Langøyene forprosjekt
OPPDRAGSGIVER
Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten
EMNE
Risikovurdering av forurensning i deponi på land
DATO / REVISJON: 31. august 2018 / 01 DOKUMENTKODE: 130156-RIGm-RAP-006
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.
Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.
01 31.08.2018 Oppdatert med spredningsbasert risikovurdering av forurensning på land og iht. kommentarer fra EBY
M. Røgeberg/G.
Brønstad/T. Dekko
S. Røysland J.S. Kinn
RAPPORT
OPPDRAG Langøyene forprosjekt DOKUMENTKODE 130156-RIGm-RAP-006
EMNE Risikovurdering av forurensning i deponi på land TILGJENGELIGHET Åpen
OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten OPPDRAGSLEDER Jan Sverre Kinn
KONTAKTPERSON Justyna Krajczyk UTARBEIDET AV M. Røgeberg / G. Brønstad
KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: 596288 NORD: 663485 ANSVARLIG ENHET 10101030 Miljøgeologi GNR./BNR./SNR. 02 / 02 / 00 Nesodden
SAMMENDRAG
Det ligger en tidligere avfallsfylling på Langøyene i Nesodden kommune (gnr./bnr. 02/02). For å kartlegge forurensningssituasjonen og undersøke om fyllingen utgjorde en miljørisiko og en helserisiko for brukerne av
området, gjennomførte Multiconsult på vegne av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) miljøtekniske undersøkelser av avfallsfyllingen på land og i sjø i 2013-2014.
EBY har nå engasjert Multiconsult for å gjennomføre en risikovurdering av forurensningssituasjonen/avfallsdeponiet på land, både i forhold til helse og miljø. Denne rapporten inneholder en risikovurdering av situasjonen på land med anbefaling av behov for tiltak.
Utført risikovurdering viser at dagens forurensning i grunnen/avfallsmassene kan utgjøre en helserisiko, da påvist forurensning i toppjord (0-1 m) ikke tilfredsstiller de beregnede stedsspesifikke akseptkriteriene for arsen, bly, krom (VI), PAH totalt og benso(a)pyren. Med hensyn til helserisiko anbefales det derfor at deponiet tildekkes.
Tildekkingstykkelsen må utredes nærmere i forbindelse med detaljprosjektering av tiltaket.
Det er på generelt grunnlag ikke behov for å iverksette tiltak mot utlekking av gass. Det anbefales imidlertid å iverksette gasstiltak for å sikre mot helserisiko knyttet til brann- og eksplosjonsfare under anleggsarbeider og kontrollere gasskonsentrasjoner i bygninger og eventuelt telt (det er forbud mot telting på sletta) etter at anbefalt tildekkingstiltak er avsluttet.
Ut fra dagens situasjon med liten eller ingen tildekking kan det foregå spredning av partikler fra deponioverflaten og spredning til planter og jordlevende organismer. Den anbefalte tildekkingen må derfor inkludere tildekking av den åpne deponifronten og erosjonssikring av strandsonen i nordøst. Det er vurdert å ikke være behov for andre spredningsreduserende tiltak.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning ... 5
2 Områdebeskrivelse ... 5
3 Utførte miljøundersøkelser på land ... 6
4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ... 7
4.1 Innledning ... 7
4.2 Resultater fra undersøkelser utført våren 2013 (jord) ... 8
4.3 Resultater fra undersøkelser utført høsten 2013 (jord) ... 12
4.4 Resultater fra undersøkelser av toppjord og sand utført av EBY i 2013 ... 13
4.5 Situasjonsplan med høyeste påviste forurensningstilstand (jord) ... 15
4.6 Gassmålinger ... 16
4.7 Grunnvannsprøvetaking ... 17
5 Risikovurdering – generell informasjon og miljømål ... 19
6 Helsebasert risikovurdering av nå-situasjonen ... 19
6.1 Arealbruk og aksepterte tilstandsklasser ... 20
6.2 Datagrunnlag ... 21
6.3 Eksponeringsscenario ... 21
6.4 Helsebasert risikovurdering for toppjord (0-1 m) ... 24
6.5 Helsebasert risikovurdering av jord dypere enn 1 m ... 27
6.6 Risikovurdering gass ved dagens situasjon ... 28
6.6.1 Nedbrytning av avfall i deponiet ... 28
6.6.2 Stoffer som kan avgi avgassing ... 29
6.6.3 Konklusjon vedr. risiko knyttet til deponigass/ flyktige stoffer ... 31
7 Spredningsbasert risikovurdering av nå-situasjonen ... 31
7.1 Spredning av støv/partikler ... 31
7.2 Spredning til planter og jordlevende organismer ... 31
7.3 Spredning til resipient ... 32
7.3.1 Kvalitative vurderinger ... 32
7.3.2 Kvantitative vurderinger ... 34
8 Konklusjon risikovurdering av nå-situasjonen ... 39
8.1 Konklusjon helsebasert risikovurdering ... 39
8.2 Konklusjon spredningsvurdering... 39
8.3 Endelige akseptkriterier ... 40
9 Vurdering av behov for tiltak ... 41
10 Stedspesifikk risikovurdering etter utførte foreslåtte tiltak ... 42
11 Konklusjon ... 44
Referanser ... 44
Tegninger
130156-RIGm-TEG-001 Forurensningssituasjon på land
Vedlegg
Vedlegg A Beregninger av helsebaserte stedsspesifikke akseptkriterier i toppjord (0-1 m) Vedlegg B Beregninger av helsebaserte stedsspesifikke akseptkriterier i jord > 1 m
Vedlegg C Multiconsult rapport 124728-RIGm-RAP-001_rev01. 13. juni 2013. Miljøteknisk undersøkelse.
Vedlegg D Multiconsult rapport 124728-RIGm-RAP-002_rev01. 17. februar 2014. Supplerende undersøkelser – land Vedlegg E Multiconsult notat 124728-RIGm-NOT-003_rev.00. 21. oktober 2014. Prøvetaking av brønner juli 2014 Vedlegg F ETech Miljø notat 5. november 2013. Feltundersøkelse CH4 produksjon avfallsdeponi på Langøyene Vedlegg G EBY notat juni 2013. Kontroll av diffuse gassutslipp på Langøyene
Vedlegg H EBY notat 2014. Langøyene – tilstand på toppjord og sand på sandstrand (2013)
1 Innledning
Det ligger en tidligere avfallsfylling på Langøyene i Nesodden kommune (gnr./bnr. 02/02). Sommeren 2013 begynte avfall å komme til syne på gressletta. For å kartlegge forurensningssituasjonen og undersøke om avfallsfyllingen utgjorde en miljørisiko og en helserisiko for brukerne av området, ble det gamle deponiet undersøkt med miljøtekniske undersøkelser på land og i sjø i 2013-2014.
Utførte undersøkelser på land er listet opp i kap. 3. Undersøkelsene viste at deponimassene er til dels sterkt forurenset. Grunnvann i deponiet er også påvirket.
Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i Oslo kommune har derfor engasjert Multiconsult for å gjennomføre en risikovurdering av forurensningssituasjonen/avfallsfyllingen på land, både i forhold til helse og miljø. Denne rapporten inneholder en risikovurdering av situasjonen på land med anbefaling av behov for tiltak. Det ble gjennomført en tilsvarende risikovurdering i 2014 (rapport nr.
124728-RIGm-RAP-003). Denne rapporten erstatter 2014 rapporten.
2 Områdebeskrivelse
Langøyene er en øy i Nesodden kommune. Øya ligger i indre Oslofjord, nær kommunegrensen til Oslo i nord, se figur 1.
Figur 1. Oversiktskart med angivelse av Langøyas beliggenhet. Kartgrunnlag fra Geodata.
Opprinnelig bestod området av to øyer på hver sin side av et sund. Oslo kommune kjøpte Langøyene i 1902 og benyttet området som avfallsfylling frem til 1948. Sundet mellom Nordre Langøya og Søndre Langøya ble fylt opp med avfallsmasser. Det totale volumet av avfall som er deponert ved Langøyene er ikke kjent, men trolig dreier det seg om minst 1 mill m3, hvorav ca. 85 % antas å ligge under vann. Etter avslutningen av avfallsfyllingen ble avfallet tildekket og tilrettelagt for rekreasjon.
I dag er de to opprinnelige øyene forbundet med en gresslette over den gamle avfallsfyllingen, se figur 2. Området mellom de opprinnelige øyene består av fyllmasser bestående av deponimasser og stedvis tynne lag av tildekkingsmasser. Arealet mellom de to opprinnelige øyene er på ca. 90 000 – 100 000 m2.
Figur 2. Oversiktskart over Langøya. Den gamle avfallsfyllingen utgjøres av sletta mellom de to opprinnelige øyene, inkludert deponifrontene ut i sjøen på hver side. Kartgrunnlag fra Geodata.
Langøyene er tilgjengelig for allmennheten med offentlig båttransport i perioden fra 1. juni til 31.
august (jf. rutetabeller lastet ned 16.06.2018 fra ruter.no) og har blitt brukt til rekreasjon, inkludert telting og bading, i tiden etter at deponeringen ble avsluttet.
Fasilitetene på Langøyene består i dag av to toalettbygg med utedostandard og mulighet for håndvask på ett handikap-toalett (åpent i sommersesongen), et dusjbygg, en kiosk/kafé, et lager og en overnattingsbrakke. På gressletta er det også to sandvolleybaner, benker og bord, badebrygger og badeflåte. Det er kun tillatt å telte på Nordre Langøya.
3 Utførte miljøundersøkelser på land
Tabell 1 viser en oversikt over utførte undersøkelser på land som danner grunnlaget for utført risikovurdering. Undersøkelsene er beskrevet mer i detalj i kap. 4 i tillegg til at alle
rapportene/notatene i tabellen foreligger som vedlegg til rapporten.
Tabell 1. Grunnlagsmaterialet for risikovurderingen som også er vedlegg til rapporten.
Datarapport og rapport nr.
Dato/rev.
nr.
Utarbeidet av
Sammendrag
Miljøteknisk undersøkelse, 124789-RIGm- RAP-001
13.06.13/01 Multiconsult Orienterende grunnundersøkelser, resultater fra kjemiske analyser av jord og sigevanns-/grunnvannsprøver (ufiltrerte), gassmålinger (metan), dykkerinspeksjon i sjø, og overordnet spredningsvurdering fra land. Påvist høye konsentrasjoner av flere helse- og miljøfarlige stoffer på land, i sediment og grunnvannsprøver (ufiltrerte), stedvis tynn tildekking på land og i sjø.
Supplerende undersøkelser – land,
124789-RIGm- RAP-002
17.02.14/01 Multiconsult Supplerende undersøkelser av jord, totalsonderinger, gassmålinger poreluft i øvre del av deponiet, sigevanns-/grunnvannsprøver (filterte). Filtrerte grunnvannsprøver viste lavere konsentrasjoner enn ufiltrerte prøver, og at metallene hovedsakelig er
partikkelbundet. Grunnvannsprøver viste at spredning først og fremst styres av nedbør, infiltrasjon og fluks fra deponi ut i sjø, samt at fluksen er liten og hovedsakelig fra øvre del av deponiet. Liten gassopptrengning fra deponiet.
Prøvetaking av brønner, 124728- RIGm-NOT-003
21.10.14/00 Multiconsult Prøvetaking av grunnvannsbrønner i juli 2014.
Langøyene – tilstand på toppjord og sand på sandstrand.
20.06.13/00 EBY Jordprøver fra de øverste 10 cm på gressletta påviste
konsentrasjoner opp til over tilstandsklasse 5. Det ble ikke påvist konsentrasjoner over normverdi for forurenset grunn i
overflateprøver fra sandstranda.
Feltundersøkelse CH4 produksjon, notat nov. 2013
05.11.13/- ETech Miljø Feltundersøkelse av CH4 produksjon i avfallsfyllingen på Langøyene.
Kontroll av diffuse gassutslipp, notat juni 2013
06.13/- EBY Kontroll av diffuse gassutslipp på Langøyene.
Multiconsult har også gjennomført undersøkelser i sjø med prøvetaking av sediment, sjøvann, blåskjell og utsetting av passive prøvetakere (7). Det har også blitt gjennomført toksisitetstester for å vurdere i hvilken grad deponimassene og den forurensede sjøbunnen utgjør en risiko for marine dyr og planter(7).
4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen
4.1 Innledning
Forurensningen på Langøyene antas å bestå av avfall som er deponert mellom de to øyene i perioden 1904 til 1948 og som i varierende grad er nedbrutt (vedlegg C og D). Avfallets sammensetning er ukjent, men det er rapportert om observasjoner av blant annet glass, teglstein, porselen, el-
isolatorer, bildekk, plastikk, metall og annet avfall ved undersøkelsene i 2013. Det var også mistanke om forurensning fra fyring med kull og koks, samt pesticider fra da det ble brukt boraks og DDT for å få bukt med flueproblemer på deponiområdet (vedlegg C).
Fyllingen består av en svært inhomogen blanding av avfall og forurensede masser over et stort område med høy mektighet. Gjennomførte undersøkelser og observasjoner i felt bekrefter dette.
Laget med dekkmasser og gress som ble lagt over avfallsmassene utgjør i dag et svært tynt lag over avfallet. Både skovlinger utført våren 2013 og sonderboringene viste at det er stor variasjon i dybde til fjell. Generelt er det grunnere til fjell i boringer nær Nordre Langøya (rundt 3 – >5 m i boringene) enn nær Søndre Langøya (bordybder 9 – 18 m uten at fjell ble påtruffet).
I strandsonen i nordøst står bølgene på om vinteren og eroderer inn i deponiet og fyllingsfronten.
Dette fører til erosjon og spredning av avfall og forurensede partikler.
Fyllmasser på gressletta
Det er påvist forurenset grunn over normverdiene (over tilstandsklasse 1) i alle analyserte prøver av fyllmassene mellom de to øyene, jf. analyseresultatene presentert i tabell 2 – tabell 10 i kap. 4.2 til 4.4. I disse tabellene er innholdet av tungelementer (syv metaller + arsen) samt organiske miljøgifter i de analyserte jordprøvene vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for jord (TA-2553/2009).
4.2 Resultater fra undersøkelser utført våren 2013 (jord)
Klassifiseringen og resultatene fra jordanalyser utført våren 2013 er vist i tabell 2 for tungelementer, i tabell 3 for olje og PCB og i tabell 4 for PAH-forbindelser, samt bensen, toulen, etylbensen og xylen (BTEX). Klassifiseringen er også visuelt fremstilt i figur 3 i kap. 4.5 og vedlagt tegning -001.
De kjemiske analysene utført våren 2013 omfattet et stort antall parametere. Oversikt over
analyseparametere og deteksjonsgrenser fremgår av de respektive analyserapportene i vedlegg C og D. Ikke alle stoffene som det ble analysert for ble påvist. De stoffene som ble påvist og som det er utarbeidet normverdier og helsebaserte tilstandsklasser for er tatt med i tabellene under.
Følgende stoffer ble ikke påvist: Lettere hydrokarboner (alifater >C8-C10), klorerte hydrokarboner som trikloreten eller pesticider som dieldring, DDT eller nedbrytningsprodukter av DDT (DDE eller DDD). Det ble heller ikke påvist toulen, etylbensen og xylen over normverdi.
For detaljerte beskrivelser av de miljøtekniske grunnundersøkelsene med analyserapporter der antall analyseparametere fremgår, vises det til vedlegg C og D.
Tabell 2. Innhold av tungmetaller (mg/kg) i prøver av jord tatt våren 2013 vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
TUNGMETALLER
Prøvepunkt Dybde (m) Arsen Kadmium Kromtot Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink
SK1-4 3-4 55,6 8,43 66,1 1650 2,18 125 4910 * 4420
SK1-16 15-16 55,7 12,6 41,2 718 5,09 68,6 736 7390
SK2-1 0-1 1160 * 10,5 63,1 2250 2,68 73,0 1730 4480
SK2-4 3-4 184 6,50 50,7 2760 41,2 70,5 1690 4870
SK2-10 9-10 73,2 5,31 52,8 1030 5,06 67,0 851 2630
SK5-1 0-1 76,0 3,32 23,6 513 2,95 58,8 561 1760
SK5-3 2-3 53,1 3,03 51,8 2630 8,71 81,4 556 2160
SK5-5 4-5 24,7 1,77 37,2 212 4,12 51,4 342 757
SK6-3 2-3 53,8 9,11 55,4 752 3,65 63,8 1020 3920
SK6-4 3-4 57,2 2,42 68,0 549 2,03 80,0 728 1750
SK8-1 0-1 62,2 4,93 45,8 1250 16,8 354 7320 * 2220
SK8-5 4-5 75,7 2,10 25,9 789 1,86 75,0 613 843
SK9-1 0-1 64,6 4,78 48,4 2780 5,19 101 1100 2690
SK10-1 0-1 69,0 5,52 38,6 1060 3,71 61,1 865 2290
SK10-3 2-3 64,6 7,14 44,1 2270 0,84 84,2 2920 * 2500
SK10-10 9-10 30,3 1,74 25,9 326 6,44 35,6 550 983
SK12-1 0-1 59,6 2,36 113 634 4,05 52,3 7220 * 1470
SK12-4 3-4 57,3 3,34 43,0 772 3,81 68,2 672 1810
SK12-16 15-16 43,6 2,24 38,1 432 3,65 56,6 630 1200
SK14-1 0-1 103 3,71 42,7 1230 6,19 65,9 2570 * 1980
SK14-2 1-2 90,9 10,9 39,6 4260 5,12 67,6 780 6660
SK14-10 9-10 56,6 4,77 34,8 989 10,9 47,1 1490 2670
SK15-1 0-1 64,6 1,71 44,8 757 1,10 76,0 1130 1470
SK15-2 1-2 50,2 2,36 68,1 1430 3,55 76,8 782 1430
SK15-8 7-8 54,3 2,99 39,4 3690 9,20 73,6 992 1610
SK17-1 0-1 54,8 2,14 34,4 478 2,64 76,1 419 1020
SK17-2 1-2 59,9 2,92 50,0 1180 7,60 76,4 935 1550
SK17-6 5-6 34,6 3,29 26,5 410 5,49 47,4 444 2690
SK18-1 0-1 70,1 2,30 31,8 362 2,81 73,2 514 1200
SK18-2 1-2 67,5 2,89 46,8 3430 18,5 96,7 1540 1710
SK18-4 3-4 56,4 3,17 38,2 1440 15,3 80,3 400 2120
Tilstandsklasse 1 <8 <1,5 <50 <100 <1 <60 <60 <200
2 20 10 200 200 2 135 100 500
3 50 15 500 1000 4 200 300 1000
4 600 30 2800 8500 10 1200 700 5000
5 1000 1000 25000 25000 1000 2500 2500 25000
* Verdien overskrider øvre grense for tilstandsklasse 5.
Det ble målt betydelig forurensning av tungelementer, særlig av bly, i et stort antall av prøvene.
Ingen av de 31 analyserte prøvene hadde blyinnhold lavere enn tilstandsklasse 4. For bly er 15 prøver i tilstandsklasse 5, fem prøver overskrider tilstandsklasse 5, og de øvrige 11 prøvene er innenfor tilstandsklasse 4.
Også for kvikksølv og sink er enkelte prøver i tilstandsklasse 5. I en prøve er arseninnholdet over tilstandsklasse 5, mens de øvrige i hovedsak faller innenfor klasse 3-4. Innhold av sink er med noen få unntak i klasse 4, og kobber i tilstandsklasse 3-4.
Innhold av kromtot, kadmium og nikkel er markert lavere enn de øvrige tungelementene. I 10 av 31 prøver er kromtot i tilstandsklasse 2, mens resten er i tilstandsklasse 1. For seksverdig krom ble det i alle prøver påvist konsentrasjoner i tilstandsklasse 1, utenom prøve 12-1 hvor det ble påvist seksverdig krom i tilstandsklasse 5.
Analysene av nikkel og kadmium viser en overvekt av tilstandsklasse 2, men for nikkel er én prøve i tilstandsklasse 4 og for kadmium er tre prøver i tilstandsklasse 3.
Hovedkilden til bly og andre tungmetaller er med stor sannsynlighet aske fra fyring med kull og koks.
Tabell 3. Innhold av olje (alifater) og PCB (mg/kg) i prøver av jord tatt våren 2013 vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
OLJE og PCB
Prøvepunkt Dybde (m) >C10-C12 >C12-C35 ƩPCB-7
SK1-4 3-4 <2 194 0,173
SK1-16 15-16 27 1330 <0,003
SK2-1 0-1 <2 412 <0,003
SK2-4 3-4 <2 504 <0,003
SK2-10 9-10 12 1810 <0,003
SK5-1 0-1 30 316 <0,003
SK5-3 2-3 7 4970 <0,003
SK5-5 4-5 <2 237 <0,003
SK6-3 2-3 4 759 <0,003
SK6-4 3-4 13 2670 <0,003
SK8-1 0-1 <2 117 <0,003
SK8-5 4-5 6 414 <0,003
SK9-1 0-1 <2 176 <0,003
SK10-1 0-1 <2 117 <0,003
SK10-3 2-3 <2 34 <0,003
SK10-10 9-10 4 1200 <0,003
SK12-1 0-1 <2 65 <0,003
SK12-4 3-4 <2 196 <0,003
SK12-16 15-16 28 2320 <0,003
SK14-1 0-1 <2 138 <0,003
SK14-2 1-2 <2 333 <0,003
SK14-10 9-10 5 1860 <0,003
SK15-1 0-1 <2 60 <0,003
SK15-2 1-2 <2 1250 <0,003
SK15-8 7-8 28 2120 <0,003
SK17-1 0-1 <2 66 <0,003
SK17-2 1-2 3 307 <0,003
SK17-6 5-6 20 1600 <0,003
SK18-1 0-1 4 217 <0,003
SK18-2 1-2 <2 81 <0,003
SK18-4 3-4 22 1330 <0,003
Tilstandsklasse
1 <50 <100 <0,01
2 60 300 0,5
3 130 600 1
4 300 2000 5
5 20000 20000 50
Bare i 3 av 31 jordprøver ble det funnet sterk forurensning (tilstandsklasse 5) av tyngre oljefor- bindelser - alifater i karbontallsområdet C12-C35.
Tabell 4. Innhold av PAH-forbindelser og bensen, toulen, etylbensen og xylener (BTEX) (mg/kg) i prøver av jord tatt våren 2013 vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA- 2553/2009).
PAH-forbindelser og BTEX
Prøvepunkt Dybde (m) ƩPAH-16 Naftalen Fluoren Fluoranten Pyren Benso(a)pyren Bensen1)
SK1-4 3-4 2,71 0,016 <0.010 0,485 0,449 0,40 <0.0050
SK1-16 15-16 69,6 1,48 2,88 11,7 9,14 3,95 0,0127
SK2-1 0-1 34,1 0,072 0,396 6,34 4,62 2,06 0,0083
SK2-4 3-4 12,2 0,453 0,078 1,24 0,968 1,28 <0.0050
SK2-10 9-10 490 5,5 22,4 97,2 79,7 21,5 0,0108
SK5-1 0-1 4,68 0,089 0,013 0,276 0,284 0,64 <0.0050
SK5-3 2-3 7,53 0,129 0,028 1,09 1,19 0,55 <0.0050
SK5-5 4-5 13 1,14 0,376 2,23 1,84 0,80 <0.0050
SK6-3 2-3 6,36 0,106 0,05 1,3 1,19 0,72 0,0076
SK6-4 3-4 143 1,79 5,38 30,3 26,7 5,74 <0.0050
SK8-1 0-1 8,61 0,182 0,013 1,14 1,22 0,78 <0.0050
SK8-5 4-5 0,723 0,029 <0.010 0,119 0,103 0,07 0,0059
SK9-1 0-1 12,5 0,048 0,013 2,05 1,88 1,44 <0.0050
SK10-1 0-1 5,08 0,033 <0.010 0,635 0,596 0,59 <0.0050
SK10-3 2-3 0,866 0,023 <0.010 0,156 0,127 0,07 <0.0050
SK10-10 9-10 49,5 1,35 2,52 8,84 7,27 3,13 0,107
SK12-1 0-1 0,233 0,129 <0.010 0,021 0,014 <0.010 <0.0050
SK12-4 3-4 0,358 0,029 <0.010 0,077 0,064 0,02 <0.0050
SK12-16 15-16 20,3 1,37 0,532 3,64 3,02 1,23 0,013
SK14-1 0-1 9,27 0,104 0,011 1,41 1,24 0,92 <0.0050
SK14-2 1-2 2,62 0,03 <0.010 0,195 0,171 0,41 <0.0050
SK14-10 9-10 122 7,75 4,4 22,7 17 7,45 0,0188
SK15-1 0-1 1,67 0,022 <0.010 0,232 0,204 0,18 <0.0050
SK15-2 1-2 6,96 0,184 0,044 1,36 1,27 0,84 <0.0050
SK15-8 7-8 115 29,9 6,91 10,9 8,6 4,42 0,010
SK17-1 0-1 5,04 0,105 0,03 0,685 0,579 0,42 <0.0050
SK17-2 1-2 7,76 0,078 0,021 0,54 0,626 1,40 <0.0050
SK17-6 5-6 57,7 34,7 0,876 4,16 3,31 1,54 0,0082
SK18-1 0-1 10,7 0,502 0,036 1,14 0,891 0,92 <0.0050
SK18-2 1-2 3,12 0,107 0,012 0,393 0,343 0,33 <0.0050
SK18-4 3-4 19,6 3,54 0,336 3,18 2,56 1,27 <0.0050
Tilstandsklasse
1 <2 0,8 0,8 1 1 <0,1 <0,01
2 8 >0,8 >0,8 >1 >1 0,5 0,015
3 50 5 0,04
4 150 15 0,05
5 2500 100 1000
1) Det er også fastsatt normverdier for toluen, etylbensen og xylen. Disse forbindelsene ble ikke påvist i konsentrasjoner over normverdi i noen av prøven.
Det er påvist ∑PAH16 eller bensen i tilstandsklasse 5 i to prøver. I disse to prøvene ble det også målt høyt innhold (tilstandsklasse 4) av tyngre alifater. Benseninnholdet overskrider ellers ikke
tilstandsklasse 2 i noen av de øvrige prøvene. Prøver med PAH-innhold i tilstandsklasse 4 har samtidig høyt innhold av tyngre alifater.
Det kan ikke sees noen klar sammenheng mellom høye innhold av tungelementer og av olje/PAH i prøvene. Under boring og visuell inspeksjon av massene ble det ble observert innhold av kull, som trolig kan forklare de høye konsentrasjonene av PAH i enkelte jordprøver.
Jordprøver fra det øvre jordlaget (0-1 m) hadde de laveste tilstandsklassene (1-3) for organisk forurensning sammenlignet med dypereliggende jord (>1m), som hadde fem prøver i tilstandsklasse 5.
Innhold av total organisk karbon i de 31 jordprøvene varierte fra 5,93 til 16,8 %, med et gjennomsnitt på 10,8 %.
4.3 Resultater fra undersøkelser utført høsten 2013 (jord)
Høsten 2013 (uke 39) ble det skovlet i 29 punkt for å undersøke utstrekningen av avfallsmassene mot fjellsidene og tykkelsen av sandlag på stranden i sørvest. I tre av borpunktene ble det tatt ut
jordprøver, og to av disse ble analysert for tungmetaller, olje og PAH. Analyseresultatene er presentert i tabell 5 og tabell 6. Plassering av skovelpunktene høsten 2013 er vist i figur . Tabell 5. Innhold av tungmetaller (mg/kg) i prøver av jord tatt høsten 2013 vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Prøve Dybde (m) TUNGMETALLER
Arsen Kadmium Krom Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink
39-1 0-0,5 6,36 <0,10 64,6 53,4 <0,20 58,5 69,8 132
40-1 0-1 24 0,63 50,3 224 2,62 57,5 542 648
Tilstandsklasse
1 <8 <1,5 <50 <100 <1 <60 <60 <200
2 20 10 200 200 2 135 100 500
3 50 15 500 1000 4 200 300 1000
4 600 30 2800 8500 10 1200 700 5000
5 1000 1000 25000 25000 1000 2500 2500 25000
Tabell 6. Innhold av olje (alifater) og PAH (mg/kg) i prøver av jord tatt høsten 2013 vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Prøve Dybde (m) OLJE OG PAH
>C10-C12 >C12-C35 Benso(a)pyren ƩPAH-16
39-1 0-0,5 <2 68 0,024 0,295
40-1 0-1 <2 50 0,497 5,95
Tilstandsklasse
1 <50 <100 <0,1 <2
2 60 300 0,5 8
3 130 600 5 50
4 300 2000 15 150
5 20000 20000 100 2500
Analyseresultatene viser at massene i SK39 har svakt forhøyet innhold av krom og bly, men er innenfor tilstandsklasse 2. Prøven fra SK40B har forhøyet innhold tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5 for flere tungmetaller og tilstandsklasse 2 for ∑PAH16. Både observasjoner av massene og analysene tyder på at yttergrensen av deponiet i dette området går mellom de to borpunktene.
4.4 Resultater fra undersøkelser av toppjord og sand utført av EBY i 2013
Analyseresultatene fra undersøkelsene EBY selv utførte av de øvre 10 cm i 2013 (se vedlegg H) er gjengitt i sin helhet i tabellene under for hhv. toppsjikt <10 cm på gressletta (tabellene 7-8) og sand fra sandstrand (tabellene 9-10).
Tabell 7. Utklipp av tabell i rapport fra EBYs undersøkelser av jordprøver fra 2013, som viser innhold av metaller (mg/kg) i prøver av jord i toppsjiktet <0,1 m på Langøyene, vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Det er påvist tungmetaller fra tilstandsklasse 2 til over øvre grense for tilstandsklasse 5 i alle utenom to av jordprøvene fra de øvre 10 cm på gressletta. Massene i prøvepunkt J22 og J23, der det ikke ble påvist forurensning over normverdi for forurenset grunn, var sandige og skilte seg noe fra de øvrige massene som hovedsakelig bestod av brun jord med synlig avfall.
I 23 av 33 prøver ble det påvist bly i tilstandsklasse 5 eller høyere. Ifølge EBYs rapport skilte de svarte massene i prøvepunkt J35, med høyest påvist konsentrasjon av bly, seg ut fra observasjonene av massene i de øvrige prøvepunktene og ble derfor identifisert som et hot spot for blyforurensning. I ett prøvepunkt (J7) ble det påvist kvikksølv i tilstandsklasse 5. Øvrige metaller ble påvist i
tilstandsklasse 2-4.
Tabell 8. Utklipp av tabell i rapport fra EBYs undersøkelser av jordprøver fra 2013, som viser innhold av olje og PAH (mg/kg) i prøver av toppjord <0,1 m på Langøyene, vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Det ble kun påvist oljeforurensning (alifater) i tre prøvepunkt (dvs., J17, J27_2 og J36).
Hydrokarbonene PAH totalt og benso(a)pyren ble hovedsakelig påvist i tilstandsklasse 2-3, med tilstandsklasse 4 i ett prøvepunkt, J6. I prøvepunkt J22 og J23, som var rene for metaller, ble det heller ikke påvist olje eller hydrokarboner over normverdi.
Tabell 9. Utklipp av tabell i rapport fra EBYs undersøkelser fra 2013, som viser innhold av metaller (mg/kg) i prøver av sand <0,1 m på Langøyene, vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Tabell 10. Utklipp av tabell i rapport fra EBYs undersøkelser fra 2013, som viser innhold av olje og metaller (mg/kg) i prøver av sand <0,1 m på Langøyene, vurdert mot Miljødirektoratets tilstandsklasser (angitt med fargekoder iht. veileder TA-2553/2009).
Det ble ikke påvist forbindelser over normverdi for forurenset grunn i noen av prøvene av sand på stranden, og sanden er å anse som ren.
4.5 Situasjonsplan med høyeste påviste forurensningstilstand (jord)
Veilederen for helsebaserte tilstandsklasser har utarbeidet ulike akseptkriterier innenfor
dybdeintervallene 0-1 meter og dypere enn 1 meter. I figur er høyeste påvist forurensning i den øvre meter (0-1 m) og dypere enn 1 meter (>1 m) i Multiconsults undersøkelser sammenlignet med de helsebaserte tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Se også vedlagt tegning 130156-RIGm-TEG-001.
Figur 3. Situasjonsplan over lokaliteten med plassering av høyeste påviste forurensningstilstand på land presentert og fargekodet for 0-1 meter og dypere enn 1 meter i henhold til de helsebaserte tilstandsklassene for forurenset grunn gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 (se også vedlagte tegning 130156-RIGm-TEG- 001)
De utførte miljøtekniske grunnundersøkelsene viser at forurensningsgraden i avfallsfyllingen er svært høy for en rekke tungmetaller (arsen, bly, kobber, kvikksølv, nikkel og sink), tyngre oljeforbindelser (alifater > C12- C35) og PAH-forbindelsene benso(a)pyren og sum-PAH, og at det stedvis er påvist innhold av tungmetallene bly og arsen som overstiger øvre grense for tilstandsklasse 5, også i de øverste 10 cm. PAH-forbindelsene naftalen, fluoren, fluoranten og pyren ble også påvist over normverdi i flere prøver.
Undersøkelsene tyder på at olje- og PAH-forurensningen hovedsakelig foreligger dypere enn 1 meter.
Det ble analysert for, men ikke påvist lettere hydrokarboner (oljefraksjon C8-C10 og C10-C12) og klorerte hydrokarboner som trikloreten. Det ble ikke påvist toluen, etylbensen og xylen over normverdi. Heller ikke pesticider som dieldrin, DDT eller nedbrytningsprodukter av DDT (DDE og DDD) kunne påvises i noen av de analyserte jordprøvene. Lave konsentrasjoner av PCB (i
tilstandsklasse 2) ble funnet i ett borpunkt, SK1. Ellers ble det ikke påvist PCB i noen prøver.
Oppsummering forurensningssituasjon i toppjord (0-1 m) og dypere enn 1 meter
0 – 1 m dybde: Stedvis er det påvist innhold av tungmetallene bly og arsen over øvre grense for tilstandsklasse 5, også i de øverste 10 cm. I øverste meter er det påvist kvikksølv i tilstandsklasse 2-5. De andre metallene ble også påvist i tilstandsklasse 2-4 i øvre meter.
Ingen av prøvene inneholdt oljekomponenter eller PAH i tilstandsklasse 4 eller 5. Syv prøver av det øverste jordlaget hadde innhold av organisk forurensning i tilstandsklasse 3 – det vil si, alifatfraksjonene C12-C35, benso(a)pyren og PAH.
>1 m dybde: I prøver dypere enn 1 meter ble det påvist metaller i tilstandsklasse 2-5. I to av prøvepunktene ble det påvist bly over øvre grense for tilstandsklasse 5. Av organiske forurensninger, ble det påvist alifatfraksjon C12-C35, bensen og PAH i tilstandsklasse 5 i enkelte prøver, PAH i tilstandsklasse 4 i fem prøver, benso(a)pyren tilstandsklasse 3-4 i ni prøver.
4.6 Gassmålinger
Ved boringene i 2013 ble det målt gass (CO2, CH4, O2 og H2S) i borehullene, primært av
sikkerhetsmessige årsaker som brann- og eksplosjonsfare på grunn av metan. Målingene ble loggført og er vist i sin helhet i bore- og brønnprofilene i vedlegg C.
Det ble ikke påvist betydelige mengder av flyktige kjemiske forbindelser som kan utgjøre en risiko for menneskers helse, men i grunnvannsbrønnene ble det påvist konsentrasjoner av metan (CH4) til og med 5 %, som tilsvarer nedre eksplosjonsgrense (LEL) for metan (vedlegg D).
For å avklare gasskonsentrasjoner nede i avfallsfyllingen gjennomførte ETech Miljø AS, på vegne av EBY, målinger av deponigass (vedlegg F). De slo ned 2 m lange jordspyd (rør) som var perforert i nedre 0,5 m. Det ble ikke påvist metan (CH4), men lave verdier av karbondioksid samt O2 (19,5- 21,5%), altså klart aerobe forhold i øvre jordlag. I overvåkingsbrønnene BR5, BR6, BR8 og BR9 ble det registrert metankonsentrasjoner mellom 0,4 og 5 % av totalt gassvolum og karbondioksid mellom 0,9 og 5 %.
EBY gjennomførte i 2013 målinger av metaninnhold i luft på terrengnivå med bærbar
hydrokarbondetektor (vedlegg G). Målingene viste kun et mindre antall utslag med svært lave verdier (de aller fleste under deteksjonsgrensen på 50 ppm som tilsvarer 0,1% av LEL). Måling i fire tidligere etablerte brønner viste metankonsentrasjoner i luft på hhv.650 og 1750 ppm i to av dem, dvs.0,2 og 1,4% av LEL. I to brønner ble det ikke detektert metan.
4.7 Grunnvannsprøvetaking
I løpet av 2013 etablerte Multiconsult 10 brønner i fyllingen. Plasseringen av brønnene er vist i figur 3. Fire av brønnene (BR1-BR4) består av ø54 mm PE-rør satt ned i forborede hull, mens seks av brønnene er ø110 mm PE-rør etablert med foringsrør og filtersand. Tre av disse brønnene er doble brønner der filteret er satt i to forskjellige dybder.
Figur 3. Plassering av brønner i avfallsfyllingen. BR1-BR4 ble etablert vår 2013. Kartgrunnlag fra geodata
De fire første brønnene ble prøvetatt én gang våren 2013 og alle brønnene ble prøvetatt i tre
omganger med 3-4 ukers mellomrom høsten 2013. I juli 2014 ble åtte av brønnene prøvetatt igjen for å få et bedre bilde av variasjonene i forurensningsgrad over tid.
For nærmere beskrivelse av brønnetableringsmetoder, brønnspesifikasjoner, prøvetaking og vurderinger av resultatene utført i 2013 henvises det til vedlegg C, D og E.
For resultater fra utførte analyser på tungmetaller og organiske miljøgifter vises til kap. 3.2 i vedlegg E. For komplette analyserapporter vises det til de respektive rapportene og notat (vedlegg C, D og E).
De fire prøvetakingsrundene med prøvetaking av grunnvann/sigevann fra brønner utført høst 2013 og sommer 2014 viser relativt like verdier for de ulike parameterne i de enkelte brønnene. Det er enkelte prøveresultater som avviker fra totalbildet, og kobber er betydelig lavere i alle brønner sommer 2014 enn høst 2013. Det er også større variasjoner fra brønn til brønn enn variasjonene over tid i hver enkeltbrønn.
Resultater fra analyser av tungmetaller
Resultatene fra de kjemiske analysene av metaller i grunnvannet/sigevannet viste betydelig lavere konsentrasjoner i filtrerte prøver enn i ufiltrerte prøver, noe som tyder på at metallene hovedsakelig er bundet til partikler.
Analysene viser, basert på rapportens klassifisering iht. TA-2229/2007, høyest tilstandsklasse (sjøvann) for kobber og sink i flere brønner, med flere verdier i tilstandsklasse IV og enkelte kobberverdier like over grensen for tilstandsklasse V. Foruten kobber og sink lå de fleste metallanalysene i tilstandsklasse I, II og III.
For flere av metallene ble det påvist høyere innhold i de grunne brønnene enn i de dype. Dette antas å skyldes utfelling av tungtløselige sulfider og karbonater i de dype delene av deponiet der det er anaerobe forhold. For krom, som hovedsakelig felles som hydroksider, er innholdet høyest i den dype brønnen i nordøst enn i øvrige brønner.
Resultater fra analyser av organiske miljøgifter
Resultater for analyse av PCB, olje (alifater) og BTEX er ikke vist i tabellene i kap. 3.2 i vedlegg E da PCB ikke er påvist og olje og BTEX kun er påvist i enkelte prøver og/eller i lave konsentrasjoner. I prøvene fra juli 2014 ble det i påvist 8,3 µg/l BTEX i BR6B og 0,12 µg/l i BR5B ellers ble det ikke påvist BTEX over deteksjonsgrensen i de øvrige brønnene. Det er påvist lavt innhold av alifater i enkelte brønner, høyeste innhold er i BR5B med sum C5-C35 på 109 µg/l. Det foreligger ikke tilstandsklasser for BTEX’ene og alifater.
Det er først og fremst påvist innhold av PAH-forbindelser i BR1, BR3, BR8 og BR9B. For BR1, BR3 og BR9B kan de forhøyede verdiene knyttes til områder hvor det våren 2013 ble påvist klart forhøyet innhold av PAH i jord/deponimasser. Ved BR8 har vi ikke nærliggende jordprøver å sammenligne med. Ellers faller de fleste prøvene som har innhold over deteksjonsgrensen inn i tilstandsklasse II og III iflg. rapportens klassifisering iht. TA-2229/2007. Det er ikke funnet lavere konsentrasjoner i brønnene nær sjøfronten som indikerer høyere fortynning eller påvirkning fra sjø.
For PAH-ene er det særlig prøver fra BR1, BR8 og BR9B som utpeker seg med høyt totalinnhold (sum16). For BR9B er det kun naftalen som er høy, mens BR1 og BR8 har forhøyet innhold av flere av PAH’ene, både lette og tunge. BR3 og BR4 har også forhøyet innhold av enkelte av de tyngre
PAH’ene.
For pyren faller påvist innhold i klasse V også i forhold til de gjeldende tilstandsklassene i veileder M- 608 (17). Pyren er en forbindelse det foreligger lite økotoksikologisk data om og klassegrensene er derfor satt lavt. Deteksjonsgrensen på de utførte analysene er for pyren høyere enn nedre grense for klasse V, og det er derfor umulig å vurdere disse ut fra tilstandsklassene.
Det er relativt likt innhold av de ulike PAH’ene i de ulike brønnene fra gang til gang. For en del av PAH’ene er det påvist høyere konsentrasjoner vår 2013. Dette kan skyldes et høyere partikkelinnhold og kort tid fra brønnetablering til prøvetaking.
Innholdet av PAH i BR1 skiller seg ut ved å være forhøyet for en rekke PAH’er. Jordprøven fra 9-10 m i dette borhullet (SK2) skiller seg også ut med et meget høyt innhold av PAH, flere ganger høyere enn øvrige jordprøver. Filteret i BR1 er fra 6-8 m, det vil si like over prøven med det høye PAH-innholdet.
Jordprøvene fra undersøkelsen våren 2013 viser også at den dype prøven fra SK17, som er tatt like ved BR9A og 9B har klart forhøyet innhold av PAH. Dette gjelder også den dype prøven i SK14 som er samme borhull som BR3. Dette viser at forhøyet innhold av PAH har klar sammenheng med høyt innhold av PAH i jordprøver tatt i eller like ved brønnene.
Øvrige parametere
Det ble i 2013 også foretatt analyser av andre parametere som nitrat, sulfat, metan, nitrat, fosfor, ledningsevne, TOC, med flere. Resultatene av disse er rapportert og vurdert i detalj i kap. 3.6.4 i vedlegg D.
5 Risikovurdering – generell informasjon og miljømål
Risiko uttrykker sannsynligheten for at en mulig uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av at den skjer. I en grunnforurensningssak analyseres risikoen basert på eksisterende forurensning og mulige framtidige aktiviteter i influensområdet. Risikovurderingen består i at resultatene fra risikoanalysen sammenholdes med normverdier og akseptkriterier.
Kjemiske analyseresultater vurderes mot normverdiene for forurenset grunn gitt i vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2. Dersom normverdiene er overskredet sammenlignes normalt konsentrasjonene mot den aksepterte tilstandsklassen for den aktuelle arealbruken, gitt i
Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009).
Tilstandsklassene er basert på risikovurderinger av helsekonsekvenser ved eksponering for
miljøgifter, og de gir uttrykk for hvilke nivåer av miljøgifter som kan aksepteres i toppjord (0-1 m) og dypere enn 1 m ved forskjellig arealbruk. Eksponeringsscenario og risiko er kvantifisert og lagt til grunn for tilstandsklassene ved å benytte modellen med beregningene i Miljødirektoratets
(daværende SFT) veileder 99:01. Hvis den aksepterte tilstandsklassen ikke overskrides kan en velge å avslutte risikovurderingen.
De miljøtekniske grunnundersøkelsene har påvist forurensning over normverdiene for forurenset grunn i både høyereliggende (< 1 m) og dypereliggende (>1 m) masser og det er derfor behov for en stedsspesifikk helse- og spredningsbasert risikovurdering.
Den stedsspesifikke risikovurderingen består normalt av to deler; en helsebasert risikovurdering og en spredningsbasert risikovurdering. Begge utarbeides med bakgrunn i identifiserte kilder,
eksponerings-/spredningsveier og resipienter og definerte miljømål og utføres i henhold til Miljødirektoratets veileder 99:01.
For å vurdere om forurensningen i avfallsfyllingen på Langøyene utgjør en uønsket risiko er det satt følgende miljømål:
1. Forurensning i grunnen/avfallsfyllingen skal ikke utgjøre en uakseptabel helserisiko 2. Forurensing i grunnen/avfallsfyllingen skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for planter og
jordlevende organismer i toppjorden.
3. Forurensning i grunnen/avfallsfyllingen skal ikke forringe vannkvaliteten i nærmeste resipient, Oslofjorden.
6 Helsebasert risikovurdering av nå-situasjonen
Den helsebaserte risikovurderingen er begrenset til helsebaserte akseptkriterier og risiko ved opphold på Langøyene.
Tabell 11 viser fargekodene til Miljødirektoratets klassifiseringssystem for forurenset grunn (helsebaserte tilstandsklasser). Jord med innhold av miljøgifter som overskrider verdiene for
tilstandsklasse 5, betegnes i veileder TA-2553/2009 som farlig avfall. Grensene for farlig avfall ved et gravetiltak hvor massene transporteres bort fra forurensningslokaliteten følger imidlertid av
avfallsforskriften kapittel 11.
Alle masser med konsentrasjoner av forurensning høyere enn forurensningsforskriftens normverdier (tilstandsklasse 1), skal håndteres som forurenset jord og leveres til godkjent deponi dersom de transporteres ut fra et tiltaksområde.
Tabell 11. Fargekoder og karakteristikk av tilstandsklassene for forurenset grunn (Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn»).
Tilstandsklasse 1 2 3 4 5
Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Øvre grense bestemmes av
Normverdi Helsebaserte akseptkriterier
Helsebaserte akseptkriterier
Helsebaserte akseptkriterier
6.1 Arealbruk og aksepterte tilstandsklasser
Gressletta mellom øyene er vist som landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) i Nesodden
kommunes kommuneplan 2014-2026 og benyttes i dag som friluftsområde og parkanlegg. Veileder TA-2553/2009 plasserer ikke LNF- og friluftsområder i noen tilstandsklasse, og anbefaler å vurdere hva som er riktig plassering i hver enkelt tilfelle for denne arealbruken (en stedsspesifikk
risikovurdering). For å beregne stedsspesifikke akseptkriterier for den aktuelle arealbruken forutsetter veileder TA-2553/2009 at eksponeringsveier og oppholdstider brukes på samme måte som angitt i Miljødirektoratets veileder 99:01, "Risikovurdering av forurenset grunn", og med tilhørende beregningsverktøy.
Bruken av Langøyene kan i noen grad sammenlignes med arealbruk «park» som i veileder TA-
2553/2009 er likestilt med arealbruk «bolig». Veilederens begrensninger vedrørende tilstandsklasser for «park» er gjengitt i tabell 12.
Tabell 12. Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk park iht. veileder TA-2553/2009.
Dybde Aksepterte tilstandsklasser
0-1 m Klasse 2 eller lavere
Spesielle krav gjelder for jord til dyrkning ved boliger og grønne barnehager
>1m Klasse 3 eller lavere
Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel
De utførte miljøtekniske grunnundersøkelsene viser at forurensningsgraden i avfallsfyllingen er høy for en rekke tungmetaller og PAH-forbindelser, og at det stedvis er påvist innhold av tungmetaller som overstiger tilstandsklasse 5, også i de øverste 10 cm. Påvist forurensning tilfredsstiller ikke tilstandsklassebegrensningene for park i tabell 12 da det er påvist forurensning over tilstandsklasse 2 i 0-1 m dybde og over tilstandsklasse 4 i >1 m dybde.
Grunn med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5 skal iht. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 normalt ikke ligge igjen på et område etter en utbygging eller en opprydding. Dette kravet er
imidlertid forvaltningsbegrunnet og ikke risikobegrunnet.
6.2 Datagrunnlag
Totalt 80 prøvepunkt er undersøkt på gressletta og 3 prøvepunkt på sandstranden. Multiconsult har tatt ut prøver for analyser og/eller visuell inspeksjon fra 47 prøvepunkt, jf. vedlegg C og D, og oppsummering av utførte undersøkelser i kapittel 4. De kjemiske analysene av prøvene tatt av Multiconsult i 2013 omfattet et stort antall parametere basert på funnene i en historisk gjennomgang av bruken og mulig forurensning på Langøyene. Prøvene ble analysert for de åtte tungmetallene (arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel), totalt organisk karbon (TOC), cyanid, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorinerte bifenyler (PCB), hydrokarboner (alifater), BTEX, flyktige klorerte forbindelser og semi-flyktige klorerte forbindelser, inkludert pesticider som Lindan og DDT.
EBY har også tatt ut prøver fra totalt 33 prøvepunkt på gressletta, i tillegg til 3 prøver av sand på sandstranden i sørvest og undersøkt overflatejorda på gressletta med XRF-pistol.
I Miljødirektoratets veileder om tilstandsklasser for forurenset grunn anbefales det å analysere prøver fra minimum 106 prøvepunkt på lokaliteter på 90 000 m2, med diffus forurensning og som skal brukes til bolig- eller parkformål. Forurensningen på land ble undersøkt av EBY og Multiconsult i 2013 med prøvetaking i totalt 80 prøvepunkt på gressletta over den gamle avfallsfyllingen. Ut fra at dette er et avfallsdeponi viser analyser av jord/avfallsmasser og grunnvann et relativt homogent forurensningsbilde. Dette gjelder både med tanke på visuelle registreringer og analyseresultater. Ut fra tilgjengelig historisk informasjon er det heller ikke kjennskap til eller mistanke om at
avfallsdeponiet skal være inndelt i ulike avfallstyper eller at avfallstypen skal være endret over tid.
Multiconsult mener derfor datagrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere forurensningssituasjonen og den risiko deponiet utgjør.
Det er ikke grunn til å mistenke at forurensningssituasjonen har endret seg vesentlig over tid og ingen grunn til å mistenke at risikoen ved opphold på land, samt risikoen for forurensningsspredning, må håndteres på annen måte enn ved vurderinger som er gjort på bakgrunn av undersøkelsene i 2013. Det påpekes imidlertid at risikovurderinger alltid vil være beheftet med usikkerheter, da de inkluderer en rekke beregninger, begrensninger i beregningsverktøy og enkelte sjablongverdier.
6.3 Eksponeringsscenario
I forprosjektet er det blant annet planlagt å etablere eller utbedre følgende fasiliteter på gressletta på Langøyene:
Nytt service- og lagerbygg (kombinert kiosk, kontor, toalett- og dusjfasiliteter)
Etablering av vann- og avløp med tilkobling fra Akershusstranda i Oslo via Hovedøya og Gressholmen
Reetablere dagens strukturer – veier, plasser, vegetasjon, avfallsløsning og støttemur Eksisterende bebyggelse på gressletta rives og eksponeringsvurderingene i etterfølgende risikovurdering tar høyde for at planlagte tiltak i forprosjektet gjennomføres.
Det nye service- og lagerbygget er på totalt 320 m2 BRA. Bygningen skal erstatte dagens kiosk-, kontor-, toalett- og dusjfasiliteter og det blir overnattingsmulighet for driver av kiosken.
Telting er kun tillatt på Nordre Langøy. Det vil være forbud mot telting på sletta, men det kan ikke utelukkes at telting likevel kan forekomme på gressletta, over avfallsmassene.
Analyser og sammenligning av ufiltrerte grunnvannsprøver med filtrerte prøver har vist at
tungmetaller, olje og PAH-forbindelser vil hovedsakelig forekomme bundet til partikler (se kap. 3.6.1 og kap. 4 i vedlegg D). Potensielle forekomster av forurensning i fyllmassene som er relevant for human eksponering vil kunne finnes i:
Avfallet i massene
Jord, inkludert støv
Vann, inkludert overflatevann, grunnvann, sjø og drikkevann
Luft, avgassing og deponigass ved nedbryting av avfall samt spredning av flyktige forbindelser
Planter og dyr, inkludert fisk og sjømat
Helserisikoen ved opphold på Langøyene vurderes mot relevante eksponeringsveier. Veilederen for risikovurdering av forurenset grunn (99:01) definerer syv eksponeringsveier som det skal tas hensyn til i en helsebasert risikovurdering av forurenset grunn (lett omformulert):
1. Oralt inntak av jord eller støv («jordspising») 2. Hudkontakt med jord (avfall) eller støv 3. Innånding av støv
4. Innånding av gasser i bygninger plassert på området
5. Inntak av drikkevann fra grunnvannsbrønn lokalisert på området 6. Inntak av grønnsaker eller andre vekster dyrket på området 7. Inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient
Eksponering via hudkontakt med drikkevann (dusjing), innånding ved dusjing og hudkontakt via utendørs bad er utelatt i beregningsverktøyet, med bakgrunn i at eksponeringsveiene ifølge veileder 99:01 normalt utgjør mindre enn 5 % av den totale eksponeringen (10).
Multiconsult utførte i 2014 en helsebasert risikovurdering av forurensningen i sjø på Langøyene, som også viste at hudkontakt med og oralt inntak av overflatevann og sediment i vurderingsområdet i sjø bidro minst av eksponeringsmekanismene, og at det er inntak av fisk og sjømat som bidrar mest til helserisiko som skyldes forurenset sjøvann og sediment (7).
Standardverdiene i veileder 99:01 og beregningsverktøyet er lagt til grunn i risikovurderingen i den grad de ikke er justert ut fra stedsspesifikke forhold. Relevante deler fra beregningene er vist i teksten under og i sin helhet i vedlegg A og B. Redegjørelse for anvendte verdier for jord i dybde 0-1 m og >1 m er presentert i egne kapitler. Tabell 13 og tabell 15 viser vurderte eksponeringsveier og anvendte verdier.
Oralt inntak av jord eller støv (jordspising) og innånding av støv
Eksponering ved oralt inntak av forurenset jord, avfall og støv er mest aktuelt for barn men også voksne kan bli eksponert, f.eks. ved å ikke vaske hendene før spising etter å ha berørt de forurensede massene. Eksponeringsveien er mest aktuell for voksne og barn i perioden øya er tilgjengelig med offentlig båttransport i sommermånedene, fra 1. juni til 31. august (92 dager per år).
Oralt inntak og innånding av støv kan også være aktuelt ved vedlikeholdsarbeider som omfatter graving. Det antas at denne eksponeringsveien er mindre aktuell, da det er rimelig å anta at omfattende vedlikeholdsarbeid vil legges utenom sommersesongen og at arbeidene utføres etter etablerte HMS-rutiner.
