PL 359
Søknad om tillatelse etter
forurensningsloven til forberedelser for avvikling av Brynhild feltet i PL 148
Juni 2019 | Document number: 007276
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse... 3
1 Sammendrag ... 4
2 Forkortelser og definisjoner ... 5
3 Innledning ... 6
3.1 Rammer for aktiviteten ... 6
3.2 Avslutningsplan for Brynhild-feltet ... 9
3.3 Test av brønninjektivitet ... 10
3.4 Rengjøring av kontrollkabelen ... 11
3.4.1 Aktivitetsbeskrivelse ... 11
3.4.2 Om rengjøring av kjemikalielinjen for metanol ... 13
4 Utslipp til sjø ... 15
4.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 15
4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 15
4.2.1 Test av brønninjektivitet ... 15
4.2.2 Rengjøring av kontrollkabelens kjemikalielinjer ... 15
5 Utslipp til luft ... 16
5.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 16
6 Avfall ... 17
7 Operasjonelle miljøvurderinger ... 18
8 Miljørisiko og beredskap ... 19
9 Vedlegg ... 20
9.1 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier ved injektivitetstesting av fire brønner 20 9.2 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 21
1 Sammendrag
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven til rengjøring av kontrollkabelen og injektivitetstesting av brønner på Brynhild-feltet i utvinningstillatelse PL 148.
Aktivitetene skal utføres med et IMR-fartøy. Tidligste forventet oppstart er 15.09.2019.
Foreliggende søknad gir oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, retur av kjemikalier til fartøy for avfallshåndtering på land, samt utslipp til luft. Samtlige kjemikalier planlagt benyttet ved injektivitetstestene av brønnene er i kategori grønn eller gul i henhold til Aktivitetsforskriften § 63.
En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og 1-2.
Tabell 1-1 Massebalanse for kjemikalier (målt som stoff) knyttet til injektivitetstesting av brønner på Brynhildfeltet.
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert i brønn (tonn) Grønt stoff Gult stoff
Gul/ Y1 Grønt stoff Gult stoff
Gul/ Y1 Grønt stoff Gult stoff Gul/ Y1
44,9 0,95 0,0017 - 44,9 0,95
Tabell 1-2 Estimert forbruk og utslipp til sjø ved rengjøring av kontrollkabelen
Forbruk (tonn) Utslipp (kg) Retur til fartøy (tonn)
Grønt stoff
Gult stoff Rødt stoff
Grønt stoff
Gult stoff Rødt stoff
Grønt stoff
Gult stoff Rødt stoff
Gul/ Y1 Y2 Gul/ Y1 Y2 Gul/ Y1 Y2
22,3 0,7 0 0 68 6,8 3,5 3 26,9 7,9 4,8 3,6
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på fartøy. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3.
Tabell 1-3 Estimert forbruk avdiesel og utslipp til luft for hele kampanjen.
Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn
CO2 NOX nmVOC SOX
128 405 6,8 0,64 0,13
Miljørisikoen knyttet til aktiviteten er meget lav og godt innenfor risikobildet dimensjonerende for feltet og som ble beskrevet i den opprinnelige søknaden om drift av feltet. Det er etablert en oljevernberedskap for feltet som dekker opp om de omsøkte aktivitetene.
2 Forkortelser og definisjoner
FPSO Floating Production, Storage and Offloading IMR Inspection, Mainenance and Repair
Lisens Utvinningstillatelse. Lisens er i denne sammenheng synonymt med utvinningstillatelse.
NCS Norwegian Continental Self P&A Plug and abandonment OSPAR Oslo-Paris konvensjonen
PL Utvinningstillatelse (Production License) PLONOR Pose Little or No Risk to the Environment POSA Processing and Operating Service Agreement RBM Riser Base Manifold
RIMS Retrievable Integrated Module Structure ROV Remotely Operated Vehicl
TVD Totalt vertikalt dyp
UKCS United Kingdom Continental Self
3 Innledning
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (LNAS) om tillatelse etter forurensningsloven til rengjøring av kontrollkabel og injektivitetstest for brønnene på Brynhild-feltet i utvinningstillatelse (heretter PL) 148. Aktiviteten er planlagt utført med hjelp av IMR- fartøy (ikke valgt) og første tidspunkt for oppstart er medio september 2019.
På et senere tidpunkt vil det bli utarbeidet søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for:
avvikling av Brynhild-feltet (omfatter alle installasjonene)
plugging og forlating av Brynhild-brønnene
3.1 Rammer for aktiviteten
Brynhild feltet i PL 148 er et oljefelt som ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Feltet ligger 55 km nordvest av Ula og 10 km fra britisk sektor. Avstanden til det britiske Pierce-feltet er 38 km. Brynhild feltet er bygget ut med en bunnramme med fire brønner, hvorav to er produksjonsbrønner og to er vanninjeksjonsbrønner. Alle brønnene er koblet opp mot produksjons- og lagringsskipet Haewene Brim FPSO på Pierce feltet i Storbritannia. Vanndybden i området er om lag 80 meter. Oversikt over Brynhildfeltet er vist i Figur 3-1.
Figur 3-1 Plassering av Brynhild-feltet med rørledninger til Pierce (UK)
I driftsfasen ble brønnstrømmen transportert i rørledning til Haewene Brim FPSO, hvor oljen ble blandet med Pierce produksjonen ved Riser Base Manifold (RBM) og videre transportert via dynamisk riser opp til produksjonsskipet for prosessering. En oversikt over installasjonene er vist i Figur 3-2. Oljen ble eksportert til markedet med med skytteltankere, mens gassen ble reinjisert i Pierce feltet. Brynhild ble produsert med trykkstøtte fra vanninjeksjon levert fra Haewene Brim FPSO.
Figur 3-2 Oversikt over Brynhild installasjoner og tilknytning til Pierce-feltet
Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2011, og produksjonen startet i 2014. Design levetid og forventet levetid var 15 år.
Rettighetshaverne i Brynhild lisensen er CapeOmega AS (49%) og operatøren Lundin Norway AS (51%).
Haewene Brim-skipet er operert av Bluewater på vegne av Shell UK Exploration & Production, som er operatør for Pierce feltet. Forholdet mellom Shell og Lundin Norway har vært regulert gjennom Pierce Brynhild POSA- avtalen (Processing and Operating Service Agreement mellom Pierce rettighetshaverne og Brynhild rettighetshaverne) datert 29. juli 2011.
Det ble tidlig klart at de utvinnbare reservene var lavere enn antatt i plan for utbygging og drift (PUD).
Brynhild-oljen har vært utenfor spesifikasjonen med hensyn til mengde produsert vann og saltinnhold i praktisk talt hele driftsperioden. Basert på POSA har dette ført til at Brynhild har måttet begrense eller stenge produksjonen regelmessig ved alle utfordringer med behandling av produsert vann på FPSOen.
Driftsregulariteten på Brynhild-feltet har følgelig vært lav.
Produksjonen på Brynhild-feltet ble stengt ned i juli 2017 på grunn av plugging av produksjonsrøret. Det er siden dette gjennomført to offshorekampanjer for å muliggjøre ny produksjon på feltet. Vedvarende problemer med behandling av produsert vann på Haewene Brim har medført at operatøren ikke har gitt klarsignal for oppstart av Brynhild-feltet.
I mai 2018 konkluderte lisenseninnehaverne at det ikke var forsvarlig å videreføre den eksisterende produksjonsavtalen, hvilket resulterte i beslutning om permanent stans i produksjonen på Brynhild-feltet. Etter
oppsigelse av produksjonsavtalen ble det etablert en «Service Agreement» med Pierce-operatøren. Avtalen gir adgang til brønntesting og overvåking av brønnene.
3.2 Avslutningsplan for Brynhild‐feltet
Avslutningsplanen for Brynhild-feltet ble levert til Olje- og energidepartementet den 13.februar 2019.
I korthet omfatter planen for håndtering av Brynhild-installasjonene etterlatelse av nedgravde rørledninger (produksjon og vanninjeksjon) og nedgravd kontrollkabel med tilstrekkelig renhet, samt plugging og forlating av de fire brønnene. Vanninjeksjonsrørledningen planlegges etterlatt med innhold av inhibert sjøvann.
Brønnhodene og bunnrammen vil bli fjernet fra havbunnen. Det samme gjelder for de delene av rørledningene og kontrollkabelen som ikke ligger nedgravd eller er tildekket med stein. Produksjonsrørledningen og kontrollkabelen vil bli plugget med endelokk i hver ende før nedgraving. Fjernede innretninger tas til land for gjenbruk, gjenvinning eller deponering i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter.
Tidsplanen for avslutning og fjerning av Brynhild-installasjonene fremgår av Tabell 3-1.
Tabell 3-1 Tidsplan for avslutning og fjerning av Brynhild-installasjoner
Som ledd i forberedelser til avslutning av Brynhild-feltet planlegges det for en kampanje for gjennomføring av følgende offshoreaktiviteter:
Test med hensyn til brønninjektivitet
Tømming og rengjøring av kontrollkabelens kjemikalielinjer fra Haewene Brim FPSO (på britisk kontinentalsokkel, UKCS) til Brynhild manifold (på norsk kontinentalsokkel, NCS)
Tidligste tidspunkt for oppstart av den planlagte kampanjen er medio september 2019. Kampanjen planlegges gjennomført med bruk av et IMR-fartøy.
3.3 Test av brønninjektivitet
For å sikre en effektiv permanent plugging av brønnene planlegges det for en test av brønninjektivitet for kartlegging av trykk- og strømnings-data. Testen vil bli utført på alle de fire Brynhildbrønnene (7/7-A-1H, 7/7-A-2H, 7/7-A-3H og 7/7-A-4H). Dette for å avdekke om brønnene kan drepes ved injeksjon av væske (bullheading) og avklare behovet for alternative metoder for å sikre dreping og permanent plugging av brønnene.
All aktivitet knyttet til testen vil bli gjennomført med IMR-fartøy koblet opp mot Brynhild-manifolden på norsk sokkel. Figur 3-3 viser en prinsippskisse for oppkoblingen mot manifolden. Nøyaktig plassering av nødvendig utstyr er foreløpig ikke endelig fastsatt.
Utstyr om bord på fartøy vil omfatte pumpe (kapasitet 1500 l/min ved 460 Bar) og slange på trommel. Det vil benyttes tilbakeslagsventiler og isolasjonnsventiler/kuleventiler på slangen for å unngå tilbakestrømming fra brønn og redusere utslipp av kjemikalier til sjø til et minimum.
Eventuelle utslipp til sjø vil være i form av væske som befinner seg i frakoblingspunktet mellom
isolasjonsventil på manifold og kuleventil/isolasjonsventil på slangen. Disse ventilene vil bli plassert så nært koblingspunktet som praktisk mulig. Forventet volum i koblingspunktet er mindre enn 30 liter.
Etter tilkobling av den fleksible slangen åpnes ventiler på manifolden for gjennomføring av testen. Testen er planlagt med følgende injeksjonssekvenser (per brønn):
10 m3 MEG/filtrert sjøvann (50:50)
125 m3 inhibert ferskvann (ferskvann tilsatt korrosjonshemmer, oksygenfjerner og biosid)
10 m3 MEG/filtrert sjøvann (50:50).
Figur 3-3 Prinsippskisse for oppkobling fra IMR fartøy til Brynhild-manifold (NCS)
3.4 Rengjøring av kontrollkabelen
3.4.1 Aktivitetsbeskrivelse
Kontrollkabelen består blant annet av 7 linjer som er fylt med ulike typer kjemikalier for styring og kontroll av produksjonsstrømmen fra Brynhild-reservoiret. Ved produksjon av feltet ble kjemikaliene levert fra et kjemikaliesystem (felles med Pierce-feltet) plassert om bord på Haewene Brim FPSO (UKCS) via kontrollkabelen til Brynhild manifolden (NCS). En oversikt over kontrollkabelens kjemikalielinjer er vist i Tabell 3-2.
Tabell 3-2 Oversikt over kontrollkabelens linjer og innhold av kjemikalier
Linje nr. Handelsnavn Funksjon I.D. (Inch) Volum (m3)
3 Metanol Hydrathemmer 1,5 42,35
4 FX2443 Scale inhibitor 0,5 4,73
5 Flotron® WM 1620-F1 Asfaltenhemmer 0,5 4,73
6 Emulsotron CC3442-G Emulsjonsbryter 0,5 4,73
7 Emulsotron CC3442-G Emulsjonsbryter 0,5 4,73
8 Transaqua HT2 Kontrollvæske 0,75 10,59
9 Transaqua HT2 Kontrollvæske 0,75 10,59
Planlagt rengjøring av kontrollkabelen omfatter sammenkobling av kjemikalielinjene nr. 4-9 med fortregning av kjemikalier opp til fartøy lokalisert over Brynhild manifold (NCS). Sammenkobling av linjene skjer ved utskiftning av standard RIMS-plate (Retrievable Integrated Module Structure) med en modifisert versjon på henholdsvis Riser Base Manifold (UKCS) og Brynhild Manifold (NCS). Etter avsluttet rengjøring re-etableres kontrollkabelsystemet til standard RIMS-plate konfigurasjon på begge manifoldene. Ved utskiftning av RIMS- platene vil det være mindre utslipp fra kjemikalielinjene til sjø. Linje nr. 4-9 er utstyrt med tilbakeslagsventiler og utslippet er stipulert til mindre enn 10 liter per linje. En skjematisk framstilling over sammenkoblingen av kjemikalielinjene og oppkobling til fartøy er vist i Figur 3-4.
Utskiftning av RIMS-platene utføres med hjelp av ROV (Remotely Operated Vehicle) operert fra fartøy. Med til sammen 6 fleksible slanger (1″) kobles fartøyet opp mot den modifiserte RIMS-platen på Brynhild manifold (NCS), hvorav tre slanger tilfører fortregningsvæske til linjene og 3 slanger leder kjemikalier i retur opp til lagertanker på fartøyet. Til fortregning av kjemikalier i linje nr. 4-9 planlegges det for injeksjon av MEG/ferskvann (50:50) i en kontinuerlig pumpeoperasjon. Forbruket av MEG er estimert på grunnlag av totalt linjevolum for kjemikaliene med et overskudd på 5%. Ved frakobling av slanger er det tatt høyde for et mindre utslipp av MEG/ferskvann til sjø stipulert til 100 liter.
Det vil bli benyttet et bufringskjemikalie («spacer») for separasjon av ikke-kompatible kjemikalier, som asfaltenhemmer og scale inhibitor. Fartøyet vil pumpe spaceren til kjemikalielinjene via den modifiserte RIMS- platen på henholdsvis Riser Base Manifold (UKCS) og Brynhild Manifold (NCS).
Retur av kjemikalier vil samles opp i tanker på fartøy for transport til land og håndtering i henhold til gjeldende avfallsregelverk. Antatt varighet for pumpeoperasjonen er to dager.
Søknad om forbruk og utslipp av kjemikalier ved oppkoblingsaktivitetene på Riser Base Manifold (UKCS) vil bli oversendt til britiske myndigheter.
Figur 3-4 Plan for sammenkobling av kjemikalielinjene og oppkobling til fartøy
3.4.2 Om rengjøring av kjemikalielinjen for metanol
Konfigurasjonen av RIMS-platen omfatter ikke kjemikalielinjen for metanol. Det er derfor vurdert tre alternative metoder for rengjøring av metanollinjen, som vist ved:
1. Spyling fra IMR-fartøy via Brynhild manifold (NCS) opp til Haewene Brim FPSO (UKCS) 2. Spyling fra IMR-fartøy via RBM (UKCS) ned i Brynhild brønn (NCS)
3. Spyling fra Haewne Brim FPSO (UKCS) ned i Brynhild brønn (NCS) En vurdering av de tre alternativene er vist under:
Alternativ 1. Spyling fra IMR-fartøy via Brynhild manifold (NCS) opp til Haewene Brim FPSO (UKCS).
Ved subsea-manifolden på Brynhild finnes det en subsea tilbakeslagsventil som ikke kan åpnes.
Tilbakeslagsventilen utelukker teknisk mulighet for spyling opp til Hæwene Brim FPSO.
Det er ingen egnede områder for plassering av midlertidige lagertanker om bord på Haewene Brim FPSO. Tiltaket krever derfor omfattende modifikasjon på FPSOen for etablering av lagringsområde(r).
Høy sikkerhets- og arbeidsmiljømessig risiko på FPSOen under spyleoperasjonen.
Alternativ 2: Spyling fra IMR-fartøy via RBM (UKCS) ned i Brynhild brønn (NCS).
Trykkøkning i brønn(ene) er sannsynlig og økt risiko knyttet til gjennomføring av senere brønndreping
Blanding av ikke-kompatible kjemikalier medfører økt risiko for plugging av brønnene
Operasjonen forutsetter frakobling av kontrollvæsken til Brynhild manifold/brønner. Dette påvirker muligheten til styring av ventiler fra FPSOen slik at det blir nødvendig med et ekstra fartøy med ROV for manuell styring og overvåkning av ventilene på Brynhild-feltet (NCS).
Dette introduserer økt operasjonell risiko. Bruk av et ekstra fartøy medfører økte utslipp til luft (CO2, m.m.).
Behov for en ytterligere ombygging av RIMS-plate på Brynhild-manifolden. Kampanjen forsinkes med 4 – 6 uker.
Kampanjen må utvides med 4-8 dager som medfører økte CO2-utslipp.
Alternativ 3: Spyling fra Hæwene Brim FPSO og ned i Brynhild brønn.
Metanolsystemet på Hæwene Brim FPSO er felles for både Pierce- og Brynhild-feltet. For gjennomføring av denne operasjonen er det nødvendig med ombygning av metanolsystemet om bord på Haewene Brim FPSO, hvilket innebærer behov for nedstengning av Pierce-feltet på britisk side.
Etter spyling må henholdsvis dynamisk kontrollkabel og jumper tilbakefylles med metanol for å hindre skade på installasjoner som forblir på sjøbunnen (UKCS). Etterfylling med metanol krever en ny endring topsidestrukturene på FPSOen etter at spyleoperasjonen er avsluttet.
Det er sannsynlig at utstyr på FPSOen, eksempelvis metanolpumpene, ikke håndterer rent ferskvann (spylemedium). Alternativt spylemedium for fjerning av metanol er MEG/ferskvann (50:50). I tillegg må det benyttes oksygenfjerner for å unngå forringelse av materialer og teknisk utstyr.
Det er mangel på lagringsplass for midlertidige lagertanker om bord på Haewene Brim FPSO, noe som utløser behov for omfattende modifikasjoner på FPSOen.
De mulige rengjøringsalternativene vil i praksis medføre utskiftning av metanol med MEG/vann blandinger.
Begge kjemikalietypene er oppført på OSPARs PLONOR-liste over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Metanol har en del helse- og sikkerhetsmassige egenskaper som gjør at håndtering av metanol på fartøy og innretninger medfører større operasjonell risiko enn for eksempel MEG/vann. Samlet sett vurderes det derfor som akseptabelt å la metanol forbli liggende i kontrollkabelen.
4 Utslipp til sjø
4.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp
LNAS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere en plan for aktivitetene hvor det benyttes kjemikalier, som innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.
Aktivitetsplaner og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
- Aktivitetsforskriftens Kap XI
- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Denne søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til:
rengjøring av kjemikalielinjene i kontrollkabelen
test av injektiviteten til Brynhild-brønnene
4.2.1 Test av brønninjektivitet
En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 9.1.
Injektivitetstesten gjennomføres for kartlegging av trykk- og strømnings-data med IMR-fartøy koblet opp mot Brynhild-manifolden. Schlumberger er leverandør av kjemikalier til brønnkampanjen. Samtlige kjemikalier er klassifisert som grønne eller gule.
Ved operasjonen vil det være fokus på å redusere bruk av kjemikalier til et minimum.
4.2.2 Rengjøring av kontrollkabelens kjemikalielinjer
En samlet oversikt over forbruk og utslipp samt retur av kjemikalier til fartøy fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 9.2.
Rengjøring ved fortregning med MEG/ferskvann medfører et forbruk på 23,37 tonn MEG (grønn), hvorav 22,8 tonn MEG forblir i kjemikalielinjene etter operasjonen. Fartøyet mottar 10,6 tonn gule og 31,5 tonn røde kjemikalier til oppsamling i lagertanker. I forbindelse med oppkoblingsaktiviteter vil det være utslipp til sjø av 68 kg grønt stoff, 10,3 kg gult stoff og 3 kg rødt stoff.
Etter rengjøringsoperasjonen inneholder kontrollkabelen 22,26 tonn MEG og 33,46 tonn metanol, hvor begge er PLONOR-kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Totalt innhold i kontrollkabelen er 55,7 tonn grønne stoffer.
Ved operasjonen vil det være fokus på å redusere bruk av kjemikalier til et minimum.
5 Utslipp til luft
Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på fartøyet.
5.1 Utslipp fra kraftgenerering
IMR fartøyet har et forventet dieselforbruk på 15 m3/døgn, hvor forbrukerne er hovedmotorer, nødgenerator og kjeler for varmtvann. Antatt varighet for hele kampanjen med rengjøring av kontrollkabel og injektivitetstest av brønner er 10 dager.
Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 5-1. Beregningene er basert på anbefalte utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass (Norsk olje og gass, 2018).
Utslippsfaktorene er som følger:
CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)
NOX:53 (kg/tonn diesel)
nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)
SOX: 0,001 (tonn/tonn diesel)
Tabell 5-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering på fartøy under kampanjen.
Aktivitet Varighet
(døgn) Forbruk av diesel (tonn)
Utslipp i tonn
CO2 NOX nmVOC SOX
Hele kampanjen 10 128 405 6,8 0,64 0,13
Aktiviteten på norsk kontinental sokkel er definert som klimakvotepliktig aktivitet og vil bli rapportert i henhold til gjeldende tillatelse for kvotepliktig aktivitet på Brynhild–feltet.
6 Avfall
IMR-fartøyet vil etablere et system for innsamling, sortering og lagring av avfall for transport til land.
Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på fartøy og basen, vil bli fulgt.
Industrielt avfall generert om bord vil bli sortert og levert avfallskontraktor på land. Farlig avfall vil bli håndtert i henhold til gjeldende regler.
Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Asco Norge AS om bruk av Ascobase i Tananger som logistikkbase. Underleverandøren SAR AS vil håndtere avfallsstrømmene som kommer fra operasjonen.
7 Operasjonelle miljøvurderinger
De operasjonelle utslippene under kampanjen vil være i form av begrensede utslipp av kjemikalier fra oppkoblingsaktivitetene. Kjemikaliemengdene som slippes ut er vannløselige og lite giftige for vannlevende organismer, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke har potensiale for miljøskade.
8 Miljørisiko og beredskap
Kampanjen har en svært kort varighet med et visst utslippspotensiale knyttet til tap av brønnkontroll ved injeksjonstestene og søl av kjemikalier. En operasjonsspesifikk risikovurdering for injeksjonstesten konkluderer med at sannsynligheten for tap av brønnkontroll er svært lav. Dette siden alle barrierene, som omfatter DSV (brønnsikringsventil) og X-mas tree (ventiltre), er intakte under hele pumpeoperasjonen. Eksisterende oljevernberedskapsplan for Brynhild dekker de aktuelle scenariene med utslipp fra brønn. Som følge av dette vil det ikke etableres egne miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for operasjonen.
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven til forberedelser for avvikling av Brynhild feltet i PL 148 Date: 12.06.2019 Document no.: 007276 Version: 01
9 Vedl eg g
9.1Planlagtforbruk,utslippoginjeksjonavkjemikaliervedinjektivitetstestingav Tabell 9-1 Planlagt forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier ved injektivitetstesting av fire brønner HandelsnavnFunksjon Miljø- klassifisering Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) %-andel stoff i kategori Forbruk (tonn)Utslipp (tonn) Grønn Gul/Y1 Y2GrønnGul/Y1 GrønnGul/Y1 Safe-Cor ENKorrosjons- hemmer0,210- 8020- 0,1680,042 - - Safe-Scav NAOksygen- fjerner 0,325- 100- - 0,325- - - MB-5111 Biosid 0,945- 3,5 96,5 - 0,0330,912 - - MEG Hydrat- hemmer44.,40,0017100- - 44,4 - 0,0017 *) - TOTALT 45,880,0017- - - 44,930,95 0,0017- *) Stipulert utslipp til sjø ved frakobling av slange fra Brynhild manifoldSøknad om tillatelse etter forurensningsloven til forberedelser for avvikling av Brynhild feltet i PL 148 Date: 12.06.2019 Document no.: 007276 Version: 01 9.2Oppsummeringavforbrukogutslippavkjemikalier Tabell 9-1 Planlagt forbruk, utslipp og retur av kjemikalier til fartøy ved rengjøring av kjemikalielinjene i kontrollkabelen Handelsnavn Funksjon Miljø- klassi- fisering
Forbruk (tonn)Utslipp (kg)4)%-andel stoff i kategori Forbruk (tonn)Utslipp (kg) 5)Retur ti GrønnGul/ Y1 Y2 Rød GrønnGul/ Y1Y2Rød GrønnGul/ Y1Y2 Rød Grønn Gu Y1 MEGHydrat- hemmer 23,371) 5622,26- - - 56- - - 1,11- Metanol Hydrat- hemmer 33,462) - 100- - - - - - - - - - - - - FX2443Scale inhibitor 5,5343) 4,6876,5 - 23,5 - - - - - 3,58- 1,1 - 4,23- Flotron® WM 1620-F1Asfalten- hemmer 4,3323) 3,52- 8020- - - - - - 2,820,70 - - 3, Emulsotron CC3442-GEmulsjons- bryter 8,7123) 7,36- 40,918,2 40,9 - - - - - 3,011,34 3,01- 3, Transaqua HT2Kontroll- væske22,768 3) 8,8894,870,624,510,0035- - - - 8,420,060,40 0,001221,60, Flotron WD1000 «Spacer» 0,7044) 0,88- 100- - - 0,70- - - 0,88- - - 0, TOTALT 81,32- - - - 22,260,7 - - 686,773,54 3,0126,947, 1) MEG benyttes til fortregning av kjemikalielinjene på norsk kontinentalsokkel – vil bli etterlatt i kjemikalielinjene ved avslutning 2) Kjemikalielinjen er fyllt med metanol ved oppstart – metanol omfattes ikke av fortregning med retur til fartøy 3) Kjemikaliet står i kjemikalielinjen ved oppstart - kjemikaliet fortrenges med MEG/ferskvann med retur til fartøy 4) Flotron WD1000 tilføres kjemikalielinje nr. 4 og 5 på både britisk (200 liter) og norsk kontinentalsokkel (600 liter) før fortregning til fartøy 5) Estimert utslipp til sjø ved utskiftning av RIMS-plater (4 opersjoner) Fortrengning av 10,6 tonn gule og 31,5 tonn røde kjemikalier i kontrollkabelen medfører et forbruk på 23,37 tonn grønt kjemikalie (MEG), hvorav 2 tonn MEG forblir liggende i kjemikalielinjene etter rensing. Operasjonen medfører et utslipp til sjø på 68 kg grønt stoff, 10,3 kg gult stoff og 3 kg rødt stoff. Etter rengjøringsoperasjonen inneholder kontrollkabelen 22,26 tonn MEG og 33,46 tonn metanol, hvor begge er PLONOR-kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Totalt innhold i kontrollkabelen er 55,72 tonn grønt stoff.