E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
0423 OSLO
Vår dato: 09.01.2018
Vår ref.: 201707434-7
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: 09.10.2017 Lars Hagvaag Seim
Deres ref.: IFS 2469652
22959874/lhs@nve.no
Kondensatorbatterier ved Håvik. Oversendelse av tillatelse
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Statnett SF konsesjon for å bygge og drive to kondensatorbatterier (KB1 og KB2) ved Håvik transformatorstasjon i Karmøy kommune i Rogaland fylke. KB1 og KB2 skal henholdsvis tilknyttes 300 kV-ledningen Håvik–Spanne og Håvik–Sauda. NVE gir også konsesjon til to effektbrytere, to skillebrytere og fire jordsluttere, samt nødvendig kontroll- og høyspenningsanlegg. Nettanlegget skal etableres ved Håvik transformatorstasjon Håvik innenfor industriområdet til Hydro Aluminium.
Vedlagt oversendes NVEs anleggskonsesjon av i dag. Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Denne tillatelsen kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentet. Eventuelle klager vil bli sendt dere til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Søknaden
Statnett søkte den 09.10.2017 om anleggskonsesjon for å bygge og drive to nye kondensatorbatterier, én med ytelse 100 MVAr (KB1) som tilknyttes 300 kV-ledningen Håvik–Spanne, og én med ytelse 100 eller 115 MVAr (KB2) som tilknyttes 300 kV-ledningen Håvik–Sauda, begge med en nominell spenning på 420 kV. Statnett søkte også om å bygge og drive to effektbrytere, to skillebrytere, fire jordsluttere, nødvendig høyspenningsanlegg, samt en container med nødvendig kontrollanlegg. Anlegget skal driftes på 300 kV.
Statnett ønsker å bygge anlegget ved Håvik transformatorstasjon innenfor industriområdet til Hydro Aluminium. Hvert kondensatorbatteri med koblingsanlegg opptar et inngjerdet område med bredde ca.
30 meter og lengde ca. 70 meter. Plassering av det omsøkte anlegget fremgår av Kart 1.
Kart 1: Situasjonsplan – nye kondensatorbatterier ved Håvik transformatorstasjon.
Begrunnelsen for søknaden er en nært forestående økning i industriforbruket på Haugalandet. Hydro Aluminium idriftsetter sitt nye pilotanlegg for aluminiumproduksjon på Karmøy i løpet av 2017 noe som øker kraftbehovet med ca. 125 MW. Første fase for Johan Sverdrup-feltet er også planlagt i 2019, og det skal forsynes med ca. 120 MW kraft fra Kårstø. Økt last gjør at det blir flere timer hvor feil vil føre til avbrudd i forsyningen samtidig som konsekvensene av avbruddet blir større. Når første fase av Johan Sverdrup-feltet er gjennomført, vil det i praksis være en situasjon der det ikke er mulig å gjøre revisjoner uten at feil fører til avbrudd. Langvarige avbrudd der Hydro Aluminium må ligge ute lengre enn 2 timer, kan gi svært høye kostnader.
Reaktiv kompensering med kondensatorbatterier ved Håvik vil gi mer stabil spenningsstøtte og høyere utnyttelse av den termiske kapasiteten i nettet. Dette gjør at overføringskapasiteten øker både i
situasjoner med feil på én ledning (N-1) og i situasjoner med feil på én ledning under planlagt utkobling ved revisjoner (N-1-1). Det er planlagt omfattende utkoblinger i Vestre korridor de nærmeste årene. I tillegg kommer revisjoner i forbindelse med en eventuell ny 300 (420) kV-ledning fra enten Blåfalli eller Sauda. Statnett vurderer derfor at sannsynligheten er høy for en N-1-1-feil i årene fremover.
Statnett anslår at investeringskostnadene for det omsøkte tiltaket vil beløpe seg til ca. 55–75 mill. kr. De mener investeringskostnaden kan forsvares med tanke på avbruddskostnadene som unngås.
Det omsøkte tiltaket vil være en midlertidig løsning for kompensering frem til 2022 som opprettholder samme forsyningssikkerhet på Haugalandet som i dag. Statnett vurderer på sikt en permanent løsning for dynamisk kompensering (SVC/SVS-anlegg), men Statnett mener det omsøkte tiltaket vil utsette
tidspunktet for når dette blir nødvendig. Tiltaket muliggjør også en samordning av planene for dynamisk kompensering med øvrige nettplaner for Haugalandet.
NVEs behandling av søknaden
På grunn av søknadens omfang, vurderte NVE at søknaden kunne sendes på en begrenset høring. NVE sendte den 27.10.2017 søknaden på en høring til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Region Vest, Fylkesmannen i Rogaland, Haugaland Kraft Nett AS, Hydro Aluminium AS, Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune.
Innkomne høringsuttalelser
Fylkesmannen i Rogaland oppgir brev av 07.11.2017 at de ikke har noen vesentlige merknader til søknaden.
Rogaland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse av 09.11.2017 at det aktuelle tiltaksområdet ligger innenfor området regulert til industri i reguleringsplan 465 Norsk Hydro, Håvik vedtatt i 1997.
Det omsøkte tiltaksområdet er allerede opparbeidet og anses følgelig for å ha et lavt potensiale for funn av til nå ukjente automatisk freda kulturminner. Fylkeskommunen anser derfor undersøkelsesplikten i kulturminnelovens § 9 anses være oppfylt. De minner imidlertid om at selv om det per i dag ikke er kjente automatisk freda kulturminner i området som omfattes av tiltaket, må eventuelle funn under anleggsarbeidet straks varsles til Rogaland fylkeskommune. Alt arbeid må stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner § 8, 2. ledd.
Fylkeskommunen minner om at det om lag 200 meter nord-vest for planlagt plassering av KB1 ligger et gravfelt (ID: 225186), som er automatisk freda jf. kulturminnelovens § 4 og som anses for å ha nasjonal og regional verdi. Gravfeltet ligger innenfor et spesialområde for bevaring av kulturminner i gjeldende plan, med et parkbelte som fungerer som buffer mot industriområdet i sør. Noe lengre nord ligger i tillegg Høyevarde toll og fyrstasjon (ID: 86919) som er fredet etter kulturminneloven, og som anses for å ha nasjonal og regional verdi.
Fylkeskommunen merker seg at nettanlegget er planlagt bygget på et høydedrag og vil bli liggende høyere i terrenget enn kulturminnene. Statnett skriver i søknaden at det ikke er interesser i området som kan bli påvirket av tiltaket. Fylkeskommunen mener dette er feil, ettersom de omsøkte anleggene sannsynligvis blir godt synlige fra de freda kulturminnene i nærområdet.
Ut fra søknaden mener fylkeskommunen at det er vanskelig å vurdere hvor store de visuelle virkningene vil bli. Fylkeskommunen etterlyser en utredning av mulige konsekvenser tiltaket vil få og forslag til avbøtende tiltak. Statnett oppgir ikke byggehøyder på anlegget, og illustrasjonene i søknaden viser i liten grad hvordan anleggene vil ligge i landskapet.
Fylkeskommunen mener NVE bør be tiltakshaver om at det utarbeides fotomontasje som viser inn og utsyn fra/til kulturminnene, med og uten aktuelle avbøtende tiltak.
Fylkeskommunen foreslår å vurdere flytting KB1 mot sør og lengre inn på høydedraget. Dersom Statnett for eksempel snur KB2 90 grader, vil det kanskje være mulig å flytte KB1 noe lengre mot sør/sørvest, og dermed gjøre anlegget mindre synlig fra kulturminnene i nord. I tillegg mener fylkeskommunen at Statnett bør vurdere å bygge en vegetasjonsvoll med beplanting av trær og busker som følger kotehøyde 15 rundt anlegget mot nord. Dette vil skjerme innsyn til anlegget fra de nevnte kulturminnene. De mener også at anleggene bør utføres i nøytrale farger slik at de blir mindre dominerende i landskapet.
Kommentar fra Statnett: Statnett skriver i en e-post den 11.12.2017 at plasseringen av
kondensatorbatteriene er nøye vurdert, og er avhengig av de ledningstraseene de skal kobles til,
sikkerhetsavstander til øvrige ledningstraseer og aktiviteten til Hydro. Å snu KB2 90 grader slik Fylkeskommunen foreslår vil kreve omfattende prosjekteringsarbeid, og det er usikkert om det lar seg gjennomføre. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å endre plasseringen av KB1 med hensyn til bruken av området. Statnett viser til at høydekurven viser at terrengformasjoner og vegetasjon i noen grad vil skjerme for anlegget, se Figur 1.
Figur 1: Terrengprofil for området mellom Høyevarde og det omsøkte anlegget.
Statnett har vurdert at de komponentene i anlegget som eventuelt vil bli synlige i liten grad vil påvirke opplevelsen av de fredete kulturminnene. I sin kommentar har Statnett lagt ved to bilder som gir et inntrykk av anleggets synlighet sett fra Høyvarde og gravfeltet, se Bilde 1 og Bilde 2.
Bilde 1: Perspektiv sett fra gravfeltet Ringen.
Bilde 2: Perspektiv sett fra Høyevarde.
Statnett skriver videre at de omsøkte kondensatorbatteri er en midlertidig løsning i påvente av en permanent kompensering som er del av fremtidige utbygginger, slik det er beskrevet i meldingen Haugalandet Nettforsterking som nylig var på høring i 2017. Dagens transformatorstasjon på Håvik må reinvesteres i nær fremtid, og det vil sannsynligvis bli behov for et nytt anlegg i samme område som de omsøkte kondensatorbatteriene. Statnett mener det derfor ikke aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak for å redusere visuelle virkninger av den omsøkte, midlertidige løsningen, siden reaktiv kompensering vil innarbeides i ny stasjonsløsning og medføre flytting av det omsøkte anlegget. Visuelle virkninger for det omtalte kulturminneområdet vil imidlertid være et viktig tema i planleggingen av en permanent stasjonsløsning, der Statnett i samråd med fylkeskommunen håper å finne gode løsninger for å sikre hensyn til nærliggende kulturminner.
NVEs vurdering av søknaden Teknisk og økonomisk vurdering Behovet for nettanlegget
Begrunnelsen for det omsøkte tiltaket er at forbruket på Haugalandet vil øke med i overkant 200 MW når Hydro har idriftsatt det nye pilotanlegget på Karmøy i 2017 og første fase for oljefeltet Johan Sverdrup etter planen startes opp i 2019. I tillegg foreligger det planer innenfor industri og næringsliv på Haugalandet som vil gi økt behov for effekt til Haugalandet i tiden fremover. Statnett meldte i 2017 en ny 300(420) kV-ledning mellom enten Blåfalli eller Sauda til enten Håvik eller Gismarvik (NVE-ref.
201705405-1). Behovet for ledningen avhenger av om Hydro bygger et fullskala aluminiumsverk på ca.
400 MW, om trinn 2 av Johan Sverdrup-feltet sammen med elektrifisering av Utsirahøyden realiseres (ca. 200 MW), og av effektbehovet til nye aktører i Haugaland Næringspark ved Gismarvik.
I konseptvalgutredningen «Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet» fra 2015 (KVU) analyserte Statnett behovet for tiltak som kan møte kraftbehovet i området. I utredningen anbefalte Statnett på kort sikt å temperaturoppgradere de to Sauda-ledningene og installere reaktiv kompensering for å heve kapasiteten og fjerne de spenningsmessige begrensningene i dagens transmisjonsnett. Både kondensatorbatterier og SVC-anlegg kan fjerne begrensningen. Tiltaket er også beskrevet i den samfunnsøkonomiske vurderingen av forventede nettiltak i Statnetts nettutviklingsplan av 2017. Her skriver Statnett at dagens forsyningssikkerhet kan opprettholdes med de planlagte forbruksøkningene gitt at Sauda-ledningene temperaturoppgraderes og nye kondensatorbatterier i Håvik etableres.
Etter NVEs vurdering vil de omsøkte kondensatorbatteriene redusere konsekvensen ved feil i nettet når Hydros pilotanlegg og trinn 1 av elektrifisering av Johan Sverdrup er på plass. I tillegg vil tiltaket utsette tidspunktet for når det blir nødvendig med en ny 420 kV-ledning fra enten Sauda eller Blåfalli inn til området og slik gi større fleksibilitet i nettplanleggingen. NVE konstaterer at det er et umiddelbart behov for å øke forsyningssikkerheten i N-1 og N-1-1-situasjoner, siden et permanent anlegg for dynamisk reaktiv kompensering ikke kan realiseres før en eventuell ny transformatorstasjon er bygget i enten Håvik eller Gismarvik. Dynamisk kompensering kan dermed tidligst være på plass i 2022/23.
Økonomisk vurdering
Nullalternativet er å ikke investere i kompenseringsanlegget før ny stasjon i enten Håvik eller Gismarvik er bygget. Statnett har identifisert flere alternative nettiltak for å heve spenningen i nettet og dermed øke kapasiteten og styrke forsyningssikkerheten:
1. Reaktiv kompensering med kondensatorbatterier (omsøkt) 2. Reaktiv effekt fra Statoil og Hydros anlegg
3. Oppregulering av reaktiv effektstøtte fra eksisterende kraftverk
Etter Statnetts vurdering vil ikke alternativ 2 og 3 gi tilstrekkelig kompensering for å unngå utkobling av forbruk ved revisjoner eller feil i 300 kV-nettet, gitt at nedre spenningsgrense er 280 kV.
Statnett anslår at det omsøkte tiltaket vil koste ca. 63 mill. kr. Statnett oppgir at ca. 40 % kan gjenbrukes andre steder i nettet når det ikke lenger er bruk for kompenseringsanlegget. Dersom anlegget blir stående i perioden 2018–2022, kan man regne med at anlegget vil ha en nåverdi i 2022 på ca. 21 mill.kr.
Statnett anslår ikke forventede drift- og vedlikeholdskostnader, slik at NVE antar at disse vil være på ca.
2 % av investeringskostnaden per år, dvs. ca. 1,26 mill. kr. I perioden 2018–2022 vil nåverdien på drift- og vedlikeholdskostnadene være ca. 4,6 mill. kr. Siden kondensatorbatteriene kun har en funksjon ved feil i nettet, er det ikke beregnet tapskostnader for tiltaket.
Feil under revisjon vil føre til utkobling av forbruk i alle situasjoner. Antall dager med utkobling av ledninger pga. revisjoner har historisk vært på 100 dager de siste fem årene. Statnett antar dette vil øke fremover. NVE har derfor forutsatt at det i 50 % av tiden vil være revisjon og sannsynlighet for N-1-1- feil. Basert på forutsetningene for feilsannsynlighet og antatt varighet av forbigående feil på 1,5 timer og varige feil på 4 timer, blir den gjennomsnittlige årlige avbruddskostnaden 7,4 mill. kr i 2018 og 8,4 mill.
kr i 2019. Med en kalkulasjonsrente på 4 % blir nåverdien av avbruddskostnadene over en fireårsperiode ca. 30 mill. kr i nullalternativet.
De økonomiske virkningene er oppsummert i Tabell 1. Kostnadene er basert på at kondensatorbatteriene blir stående i en periode på fire år (2018-2022) frem til ny transformatorstasjon i Håvik eller Gismarvik står klar.
0-alternativ Alternativ 1
Investeringskostnad (mill.kr) 0 -63
Restverdi (mill.kr) 25
Drift- og vedlikeholdskostnader (mill. kr) -4,6
Tapskostnader - -
Avbruddskostnader (mill. kr) -30 -
Sum -30 -39,6
Tabell 1: Sammenligning av økonomiske virkninger mellom 0-alternativ og omsøkt alternativ.
Av tabellen ser vi at nytten av reduserte avbruddskostnader er noe lavere enn kostnaden med å etablere kondensatorbatteriene. I beregningen legger vi vel og merke til grunn forventningsverdien av reduserte avbruddskostander basert på tilgjengelig feilstatistikk. NVE konstaterer imidlertid at konsekvensen av et lengre avbrudd er stor i dette området. Hydro har opplyst at det er risiko for innfrysing av
aluminiumsanlegget etter 2–3 timer. For gassprosesseringsanlegget på Kårstø og Johan Sverdrup vil et tre timers avbrudd gi en tapt inntekt på henholdsvis 80 mill.kr og 100 mill.kr.
NVE registrerer at det er behov for revisjon av flere anleggskomponenter i nettet på Haugalandet, slik at risikoen for lengre utkoblinger i en N-1-1-situasjon er tilstede. Uten det omsøkte tiltaket kan en slik situasjon gi svært høye avbruddskostnader. Ut fra dette mener NVE at det omsøkte tiltaket uten tvil er samfunnsøkonomisk lønnsomt, til tross for at den beregnende forventningsverdien av
samfunnsøkonomisk lønnsomhet er negativ. NVE er enige med Statnett i at det omsøkte alternativet fremstår som det eneste alternativet som kan gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet i området frem til 2022.
Kulturminner og visuelle virkninger
NVE registrerer at det om lag 200 meter nord-vest for planlagt plassering av KB1 ligger et gravfelt (ID:
225186) som er automatisk freda jf. kulturminnelovens § 4 og som anses for å ha nasjonal og regional verdi. Gravfeltet ligger innenfor spesialområde for bevaring av kulturminner i gjeldende
reguleringsplan, med et parkbelte som fungerer som buffer mot industriområdet i sør. Noe lengre nord ligger i tillegg Høyevarde toll og fyrstasjon (ID: 86919) som er fredet etter kulturminneloven, og som anses for å ha nasjonal og regional verdi.
Rogaland fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse at det omsøkte anlegget sannsynligvis blir godt synlig fra de freda kulturminnene. Ut fra søknaden mener fylkeskommunen at det er vanskelig å vurdere hvor store de visuelle virkningene vil bli. Fylkeskommunen etterlyser en utredning av mulige
konsekvenser tiltaket vil få og forslag til avbøtende tiltak. Fylkeskommunen påpeker at Statnett ikke oppgir byggehøyder på anlegget og at illustrasjonene i søknaden i liten grad viser hvordan anleggene vil ligge i landskapet.
NVE konstaterer at Statnett i sitt svar på høringsuttalelsen fra fylkeskommunen beskriver og visualiserer de visuelle virkningene det nye anlegget vil ha for kulturminnene. Etter NVEs vurdering viser bildene sammen med en terrengprofil at det nye anlegget i liten grad blir synlig fra bakkenivå sett fra
kulturminnene. NVE påpeker også at anlegget kun etableres i en midlertidig periode mellom 2018 og 2022, og at et nytt, permanent kompenseringsanlegg kan inkluderes i en eventuell ny
transformatorstasjon på Håvik eller i Gismarvik. NVE mener derfor at eventuelle avbøtende tiltak som
reduserer visuelle virkninger først vil være aktuelt ved bygging av en ny og permanent stasjon i området.
NVE vil derfor ikke pålegge Statnett å gjennomføre avbøtende tiltak som reduserer mulige visuelle virkninger i forbindelse med dette omsøkte tiltaket.
Andre virkninger
Området for KB1 ligger på en gammel deponifylling bygd opp av masser fra Hydro-anlegget. Her antar Statnett at slaggmasser utgjør en stor del av massene. I dette området er det planlagt å grave en grøft med maksimal dybde på 0,5 meter under nåværende terreng for å etablere kabelforbindelsen fra KB1 til kontrollcontaineren. Det er følgelig et begrenset massevolum som skal graves opp, trolig under 50 m3. Statnett har gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i området og funnet sterkt forurensede masser av tiltaksklasse 4 og 5. Statnett oppgir at Norsk Hydro har tillatelse fra Miljødirektoratet for å håndtere forurenset masse på eiendommen. Planlagte grunnarbeider er mindre i omfang (< 1000 m3), slik at det derfor ikke er behov for særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Statnett har likevel utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av de forurensede massene, som blant annet beskriver hvordan gravemasser skal transporteres ut fra eiendommen og leveres til godkjent deponi, og hvordan eventuell
mellomlagring av masser skal være sikret mot avrenning til bakken og omkringliggende områder. Alt grunnarbeid skal foregå i henhold til denne.
For øvrig konstaterer NVE at det omsøkte anlegget vil plasseres i et området som i stor grad er preget av store tekniske inngrep. Anlegget ligger tett opp mot eksisterende nettanlegg og innenfor Hydros
industriområde, og det er ingen boliger i nærheten. Etter NVEs vurdering medfører derfor ikke anlegget noen vesentlige nye virkninger for naturmangfold, miljø og samfunn. NVE mener hensynet til
forurensede masser er tilstrekkelig ivaretatt gjennom Miljødirektoratets behandling og tillatelse til graving i forurenset grunn, samt Statnetts tiltaksplan for håndtering av massene.
Konklusjon
Etter NVEs vurdering er to nye kondensatorbatterier tilknyttet 300 kV-ledningene Håvik–Spanne og Håvik–Sauda helt nødvendig for å ivareta forsyningssikkerheten på Haugalandet i en midlertidig periode fra mellom 2018 og 2022. Tiltaket vil redusere risikoen for lengre avbrudd i forsyningen som kan få store konsekvenser for industrien i området. Det midlertidige tiltaket gjør det også mulig å samordne planer om permanent dynamisk kompensering med øvrige nettplaner på Haugalandet. NVE mener virkningene for nærliggende kulturminner er små, og at det derfor ikke er nødvendig å stille krav om avbøtende tiltak som reduserer virkningene.
NVE vurderer at det omsøkte tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt, og gir Statnett SF tillatelse etter energiloven § 3-1 til å bygge to kondensatorbatterier med tilhørende kontrollanlegg og
høyspenningsanlegg ved Håvik, se vedlagt konsesjon NVE-ref. 201707434-9. Konsesjonens varighet settes til 10 år, dvs. til 09.01.2028.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere og naboer
NVE ber om at Statnett SF så snart som mulig videresender dette brevet til berørte
grunneiere/rettighetshavere og naboer. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at brevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende
anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Klageadgang
Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no.
Med hilsen
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Lars Hagvaag Seim rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Anleggskonsesjon (NVE ref. 201707434-9)
Kopi til:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Vest Fylkesmannen i Rogaland
HAUGALAND KRAFT NETT AS Hydro Aluminium AS
Karmøy kommune Rogaland fylkeskommune
