SÆTERÅSEN NATURRESERVAT UTVIDELSE SØR ** Referanse: Midteng, R. 2018. Naturverdier for lokalitet Sæteråsen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt «Frivillig vern av skog». Asplan Viak-notat 2018, 14 s.

(1)

1

SÆTERÅSEN NATURRESERVAT UTVIDELSE SØR **

Referanse: Midteng, R. 2018. Naturverdier for lokalitet Sæteråsen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt «Frivillig vern av skog». Asplan Viak-notat 2018, 14 s.

Referansedata

Fylke: Vestfold Vegetasjonssone: Boreonemoral

Kommune: Holmestrand Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk seksjon Areal 826 dekar Prosjekttilhørighet: Frivillig vern 2017

UTM (sentralt): 6603431/564577 Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak

H.o.h. 44-260 Dato

feltregistrering:

8.9.2017

Sammendrag

Sæteråsen naturreservat utvidelse er et middels stort område beliggende om lag 44-260 moh øst for Bergsvannet i tidligere Hof kommune. Det registrerte området ligger sør for Sæteråsen naturreservat, og består i øst av de sørvest,- og sørøstvendte bratt lisidene til Svanerudkollen avgrenset av vei i nedkant.

Her finnes enkelte mindre bekkedaler/søkk. I vest, dvs. øst for det sentrale søkket, er terrenget sørvendt og noe slakere enn i øst, og et par mindre bekker finnes. I vest består berggrunnen av basalt og i øst av nordmarkitt (med innslag amfibolitt), noe som er temmelig baserike bergarter. Det er mye bart fjell i dagen, men sentralt i området finnes tynne marine avsetninger og unntaksvis finnes morenemasser.

Lokaliteten har en variert treslags- og vegetasjonssammensetning. Gran, - og furuskog dominerer, men det er generelt et høyt innslag av osp,- bjørk og selje. I vest er det også en del ask, spisslønn, hassel og litt lind, mens det i øst stedvis kommer inn noe eik, alm, ask, lind og et fåtall barlind i tillegg til bla. en del osp. Karplantefloraen er ofte lågurtdominert, men i øst er det også mye lyngskog. Skogen i området er av varierende alder og struktur. I vest er det en blanding av tettplanta kulturskog av gran i hogstklasse III og halvgammel løvskog samt eldre naturlig forynget skog. Den yngre skogen har vokst opp eller er blitt plantet etter tidligere opphørt beite eller hogst, og beites idag av storfe. I den eldre skogen i vest finnes spredt litt dødved. I øst er det dominans av eldre naturskog med stedvis nokså mye dødved. Det er avgrenset fire naturtypelokaliteter innenfor området av typen rik blandingsskog i lavlandet og rik edellavuskog. Artsmangfoldet er rikt og variert grunnet stor variasjon i treslagssammensetning, mye rike vegetasjonsstyper og stedvis en del dødved samt et varmt klima. Lokaliteten har verdi for krevende arter i kategoriene bakkelevende,- og vedboende sopp, karplanter, insekter, fugl og til en viss grad også for lav. Sæteråsen NR med utvidelsesarealet er i nasjonal sammenheng å regne som et tilnærma unikt område ved at det over det meste av arealet domineres av svært rik gammel grandominert lågurtskog som har et høyt innslag av både boreale løvtrær og også stedvis edelløvtrær. Slike rike blandingsskoger i lavlandet er svært artsrike og lite av skogtypen finnes igjen i naturtilstand, og ingen andre områder i denne størrelseskategorien er kjent i landet.

Lokaliteten scorer middels og høyt på verdiparametere et område vurderes etter. Sæteråsen utv.

vurderes å være regionalt verdifullt (**). Sett i sammenheng med eksisterende reservat er området klart nasjonalt verdifullt (***).

Av de generelle manglene i skogvernet i Norge oppfyller området på en god måte «lavlandsskog, høybonitets skog og gammel skog». Av fylkesvise mangler, oppfyller området på en god måte mangelen

«rike blandingsskoger, rik edellauvskog og rike granskoger i lavlandet med minst regional verdi». Slik skog er blant skogtypene fylket har et spesielt ansvar for. Det sies også at «vil det trolig være nødvendig å supplere intakte lokaliteter med arealer med restaureringspotensial for å danne større, robuste og vel arronderte verneområder», noe som også er aktuelt her. Sæteråsen vil også bidra til «økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark i boreonemoral- og sørboreal vegetasjonssone». Lokaliteten vil sett i sammenheng med eksisterende reservat også bidra til å dekke inn mangelen «større skogområder med rik eller høyproduktiv skog i lavlandet >1 km²».

Det vurderes at den totale graden av mangeloppfyllelse for Sæteråsen utv. er stor.

(2)

2

Figur 1. Deler av tilbudsarealet ses. Det sentrale søkket ses midt i bildet.

Feltarbeid

Området ble registrert 19. september 2017 av Rein Midteng (Asplan Viak).

Tidspunkt og værets betydning

Lokaliteten ble registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt.

Tidspunktet var noe dårlig for registrering av karplanter og bakkelevende sopp, men godt for registrering av skogstrukturer, vedboende sopp og lavfloraen. Karplanter og bakkelevende sopp i de vestre deler er tidligere nokså godt undersøkt av dyktige amatørbotanikere. Tidspunktet anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området. Om lag halvparten av arealet vest for det sentrale søkket ble tilbudt etter at feltarbeidet var utført, og er således ikke undersøkt. Deler av dette er sett på avstand og det finnes flere interessante nye artsregistreringer herfra. Det anses derfor ikke som kritisk for verdivurderingene at det ikke ble gjort registreringer her.

Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og Norskog. Tilbudsområdet er på om lag 826 daa.

Tidligere undersøkelser

Begrensa deler av det østre området er besøkt 12.10.2012 av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med kvalitetssikring av tidligere naturtypekartlegging i Holmestrand kommune. Vestre deler har hatt flere besøkt av mykologene Per Marstad og Turid Nakling Kristiansen i 2011 og 2013. Midteng besøkte i 2012 mindre deler i øst på vei til edelløvskogsregistreringer nord for tilbudsarealet.

Beliggenhet, topografi

Det registrerte området ligger sør for Sæteråsen naturreservat, og består i øst av de sørvest og sørøstvendte bratt lisidene til Svanerudkollen avgrenset av vei i nedkant. Her finnes enkelte mindre trange bekkedaler og et mindre platå mellom liavsnittene. I vest, dvs. øst for det sentrale dalsøkket er terrenget også sørvendt men slakere, og her finnes et par mindre bekker. Lokaliteten ligger 44-260m.o.h.

(3)

3

Figur 2. De nordvestre deler av Svanerudkollen har grandominert skog med et høyt løvinnslag.

Figur 3. Både eksisterende reservat (øvre og midtre deler av bildet) og utvidelsestilbudet i vest, består i hovedsak av rik blandingsskog i lavlandet med dominans av gran,- og boreale løvtrær. I nedre deler finnes også enkelte edle løvtrær.

Geologi

I vest består berggrunnen av basalt og i øst av nordmarkitt (med innslag amfibolitt). Basalt er en temmelig baserike bergart, mens nordmarkitt er fattigere, men innslaget av amfibolitt og bratt terreng medfører lokal dannelse av rik vegetasjon også her. Det er mye bart fjell i dagen i øst men i, og i tilknytning til det sentrale daldraget og litt vest for dette, finnes tynne marine avsetninger. Unntaksvis finnes morenemasser.

(4)

4

Figur 4.Det er et markant geologisk skille med basalt i vest og nordmarkitt i øst.

Vegetasjonsgeografi

Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon.

Vegetasjon og treslagslagsfordeling

Lokaliteten har en variert treslags- og vegetasjonssammensetning. I øst veksler dominansen mellom furu og gran hvor furua dominerer i de grunnlendte tørrere partier, mens grana ofte overtar dominans i forsenkninger med tykkere jordsmonn og bedre tilgang på vann. Totalt sett dominerer furua i øst, men det finnes også en del osp, stedvis også eik, alm (VU), ask (VU) og lind, mens gran dominerer særlig i nordvestre deler av Svanerudkollen hvor det også er et høyt innslag av løvtrær. I vest dominerer blandingsskoger av løv og gran, men det finnes også rene granplantefelt med liten grad av andre treslag.

Treslag som finnes i vest er ask, selje, rogn, spisslønn, osp, hassel, furu, noe lind samt et par barlind (VU) og litt eik. Karplantefloraen er ofte rik der det ikke er tett planta gran eller grunnlendt furuskog og arter som finnes er myske, skogfiol, skogsvinerot, legeveronika, vårerteknapp, småsmelle, trollbær, teiebær, skjellrot, markjordbær, vaniljerot, blåveis, maigull og tyrihjelm. Jordsmonnet er her nokså hardt påvirket av tråkk fra kjøttfe, og feltsjiktet bærer preg av dette.

I øst dominerer lyngskoger, både røsslyng, bærlyng og blåbærskog. I tørre grunnlendte partier finnes lågurtskog med arter som krattfiol, nattfiol, liljekonvall, legeveronika og markjordbær i de tørrere partiene. Hvor jordsmonnet er tykkere finnes ofte rike lågurtskog med arter som myske, skogfiol, teiebær, skogmarihånd, fingerstarr, skogstarr, trollbær, skogmarihånd, blåveis, skogsvingel, skogsvinerot, vårerteknapp, kranskonvall og skogvikke. Ask finnes her i feltsjiktet. Einer er vanlig i de tørre, grunnlendte partiene.

(5)

5

Figur 5. Den eldre granskogen har ofte innslag av osp. Her fra Svanerudkollens vestside.

Figur 6. Rik lågurtskog med blant annet skogmarihånd, myske og vårerteknapp. Fra Svanerudkollens nordvestside.

(6)

6

Figur 7. Lindedominert parti i vest nær eksisterende reservat.

Skogstruktur og påvirkning

Skogen i området er av varierende alder og med varierende hogst/påvirkningshistorikk. I øst dominerer eldre naturlig forynget heterogen bar- og løvskog med spredt med liggende og stående dødved, stedvis i konsentrasjoner særlig hvor jordsmonnet er dypere. Dødveden er av gran- og løvtrær, og finnes i flere nedbrytningsstadier. Ofte er boniteten høy, og spor etter eldre plukkhogster er i dag i liten grad synlig i form av stubber. Trærne er ofte av midlere dimensjoner, og vil om de får stå urørt kunne utvikle en del grovere dimensjoner enn de har i dag. Furuskogspartiene er ordinære med trær yngre enn 200 år og uten eller i liten grad med grove greiner, flat krone eller tykk bark, elementer som karakteriserer eldre furutrær.

Ungskog og restaurering

Opp i lia i sørøst, finnes et mindre plantefelt av gran på et fåtall dekar, som delvis har selvtynnet seg med resultat at det finnes en hel del tynnstamma liggende dødved av gran. Langs veien finnes et 6,5 dekar stort plantefelt av gran. Dette anbefales enten å tas ut av en ev. utvidelse av reservatet, eller at det hogges som en del av skjøtselen av reservatet med påfølgende naturlig foryngelse. Trærne er av fremmede provienser, det er mye surt strø fra barnålene og med liten grad av planter på bakken eller løvtrær.

I vest er det en blanding av planta tett kulturskog i hogstklasse III og halvgammel-yngre naturlig forynget løvskog og eldre naturlig forynget skog. Mye av dette området beites av storfe i dag. Ved et eventuelt vern, anbefales det at den planta granskogen hogges med påfølgende naturlig foryngelse, og pga høy bonitet, rik vegetasjon og høyt løvinnslag har dette arealet et godt restaureringspotensial for å utvikle viktige kvaliteter. Den planta grana som vokser sammen med like store løvtrær bør også hogges.

Det anbefales at området ikke beites da det er mye tråkkskader særlig hvor jordsmonnet er tykt, samtidig som lågurtplantene beites ned, noe som bl.a. er uheldig for insektarter knyttet til slike arter.

(7)

7

Figur 8.Tett plantefelt av gran i vest hvor bakken er dekket av surt strø av barnålet. Slike områder anbefales å avvirke med påfølgende naturlig foryngelse.

Kjerneområder

Det er avgrenset fire kjerneområder/naturtypelokaliteter innenfor tilbudt areal. Lokalitet «Øst for Hesjan I» ligger på en eiendomsgrense slik at kun halvparten er innenfor arealet som er tilbudt til vern.

Eksisterende lokaliteter er gjengitt direkte fra naturbase da det er av ny dato og med god kvalitet.

Lokalitet/kjerneområde 1 Øst for Hesjan I Naturtype (DN håndbok 13) Rik edellauvskog

Utforming Alm-lindeskog

Verdisetting Viktig (B)

Sist registrert 12.10.2012

BN-nummer BN00007967

Areal 1 dekar

Innledning: Lokaliteten er opprinnelig registrert den 18.06.2003, men har hatt mangelfull beskrivelse.

Lokaliteten er sist oppsøkt den 12.10.2012 av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med naturtypekartlegging i Holmestrand på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold og Holmestrand kommune.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nord i Holmestrand kommune, og rett sydøst for Sæteråsen naturreservat. Her ligger lokaliteten i forbindelse med en liten, men markert og dyp kløft hvor det renner en liten bekk. Øvre deler er bratt med en del blokkmark, mens nedre deler flater noe ut og med bratte bergvegger på sidene. Lind dominerer i de bratte partiene, men i partier med mer jordsmonn kommer det inn mye ask. Ellers noe gran, alm, lønn og hassel i lokaliteten. Berggrunnen består av alkalisyenitt og alkali-kvartssyenitt (NGU 2012). Lokaliteten grenser mot hogstflate i nord og mot yngre skog mot øst, vest og sør.

(8)

8

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er i sin helhet rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog. Vegetasjonstypen er alm-lindeskog (D4), en vegetasjonstype som er kategorisert som hensynskrevende (LR). Feltsjiktet er stedvis sparsomt, men forholdsvis rikt og med arter som skogsvingel og blåveis.

Artsmangfold: Den tidligere rødlistede arten svart tvillingbeger ble funnet på to læger i øvre del av kløfta.

Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er tydelig påvirket etter tidligere gjennomhogster og det er generelt en mangel på gamle og grove trær. Det er imidlertid en god stund siden siste hogstinngrep slik at det har begynt å danne seg noe død ved og enkelte trær har blitt relativt grove. Lind opp mot 40 cm i brysthøydediameter forekommer.

Verdisetting: Lokaliteten vurderes til å være viktig (verdi B) og ikke svært viktig på grunn av at skogen ikke er spesielt gammel. Rik vegetasjon og funn av rødlisteart hever verdien, men ikke nok til å komme opp på A-verdi.

Lokalitet/kjerneområde 1 Øst for Hesjan II Naturtype (DN håndbok 13) Rik edellauvskog

Areal 18 dekar

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nord i Holmestrand kommune og sør for Sæteråsennaturreservat. Her ligger lokaliteten i en sørvendt og markert, men forholdsvis grunn kløft som flater noe ut lengst i sør. Øvre deler har noe innslag av bergvegger, spesielt mot vest opp mot Svanerudkollen, og det er en del innslag av blokkmark. Lokaliteten grenser til andre skogtyper og yngre skog mot alle kanter. Tresjiktet er dominert av lind, men det er også en del innslag av ask, lønn, alm og hassel i øvre deler og osp og gran i nedre deler. Berggrunnen i øvre halvdel av lokaliteten består av alkalisyenitt og alkali-kvartssyenitt og i nedre halvdel av alkaligranitt (NGU 2012).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er dominert av rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog. Vegetasjonstypen er dominert av alm-lindeskog (D4)(hensynskrevende, LR), men det er stedvis også noe innslag av storbregneskog (C1) og blåbærskog (A4). Lokaliteten er ikke like rik som de andre to lokalitetene i nord (BN00007967 og BN00007971) og feltsjiktet har en del innslag av bregner, gullris, blåbær, gjøksyre og noe skogsvingel.

Artsmangfold: Den tidligere rødlistede arten svart tvillingbeger (NT) ble funnet på ett læger i nedre del av lokaliteten. På osp vokste arten stor ospeildkjuke i øvre del av lokaliteten.

Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er tydelig påvirket etter tidligere gjennomhogster og det er generelt en mangel på gamle trær og død ved. Det er imidlertid en god stund siden siste hogstinngrep slik at spesielt ospa har blitt grov og oppnår dimensjoner opp mot 70-80 cm i brysthøydediameter.

Verdisetting: Lokaliteten vurderes til å være viktig (verdi B) og ikke svært viktig på grunn av at skogen ikke er spesielt gammel. Rik vegetasjon og funn av rødlisteart hever verdien, men ikke nok til å komme opp på A-verdi.

(9)

9

Lokalitet/kjerneområde 1 Svanerudkollen Naturtype (DN håndbok 13) Rik edellauvskog

Areal 12 dekar

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nord i Holmestrand kommune, sør for Sætersåsennaturreservat og sør på Svanerudkollen. Største delen av lokaliteten ligger i Svanerudkollens øst-sørøstvendte liside, men helt i sør er lokaliteten sørvendt. Det er mye blokkmark i hele lokaliteten og stedvis noe bratt.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tresjiktet er i all hovedsak dominert av lind, men stedvis er det en del innslag av annet løv som osp, hassel og lønn. Gran forekommer spredt. Spesielt i sør kommer det inn noe eik, stort sett småvokst. Berggrunnen i hele lokaliteten består av alkalisyenitt og alkali-kvartssyenitt. Lokaliteten grenser mot småvokst og glissen knausskog i nord vest og forholdsvis ung granskog i sørøst. Naturtypen er dominert av rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog.

Vegetasjonstypen er dominert av alm-lindeskog (D4) (hensynskrevende, LR), men det er stedvis noe innslag av mer nøysomme blåbærskog (A4). I feltsjiktet forekommer arter som myske, blåveis, vårerteknapp, krattfiol, markjordbær, liljekonvall og skogsvingel i rike partier og blåbærdominans i mer nøysomme partier.

Artsmangfold: Ingen rødlistede arter ble registrert, men lungenever ble funnet på lønn og stor ospeildjuke på osp.

Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er tydelig påvirket etter tidligere gjennomhogster og det er generelt en mangel på gamle og grove trær. Det er imidlertid en god stund siden siste hogstinngrep slik at det har begynt å danne seg noe død ved og enkelte trær har blitt relativt grove. Dimensjonene på grana kommer opp i 40-50 cm i brysthøydediameter, lind opp mot 35 cm og osp opp mot 60 cm.

Verdisetting: Lokaliteten vurderes til å være viktig (verdi B) og ikke svært viktig på grunn av at skogen ikke er spesielt gammel. Rik vegetasjon hever verdien, men ikke nok til å komme opp på A-verdi.

Lokalitet/kjerneområde 1 Svanerudkollen vest

Naturtype (DN håndbok 13) Gammel lavlandsblandingsskog

Utforming Sørboreal gran-blandingsskog

BN-nummer Mangler (ny lokalitet)

Areal 61 dekar

Innledning: Lokaliteten er registrert 8.9.2017 av Rein Midteng (Asplan Viak) i forbindelse med naturfaglige undersøkelser av et skogområde tilbudt til frivillig vern.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de vestre øvre deler av Svanerudkollen. Den grenser mot annen eldre men fattigere og mindre strukturrik skog. Stedvis et det litt blokkmark og stor stein.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tresjiktet er i all hovedsak dominert av gran, men det er et nokså høyt innslag av osp, samt spredt hassel, spisslønn, bjørk, rogn, selje, lind og eik. Lågurtskog dominerer med arter som krattfiol, nattfiol, liljekonvall og markjordbær i de tørrere partiene. Hvor jordsmonnet er tykkere finnes myske, skogfiol, teiebær, skogmarihånd, fingerstarr, skogstarr, trollbær,

(10)

10

skogmarihånd, blåveis, skogsvingel, skogsvinerot, vårerteknapp, kranskonvall og skogvikke.

Blåbærgranskog finnes også i mindre partier.

Artsmangfold: Rynkeskinn (NT) og granrustkjuke vokser på granlæger. Ei barlind (VU) finnes, mens begerfingersopp og lungenever ble funnet på osp. Området har potensial for flere interessante arter, kanskje særlig mht insekter og sopp.

Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre og naturlig forynget med spredt liggende dødved, delvis i mindre konsentrasjoner. Det er mest dødved av osp og gran, og lite av andre treslag. Den døde veden er i alle nedbrytningsstadier, men i mer begrensa grad finnes sterkt nedbrutte granlægre. Skogen har i tidligere tider blitt plukkhogst, men det er imidlertid trolig >50 år siden siste hogstinngrep slik at enkelte trær har blitt grovvokste. Dimensjonene på grana er mest 30-40 cm i brysthøydediameter, ospa ofte noe grovere.

Verdisetting: Lokaliteten vurderes til å være viktig (B) da det er en middels stor lokalitet med noe gammel heterogen skog med høy treslagsvariasjon, stedvis en del dødved og i hovedsak på rik berggrunn. I henhold til gjeldene faktaark scorer lokaliteten lavt på artsmangfold og skogtilstand, middels på påvirkning og bonitet/rikhet og høyt på størrelse. Dette gir B-verdi.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre rik skog som har klar nasjonal naturverdi.

Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, er det viktig at det ikke hogges eller gjøres tekniske inngrep, da verdiene er knyttet til skog hvis verdi betinges av unnlatelse av hogst og annen skjøtsel.

Artsmangfold

Karplantefloraen er rik i det meste av området. Sæteråsen (eksisterende reservat og utvidelsesforslaget) er landets største kjente forekomst av rik lågurtgranskog, og med store forekomster av de mer krevende lågurtplantene. Dette kombinert med variert treslagssammensetning, høyt innslag av løvtrær og nokså bra med dødved, gjør at området utvilsomt er interessant for flere sjeldne og krevende insektarter. Dette artselementet er ikke undersøkt, men det ble i 2017 gjort et sannsynlig funn av knuskkjukemøll (Scardia boletella-EN) i området. Soppfloraen (både vedboende og bakkelevende sopp) er også rik, og innenfor utvidelsesarealet er det gjort funn av krevende arter som sjokoladekjuke (VU), sibirkjuke (VU), fiolett greinkøllesopp (VU), rødnende lutvokssopp (VU) med flere. Funn av huldreblom (VU) er meget interessant, og ifølge artskart er dette eneste kjente funn i fra Vestfold.

Fuglefaunaen er mangelfullt undersøkt, men området er utvilsomt viktig for flere interessante gammelskogsarter i kraft av sitt høye innslag av løvtrær med innslag av dødved. Hvitryggspett ble i 2018 observert ikke langt vest for området.

(11)

11

Figur 9. Mulig klekkehull fra knuskkjukemøll. Arten er knyttet til lavereliggende eldre skog.

Tabell 1: Interessante arter funnet i Sæteråsen utv. sør.

Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall

Vedb. sopp Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke VU 1

Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2

Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 3

Sistotrema raduloides Kronepiggskinn NT 1

Serpulomyces borealis Foldeskinn NT 1

Tremellodendropsis tuberosa

Buskgelésopp NT 1

Skeletocutis odora Sibirkjuke VU 1

Phellinus populicola Stor ospeildkjuke Signalart 1 Artomyces pyxidatus Begerfingersopp Signalart 1 Holwaya mucida Svart tvillingbeger Signalart 1 Bakkelevende

sopp Cortinarius aureofulvus Gullslørsopp NT

1

Clavaria zollingeri

Fiolett greinkøllesopp

VU 1

Lepiota castanea Kastanjeparasollsopp NT 1 Hygrocybe ingrata

Rødnende lutvokssopp

VU 1

Lav Lungenever Signalart Signalart 4

Karplanter Epipogium aphyllum Huldreblom VU 1

Treslag Taxus baccata Barlind VU 2

Ulmus glabra Alm VU Spredt

Fraxinus excelsior Ask VU Spredt

(12)

12

Avgrensning og arrondering

Området er godt arrondert ved at i praksis all eldre skog sør for reservatet og på eiendommene som har tilbudt areal er inkludert. På eiendom 110/1 kunne det gjerne legges til noen få dekar nordvest for P- plassen i bunnen av det sentrale daldraget, da det her er eldre blandingsskog ned til skogsbilveien. Det samme gjelder et mindre areal sør for P-plassen hvor det er gammel skog ned til veien før hogstflater overtar. Arronderingen er videre god ved at hele liavsnittene fra toppen av Sæteråsen til bunnen inkluderes.

Tekniske inngrep

Det finnes i vest et nylig oppsatt strømførende gjerde.

Vurdering og verdisetting

Sæteråsen naturreservat utvidelse sør er et middels stort område beliggende sør for eksisterende naturreservat. Det er et verdifullt tillegg til eksisterende reservat ved at det tilføyer ytterligere areal med rik stedvis gammel lågurtskog, det bedrer arronderingen av reservatet betraktelig ved at hele liavsnittet fra topp til bunn sikres, og det medfører at viktige leveområder for trua arter sikres. Sæteråsen NR med utvidelsesarealet er i nasjonal sammenheng å regne som et tilnærma unikt område ved at det over det meste av arealet domineres av svært rik gammel grandominert lågurtskog som har et høyt innslag av både boreale løvtrær og også stedvis edelløvtrær. Slike rike blandingsskoger i lavlandet er svært artsrike og lite av skogtypen finnes igjen i naturtilstand, og ingen andre områder i denne størrelseskategorien er kjent i landet. At den ligger i et område med varmt sommerklima, lavt over havet og har en del forekomster av eldre trær og dødved og har rik berggrunn, medfører at mange krevende arter både av vedboende sopp, karplanter, bakkelevende sopp, fugl og insekter finnes her.

Oppsummert har lokaliteten følgende spesielle kvaliteter:

1. Lokaliteten er lavtliggende og befinner seg i en sommervarm region med mye sør- og vestvendt eksposisjon, i tillegg har den variert treslagssammensetning. Dette medfører at lokaliteten har et høyt potensial for interessante insektarter (ikke undersøkt), og det har viktige forekomster av vedboende sopp knyttet til lavlandsskog (som for eksempel sjokoladekjuke) grunnet en del forekomster av dødved.

2. I hovedsak baserik berggrunn medfører at potensialet for funn av flere interessante bakkelevende sopp er temmelig godt. Flere eksisterende funn av interessante arter i denne gruppen viser på dette.

3. Den ligger i et landskap som har nokså mye grov og gammel osp, noe som medfører at arealkrevende fuglearter knyttet til gammel ospedominert skog finner området interessant. Hvitryggspett ble for eksempel sett ikke langt fra området i 2018. I tillegg er lavlandsskog av denne typen også generelt sett viktig for krevende rovfuglarter som for eksempel vepsevåk og hønsehauk.

Lokaliteten scorer middels og høyt på verdiparametere et område vurderes etter. Sæteråsen utv.

vurderes å være regionalt verdifullt (**) og sett i sammenheng med eksisterende reservat er området klart nasjonalt verdifullt (***).

Av de generelle manglene i skogvernet i Norge (Framstad 2017) som er «lavlandsskog, høybonitets skog og gammel skog», oppfyller området alle disse og på en god måte. I rapporten heter det at: «Vestfold har lav andel vernet skog (2,1%) sammenlignet med landet (5%). Verneområdene fanger i liten grad opp lavereliggende skog og skog på høy bonitet, selv om slik skog dominerer i fylket». Lokaliteten utgjør en sterkt undervernet skogtype gjennom at det meste av arealet er av typen sørboreal gran- blandingsskog. Selv om lokaliteten etter Moen (Moen 1998) ligger i boreonemoral sone, fyller den i større grad karakteristikkene til sørboreal granskog. I faktaarket for skogtypen (Hofton, T.H. 2014), heter det om denne at: «Delnaturtypen omfatter de rikeste og mest lauvrike granskogene på steder med gunstig/varmt lokalklima i sørboreal sone. Gran er vanligvis hovedtreslag, i tillegg er et rikelig innslag

(13)

13

av lauvtrær som osp, selje, rogn og bjørk. Enkelte edellauvtrær kan også inngå spredt (særlig spisslønn og hassel). Floraen er rik, karakterisert av mange sørlige-sørøstlige og varmekjære arter».

Mangeloppfyllelsen er derfor høy for de generelle manglene i skogvernet.

Av fylkesvise mangler, kommer det fram at rike blandingsskoger, rik edellauvskog og rike granskoger i lavlandet med minst regional verdi (B/**) er dårlig fanget opp i vernet, og slik skog er blant skogtypene fylket har spesielt ansvar for (punkt 1 i prioritert av nytt skogvern i fylket). Lokaliteten har nettopp mye slikt areal. Det sies også at «vil det trolig være nødvendig å supplere intakte lokaliteter med arealer med restaureringspotensial, for å danne større, robuste og vel arronderte verneområder», noe som også er aktuelt her. Sæteråsen vil også bidra til «økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark i boreonemoral- og sørboreal vegetasjonssone». Lokaliteten vil også bidra til å dekke inn mangelen «større skogområder med rik eller høyproduktiv skog i lavlandet >1 km²». Sæteråsen utv.

vil isolert sett bidra til dette, og særlig sett i sammenheng med eksisterende reservat. Mangeloppfyllelsen er derfor høy for de fylkesvise manglene i skogvernet.

Det vurderes at den totale graden av mangeloppfyllelse for Sæteråsen utv. er stor.

Tabell 2: Oppsummering av viktige kriterier og samlet verdi for Sæteråsen utv. Felt som er ”grået ut” skal ikke fylles ut for kjerneområder.

Kjerne om- råde

Urør t-het

Død ved mengd e

Dø d ve d ko nt.

Gam le bart rær

Gam le løvtr ær

Gamle edelløv trær

Tres lagsf orde ling

Topog rafisk variasj on

Vegeta sjons variasj n

Ri k- he t

Ar ter

Stør relse

Arron dering

Samlet verdi

KO 1 Svaner ud- kollen vest

*** ** * ** ** * *** ** ** ** ** B-

viktig

KO 2 Svaner ud- kollen

*** * * * ** ** *** * ** ** * B-

viktig

KO 3 Øst for Hesjan II

*** * * * ** ** *** * ** ** * B-

viktig

KO 4 Øst for Hesjan I

*** * * * ** ** *** * ** ** * B-

viktig

Totalt ** ** ** ** ** ** *** *** *** **

*

** *** *** **

Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep og ungskog, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.

(14)

14

Figur 10. Avgrensning av tilbudt areal er vist med blått, mens naturtypelokaliteter med verdi B-viktig er vist med burgunderfarget avgrensning. Plantefeltet i sørøst som eventuelt kan arrondert ut av en utvidelse er vist med grønt. Andre plantefelt er ikke vist da de ikke kan arronderes ut av reservatet uten at verneverdig skog utelates.