Partnerdrap
familietragedie eller æresdrap
Kandidatnummer: 218 Leveringsfrist: 10 april 2015
Antall ord: 39203
1
Innholdsfortegnelse
INNHOLDSFORTEGNELSE ... 1
FORORD ... 5
1 INNLEDNING -‐ DEL I ... 6
1.1 TO KVINNER BLIR DREPT ... 6
1.2 TEMA ... 6
1.3 PROBLEMSTILLING ... 9
1.3.1 Undersøkelses interesse ... 9
1.3.2 Formålet med undersøkelsen ... 10
1.4 AVGRENSNING ... 11
1.4.1 Materialet ... 11
2 STRAFFEUTMÅLING I PARTNERDRAP DE SISTE 30 ÅRENE – EN OVERSIKT ... 11
DRAPS OVERSIKT INNDELT I PERIODER PÅ 5 ÅR OG ETTER GJERNINGSMANNENS BAKGRUNN. ... 12
2.1 STRUKTUR OG PROGRESJON OG METODE ... 14
2.1.1 Del I ... 14
2.1.2 Metode del I ... 14
2.1.3 Del II ... 14
2.1.4 Del III ... 15
2.1.5 Del IV ... 16
2.2 KILDER ... 17
2.3 ÅRSAK TIL VALG AV TEMAET ... 18
2.4 LIKESTILLING SOM HOVEDLINJE ... 23
2.5 UTFORDRINGER ... 24
2.6 PARTNERDRAP/ SJALUSIDRAP ... 25
2.6.1 Familietragedie ... 26
2.6.2 Æres kodeksen ... 27
2.6.3 Æresdrap ... 27
2.7 KRIPOS SIN DRAPSOVERSIKT ... 31
2.8 PSYKOLOGISKE MEKANISMER ... 31
2.9 DOMMERSKJØNN ... 32
2.9.1 Norske domstolers funksjon og oppgave ... 35
2.9.2 Tillit til domstolene ... 36
2.9.3 Tilsynsutvalget for dommere ... 37
2.10 RETTSUTVIKLING ... 41
2.11 RETTEN ... 43
3 DEL II -‐ DEN STRAFFERETTSLIGE REGULERINGEN – DEL II ... 44
3.1 STRAFFELOVEN § 233 FØRSTE OG ANNET LEDD ... 44
3.2 LOVGIVNINGSTEKNIKK ... 44
2
3.3 UTFORMING AV STRAFFELOVEN ... 45
3.4 GJELDENDE RETT ... 46
3.5 HJEMMEL I LOV SOM DET ABSOLUTTE VILKÅR ... 47
3.6 LOVTEKST -‐ STRAFFELOVEN § 233 ... 47
3.7 VARIERENDE PRAKSIS AV STRAFFUTMÅLING ETTER DRAPSBESTEMMELSEN ... 48
3.8 STRAFFBARHETSVILKÅR ... 48
3.9 SKYLDKRAV ... 49
3.10 SANNSYNLIGHETSFORSETT ... 49
3.11 HENSIKTSFORSETT ... 50
3.12 OVERLEGG ... 50
3.13 DEN OBJEKTIVE GJERNINGSBESKRIVELSE ... 50
3.14 FORARBEIDER ... 50
3.15 STRAFFESKJERPENDE OMSTENDIGHETER ... 51
3.16 STRAFFEFORMILDENDE OMSTENDIGHETER ... 51
3.17 JURIDISK TEORI ... 52
4 HVORFOR STRAFFER VI? ... 54
4.1 MORALEN I STRAFFEN ... 54
4.2 DEN ABSOLUTTE STRAFFETEORI ... 55
4.3 DEN RELATIVE STRAFFETEORI ... 55
4.4 PREVENSJONSHENSYNET ... 56
4.5 INDIVIDUALPREVENSJON ... 56
4.6 ALLMENNPREVENSJON ... 56
5 LIKHETSPRINSIPPET ... 57
5.1 FORHOLDSMESSIGHETSPRINSIPPET ... 58
5.2 STRAFFENS TILSIKTEDE VIRKNING ... 58
5.3 STRAFFVERDIGHETSVURDERING ... 58
5.4 STRAFFERAMMER ... 60
6 STRAFFEUTMÅLINGS PRAKSIS – DEL III ... 61
6.1 MOTIVETS BETYDNING FOR STRAFFEUTMÅLINGEN ... 62
6.2 GJERNINGSMANNEN SOM DRAPSMANN ... 64
6.3 DRAPSHANDLINGEN ... 64
6.4 MEDIENES BETYDNING ... 65
6.5 HØYESTERETT SOM RETTSKILDE ... 66
6.6 ÆRENS BETYDNING FOR STRAFFEUTMÅLINGEN ... 68
6.7 BAKGRUNNENS BETYDNING FOR STRAFFEUTMÅLINGEN ... 68
6.8 VURDERING AV OM DET FORELIGGER SÆRDELES SKJERPENDE OMSTENDIGHETER ... 69
6.9 UTMÅLT STRAFF ETTER LOVENDRINGER I 2010 ... 71
6.9.1 HR. 2014-‐576A ... 72
6.10 KATEGORISERING AV DRAP ... 73
6.11 DRAP PÅ ÅPEN GATE ... 75
3
6.11.1 TOSLO-‐2006-‐117606 ... 75
6.12 UTTALELSER OM RETTSPRAKSIS ... 75
6.13 UTTALELSER FRA DEPARTEMENTET OM STRAFFENIVÅ ... 76
6.14 PERIODEN 2000 -‐ 2014 HVOR STRAFFEN BLE UTMÅLT TIL NÆRMERE 18 ÅR ... 77
6.14.1 LE.2014-‐101506 ... 77
6.14.2 Et norsk partnerdrap hvor straffen ble utmålt til 17 år. ... 78
6.14.3 LA.2009-‐72131 ... 79
6.14.4 LB.2007-‐36714 – RG.2007-‐1112 ... 79
6.15 ETNISK NORSKE PARTNERDRAP ... 80
6.16 STRAFFEVERDIGHETS VURDERING GJENNOM RETTSPRAKSIS ... 80
6.17 FORKASTELIGE MOTIV ... 80
6.17.2 Et forkastelig kvinnesyn 1 ... 81
6.17.3 Forkastelig etterhandling ... 82
6.17.4 Forkastelig å forgifte ... 82
6.17.5 Forkastelig ... 82
6.18 TAHER 2014-‐109159-‐ UTTALELSER OM STRAFFERAMMER I HENHOLD TIL RETTSPRAKSIS ... 83
6.18.1 LF.2001-‐113-‐ strafferammer ... 83
6.19 HØYESTERETT HR.2004-‐658-‐ UTTALELSER OM SÆRDELES SKJERPENDE OMSTENDIGHETER ... 83
6.20 ORDINÆRT DRAP ... 84
6.20.1 Ordinært drap ... 84
6.20.2 Ordinært drap ... 84
6.20.3 Ordinært drap ... 84
6.20.4 Ordinært drap ... 85
6.20.5 Ordinært drap ... 85
6.20.6 Ordinært drap ... 86
6.20.7 Ordinært drap ... 86
6.21 SIGNALER GJENNOM DOMSTOLSPRAKSIS ... 87
6.22 STRAFFUTMÅLING ... 90
6.23 KULTURALISERING ... 90
7 DISKURSANALYSE -‐ DEL IV ... 92
7.1 DISKURSANALYSE ... 92
7.2 BRUK AV ORD OG BEGREP ... 92
7.3 SPRÅK SOM VERKTØY FOR JURISTER ... 93
7.4 RT. 2004-‐750 ET ANTATT ÆRESDRAP ... 95
7.5 DISKURSANALYSE AV RT. 2004-‐750 ... 100
7.6 TOSLO-‐2003-‐13858 ... 111
7.7 TOSLO-‐2003-‐13858 ... 111
7.8 RT1992 S. 1094 TERMOS DRAPET ... 112
8 KONKLUSJON ... 116
8.1 HANDLINGENS GROVHET I LYS AV DOMMERPERSPEKTIV ... 116
8.2 DEPARTEMENTETS UTTALELSER OM UNDERSØKELSEN ... 118
4
LITTERATURLISTE ... 120
ARTIKLER; ... 120
BØKER; ... 123
FORARBEIDER ... 125
LOV; ... 126
RETTSAVGJØRELSER; ... 127
Rettstidene ... 127
Tingrettens avgjørelser ... 128
Lagmannsrettenes avgjørelser ... 128
Høyesterettens avgjørelser ... 128
STATISTIKK; ... 128
UTTALELSER; ... 128
5
Forord
Mot alle odds skulle jeg klare å fullføre en avhandling basert på mine egne undersøkelser/forskning.
Med en tøff start og en god veileder i form av Anne Hellum, måtte det jo gå. TAKK!
Det har vært spennende, utfordrende og til tider tungt å jobbe med avhandlingen. Jeg har lært mye samtidig som det har gjort noe med meg som menneske. Det ble et mye større og mer omfattende arbeid enn jeg var forberedt på. Fra innsamling av data til ferdig resultat har vært et krevende arbeid, men en lærerik prosess. På veien har jeg fått gode flere gode råd og ikke minst kritikk. Vil gjerne takke alle de som på en eller annen måte har bidratt til at avhandling- en fikk den formen som den til slutt fikk.
Stor takk til Unni Wikan, Per Winsnes og Hans Petter Graver som alle tok seg tid til å høre på meg samt, gi meg gode råd.
En spesiell takk til både Maria og Therese som tok seg tid til korrektur lesing i en ellers travel hverdag.
Aller mest vil jeg takke min to rakkerunger Maria og Asad som har vært stolte av sin mor og hennes store motivasjon gjennom hele prosessen.
Til slutt en stor takk til min fantastiske ektemann Shahid som var fast bestemt på at han skulle få meg i mål, uten deg hadde ikke noe vært mulig.
Takk!
6
1 Innledning - Del I
1.1 To kvinner blir drept
Den ene ved at en mann med afghansk opprinnelse avfyrer seks skudd mot henne.1
Den andre ved at en etnisk norsk mann slår henne i hodet gjentatte ganger med en termosflas- ke.2
I begge tilfeller blir det begått drap.
Kvinnen som blir skutt dør nærmest momentant, den andre kvinnen derimot, hun dør ifølge obduksjonsrapporten, som følge av vedvarende massiv vold.
Drapene finner sted forskjellige steder i Norge, men det begge drapene har til felles, er at gjerningsmannen er kvinnens tidligere ektefelle.
Likevel blir den ene drapssaken, revolverdrapet, betegnet som et æresdrap,3 mens den andre saken, termosdrapet, blir betegnet som en familietragedie.4 Gjerningsmannen som skyter sin kone må sone 18 år for drapet, og den andre 8 år for å ha slått i hjel sin kone med termos.
To menn og begge begår drap, men likevel blir straffen såpass ulik. Hvorfor den store for- skjellen mellom de utmålte straffene? Hva er det som gjør at dommene er såpass sprikende i tilsynelatende nokså like saker?
1.2 Tema
Temaet for denne avhandlingen er forholdet mellom utmålt straff og gjerningsmannens bak- grunn.
Organisasjon mot offentlig diskriminering, heretter forkortet med OMOD, og Senter mot et- nisk diskriminering heretter forkortet med SMED, hevder at diskriminering i økende grad oppleves som et problem i kontakt med offentlige organer og ikke minst rettssystemet.
En undersøkelse utført av OMOD i samarbeid med SMED, Norge – en rettstat for alle?, tok for seg rettsvesenets holdninger til minoriteter.
1 Rt.2004-750
2 Rt.1992-1094:1095
3 Rt.2004-750
4 Rt.1992-1095
7
Blant 248 advokater som deltok i undersøkelsen mente over halvparten at en parts etniske opprinnelse kan ha betydning for sakens behandling i rettsapparatet.
Nesten like mange mente at en parts hudfarge kan ha betydning for sakens behandling i retts- apparatet.
101 advokater hadde opplevd at dommeren opptrådte annerledes da en av partene hadde mi- noritetsbakgrunn, enn det som var tilfellet da de involverte var etnisk norske.
82 advokater hadde opplevd at rettens avgjørelse var annerledes i saker der en av partene had- de minoritetsbakgrunn, enn det man kunne forvente ut fra rettspraksis.
98 advokater hadde opplevd at fordomsfulle holdninger overfor minoriteter kom til uttrykk under rettsbehandlingen.
64 advokater mente at etnisk norske vitner i straffesaker der tiltalte hadde minoritetsbakgrunn, beskrev den straffbare handlingen som mer brutal eller graverende enn i tilsvarende tilfeller der den tiltalte var etnisk norsk.
Resultatet av undersøkelsen ble fulgt opp med debatt, hvor OMOD etterlyste tiltak for å fore- bygge diskriminering i offentlige organer.5 Det ble henvist til prinsippet om domstolenes og dommernes uavhengighet som står sentralt i artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskon- vensjonen, som trekker opp grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i forbindelse med behand- ling av rettssaker. Hvor en av rettssikkerhetsgarantiene er det enkelte individs rett til å få av- gjort saken av en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.6
Utfallet av den utførte undersøkelsen ble registret av Stortinget og seinere tatt opp til disku- sjon i NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, hvor høringsinstansen uttalte at diskriminering sannsynligvis forekommer i større grad enn antatt.7
Utvalget valgte likevel å ikke gå videre med utredningen med begrunnelsen om at diskrimine- rende handlinger eller unnlatelser i offentlig forvaltning, kan klages inn for Sivilombudsman- nen. De saker hvor klagen omfatter domstolenes behandling, vil den utsatte kunne forfølge saken ved klage til en høyere rettsinstans. I tilfeller hvor saken har vært uttømmende prøvd for nasjonale domstoler, kan klagen bringes inn for tilsynsorganer under de ulike mennesker- ettskonvensjonene, som Norge er bundet av jf. Convention on the Elimination of all forms of
5 Norge en rettstat for alle? (2002)
6 LOV-1999-05-21-30
7 NOU 2002:12 kap18.6, 19.2,
8
Racial Discrimination (ICERD), artikkel 4, som ble ratifisert av Norge i 1970 og skal gjelde som norsk rett.
Foruten undersøkelsen Norge en rettstat for alle? kan vedtak fattet av Tilsyns utvalget for dommere8 indikere en uheldig dommeradferd i møte domstolene.
Fra 2002 til 2012 mottok utvalget 1131 klager på dommere i alminnelige domstoler, jordskifte domstolene hadde noe tilsvarende antall klager. Flere av klagene gikk ut på holdninger hos dommere.
Professor i jus ved universitetet i København, Eva Smith, har utført delvis lignende undersø- kelser i Danmark.9 I sin doktor avhandling Vidnebeviset undersøkte hun hvorvidt ytre forhold er av betydning for domsavsigelsen. Eva Smith konkluderte med at ”Ytre forhold er av be- tydning for hvordan dommere dømmer.”10
Om det er slik at holdninger og verdier hos enkelte dommere påvirker avgjørelsen deres, kan det få uheldige konsekvenser for tiltalte i saken samtidig som det kan ha betydning for andre tilsvarende saker, som behandles i ettertid.
Selv om beslutningsgrunnlaget skal fremkomme av domspremissene er det ikke alltid like enkelt å finne ut hva som har påvirket dommerne i deres beslutningstaking.
Ved bruke av vage ord og vide beskrivelser, kan beslutningstakingen i domsbeslutningen bli ugjennomsiktig.
Det at den juridiske metoden er nokså fleksibel er noe som gjør at den kan tilpasses flere ut- fall.11 Bruk av ulike rettskildefaktorer samt. dommernes vide adgang til å anvende skjønn er momenter som dermed kan medføre ytterligere vanskeligheter med å komme til bunns i på- stander om at det eksisteter holdninger i rettsapparatets.
Gunnar Grendstad professor i Statsvitenskap og forsker ved Universitetet i Bergen, hevder at forskning på̊ dommeradferd i Norge12 viser at dissensavgjørelser er effekten av dommeres holdninger og egenskaper som hver enkelt dommer tar med seg inn i sitt virke.
”Selv om dommerne er forelagt de samme juridiske fakta i en sak, kommer de likevel frem til ulike resultater. I slike tilfeller må̊ det være noe annet enn de rent juridiske fakta som påvirker dommerne i deres beslutningstaking.”13
8 www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Tilsynsutvalget-for-dommere/Avgjorelser/
9 Eva Smith, VIDNEBEVISET s. 83 (1986). København
10 Eva Smith; VIDNEBEVISET s. 84 (1986)
11 Torstein Eckhoff, Rettskildelære 1. utg 1971
12 Revealed Preferences of Norwegian Supreme Court Justices, Tidsskrift for Rettsvitenskap 01/201, side 73- 101) Gunnar Grendstad, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg
13 Judicial Behavior on the Norwegain Supreme Court, 1945-2009. Gunnar Grendstad, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg
9 1.3 Problemstilling
Problemstillingen i denne avhandlingen er bakgrunnens betydning for straffeutmålingen i partnerdrapssaker.
Ut i fra den utførte undersøkelsen Norge en rettstat for alle? de mottatte klagene over dom- meradferd til Tilsynsutvalget for dommere og ved å se på straffeutmålingen i de to nevnte sakene, samt. undersøkelsen utført i Danmark, Vidnebeviset (1986), kan det nærmest fremstå som om det eksisterer holdninger og diskriminerende adferd blant offentlig ansatte og ikke minst blant dommere.
Forskning på dissensavgjørelser kan tale for at en dommer i sitt virke kan være påvirket av sin bakgrunn, og holdninger får dermed betydning for beslutningstakingene i rettsavgjørelser.
Formålet med denne avhandlingen er å undersøke om gjerningsmannens etniske, religiøse, sosiale og/eller nasjonale bakgrunn kan ha noe betydning i form av skjerpet straff i partner- drapssaker som føres for norske domstoler, og om en domsbeslutning kan avsløre en eventuell holdning hos dommerne.
Endog er det er en kjensgjerning at det finnes forskjellige former for drap og det er drapets karakter og hendelsesforløpet som blir avgjørende for straffeverdigheten i saken.
Vurderingen av de enkelte tilfellene begynner med at man ser på hendelsesforløpet, og i noen tilfeller også på forholdene før selve handlingen fant sted.
Saksforholdet og bedømmelsen skal uansett være basert på selve lovovertredelsen, og ikke på om gjerningspersonen kan betegnes som "etnisk norsk" eller hvilken bakgrunn vedkommende har.
Problemstillingen i avhandlingen er av relevans fordi en dom behandler viktige og prinsipielle saker som vil være rettsavklarende også i ettertid. Rettsavklaring og rettsutvikling basert på de rettsikkerhetsgarantier som vårt rettssystem er bygget på. Domsbeslutninger skal ikke ha grunnlag i den enkelte dommers holdninger, noe som ikke bare kan få uheldige betydning for de involverte i saken men også for andre lignende saker i fremtiden, hvor dommen har en prejudikatsvirkning.14
1.3.1 Undersøkelses interesse
14 Tore Schei 2010, Domsnøkkel
10
Undersøkelses interessen min ligger i å se på strukturen og forståelsen for det som ligger til grunn i det juridiske kommunikative fellesskapet med tanke på hva som anses som riktig straff for drap, og det sluttresultatet domstolene bygger sine avgjørelser på.
Gjennom avhandlingen vil jeg undersøke om gjerningsmannens etniske, religiøse, sosiale og/eller nasjonale bakgrunn kan ha noe betydning for straffutmålingen i partnerdrapssaker, som føres for norske domstoler. Jeg vil undersøke premissene for de respektive straffutmå- lingene i partnerdrapssaker. Deretter vil jeg studere om det eksisterer eventuelle mønstre for hvordan straffeutmåling i slike partnerdrapssaker foretas.
Jeg vil også sammenligne partnerdrap begått av etnisk norske menn med partnerdrap begått av menn med en annen bakgrunn, heretter betegnet som minoritets menn.
Ved å sammenligne utfallet vil jeg forsøke å finne ut hvorfor tilsynelatende like saker kan resultere i så store forskjeller i straffutmålingen som henholdsvis 1815 og 816 års ubetinget fengsel.
1.3.2 Formålet med undersøkelsen
Ved å utføre en slik undersøkelse vil jeg først og fremst få klarhet i om bakgrunnen til gjer- ningspersonen har hatt betydning for straffeutmålingen. Dersom det viser seg å være sam- menheng mellom gjerningsmannens bakgrunn og straffeutmåling i partnerdrapssaker, vil jeg undersøke hvorfor gjerningsmannens bakgrunnen har betydning for straffeutmålingen i saken.
Hva ved gjerningsmannens bakgrunn er det som gjør at straffen blir skjerpet og hvilket grunn- lag en slik hypotese kan baseres på?
Resultatet av analysen vil være forklarende for om det kan eksisterer svakheter i vårt rettssys- tem. Slike svakheter kan bli gjenstand for en eventuell utredning, slik at kvaliteten i domsav- sigelsene kan sikres ytterligere, og da med særlig fokus på å unngå at det oppstår mistillit til rettsavgjørelser og dommerskjønn, slik det er blitt gitt utrykk for fra flere hold i senere tid.17 Analysen vil forhåpentligvis bidra til å kunne forklare hvordan dommen i saken legitimeres med henvisning til lov, bruk av rettskilder, tolkning, argumentasjon og ikke minst ved bruk av ord, begrep og fortellingsoppsettet.18
15 Rt.2004-750
16 Rt.1992-1059
17 NOU 2002: 11, uttalelser fra Organisasjon mot offentlig diskriminering og Senter mot etnisk diskriminering.
18 JUSTISMORDETS RETORIKK s. 21: ”enhver dom hviler på en fortelling, dommen er en gjenfortelling av det dommeren har forstått”
11
Jeg vil avslutte oppgaven med å gjøre rede for observasjoner og tanker jeg gjør meg opp på bakgrunn av det foreliggende materialet.
1.4 Avgrensning
Avhandlingen avgrenser i fra saker med flere enn en gjerningsmann, saker hvor kvinner har vært gjerningspersonen, drap i homoseksuelle forhold, drap/selvdrap, tilfeller av dobbelt- drap/fler drap, saker hvor gjerningsmannen er utilregnelig samt. saker hvor gjerningspersonen har vært mindreårig, saker hvor drapet ikke var tilsiktet (legemsbeskadigelse med døden til følge) og uaktsomt drap.
1.4.1 Materialet
Materialet for denne avhandlingen vil i hovedsak bestå av rettsavgjørelse i partnerdrapssaker med både etnisk norske menn19 og minoritetsmenn.20 Avhandlingen avgrenser ikke materialet ved å se på minoriteter fra en begrenset verdensdel.
For så vidt vil jeg påpeke at sakene ikke er sammenlignbare i den forstand at det ikke er like mange partnerdrap begått av minoritetsmenn som av etnisk norske menn, noe som kan gi et skjevt utgangspunkt nettopp fordi saksantallet er ulikt.
Resultatet i seg selv vil i den forstand være riktig, basert på eksisterende rettspraksis i part- nerdrapssaker, med de avgrensningene jeg har foretatt. Helt identisk er ingen saker, men det kan være likhetstrekk ved saker som kan danne grunnlag for en sammenligning.
Avhandling er basert på rettsavgjørelser avsagt ved landets tingretter, lagmannsretter og Høy- esterett over en periode på 30 år.
2 Straffeutmåling i partnerdrap de siste 30 årene – en oversikt Fra 1983 og frem til 2013 tok domstolene i Norge standpunkt til 112 partnerdrap, som passet mitt søk.
19 Person av norsk avstamming, ifølge BOKMÅLSORDBOKA
20 Hvor begge foreldrene er utenlandskfødte, SSB sin definisjon, 17 august 2012
12
Dette er saker hvor gjerningsmannen lyktes i å ta livet av sin nåværende eller tidligere kone, samboer, eller kjæreste.
At 112 partnerdrapssaker passet mine søkekriterier, betyr ikke at dette er det reelle drapstal- let.
Flere saker kan være henlagt som følge av gjerningsmannens bortfall, eller fordi det ikke fore- ligger nødvendig informasjon eller bevis og enda flere kan være under etterforskning.
Av de 120 partnerdrapssakene som har vært fremmet for domstolene ble;
- 13 saker behandlet og avsluttet av de respektive Tingretter - 75 saker ble anket til Lagmannsretten
- 32 saker ble anket videre til Høyesterett.
1983 – 1988
Domstolene behandlet 8 partnerdrapssaker.
1988 - 1993
Domstolene behandlet 21 partnerdrapssaker.
1993 - 1998
Domstolene behandlet 23 partnerdrapssaker.
1998 - 2003
Domstolene behandlet 25 partnerdrapssaker.
2003 - 2008
Domstolene behandlet 27 partnerdrapssaker.
2008 – 2013
Domstolene behandle 16 partnerdrapssaker.
Draps oversikt inndelt i perioder på 5 år og etter gjerningsmannens bakgrunn.
Tidsepoke Antall minoritets etnisk norsk
13
saker bakgrunn
1983-1988 8 1 7 1989-1993 21 2 19 1994-1998 23 2 21 1999-2003 25 8 17 2004-2008 27 13 14 2009-2014 16 4 12
Som søkemotor for materialet brukte jeg lovdata.no og søkte etter avgjørelser med henvisning til drap under emne og lov av 1902 § 233 under lovhenvisning. Tidsintervallet jeg søkte in- nenfor var fra 1983-2013.
Med mitt utgangspunkt i drap og straffeloven av 1902 § 233 førte mitt søk på lovdata.no meg frem til 1152 avgjørelser, som ble gjenstand for gjennomgang og sortering. Mitt søk med mi- ne søke kriterier på lovdata.no førte meg til alle saker med referanse til straffeloven § 233.
Ved å gjennomgå samtlige saker, sorterte jeg ut 12 tingretts avgjørelser, 73 lagmannsretts avgjørelser og 32 avgjørelser i fra Høyesterett, som var relevante for min avhandling. Noen få avgjørelsene er i form av kjennelser avsagt av Høyesterett.
Under sorteringen av 1152 drapssaker, ble saker med flere enn en drapsmann, kvinner som gjerningsperson, legeme beskadigelse med døden til følge, drapsforsøk, uaktsomt drap og saker hvor gjerningspersonen er utilregnelig eller mindreårig ved drapstidspunktet ekskludert ifra det endelige materialet. Sorteringen førte meg til det endelige resultater med 112 drapssa- ker, som er materialet og undersøkelses grunnlaget i denne avhandlingen.
Under sorteringen leste jeg systematisk igjennom hvert enkel doms referat i saken, da søk på annen måte ikke førte til pålitelige. For kartlegging av dommens relevans for min avhandling, tok jeg utgangspunkt i doms referatet. Der hvor relasjon og andre opplysninger av relevans for mitt studie ikke fremkom klart av referatet, leste jeg dommen videre til det punktet hvor jeg kunne kartlegge relevansen av saken for min avhandling. Gjennomgang og sortering av doms materiale vil gi innsikt i hva som kan betegnes som ”normaltilfeller” og hva som ikke faller inn under betegnelsen.
Det er lagt inn et omfattende arbeid i avhandlingen i form av lesning av rettsavgjørelser bak prosessen i å finne frem til saker av relevans for denne avhandlingen. Det har blitt brukt en god del tid på doms undersøkelser nettopp for å kvalitetssikre materialet. Dette gjorde jeg ved å lese dommene i systematisk rekkefølge hvor jeg begynte med avgjørelser i fra tingretter, deretter lagmannsretts avgjørelser og til slutt Høyesterettsavgjørelser. Underveis foretok jeg en sammenligning etter straffbarhets kriteriene etterfulgt av gjerningsmannens bakgrunn, det anvendte drapsvåpenet og til slutt ved å se på handlingens grovhet.
14
Denne fremgangsmåte var nyttig for meg i den forstand at jeg fikk sammenlignet sakene fra flere vinkler. Ved å studere drapsvåpenet opp mot straffen, fikk jeg innsikt i om bruk av vå- pen hadde noe betydning for straffeutfallet. Ved å se på strafferammen så jeg etter formilden- de omstendigheter, i tilfeller der straffen lå under normal straff og i saker hvor straffen lå over normal straff så jeg etter skjerpende omstendigheter. Dette bidro til at jeg ble kjent med doms materialet i tillegg til at jeg så saken fra flere vinkler.
Selve handlingen og partnerdrap som ble gjenstand for videre studier, er avgrenset til å kunne subsumeres under straffelovens § 233 første og annet ledd.
2.1 Struktur og progresjon og metode Avhandlingen er inndelt i fire deler.
2.1.1 Del I
Del I er en innledningsdel, hvor jeg redegjør for tema, problemstilling, metode, fremgangsmå- te og årsak til valg av tema. I denne delen vil jeg også inkludere noen få saker behandlet av tilsynsutvalget for dommere samt. definere min forståelse av partnerdrap, æresdrap, familie- tragedie. Annen generell beskrivelse av forhold som er av betydning for en helhetlig forståel- se av denne avhandlingen vil følge denne delen.
Uttalelser fra fagfolk og andre fagpersoner vil følge i form av sitater, uten at det har direkte tilknytning til saken, men heller for å gjenspeile poenget av betydning for den aktuelle delen.
2.1.2 Metode del I
Del I er en teoretisk og informativ del hvor meget handler om å gjøre rede for tanke prosesser under utvelgelses av tema og oppgavens struktur. Tanken har vært å introdusere leseren for avhandlingens struktur, innhold og relevant fakta for en fullkommen forståelse av tema.
2.1.3 Del II
Del II vil være basert på den strafferettslige regulering. I denne delen vil jeg fokusere på lov- bestemmelsen, slik den er bygd opp og hvem den sikter til. Generelle gjeldende prinsipper innen strafferetten, rettsteorier, lovgiveruttalelser og andre rettskilder hensyn av betydning for fastsettelse av straff i drapssaker.
15 2.1.3.1 Metode del II
Oppgavens del II er basert på en juridisk informativ metode hvor tanken har vært å fokusere på det rettslige grunnlaget og rettskildene som danner grunnlaget for avgjørelser i partner- drapssaker.
2.1.4 Del III
Del III vil ha fokus på straffeutmålingspraksis i partnerdrapssaker. I denne delen vil jeg vise til flere utvalgte saker, hvor jeg vil påpeke domstolenes bruk av rettskilder, deres bruk av henvisninger, vurderingsmomenter som blir brukt for å støtte opp om beslutningstakingen og andre momenter av betydning for straffeutmålingen, som blir foretatt i slike partnerdrapssa- ker. Rettens kommentarer om forhold som ikke er av betydning for saken og ikke minst det som blir utelatt og etter rettens forståelse blir ansett irrelevant for domsbeslutningen, vil følge denne delen. Jeg vil videre underveis sammenligne ved å veie avgjørelsene mot hverandre og se på svakheter, styrker, likheter og ulikheter i avgjørelsene og undersøke om vurderingen er lik for alle typer saker ved å undersøke om alle hensyn har lik betydning i alle saker og om det eventuelt eksistere straffutmålingstradisjoner eller mønstre for straffeutmåling i slike partnerdrapssaker. Det er nettopp de likhetene eller ulikhetene som vil være avklarende i min avhandling
Til slutt vil jeg gjøre rede for mine observasjoner og det inntrykket jeg sitter igjen med om hvordan prosessen med vektlegging av hensyn ved straffeutmåling i slike partnerdrapssaker foregår. Ved å vise til rettspraksis vil jeg søke forklart hvordan loven håndheves når mennes- kets skjebner skal avgjøres i form av dom og påpeke de straffeutmålings momentene som får betydning for domsavsigelsen.
Dette vil jeg gjøre ved å studere utvalgt saker.
2.1.4.1 Metode del III
Oppgavens del III er basert på en rettsdogmatisk og rettsanalytisk metode, hvor jeg vil vise til rettspraksis og rettskilde bruken anvendt av domstolene og de juridiske vurderingene som ligger til grunn for beslutningen i de forskjellige sakene.
Rettsdogmatikken er den sjangeren i rettsvitenskapen som ligger nærmest rettsanvendelsen, idet den har som en av sine oppgaver å ta standpunkt til rettsspørsmål. Av mange oppfattes
16
den som den sentrale rettsvitenskapelige disiplinen.21 Forskjellen mellom rettsdogmatikk og rettsanalytisk metode er innslaget av teoretisering, generalisering og kritisk gransking. De rettsanalytiske arbeidene trekker også inn et bredere materiale enn de rettsdogmatiske arbei- dene, som kan være rene håndbøker, kommentarer eller lærebøker.22
2.1.5 Del IV
I del IV vil jeg foreta en diskursanalyse av to utvalgte saker, Rt.1992-1094 hvor drapet ble begått av en etnisk norsk mann mens saken Rt-2004-750 omhandler drap begått av en minori- tets mann.
Ved å foreta diskursanalyse av to utvalgte saker, vil jeg forsøke å gi en forklaring på hvorfor domstolene har kommet fram til de respektive avgjørelsene.
Ved å se på dommerens valg av ord og uttrykk i avgjørelsen vil jeg forsøke å forstå hvordan dommeren har tenkt, noe som kan være forklarende for bakgrunnens betydning og dommerne sine tanker og deres forståelse av saken og bidra til å belyse eventuelle holdninger, bidra til å skape noe forståelse for de tankeprosesser som kan ha funnet sted hos dommeren og den be- tydning de kan ha for straffeutmåling i partnerdrapssaker, noe som er en viktig del av denne oppgaven.
En slik analyse vil kunne forklare utfallet av de respektive dommene, samtidig som analysen kan bidra til å påpeke forhold som muligens ikke kan fastslås på annen måte.
Ved å gå frem på denne måten vil det også gi meg innsikt i om en dommer forholder seg formell og objektiv under utformingen av dommen, noe som er påkrevd, jf. etiske retningslin- jer for god dommerskikk.
Utvalget av dommene vil bero på om jeg mener de avviker fra andre avgjørelser med tanke på straffeutfallet, domspremissene, rettferdighetsprinsippet, likhetsprinsippet og hvorvidt straffen kan anses forholdsmessig med tanke på den utførte handlingen, samt. hvordan den på en god eller dårlig måte kan belyse den rettslige teorien, loven, satt ut i praksis.
2.1.5.1 Metode del IV
I oppgavens del IV vil jeg bruke diskursanalyse som en tilnærmingsmetode for å analysere og drøfte de aktuelle problemstillingene.
Denne metoden tas gjerne i bruk ved utførelse av undersøkelser hvor det søkes belyst utvik- linger og holdninger innenfor et spesifikt område.
21 David R. Doublet og Jan Fridthjof Bernt, Vitenskapsfilosofi for jurister.
22 Claes Sandgren, Om teoribildning och rättsvetenskap 2004-05 NR 2
17
Metoden kjennetegnes blant annet ved at den søker mening og forståelse gjennom analyse av innholdet, nettopp ved å studerer teksten innen de rammer konteksten setter.23
Dette gjøres ved å studere bruken av ord og uttrykk ved å se på setningskonstruksjonen i do- kumentet.
Diskursanalyse er en kvalitativ forskningsmetode, noe som gjør at man kan gå grundigere inn i teksten og analysere betydningen av ord og uttrykk i utvalgte rettsavgjørelser.
Metoden kan samtidig fremheve og avsløre en eventuell selvforståelse gjennom teksten, om en slik selvforståelse eksisterer. Noe som kan være forklarende for hvorfor like handlinger vurderes likt eller ulikt, og samtidig kunne vise til den forståelsen straffeverdigheten avgjøres i. Metoden vil gjøre det mulig for meg å vise til den forståelse av situasjonen som er forsøkt fremlagt i dommen, ved å utvide eller forsterke situasjonen nettopp ved bruk av ord og ut- trykk enten i form av adjektiver, verdiladede ord eller ved å se på måten setningen er konstru- ert på.
Ved å dra likheter og ulikheter både i forhold til selve handlingen og straffeutmålingen håper jeg at avhandlingen kan bidra til å skape en forståelse av hvordan enkelte dommere tenker og handler i kraft av sin stilling som rettsannvender.
”Språket i dommen kan si noe om hvordan dommeren har tenkt” 24
uttalte Kristi Cowar, Høyesteretts dommer i Rett på sak for noen år siden.
2.2 Kilder
I avhandlingen har jeg søkt veiledning gjennom faglitteratur innenfor språkvitenskapen samt.
litteratur med fokus på språk, retorikk, diskursanalyse skrevet av professorer innenfor juri- diske fag25 så vel som innenfor språkvitenskap.
Jeg har funnet veiledning gjennom litteratur av Arild Lindboe,26 Eivind Kolflaath,27 Hans Petter Graver,28 og Audun Kjus.29 Alle de navngitte har jobbet med språket i rettslige teks- ter/dokumenter. De rettslige definisjonen og teoriene er i all hovedsak hentet fra rettslitteratu-
23 Tove Thagaard, SYSTEMATIKK OG INNLEVELSE (2003)
24 Rett på sak nummer 3-2010, aktualitets magasin for dommere
25 Graver Hans Petter, Kolflaath Eivin, Linneberg Aril, Kjus Audun Kristoffer
26 JUSTIMORDETS RETORIKK (2012), Vidarforlaget
27 SPRÅK OG RGUMENTASJON MED EKSEPLER FRA JUSS (2007), Fagbokforlaget
28 RETT RETORIKK OG JURIDISK ARUMENTASJON (2010),UNIVERSITETSFORLAGET 29 SAKENS FAKTA (2007),UNIPUB AS
18
ren skrevet av professorer innen rettsvitenskap med særlig fokus på strafferett og rettskildelæ- re. Blant annet kan nevnes Eskeland, Andenæs, Eckhoff, Matningsdal, Smith, Bratholm og flere. Ved mangel på henvisning vil jeg påpeke at all kunnskap er tilegnet gjennom faglittera- tur.
2.3 Årsak til valg av temaet
Det er flere årsaker til at Bakgrunnens betydning for straffeutmåling i partnerdrapssaker, ble tema jeg valgte å utrede. Bakteppe for min avhandling og hovedårsak til valg av tema er spør- reundersøkelsen utført av OMOD samt. har domsbeslutningen i Rt-2004-740 også spilt en vesentlig rolle.
Noen år tidligere hadde en god venninne og professor i sosialantropologi, ved Universitetet i Oslo, Professor Unni Wikan nevnt en sak30 hun håpet jeg kunne ta en titt på, og deretter rede- gjøre for min forståelse av saken.
Dette var et tilfelle av drap hvor en afghansk mann under en barnefordelingssak, hadde skutt og drept sine fraseparerte kone utenfor tingretten.
Etter en gjennomgang av sakens dokumenter fortalte jeg Unni Wikan om det inntrykket jeg satt igjen med og at det for meg ikke fremstod som en typisk æresdrapssak. Unni Wikan som var oppnevnt sakkyndig i saken hadde hatt en mistanke om at så var tilfelle og nettopp derfor ville hun ha en ”second opinion” for å være på den sikre siden.
På forespørsel fra Unni om hva som var grunnlaget for en slik forståelse, forklarte jeg at alt ikke kan læres gjennom bøker, noe må føles og erfares på nært hold, for at man skal kunne forstå betydningen av det.
Under gjennomgang av sakens dokumenter la jeg særlig merke til et utsagn at avdøde hadde lagt sinn hånd på Koranen og sverget bot og bedring overfor tiltalte i saken. Forutsetningen fra hennes side var at tiltalte måtte vise tålmodighet, og samarbeide inntil hennes foreldre og søsken ble innvilget søknad om familiegjenforening.
Saken hadde utartet seg slik at kvinnen ved hjelp av personalet på asylmottaket hadde flyttet til et krisesenter. Familievold og kontrollerende adferd ble oppgitt som begrunnelser for brud- det mellom ekteparet.
Ved flere anledninger hadde hun anmeldt sin fraseparerte ektemann for drapstrusler og forføl- gelse. Den avdøde kvinnen trakk til stadighet frem ære som årsak til den overhengende faren
30 Rt.2004-750
19
for å bli drept, årsak til at hennes øvrig familie stod i fare for å bli drept, fordi hun hadde brutt ut av ekteskapet og skadet denne mannes ære.
Avdøde hadde ved flere anledninger tatt kontakt med både offentlige etater og bekjente og lagt frem den vanskelige situasjonen hun befant seg i.31 Gjentatte ganger ble ære dratt frem som en årsak til at hun var særlig utsatt for drap. Like ofte tryglet hun nærmest om hjelp til å få hennes familie til Norge ved å be både venner og bekjente om å legge inn et ord for henne til behandlende organ.
På grunn av den vanskelige situasjonen hun ble ansett å være i, ble det med god hjelp fra både barnevernet og flyktningkontoret arbeidet for å få til en familiegjenforening med hennes for- eldre og søsken. Det ble lagt inn et omfattende arbeid for å fremme hennes sak samtidig som det ble gjort et oppriktig forsøk på å skape en forståelse for hennes situasjon, både hos be- handlende organer som UDI og politiet. Politiet fordi at de da kunne bekrefte den pressede og vanskelige situasjonen hun befant seg i. Det store fokuset var hele tiden på at hun og hennes familie i Pakistan var utsatt for å bli drept i ærens navn. Ektemannens tidligere tilknytning til nordalliansen i Afghanistan, fortid som barnesoldat og tilhørighet til en mektig familie ble brukt som argumenter for å legge press på myndighetene og få fortgang i saksbehandlingen.
Flere forhold i denne saken kunne fremstå som tvilsomme, uten det ble reagert på det. Det forhold at denne mannen gikk til psykiatrisk behandling, at trusler og truende adferd aldri ble observert av en tredje person, avdøde selv som tok kontakt med tiltalte for å føre kontroll over hans aktiviteter samtidig som hun fryktet for å bli drept av den samme mannen, fikk jeg ikke til å stemme i mitt hode.
Dette er forhold som fremkom av sakens dokumenter og noe som kunne fremstå som tilstrek- kelige til å tvile på troverdigheten i de anførte påstandene. Med min bakgrunn og familietil- knytning kjente jeg både til den sosiale og økonomiske verdien en oppholdstillatelse i vesten har for de aller fleste folk fra land som blant annet Pakistan, India, eller Afghanistan. Ved å være på innsiden av denne verden ved at jeg er født av pakistanske foreldre, hadde jeg sett hvilken betydning en slik oppholdstillatelse har og hva den betyr for de aller fleste. Stort an- tall mennesker fra den tredje verden er villig til å gå langt for å få komme til land som Norge.
Det er veien til velferd, trygghet og en beskyttet hverdag, samt. et stabilt og godt liv. Det blir brukt formuer på slikt. Det blir tatt opp lån opp til ørene eller forhandlet om å gifte bort sin unge datter med en gammel mann som betaling for slikt.
For å forstå menneskers desperate forsøk på å få komme til vesten, må man reise til steder de kommer fra, bo der og se deres desperate forøk på komme seg til Europa på nært hold. Kun da kan man forstå hvorfor det er så viktig og hvor langt mennesker er villig til å gå for å sikre seg en hverdag i vesten. Mange fra mine foreldres familie har ofret sine barn inn i slike ekteskap
31 Dagbladet 14.05.02), http://www.rights.no/2003/04/drapet-pa-anooshe-gholam-22/
20
for å hjelpe en familiemedlem som trengte å komme til Norge, og enda flere har satt seg i gjeld opp til ørene som betaling for å bli smuglet til velferd.
Mest sannsynlig hadde denne kvinnen forstått det norske samfunnets holdninger til tvangs- ekteskap og æresdrap samtidig som hun så mulighetene foran seg for å få familien til Norge.
Et land som blir idyllisert og ansett som himmel på denne jord, blant en god del mennesker og alt hun måtte ofre var mannen hun hadde blitt tvangsgiftet med, det kan ikke ha vært så vans- kelig valg å ta.
For meg fremstår det som om det for henne ble den gyllne veien å gå for å få til familiegjen- forening, noe som kan koste en formue og ta et helt liv for andre. Selv etter det har man ingen garanti for å lykkes i sitt forsøk på å få oppholdstillatelse.
En kvinne som frykter for sitt liv avtaler ikke møte med døden på et hotellrom slik hun hadde gjort, ifølge vitner i saken, og det også med en mobiltelefon som sitt eneste forsvar. På den ene siden møtte hun denne mannen, som hun hevdet å være livredd for, i all hemmelighet, og på den annen siden anmeldte hun han for drapstrusler og ba om voldsalarm. Om denne man- nen virkelig var så mektig og farlig slik hun hevdet, og ville ta i bruk sine midler, hadde hen- nes familie vært et mysterium før hun engang hadde rukket å tenke på det.
Ut i fra min oppvekst og oppdragelse visste jeg at det å sverge på Koranen, ikke er en enkel og rett frem ting, å gjøre for en muslim. En født muslim og da særlig de som vokser opp i muslimske samfunn, vet hva den moralske, emosjonelle og den religiøse betydningen av å sverge på Koranen er. Det er ikke noe som gjøres uten grundige overveielser og i spesielt ikke om det ikke er oppriktig ment.
Allerede tidlig i barndommen lærer de aller fleste muslimske barn å respektere Koranen. Det blir fortalt om at Koranen ikke skal vendes ryggen og derfor ligge et høyt sted hvor så ikke forekommer. Det skal heller ikke tas på Koranen av menstruerende kvinner, da det anses urenslig. Disse er innforståtte og grunnleggende normer for de aller fleste muslimer. Det for- telles dessuten om den katastrofen det er å miste Koranen på gulvet. Viktigheten av å respek- tere Koranen, er noe som vanskelig kan glemmes over natten. Det er den religiøse lærdom som forventes videreført av alle muslimer til deres kommende generasjoner. Frykten for at noe grusomt vil finne sted ved manglende respekt for Koranen sitter nok godt inne hos de aller fleste muslimene. Det skal mye til for at en muslimsk født kvinne skal kunne gå til et så drastisk skritt og sverge på koranen uten å mene det. Det fortelles at misbruk av Koranen og mangel for respekt for Koranen kan ha fatale og tragiske konsekvenser, ikke bare for den som misbruker Koranen, men også for den øvrige familien.. Enhver muslim forstår og vet hva vik- tigheten til Koranen er, sett at det blir betraktet som Guds hellige ord. Med utgangspunkt i dette, blir det vanskelig for meg å tro at et muslimsk kvinne kan ha sverget på Koranen uten oppriktig å ha ment det eller uten å stå ovenfor et moralsk dilemma. Jeg mener at hun opprik-
21
tig mente å returnere, men utfallet av barnefordelingssaken ble annerledes enn ventet. Avdøde lovet nok denne mannen samvær med barna, men sakkyndig uttalelser og den begrensede samværsretten til 4 timer i året ble noe som medførte at han igjen opplevde henne som falsk og uforutsigbar.
Det jeg forsøker å forklare er at jeg ikke får det til å stemme at den avdøde kvinnen sverget på Koranen uten å mene det. Om hun oppriktig mente å returnere så er historien og frykten bygd på noe som i utgangspunktet ikke var noe annet en enn familie krangel og ikke basert på ære.
Noe som da kan tale for at avdøde har benyttet seg av mulighetene hun så for seg til å få fami- lien hennes til Norge.
For meg kan det fremstå som om det startet med en krangel hvor avdøde slo sine barn som en del av oppdragelsen og hennes mann slo henne fordi hun slo barna. Den utøvde volden ble brukt til å fremme hennes interesse og som et middel mot mannen.
Med tanke på ære så hadde ikke gjerningsmannen øvrig familie i Norge, som han skulle måtte drepe for, i forsøk på å gjenopprette æren. Utenom to yngre brødre og den yngste som var 14 år på drapstidspunktet, var øvrig familie i Afghanistan. Måten han hadde gjort seg liten på, ut i fra et kulturelt synspunkt, ved å trygle og gråte for å få hans kone tilbake var ikke momenter som talte for at dette handlet om ære eller at denne mannen var opptatt av å fremstå som en ærefull mann. Æresbegrepet var totalt fraværende som argument i fra drapsmannens side og slik kan det også fremstå ut i fra beskrivelser gitt av vitner. Du må ha vokst opp med det æresbegrepet for å forstå betydningen av det.
Dessuten taler alle dokumentene i saken for seg selv, brevet hun har skrevet, dagbok notatene til og med i anmeldelsen er det store fokuset først og fremst på oppholdstillatelsen hennes og deretter familiegjenforening med sine foreldre og søsken.
Gjentatte ganger ber og trygler hun andre om å legge inn et godt ord for henne, hos utlen- dingsmyndighetene, slik at familien hennes blir innvilget visum til Norge.
Alt er fortalt og derimot ikke observert av noen andre. Hun innrømmer til og med å ha tatt kontakt med drapsmannen for å holde kontroll med hans aktiviteter.
Hvem tar kontakt med en som man frykter vil ta livet av deg, ikke en som frykter denne per- sonen og er redd for å bli drept.
Med dype tanker og kort til ordet, kunne det nærmest fremstå som om Unni rekonstruerte hele hendelsesforløpet i sine tanker. Selvfølgelig, sa hun og nikket seg på en måte enig med meg i min teorier og hva jeg antok å ha skjedd i denne saken.
Min interesse for saken gjorde at jeg fulgte med på den videre saksgangen.
Etter å ha lest domsbeslutningen i saken følte jeg en følelse av skyld. Den samme følelsen jeg hadde hatt et par ti år tidligere, men denne gangen var den blandet med en form for sinne og frustrasjon.
Det var jo ikke slik det skulle bli. . . .
22
Jeg husket en hendelse et par år etter at tvangsekteskap ble ansett som en utfordring for det norske samfunnet. En venninne fortalte om hennes brors møte med offentlig ansatte under en skilsmisse sak hvor det skulle tas stilling til omsorg for deres felles sønn, noe partene ikke hadde klart å bli enig om.
Jeg innså for første gang hvordan det store fokuset på tvangsekteskap og flerkulturelle menn som en egen gruppe menn med et tragisk kvinnesyn hadde medført at menn med minoritets bakgrunn og deres påstander ble møtt med et kritisk øye og mistillit. De var på forhånd dømt for noe enkelte menn i deres forfedres verden gjorde. Det samme patriarkatet som også hadde tilhørt vesten.
En merkelig følelses av skyld strømmet gjennom kroppen, hvor jeg verken hadde noe å si verken i mitt forsvar eller om behandlingen denne mannen fikk. Jeg følte meg skyldig i å ha satt flerkulturelle menn i en bås hvor de ble stigmatisert og vurdert ut i fra holdninger, noen menn i deres kultur representerte.
Dette hadde jeg ikke tenkt på og det var jo ikke det jeg ville den gang heller. . . .
Jeg ville vite mer og undersøke hvilken vei utviklingen hadde tatt, noe som ble årsaken til valg av tema i min avhandling og min motivasjon gjennom juss studiet.
Jeg reagerte på media fokuset rundt drapssaken, trekk ved denne dommen og mest av alt på den klare forståelsen hos påtalemyndighetene og domstolene om at dette var et æresdrap. Var denne saken så rett frem, slik som fremstilt av media32 og beskrevet i domsbeslutningen?
I tilfelle den ikke var det, hvor mange andre og lignende saker kunne det være? En sak var for svakt grunnlag til å konkludere med noe, jeg ville vite mer og til bunns i dette.
For meg har formålet med denne oppgaven vært å kartlegge den reelle rettslige situasjonen for minoritetsmenn som begår partnerdrap og ikke å få bekreftet mine mistanker.
For å kunne utføre et slikt arbeid har det krevd at jeg satt meg inn og studerte de forskjellige forskningsmetoder, noe jeg gjorde.
Jeg har vært veldig reflektere over hvordan jeg har jobbet med avhandlingen samt. studert og analysert dommene. Jeg har vært bevisst på̊ og ikke henge meg opp i funn som bekrefter hva jeg antok var tilfelle, men derimot vært forberedt på å se uforutsette sider ved materialet.
Denne selvrefleksjonen har vært meget viktig for meg i tillegg til at jeg har hatt en forståelse for at mine funn skal være kontrollerbare med tanke på relabilitet.
Både førstegangslesning av dommene og de inntrykk jeg fikk av sakene etter hvert som jeg gikk dypere inn i materialet ved å lese avgjørelsene flere ganger var at her var det noe, men hva?
32 Dagbladet 27.04.2002, NRK 26.04.2002
23
Jeg satt igjen med en forståelse av at offerets påstander og frykt ble tatt på̊ alvor og gjer- ningsmannen forhåndsdømt ganske så tidlig i etterforsknings prosessen. Politiets teori bygger på det de ble fortalt. Offerets forklaring fremstod som høyest sannsynlig og dermed ble det den retningen etterforskningen blir vinklet inn på etter drapet.
Avdøde brukte gjerningsmannens bakgrunn og ære som et middel til å få sin familie til Norge.
Politiet hadde ingen forutsetning for å kunne fatte mistanke om at oppholdstillatelse kunne være årsaken til slike påstander. For så vidt var kunnskap om æresdrap begrenset frem til æresdrapet av Fadime Sahindal33 som ble slått stort opp i internasjonale medier. På den annen side ble ærens betydning for mange det flerkulturelle Norge fremlagt gjennom utgivelsen av boken Izzat for ærens skyld, skrevet av Nasim Karim. Boken hadde skapt en debatt i media så vel som blant politikere, noe som førte til endringer i ekteskapsloven med det nye tillegget av tredje ledd i § 16: ”Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd”.34 Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen..
Allmenn kunnskap om verdien av en oppholdstillatelse i vesten for mennesker i fra den tredje var begrenset på den tiden.
Arbeidet mot tvangsekteskap og flerkulturelle kvinners rettigheter hadde fått den mottagelsen jeg ønsket ved at Nasjonale handlingsplaner i arbeidet mot tvangsekteskap stod på dagsorden.
Lov om annullering av tvangsekteskap og straffe sanksjoner for tvangsekteskap hadde blitt vedtatt.
Blant annet mitt engasjement hadde jeg bidratt til å bedre flerkulturelle jenters stilling i sam- funnet. Det var satt i gang et arbeid som ville bli fulgt opp på et høyere og profesjonelt plan i lang tid fremover.
Jeg startet med et utgangspunkt hvor jeg som følge av min bakgrunn på forhånd var opptatt av flerkulturell problematikk og rettferdighet. Personlige utfordringer og mitt engasjement hadde medført en særlig interesse for æresbegrepet, tvangsekteskap og kvinners stilling i forskjellige samfunn og særlig Norge.
2.4 Likestilling som hovedlinje
Prosessen begynte med definering av kjønnsroller og synliggjøring av kvinners rettigheter.
33 Fadime Sahindal ble drept av sin far i Uppsala i Sverige 21 januar 2002 .
34 lov av 7 april 1991 nr. 47 § 16 tredje ledd.
24
Deretter gikk veien videre til å skape et samfunn som i utgangspunktet skal behandle alle likt og ta avstand fra alle former for diskriminering, uansett om dette skulle være forårsaket av kjønn, religion, legning eller hudfarge, noe som er den tilsiktede rettstilstanden i Norge i dag.
Dagens rettssystem bygger på Grunnloven av 1814, men også da grunnloven ble vedtatt fan- tes det diskriminering eller forskjellsbehandling av individer. Jeg tenker her på § 2, slik den lød: "... Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Ad- gang til Riget."
Ordlyden i denne paragrafen er blitt endret en rekke ganger, senest 9. mai 2014, og der står det nå: "... Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."
Men menneskerettighetene vil ikke bli ivaretatt hvis det ikke er likhet for loven, uavhengig av etnisitet eller religiøs tilhørighet hos de involverte
Denne bestemmelsen bidrar til å vise oss hvordan også statsforfatningen i Norge har utviklet seg i samsvar med rettsutviklingen i samfunnet.
Underveis har retten for så vidt ikke alltid funnet sin plass til rett tid.
”En forsinket rettferdighet kan på en måte sammenliknes med en fornektet rettferdighet”.35 Dette er et tegn på at rettsreglene i landet blir til gjennom bearbeidelsesprosesser, hvor det som er lov og rett til enhver tid blir vurdert, revurdert og vurdert igjen om nødvendig. Retts- utviklingen er styrt av menneskeskapte regler hvor det å feile ikke er annet en menneskelig, men å ikke innrømmet å ha feilet eller være villig til å forebygge at ytterligere feilavgjørelser blir tatt er umenneskelig. Grunnloven vår et godt eksempel på at retten har utviklet seg i takt med samfunnet og slik vil det nok fortsatt være behov for endringer på en del områder før vi kan si oss ferdig med endringsprosessen om så skulle la seg gjøre.
Men retten er en løpende tilblivelsesprosess, og det ser vi blant annet når det gjelder Grunn- loven. Men vi er langt fra ferdig, men i gang med forbedrings arbeidet.
Med de stadige endringer som finner sted i samfunnet er retten også i bevegelse og i en konti- nuerlig utvikling der noen rettsområder skifter kurs raskere enn andre.
2.5 Utfordringer
Om resultatet i undersøkelsen foretatt av OMOD i 2000 legges til grunn, er det nærliggende å anta at vi står overfor en utfordring når det gjelder å endre forståelse hos enkelte dommere.
35 Carsten Smith, DOMMERSYN UTENFOR DOMMEN (2012)
25
Dette fordi den enkelte dommers holdninger kan ha stor betydning for måten rettssikkerheten til innbyggerne blir ivaretatt på.
2.6 Partnerdrap/ Sjalusidrap
I skrivende stund eksisterer det ikke ferdigstilt vitenskap i Norge som omhandler drap på̊ nå- værende eller tidligere partner. Allment anerkjent kunnskap om denne typen drap i Norge er derfor begrenset.
I en utredning fra 2012 NOU 2012:15 Partnerdrap, ble det for så vidt vist til Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Vendepunkt (2008-2011) hvor Stortinget vedtok forskning på partnerdrap våren 2008.
Forsker og kriminolog Vibeke Ottesen søkte oppdraget, men etter mer enn to års venting satte personvernombudet ved Oslo universitetssykehus en stopper for forskningen i 2010. Etter fem år ble første forskningsprosjekt om partnerdrap påbegynt 2013,36 men forskningen ble igjen stoppet i 2014.37
“Det finnes i dag ingen forskning på partnerdrap i Norge. Dermed vet vi lite om hva som kjennetegner partnere som begår drap og deres ofre eller situasjonen de er i når drapet skjer, uttalte Vibeke Ottesen”.38
Derimot kan internasjonale studier39 bidra til en forståelse av hva som karakteriserer slike partnerdrap.
Partnerdrap blir som oftest begått i sjalusi eller i frykten for å bli forlatt. samt at mistanke om utroskap kan være involvert. Mannen anser gjerne kvinnen som sin eiendom og klarer dermed ikke å befri seg fra tanken om at hun vil forlate ham. Slike drap kan fremstå̊ som vanskelig å forstå̊ fordi disse drapene som oftest er utført på̊ en spesiell og grusom måte. Gjerne med mas- siv bruk av vold og brutalitet, som ofte kan overstige andre typer drap.
I følge Dwayne Smith og Margaret Zahn kan et partnerdrap begått av en mann ofte beskrives som overkill ved at drapet karakteriseres som ”lenghty and excessive violence far beyond what would have been necessary to cause death”.40 Foruten brutaliteten er disse drapene begått av personer som ofte har, eller har hatt, en svært nær relasjon til avdøde.
36 Forskning.no/får forske på partnerdrap
37 kronikk i VG 02.05.2014 med tittel “Prestisje hindrer kunnskap”.
38 NRK østlansendingen Publisert 27.04.2013
39 Global study on homocide, United Nations Office on Drugs and Crime 2011
40 M. Dwayne Smith, Margaret A. Zahn
26
Statistikken fra KRIPOS i 201141 gir en oversikt over offerets og gjerningspersonens land- bakgrunn i drapssakene, men dette er ikke koblet sammen med informasjon om relasjonen mellom offer og overgriper.
I internasjonal og norsk forskingslitteratur er det for så vidt en pågående diskusjon om hvor vidt og på hvilken måte noen drap i nære relasjoner skiller seg fra andre ved at gjenoppretting av familiens ære inngår som et motiv for drapet.42
Kristin Skjørten analyserte drap av familiemedlemmer framstilt i media i 2005 og påpekte at drap i majoritetsfamilier blir omtalt som familietragedier, mens drap i minoritetsfamilier blir omtalt som æresdrap.
“I førstnevnte tilfelle blir vold og overgrep gjerne forstått med utgangspunkt i individualpsy- kologiske faktorer, mens det i minoritetsfamilier forstås som et uttrykk for en kultur, og da gjerne med fokus på ulikestilling og kvinneforakt som en del av kulturen “.43
Uttalelse fra fagpersoner utelukker ikke at manglende kunnskap om partnerdrap kan ha med- ført i at partnerdrap kan ha blitt forvekslet med æresdrap eller omvendt.
For partnerdraps vedkommende, blir drapet alltid begått av en person som enten har eller har vært i parforhold44 med avdøde.
2.6.1 Familietragedie
”Politi og media gir denne typen handlinger et formildende skjær gjennom uttrykkene, men et drap er et drap”.45
Drap begått innad i familien, som oftest av menn, der motivet i flere tilfelle har vist seg å være barnefordeling, skilsmisse og andre uenigheter.
Ved å bruke tragedie i sammenheng med drap beskrives handling enkelt gjennom et begrep og en tragedie der ingen er å laste for handlingen. Drapet kan inneha elementer av sjalusi i seg, men det som kan skiller det fra partnerdrap er avdødes relasjon til gjerningsmannen sam- tidig som antall avdøde kan være flere enn en.
STUDYING AND PREVENTING HOMICIDE 1998:16
41 Politi.no/drapsstatistikk
42 NOU 2012:15 Partnerdrap, Narayan 1997; Phillips 2007; Wikan 2003
43 http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=37885
44 Seksuell relasjon
45 Bergens Tidende, 12.01.03
