Notiser
NOTISER
HumorRedaktør
Email: [email protected] Tidsskriftet
Norske leger mot atomvåpen
Norsk Gestal erapeut Forening
Informasjonsavdelingen
Øresundssamarbeid mellom leger
Københavns Lægeforening og De Skånska Läkarforeningarna drøfter nå mulighetene for et fremtidig samarbeid mellom legene i Øresunds-regionen, melder danske Dagens Medicin . Det første trinnet i prosessen er å kartlegge forskjeller og likheter i
organisasjonsstrukturen og sondere interessen for felles aktiviteter.
– På lengre sikt regner vi med et konkret samarbeid innen spesialistutdanningen. Man kan undre seg over at det hi il har vært så lite kontakt mellom legene i København og Skåne. Vi har ofte et te ere forhold til engelske eller amerikanske leger enn til vår svenske kolleger, sier formannen i Københavns Lægeforening, Torben Pedersen. Han tror det vil bli mer utveksling av leger over sundet, særlig innen høyt spesialiserte områder i medisinen.
For høy broavgift over Øresund
ST E I N T Y R DA L
TOM SU N DA R
K J E R ST I J O H N S RU D
K J E R ST I I M E R S LU N D
E L L E N J UU L A N D E R S E N
Prisen for å passere Øresundsbron kan bli en barriere for samarbeidet mellom universiteter som satser på en større utveksling av studenter. Et månedskort for toget mellom København og Malmö vil koste 1 200 danske kroner. Danske studenter vil få raba slik at prisen kommer ned i 666 kroner, mens tilbudet om 30 % raba til svenske studenter er enda dårligere.
– De høye broavgiftene gjør det urealistisk for studenter å reise frem og tilbake hver dag, sier Pia Kaa Kristensen ved
Øresundsuniversitetet til danske Dagens Medicin . En arbeidsgruppe ved
Øresundsuniversitetet har forslå å harmonisere opptaksreglene mellom de 11 høyskolene og universitetene i regionen. Man har også ta til orde for økt felles kursvirksomhet. Det er sa i gang en aksjon for at studentene skal få lavere transportutgifter, og man håper på en løsning når broen er åpnet.
Norge henger e er i bioteknologi
Det er påfallende mindre aktivitet innen bioteknologi og andre høyteknologiske næringer i Norge, sammenliknet med resten av Norden. Tall fra Bioteknologinemda viser at det er 38 registerte bioteknologibedrifter i Norge, mens Sverige har 270. I sin handlingsplan for 2000 re er Bioteknologinemda søkelyset mot norsk industriutvikling basert på moderne bioteknologi.
– Det er viktig å identifisere forhold som kan virke bremsende på industrietablering, blant annet når det gjelder saksbehandling og lovverk. Usikkerheten om regler og
rammebetingelser i Norge kan være nok til at utenlandske firmaer legger virksomheten til andre land. Vi trenger en bred diskusjon om utviklingen på de e området i Norge, sier Ruth Kleppe Aakvaag i Bioteknologinemda.
Ny nordisk kongress i medisinsk humor
Den annen nordiske kongress i medisinsk humor har temaet Humor och glädje i vården og arrangeres i Växjö i Sør-Sverige 5. – 6. oktober.
Arrangører er Nordisk selskap for medisinsk humor sammen med Kommunförbundet Kronoberg og Kunskapsutveckling Syd, Landstinget Kronoberg.
Foredragsholderne er hentet fra Norden, USA og Canada med bl.a. Rod Martin, Anne e Goodheart, Michael Christensen, Gunvor Lantz, Sven Svebak og P. Nalle Lanela.
Programmet vil gi et innblikk i humorforskning, medisinsk humor og humor i arbeidslivet.
Det offisielle programmet består av plenumsforedrag og praktiske øvelser med flere parallelle sesjoner. La eren ventes å si e løst.
Den første kongressen i medisinsk humor ble arrangert på Alvdal høsten 1999. Den gang ble det u rykt skuffelse over at bare leger hadde adgang. I år har vi sørget for større lokaler og har utvidet antall plasser fra 120 til 400. Nå er kongressen åpen for alle som arbeider i helsevesenet samt politikere og øvrige interesserte. Godt tverrfaglig miljø i tråd med formålsparagrafen til Nordisk selskap for medisinsk humor som er å fremme humor i det medisinske miljø for å frigjøre livsgledens lekende og legende krefter.
Avgiften er 1 800 svenske kroner per deltaker ved påmelding før 1. juli og 1 950 kroner ved senere påmelding. Siste frist er
28. august. Avgiften inkluderer kaffe, lunsj og middag torsdag kveld. Medlemmer som deltar på generalforsamlingen får også middag fredag kveld.
Påmelding via Kommunförbundet Kronoberg, Vidéum, S-351 96 Växjö, Sverige.
Telefaksnummer 0046 470 77 89 40.
E-post: [email protected]
Ne adresse:www.kronoberg.komforb.se/humor.htm
Vi ser frem til trivelige og lærerike dager innrammet av musikk, underholdning og godt selskap.
Skåninger på lynkurs i dansk
100 universitetsstudenter fra Skåne fikk plass på intensivkurset i dansk ved Københavns Universitet i slu en av juni. Kurset var det første i si slag, og ifølge Pia Kaa Kristensen ved Øresundsuniversitetets sekretariat var responsen overveldende. Innen påmeldingsfristen hadde 165 studenter fra alle fakulteter meldt sin interesse for å lære dansk på den kvikke måten, innen åpningen av Øresundsbron 1. juli. Foruten gloser og grammatikk fikk deltakerne undervisning om dansk kultur og samfunnsliv.
Kristensen sier at det åpenbart er behov for flere kurs for språkhungrige skåninger. Hun tror også at interessen er mer enn et vindblaff i forbindelse med bropremieren.
– Nå som broen er bli virkelighet, har folk på begge sider av sundet større behov for å vite mer om hverandre, og det første skri et er å lære seg språket. For studenter som skal krysse sundet for å være med på utvekslingsprogrammer og samarbeidsprosjekter, er de e tilbudet særlig aktuelt, sier hun.
Bioteknologisk industri
Med naturressurser, olje- og gassinntekter og et høyt utdanningsnivå har Norge gode forutsetninger for å gjøre seg gjeldende innen bioteknologisk industri, skriver avtroppende leder i Bioteknologinemda Torleiv O. Rognum i tidsskriftet Genialt . Han minner blant annet om at legemidlet ciklosporin, som har ført til en dramatisk bedring av resultatene ved organtransplantasjoner, er utvunnet av en soppart på Hardangervidda.
Manglende vilje til å satse på norsk bioteknologisk industri kan skyldes at staten og private investorer har brukt motstanden mot EUs patentdirektiv som en sovepute, antar Rognum.
Han tror at direktivets betydning først og fremst ligger i at det etableres kompetanse for EU-domstolen på patentområdet, noe som vil skape mulighet for en tiltrengt
harmonisering av lovtolkningen innen EØS-området.
Strålingsbiologi og politikk
Norske leger mot atomvåpen og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo har samarbeidet om seminarserien Strålingsbiologi og politikk. Professorene Hans Prydz og Jens Gustav Iversen arrangerte seminarserien. Målet var å supplere det medisinske studium på et forsømt, men viktig område av folkehelse og miljømedisin samt å rekru ere nye medlemmer til Norske leger mot atomvåpen.
Kurset som gikk over 11 kvelder spredd over et år, hadde høyt kompetente innledere fra universitetet og fra sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet. Flertallet av de 40 deltakerne var medisinstudenter, men kurset var åpent for alle interesserte. Sju kurs- deltakere beny et seg av tilbudet om en avslu ende skriftlig kursprøve som gav to vek all ved bestå prøve.
Temaene som ble ta opp var: stråling og cellebiologi, DNA-skade og reparasjon, atomstråling og partikler, bombescenarier, behandling av aku stråleskade, stråling til ny e, psykososiale aspekter, internasjonal sikkerhetspolitikk og det nye trusselbildet, risikoanalyse og vurdering.
Fra krig til våpen
På årsmøtet i mars vedtok Norske leger mot atomkrig å skifte navn til Norske leger mot atomvåpen (NLA). Søsterorganisasjonene i Skandinavia har fulgt e er, men
moderorganisasjonen heter fortsa International Physicians for the Prevention of Nuclear War. Da foreningen ble stiftet i 1982 var faren for en total atomkrig mellom USA og
Sovjetunionen det store problemet. I dag domineres situasjonen av fare for atomkrig som følge av uhell, spredning av atomvåpen til nye stater, kjernefysisk terrorisme og et ny rustningskappløp. Det er bakgrunnen for navneendringen.
Gestaltpsykoterapi – et supplerende terapitilbud
Gestal erapeuter som utdannes i Norge og etablerer seg med egen praksis, er en ressurs som bør utny es som et seriøst helsetilbud i et overbelastet behandlingsapparat.
Gestal erapi er en prosessorientert, eksperimentell terapiform som egner seg både til individuell, par- og gruppeterapi. Metoden i terapien tar sikte på å bevisstgjøre klientene på egne følelser og handlinger, slik at de tydeligere kan se og
erkjenne seg selv og sine valg. Bevisstgjøring skjer gjennom samtale, rollespill, kreative u rykksformer og eksperimentelle øvelser.
Gestalt er et tysk ord som betyr skikkelse, helhet, form eller figur. Hensikten med terapien kan være å bearbeide traumatiske opplevelser, kriser, angst, depresjoner, se på
behovskonflikter og eksistensielle spørsmål, endre tvangsmessig
atferd, utvide evnene til kommunikasjon og samhandling med andre og arbeide med egen utvikling.
Gestal erapien ble etablert i mellom- og e erkrigstiden av psykiaterne Laura og Frits Perls og psykolog Paul Goodman. Den er dannet ut fra psykoanalytisk teori, fel eori,
gestaltpsykologi og ideer fra
fenomenologisk eksistensialisme og fra filosofen Martin Buber.
Alle de nordiske landene har utdanningstilbud i gestal erapi. I Norge skjer utdanningen blant annet ved Norsk
Gestaltinstitu AS, som ble etablert i 1986. Utdanningen er et fireårig deltidsstudium, som omfa er egenterapi og terapeutpraksis under faglig veiledning. Alle praktiserende gestal erapeuter er medlem av Norsk Gestal erapeut Forening, som også sender ut oversikt over praktiserende terapeuter.
Adresse: Norsk Gestal erapeut For-ening, Postboks 3162 Elisenberg, 0208 Oslo. Telefon 22 23 03 30/959 90 996.
Julenummeret 2000
Som vanlig vil Tidsskriftets julenummer ha en mer allmenn, kulturell og historisk profil enn årets øvrige utgaver.
Manuskripter som ønskes vurdert for publisering i julenummeret, må være
redaksjonen i hende senest 25.9. 2000. Julenummeret kommer ut 10.12.
Har du ideer eller forslag til stoff som kan være egnet til julenummeret, mo ar vi dem gjerne
Etisk standard for ne helse
På en konferanse i San Francisco i mai la sammenslutningen Hi-Ethics frem etiske
prinsipper for Interne -tjenester re et mot konsumenter. Medlemmene forplikter seg til å levere pålitelig og oppdatert helseinformasjon, aldri blande redaksjonelt stoff og
markedsføring og aldri gi ut informa-
sjon om sine brukere til uvedkommende tredjeparter. Hi-Ethics vil samarbeide med myndigheter og industrien for å sikre en bredest mulig oppslutning om retningslinjene, og utarbeide en type sertifisering for de organisasjoner som legger seg inn under de samme prinsippene.
Hi-Ethics består av 20 av de mest sentrale e-helseleverandørene i USA, blant annet
gigantiske America Online, og står for nesten 16 % av all Interne -trafikk i USA. Mer om Hi- Ethics på
www.hiethics.com
Normaltarifforhandlingene
Forhandlingene begynte 9.6. 2000.
Legeforeningens viktigste krav gjaldt driftstilskuddene. Man ønsket en ny, høyere driftstilskuddsklasse, for å skape grunnlag for mer hjelpepersonell. Et viktig krav var at Legeforeningen vil ha forbud mot utlysning av reduserte driftstilskudd, når
driftstilskuddet utelukkende er redusert for å gjøre plass til kommunale oppgaver innenfor en tidsramme på 37,5 timer uke, og det er klart at det er behov for en fulltidspraksis i kommunen. Det er også fremmet krav om noen nye takster og prioriteringer på
enkel akster som vil være avhengig av rammen. Midler til pensjonsordning for ansa e i legepraksis er også et prioritert mål. Detaljer om resultatet kan hentes fra
www.legeforeningen.no.
Resultatet forutse es iverksa fra 1.7. 2000.
Håndbok om prevensjon og abort
Legeforeningen, Statens helseundersøkelser og RFSU gav i 1996 ut en bok om
prevensjonsveiledning og abortrådgivning. Målet er å bidra til å redusere antall aborter.
Boken er utarbeidet av legene Bri -Ingjerd Nesheim og Kjell-Olav B. Svendsen. En plakat
følger med boken som bestilles fra Legeforeningen, telefon 23 01 90 00 eller e-post:
Publisert: 30. juni 2000. Tidsskr Nor Legeforen.
© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 26. juli 2022.
