Mattias Øhra
Ungdom i
selvrealiseringens tid
Generasjon prestasjon
Bli lykkelig!
• «De unge måler seg selv og hverandre mer etter hva de får til enn etter hvem de er. Det er ikke så merkelig. De har ofte vokst opp med voksne som roser barna for det de gjør, for prestasjonene. Så fin tegning! Så flink du var på fotballbanen! Så pen du er i den kjolen!»
• «Det er godt ment. Det er riktig å bygge opp selvtillit. Faren er at vi ender opp med det mange kaller "Generasjon prestasjon". Fra tidlig i livet måles og veies barn, både ute og hjemme. Det er
mentorsamtaler og tester, helt fra skolestart. Det er hard
konkurranse om skoleplasser og studieplasser. Foreldre flest har ambisjoner på vegne av barna sine, skjulte eller uttalte».
• «Det er ikke lenger nok å få seg en jobb og brødfø en familie. Nå ønsker foreldre mest av alt at barna skal bli lykkelige. Det er litt av
et krav å stille. For hva skal unge mennesker gjøre for å leve opp til
VG 20.09.2014
Senmoderne individualisering- 3 nivåer*
1. Institusjonell individualisering
Handler om at man som individ stilles
ovenfor mange flere valg eks forbruksvarer, tv-kanaler, fritt sykehusvalg, elverk
leverandør, utdanningsvalg etc.
2. Individualisering på individnivå
Individets valgmuligheter og identiteter er mindre grad enn tidligere bestemt av yrke, kjønn, sosial klasse, bosted, familierelasjoner, medfødte egenskaper etc.
3. Individualisering som kulturelt ethos
individet forstått som den kulturelle verdien av og fortellingen om individet forstått som frisatt fra kulturelle og samfunnsmessige strukturer. Unge blir fortalt at de er frie og oppfatter seg som om de er frie individer.
Den moderne refleksive
individualitet
• Individualiseringen skaper et større ansvar for hver enkelt å forme sin identitet.
• Man må administrere sitt eget liv (Giddens 1991*), og må ta ansvar for egen skjebne
• Et resultat av dette ansvaret er økt
oppmerksomhet på seg selv og forsterkning av et kritisk og evaluerende indre blikk
• Dette kaller Giddens for refleksivitet eller selvrefleksjon.
* Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. Self and society in the late modern age. Stanford: Stanford University Press.
Hvordan bli den beste versjonen av seg selv?
Eksklusjonsangst - Prestasjonsangst
Presentasjonsangst
Fra velferdsstat til konkurransestat?
• Er skolen blitt den viktigste arenaen for press for barn og unge i dagens Norge?
Utseendepress ? Skolepress ?
Der det store bilde av ungdom viser en ny og veltilpasset generasjon kommer det fortsatt klart fram at vi har å gjøre med en stresset
ungdomsgenerasjon.
Årets UngData-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. På videregående har
nærmere halvparten av elevene stressymptomer og synes alt er et slit.
UngData 2017
Psykiske helseplager blant ungdom kan i stor grad knyttes til skolen, viser en ny NOVA-rapport. Jo mer skolepress de unge opplever, jo mer depressive symptomer har de.(NOVA Rapport 6/17)
Psykisk stress som
generasjonskjennetegn?
Økende skolestress
• Økning i skolestress for ungdom siden slutten av 1990-tallet, registrert i den
internasjonale HBSC/HEVAS-undersøkelsen.
Økningen var særlig sterk i perioden 1997- 2001 (i alle aldersgrupper) og etter 2009 (kun 15-årige jenter).
• Forskning kan tyde på at skolestress er en ny og økende faktor bak psykiske vansker
(jfr.NOVA-notat 4/2016. NOVA Rapport 6/17). Det kan også se ut som om skolestress er relatert til svake skoleprestasjoner
Foto: Kristoffer Eliassen
Prestasjonsorientert versus læring- og danningsorientert skole
Dagen skole er mer og mer preget av å være en
prestasjonsorientert
skole hvor det er elevenes prestasjoner som avgjør hvilken verdi de har.Opp mot dette mener Skalvik og Federic at skolen må stimulere til en
læringsorientert skole
.«For å oppnå det må elevene oppleve at innsats gir framgang. Den prestasjonsorienterte skolen vi er i ferd med å utvikle, er derimot en skole hvor framgang blir usynliggjort, og hvor mange elever står i fare for å miste troen på seg selv»
(Skalvik & Federic 2015. Bedre Skole nr. 399.
https://utdanningsforskning.no/artikler/prestasj onspresset-i-skolen/
•
Ungdommene vi snakket med, er preget av en tidlig
bekymring for karriere og arbeidsmuligheter. Det å få en god karriere framstår som svært viktig allerede på
ungdomsskolen, og ungdommene opplever at hele deres framtid skal defineres nå.
•
Som tiendeklassinger er det viktigste å komme inn på riktig videregående skole. Dette ser de på som avgjørende for å få det livet de ønsker seg i framtida.
•
Desimaler teller for å komme inn på de beste skolene, og dette forsterker karakterenes betydning på ungdomstrinnet.
Utsagn som at «alt er ødelagt» om de ikke kommer inn, er vanlige, som for eksempel når en jente sier at «det å få 3 på en prøve kan ødelegge for den totale karakteren på
karakterkortet, og da er alt ødelagt».
•
De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne – og dem selv. De ønsker seg mindre karakterpress og ikke konkurrerende krav fra lærere, men klart definerte mål. Foreldrenes rolle er for de fleste av
ungdommene stort sett støttende (NOVA Rapport 6/17:9).
SKOLESTRESS?
Stress i skolen
• Rapportert skolepress har vært ganske stabilt i
perioden 1994-2010 og unge i store deler av verden ser ut til å takle stress koblet til skole/ utdanning og fremtid.
• Studiene viser at jenter oftere rapporterer om stress enn gutter. Jenter oppgir også oftere og høyere grad av psykosomatiske helseplager enn gutter.
• Helseplager øker med økte skolekrav, og økningen er størst blant jenter.
• Jevn arbeidsbelastning, forutsigbarhet og variert skoledag kan motvirke negativt stress.
• En variert skoledag og variasjon i undervisningen kan fungere preventivt mot stress.
• Elevene må lære hvordan de kan mestre stress
(Lillejord S., Børte K., Ruud E. & MorganK. 2017:24).
• Skolen må ha oppmerksomhet på hvordan forventninger kommuniseres til elevene.
• Elevene trenger hjelp til å sortere og prioritere og å forstå forholdet mellom arbeidsinnsats og resultat (karakter/tilbakemeldingskvalitet).
• En opplevelse av å ha alt for mange ting som skal gjøres samtidig og ikke se noen ende på arbeidet virker stressende.
• Elevene trenger hjelp med å håndtere problematiske følelser knyttet til daglig stress.(Lillejord S., Børte K., Ruud E. & MorganK. 2017:33).
Stress i skolen
• I noen miljøer kan det å være høyt presterende bli en del av elevenes identitet, og motivere for økt
skoleinnsats. Høye forventninger til seg selv, lav selvfølelse og en generell følelse av utilstrekkelighet ser ut til å være assosiert med stress.
• Mer eller mindre uttalte forventinger fra
omgivelsene, skolen, lærere og foreldre, men også trekk ved elevkulturen og læringsmiljøet ser derfor ut til å kunne bidra til –eller moderere – en opplevelse av stress og press. (Lillejord S., Børte K., Ruud E. &
MorganK. 2017:33).
Stress i skolen
• Der vi tidligere så ungdom mer opprørsk og i konflikt med foreldrene, ser vi nå en ungdomsgenerasjon som er mer veltilpasset og i en mer positiv relasjon til sine foreldre.
• De er mer hjemmekjære, de er svært fornøyde med foreldrene sine og opplever dem som viktige støttespillere. Omfanget av atferdsproblemer,
ungdomskriminalitet, rus og vold er blitt mindre og ungdommen slutter i større grad opp om skolearbeidet.
DAGENS UNGDOM .
• De opplever i større grad at skolen er et godt sted å være og færre elever er involvert i konflikter med lærerne.
• Videre ser vi at ungdom i større grad tilbringer mer av fritiden hjemme. Store deler av fritiden brukes til digitale medier (Nova 2014,2015 og 2016. Øya og Vestel 2014.
Øya 2013).
DAGENS UNGDOM .
Digitalisering av det
sosiale og relasjonelle liv
• I løpet av en tjueårsperiode har det skjedd en revolusjon når det gjelder ungdoms digitale mediebruk. Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i de unges sosiale liv.
• De kommer i kontakt med jevnaldrende på nye måter og mye av den sosiale tiden leves ut via sosiale medier (Ibid).
• Denne sammensmeltningen av menneske og teknologi har revolusjonert ungdoms
livsverden og på 20 år totalt forandret
kommunikasjons og interaksjonsmønsteret
gjennom det vi kan kalle en digitalisering av
det sosiale og relasjonelle område .
Utseendepress
Ukritisk kroppskultur?
• En veltilpasset ungdomsgenerasjon bør i
utgangspunktet være en seier for humanistiske verdier hvor vi ser en respekt og tillit mellom generasjonene.
Dette er uten tvil en sentral del av en
oppdragelseskamp som har vært og er viktig.
• Baksiden av medaljen er tendensen til en mer lydig generasjon hvor vi ser en tendens til at ungdom sier at det å ha klare standpunkter ikke lenger har så stor status (Øhra 2015).
• Derimot har kreativiteten i og rundt selvfremstillelse
byttet plass med sterke meninger og holdninger. STOLT: Sophie Elise Isachsen skriver på bloggen det å legge på seg er en naturlig del av det å bli eldre. Bloggeren liker å vise frem formene, her på en båttur i New York nylig.
(VG) 14.09.2016.
?
Jentemakt?
Bloggeren Sophie Elise Isachsen (21) er en viktig «influencer», mener nettsted som gir all øvrig medietoppmakt til godt voksne menn (VG 28.12.2015)
Sophie Elise kåres til mektigste kvinne i
norske medier i 2015.
Årets blogger 2015 og
2016
Mange vestlige jenter og
kvinner ønsker å endre noe på sine kropper.
Hvordan være kritisk til det internasjonale kroppshatet:*
• Kroppen - din, min, babykropper, gravides, venners, berømtheters, og prinsessers kropper - er nå en del av en global samtale. Vi er opptatt av utseende, aldring, farge og hvordan vi presenterer oss. Og myndigheter kategoriserer og definerer i henhold til normer, om riktig kroppsmasse, syk og frisk, fet og fit. Det er blitt travle tider for kropper. Det er ikke rart
kroppene kommer i terapi,
• Et viktig eksempel er hvordan vi får ødelagt vårt grunnleggende forhold til mat. Vi vet ikke hva vi skal spise og hvordan. Problemene er så store at det ropes på eksperter, som deg og meg, og vi har fått en hel
spiseforstyrrelsesindustri. Fenomener som ble oppfattet som avvikende for noen tiår siden, som ekstreme dietter, er i dagens kultur normalisert og til dels idealisert.
• Svært mye av kroppsfokus i dag handler om å forme kroppene for at de skal bli vist frem. Kroppen blir et produkt, en ting, en handelsvare og et middel. Da kan vi få et fremmed forhold til oss selv. Vi får utrygge kropper, usikre kropper, ustabile kropper.
(*Den engelske psykologen, forfatteren og samfunnsdebattanten Susie Orbach. Aftenposten 18.des. 2016. I intervju med Finn Skårderud).
GIRL POWER ?
Når girl power handler om å forbruke, forsvinner feminismen. Den trengs ikke lenger, for jentene har jo
masse power nå og skal ta over verden*
Samfunnskritikk versus selvkritikk
• En psykologisering og individualisering av lidelser mennesker er påført av samfunnet bidrar til at individet ikke retter et sinne utover, men snarere retter sinne innover.
– Et opprør forutsetter imidlertid at man definerer en fiendtlig kraft utenfor seg selv. Mange av de ikke-opprørske opplever at fienden ikke er der ute i samfunnet, men inni dem selv; i sinn, moral, kropp, bukfett, hofte og legger, som en mangel eller svakhet. Tilpasning og bedre prestasjoner blir strategien (Skårderud 2014).
• Det at vi selv ikke lever opp til prestasjonspresset og dermed vender kritikken inn mot oss selv gjør at vi mister
samfunnskritikken som et sentralt fundament for et demokratisk samfunn. Slik er det et alvorlig demokratisk problem at
ungdomsgenerasjonen i dag i så liten grad synes å knytte
samfunnskritikk til sin identitet men har erstattet samfunnskritikk med selvkritikk (Willig 2007).
Hver tredje jente (15-16 år) er
Seksualisering av
ungdomskulturen
Hva med en ny klokke?
Seksualitet er blitt jenters fremste digitale valuta
• Fra kvinnekamp til naken-snaps
Fra boken: American Girls: Social Media and the Secret Lives of Teenagers av Nancy Jo Sales
(Dagbladet:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/sosiale-medier/fra- kvinnekamp-til-naken-snaps/a/23655467/)Historiene til jentene mellom 13 og 19 år
belyser hvordan seksualitet er blitt deres
fremste valuta digitalt. Den tiltrekker seg
oppmerksomhet fra gutter, brukes til å
konkurrere med venninner og stadfester
egen status.
Nyliberalismens anonyme makt?
Hvordan få hjelp til å bli den beste versjon av seg selv
Skjønnhets- industri
kosmetikk/kosmetiske
slankeindustri
farmakologisk industri
antidepressiver til unge jenter, slankemidler og
Moteindustri
Post feminisme (McRobbie 2009)
• Jenters (og gutters) identiteter og roller er trangere enn før
• Det individualiserte samfunnet gir liten plass til individuell ulikhet og diversitet.
• Frihet knyttes nå mer og mer til seksualitet
• Forbruker kulturen ser på kvinner som likestilte
(jobben er gjort) og det å vise sin kropp handlet nå mer om bemyndigelse og ikke om umyndiggjøring.
• Bourdieu 1989 hevder at nyliberalismens prosjekt er å kvitte seg med brysomme kollektive strukturer
• Feminismen har vært en slik brysom kollektiv struktur (MCRobbie 2009)
Kardashians-familien de store forbildene Kim Kardashian gjorde naken-selfies til kvinnekamp
Tilpasning
versus danning
Å verte tilpassa er å verte sosialisert på ein slik måte at ein tek for gitt dei samfunnsmessige rammene ein eksisterer innafor. Dette inneber vidare at den veltilpassa oppfattar ein historisk gitt tilstand som tilstanden rett og slett, han oppfattar den som naturgitt og sjølvsagd.
Dermed kan vi seie at tilpassing inneber at ein ikkje får noko perspektiv på sine gjeremål og dei ordningane dei har sitt opphav i, og at ein vert blind for historisk forandring (Hellesnes 1992:136)
Tilpasning har som mål å sosialisere folk på plass i det sosiale systemet, å lære dem
regler uten å oppdage at det sosiale livet kan diskuteres. Subjektet avstår fra å
Forskning
Diverse kilder:
Spilleregler ift hvordan man deler seksualitet
Mobilisere og aktivisere empati og sosialt ansvar.
Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.
Holdninger
betegnelse for vedvarende beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor spesielle objekter, ideer og verdier. Holdninger kommer til uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som
OPPRYDDING!
Bygge klassen som et kollektiv og «gyldig vi».
OPPRYDDING!
Mobilisere og aktivisere empati og sosialt ansvar.
Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.
Holdninger
betegnelse for vedvarende beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor spesielle objekter, ideer og verdier. Holdninger kommer til uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som
følelsesmessige reaksjoner, og i handlinger.
Bygge klassen som et kollektiv og «gyldig vi».
- At man er trygge og stoler på hverandre. Og at alle kan være med alle. Så sånn har i hvert fall vi det.
- Vi er den klassen som har best samhold og klassemiljø på tiendetrinnet.
- Vi er ganske mange forskjellige personligheter. Og siden det er
så mange som skiller seg ut og er unormale da, for å si det sånn, så blir det liksom normalt allikevel.
- Og så er det ingen som er overlegne i klassen. Alle er liksom på samme nivå og alle prøver å hjelpe alle. Det er lite sånne
skiller mellom populære og mindre populære(Eriksen & Lyng 2015:122)
Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. INGUNN MARIE ERIKSEN, NOVA. SELMA THERESE LYNG, AFI Norsk institutt for
Eksklusjonsangst
Når gruppemedlemmer opplever at deres sosiale tilhørighet blir truet, kan den sosiale eksklusjonsangsten tippe over i sosial panikk som kaller på en lindring. Da kan produksjon av forakt for og ekskludering av andre oppleves som et mulig svar: en definerer og skiller ut noen som «de(n) andre» som ikke lenger er gjenstand for empati (abjisering).
NOVA 14/2015:130
Mangfold versus enfold
TROLL
Diversitet
Verdsette det at vi er
forskjellige og at verden er
mangfoldig
Kultur & Helse?
Helse = greie hverdagens krav
Roger Ballen. Crying Boy.
