Folkehelsemeldingen

(1)

1

Ellen Margrethe Carlsen

Avdelingsdirektør Helsedirektoratet [email protected]

Folkehelsemeldingen – Hva nå?

11.10 Sundvollen Hva nå?|

(2)

| 2

Film

• http://www.youtube.com/watch?v=rQ-7Pc29Mww

(3)

Morgendagens eldre

(4)

(5)

Hva skal jeg snakke om?

1. Utfordringsbildet og samfunnsutviklingen

2. Hvem er seniorene/de eldre og hva ønsker de?

3. Tverrsektorielt folkehelsearbeid i

praksis

(6)

Prosentvis økning i befolkningen fram mot 2050

(7)

Aldersbæreevnen i Norge

• 2010 • 2050

(8)

Infeksjons- sykdommer

Hjerteinfarkt

år 1900 1950 2000 2050

Diabetes, rus, KOLS, demens, overvekt, kreft, psykiske lidelser

Sykdomsbildet endrer seg

(9)

FALL ENSOMHET KOGNITIV SVIKT

Samhandling med andre forsinker svekkelse av mange funksjonsevner Bedre mental og fysisk

helse reduserer ulykkesrisiko

Reduseres frykten for fall øker deltakelsen i sosiale fellesskap Kilde: Kåre Hagen Innovasjon i omsorg NOU 2011:11

Faktorer med gjensidig påvirkningskraft:

(10)

Sosial ulikhet i helse

Bilde: St.meld. nr. 20 (2006-2007)

Tabell: http://www.fhi.no/artikler/?id=97152)

(11)

• Fra eldreomsorg til aktiv og trygg alderdom

• Eldre mer ressurser til å møte alderdommen

• Mange er ressurser for lokalsamfunnet

• Demografiske endringene kan ikke løses av helse- og omsorgstjenesten alene

• Prinsipper for å forbedre livskvaliteten hos eldre -tilrettelegging for helse, deltakelse og trygghet (WHO)

(12)

Folkehelsemeldingen om aldring

• Regjeringen har som mål å utvikle et samfunn som bidrar til å fremme en aktiv og trygg

aldring

Aktiv aldring omfatter her eldre menneskers deltakelse både som medborgere i sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle sammenhenger, og i arbeidslivet.

• Tverrsektoriell innsats for et aldersvennlig samfunn

(13)

Stortingsmelding Morgendagens omsorg

Morgendagens omsorg:

• Framfor å heve terskelen for å få hjelp – utvikle tjenester som støtter opp om

forebygging, tidlig innsats og rehabilitering

• Morgendagens omsorgstjenester – legge til ratte for at brukerne blir en ressurs i eget liv, mobilisering av lokalsamfunn og ideelle og frivillige organisasjoner

• Arenaer for frivillighet

(14)

Hvem er seniorene/de eldre og hva ønsker de?

• Generasjoner er påvirket av samfunnsutviklingen

• Mange ressurssterke, men også sosial ulikhet

• Individualister: Sosialisert til å ta egne valg og påvirke omgivelser til å passe med egne

behov

(15)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

2. verdenskrig

Selvbestemt abort

Like- stillingslov Niårig

skoleplikt P-pillen

Folke- trygd

Flere kvinner enn menn i høyere utd.

Røyke- loven

Barnetrygd

Depresjonen

Fedrekvote

Samhandlings- reformen Pensjons- reformen

Kilde: Norske studie om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG); NOVA

(16)

Økonomi

• Seniorenes økonomi stadig bedre

Mens alle husholdninger sett under ett har hatt en realvekst i totalforbruket på 17 prosent de siste seks årene, har de eldste hatt en vekst på 25 prosent i gjennomsnitt.

Seniorer i Norge 2010, SSB

• Variasjoner i økonomiske ressurser ut fra kjønn, utdanningsnivå, yrkestilknytning og husholdningstype.

(17)

Boforhold og nærmiljø

• Overveiende grad selveiere

• Flytter i langt mindre grad enn de som er yngre

• Bor romslig sammenlignet med yngre og mange synes boligen er for stor

• Mange bor i boliger der det er hindringer for

rullestolbrukere inne og ute - flertallet bor i boliger med flere plan

• Lavere boutgiftsbelastning enn yngre

• Er i liten grad utsatt for vold på bostedet

(18)

Tidsbruk og fritidsaktiviteter

• Mer fritid

• Mer tid til søvn og måltider enn yngre personer

• En av fire personer i gruppen 67-79 år er aldri fysisk aktive for å trene eller mosjonere

• trofaste overfor de godt etablerte mediene

• 67-79-åringene er mindre aktive brukere av kulturtilbud enn yngre personer

(19)

Politisk deltakelse

(20)

Arbeidsliv

(21)

Helse

(22)

Hjelpebehov og tjenestetilbud

(23)

Seniorer blant innvandrere

(24)

Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet

(25)

j

Fritt etter Dahlgren og Whitehead

(26)

Hovedelementer i ny folkehelselov, sett fra et kommuneståsted

• Ansvaret for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som sådan (kommuneperspektiv, ikke helsetjenesteperspektiv)

• Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal forankres politisk

• Folkehelsepolitikken skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven

• Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er videreført og tydeliggjort

• Statlige og regionale myndigheter skal legge til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunen

• Kommunen må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har

(27)

Hvordan kan kommunen arbeide med

dette i praksis?

(28)

(29)

Forebyggende og helsefremmende

arbeid rettet mot eldre

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)