Prosjektledersamling, Ny GIV torsdag 14. juni 2012 Holmenkollen Park Hotell:
Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Gjennomføringsbarometeret
"Vil du være så snill å si meg hvilke vei jeg burde gå for å komme bort herfra?
"Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten.
"Det er ikke så nøye - , " sa Alice.
"Så er det ikke så nøye hvor du går heller," sa katten.
"Bare jeg kommer noensteds hen," la Alice til som en slags forklaring.
"Å, der kommer du sikkert," sa katten. "Bare du går lenge nok."
Carroll, Lewis (1979) Alice i eventyrland. Oslo : Aschehoug (s. 71)
Eirik J. Irgens: Etablering av bærekraftige, robuste virksomheter
med utgangspunkt i prosjekterfaringer
Prosjektene i Ny GIV:
• 1. Gjennomføringsbarometeret
– felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen.
• 2. Oppfølgingsprosjektet
– bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv.
• 3. Overgangsprosjektet
– systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke
mestre videregående opplæring.
• Andre tiltak
(ny samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring, arbeidslivsfag og forsøk med ulike
opplæringsmodeller som praksisbrev etc.)
Måla som er satt er:
Indikator Nasjonalt mål
1 Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Auke på 2 prosentpoeng innan 2013 2 Ordinær overgang frå Vg2 til Vg3
eller læreplass Auke på 2 prosentpoeng innan 2013
3 Ordinær overgang frå Vg3 til studiekompetanse/
yrkeskompetanse/læreplass
Auke på 2 prosentpoeng innan 2013
4 Fullført vidaregåande opplæring
innan fem år Auke til 75 prosent innan 2015
Nullpunktet for dei nasjonale måla for indikatorane 1, 2 og 3 er overgangane som skjedde i 2010 – med andre ord overgangane frå skoleåret 2009-10 og 2010-11. … http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Malene-for-ny-GIV/
Grundige evalueringer
Eksempel:
«Overgangsprosjektet skal bli grundig evaluert
gjennom fire forskningsprosjekter som alle settes i gang i januar 2012:
• Kartlegging av deltakelse, organisering og opplevelse
• Effektevaluering
• Konsekvenser for skolen
• Klasseromsobservasjoner
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/overgangsprosjektet/evaluering.html?id=667472
Alt er på plass!
• Løpende evaluering og forskning.
• Gode intensjoner.
• Velvilje over alt.
• Klare mål.
• Masse ressurser.
• Fortløpende resultatrapportering.
• Da er vel det meste greit? – Just Do It !?
Ny GIV:
god mottagelse, varierende resultater
(NOVA Rapport 23/11: Ny start med Ny GIV? Kartlegging av intensivopplæringen i regi av Ny GIV-prosjektet skoleåret 2010/11)
http://nova.no/id/24598 18.11.2011
Seks beslektede fallgruver
• Nærsynthet
• Suboptimalisering
• Målforskyvning
• Ignorering av kritiske overganger
• Ri kjepphester
• Positivitetssyndromet
Hvordan kan de unngås?
Dagens pensum
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen:
Fagbokforlaget
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Lære nye ord og modeller
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Overføre til egne kunnskaper, erfaringer og utfordringer
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for kollektiv praksis – bærekraftige resultater
5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres for å redusere filter 1?
Hva kan gjøres for å redusere filter 2? Hva kan gjøres for
å redusere filter 3?
Hva kan gjøres for
å redusere hindringene mellom hvert trinn?
Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og
ned!
Hva kan gjøres for å redusere filter 1?
Hva kan gjøres for å redusere filter 2?
Hva kan gjøres for å redusere filter 3?
Hva kan gjøres for å redusere filter 4?
Figur 9. Fire faser i kunnskapsprosessen (etter Nonaka og Takeuchi 1995)
”SEKI-modellen” – et verktøy for utvikling og deling av
kunnskap i et arbeidsfellesskap
Figur 9. Fire faser i kunnskapsprosessen (etter Nonaka og Takeuchi 1995)
”SEKI-modellen”
F.eks. den felles kunnskap som
preger et arbeidsfellesskap F.eks. det deltakerne kan sette ord på etter kurs eller erfaringsdeling
F.eks. den kunnskapen som er nedfelt i en skoles rutiner, prosedyrer og systemer F.eks. kunnskap som er blitt en mer
ubevisst del av måten arbeidet utføres på
Figur 9. Fire faser i kunnskapsprosessen (etter Nonaka og Takeuchi 1995)
”SEKI-modellen”
La deltakerne få presentere sin nye kunnskap muntlig og skriftligVurdere hvordan den nye kunnskapen kan nedfelles i
systemer, rutiner/prosedyrer og planer
Sørg for at deltakerne får praktisere sin nye kunnskap
Bygg arenaer der kunnskap kan deles gjennom samhandling
Figur 9. Fire faser i kunnskapsprosessen (etter Nonaka og Takeuchi 1995)
”SEKI-modellen”
Hvordan kan vi bygge
arenaer der deltakerne kan samhandle?
Hvordan kan vi tilrettelegge for dialog rundt utfordringer,
muligheter og erfaringer i prosjektet?
Hvordan kan vi sørge for at
deltakerne får praktisert den nye kunnskapen?
Hvordan kan vi kople
enkeltpersoners og gruppers kunnskap til eksisterende systemer?
Analytisk blikk på NY GIV
• NY GIV er en rekke handlingssekvenser og
intensjoner rettet inn mot å oppnå noe
15.06.2012 Eirik J. Irgens 23
FORUT-
SETNINGER
NY GIVs styrende verdier og
underliggende antakelser
MÅL OG RESULTATER
Hva ønsker vi å oppnå med NY GIV?
HANDLING
Det vi gjør for å nå våre målsettinger
EN HANDLINGSTEORIS STRUKTUR (etter Argyris og Schön 1978)
NY GIV består av en rekke handlingsteorier
15.06.2012
Handlingsteori animert1 24
FORUT-
SETNINGER HANDLINGER
RESULTAT – god utvikling?
ENKELTKRETSLÆRING
DOBBELTKRETSLÆRING
Justere HANDLING
…enn om det ikke er nok?
…hva gjør vi da?
…fortsette enkeltkretslæringen? STOPP?
En handlingsteori som læringsmodell
15.06.2012
Handlingsteori animert1 25
FORUT-
SETNINGER HANDLINGER
RESULTAT – god utvikling?
ENKELTKRETSLÆRING
DOBBELTKRETSLÆRING
Justere HANDLING
…enn om det ikke er nok?
…hva gjør vi da?
…fortsette enkeltkretslæringen? STOPP?
En handlingsteori som læringsmodell
Hva er det vi sier vi vil oppnå?
Hvilke mål har vi?
Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss?
Hvilke tiltak ønsker vi å sette i verk for å oppnå dette?
Hvilke aktiviteter,
handlinger, aksjoner, atferd skal føre til de ønskede effektene?
Hva er tiltakssiden /
handlingsdelen av planene våre?
Hvilke uttalte og/eller skjulte / implisitte
forutsetninger bygger det på?
Hvilke verdier eller grunnleggende antakelser?
Hva med organisasjons- oppfatning, menneskesyn, lederstil?
STYRENDE FAKTORER HANDLING /
HANDLINSGPLANER KONSEKVENSER/MÅL
Analyse av plan / intensjoner for endringsprosjekt ved hjelp av handlingsteori:
Hva kan gjøres for å redusere filter 4?
15.06.2012
Handlingsteori animert1 27
FORUT-
SETNINGER HANDLINGER
RESULTAT – god utvikling?
ENKELTKRETSLÆRING
DOBBELTKRETSLÆRING
Justere HANDLING
…enn om det ikke er nok?
…hva gjør vi da?
…fortsette enkeltkretslæringen? STOPP?
En handlingsteori som læringsmodell
Det var dagens pensum!
Referanser
Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget
Lysark for fri nedlasting:
• www.fagbokforlaget.no/proforg
… og ved henvendelse til undertegnede: Eirik J. Irgens - [email protected]