Oppsummering høringssvar - plan for lokal kompetanseutvikling
Høringssvar kapittel 3
Slik kap. 3 framstår passer det ikke inn i en overordnet plan med et langsiktig perspektiv. En situasjonsbeskrivelse vil måtte revideres hvert år om denne skal ha en funksjon ift planens langsiktige perspektiv.
Sammenfatningen av aktiviteter i rapporten omfatter etter vår mening et for snevert utvalgt av de aktivitetene som faktisk blir finansiert og drives gjennom ordningen i region midt.
Informasjon om status fremgår i forbindelse med den årlige rapporteringen, og er på denne måten overflødig i forbindelse med planen. Foreslår at kapittel 3 utgår
Kap. 3 Situasjonsbeskrivelse for Rogaland
Overordnet plan for lokal kompetanseutvikling i grunn- og videregående skoler i Rogaland bygger på retningslinjene for tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og
grunnopplæring. Planen tar utgangspunkt i en situasjonsbeskrivelse for ordningen pr. i dag i Rogaland. Planen gjelder for perioden 2021-2025 og skal evalueres årlig av samarbeidsforum.
Årlig rapportering er en del av retningslinjene for tilskuddsordningen.
En evaluering av planen vil sees i sammenheng med en situasjonsbeskrivelse for Rogaland (en oppsummering av kommunenes årlige rapportering).
Region sør stiller spørsmål ved langsiktighet i ordningen og forståelsen for at utviklingsarbeid krever stor innsats og tar tid, og spiller derfor inn et ønske om at årlige prosesser rundt søknad og rapportering forenkles i størst mulig grad og at det vurderes om prosessene kan gjennomføres i et lenger perspektiv enn årlig.
Dersom planen skal oppdateres årlig ser vi hensikten med at kap. 3 Situasjonsbeskrivelse er en del av planen. Hvordan situasjonsbeskrivelsen blir utformet bør justeres i forhold til hvordan
rapporteringen er/blir.
Statusoppdateringen vil endre seg år for år, bør da dette være en del av en plan som skal gjelde i perioden 2021-2025? Foreslår at denne delen flyttes til et vedlegg i planen, som kan oppdateres årlig. Situasjonsbeskrivelsen bør kanskje også inneholde et avsnitt om UHs rolle og involvering i arbeidet.
De delene som ikke bare er parafrasering av forskriften, burde blitt fulgt opp med litt mer utdypende/beskrivende tekster.
Høringssvar kapittel 4.
Etter vår vurdering bør det vurderes om innholdet i 4.1 og 4.2 kan slås sammen i ett punkt.
De tre siste avsnittene i 4.2 bør strykes da de ikke passer inn i et plandokument.
4.3 andre avsnitt. Her er vårt forslag til endring: i setningen som starter med Samarbeidet i Rogaland.., endres siste begrep fra relevant til ut fra skolens behov (--kompetansetiltakene er forskningsbaserte, praksisrettede og ut fra skolens behov):
- Klargjøre tvetydige begrep. Viktig med en entydig forståelse av begrep. For eksempel
"skolebasert kompetanseutvikling". Her opererer planen og flere dokumenter fra Utdanningsdirektoratet med ulik forståelse.
-Planen må synliggjøre skoleeiers ansvar for at strategier for kvalitetsutvikling i egen kommune bygger opp under overordna mål, og at skolene i kommunen følges opp i forbindelse med nødvendig skolebasert vurdering på den enkelte skole.
Kap. 4 Sentrale kriterier og prinsipp for desentralisert ordning i Rogaland
Planen utdyper her kriteriene for tildeling av tilskuddsmidler ref. retningslinjene for tilskuddsordningen.
Planen omtaler dette som prinsipper og innretninger.
For å unngå forvirring rundt hva dette kap. viser til mener vi det er lurt å omtalte dette som tre sentrale kriterier tilskuddsordningen bygger på, og tenker at begrepet prinsipper er overflødig:
Midlene skal brukes til skolebasert kompetanseutvikling
Kompetanseutviklingstiltak er forankret i lokalt definerte behov
Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom skole og universitet og høgskole
Hvordan disse kriteriene er utdypet i planen trenger ikke avvike stort fra hvordan de er formulert i retningslinjene for tilskuddsordningen. I tillegg utdypes disse kriteriene i de ulike områdenes bakgrunnsdokumenter.
Region sør har følgende innspill til beskrivelsen av de tre kriteriene:
Midlene skal brukes til skolebasert kompetanseutvikling:
det kan utdypes at alle parter i samarbeidet har ansvar for å sikre god dialog (første avsnitt s. 6) Slik teksten nå står kan det forstås som om dette er skoleleders ansvar.
Kompetanseutviklingstiltak er forankret i lokalt definerte behov
her savner vi at forankringen skal sees i sammenheng med skolenes arbeid med skolebasert vurdering (begrepet skolebasert vurdering mener vi må inn). Dette vil og være i tråd med hva “ Ekspertgruppen for skolebidrag” sier i rapporten “En skole for vår tid”.
Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom skole og universitet og høgskole
innspill: bør henvisninger til tilskuddsordningen kompetanseløftet inn i denne planen, eller er det tenkt at tilskuddsordningen kompetanseløftet skal ha en egen overordnet plan?
I dette kap. i planen tas Særskilte kriterier for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med.
Gjennom arbeid med de tre ulike tilskuddsordningene i region sør ser vi klart viktigheten av å se ordningene i sammenheng. Det er klokt at denne planen for den desentraliserte ordningen viser til de to andre ordningene, men vi stiller derfor spørsmål om det er tenkt at det skal utarbeides tre ulike overordnede planer for tilskuddsordningene i Rogaland? og i tilfelle bør det sees på hvor mye de ulike planene skal overlappe hverandre?
Setningen “Det er, i begrenset omfang, anledning til å bruke deler av midlene til en
koordinatorfunksjon” (s.8) foreslås flyttet til slutten av kap. (slik det står nå kan den forstås som dette kun gjelder for ordningen kompetanseløftet)
I første setning blir det slått fast at skolebasert kompetanseutvikling er et sentralt kriterium i ordningen, med en fotnote til Udirs definisjon. Vi syns definisjonen bør inkluderes i selve teksten i planen, da den er en nyttig presisering: Tiltakene skal fremme kollektive prosesser som utvikler hele barnehagen og skolen. Noen ganger omfatter dette hele personalet, i andre tilfeller deler av personalet.
I punkt 4.1 kunne UHs rolle som utviklingspartner blitt omtalt mer eksplisitt.
Punkt 4.2 Første setning: Skolebasert kompetanseutvikling forutsetter at barnehagene/skolene kartlegger og analyserer organisasjonens ståsted og identifiserer lokale behov. Lenger nede på siden står det: … UH som partner [skal] involveres tidlig i prosessen med å analyser barnehagens ståsted og behov. Dette bør inkluderes i første setningen.
Det er positivt at det står tydelig at UH som partner skal involveres tidlig i prosessen med å analysere barnehagens ståsted og behov, men i kap. 5.1.4. – rapportering viser ikke dette igjen, der står UH først omtalt under gjennomføring av tiltak.
Det er også ønskelig at UH sin rolle innbefatter det å være med å kartlegge i tillegg til å analysere før det meldes et behov.
Høringssvar kapittel 5
Her bør det vurderes om de to første modellene i 5.1 er nødvendige. Sett fra vårt ståsted, dekker modellen i 5.3 hele prosessen.
5.1.5 Overskrift og innhold er ikke i samsvar 5.2 Kulepunkt 4 er uklart/upresist
S. 9 står det både i 5.1.1. og 5.1.2. om Kompetanseløftet, elever i offentlige skoler og i friskoler, at Kommunedirektøren har et samordningsansvar.
Det står videre at friskoler i kompetanseløftet søker sammen med kommuner/nettverk.
Dette er positivt. Men nettverk, gjelder det regionale nettverk eller mindre nettverk mellom skoler/kommuner? Eller kanskje begge deler?
-Viktig å løfte fram langsiktighet av ordningen og forutsigbarhet. Lengre tidsperioder.
-Årshjul og rapporteringer. For korte tidsintervaller, tenke på lengre sykluser.
- Her bør vurderingen av kompetansebehov brukes som begrep slik lovteksten sier. Analyser av behov hvert år for alle blir for ofte.
- Søknader som sendes inn bør være tilgjengelige for gjennomlesing av alle aktører innen
tilskuddsordningen i etterkant av søknadsprosessen. Dette bidrar til en mer transparent prosess.
Kap. 5 Lokal kompetanseutvikling i Rogaland
Kapittelet beskriver tilskuddsordningens organisering:
5.1 Modell - Her er det noe uklart hvilke planer det henvises til, og vi savner skolens plan i denne modellen.
5.1.1 Kartlegging og analyse av kompetansebehov
Fint slik dette kort er beskrevet, men det bør også vises til at dette arbeidet er en del av skolenes kontinuerlige arbeid med skolebasert vurdering.
Uvisst om tilskuddsordningen for Kompetanseløftet skal nevnes her (se vår kommentar under
generelle kommentarer)
5.1.2 Behovsmelding og prioritering
Innspill her er at det bør vurderes hvilket begrep som skal brukes. Skal kommunene levere inn en behovsmelding/søknad eller innstilling? Disse begrepene brukes litt om hverandre.
Innholdet i innstillingen er greit beskrevet men vi stiller spørsmålstegn ved byråkratiet dette vil medføre dersom både behovsmeldingen - innstilling og rapporteringen forventes for detaljert.
Vi ber om at det sees på systemet rundt detaljeringsgraden dersom dette skal gjennomføres årlig.
Kan det være en løsning at behovsmelding - innstilling vedtas for hvert tredje år for å sikre langsiktighet og kontinuitet, men at det rapporteres årlig for å sikre en god evaluering/
underveisvurdering av pågående arbeid.
5.1.3. Innstilling og vedtak i samarbeidsforum
Innspill til at det også her sees på begrepene som brukes.
5.1.4 Rapportering (se kommentar under 5.1.2)
5.1.5 Evaluering og revidering av plan. Føringer for tildeling
Teksten viser til årsrapportering som utgangspunkt for evaluering i samarbeidsforum og i de ulike
regionene m.m. Region sør ber også her om at detaljeringsgrad, hyppighet, samt ulike nivå for årlige evalueringer vurderes da hver evaluering, etterfulgt av evn. høring krever mye administrativ tid.
5.2 Modell for økonomisk fordeling
Modellen som er vedtatt er god og skaper forutsigbarhet.
5.3 Milepæler/frister
Frister og system for innstilling og rapportering sammen med økonomisk modell skaper forutsigbarhet for arbeidet. Se øvrige kommentarer ang. hyppighet og detaljeringsgrad.
I prosessen med kartlegging og analyse av kompetansebehov skal UH involveres tidlig i prosessen i analyser av skolens ståsted og behov. Det stilles spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig organisering, og om det lar seg gjøre med tanke på kapasitet i UH-sektoren. Skolene har, og skal ha, analysekompetanse knyttet til analyser på egen skole. Av kapasitetshensyn kan kommunene og skolene selv ha innledende analyser og be om bistand fra UH ved behov.
Modellen på s. 9, som viser prosessen i tildelingsmodellen, er en god illustrasjon på at det bør legges opp til utviklingssamarbeid som går over flere år, og også flerårige tildelinger, gjerne etter modell fra Statsforvalteren i Viken der tildelinger skjer for 3 år om gangen under forutsetning av like tildelinger fra KD/UDIR. Skal det bli rom og tid til å drive utviklingsarbeid kan ikke dette skje i perioden mellom april (tildeling) og januar (rapportering). For partnerne i den lokale
kompetanseutviklingen i Rogaland er det vanskelig å se når og hvordan den faglige utviklingen skal foregå i årshjulet som blir skissert.
Det er også uttalt at UH også skal være en del av kartleggings og analyseprosessen som gjøres før det meldes et behov.
Fungerer det slik i praksis? Eller er det slik at UH kommer inn etter at barnehagene/skolene har kartlagt og analysert kompetansebehov, søkt og fått tildelt midler? Organiseringen av når og hvordan UH skal involveres for å kunne delta i arbeidet som foregår før tildeling av midler må konkretiseres i planen.
Videre stiller vi spørsmål ved detaljnivået som er forventet i behovsmeldingene, dersom det er ventet at alle tiltak skal gjøres så grundig rede for som det kan synes i kulepunktene på s 10.
Kompetanseutvikling og partnerskap er langsiktige prosesser der det ofte er nødvendig å gjøre
endringer undervegs og justere tiltakene, og vi vil understreke at det er viktig at den overordnede planen viser partene i samarbeidene denne tilliten.
Under 5.1.4. - rapportering foreslår vi at det benyttes samme formulering som i forskriften i kulepunkt 2: «identifisert gjennom lokale prosesser som involverer ansatte»
Høringssvar kapittel 6
Modellen er en gjentakelse av det modellen i 5.3 illustrerer.
Kap. 6 Samarbeidsforum for desentralisert ordning i Rogaland Samarbeidsforum i Rogaland har to primære oppgaver:
bli enige om en felles årlig innstilling bli enige om en overordnet, langsiktig plan
Region sør mener Samarbeidsforums rolle og sammensetning er godt beskrevet.
Gir planen nødvendig handlingsrom, fleksibilitet og langsiktighet for partnerskapene? Skriv inn eventuelt høringssvar i tekstfeltet nedenfor
Vår vurdering er at planen fremstår som for detaljert ut fra formålet om å være overordnet og langsiktig.
- Planen før beskrive at den kommuniserer med/for samarbeidsforum /skoleeier, og partnerskapet på overordnet nivå.
- Viktig at planen samler og viser tillit. Det er skjedd en utvikling mot mer tilsynstilnærming fra SF, det rokker ved tilliten.
- Skoleeiers rolle må komme tydeligere frem, og vises handlingsrom og ansvar. Rollen til statsforvalter må stå i dette spennet.
- Sammenhenger mellom de ulike ordningen må kanskje løses lokalt i regionen, da vi har ulike ordninger. Det er likevel viktig at denne planen ikke «går for langt», og legger føringer som gjør det regionale/lokale arbeidet utfordrende.
- Ledelse og lederansvar er viktig i utviklingsarbeid og partnerskap- og er vanskelig å lese ut av planen.
- Bør hovedmålet- elevene- lærerne- klasserommet, vises i planen?
Modellen som er valgt for partnerskap region sør bygger på kontinuitet og langsiktighet og er derfor utfordrende å gjennomføre med utgangspunkt i en årshjulet som er presentert i planen.
(viser til tidligere kommentarer)
I første del av planen er det flere fine formuleringer som understreker viktigheten av partnerskap, dialog, likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid (f.eks i kap 4.3), men når det kommer til konkretisering av prosessen, ref. modell i kap 5 s 9, og punktene under 5.1.2 og 5.1.4 signaliserer disse et skifte fra tillit, langsiktighet og partnerskap til et mer detaljert og rigid kontrollregime.
Kompetanseutvikling og partnerskap er langsiktige prosesser der det ofte er nødvendig å gjøre endringer undervegs og justere tiltakene, og vi vil understreke at det er viktig at den overordnede planen viser partene i samarbeidene denne tilliten.
Innspill til språk, struktur og sammenheng i planen. Skriv inn eventuelt høringssvar i tekstfeltet nedenfor
Begrepene "desentralisert kompetanseordning" og "desentralisert kompetanseutvikling" ser ikke ut til å bli brukt av Utdanningsdirektoratet.
Formuleringen "og skal bidra til forutsigbarhet for eiere og universitet og høyskole i planen kalt UH" i forordet er utydelig.
S. 8 rett under trekanten/modell 5.1 en liten skrivefeil;
... og skolebaserte prosesser ... (ikke; skolebasert prosesser...) S. 11, 5.2, andre linje, en liten skrivefeil;
... så langt dette er mulig. (ikke; så lang dette...)
- Målgruppe for planen kommer ikke tydelig frem, og dermed er det også noe krevende å spisse planen.
- Planen bør samle Samarbeidsforum om tanker vi kan enes om, og avklare viktige begrep.
Vurdere å bruke "vi"-form gjennomgående i planen kan virke mer samlende. Alternativt kan det utarbeides en plan som bare oppsummerer lovverket, med en felles og omforent del om sentrale begrep, roller og årshjul
- Redusere tvetydighet i begrepsbruken i planen
Region sør vil takke arbeidsgruppa for et grundig arbeid med utgangspunktet til denne planen.
Planen har en god oppbygging og konkretiserer dermed rammeverket for tilskuddsordningen(e), i tillegg til at planen viser hvordan ordningen skal praktiseres i Rogaland.
Generelt til struktur og sammenheng har region sør et overordnet innspill om at planen kunne vært kortet ned til kun å ha med delene som omhandler hvordan ordningen skal praktiseres i Rogaland. Planen bygger på retningslinjene for tilskuddsordningen og vi mener at de ulike tildelingskriteriene for ordningen f.eks. ikke trenger å utdypes, konkretiseres i planen, men kun vises til.
Vi tenker at kriteriene for ordningen utdypes i regionenes bakgrunnsdokumenter for ordningen og at felles forståelse for ordningen skaper vi i samhandling bla. gjennom samarbeidsforum.
Dersom det avgjøres at planen skal inneholde de ulike delene den omhandler nå tenker vi det er lurt:
at overskrifter fra retningslinjene benyttes slik de står i tilskuddsordningen, for å skape en best mulig sammenheng i oversettelsen mellom retningslinjene og overordnet plan.
å se på hvordan planens ulike deler kan kortes ned bla. ved at henvisninger vises til og ikke gjengis å se på gjentakelser da flere elementer er gjengitt både i kap. 4 og 5
Godt språk og god struktur.
Rekkefølgen på kapitlene bør være lik i planen for barnehage og skole.
Generelle kommentarer
Dokumentets tittel burde være: Plan for lokal kompetanseutvikling i grunnopplæringen . Ut fra forord og ut fra avsnitt 6.1 er dokumentet slik det fremstår, ikke en overordnet langsiktig plan.
God plan - bra med årlig evaluering.
Hvordan kan årshjul i tilskuddsordningen støtte opp under langsiktighet i arbeidet?
I utkastet legges det opp til at høsten skal ha tiltak knyttet til kartlegging og analyse, som underlag for søknad på våren, før tilskudd i april.
• Med hvilken hensikt skal vi søke og rapportere hvert år? Kan det være mer hensiktsmessig at en del tiltak har et lengre perspektiv, og sees mer som prosess enn prosjekt?
• Bør vi erstatte begrepene «kartlegge og analyse» med "vurdere"?
(jfr. begrepet vurdering som konsekvent brukes i lovdata. Det kan inneholde kartlegging og analyse, men kan også favner mye bredere innsiktsarbeid og andre former for vurdering av behov som hver enkelt kommune gjør)
• Viken kommune har fått tildelt noen tiltak i 2-3 år av gangen, de største og mest bærende tiltakene bør ikke være gjenstand for en årlig vurdering men heller 2-3 års perspektiv.
• Erstatte "kartlegge" og "analysere" med «vurdere». Det kan gi regionene mer handlingsrom til å gjøre egne vurderinger av hva som er hensiktsmessig i forhold til hvor langt de er kommet i å bygge en ny ordning i partnerskap.
Hvilken beskrivelse av tildelingskriteriene bør finnes i overordnet plan for regionen?
Tildelingskriteriene er førende for hvilke tiltak som medfører tilskudd. Det har vært diskusjoner om forståelsen av hvordan ledelse er inkludert i begrepet «skolebasert» og dermed hvilke tiltak som oppfyller tildelingskriteriene. Nå står dette forsøkt presisert i høringsutkastet.
• Bør teksten i utkastet erstattes av lovdatas beskrivelse av målgruppe for tiltakene?
«Målgrupper for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er lærere, ledere og andre ansatte i barnehager og skoler, og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge.»
Beskrivelsen av det kommunale eierskapet av kompetanseutvikling
Er det tydelig nok hvor eierskap og mandat ligger? Trenger vi å justere noe for å synliggjøre dette ytterligere?
- Planen har i dette kapitelet en tydelig prosjekttilnærming. Regionen ønsker å jobbe i lengre perspektiver og har jobbet over tid for å fjerne oss fra prosjekttilnærmingen. Vi bygger lag og systemer. Eks. overskriften i kap. 4.3. Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom skole og UH. Vi er i partnerskap og gjennomfører ikke bare tiltak i partnerskapet.
Planens tittel er: LOKAL KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRING
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunn- og videregående skoler i Rogaland.
Planen omhandler ordningen for desentralisert kompetanseutvikling og har henvisninger til den regionale ordningen for barnehage og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
De tre ordningene bygger på samme tildelingsordning, men med noen ulike kriterier for tildeling.
Arbeidet med de ulike ordningen vil i praksis innebære at ordningene må sees i en helhet, sammenheng og langsiktig perspektiv. Partnerskapet med UH vil innebære samarbeid med partnere som har eller kommer til å ha roller inn flere ordninger i samme kommune.
Innspill fra region sør er om den overordnede planen fullt ut bør omhandle alle de tre ordningene, eller bør det utarbeides egne planer for hver av ordningene. Hvordan de ulike planene henviser til de andre ordningene bør da sees på.
I denne planen bør det som tidligere nevnt vurderes hvor mye, og om det skal henvises til de andre ordningene.
I kapittel 2 mål, er det vanskelig å skille mellom det som gjelder kompetanseløftet og det som gjelder Desentralisert ordning. Dette bør tydeliggjøres. Dette gjelder også senere i dokumentet.
Det blir videre referert til at: Partnerskapet mellom UH og praksisfeltet skal også bidra til å styrke lærerutdanningene (2.2). Dette punktet blir ikke fulgt opp videre i planen. Det står ikke hvem som er ansvarlig for at målet om at partnerskapet skal bidra til å styrke lærerutdanningene skal nås. UH står heller ikke som en målgruppe i kapittel 2.3. Bør planen utdype dette punktet? En måte å styrke lærerutdanningen på ville være å skrive mulighet for FOU inn i planen, at erfaringer fra lokal kompetanseutvikling bør kunne forskes på og kunnskap som utvinnes i partnerskapene bør
systematiseres og formidles videre.
Videre er det uklart om hvorvidt dokumentet er en handlingsplan (en plan for videre arbeid framover i 2021-2025) eller en rapport om ordningen eller en beskrivelse av statsforvalterens tanker og ideer om ordningen?
Store deler av planen er direkte sitat eller parafrasering av retningslinjene i forskriften og omtalen av lokal kompetanseutvikling på Udir sine nettsider. Dette fører til at planene bærer preg av å være rapporter og ikke (handlings)planer. Bør planen utdype noe mer om hvilke ambisjoner vi har for partnerskap og kunnskapsutvikling i samarbeid mellom UH og praksisfeltet i Rogaland? Mål, rolle og forventninger retta mot UH kunne også kommet tydeligere til uttrykk i planen. Slik
ordningen er formulert, kan det forstås som at partnerskapet kun skal handle om at UH skal støtte utviklingen i skoler og barnehager. Et partnerskap bør gå begge veier. Planen bør derfor også synliggjøre hva UH-sektoren kan få ut av samarbeidene.
Status og situasjonsbeskrivelsene burde vært egne dokument som fungerer som evalueringer av ordningene. I planene bør det derimot være inkludert tiltak (basert på evalueringer) som kan bidra til å heve kvaliteten på gjennomføringen av ordningene.
Det er uklart hva Kompetanseløftet er, sett i sammenheng med Regional og Desentralisert ordning.
PPT sin sentrale rolle i Kompetanseløftet må komme bedre fram og Statped sin rolle bør klargjøres.
For eksempel står det (s. 7): I kompetanseløftet kan det være aktuelt å involvere Statped i vurderingen av kompetansebehov, i dialog med det aktuelle UH. Videre står det: For UH betyr dette at de i dialog med barnehage- og skoleeiere og med Statped må vurdere hvordan de kan møte det samlede kompetansebehovet. Betyr dette at Statped kan eller skal involveres? Dette bør være tydeligere.
