Ungdom og psykisk helse – utfordringer og mestring

Ungdom og psykisk helse – utfordringer og mestring

Loen 6.11.13

Wenche Wannebo

Siste rapport fra NOVA okt. -13

Dagens ungdom

– Har det sykt bra

– Oppfører seg sykt bra

…men blir de syke av det?

Dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer framtidsrettede enn tidligere

ungdomsgenerasjoner – men det er samtidig

grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse.

Folkehelseinstituttet februar -13

Psykiske vansker er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag:

15 – 20 % av barn mellom 12 og 18 år har nedsatt funksjon p.g.a. psykiske plager

Ca 8 % (70 000 barn) har psykiske lidelser som krever behandling

Forekomst stiger med økende alder

(flest i 16 – 18 års alder)

Helse

Helse er overskudd i forhold til hverdagens krav

Helse ses på som en ressurs som gir mennesket styrke til å fungere og motstandskraft til å stå i mot påkjenningene man utsettes for gjennom livet

Psykisk helse

Innebærer å ha evne til

– å danne velfungerende sosiale relasjoner, – fleksibilitet i tanker og handling,

– å tilpasse seg endringer og håndtere/mestre motgang.

Subjektivt velvære: kognitive og

følelsesmessige opplevelser knyttet til

følelser av tilfredshet, mening og lykke

Positive mestringsfaktorer

Personlige egenskaper: lyst sinn, optimisme, selvtillit

Trivsel og trygghet i hverdagen: vant til å mestre livets utfordringer

Sosial støtte fra familie, venner, naboer: står ikke alene

Godt nærmiljø: nærhet og tilhørighet, gir og får støtte

Kulturelt fellesskap: vet hvor en hører til

(Aaron Antonovsky)

Sosial støtte

Sosial støtte er en mellommenneskelig samhandling som involverer en eller flere av følgende kjennetegn:

Emosjonell støtte

Instrumentell støtte

Informasjonsstøtte

Bekreftende støtte

Ungdomstiden

Indre påvirkninger

– Biologiske, psykologiske og følelsesmessige forandringer

Ytre påvirkninger

– Foreldre og jevnaldrende – Skole, internett, media

Pubertet og identitetsutvikling

Ergo: preget av indre ustabile følelser, og spenninger på grunn av ytre konflikter og press fra utsiden.

Ung på hybel – belastning på psykisk helse?

Elevene fikk spørsmål om

– Engstelse og engstelighet – Anspenthet og rastløshet

– Håpløshet med tanke på fremtiden – Depresjon/tristhet

– Bekymring

Slått sammen til en skala (indexvariabel)

– Alkohol, røyking, hasj, skoleskulking, sex

Slått sammen til en skala (indexvariabel)

Forskerspørsmål:

Hvilke endringer opplever ungdom som flytter på hybel når de begynner i videregående

skole, og hvilke endringer kan for noen være en belastning på den psykiske helsa?

Hvorfor er flytting en større belastning på den psykiske helsa for jenter enn for gutter?

Hvilke faktorer er viktig for mestring av de

påkjenninger hybelboerne opplever?

Resultater:

25 % av jentene som bodde på hybel hadde mange plager (gikk ut over skolen)

13 % av jentene som bodde hjemme hadde mange plager

Henholdsvis 6,5 % og 5 % av guttene, på hybel og hjemme hadde mange

plager

Plagene forsvant når de flyttet hjem

Resultater:

Tre ganger så mange hybelboere drakk alkohol midt i uka (14 % mot 4 %)

10 % flere hybelboere drakk hver uke eller oftere (28 % mot 18 %)

Over dobbelt så mange hybelboere som

hjemmeboende skulket skolen ofte (11 % mot 5 %)

Over 20 % flere på hybel hadde hatt ubeskyttet sex (70 % mot 49 %)

Ingen kjønnsforskjell blant hybelboere!

Opplevde endringer

Jentene opplevde flere endringer i sitt sosiale nettverk enn guttene, og

endringene opplevdes større.nnnnnn større. Endringene var både av positiv av både positiv og negativ karakter.

negativ karakter

Familien

Nærhet, trygghet, tilhørighet, fellesskap

”Det er vel kanskje litt mer trygghet og litt mer ... man trenger ikke å tenke på alt hele tiden. Å ha noen å spise kveldsmat sammen med, se TV… å vite at du har noen som bryr seg... uansett. At hvis at det er en dårlig dag, så kan du i alle fall komme hjem til familien din”.

(Randi 17 år)

Støtte fra familien

”Mamma og pappa, dem har bestandig vært der for meg, og det er dem enda. Og det tror jeg betyr veldig mye nå som jeg er borte også. Dem ringer veldig mye da, spør hvordan går det med deg og... og jeg ringer dem bare for å snakke litt og... er ting vanskelig så ringer jeg da

”Så har jeg også ei tante som jeg snakker mye med, ... ja jeg er veldig sånn... jeg har veldig mye støtte i familien. Og bestemor og bestefar, og til og med

oldeforeldrene mine... så jeg har en familie bak meg som er der om det skal gå skeis her”. (Silje 16 år)

Grensesetting er også støtte

Per 16,5 år:

... men de må ta ansvar selv om ungen deres har flyttet ut... kanskje ta noen rutinerte sjekker og se om det står ølflasker på kottet eller noe sånt, og heller si i fra at du vet du ikke er

gammel nok til det og... bare si i fra at dette liker

vi ikke... bry seg. Det er veldig viktig”.

Andre voksne

Tilgjengelig, åpen, lyttende, oppmerksom, ikke dømmende

At den personen klarer å få meg til å tenke i gjennom det selv ...

at jeg klarer å tenke meg ... at jeg vet svaret på det selv egentlig.

Lytte til det jeg sier og stille de riktige spørsmålene. Ja, det er en lærer her på skolen som har klart det. Hun klarte det der med å prate med meg, få meg til å si hva jeg trodde og stille de rette spørsmålene så at du kommer deg videre. Og hun er veldig flink til liksom å støtte deg og... jeg tror det er sånn at de fleste

problemene som ungdommer har, har de en løsning på inne i seg, bare at de finner den ikke”. (Hilde 17 år)

Venner

Jenter: Savn. Mindre nærhet

” Fordi at vi har forandret oss, jeg merker at jeg .... vi blir dratt i hver vår retning, vi forandrer oss og blir forskjellig, forskjellig fra hva vi var før. Så det blir litt annerledes å være i lag .... men jeg savner mange ganger sånn som det var før .... vi var mer like da, og kunne prate om alt liksom”. (Frida 16 år)

Gutter: Sjeldnere, men som før

Andre endringer

Mye ansvar: innkjøp, matlaging, klesvask, huske alt…

Økonomi

Sette grenser selv (uten

korreksjon/støtte) er vanskelig Mindre aktivitet enn tidligere Lite overskudd, mer sliten

Positiv endring hos seg selv, mer

moden og selvstendig

Litt av hvert å stri med…

«…alle synes at jeg skulle ha vært sammen med dem i helgen sant, og det er helt umulig å få til å gå

opp…ja jeg har bestandig dårlig samvittighet da, går konstant med dårlig samvittighet for et eller annet…

det er fælt rett og slett» (Hilde 17 år)

«Jeg føler et savn i forhold til venner. Jeg føler at alle andre er mye bedre og likere enn meg. Så jeg burer meg inne på hybelen, for jeg føler at ingen vil bli kjent med meg heller» (Bente 16 år)

«Jeg føler meg som en dårlig person hvis jeg ikke

reiser hjem i helgene, for søsteren min blir så skuffet»

(Tove 17 år)

• «Hvis du gjør noe de hjemme ikke liker…så går du og tenker på det og ødelegger nattesøvnen og alt i hop.

Ja, nei jeg blir rett og slett fysisk klein hvis det er

noen gnisninger som det, jeg takler det ikke» (Randi 17

• «Det er litt kjedelig å sitte alene å spise, det er da man virkelig kan føle seg ensom» (Elin 16 år)

• «Jeg er konstant trøtt. Forsover meg om morgenen, det er et evig stress og jag å komme seg på skolen…

er svett og andpusten når jeg endelig kommer meg dit. Det blir for lite søvn, jeg kommer meg ikke i

seng…» (Petter 17 år)

Hva er viktig for mestring og psykisk helse hos ungdom?

Sosial støtte er viktig for mestring, og av stor betydning for ungdoms psykiske helse – for jenter uavhengig av påkjenning eller ikke, for gutter kanskje spesielt i situasjoner der det

oppstår en utfordring eller vanskelig situasjon.

Hybellivet gjør ungdom mer sårbare, og det er viktig med fokus på dette i to faser: før

ungdom flytter på hybel og i tiden mens de

bor på hybel.

Som voksne kan vi:

Være bevisst på kommunikasjon.

– Aktiv lytting og gode spørsmål som får den unge til å tenke gjennom situasjonen selv, og

– støtte for de valg som tas, vil bidra til å styrke den unges tro på seg selv og egen mestring.

Opptre som trygge og tilgjengelige voksenpersoner med så lav kontaktterskel som mulig

– Hvordan står det til?

– Vise interesse for deres liv og gi positive kommentarer

Gi støtte gjennom gode samtaler. Inviter før problem!

Tilrettelegge for gruppeaktivitet, samtalegrupper Bidra til å styrke relasjoner mellom ungdom og foreldre

Enkel modell for mestring og psykisk helse:

Sosial støtte

Mestring

Individuelle forhold

Påkjenninger Psykisk stress