Effektivitet og fordeling

(1)

1

Tema i kurset

1. Velferdsstaten (bakgrunn, begrunnelse og historisk utvikling) 2. Politisk teori (ulike –”ismer”)

3. Markedssvikt: Asymmetrisk informasjon – Privat forsikring (forsikringsmodell) – Sosialforsikring (trygd)

4. Måling av fattigdom og ulikhet 5. Sykdom, arbeidsledighet 6. Nytt pensjonssystem

7. Familiepolitikk, fattigdomsbekjempelse 8. Negativ inntektsskatt / borgerlønn

9. Evaluering av helsetiltak + nyttekostnadsanalyse (kap 10) 10. Human-kapitalteori (utdanning) (kap 11)

2

Oversikt kapittel 1

1. Hva er en velferdsstat?

• Offentlig virksomhet som skal ivareta folk trygghetved inntektsbortfall, helsesvikt og sosial nød

2. Målsetninger: Effektivitet og omfordeling, (frihetsprinsipp, adm.forhold)

3. Finansiering

4. Velferdsstaten under press?

• Velfungerende velferdsstat?

5. Utfordringer i framtiden? Hvordan bruke økonomisk verktøy i analyse av velferdsstaten

(2)

Hovedelementer i velferdsstaten

• Forsikring og pensjonssparing, f. eks:

• sykepenger, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, alderspensjon

• Fattigdomsbekjempelse, f. eks:

• minstelønn, sosialtrygd, (helse og utdanning)

• Familiepolitikk

• foreldrepenger (fødselspermisjon), barnehageplass, kontantstøtte, etc

• Omfordeling av inntekt, f. eks:

• kombinasjon av velferdsordninger og skattesystem

3

Kap 2: Normative aspekt

• Hvordan mener vi velferdsstaten børse ut?

• Frihet/innblanding

• Politiske rettigheter, sivile rettigheter, statlig innblanding, oppbygging av institusjoner

• Økonomisk effektivitet

• Omfordeling/rettferdighet

• Sosial velferd og sosial rettferdighet

4

(3)

5

Politisk teori (innenfor markeder)

1. Libertarianisme

• Naturretts-libertarianisme (Nozick)

• Empirisk libertarianisme (Hayek/Friedman) (markedsliberalister)

2. Liberalisme

• Rawls

• Utilitarisme:sosial velferdsfunksjon

3. Kollektivisme

• Marxisme

• Demokratisk sosialister

6

• Fra politisk filosofi til økonomisk teori

• Velferdsteori:Rammeverk for å kunne si noe om på hvilke områder og under hvilke omstendigheter det kan være behov for offentlig involvering i økonomien

• Utgangspunkt: Maksimere sosial velferd gitt individuelle preferanser (nyttefunksjoner), teknologi (produktfunksjoner) og ressurstilgang (knappe ressurser).

• Velferdsteoremer:under hvilke omstendigheter vil en

frikonkurranseløsning gi en effektivløsning (første velferdsteorem) og samtidig oppfylle fordelingshensynetter fritt ønske (andre velferdsteorem)

• Markedssvikt: brudd på forutsetningene som ligger til grunn for velferdsteoremene - begrunnelse for offentlig involvering

Samfunnsøkonomisk tilnærming (velferdsøkonomi):

(4)

Kap. 3, Barr 7

Effektivitet og fordeling

• Gitt lump-sum beskatning og en del andre viktige forutsetninger (først-best økonomi):

• Første velferdsteorem

• Enhver frikonkurranselikevekt er Pareto-optimal (utnytter alle fordeler med handel) (Adam Smith sin ”usynlige hånd”)

• Andre velferdsteorem

• Med en passende omfordeling av ressurser (f eks ved lump-sum beskatning) kan vi oppnå enhver Pareto-optimal tilstand vi måtte ønske med FKM

Kap. 3, Barr 8

U_B

U_A

U=20 U=5

U=30

U=40

40

5 20

30

O₂

O₁

Nyttemulighetskurven Kontraktskurven

(5)

U_B

U_A

45°

Rawlsian sosial velferdsfunksjon

Utilitaristisk sosial velferdsfunksjon

Nyttemulighetskurven

Velferdsmaksimum

45°

10

R

N C

Nytte til person A Nytte til

person B

W Lik nytte

N’

E

(6)

Kap. 3, Barr 11

Generelt

•

• hvor ν er en inntektsaversjonsparameter

• ν = 0 gir utilitaristisk og ν → ∞ gir Rawls 1]

) ν [(U

1

SWF 1 _i^N₁ ⁱ ¹ ^ν 

 







Kap. 3, Barr 12

Først-best økonomi

• Er forutsetningene bak først-best økonomien oppfylt?

• Perfekt konkurranse

• Fullstendige markeder

• Ingen markedssvikt (kollektive goder, eksterne effekter, økende skalaeffekt)

• Perfekt informasjon

(7)

Kap. 3, Barr 13

Dersom forutsetningene ikke er oppfylt

• Kan markedet løse problemet selv?

• Hva blir markedsløsning ved markedssvikt (f.eks forsikringsmarkedet)

• Hvilken type intervenering er nødvendig?

• Regulering, finansiering eller offentlig produksjon

• Selv om vi kan intervenere, er det lurt (kostnads-effektivt)?

Kap 4, Barr 14

Kap 4: Forsikring

• Privat forsikring

• Forsikring er en kontrakt mellom to parter (FS og FT) hvor det blir spesifisert en pris/premie r(som FT må betale) og en kompensasjon C(som FS må betale) dersom ulykken inntreffer

• Sosial forsikring

• En innretning som gir individene en sikkerhet mot risiko, f. eks. ved uforutsette inntektsbortfall ved sykdom (eller uforutsette tap generelt)

(8)

Kap 4, Barr 15

Etterspørsel etter forsikring

Inntekt Nytte

y₁ y* E(y) y₂

U(y₂)

U(y₁) E[U(y)]

V

r = p·L(1+a)

φ

Kap 4, Barr 16

Tall fra tabell 4.1 side 84

Inntekt Nytte

100 y* 450 1000

U(y₂)

U(y₁) E[U(y)]

V

r = p·L(1+a)=550

φ=100

550

Obs! Aktuarisk nøytral premie ved a=0 er 450.

I eksempelet er a = 22%.

(9)

Kap 4, Barr 17

Tilbud av forsikring, forutsetninger

• Den individuelle sannsynligheten for ulykke/skade (p_i) er uavhengig av hverandre (ingen systematisk/fundamental risiko)

• p_i< 1 (må ha usikkerhet, dvs manglende kunnskap om framtidig utfall)

• Ingen asymmetrisk informasjon

• Ugunstig utvalg

• FS kjenner ikke individuell p_iog forsikring er frivillig

• Økende andel dårlig risiko

• Moralsk hasard

• Individene kan påvirke p_i(eller L)

• Påvirke p_i(ex ante moralsk hasard)

• Påvirke L (ex post moralsk hasard)

• FS må vite gjennomsnittlig p_i (må ha mange individ)

18

Full informasjon, to typer

y₁(= y₂– L) A

y₂ Inntekt hvis bra tilstand Inntekt hvis

dårlig tilstand

C_H

C_L

E

(10)

19

Full informasjon, to typer

y₁(= y₂– L) A

dårlig tilstand

C_H

C_L

E

Viktig at det skal være tangering, dvs samme helning

FI, risikopremie (V), L-gruppen

y₁(= y₂– L) A

dårlig tilstand

Nytte med og uten forsikring

CE=y*

V_L r_L

E(y)

(11)

Kap 4, Barr 21

• I et privat forsikringsmarked (frikonkurranse) er først-best løsningen fullforsikring (C_Log C_H)

• FS krever ulik premie

• Sosial velferd: SWF = U(y₂-r_H) + U(y₂-r_L)

• som sammenlignes med punkt A:

• [p_HU(y₁)+(1-p_H) U(y₂)] + [p_LU(y₁)+(1-p_L) U(y₂)]

Kap 4, Barr 22

Imperfekt informasjon

• Hva skjer dersom FS ikke kjenner de to typene FT?

• Pooling (sammenslått løsning)

• Separasjon (preferanseavsløring)

• Fremdeles overlater vi alt til private aktører

(12)

Kap 4, Barr 23

Ufullstendig info, pooling

y₁(= y₂– L) A

dårlig tilstand

C_H

C_L

Skravert område B

lavrisiko

høyrisiko

Justering av premie (og budsjettlinja)

Kap 4, Barr 24

Pooling

• L-gruppen kommer dårligere ut

• H-gruppen kommer bedre ut

• Ikke Pareto-forbedring

• Men summen av nytte blir større ift uten forsikring

• Pooling-løsningen er ikke stabil, dersom FT kan velge fritt

(13)

Separasjon

y₁(= y₂– L) A

dårlig tilstand

C_H

C_L

E

En kontrakt til L-gruppen mellom A og E er separerende (men ikke stabil)

Kap 4, Barr 26

Qmax

Pris

MC

Ingen kjøper forsikring

fordi prisen er for høy Alle kjøper forsikring

fordi prisen er tilstrekkelig lav

D

AC

• FS kjenner ikke individuell p, men kjenner etterspørselskurven.

• Må operere med en pris (basert på gjennomsnittlig p).

• FS må dekke sine kostnader (AC)

• pris=AC

• Noen kjøper ikke forsikring (Q_max-Q_eqm)

Qeqm

Dødvekttap

Asymmetrisk informasjon, mange forsikringstakere

𝑝𝑟𝑖𝑠 = 𝑟̅

(basert på AC for de som kjøper forsikring)

(14)

Kap 4, Barr 27

Moralsk hasard (side 92)

• FT kan påvirke p_i(sannsynligheten for skade)

• Ex ante moralsk hasard (sykefravær, arb.led.)

• FT kan påvirke L (bryr deg ikke om hvor mye det koster å reparere skaden ved, feilrapportering)

• Ex post moralsk hasard

• Rapporteringsrisiko

• FT vil påvirke p_ieller L bare dersom MR > MC av å endre adferd

Kap 4, Barr 28

Sosialforsikring

• Sosialforsikring(trygd) som respons på problemet med ugunstig utvalgog andre problem

• Obligatoriskmedlemskap (poolingløsning er mulig)

• Kontraktene er uklare (kan endres)

• Forsikringspremie ikke beregnet ut fra den enkeltes risikoklasse, men finansieringen skjer via skattesystemet

• L-gruppen vil subsidiere H-gruppen ved pooling

• Noen vil opplagt tjene på offentlig forsikring

• Er det en omfordeling vi foretrekker?

• Ineffektivt i Pareto-forstand, men bedre enn ingenting, dvs det beste vi kan få til i mange tilfeller

• «First-best» ikke mulig ved asymmetrisk informasjon

(15)

Kap 4, Barr 29

Typer sosialforsikring

• Arbeidsledighetstrygd

• Sykepenger

• Arbeidsavklaringspenger

• Uføretrygd

• (Pensjon)

• Baserer seg på innbetalinger til folketrygden –skatteinnbetaling (”forsikringspremie”)

Kap 5: Fattigdom og ulikhet

• Absolutt fattigdom

• Forstås som det å ikke ha de ressurser som er nødvendig for å sikre livsopprettholdelse

• Relativ fattigdom

• Benyttes når folk har mat, hus og klær, men samtidig mangler mulighet til å opprettholde en levestandard og et sosialt aktivitetsnivå som står i et rimelig forhold til det som er vanlig i det samfunn man bor

• (50 %) 60 % av medianinntekten i samfunnet

(16)

Aggregerte ulikhetsmål

• Varians og varianskoeffisienten

• Kvantiler

• Lorenzkurvenog Ginikoeffisienten

(17)

arealet mellom Lorenz-kurven og 45-graderslinjen Gini = ---

arealet under 45-graderslinjen

Kap 6. Sosialforsikring

a) Effektivitet

b) Fordeling (levestandard, ulikhet, sosial integrasjon, etc) c) Administrative forhold

(18)

Uførepensjon

• Nye regler fra 1. januar 2015

• Uføretrygd(tidl. uførepensjon)

• Element

• Fastsettelse av inntektsgrunnlaget for uførepensjon

• Inntekt ut over uføretrygd

Uføretrygd (endring 1. jan 2015)

• Stimulere til økt arbeidstilbudblant uføretrygdede

• Det vil all d lønne seg å jobbe mer (opp l et tak) →

«arbeidslinja»

• Beholder uførepensjon (100%) uansett arbeidstilbud

• Men blir «beskattet» for arbeidsinntekt

• Maksimalt inntektsgrunnlag (Folketrygden) = 6G (G

= kr 96 883 i 2018)

(19)

Arbeidstilbud, ufør

Inntekt

10 timer i uka 20 timer

i uka 30 timer

i uka F

«Glattere insentiv»

0,4G

Arbeidstilbud, ufør

Sterkere preferanser for fritid

Inntekt

i uka 30 timer

i uka F

0,4G

(20)

Uføretrygd:

Kostøl og Mogstad (2014)

• «How Financial Incentives Induce Insurance Recipients to Return to Work»

• “Return-to-work” politikk

• Lar trygdede beholde arbeidsinntekt selv om de er uføre for å få dem inn på arbeidsmarkedet igjen

• Effekter

• Flere i arbeid fordi en for mer disponibel inntekt

• Det blir mer gunstig å bli ufør fordi en kan toppe uføretrygden med arbeidsinntekt (flere søkere)

• Liten grunn til å avstå fra trygd når den først er innvilget (liten avgang til full jobb), i hvert fall på kort sikt (5 år)

• Totaleffekten av bedre arbeidsinsentiv kan (i teorien) bli negativ

• Meget troverdig kontrollgruppe!

+1G

Engangsreduksjon ca 50.000

(21)

+1G

22 Timelønn=92.000/520=177

+1G

men vil ikke jobbe så mye

(22)

Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i juni 2003 Utfall i 2006 for de som

fikk innvilget DI i des 2003

Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i jan 2004

Utfall i 2006 for de som fikk innvilget DI i juli 2004

D=1 D=0

Forskningsdesign: RD

Kap 7: Alderspensjon

• Forsikring

• Ikke-forutsebare hendelser, vet ikke hvor gamle vi blir!

• Vanskelig å vite hvor mye vi skal spare

• «Forsikringspremie» basert på forventet levealder på kohortnivå

• De som lever lenge vil bli subsidiert av de som dør tidlig ved pooling løsning

(23)

Mål med modernisert/ny folketrygd

• Bærekraftig finansielt

• Rimelig byrdefordeling mellom generasjoner

• Overgang fra paygo til fondering

• Levealdersjustering(forventet levealder)

• Stimulere til økt arbeidstilbud

• Høyere pensjon jo lenger en jobber

• Kombinere arbeid og pensjon uten full avkortning

• Inntekt over hele livsløpet betyr noe for pensjon, ikke bare beste 20 år

• Nye regler for opptjening av alderspensjon (alle år teller)

• Inntekt · 18,1%

Pensjonsbeholdning

• Pensjonsbeholdning = Inntekt·0,181

• Fordeles på FORVENTET gjenstående leveår (delingstall)

• Anta 82 år forventet levealder

• Obs! I dette tilfellet er forventet levealder uavhengig av faktisk alder, som er en forenkling i forhold til delingstalletsom Nav bruker

• Inntekt 600,000

• Uttak av pensjon ved 62 år etter 35 år i arb.mrk

• 600,000·35·0,181 = 3,801,000/20 = 190,050

• Uttak av pensjon ved 67 år

• 600,000·35·0,181 = 3,801,000/15 = 253,400

• 600,000·40·0,181 = 4,344,000/15 = 289,600

• Hva er OPTIMAL tilpasning?

(24)

Seleksjonsproblematikk

• Hva om personer kjenner sin egen levealder og levealder varierer fra person til person?

Underskudd

• Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 70

• Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 66

• Gjennomsnittlig levealder er 82 år

• Årlig pensjon beregnes basert på forventet levealder (82 år) (delingstall)

• Antar at pensjonsformuen er den samme (og uavhengig av uttakstidspunkt)

(25)

Overskudd

• Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år

• Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 70 år

66 70 74 82 90

P₇₀ Pension

A B C D

E F G

P₆₆

Age

4*(2.5+5)

= 30%

Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 70 år Overskudd= område F

(26)

Kap 8: Universelle ordninger og sosialhjelp

• Non-contributory benefits (ikke bidragsbaserte ordninger)

• Sosiale ytelser / sosial velferd

• Ordninger som ikke betinger på at en har betalt inn til folketrygden:

• Universelle ordninger (familiepolitikk, helseforsikring)

• Behovsprøvde ordninger (sosialhjelp, boligstøtte, etc)

• Likestillingspolitikk

Familiepolitikk

• Foreldrepermisjon

• Barnetrygd

• Kontantstøtte

• Barnehageplass

• Overgangsstønad

• Effektivitet/fordeling, likestilling

• Effekt på barns utvikling

• Effekt på arbeidstilbud

(27)

Foreldrepermisjon

• Bra for utviklingen til barna ved at foreldrene investerer mer tid til barna?

• Skolekarakterer

• Likestillingspolitikk ved at kvinnene kan fortsette i jobb ved fødsel (stillingsvern)

• Økt fertilitet?

• Omfordeling til barnefamilier bra?

• Effekt på framtidig lønn?

Kap 9, Barr

Kap 8: Analyse av insentiveffektene (jobb) av stønadsordninger

• Enkel arbeidstilbudsmodell

• Garantert minsteinntekt (GMI)

• Negativ inntektsskatt (basisinntekt) (NIT/BI)

• Inntektsskattekreditt (lønnssubsidie) (ISK/EICT)

(28)

Kap 9, Barr

F Innt, C

M

F=24

Sterke preferanser for fritid

Sterke preferanser for konsum

Hjørneløsning i begge tilfeller

Arbeidstilbud, ufør

Inntekt

i uka 30 timer

i uka F

0,4G

engangsreduksjon

(29)

Kap 9, Barr

NIT og GI

Fritid Inntekt

w·H

H^A H^B H=0

GMI

2GMI (2)

(1) (3)

B

Kap 9, Barr

Inntekts-skatte-kreditt

Fritid Inntekt

w·H

H=0 (2) (4)