Tidsskr Nor Lægeforen nr. 21, 2003; 123
Tidsskrift for
Den norske lægeforening
Legenes hus Akersgata 2
Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
Sentralbord 23 10 90 00 Redaksjonen
Telefon 23 10 90 50 Telefaks 23 10 90 40
[email protected] Redaktør
Charlotte Haug Redaksjonssjef Aagot Somdalen Medisinske redaktører Preben Aavitsland Petter Jensen Gjersvik Erlend Hem
Jahn M. Nesland Torgeir Bruun Wyller Nyhetsredaktør Nina Husom (permisjon) Manuskriptredaktører Marit Fjellhaug Åslaug Flo Raida Ødegaard Bilderedaktør Anne Gitte Hertzberg Journalister Eline Feiring Ingrid M. Høie Jens-Eirik Larsen Kari Ronge Tom Sundar
Redaksjonssekretærer Reidun Evensen Magne Hagberg Jorunn B. Kvarme May-Brith Mandt Nettredaktør
Stine Bjerkestrand Nesje Konsulent
Hans Petter Fosseng Annonser
Markedssjef Maud P. Kaino Telefon 23 10 90 95
Markedskonsulent Liv Hordvik Telefon 23 10 90 92
Markedssekretær Berit Seljebotn Telefon 23 10 90 91
Stillings-, kurs-, møte- og spesialistannonser Markedssekretær Anne-Britt Dahl
Telefon 23 10 90 94 Telefaks 23 10 90 90 [email protected]
Tidsskriftet på Internett www.tidsskriftet.no
Fra Jenta i sofaen, Den Nationale Scene Foto Kjetil Alsvik
Den gjenstridige virkeligheten
Høye priser på legemidler og god fortjeneste for apotekene gjorde at politikerne bestemte seg for å endre reglene for omsetning av legemidler. Flere aktører og mer konkurranse var det som skulle til. Apotekloven ble endret slik at flere kunne drive apotek, og nå er det også tillatt å selge reseptfrie legemidler i dagligvarebutikker. Men prisene er fortsatt høye, og det er heller blitt vanskeligere enn enklere for pasienter å få tak i visse medikamenter. Ingen burde være forbauset over at de frie markeds- kreftene faktisk fungerer: Også de nye eierne ønsker mest mulig fortjeneste, derfor går ikke prisene ned. Det er minst risiko forbundet med å lagerføre de mest populære legemidlene for de vanligste lidelsene. Spesielle legemidler for sjeldne lidelser er det ikke mye å tjene på. Derfor blir utvalget mindre.
Charlotte Haug redaktør
Sårbar tid
00
Ett av hovedfunnene i undersøkelsen som Willy Pedersen & Sven Ove Samuelsen presenterer (1), er at ungdommenes alder ved første samleie har gått ned den siste tiårsperioden. Fall i median debutalder er mest uttalt for jenter.
I høst ble det mange medieoppslag med utgangspunkt i nettstedet de unge selv kaller «deiligst-dått-kom». På denne og liknende nettsider skal jenter, også under den seksuelle lavalder, ha lagt ut fotografier av seg selv – mer eller mindre avkledd.
Jevnaldrende av begge kjønn har respon- dert med stemmegivning eller andre ytringer om det de har sett.
Den elektroniske tidsalder viser sårbar- hetens mange ansikter. I ettertid har de unge dels sagt at de angrer, dels har de argumentert med at dette er en sunn form for selveksponering, mens andre beskriver offentliggjøringen som et utslag av narsis- sisme.
Ungdom overskuer neppe konsekvensene av slik nettaktivitet. Hvis forskere sender spørreskjema til unge ned til 13 års alder, kan det være med på å legitimere og nor- malisere atferd som bør tilhøre en senere del av livet?
I spalten Lest, sett og hørt oppfordrer Ingvard Wilhelmsen, psykiater og indre- medisiner, til at leger oftere oppsøker teateret – både for å få profesjonelt og personlig utbytte (2). Den ene forestillingen som nevnes, Jenta i sofaen av Jon Fosse, handler om gryende seksualitet, utroskap, svik og om sår fra barndommen som ikke vil gro.
Søken etter identitet, jakten på kjærlighe- ten og det vanskelige fellesskapet utspiller seg på to tidsplan – i barndom og voksenliv.
Sårbarheten synes like sterk, selv om den ytrer seg på forskjellig måte.
Kari Ronge
[email protected] Tidsskriftet
Litteratur
1. Pedersen W, Samuelsen SO. Nye mønstre i seksualatferd blant ungdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3006–9.
2. Wilhelmsen I. Legen som ressursperson i teaterarbeidet. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;
123: 3081–2.
