M E D L E M S B L A D N R 1 / 2 0 0 8
LVS-styret møter Dørum
Disputaser på sparebluss Årsmøte i Bergen
april 2008
FORENINGEN FOR LEGER I VITENSKAPELIGE STILLINGER
Styret & sekretariat i LVS for 2005-2008 Styret & sekretariat i LVS for 2005-2008
Leder
Professor/overlege Anna Midelfart Øyeavdelingen, St. Olavs Hospital Tlf arb: 72 57 54 59 / 72 57 61 66 Faks: 72 57 57 65/73 51 74 90 [email protected] Privat: Lokesv. 10, 7033 Trondheim Tlf. 73 968466 Mob: 934 48 912 Priv.faks: 73 963104
MedlemFørsteamanuensis/overlege Helge Bjørnstad Pettersen
Inst. for Sirkulasjon og billeddiagnos- tikk, St. Olavs Hospital
Tlf. arb: 73 86 85 57 Faks: 73 86 75 46
E-mail: [email protected] Privat adr: Arne Garborgsv. 45 E, 7024 TRONDHEIM
Tlf. 72 55 88 90 Mobil: 917 50 145
Medlem Professor Kirsti Ytrehus Universitetet i Tromsø
Telefon arb: 77 64 47 81 E-mail: [email protected] Privat: Skolegt. 44, 9008 TROMSØ Tlf.: 77 68 66 41 Mobil: 951 06 332
Medlem
Professor/overlege Amund Gulsvik Inst. for indremedisin, Universitetet i Bergen og Lungeavd. Haukeland univ.sykehus
Tlf. arb: 55 97 32 42 Faks: 55287762
E-mail: [email protected] Privat: Gerhard Grans vei 70, 5081 Bergen
Tlf.: 55 28 77 62 Mobil: 414 18 935
Medlem
Professor/overlege Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt, Rikshospita- let – Radiumhospitalet HF
Tlf arb: 23 07 11 46 Faks: 23 07 11 10
[email protected] Privat: Otto Blehrsvei 4, 0588 Oslo Tlf.: 22 15 27 63 Mobil: 470 24 898
Varamedlem
Stipendiat Kristin Viste Inst. for biomedisin, Universitetet i Bergen
E-mail: [email protected] Privat: St. Olavsvei 149, 5063 Bergen Tlf:: Mobil: 414 34 472
Varamedlem
Stipendiat Sonja E. Steigen Avd. for patologi, Inst. For medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø Telefon arb: 77 64 58 46/ 77 62 72 14 Faks: 77 62 72 04
E-mail: [email protected] Privat adr: Petersborggt. 13, 9009 Tromsø
Tlf: 77 68 12 86 Mobil: 906 65 472 Varamedlem
Professor/overlege Kaare M. Gautvik Universitetet i Oslo, Ullevål sykehus Telefon arb: 22 11 94 88 Telefaks:
E-mail: [email protected] Privat adr: Bregnevn. 3, 0875 Oslo Tlf.: 22 23 51 37 Mobil: 957 42 125
LVS’ kontor LVS’ kontor
leger i vitenskapelige stillinger
Advokat/rådgiver Bente A. Kvamme [email protected] Den norske lægeforening
Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Tlf. arb: 23 10 91 62/23 10 90 00 Faks: 23 10 91 50
Priv.: Drasundvn. 27, 3189 Horten Tlf.: 33 03 95 33 Mobil: 922 51 299 Advokatsekretær Britt Carina Thoresen [email protected] Den norske lægeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
Tlf. arb: 23 10 91 56/23 10 90 00 Faks: 23 10 91 50
Priv.: Stovnerfaret 48, 0982 Oslo Tlf: 22 10 45 45 Mobil: 909 71 915
REKRUTTERE OG BEHOLDE
Kjære venner,
Det diskuteres friskt rundt den norske skolen. Sparket i gang av blant annet resul- tatene fra Pisa–undersøkelsene, er det for tiden en diskusjon med høy temperatur omkring grunnutdanningen. Læreres kom- petansenivå og autoritet, hvordan best å formidle og etterprøve elevenes kunnska- per, pedagogiske eksperimenter i skolen,
”bråkete” elever og uklare mål – alt dette drøftes som mulige årsaker til svake prestasjoner fra norske elever.
Ensomme røster peker også på at kunnskap generelt har lav anse- else i Norge(Aftenposten 29.2.2008)
Høyere utdanning glemt
Det man ser ut til å glemme i denne sammenheng er at lærings- prosessen er kontinuerlig og omfatter alle trinn i utdannelsen.
Svakheter i kunnskapsnivå forplanter seg videre i systemet. Først til videregående skoler og deretter til universiteter og høgskoler.
Tilleggsundervisning i matematikk ved starten av naturvitenska- pelig universitetsstudium er blitt en nødvendighet. Har vi obser- vert en endring også innenfor medisinen? Hva lærer våre
studenter - lærer de mindre enn før? En planlagt undersøkelse av kunnskapsnivå blant universitetsstudenter i Europa vil muligens gi svar på om våre studenter kan hevde seg i internasjonalt sammenheng.
Generasjonsskifte
I øyeblikket er imidlertid hovedutfordringen ved de medisinske fakulteter knyttet til generasjonsskifte.Klarer vi å rekruttere de beste?Gjennomsnittlig alder for professorer i medisin nærmer seg faretruende 60 år og andelen av nye vitenskapsmenn og kvinner som skal fylle deres plass skaper bekymring. I 2007 var det kun 21,5%leger blant doktorgradsstipendiater ved Det medisinske fakultet i Trondheim. Altså en ytterligere nedgang, også prosent- vis i forhold til uteksaminerte leger. LVS har sammen med Fag- avdelingen ved DNLF har besluttet å lage en studie over søkere til vitenskapelige stillinger gjennom de siste 3 år ved de enkelte medisinske fakulteter. Det viser seg imidlertid at det er meget vanskelig å innhente konkrete og pålitelige opplysninger fra de ulike fakultets administrasjon.. I disse ”tellekant” tider er det forunderlig!
Vi anmoder derfor våre medlemmer og tillitsvalgte om å hjelpe til med datainnsamlingen slik at vi kan se på rekrutteringen av leger til vitenskapelige stillinger som grunnlag for videre arbeid. Ta kontakt med LVS styret direkte (se mail-adresser i bladet) eller med vårt sekretariat. Det er viktig å kunne synliggjøre dagens situasjon.
Tall trengs!
Vår forhandlingsmotpart – FAD (Fornyings- og administrasjons- departementet) har etter det Akademikerne har erfart, ikke vært informert om problemene med å rekruttere og beholde de beste hoder i medisinsk forskning og undervisning. Det er altså viktig med tall og dokumentasjon. Også ledelsen av de medisinske fakulteter bør være interessert i en slik kartlegging av dagens situasjon i akademisk medisin .
Ha en fin vår, vennlig hilsen Anna
Redaktør: Jana Midelfart Hoff
e-mail : [email protected] adr. Nevrologisk avd.
Haukeland universitessykehus, 5021 Bergen Redaksjonen påtar seg intet ansvar for innhold og synspunkter i signerte innlegg. Disse står helt og holdent for innsenderens regning
ORDET FRITT: Skriv til LVS INFO
MIND THE GAP
... lyder det over høyttaleren idet undergrunnsbanen skal frese av gårde fra stasjonen dypt under Londons gater. ”Gapet” er sprekken mellom stasjon og tog, som det er best ikke å ramle ned i.
Innenfor akademisk medisin er det også et gap, eller en sprekk å ramle ned i, om du vil. Mens flukten fra akademia øker og professorstanden blir eldre, som oss andre – mangler etterveksten. Og det er lite fokus på hva man skal gjøre for å få rekruttert fremtidens profes- sorer. Hvis man beklager seg over at medisinere ikke ønsker å ta doktorgrad – som jeg tror ikke stemmer – er i hvert fall det som skjer etter doktorgraden en tragedie.
Det finnes i liten grad tydelige karriereveier innenfor akademisk medisin, og det legges heller ikke til rette for at man skal kunne kvalifisere seg videre etter fullført doktorgrad.
Å drive et løp med full klinikk, familie og forskning på si er et løp de færreste klarer. Særlig kvinnelige leger føler ofte at de der kommer til kort. Det legges heller ikke til rette praktisk for at man skal kunne klare det.
Mens man tidligere på mitt institutt for eksempel fikk bruke av egne driftsmidler til å opprette hjemmekontor, er alle driftsmidlene nå inndratt til den felles potten - og det er gitt klar beskjed om at dette ikke vil bli prior- itert. Selv hadde jeg nok i oppkjøringen til doktorgraden ikke klart meg uten hjemmekontor. Mangel på fleksible løsninger og støtte til praktisk tilrettelegging tar nok motet fra en del.
Vi kommer likevel ikke borti fra at det trengs stillinger.
Jeg synes man alvorlig bør vurdere å gjeninnføre dosen- turene, fortrinnsvis med en viss klinisk tilknytning. Man kan jo spørre seg om hva det har å si for kvaliteten i et system hvis det bare finne noen på toppen (profes- sorene) og mange i bunnen (stipendiatene) men ingen i midten.Mind the gap!
Med ønske om en fin vår, og på gjensyn på LVS konfer- ansen.
Hilsen Jana, redaktør
LVS-KONFERANSEN OG ÅRSMØTET
Dette nummeret av LVS INFO bringer invitasjon til den årlige forskningspolitiske konferansen i medisin som Leger i vitenskapelige stillinger arrangerer.
Denne gangen i Bergen med dyktige foredragshol- dere, både fra den politiske maktelite, fra universite- tene og fra sykehusene. På programmet er aktuelle saker innen medisinsk forskning og undervisning som vi er mest opptatte av. Som deltager vil du ha en enestående mulighet til å drøfte dine meninger i åpent forum. Det er heller sjeldent i dagens universi- tetsstruktur, hvor de faglige røster har en fragmentert og svak stemme. Vi har også invitert en hollandsk professor for å gi oss en orientering om en radikal en- dring i tilknytningen av de medisinske fakultetene i Holland til universitetssykehus. Representanter fra norske universiteter vil få anledning til å begrunne hvorfor man i Norge ønsker at medisin skal forbli ved universitetene.
I tilslutning til konferansen avvikles det LVS årsmøte hvor det er anledning til å gi styret både ros (mye!) og ris. Dessuten blir det utdeling av Orkide prisen som påskjønnelse for fremragende innsats for å fremme interesser for leger i vitenskapelige stillinger.
Alt i alt et meget spennende program i vårlig Bergen!
Vi ønsker alle hjertelig velkommen og håper at det blir mange som vil komme til konferansen og års- møtet i år.
Påmeldingsskjema er allerede sendt ut til LVS medlemmer per post men finnes også i dette heftet.
Ta gjerne direkte kontakt med LVS kontoret for på- melding (se info side 2) - og husk at reise – og opp- holdsutgifter for de som betaler kursavgift vil bli dekket (i tillegg til kvoten på 2 kurs) fra Fond III.
VELKOMMEN TIL BERGEN DEN 17.-18.april 2008!
TRENGER DU EN FAGFORENING SOM KAN TALE DIN SAK SOM
LEGE OG FORSKER?
MELD DEG INN I LVS! ØKT STØRRELSE GIR ØKT SLAGKRAFT.
Ta kontakt med: Britt C. Thoresen, sekretær. • Tlf. 23 10 91 56 E-post: [email protected]
Ved Anna Midelfart, leder LVS
Torsdag, 17. april 2008.
kl. 11.00 – 11.10 Velkommen
Anna Midelfart, professor, leder i LVS kl. 11.10 – 11.45 Forskning i Norge som grunnlag for
samfunnsstyring. Statssekretær i Kunnskaps- departementet Jens Revold.
kl. 12.00- 12.30 Ny lov om helseforskning.
Hvilke muligheter gir det?
Leder for Helse- og omsorgskomiteen, Stortingsrepresentant Harald Nesvik, Frp.
kl. 12.40 – 13.10 Hvorfor er forskning ikke et politisk tema på Stortinget? Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, Venstre
kl. 13.20-14.30 Lunsj
kl. 14.30-15.00 Marriage of Science, Education and Care.
From University to Medical School.
Professor Ed van der Veen, University Medical Centre, Amsterdam.
kl. 15.10- 15.30 Why do we want medicine to stay within the University? Rector at the University of Bergen, professor Sigmund Grønmo kl. 15.30 – 15.50 Medisinere ut av academia – realitet eller
skrekkvisjon. Redaktør dr. med Jana Midel- fart Hoff.
kl. 16.00 – 17.00 Forskningsforpliktelsen:
Legger vi forholdene godt nok til rette?
( hver innleder 15 min)
adm. direktør Åge Danielsen, Rikshospitalet + Radiumshospitalet
adm. direktør Stener Kvinnsland, Haukeland Universitetssykehus adm. direktør Gunnar Bovim, St. Olavs Hospital
adm. direktør Tove Strand, Ullevål universitetssykehus kl. 17.00 – 17.20 Kaffe, te, frukt
17.20 Utdeling av Orkideprisen
17.30 Årsmøte i LVS
Fredag, 18. april 2008
kl. 08.30 – 9.00 Hvorfor sa jeg opp stillingen som professor?
Seniorforsker dr. med. Kirsti Malterud, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Bergen kl. 09.00 -10.00 Generasjonsskifte i medisinsk forskning.
Hva gjør dekanatene ved de medisinske fakultetene for å rekruttere og beholde lege- forskere? (hver 15 min)
Dekanus Stig S. Slørdal, NTNU
Dekanus Finn Wisløff, Universitetet i Oslo Dekanus Per Omvik, Universitetet i Bergen Dekanus Olav Helge Førde, Universitetet i Tromsø
kl. 10.00 -10.20 Vind i seilene mot en ny vår for medisinsk forskning – Legeforeningen tar sats?
President i legeforeningen, dr. med. Torunn Janbu
kl. 10.20 – 10.35 Te, kaffe og frukt
kl. 10.35 - 11.00 Prioritering og styring av forskning i helse- foretakene fram mot 2020 Underdirektør, PhD Maiken Engelstad, Helse og Omsorgs- direktoratet
kl. 11.00 - 11.40 Formidling av norske, medisinske forskningsresultater?
Journalist dr. philos Anne Hafstad, Aftenposten (20 min)
Redaktør dr. med. Charlotte Haug, Tidsskriftet (20 min)
kl. 11.45 – 12.00 Oppsummering
Professor Fredrik Müller, Universitetet i Oslo
Et løft for medisinsk forskning i Norge?
LVS/Dnlfs forskningspolitiske seminar, 17. -18. april 2008
Kursavgift: kr. 600,-
Sted: Auditorium 1, Biologisk Basalbygg,
Haukeland Universitetssykehus, Bergen.
Ved LVS-styremedlem Kristin Viste
Disputas – improvisasjon og ritual
Etter å ha vært observatør en del ganger vil jeg hevde at en disputas er litt som en blanding av teatersport og et skuespill hvor en vet hvordan det hele kommer til å ende. Ingen tviler på om doktoranden får godkjent sitt forsvar. En disputas bør likevel være mer enn det, en mulighet for tilbakemelding til kandidat og veileder, forslag til nye forsøk og veier samt knytting av nye kontakter.
HVA SKAL EN DISPUTAS VÆRE?
Det er dette som gjør det som skjer mellom hovedrolleinne- haverne entrer scenen og birolleinnehaveren i form av kustus annonserer at kandidaten har bestått interessant. Kvaliteten på skuespillet og hvor interessant det er for både tilhører og med- virkende avhenger av hvor godt hovedrol-
leinnehaverne som utgjøres av doktor- anden og to opponenter er forberedt og hvor godt de spiller opp mot hverandre.
Gode disputaser krever gode opponenter
Selve disputasen er selvsagt bare en liten del av opponentenes rolle. Viktigere enn
selve disputasen er selvsagt den skriftlige tilbakemelding. Skal både denne og disputasen være god kreves faglig spisskompe- tanse. Dette koster. Skal en beregne 25.000 i honorar i tillegg til reise og opphold for hver opponent vil det bli en høy pris på en disputas. I Bergen passer dette dårlig med at budsjettet ved det nye medisinsk-odontologisk fakultet er historisk stramt, samtidig som det aldri har blitt gitt midler til flere stipendiater.
Ved instituttet mitt er den økonomiske situasjonen nå blitt så prekær at det kun gis støtte til førsteopponent fra norden, mens annenopponent forventes å komme fra Universitetet i Bergen, noe som faktisk er å ballansere på kanten av føringene i doktor- gradsreglementet hvor det står om komi-
teen. ”Begrunnelsen (av valg av komite) bør vise hvordan komitéen samlet dekker av- handlingens fagfelt (…) Så vidt mulig skal to av komitémedlemmene være uten tilknyt- ning til UiB. Minst ett av medlemmene bør være fra utenlandsk lærested”.
Kan stram økonomi fremme inhabilitet?
Hva ligger egentlig i begrepet så vidt mulig? Så vidt praktisk mulig, eller så vidt økonomisk mulig? Klart er det billigere å
bruke en lokal annenopponent som ikke kan kreve honorar med prinsippet ”jeg er opponent for din kandidat, så er du opponent for min kandidat”. Bergen er en liten by, og om en ikke har, burde en ikke ha etablert samarbeide med dem som ville vært de mest aktuelle lokale annenop- ponentene? En risikerer at valget blir mellom inhabilitet og inkompetanse på det gjeldende forskningsfelt med disputering over kommafeil og språklige detaljer som konsekvens.
Dette stiller svært store krav til valg av før- steopponent.
Heldige er vi som har et relativt fokusert prosjekt og det kan
være mulig å finne en førsteopponent som kan dekke hele feltet, om hun da måtte finnes i Norden. For prosjekter med flere undertema vil det bli en større utfordring å få en habil, halvt lokal komite som dekker alle fagfelt slik regelverket krever.
Disputaser også i fremtiden?
Kanskje er det på tide å diskutere hva en egentlig ønsker av ko- miteen og med en disputas-forestilling. Dersom en ikke tar seg råd til gode opponenter, mister en tilbakemeldingen til miljøet,
en mister noe av forslagene til nye forsøk, og en mister nettverksbyggingen. Kravene til PhD-graden er noe svekket (eller skal vi kanskje si mer realistiske) i forhold til tidli- gere. I utgangspunktet burde dette kreve en mer omfattende og kvalitetssikret prosess rundt godkjenning og disputas for å sikre godt faglig håndverk. Å stå igjen med det samme skuespillet om og om igjen gavner ingen.
”Disputas er litt som en blanding av teatersport og
et skuespill ”
”Å stå igjen med det
samme skuespillet om og
om igjen gavner ingen. ”
I referat fra fakultetsstyremøte ved Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Tromsø vedtok man 24.01.08 at ”seksjon for ut- danningstjenester/forskningstjenester og programstyrene bes jobbe for å redusere kostnader til utplassering og sensur. Kun i spesielle tilfelle kan utenlandske forskere benyttes som sensor ved mastergradseksamen og som opponenter ved disputaser. Eventu- elle unntak må dokumenteres skriftlig”.
Kontroll og inspirasjon
Bruk av utenlandske sensorer og opponenter kan være med å kvalitetssikre vårt universitet ved at de ser oss ”i kortene”. Det arbeidet som blir lagt til grunn for en master- eller doktorgrad bør vurderes av fagpersoner uten tilknytning til universitet og for å sikre at dette holder god standard. I tillegg kan det være en in- spirasjon å få utenlandske fagfolk til å se på arbeidet som er laget med et nytt blikk for å få innspill til videre forskning.
Utenlandske sensorer og opponenter setter Norge og i vårt tilfelle Tromsø på kartet. De har blitt introdusert for forskning ved universiteter som i utgangspunktet ikke er naturlig å knytte seg til.
Ved å vise god forskning vil det arbeidet vi
har utført bli kjent utenfor Norges grenser som igjen kan åpne for videre samarbeid og eventuelle
forskningsperioder ved andre universitet.
Det er heller ikke uvanlig at kapasiteter
som kommer fra utlandet holder et faglig seminar/forelesning for et bredere publikum enn de som er involvert i forbindelse med en eksamen.
”Sentrale” strøk vinner igjen
For mitt fakultet er det ikke slik at all bruk av utenlandske oppo- nenter skal avskaffes fullstendig, men det er helt klart en kraftig innstramming og det blir enklere å ”bare” bruke norske fagfolk til å sitte i komiteene. Tromsø har et økonomisk tilleggshandi- kap, og det er utgifter til flyreise fra Oslo til Tromsø. Denne rei- sen kan være av samme størrelsesorden som en rimelig billett fra London eller München til Oslo. Dette er klart uheldig for et universitet som satser på kvalitet, men er plassert geografisk noe mindre sentralt i forhold til land i Europa.
Uansett, jeg fikk ”Guide to Birmingham” fra min opponent og ser frem til faglig diskusjon og hyggelig besøk. Kontakten er knyttet!
BRUK AV UTENLANDSKE OPPONENTER VED DISPUTAS
Av Sonja Steigen, varamedlem LVS-styret
Som helt ”nydisputert” dr. med hadde jeg gleden av å ha en svensk profes- sor, Professor Lars-Gunnar Kindblom (University of Birmingham Medical School, Birmingham, England) som 1. opponent. Han er en internasjonal kapasitet innen sarkomdiagnostikk og gastrointestinale stromale tumorer (GIST) som er mitt fagfelt. Samme dag som jeg holdt mine prøveforeles- ninger kom det frem at bruk av utenlandske opponenter skulle avskaffes.
Det arbeidet som blir lagt til grunn for en master- eller doktorgrad bør vurderes av fag- personer uten tilknytning til universitet og for å
sikre at dette holder god standard.
LINK TIL VIKTIGE DOKUMENTER:
International Campaign to Revitalise Academic Medicine: BMJ 2004,328:597
Bjørn Backe, dr med.
Professor (fødselshjelp og kvinnesykdommer) ved NTNU og overlege ved Kvinneklinikken St Olavs Hospital
Utfordringen om å skrive noe morsomt – som første gynekolog i denne spalte - har vakt atskillig ettertanke hos meg. Det er uvant å være morsom på oppfordring.
Det er gjerne uventede hendelser som kan være morsomme. Følgende hen- delse er morsom i ettertid, men da epi- soden skjedde var det nok mest dramatisk: Dette fant sted på Fornebu i studietida, da vi kom hjem med char- terfly fra Wien en jul. En av medstu- dentene, som da var en veldig ung,
snill og troskyldig utseende bergenser hadde bunkret billig øster- riksk rom og plassert et antall ulovlige flasker innenfor foret i vin- terfrakken sin. Dette gikk bra i tollen, med hans daværende konfirmant-utseende ville han uansett aldri blitt stoppet. Men så ble han stoppet av en kjapp svingdør, og i sammenstøtet ble noen ulovligheter inni frakken knust. Dårlig rom lukter sterkt og ille, og denne dryppende våte alkoholstinkende unge mannen sto umiddelbart etter overfor et av sitt unge livs høydepunkter, nem- lig møtet med den håpefulle familien som hadde møtt fulltallig opp for å ta i mot avkommet. – Det har gått ham bra senere i livet, men akkurat da virket det som om prognosen ikke var helt trygg.
Jeg har ofte tenkt at det er behov for en profesjonssosiologisk trend analyse av gynekologers humor. I de årene min observa- sjonstid dekker har historiene endret seg vesentlig. En viktig for- klaringsfaktor er at dette ikke lenger er et fag for mannfolk.
En annen viktig faktor er nok endringene i legerollen generelt.
Det som nå vekker latter i kollegiale kretser kan like godt klassi- fiseres som førskolelærerhumor.
EDB med nogot attåt
En gang i urtiden var jeg på et kurs i det som den gang het EDB. Det medisinske innslaget blant elevene var en pediater og meg. Da foreleseren kort nevnte noe han kalte kopula- tor ble pediateren interessert for første (og siste) gang under kurset. Dette ville han høre mer om, avbrøt foreleseren og spurte hva en slik kopulator egentlig gjør. Og svaret var at kopulatorer er fine greier, smarte produkter.
Bruker du kopulator går det så veldig mye fortere.
Pediateren (som var en alvorsmann uten hang til vågede vitser) spurte videre hvordan en slik kopulator virker, det kan da vel ikke være slik at den faktisk kopulerer spurte han forsiktig. Ingen fat- tet dybden (bortsett fra jeg som holdt på maska). Svaret fra den
tålmodige foreleseren var at ja, det er slik at kopulatorer kopule- rer, men hva kopulering er det var altså så vanskelig å forstå at vi ikke behøvde å bruke mer tid på det fordi det lå langt utenfor pensum for kurset sa foreleseren, som ville videre.
Pediateren fanget mitt blikk og spurte så barnlig uskyldig som bare en pediater kan være, om en kopulator kan sies å være hard- ware eller software. EDB guruen svarte at kopulatorer var soft- ware men at det var et interessant spørsmål fordi det kunne faktisk også på et vis være hardware. Og pediateren og gynekolo- gen nikket og var enige om at kopulatorer, det var noen interes-
sante greier og i dag hadde vi sannelig lært noe.
Det er moro å jobbe med studenter. Vi får mye tettere kontakt med studentene enn det vi selv hadde med våre lærere. I min tid var det aldeles utenkelig å være på fornavn med professoren, og eksa- men var et skummelt og uforutsigbart forhør i mørk dress (i Østerrike og Tysk- land dette). Nå er ting annerledes.
Ved en muntlig eksamen spurte jeg studenten om det fantes noen effektiv profylakse mot preeklampsi. Spørsmålet var kjærkom- ment skjønte jeg og vakte muligens mange gode forelesnings- minner, jeg så det lyste i øynene hennes.
Og hun la ivrig ut at jo da, faktisk var det slik at å ha hatt ube- skyttet sex med mange forskjellige partnere, det var bra det. For det hadde jo jeg sagt. Men kondombruk var ikke bra, det var et viktig poeng. At det å ha hatt ubeskyttet sex med mange part- nere hadde gunstig effekt når det gjaldt preeklampsi, sto ikke i boka sa hun, men hun husket spesielt godt at jeg hadde sagt det på en forelesning.
– Sensor, som jeg visste var en pertentlig og muligens noe prip- pen person, rettet seg opp i stolen og fulgte alvorlig og konsen- trert med. ”Og”, sa studenten, ”du Bjørn, du sa jo også på den samme forelesningen at røyking beskyttet mot preeklampsi.” – Sensor så nå ikke fornøyd ut og åpnet munnen for å si noe, men jeg var først ute og sa fort ”Hva med medikamenter da? For å forebygge?” Og studenten sa ”Ja da selvfølgelig, man kan jo selv-
følgelig gi ASA 75 mg daglig i gravidite- ten til de som er utsatt for stor risiko ” men måten hun sa det på gjorde at det virket som om hun var mer interessert i røyk og syndefull sex som profylaktiske tiltak. Vi måtte bruke litt tid på å glatte over dette og oppklare forskjeller mellom assosierte faktorer og terapeu- tiske intervensjoner slik at sensor skulle sitte igjen med forståelsen av at både studenten og jeg var seriøse fagpersoner.
Det er dristig å spøke i en eksamens- situasjon.
--- Wikipedia: En kompilator er et dataprogram som oversetter – kompile- rer – et dataprogram skrevet i et programmeringsspråk (kalt kildekode) til et kjørbart program (maskinkode).
”De historiene som jeg måtte høre i min startfase er forlengst glemt
(av meg) og ville nok i dag ikke tålt dagens lys på annen måte enn som forskningsmateriale
”At det å ha hatt ubeskyttet sex med mange partnere hadde gunstig effekt når det gjaldt preeklampsi, sto ikke i boka sa
hun, men hun husket spesielt godt at jeg hadde sagt det på en
forelesning”
S M I L E H U L L E T
Einar Svendsen, hovedtillitsvalgt LVS, UiB og Amund Gulsvik, styremedlem, LVS-Styret.
En felles visjon for å nå målet om medisinsk forskning på et høyt internasjonalt nivå i Bergen krever en effektiv og profesjonell di- alog mellom forskningsgruppene og de med høy kompetanse på økonomi og avtaleverk i fakultets administrasjon.
Yrkesforeningen Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) i Dnlf og Akademikerne hadde invitert til møte den 29. januar 2008 ved Haukeland Universitetssykehus. I alt 35 medlemmer var møtt fram for å høre innleggene til universitetsdirektør dr. polit. Kari Tove Elvbakken, fakultetsdirektør ved Det medisinske-odontolo- giske fakultet, cand. polit. Nina Mevold, professor, overlege Pål R. Njølstad, Institutt for klinisk medisin og professor, overlege Lars A. Akslen, Gades institutt.
Er universitetet fordel eller ulempe?
Universitetsdirektøren som tiltrådte stillingen ved Universitetet i Bergen 1. mars 2007 minnet oss om at de medisinske fakulte- tene helt siden de første universitetenes tilblivelse har vært helt sentral i oppbyggelsen av universitetsmil-
jøene sammen med de juridiske og teolo- giske fakultetene. Hun vektla
universitetets sentrale undervisningsopp- gaver med profesjonsutdannelse i medi- sin, odontologi og 13
mastergradsprogrammer i helsefag inklu- dert de innenfor ernæring og farmasi.
Flere kvinner må rekrutteres til toppstil- linger innenfor forskning og undervisning ved universitetet i Bergen. Hun var klar
over den skjeve lønnspolitikken for leger og tannleger ved uni- versitetet sammenlignet med leger og tannleger ved andre offent- lige institusjoner som Helseforetakene og Fylkestannlegene. Hun ba LVS og Akademikerne i rekrutteringssammenheng å vektlegge andre positive trekk ved universitetstilknytningen enn den nega- tive lønnsutviklingen for legeforskere og tannlegeforskere. Det var imidlertid ingen nærmere konkretisering av hvilke forhold dette kunne være ved å ha Universitetet som arbeidsgiver.
Undervisning styrer rekruttering
Fakultetsdirektøren tiltrådte stillingen den 1.1.2008 ved det ny- opprettede Medisinsk-odontologiske fakultet. Hun presiserte at hun med unntak av de siste 4 ukene bare hadde vært en ekstern observatør. Hennes oppgave ville bli å effektivisere og profesjona- lisere fakultetets administrasjon. En viktig oppgave vil være å in- tegrere medisin og odontologi i det medisinske-odontologiske fakultet. Hun fremholdt at det var undervisningen som i dag styrte rekrutteringen av vitenskapelige ansatte. Hun ønsket å gjennomgå undervisningsbudsjettet ved alle instituttene.
Fakultetsdirektøren viste flere organisasjonskart ved fakultetet.
Man savnet et organisasjonskart som viste at Fakultetsadminis- trasjonen primært la vekt på å gjøre forskningsgruppene gode, hvilket vil være i alles interesse.
Skjerm forskningen og forskerne
Pål Njølstad delte sine visjoner om organisering av produktive forskningsgrupper på grunnlag av flere opphold hos fremragende forskere i USA. Han mente at det måtte være et minimumsan- tall av seniorforskere i en forskningsgruppe og en forutsetning var en forskningsledelse med pasjon for vitenskap Videre at den måtte være liberal med å dele ideer, ha organisert veiledning av PhD kandidater og være resultatorientert. Fremragende forsk- ningsgrupper i U.S.A. var ofte skjermet fra større undervisnings- oppgaver. Han ønsket således at forskeremnene ble rekruttert tidlig og at tiden til forskning ble skjermet. Videre burde forsk- ningsgruppen ha ukentlige arbeidsmøter, et internasjonalt nett- verk og finansieringen burde være forutsigbar over en 5 års periode.
Lars Akslen ønsket et internasjonalt universitet i Bergen hvor den tematiske profilen, nettverk og synergier var synlige i eget
hus. Utfordringene var rekruttering av personer med medfødt pasjon, ildsjeler for ny viten. Lønnsforholdene for legefor- skere må være konkurransedyktige med andre legeyrker. Forskningsgruppen var selve motoren i forskningsaktiviteten.
Den måtte ha fokus og evne til nettverks- dannelse. Tid måtte allokeres til søknads- prosessen i nasjonal og internasjonal konkurranse og den profesjonelle admi- nistrasjonen må legge forholdene til rette for å utarbeide gode søknader som ville gi en finansiell støtte til innovativ forskning. Fakultet og universitetet er avhengig av å rekruttere de beste entreprenører som kan bygge gode forsk- ningsgrupper. Han stilte også et spørsmål ved hvor offensiv toppledelsen ved Universitetet i Bergen var overfor medisinsk forskning. Det var en tydelig tendens til at Det regionale helse- foretak overtok mer og mer initiativet og styringen av medisinsk forskning. Ønskene for framtiden var1) mer tid til å utvikle god design i framtidige forskningsprotokoller, 2) styrkning av forsknings- gruppens administrasjon, 3) generell bedring av forskningskulturen ved institutter og fakultet og 4) videreutvikle det nasjonale og inter- nasjonale nettverk.
Det ble en kort diskusjon etter innleggene. Dessverre var det av- satt litt liten tid til en mere vidtgående akademisk dialog. Men den lokale ledelse i LVS ønsker å komme tilbake til dette ved en senere anledning. Vi har fått tallrike tilbakemeldinger at møtet var innholdsrikt og nyttig og ga ideer for den enkelte og forsk- ningsgruppene.
Visjoner for Universitetet og Det medisin- ske-odontologiske fakultet i Bergen
Referat fra et LVS møte.
”Man savnet et organisasjons- kart som viste at fakultets- administrasjonen primært la vekt på å gjøre forsknings-
gruppene gode”
Navn: Morten Duus Odberg
Stilling: Stipendiat, Institutt for klinisk medisin, seksjon for pediatri. Barneklinikken, HUS
1)
HVA ER DITT FORSKNINGSFELT?
Vårt forskningsfelt er unge voksne som hadde lav vekt ved fødsel. Vi undersøker alle unge voksne født i Hordaland mellom 1986 og 1988 med
vekt under 2 kg ved fødsel og uten alvorlige handikap. Til sammenlikning undersøker vi og en gruppe tilfeldig utvalgte kontroll-
personer. Hver deltaker undersøkes en hel dag, og gjennomgår en grundig kartlegning av
både fysiske og mentalhelse. Over- legene Sommerfelt og Elgen ved Barneklinikken har tidligere avlagt sine medisinske doktorgrader på bak- grunn av undersøkelser gjennomført ved hjelp av de samme barna/ung-
dommene og deres foreldre da de var henholdsvis 5 og 11 år gamle. vi har sett at barn med lav fødselsvekt uten cerebral parese og mental
Retardasjon har større risiko for å utvikle mindre handikap. De har oftere lærevansker, konsentrasjonsvansker, atferdsvansker
og psykiske lidelser. Nå ser vi ved ung voksen alder i hvilken grad disse problemene vedvarer, hvorvidt nye problemer
oppstår, og hvordan de klarer overgangen til et selv- stendig liv som voksne. Vi leter etter faktorer fra
nyfødtperioden og barneårene som kan bidra til å forutsi deres helse som
unge voksne.
3) HVORFOR FORSKER DU?
Jeg ble involvert i dette prosjektet var tilfeldig. Man trengte en sti- pendiat og spurte seg fore hos flere av oss her på Barneklinikken. På dette tidspunktet hadde jeg jobbet i noen år som lege i spesialisering,og tenkte at tiden kunne være inne for en forandring. Jeg tror man kan bli interessert i mange ting når man
erverver god kunnskap om emnet. Således kunne jeg nok ha forsket innen andre fagfelt også. På mange måter er jeg priviligert som får sette meg inn i en problemstilling over tid. Jeg ser forskningsarbeidet som en videreutdannelse
som kvalifiserer for videre arbeid både klinisk og ved senere forskningsprosjekt. Som foreldre har det vist seg å være fint å inneha fleksibiliteten forskningen gir. Mange av oss har partnere i klinisk arbeid, og med
fulle poliklinikk-lister er det ikke så lett når ungene får vannkopper. Jeg nyter å ikke gå i vakt samt ha fri alle høytider og helger, selv om jeg gjennom stipendperioden i snitt
har arbeidet langt mer enn jeg gjorde i klinikken.
2)
HVA VAR DEN BESTE ARTIKKELEN
DU LESTE I FJOR - OG HVORFOR?
Gode artikler for mitt prosjekt kommer ofte fra forskningsgruppene rundt Hack et. al i Ohio USA eller Saigal et. al i Ontario, Canada. Disse er blant de få i verden som har fulgt tilsvarende populasjoner som oss over tid. En relativt fersk oversiktsartikkel fra Saigal et. al Lancet. 2008 Jan 19;371(9608):261-9.An overview of mortality and sequelae of preterm birth
from infancy to adulthood. understreker hvordan fremskrittene innen nyfødtmedisinen har senket dødeligheten i slik grad at fokus har skiftet noe fra
ren overlevelse til reduksjon av sykelighet over tid. Dette er mye av bakgrunnen for utvik-
lingen av NIDCAP; en utviklingstilpasset og mer individuell neonatalomsorg som
særlig søker å fremme normal utvik- ling av sentralnervesystemet
og å hindre hjerne- skade.
Ved redaktør
Jana Midelfart Hoff
For 6. året på rad gikk arrangementet ”Forskningspresentasjo- ner fra 2007” ved Institutt for klinisk medisin, UiB av stabelen i februar 2008. Aktive forskere fikk muligheten til å presentere resultatene de hadde hatt med seg til kongresser og møter i inn- og utland. 51 postere og 11 muntlige presentasjoner påmeldt, og abstraktene ble trykket i et eget hefte. Posterne ble utstilt i Vestibylen på Universitetssykehuset en hel uke. Entusiastiske medarbeidere fra Helse Bergens informasjonsavdeling hjalp til med alt det praktiske.
Deltakerne sendte inn korte norske sammendrag av det sentrale budskap ved forskningsarbeidene for å øke tilgjengeligheten både for kolleger innen andre fagfelt, og for allmennheten. De norske sammendragene hang oppe sammen med posterne, og ble flittig lest av både pasienter, besøkende og ansatte.
Premier var utlovet for de beste presentasjonene, og i bedøm- melseskomiteen satt tidligere dekanus Professor Jon Lekven fra Regional Etisk Komite (leder), og professorene Tone Bjørge fra Institutt for Samfunnsmedisinske fag og Bernt Lindtjørn fra Senter for Internasjonal Helse. Utstillerne hadde anledning til å gi nærmere informasjon og forsvare sine presentasjoner under en bedømmelsesrunde på posterutstillingens andre dag.
På utstillingens fjerde dag ble det holdt muntlige presentasjoner fra 11 deltakere som måtte finne seg i innsiktsfulle spørsmål fra
en godt forberedt jury. I Forskerskolen er vi opptatt av å bygge nettverk mellom forskningsmiljøene, og i tråd med dette vanket det pizza og forfriskninger etterpå.
På utstillingens siste dag ble priser delt ut i en høytidelig sere- moni i Vestibylen på Universitetssykehuset. Viseadministre- rende direktør i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad og delte ut premier på henholdsvis 5000, 3000 og 2000 kr til de tre beste posterene og muntlige presentasjonene. For poster gikk første- pris til PhD Bjørn Egil Vikse fra Institutt for indremedisin for et arbeid om ”Svangeskapsrelaterte markører for utvikling av terminal nyresvikt”. Beste muntlige innlegg ble tilkjent Stud Med Jobim Varughese som presenterte sitt arbeid ved Nevroki- rurgisk avdeling om ”Metoder for volummåling av Vestibula- risschwannomer. ”
Leder av Forskerskolen, Professor Amund Gulsvik, avsluttet se- remonien med å ønske velkommen til neste års utstilling som vil finne sted 26. -31. januar 2009 i et samarbeid mellom Uni- versitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus. Vel møtt!
Forskningspresentasjoner fra ‘07
– massemønstring av klinisk forskning på Haukeland Universitetssykehus
Av Petter Schandl Sanaker, Rune Nielsen, Eirunn Waatevik Saure, Elin Myhrvold Riple, Forskerskolen, UiB
TA KONTAKT!
• Har du synspunkt vedrørende lønns- og arbeidsforhold? Er det saker innenfor medisinsk forskning eller legeforskeres arbeidsvilkår du brenner veldig for? SKRIV OM DET I LVS-INFO!
Har du spørsmål, er LVS’sekretariat og LVS’styret klare til å svare på dine spørsmål.
• Morsomme historier fra undervisning eller forskerliv? Del dem med andre!
I spalten ”Smilehullet” er det fritt frem!
Redaktørens adresse: Jana Midelfart Hoff, Nevrologisk avdeling,
Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen. E-mail. [email protected]
Da LVS-styret og Legeforeningen møtte stortingsrepresentant Odd Einar Dørum
(V) på Stortinget 11/12-07
Av styremedlem Fredrik Müller, LVS-styret
Som et ledd i sin kampanje for å be- lyse medisinsk forskning og forskeres kår, hadde LVS-styret og Legefor- eningen i desember 2007 et møte med Dørum, initiert av LVS. Fra LVS-styret stilte Anna Midelfart, Amund Gulsvik, Fredrik Müller, Sonja Steigen og Kaare M Gautvik, mens representantene fra Legeforeningen sentralt var Elisabeth Søyland, Arne Refsum og Terje Sletnes. Etter ønske fra Dørum hadde styret i LVS utarbeidet et kort notat om de problematiske forhold for medisinsk forskning i Norge og nødvendige straks- tiltak og mer langsiktige tiltak som er påkrevd. Møtet var godt og konstruktivt, og Dørum var interessert i problemene akade- misk medisin står overfor.
Notatet han ble overrakt gjengis her:
Bakgrunn
Medisinsk forsknings overordnete målsetning er å skape kunn- skap som kan bidra til å forstå sykdomsprosesser og årsaker for derved bedre å kunne iverksette preventive og kurative tiltak for å bedre folkehelsen, både på individ- og samfunnsnivå i nasjo- nalt og globalt perspektiv.
Det er viktig at norsk medisinsk forskning holder et høyt nivå for:
- å sikre kompetanse slik at ny kunnskap innen medisin kan følges opp og utnyttes
- å kunne tilby helsetjenester basert på vitenskapelig oppdatert kunnskap
- å kunne bidra til internasjonal kunnskapsutvikling - å kunne tilby forskningsbasert undervisning Status og utviklingstrekk de senere år
I Stortingsmelding 20, 2004-2005, fremsatte daværende regje- ring et mål om at den totale FoU-innsatsen skulle økes fra 1,75% til
3% av BNP innen 2010, samt at den offentlige innsatsen skulle økes til 1 % av BNP. Målet om en FoU-innsats på 3% av BNP ble også slått fast av den nåværende regjeringen i Soria Moria-er- klæringen. I 2006 utgjorde FoU-innsatsen 1,5% av BNP og vi befinner oss dermed langt unna det politiske målet om en inn- sats på 3% av BNP innen 2010.
Rekruttering til medisinsk forskning
Doktorgrad er inngangsporten til en karriere innen medisinsk forskning. I antall medisinske doktorgrader pr. innbygger ligger
Norge klart lavere enn Danmark, Finland og Sverige.
I 2005 ble det avlagt 48 doktorgrader i medisin pr. million inn- bygger i Norge, mens det i Sverige ble avlagt 102 grader. I til- legg er gjennomsnittlig kvalitet, bedømt ved den internasjonale
”standing” som tidskrift der artiklene publiseres i, til dels meget dårligere blant de norske forskerne. Dette er et velkjent feno- men som også kritiseres i alle internasjonale evalueringer av norsk medisinsk og biologisk forskning, f eks den NFR gjennomførte for 2002-2004.
Det er stadig færre leger som tar doktorgrad ved de medisinske fakultetene og gjennomsnittsalderen er høy (over 40 år). Mens legeandelen i 1983 var 64%, sank den til 53% i 1997 og videre til 33% i 2005.
Etablering av forskerlinjen ved de medisinske fakultetene har vært et positivt tiltak for å styrke rekrutteringen til forskning, men erfaringen er blandet og det er høyst usikkert hvor mange forskerlinjestudenter som vil fortsette en karriere som forsker.
Mange vitenskapelig kompetente, yngre leger velger arbeid innen klinisk medisin fremfor en vitenskapelig karriere. Dette henger sammen med både lønns- og arbeidsforhold. De viten- skapelig ansatte har betydelig lavere inntekt i sin universitetsstil- ling sammenliknet med overleger i klinisk arbeid, og forskning på internasjonalt nivå betyr lange arbeidsdager. Dessuten opple- ver mange forskere liten grad av forutsigbarhet i sitt arbeid. Det er vanskelig å oppnå kontinuitet når universitetene ikke, eller i liten grad, bidrar med driftsmidler. Midler fra eksterne kilder er også uforutsigbare – de tildeles vanligvis årlig og mange får av- slag. I Norges forskningsråd innvilges om lag 10 % av søkna- dene.
Det er svært store regionale forskjeller i hvordan bevilgningene til medisinsk forskning via helseforetakene over Helsedeparte- mentets budsjett brukes.
Konklusjonen blir at rekruttering av leger til medisinsk forsk- ning er et betydelig problem i Norge, og legene tar sin doktor- grad i høyere alder slik at de fleste erfaringsmessig er over sin mest forskningsproduktive og intensive fase i livet når svenne- prøven endelig avlegges.
Beholde kompetanse innen medisinsk forskning
Det faste vitenskapelige personale ved universitetene (professo- rer og førsteamanuenser) er en bærebjelke innen medisinsk forskning, hvis kompetanse representerer 10-20 års forsknings- innsats med etablering av konkurransedyktige grupper der stu- denter og stipendiater utdannes og føres fram til doktorgrad.
Blant professorene i medisin nærmer gjennomsnittsalderen seg raskt 60 år.
Bare halvparten av de som anvender 4 til 8 årsverk til en for- skerutdannelse anvender denne utdannelsen videre i sin medi- sinske karriere, og da bare i en liten del av den tilgjengelige arbeidstiden. Videre karrierevei for leger med doktorgrad er lite synbar i det offentlige (universiteter, helseforetak) eller i det pri- vate (industrielle bedrifter) i Norge. En karrierevei som forsker etter doktorgraden er i dag ikke attraktiv.
Manglende statlig støtte har medført at en del medisinske insti- tutter ved Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har priori- tert vekk en hver form for driftsstøtte til vitenskapelig aktivitet for professorer og førsteamanuenser med legebakgrunn. Dette oppleves som et avtalebrudd når arbeidsgiver har ansatt høy- kompetente arbeidstagere som ikke lenger kan bevare sin kom- petanse pga manglende ressurser. I disse stillingene stilles det krav om bruk av 50% av tiden til forskning og faglig fornyelse.
Konklusjon: Etterveksten av vitenskapelig kompetente leger er nærmest ikke eksisterende i flere fag, for eksempel de basalmedi- sinske fag der legene er heltids forskere i motsetning til professor 2 stillinger (bistillinger) i klinikken. Andelen leger blant de vi- tenskapelig ansatte (både faste og stipendiater/midlertidige) ved de medisinske fakultetene viser en stadig synkende tendens og er ved mange institutter under 10%. På sikt skaper denne situa- sjon en alvorlig bekymring for kvaliteten av undervisningen i medisinsk grunn- og videreutdanning. I kliniske fag med pasi- entorientert undervisning er det ikke mulig å erstatte leger med annet personell. Leger som underviser bør ideelt sett ha høy fag- lig, undervisnings- og forskningskompetanse. I dag er dette ikke gjenstand for prioritering ved universitetssykehusene.
Finansiering
Medisinsk forskning innen universitets- og høyskolesektoren er hovedsakelig finansiert via det offentlige. Viktige aktører er uni- versitetene, Norges forskningsråd (NFR) og de regionale helse- foretakene.
Universitetene er pålagt betydelige innsparinger for 2008. For eksempel skal Universitetet i Oslo spare ca 200 millioner i løpet av det kommende året.
Hovedstyret i NFR hevdet nylig ar forskningsbudsjettet for 2008 ikke imøtekommer de utfordringer Norge står overfor. Ifølge NFR’s direktør er tildelingene i statsbud- sjettet i svært liten grad i samsvar med Forskningsrådets anbefalinger, noe som ikke bare innebærer en svekkelse av Forskningsrådet som rådgiver, men også er et signal om at regjeringen ser bort fra forslag forankret i næ- ringsliv og samfunn.
De regionale helseforetakene har hittil prioritert medi- sinsk forskning, men foretakene har nå krav om innspa- ringer i milliardklassen. Når man ser den dårlige finansieringen av norsk medisinsk forskning i dag i sammenheng med den anstrengte økonomiske situasjon de viktigste aktørene er i, ser situasjonen i de kom- mende år dyster ut.
Etableringen av Forskningsfondet i 1999 var et godt til- tak for å styrke forsknings-finansieringen i Norge.
Imidlertid har Forskningsfondet mistet sin opprinnelige rolle som var klart uttrykt ved å ”styrke den langsiktige forskning”. Hvordan kan forskning, og spesielt langsik- tig forskning som f eks grunnforskning, bli styrket
gjennom klare kutt i tildelingene gjennom mer enn 10 år?
En annen NOU, ”Vilje til forskning” er også blitt redusert til retorikk som mange politikere ikler seg uten at noen av de ned- felte ambisjonene er forsøkt oppfylt. Det norske forskningssam- funnet har dessverre mistet troen på at man i Norge kan enes om en forskningspolitikk som bæres frem til gjennomføring med milepæler som oppfylles.
Utfordringer og forslag til tiltak
Strakstiltak - Bevaring av eksisterende gode medisinske forskningsmiljøer
Tildeling av 1 postdoc-stilling og 1 stipendiatstilling i 4 år og 500.000 kr årlig i drift til de miljøene som har vært evaluert av NFR og fått vurdering som meget bra eller bedre. Dette vil være helt nødvendig for å ha noe å rette de langsiktige tiltakene mot.
Videre utbyggingstiltak - Rekruttering
Antall stipendiatstillinger må økes betydelig for å sikre rekrutte- ring til medisinsk forskning. Både universitetene og NFR må gis bedre finansiering slik at dette kan gjennomføres.
Samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene må styr- kes og det må legges til rette for ”dobbeltløp” der unge leger kan få tilbud om både forskerutdanning og spesialistutdanning i en
”pakke”. I en periode med meget vanskelig rekruttering av leger til medisinsk forskning må man prioritere leger til medisinsk forskning ved helseforetakene, i tråd med NFR’s strategi i kli- nisk medisinsk forskning.
For å ivareta det videre løp for leger med doktorgrad, må det etableres flere postdoc-stillinger. På denne måten kan forsk- ningsinteresserte leger oppnå kompetanse som kvalifiserer for faste vitenskapelige stillinger. Disse slutt/topp stillingene må gis arbeidsforhold og avlønning som er konkurransedyktig med annen virksomhet som lege.
Halvparten av stillingene bør øremerkes grunnforskning og translasjonsforskning (forskning som overfører kunnskap fra la- boratoriet til klinikken).
På Stortinget.
Langsiktige tiltak
1) Styrkning av Forskningsfondet og arbeid mot de mål Stortinget tidligere har vært enige om.
Vi foreslår dessuten etablering av Medisinsk forskningsfond (Fond IV) ved DNLF, som utvidelse av et nylig etablert All- mennmedisinsk forskningsfond. I motsetning til mange andre land er industrielt bidrag til medisinsk forskning i Norge svært beskjedent, og uoversiktlig. I 2005 var medisinsk forskning fi- nansiert med ca 73 % fra offentlige bevilgninger, 11 % fra pri- vate fond, 11 % fra Forskningsrådet, 2 % fra utenlandske midler og kun 3 % fra næringslivet (Forskningsbevilgninger til medisin via SkatteFUNN er ca 0,8 %). Etablering av et Forsk- ningsfond hvor man blant annet ønsker økt engasjement fra næ- ringslivet vil kunne bidra til målrettet og langsiktig finansiering av forskningsaktiviteten blant leger og medisinske studenter.
2) Bedring av lønns- og arbeidsforhold for å beholde kompetente leger innen forskning og undervisning.
Det må legges bedre til rette for medisinsk forskning som karri- erevei. Det må arbeides for et økt antall faste vitenskapelige stil- linger, både som heltidsstillinger og i kombinasjon med kliniske legestillinger. Lønns- og arbeidsforhold (herunder tilgang til driftsmidler) må forbedres i betydelig grad.
Det må etableres bredere samarbeid mellom basale og kliniske forskningsmiljøer (translasjonsforskning). Nasjonalt og interna- sjonalt samarbeid for øvrig må også styrkes.
I tillegg til å satse på store toppmiljøer, må det også satses på større bredde innen medisinsk forskning.
Tilgang på driftsmidler for etablerte forskere må bli bedre og mer forutsigbar. Ettårige budsjettperioder gir liten forutsigbar- het. Tildeling av driftsmidler med lengre budsjettperioder bør derfor anvendes i større grad enn i dag.
En større andel av forskerne i de medisinske basalfag bør ha le- geutdannelse. Disse må få en avlønning tilsvarende overlegestil- linger ved helseforetakene med 10 timers overtid per uke. Det vil sikre at medisinerutdanningen har et fokus mot virksomhe- ten som lege helt fra starten av utdanningen.
3) Finansiering generelt
Utfordringene innen medisinsk forskning krever styrket finansi- ering. Målsetningen om en FoU-innsats på 3% av BNP må om- settes i konkret handling med fokus på økt bidrag både fra det offentlige og fra industrien, inklusive det medisinske fagom- råde. Både universitetene og Forskningsrådet må styrkes for å bidra til at norsk medisinsk forskning hevder seg bedre interna- sjonalt. De regionale helseforetakene må også sikres en økonomi som tillater fortsatt satsing på medisinsk forskning.
Forskningsfondet må økes og brukes i henhold til intensjonene.
Midlene herfra må gå kun til ”langsiktig forskning” og ikke be- nyttes som salderingspost for EU kontingenter og andre lø- pende utgifter fra Kunnskapsdepartementet. Etablering av Medisinsk Forskningsfond ved DNLF vil være et viktig bidrag til å øke forskningsaktiviteten blant leger.
Konklusjon
1. Den manglende rekrutteringen av legeforskere til stillinger som skal gi forskningsbasert undervisning ved universitetene og universitetssykehusene må synliggjøres for Storting, regjering og allmennheten.
2. Karriereveien fram til konkurransedyktige vitenskapelige stillinger for leger ved universitetene og universitetssykehusene må sikres med gode arbeidsforhold og rimelige drifts- og lønns- forhold.
Lønnskrav og streik
Ved Amund Gulsvik, Nils Petter Aardal og Einar Svendsen, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus
Tariffkonferansen 3. – 5. desember 2007 for Den norske lægeforening tillitsvalgte i staten samlet 20 tillitsvalgte leger, 5 deltagere fra Sekretariatet i Legeforeningen og cand.jur.
Curt A. Lier som er leder i Akademikerne Stat. Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) var godt representert med syv deltagere fra alle de fire universitetene med medisinske fakultet.
I alt er det nærmere 1000 medlemmer i Den norske Legeforening som har staten som sin hovedarbeidsgiver og den største yrkesforeningen er LVS med i alt 600 medlemmer i stillinger som professorer, førsteamanuenser, forskere, postdoktorer, universitetslektorer og stipendiater. Dessuten er i dette tariffområdet overleger i statlige virksomheter som Fylkes- mann, NAV, Sosial og helsedirektoratet, Helsetilsynet, Folkehelsa, Statens legemiddelverk og Militærleger. Legene er den tredje største gruppen i Akademikerne Stat og bare sivilinge-
niørene (5000 medlemmer) og juristene (4500 medlemmer) er flere. I hele tariffområdet stat er LO størst mens Akademikerne, Unio og Parat er omtrent like store,
hver med omtrent 20 % av medlemsmassen.
Muligheter og utfordringer
En representant fra hver av de statlige virksomhetene (Folkehel- seinstituttet, Helsetilsynet, Rådgivende overleger i trygdeetaten og Sosial og helsedirektoratet) orienterte om mulighetene og ut- fordringene for leger i det statlige tariffområdet utenfor univer- sitetene. Einar Svendsen (ES) ivaretok med sitt innlegg interessene til mer enn halvparten av lege medlemmene i det statlige tariffområdet. ES tok utgangspunktet i den formale ut- dannelsen til legeforskerne, professorene og førsteamanuensene.
Når det gjelder førstnevnte har disse innen de bekler et professo- rat gjennomsnittlig vært igjennom en lang kvalifiseringsperiode med legeutdannelse, turnus, spesialistutdannelse, doktorgrads- gradsarbeidet og vitenskapelig arbeid svarende til ca. 3 doktor- grader. Dette tar omtrent 25 år. ES stilte spørsmål om noen kjente til yrker med en lengre formalutdannelse. Etter dette gikk han inn på arbeidsvilkårene til legeforskerne og litt inn på den svake økonomiske støtte som universitetene bidrar med når det gjelder forskningen. Han fortsatte med en bred gjennom- gang av lønnsforholdene for professorer og førsteamanuenser med henvisning til en nylig undersøkelse av Gulsvik og Aasland publisert i Tidsskrift for den norske legeforening (levekårsunder- søkelse), samt data fra Universitetet i Bergen. Professorene tjener i dag i gjennomsnitt omtrent det samme som en assistentlege i et helseforetak. Det er neppe grunnlag for å hevde at en assis- tentlege arbeider flere timer pr. uke enn en professor. Ifølge undersøkelsen til Gulsvik og Aasland utfører professorer i gjennomsnitt frivillig gratisarbeid svarende til 8 timer utover vanlig arbeidstid pr. uke. Medianlønnen for medisinprofessora- tene i Bergen er l.tr. 72 i statens regulativ svarende til kr. 544 700.-, mens førsteamanuensene har en medianlønn på l.tr. 59 svarende til kr. 426 000.-.
ES dro også frem den uverdige situasjonen for professor II stil- lingene (20 % bistilling). Disse stillingene har ingen lokal for- handlingsrett etter et departementalt vedtak. Lønnen deres fastsettes administrativt og noen lønnsøkning har ikke denne gruppen hatt på flere 10-år. Konklusjonen var at lønnssituasjo- nen for professorer og førsteamanuenser er en trøstesløs affære og man ser nå tegn til at samfunnet kommer til å ”høste fruk- tene” av denne feilslåtte og misforståtte lønnspolitikken. Flere vitenskapelige har nå sagt opp sine stillinger og tendensen er klar ved de medisinske fakultetene. Færre leger går inn i slike stillinger på de vilkår som tilbys. I Trondheim er 50 % av læ- rerne ved Det medisinske fakultetet ikke medisinere. I Bergen er tilsvarende tall for tiden 33 %.
Det store lønnsgapet mellom legeforskere og andre legeyrker har utviklet seg over en periode på mer enn 20 år, og det har med- ført en stadig vanskeligere rekruttering av legeforskere med
”gode hoder” ved universitetene. Tariffkonferansen i desember viste videre at både tidligere medlemmer av Sentralstyret og an- satte i Sekretariatet var klar over utviklingen, men de tilskrev le- geforskerne selv ansvaret for denne. En mer fruktbar holdning overfor de gjenværende legeforskere ville være om sekretariatet og Sentralstyret tok et medansvar og anvendte sine ressurser innenfor forhandlingskompetanse og total lønnsmasse til å bedre lønnsforholdene for dagens legeforskere.
Krav ved Hovedtariffoppgjøret i 2008.
Medlemmer av LVS fremmet under Tariffkonferansen følgende forslag til krav for leger i vitenskapelige stillinger ved det stat- lige hovedtariffoppgjøret i 2008:
1. Særpott på 60 mill kr for 300 leger som er professorer og førsteamanuenser i hovedstilling ved våre universiteter dvs.
en lønnsøkning på kr. 200 000 per person. Særpott har vært fremmet tidligere og har blitt avvist. Forhandlingsleder K.
Aarbakke presisert imidlertid at det er viktig å gjenta dette som et prioritert krav. Det vil stadig bli vanskeligere for arbeidsgiver å si nei og Berlinmuren for legeforskerens lønns- forhold vil en gang kunne falle. Oppmerksomheten omkring den dårlige skolesituasjonen i Norge burde kunne overføres til utdannelsen av leger og anvendes i vår sak.
2. Lokal lønnsforhandlingsrett for leger som er professorer II og førsteamanuenser II ved våre universiteter og høyskoler.
Denne andelen av legeforskerne er økende og det virker urimelig at ikke lokale representanter for disse arbeidstagerne
skal kunne sitte sammen med arbeidsgiveren og forhandle deres lønn
3. Denne gruppens (II-stillingene) lønnsmasse må tilføres lønnsmassen som danner grunnlaget for prosentvis del av potten for de vitenskapelige stillingene ved lokale for- handlinger.
4. Honorar takster økes for
a) orginalforelesninger til kr. 4000 per 45 minutters time b) deltagelse som førsteopponent ved doktorgrads/PhD
disputas til kr. 25 000
c) lønn per time ved reiser til og fra og deltagelse i komite- møter til statlige institusjoner,
Disse forslag til takster er i overensstemmelse med hva medlem- mene av LVS ved levekårsundersøkelsen i 2005 selv synes var ri- melig avlønning.
LVS ble av deltagerne på Tariffkonferansen bedt om å sende et brev til Sentralstyret hvor en ba om at Sentralstyret oppnevner en prosjektgruppe for å bedre lønnsforholdene for legeutdan- nete professorer, førsteamanuenser og universitetslektorer. Bre- vet ble signert av lederen for LVS og hun henviste til
faktagrunnlaget fra vår levekårs- og lønnsundersøkelse av 304 medlemmer i 2005 som er publisert i Tidsskr Nor Legeforen 2007:127:2113-6. Disse dataene er kvalitetssikret og har gått igjennom vanlig fagfellevurdering av eksterne kollegaer i Tids- skriftet. LVS ønsket at Sentralstyret kom videre og ville foreslå tiltak som raskt kunne bedre lønns- og arbeidsforholdene for denne gruppen leger med dobbelkompetanse og en formalut- dannelse på nærmere 25 år. En mulighet som ble drøftet for å få bedre legelønninger ved universitetene var å utvikle en avløn- ning etter profesjonskoder for leger i stedet for å anvende gene- relle stillingskoder for universitetslærere. Da kunne man overføre tariff-forhold vedrørende faglig kompetanse og over- tidsarbeid for legene i Spekterområdet til Statens forhandlings- område.
Representanten fra Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) viste dessverre liten forståelse for det utredningsarbeidet som var utført av LVS og de foreslo i et separat brev til presidenten i Dnlf at det burde etableres en ny prosjektgruppe hvor man på- nytt registrerer arbeidstid og inntekt blant legeforskere og le- geundervisere. Vi sitter igjen med følelsen av LSA ikke har lest vår levekårsundersøkelse. Konsekvensen av deres forslag ville være at legeforskerne er like langt som de var i 2002 da vår leve- kårsundersøkelse ble initiert. Det er usikkert om LSAs innven- dinger vil hindre Sentralstyret fra å ta opp vår sak i sitt fora.
Streik og konfliktberedskap
Streik vil bare bli iverksatt når de besluttende organer i Akade- mikerne ikke finner å kunne forsvare andre løsninger. Planleg- ging og gjennomføring av konflikt beredsskapsarbeid gjøres i tett samarbeid med medlemsforeningene. Det oppnevnes en sentral konfliktansvarlig i hver medlemsforening. Kontaktperso- ner på de enkelte uttakssteder utpekes i god tid før forhandling- ene i tariffoppgjøret starter.
For at leger i vitenskapelige stillinger skal kunne få bedre lønns- og arbeidsforhold så må medlemmene i dag også vurdere mulig- hetene og viljen til streik for å skape større oppmerksomhet om- kring dagens forhold. Arbeidsnedleggelse betyr at arbeidstagere ikke vil ha adgang til arbeidsplassen under streik, og må være forberedt på å levere nøkler, materiell og lignende som tilhører arbeidsgiver.
Under Tariffkonferansen diskuterte vi hva konsekvensene vil være dersom de vitenska-
pelige ansatte som profes- sorene, førsteamanuensene og forskerne blir tatt ut i streik. Vi har som legefor- skere ingen tradisjoner for å gå til streik under lønns- forhandlingen, men det vil synliggjøre oss, og det vil gi allmennheten mulighe- ter til å sammenligne våre lønninger med legeløn- ninger i privat virksomhet og ved sykehus. De oppga- vene (personene) som streik vil gå utover vil være
blant annet undervisning og eksamen (medisinstudenter og leger under spesialisering), veiledning (rekrutteringsstipendia- tene) og forskningsaktiviteter (produksjon av ny viten). Det vil
altså i første omgang gå ut- over andre medlemmer av Den norske lægeforening, og en kan derfor forvente begrenset sympati fra disse. Det virker heller ikke som om sekretariatet i Legeforeningen vil anbe- fale streik som kampmid- del for legeforskerne. Til tross for dette antydet vi fra Bergen at det var en økende vilje blant etablerte legeforskere til å anvende streikevåpenet i årets ho- vedtariffoppgjør.
Konklusjon
Verken presidenten (nr. 24 i Tidsskr Nor Lægeforen) i sin oppsummering for 2007 eller forhandlingsdirektøren og fagsjef for tariff og forhandling i nyhetsbrevet nr. 24 for Spekter fra desember 2007 fant det verdt å omtale arbeids- og lønnsforholdene for leger i vitenskapelige stillinger som noen arbeidsoppgave i 2007. Det er skremmende og deprimerende å oppdage hvor lang vei legeforskerne fortsatt har å gå for å vinne forståelse og oppmerksomhet for det man må ha lov å kalle rettmes- sige og forståelige krav.
Fra Tariffkonferansen i Berlin.
LVS’ årsmøte er åpent for alle LVS’ medlemmer. Konferansen er åpen for alle interesserte Deltakerne som har betalt kursavgiften vil få dekket reise- og oppholdsutgifter.
Konferansen dekkes i tillegg til kvoten på 2 kurs pr. år. fra Fond III.
NB: Kursavgift og evt. deltagelse på årsmøtemiddag må den enkelte deltaker dekke selv.
LIPPUT&FAXINN
Påmelding LVS/Dnlfs forskningspolitiske seminar
Et løft for medisinsk forskning i Norge?
den 17. – 18. april 2008 i Auditorium 1, Biologisk Basalbygg, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
Ja, jeg kommer
Navn:
. . . .. . . .Adresse:
. . . .. . . .Poststed:
. . . .E-mail:
. . . .Telefon:
. . . .Telefaks:
. . . .Jeg ønsker å delta på følgende:
• Årsmøte: (17. april kl. 17.30) ( )
• Konferanse: (kr. 600,-) (17. - 18. april) ( )
• Årsmøtemiddag: 27. april kl. 20.00 (kr. 500,-) Palmehaven, Hotel Brittania ( )
• Overnatting 27. – 28. april (Quality Hotel Augustin, Kongensgt. 26) ( )
Påmelding innen 1. april 2008 til:
LVS v/Britt C. Thoresen
Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo
Telefon: 23 10 91 56 Telefaks: 23 10 91 50
E-mail: [email protected]
Sorgenfriveien 9 Telefon 73 82 12 12 [email protected]
• 7037 Trondheim
• Telefax 73 82 12 19
• www.offset-trykk.com
Vi tilbyr Brevark Konvolutter Visittkort Brosjyrer Bøker Plakater
Etiketter Tidsskrifter Flyveblad Banner CD-cover
& mye mer!
Kurs for tillitsvalgte
Representanter fra universitetsregioner:
Christian Hall (Styret i Oslo legeforening) Universitetet i Oslo Peter Kierulf (Styret i Regionsutv. Øst) Universitetet i Oslo Niels Christian Danbolt (Varamedl. styret i Oslo legef.) Universitetet i Oslo Ellen M. Kjelsberg (Varamedlem i Oslo legeforening) Universitetet i Oslo Eva Gerdts (Styret i Hordaland legeforening.) Universitetet i Bergen
Ivar Nordrum (LVS’ valgkomite) NTNU, Trondheim
Merethe Kumle (leder i LVS’ valgkomite) Universitetet i Tromsø Hovedtillitsvalgt/varatillitsvalgt ved universitene
Jan G. Bjålie Universitetet i Oslo Christian A. Drevon (vara)Universitetet i Oslo Amund Gulsvik Universitetet i Bergen Einar Svendsen (vara) Universitetet i Bergen Ivar Nordrum Universitetet i Tr.heim/
Helge B. Pettersen (vara) NTNU
P.t. ingen Universitetet i Tromsø hoved-/varatillitsvalgt
På bilde: Anna Midelfart (LVS) , Christl Kvam (Akademikerne),
Amund Gulsvik, (LVS).
HUSK: LVS/Dnlfs forskningspolitiske seminar
Et løft for medisinsk forskning i Norge?
den 17. – 18. april 2008 i Bergen
leger i vitenskapelige stillinger
LVS Orkidépris ‘08
LVS’ pris for fremme av forskningens kår
Landsstyret i LVS besluttet i 2005 å utdele Orkidéprisen. Den vil bli utdelt på årsmøtet i april 2008. Statuttene for prisen er som følger:
1. LVS’ orkidepris tildeles personer som påskjønnelse for fremragende innsats for å fremme interesser for leger i vitenskapelige stillinger i medisin i Norge.
2. Prisen deles ut på LVS årsmøte etter innstilling fra et utvalg som består av leder, et styremedlem og et medlem av LVS landsrådet. Begge kjønn skal være representert. Innstillingen skal være ferdig før LVS rådsmøte og legges frem for rådet til godkjenning.
3. LVS styret fastsetter prisbeløpet og sørger for kunngjøringen
Forslag sendes til: LVS’ orkidépris, v/leder Anna Midelfart, Øyeavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim innen 01.01.08.
Det nye LVS-styret
et-TrykkTrondheimAS73821212
