Oppdatering og supplering av
naturtypekartlegging i Høyanger kommune
Hanssen, U. 2012. Oppdatering og supple- ring av naturtypekartlegging i Høyanger kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-27. 28 s. + vedlegg. ISBN 978-82- 8138-593-1.
Oppdatering og supplering av naturtypekartlegging
i Høyanger kommune
Miljøfaglig Utredning AS
Rapport 2012-27
Utførende institusjon:
Miljøfaglig Utredning AS
Prosjektansvarlig:
Geir Gaarder
Prosjektmedarbeider(e):
Ulrike Hanssen
Oppdragsgiver:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Kontaktperson hos oppdragsgiver:
Tore Larsen
Referanse:
Hanssen, U. 2012. Oppdatering og supplering av naturtypekartlegging i Høyanger kommu- ne. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-27. 28 s. + vedlegg. ISBN 978-82-8138-593-1
Referat:
Det er utført oppdatering og supplering av naturtypekartlegging i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane fylke, på oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Ved registre- ringen ble hovedvekten lagt på naturtyper i kulturlandskapet, med særlig fokus på slåtte- mark og hule eiker, begge utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven.
Av i alt omtrent 44 tidligere registrerte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet ble 11 lokalite- ter kvalitetssikret, hvorav 8 har blitt revidert, oppdatert og videreført i systemet. De fleste har fått endret avgrensning og endret verdi, samt noen få også endret naturtype eller ut- forming. I tillegg ble det funnet 23 nye naturtypelokaliteter, de fleste knyttet til kulturland- skap, herav 9 slåttemarkslokaliteter. Resultatet er til sammen 31 nye eller reviderte lokali- teter fordelt på 10 ulike naturtyper, herav 5 med verdi A, 9 med verdi B og 17 med verdi C.
I tillegg ble data til 32 hule og gamle eiker samt 8 store gamle trær av andre treslag fanget opp i DN sitt registreringsskjemaet for hule eiker og andre treslag.
Resultatene viser at det var et klart behov for en kvalitetssikring og oppdatering av naturty- pedataene for Høyanger kommune. Samtidig ble det funnet forholdsvis mange nye lokalite- ter av til dels høy verdi. Dekningsgraden nærmer seg jevnt over middels/ mangelfullt i fjordnære strøk på nordsiden av Sognefjorden, men det gjenstår likevel mye å undersøke og oppdatere i kommunen. Større arealbruksendringer bør derfor ikke gjennomføres i kommunen uten forutgående biologiske undersøkelser.
Alle reviderte og nye lokaliteter er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Direktoratet for naturforvaltning (oppdatert versjon januar 2010), lagt inn i databasen Natur2000 og fakta- ark for hver lokalitet er lagt inn i denne rapporten.
Emneord:
Biologisk mangfold Høyanger
Naturtyper Hule eiker Kartlegging
Forord
Miljøfaglig Utredning AS har oppdatert og supplert tidligere naturtypekartlegging i Høyanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. For fylkesmannen har i første rekke Tore Larsen vært kontaktperson. Han skal ha tusen takk for tilrettelegging og fremskaffing av informasjon og bakgrunnsdata.
Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. Ulrike Hanssen har utført bå- de feltundersøkelsene og rapporteringen av naturtypekartleggingen i Høyanger i 2011. En spesiell takk rettes til Randi Dale, landbrukssjefen i Balestrand og Høyanger kommuner, for tips om to potensielle naturtypelokaliteter. En generell takk rettes også til grunneierne for opplysninger om brukshistorie mv. på deres eiendommer.
Tingvoll 28/05/2012
Ulrike Hanssen
Innhold
FORORD ... 4!
INNHOLD ... 5!
1! INNLEDNING ... 6!
2! METODE ... 7!
2.1! GENERELT ... 7!
2.2! VERDISETTING ... 8!
3! NATURTYPEKARTLEGGINGEN I 2011 ... 10!
3.1! VURDERING AV GAMLE LOKALITETER ... 10!
3.2! NYKARTLEGGING ... 12!
3.3! OVERSIKT OVER REGISTRERTE NATURTYPER 2011 ... 14!
3.4! REGISTRERING AV GAMLE HUKE EIKER OG ANDRE STORE TRÆR ... 14!
3.5! RØDLISTEARTER ... 20!
4! OPPSUMMERING ... 25!
5! SKRIFTLIGE KILDER ... 28!
VEDLEGG ... 29!
FAKTAARK FOR REGISTRERTE LOKALITETER………..………...……..….…….
REGISTRERINGER AV GAMLE HULE EIKER……….…….
REGISTRERINGER AV STORE GAMLE TRÆR……….………..….
Figur 1: Avstandsbilde av lokalitetene Rå lauveng (lauveng, verdi B) i forgrunnen og Rå nord (en mosaikk av beiteskog, høstingsskog og edellauvskog, verdi A) i bakgrunnen. Området er preget av lang kontinuitet med tradisjonelt ressursbruk i landbruket. Foto: Ulrike Hanssen, 11.08.2010.
1 Innledning
I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for natur- forvaltning (DN) har utarbeidet ei handbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a, senest supplert i 2007).
Undersøkelsene av biologisk mangfold i Høyanger i 2011 er en del av en større satsing på bedre kunnskap om verdifulle naturtyper i de fire kommunene på nordsiden av Sognefjorden fra Høyanger i vest til Sogndal i øst (dvs. Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal kom- muner). I denne rapporten presenteres resultatene for Høyanger kommune, både med opp- summering av resultatene og beskrivelser av hver enkelt lokalitet.
I Høyanger kommune ble den første runden med naturtypekartlegging gjennomført i 2002, dels basert på eksisterende kunnskap og dels på nytt feltarbeid det året (Gaarder 2003). Noen av naturtyperegistreringene baserer seg på litteraturkilder som er av eldre dato, ikke minst Hauge m.fl. (1991) sine kulturlandskapsundersøkelser. En del av dataene begynner dermed å bli ganske gamle, samtidig som det har kommet vesentlige metodiske endringer i kravet til områdebeskrivelsene. Behovet for en oppdatering av gamle data var derfor stor. Det har ellers også vært gjennomført supplerende undersøkelser de siste årene, både gjennom konsekvensut- redninger for vannkraftverk, og målrettede registreringer av hule, gamle eiker og andre store trær (2010).
Ved kartleggingen i 2011 ble det prioritert revidering av naturtyper i kulturlandskapet med fokus på slåttemark, samt registrering av hule eiker med grunnlag i egen metodikk for slike som utvalgt naturtype (Sverdrup-Thygeson m.fl. 2010). Alle nye og reviderte lokaliteter er lagt inn i databasen Natur2000 (versjon 4.1) og resultatene derifra vil bli overført til Naturbase.
Registreringene av gamle hule eiker og andre store trær er lagt inn i egne skjemaer tilrettelagt for slik kartlegging.
2 Metode
2.1 Generelt
Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hva for naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende.
Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. Den samme hovedinndelingen av naturtyper er brukt i dette prosjektet, men med prioritering av naturtyper i kulturlandskapet, både ved revisjon og nykart- legging. Det ble også brukt DN-håndbok 13 sitt verdsettingssystem, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 brukt.
Feltarbeidet i 2011 konsentrerte seg om nordsiden av Sognefjorden. Her ble det i første rekke reinventert kulturmarkslokaliteter som var kartlagt tidligere, men også gjort en del nykartleg- ginger i forbindelse med dette. Det ble spesielt fokusert på slåttemark og hule eiker, som begge to er utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven (NML kap VI §§ 52-56). Videre ble det registrert andre store trær, og både funn av gamle hule eiker og andre store trær ble fanget opp og lagt inn i registreringsskjemaet for miljøregistrering til eik (og andre treslag) fra DN (for- slag miljøreg. eik 2010).
I tillegg ble det gjort søk etter rapporter som kunne ha nye opplysninger om verdifulle naturty- per i forbindelse i konsesjonssaker for vannkraftutbygging.
I praksis medførte naturtypekartleggingen i 2011 at store deler av kommunen på nordsiden av Sognefjorden ble undersøkt, men med litt varierende grundighet og dekningsgrad. De mest omfattende undersøkelsene i 2011 har vært utført i Lavikdalen i kommunens nordvestlige del, i sentrale Indredalen, de fjordnære områdene vest for Avebukta og rundt Torvund, samt også områder ved Fagernes og Måren. I tillegg ble det undersøkt flere andre mindre områder og tatt spredte stikkprøver.
Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse er oversendt Botanisk Museum i Trondheim eller Oslo. Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.
2.2 Verdisetting
Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kommer områder som er lokalt viktige (C).
Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetene:
– Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og hvor godt utfor- met de er)
– Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) – Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder)
– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt
Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store fore- komster, men som der det er dokumentert at de går tilbake, har blitt ført opp på rødlista. De nye rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes):
RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered)
VU – Sårbar (Vulnerable)
NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)
Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hva slags miljø artene lever i og viktige typer trusler.
Figur 2: På den reviderte naturtypelokaliteten Fagernes finnes det flere store gamle trær, herunder denne gamle eika med store hulrom, men også andre treslag, bl.a. gamle styvingstrær av lind. Eik med hulrom eller en omkrets over 200 cm er utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven (NML kap VI §§ 52-56) og er nærmere behandlet i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (§3. 3). Foto: Ulrike Hanssen.
3 Naturtypekartleggingen i 2011
Feltarbeidet ble gjennomført av Ulrike Hanssen i perioden 14.09. – 17.09.2011 under gode værforhold. Kartleggingen foregikk i samsvar med prioriteringer gitt av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det ble samtidig tatt hensyn til konkrete ønsker fra Høyanger kommune om om- råder som bør undersøkes. Bare nordsiden av Sognefjorden ble undersøkt, og da spesielt om- råder som er særlig utsatt for utbygging og/eller som kunne forventes å ha stort økologisk mangfold. I praksis innebar dette områder nordvest for Larvik, Indredalen nordøst for Vad- heim, en tur opp til Sandavatn vest for Vadheim, samt en tur til Måren i østre del av kommu- nen. Ut fra topografi, tilgjengelighet og ulike ønsker, ble det mange korte til middels lange turer og lokalitetssjekk under feltarbeidet. I tillegg ble det gjennomført spredte stikkprøver flere steder for kartlegging av hule eiker og store gamle trær av annet treslag, noen av disse i nokså bratt terreng.
3.1 Vurdering av gamle lokaliteter
Gamle naturtypelokaliteter utenfor Naturbasen
Ved revisjon av gamle lokaliteter ble det i tillegg til lokalitetene registrert i Naturbasen også forsøkt å fange opp naturtypelokaliteter som muligens har blitt kartlagt i andre sammenheng, som vannkraftsaker. Resultatene av søkene er neppe fullstendig, men vi har på den måten fanget opp noen relevante og tilgjengelige saker fra de siste 10 årene.
I forbindelse med konsesjonen for Mjølsvik vannkraftverk (vedtatt 2010) ble det i en miljørap- port registrert 2 naturtypelokaliteter med fossesprøytsoner, Mjølsvikelva, øvre foss, og Mjøls- vikelva, nedre foss (Oldervik 2006). Disse legges inn i Naturbasen via andre kanaler og blir derfor ikke inkludert i denne rapporten. NINA utførte i 2004 en konsekvensutredning for Høy- angeranleggene (reguleringsplanene til Eiriksdal kraftverk og Lånefjord kraftverk) på oppdrag for Statkraft Energi AS. Hovedfokuset lå på undersøkelser av fisk samt marine miljø i berørte fjordområder, og verdifulle naturtyper er ikke nevnt i rapporten (Johnsen m.fl., 2004). Ved en undersøkelse av virkninger på biologisk mangfold av Strandos kraftverk ble det heller ikke registrert verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13 (Spikkeland 2006).
Revisjon av gamle naturtypelokaliteter i Naturbasen
Det var på forhånd kjent omtrent 82 naturtypelokaliteter i Høyanger kommune. 44 av lokalite- tene har blitt registrert som naturtyper i kulturlandskapet (Naturbase, 01.02.2012), som ble prioritert fra oppdragsgiveren for oppdateringen og suppleringen av naturtypekartleggingen i 2011. Registreringene fordelte seg på 25 store gamle trær, 8 hagemarker, 7 naturbeitemarker og 4 slåttemarker). Vi nedprioriterte revisjonen av naturtype store gamle trær, men reviderte der- imot 11 av de andre naturtypelokalitetene i kulturlandskapet. Dette fordi de er til dels sterkere utsatt for negativ påvirkning som følge av endringer i arealbruket og dekker ikke minst oftest
ning, naturtype og verdi ved revisjon 2011. De øvrige 8 lokalitetene er fremdeles vurdert som verdifulle og skal videreføres i systemet (se tab. 1). Det ble til dels registrert store endringer, og her er det snakk om både endringer i avgrensningene, men også i naturtypene og ikke minst i verdiene (se tab. 1). Alle har fått revidert beskrivelse basert på nytt feltarbeid i 2011 (supplert med andre, eldre kilder). Dette har i varierende grad medført endringer i avgrensningene av alle lokaliteter, og i 4 tilfeller også endringer av naturtype eller utforming av naturtype. I til- legg har bare 3 lokaliteter beholdt sin verdi, mens 1 har fått en verdireduksjon, og 4 har fått en verdiøkning. Årsakene til endringene av avgrensning og verdi er flere. Et par lokaliteter har blitt påvirket negativt (gjengrodd, gjødslet, bruksendring eller redusert størrelse), noen lokali- teter har tidligere vært registrert og avgrenset nokså unøyaktig, mens andre igjen hadde i ut- gangspunktet blitt kartlagt med feil naturtype eller utforming. Revisjonen har ført til at 4 loka- liteter er registrert som mosaikker bestående av flere naturtyper. Til sammen fordeler naturty- pene seg på 3 naturbeitemarker, 3 beiteskoger, 3 slåttemarker, 2 høstingsskoger, 1 store gamle trær, 1 gammel fattig edellauvskog, og 2 rike edellauvskoger. Verdimessig fordeler lokalitetene seg med to svært viktige – A, 3 viktige – B og 3 lokalt viktige – C.
Tabell 1. Oversikt over de 8 reinventerte naturtypelokalitetene i 2011 som er videreført i det nye dataset- tet. Nr. og navn i Naturbase er det som har vært brukt i Naturbasen, mens nr. i Natur2000, nytt navn, ny naturtype og ny verdi er de som nå er brukt i Natur2000.
!"!!!"#$%&$#'#(!"
!"#$%&'!
"#$!%!"&' ()#*+++!
!"##$!!"#! !"#!!"#$"%&'! !"#
!!!"
!"!
!"##$%&'(!
BN00015835, Lonestølen
141610023 Lonestølen Naturbeite- mark
C (førstegangsreg. 2002) endret avgrensning og verdi
BN00015868, Espeskog, Måren
141610028 Espeskog, Måren
Mosaikk av beiteskog, høs- tingsskog, na- turbeitemark, slåttemark
B (Hauge 1991; rev. av H.
Fjeldstad i 2002)
endret avgrensning, verdi og naturtype
BN00015887, Mølmesdal
141610003 Mølmesdal vest
Slåttemark B (Hauge 1991)
endret avgrensning og verdi BN00015870,
Bakkabø, Måren
141610026 Bakkabø, Måren
Slåttemark C (Hauge 1991, rev. 2002) Sterk gjengroing, men rest- aureringspotensial; endret avgrensning
BN00015877, Lobøstolen
141610022 Lobøstolen Naturbeite- mark
C (Hauge 1991)
Sterk gjengroing, men rest- aureringspotensial;
endret avgrensning
Tabell 2. Oversikt over undersøkte naturtypelokaliteter i 2011 som ikke videreføres som naturtypelokali- tet i Naturbasen. Gammelt nummer og navn er det som tidligere ble brukt i Naturbasen, mens kommen- tarfeltet gir en kort begrunnelse for tapt verdi. Revurderingen førte til slettelse av 3 naturtypelokaliteter.
3.2 Nykartlegging
I tillegg til revisjon av gamle naturtypelokaliteter ble det under feltarbeidet i 2011 også påvist 23 lokaliteter som tidligere ikke har vært kjent i kommunen (se tab. 3). De fleste av disse er naturtyper i kulturlandskapet, og lokalitetene ble digitalisert som 18 flatefigurer og 5 punktfi- gurer.
Det ble i alt funnet 10 naturtyper, noen av disse forkommer blandet med andre naturtyper og ble derfor registrert som mosaikk. Naturtypene fordeler seg på 4 naturbeitemarker, 6 beitesko- ger, 2 høstingsskoger, 8 slåttemarker, ei slåttemyr, ei lauveng, 8 store gamle trær (4 punktregi- streringer, mens de andre 4 registreringer står for flere trær), en gammel fattig edellauvskog, en rik edellauvskog og ei rikmyr.
Verdiene til lokalitetene i kulturlandskapet er knyttet til fortsatt hevd for å hindre gjengroing og/eller endringer i artsmangfoldet. Avhengig av naturtypen betyr dette skjøtsel i form av bei- ting, slått og/eller styving, samt fravær av gjødsling. For noen lokaliteter i gjengroing er en nokså rask oppstart av hevd en forutsetning for registreringen, dvs. at de er på kanten til å falle
BN00015880, Fagernes
141610021 Fagernes Mosaikk av gammel fattig edellauvskog og høstings- skog
A (reg. 2002)
vestlige del ødelagt pga.
vegbygging; endret naturty- pe, avgrensning og verdi BN00015886,
Alvera
141610012 Alvera Mosaikk av beiteskog, store gamle trær, rik edellauvskog
B (reg. 2002)
endret naturtype, avgrens- ning og verdi
BN00015885, Rå – vestre del
141610020 Rå nord Mosaikk av beiteskog, høs- tingsskog, rik edellauvskog
A (reg. 2002)
endret naturtype, avgrens- ning og verdi
!"##$%&'()*!!"#$%&$#$%&$! !"##$%&'(!
BN00015884, Rå – nordre del Faller sammen med gammel Rå – vestre del til ny lokalitet Rå nord BN00015874, Kyrkjebø kyrkje verdiene tapt pga. gjengroing; faller bort som naturtype
BN00015878, Sanden (Hauge 1991) gjødslet/ gjengrodd; faller bort som naturtype
Tabell 3. Oversikt over de 23 nye kartlagte naturtypelokalitetene i Høyanger kommune i 2011 med na- turtype og verdi.
Lok.nr. Navn Naturtype Verdi Kommentar
141610010 Bog nord Mosaikk av naturbeitemark, beiteskog, høstingsskog
A
141610006 Espevik nord Slåttemark C
141610007 Espevik nordøst Slåttemark C
141610008 Espevik sørvest Slåttemark C
141610009 Espevik sør Slåttemark C
141610014 Indre Torvund bøk 1 Store gamle trær C Plantet tuntre 141610015 Indre Torvund bøk 2 Store gamle trær C Plantet tuntre 141610016 Indre Torvund bøk 3 Store gamle trær C Plantet tuntre 141610025 Indredalen Mosaikk av beiteskog og na-
turbeitemark
C
141610013 Kalhagefjellet sør Gammel fattig edellauvskog A alm (NT) 141610024 Markeset øst Mosaikk av naturbeitemark,
beiteskog og rikmyr
C
141610002 Mølmesdal øst Slåttemark C
141610004 Mølmesdal nord Beiteskog C
141610019 Rå lauveng Lauveng B ask (NT), alm (NT)
141610005 Slettefjellet vest Slåttemark A
141610027 Storebotn Slåttemark B
141610017 Hageneset Mosaikk av rik edellauvskog og store gamle trær
C
141610011 Støldal vest Beiteskog C
141610001 Sørestrand støl Mosaikk av slåttemyr og na- turbeitemark
C
141610018 Hageneset vest Store gamle trær B
141610031 Vardeleitet sørvest Store gamle trær B
141610030 Frivika Store gamle trær B Et av eiketrærne på loka-
liteten har en omkrets >
200cm 141610029 Ulvegjelet Mosaikk av høstingsskog og
beiteskog
B
3.3 Oversikt over registrerte naturtyper 2011
Oppdaterende og supplerende naturtypekartleggingen 2011 har ført til i alt 31 naturtyper som skal føres videre i Naturbasen i tillegg til de naturtypelokalitetene som ikke er revidert. Dette omfatter 8 reviderte naturtyper og 23 nye lokaliteter. 26 av naturtypelokalitetene ble digitali- sert som flatefigurer, mens 5 er kartlagt som punktfigurer. Variasjonen i naturtyper er ganske stor, med naturbeitemark, beiteskog, høstingsskog, slåttemark, store gamle trær, lauveng, fattig gammel edellauvskog, rikmyr og slåttemyr. For lokaliteter med bare en naturtype er det flest slåttemarker (9) og store gamle trær (6), men også enkelte naturbeitemarker (2), beiteskoger (2), en gammel fattig edellauvskog og ei lauveng (se tab. 4). Det ble samtidig registrert en god del mosaikk (10) som i tillegg til de allerede nevnte naturtypene også inneholder høstingsskog (5), rik edellauvskog (3), slåttemyr (1) og rikmyr (1). Verdiene fordeler seg på 5 svært viktige (A), 9 viktige (B) og 17 lokalt viktige lokaliteter. Verdifordelingen er ganske normal.
Tabell 4. Oversikt over kartlagte naturtyper i Høyanger i 2011 (både reinventeringer og nyregistreringer) fordelt naturtype og verdi.
Naturtype A B C
Mosaikk (10) 3 3 4
Naturbeitemark (2) 2
Beiteskog (2) 2
Slåttemark (9) 1 2 6
Store gamle trær (6) 3 3
Lauveng (1) 1
Fattig gammel edellauvskog (1) 1
Sum: 31 lokaliteter 5 9 17
3.4 Registrering av gamle huke eiker og andre store trær
Eik er det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg. Det antas at minst 1500 arter er forbundet med eik, og da gjerne med gamle, grove og hule eiker (www.nina.no/archive). Om- trent 105 rødlistede billearter i Norge er knyttet til eik, og rike eikeskoger er levested til en god del jordboende rødlistede sopparter. I tillegg lever en del rødlistede vedboende sopparter på eik, samt at det finnes flere rødlistede lavarter som er sterk knyttet til eik eller som har eik som eksklusivt levested. Hule, gamle og grove eiketrær betegnes derfor som hotspot-habitater for artsmangfoldet. Verdien øker når flere eiketær står samlet, sammenlignet med isolerte enkelt- trær. Siden antallet hule, gamle og grove eiker i Norge er i tilbakegang, har disse fått status som utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven (NML kap VI §§ 52-56). I forskrift om ut- valgte naturtyper etter naturmangfoldloven, §3. 3) defineres utvalgte naturtype hul eik slik: ”…
Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres
Ved kartleggingen i Høyanger i 2011 ble det foreslåtte registreringsskjemaet for miljøregistre- ring av eik fra DN brukt til å registrere ikke bare hule, gamle eller store eiketrær, men også andre treslag som ikke har blitt fanget opp tidligere. Det ble tatt flere stikkprøver her og der, samt også spurt lokalfolk om forekomster av gamle eiker. Likevel er registreringen sannsyn- ligvis ikke fullstendig, men den har ført til en del nye funn. I alt er det fylt ut registrerings- skjemaer for 41 trær, herav 33 gamle og/eller hule eiker og 8 gamle og/eller store trær av andre treslag. Verdimessig fordeler de store gamle trærne seg på 7 trær med verdi svært viktig – A, 15 viktige – B og 19 lokalt viktige – C (se tab. 5). Verdisettingen av de store gamle trærne ba- serer seg mest på stamomkrets, forekomst av hulrom og artsmangfold på trærne, men i enkelte tilfeller virker en skjønnsmessig vurdering mer fornuftig. De fleste av de registrerte store gam- le trærne ligger innenfor lokaliteter med mosaikk av flere naturtyper. Fem av trærne er kartlagt som egen naturtype Store gamle trær, og tre inngår en felles polygonfigur av samme naturty- pen.
Tabell 5. Oversikt over kartlagte gamle hule eiker og andre gamle store trær i Høyanger i 2011 som ble lagt inn i registreringsskjemaene. Dataene er fordelt på treslag og verdi.
Store gamle trær A B C
Eik (33) 3 11 19
Andre treslag (8) 4 4
Sum: 31 lokaliteter 7 15 19
Figur 1: Et gammelt 3-stammet eiketre på lokaliteten Kalhagefjellet, en gammel fattig edellauvskog med flere gam- le eiketrær og et gammelt lindetre. Foto: Ulrike Hanssen.
Figur 4: Bildet viser ett av de gamle eiketrærne som finnes på lokaliteten Fagernes, mosaikk av gammel fattig edel- lauvskog og høstingsskog. I det store hulrommet ble det funnet oksetungesopp (NT). Foto: Ulrike Hanssen
Figur 5: Et av de gamle eiketrærne på lokaliteten Fagernes (eik nr. 21). Treet har en utpreget tønneform, noe som er typisk for mange tidligere styvede eiketrær på Vestlandet. Foto: Ulrike Hanssen
Figur 6: På lokalitet Fagernes står denne gamle styvete linda rett ved kanten til den nye vegskjæringen til E39. Foto:
Ulrike Hanssen
Figur 7: Denne gamle styvete linda står i sørøstre del av lokaliteten Fagernes, som er en naturtypemosaikk med gammel fattig edellauvskog og høstingsskog. Foto: Ulrike Hanssen
3.5 Rødlistearter
Når en kartlegger naturtyper er det naturlig at en også registrerer deler av artsmangfoldet. Det
Tabell 6. Oversikt over rødlistearter påvist før 2011 i Høyanger kommune.
Norsk navn Vitenskapelig navn Rød- liste
Lokalitet Karplanter (3)
ask Fraxinus excelsior NT Mårenkai-Runnestæi-Måren gård (registrert av Eli Fremstad, Reidar Elven, 1994), Nordeide- Klubben (registrert av Reidar Elven, 1974)
alm Ulmus glabra NT Måren: Mårenkai-Runnestæi-Måren gård
(registrert av Eli Fremstad, Reidar Elven, 1994)
grannsiv Juncus minutulus DD Nordeide - jordhauger/skrotemark ved fer- jekaia (registrert av Eli Fremstad, Reidar Elven, 1994)
Lav (13)
Bacidina inundata NT Østerbøvatnet, s-enden (registrert av Skjolddal, L.H., 1983)
klort trollskjegg Bryoria bicolor NT Østerbøvatnet (registrert av Skjolddal, L.H., 1983)
praktlav Cetrelia olivetorum VU Sørebø (registrert av Gaarder, G. & Dall- Larsen, A., 2002), Almdokkevatnet (regi- strert av Gaarder, G. & Dall-Larsen, A., 2002),
skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis NT Årdalen (registrert av Jon T. Klepsland, 2010), Sørevikvika ved Steinsgilet (regi- strert av Geir Gaarder, 2002), Almdokke- vatnet (registrert av Gaarder, G. & Dall- Larsen, A., 2002), Fagernes (registrert av Geir Gaarder, 2002), Ikjefjorden, Vassdals- vatnet (registrert av Geir Gaarder, 1992) olivenfiltlav Fuscopannaria mediterra-
nea
NT Årdalen (registrert av Jon T. Klepsland, 2010), Ytre Hellebøen (registrert av Geir Gaarder, 2002), Årdalen (registrert av Jon T. Klepsland, 2010)
kastanjefiltlav Fuscopannaria sampaiana VU Sørevikvika ved Steinsgilet (registrert av Geir Gaarder, 2002)
bleik kraterlav Gyalecta flotowii VU Vadheim, Indredalen (registrert av Geir Gaarder, 2002), Almdokkevatnet (registrert av Gaarder, G. & Dall-Larsen, A., 2002), Østerbø (registrert av Geir Gaarder, 1995) kystkantlav Lecanora cinereofusca EN Sørebødalen (registrert av Gaarder, G. &
Mork, K., 2006)
kranshinnelav Leptogium burgessii VU Sørevikvika ved Steinsgilet (registrert av Geir Gaarder, 2002)
hodeskoddelav Menegazzia terebrata VU Sørebødalen (registrert av Gaarder, G. &
Mork, K., 2006), Sørevikvika ved Monsen- den (registrert av Geir Gaarder, 2002), Sørebø (registrert av Gaarder, G. & Dall- Larsen, A., 2002)
blådoggnål Sclerophora farinacea VU Vadheim, Indredalen (registrert av Geir Gaarder, 2002),
Norsk navn Vitenskapelig navn Rød- liste
Lokalitet
hasselrurlav Thelotrema suecicum NT Østerbøvatnet: Ramslia (registrert av Gaar- der, G. & Mork, K., 2006)
Moser (3)
praktdraugmose Anastrophyllum donnianum VU Lavik: Laviksåta (registrert av Jørgensen, E., 1923)
skoddemose Brachydontium trichodes DD Blåfjeld ved Vadheim i Sogn på klipper (gneis) ved snøfonner (registrert av Kaa- laas, B., 1898)
flommose Hyocomium armoricum VU Vadheim i Sogn (registrert av Kaalaas, B., 1898)
Sopp (6)
ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens NT Ramslia ved Østerbøvatnet på 2 ospelæger i edellauvskogsdominert liside (registrert av Geir Gaarder, 1995), Østerbø på middels grov av morken låg (registrert av Geir Gaarder, 1995),
skrukkeøre Auricularia mesenterica NT Østerbø veg.type: d4. på grov høgstubbe (registrert av Geir Gaarder, 1995),
oksetungesopp Fistulina hepatica NT Hellebø på hul og grov eik låg (registrert av Geir Gaarder, 2006), Lavik, Ytre Hellebøen (registrert av Olav Aas, 1999)
svartdugget voks- sopp
Hygrocybe phaeococcinea NT Hellebø gjengroende beitemark (registrert av Geir Gaarder, 2006)
narrepiggsopp Kavinia himantia NT Indredalen ved Vadheim på grov alm i skogkledt rasmark (registrert av Geir Gaar- der, 2002), Almedokkevatnet på gammel alm i frodig eldre lauvskog (registrert av Geir Gaarder, 2002), Ramslia ved Østerbø- vatnet (registrert av Geir Gaarder, 1995) vrangrøyksopp Lycoperdon caudatum NT vest for "Tromvik" (registrert av Aas, K. &
Aas, O., 1979)
Totalt 25 arter 43 funn
I 2011 ble det gjort i alt 10 funn av rødlistearter basert på gjeldende rødliste (Kålås et al. 2010) på de 31 reinventerte og nykartlagte naturtypelokalitetene. Disse er fordelt på 4 arter i rødliste- kategorien NT (Near Threatened) (tabell 7).
Tabell 7. Oversikt over påviste rødlistearter i 2011 innenfor omtalte naturtypelokaliteter i Høyanger kommune.
Norsk navn Vitenskapelig navn Rød- liste
Lokalitet Karplanter
ask Fraxinus excelsior NT Mølmesdal øst, Mølmesdal vest, Rå lau- veng, Rå nord
alm Ulmus glabra NT Mølmesdal vest, Kalhagefjellet sør, Rå lauveng, Rå nord
Sopp
narrepiggsopp Kavinia himantia NT Rå nord oksetungesopp Fistulina hepatica NT Fagernes
Totalt 4 arter 10 funn
I alt 4 arter fordelt på 10 funn kan ikke sies å være mye. Fokuset på kartlegging og verdisetting av naturtypelokaliteter vil gjøre at mange arter ikke blir registrert. Oksetungesopp, Fistulina hepatica (NT), vokser på død eller levende eik, og ble i 2011 igjenfunnet i et stort hulrom med bakkekontakt i en levende eik på lokaliteten Fagernes. Arten var allerede registrert der av Ol- sen og Grimstad, ved kartleggingen av hule eiker i 2010. Narrepiggsopp, Kavinia himantia (NT), finnes i eldre naturskogpreget eller plukkhogd skog, i edellauvskog, løvskog og blandingsskog, helst på rik mark og gjerne i litt fuktig skog. Habitatet har grove trær og mye død ved i ulike nedbryningsstadier, siden denne arten er en saprofytt (nedbryter) på sterk nedbrutt ved av ulike treslag (www2.Artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon, 02.02.2012) eller gamle og mosegrodde levende almetrær. Funnene ved kartleggingen i Høyanger kommune i 2011 ble registrert på levende, styvet alm på lokaliteten Rå nord, på en nokså skyggefullt og fuktig sør- vest-vendt skogskledt li. Høyanger kommune har opplagt mange flere rødlistearter å by på.
Blant annet bør det være muligheter for å finne noen rødlistearter blant insekter i kommunen, og helst også nye sopp, lav og moser.
Figur 8: Narrepiggsopp, Kavinia himantia(NT), på en styvet alm (NT) på revidert lokalitet Rå nord.
Foto: Ulrike Hanssen
4 Oppsummering
Landskapet i Høyanger kommune preges av alpine fjell langs kanten til Sognefjorden med noen mindre kuperte fjellområder lenger innover landet. Lavlandet langs kystlinjen varierer noe i bredden, men er stort sett nokså smalt. Til tross for overveiende kalk- og næringsfattig berggrunn finnes det et bra mangfold av naturtyper i Høyanger kommune.
Tidligere har det blitt registrert omtrent 82 naturtypelokaliteter i kommunen, herav omtrent 44 i kulturlandskapsmiljøet (25 store gamle trær, 8 hagemarker, 7 naturbeitemarker, 4 slåttemar- ker). Det ble det sjekket 11 lokaliteter, noe som resulterte til revisjon av 8 lokaliteter, mens 3 gikk ut av systemet. Sammen med de 23 nye naturtypelokalitetene resulterte dette i at det i alt ble kartlagt 31 lokaliteter. 10 av lokalitetene er mosaikker som er sammensatt av flere naturty- per. I alt ble det funnet 10 ulike naturtyper som fordelte seg på: 9 slåttemarker, 6 store gamle trær, 7 naturbeitemarker, 9 beiteskoger, 5 høstingsskoger, 1 slåttemyr, 1 lauveng, 2 fattige edellauvskoger, 3 rike edellauvskoger, og 1 rikmyr. Verdimessig fordeler lokalitetene seg med 5 svært viktige – A, 9 viktige – B og 17 lokalt viktige – C.
Kunnskap om alle lokaliteter bør gjøres lett tilgjengelig for politikere, forvaltningen, allmenn- heten og grunneiere, og bevaring av dem bør innarbeides i det løpende planarbeidet. Spesielle tiltak bør prioriteres for de mest verdifulle områdene. Den mest verdifulle naturtypen i kom- munen er høstingsskogene, som her finnes med flere forskjellige utforminger. Det er også posi- tivt med relativt tallrike forekomster av slåttemarker, men disse har til dels dårlig hevd og lav verdi. Spesielt verdifulle er ikke minst også de gamle og/eller hule eik samt styvingstrærne av annet treslag i ulike naturtypeutforminger. Mens både slåttemark og eik er utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven (NML kap VI §§ 52-56) med utarbeidet handlingsplan, bør det vurde- res spesielle tiltak eller støtteordninger for å ta vare på styvingstrærne. Disse har potensial for å huse et stort og kravfullt artsmangfold og Høyanger kommune kan være stolt av å ha igjen ganske mange styvingstrær fra det tradisjonelle landbruket.
Naturtypekartleggingen i 2011 avdekket ganske tydelig at det var behov både for å revidere eksisterende datasett for Høyanger kommune, men også for nykartlegging. Dette er bare delvis gjennomført. Når det gjelder behovet for mer naturtypekartlegging, så er den fremdeles abso- lutt til stede, inkludert i de fjordnære områdene og dalene innenfor. Kommunen bør derfor ikke gjennomføre større arealbruksendringer, for eksempel nye utbyggingsprosjekt, uten forutgåen- de biologiske undersøkelser av området.
Dekningsgraden på undersøkelser av naturmiljøet
Det var ganske god spredning på undersøkelsene i 2011 på nordsiden av Sognefjorden i Høy- anger kommune, men de reviderte og nykartlagte lokalitetene ligger nokså klumpvis fordelt (se fig. 9). De mest omfattende undersøkelsene ble utført i nordvest, nord for Lavik i Nedre og Øvre Lavikdalen, men også i Indredalen nord for Vadheim og helt i øst for kommunen ved Måren ble det kartlagt en del. I tillegg ble det foretatt spredte undersøkelser langs Sognefjor- den, inkludert vest for Avebukta, ved Torvund, Fagernes, øst for Frivika og ved Kyrkjebø, samt noen andre små stikkprøver, spesielt på leting etter gamle eiker eller andre store trær. Det er også utført flere mindre undersøkelser av naturmiljø i sammenheng med konsekvensutredning- er for kraftsaker av andre folk. Undersøkelsene for Østerbø kraftverk (Mork 2007) hadde vari- erende grundighet (til dels bare med bruk av kikkert og helikopter), men det virker sannsynlig
at en nøyere undersøkelse vil kunne bekrefte naturverdiene av bl. a. en fossesprøytsone sørøst for Nykjevatnet og en gammel lauvskog (ospeskog) vest for Østerbøvatnet. Undersøkelsene av biologisk mangfold for Mjølsvika kraftverk (Oldervik 2006) litt lenger nordøst resulterte i 2 avgrensete naturtypelokaliteter av fossesprøytsone (Nedre Mjølsvikfossen (B) og Øvre Mjøls- vikfossen (B)). Utstrekningen av undersøkelsesområdet er derimot noe usikkert. Området ved Austefjellet, nordøst for Nordstrandsvatnet, nord for Lavik ble undersøkt i sammenheng med konsekvensutredninger av Strandos kraftverk. Undersøkelsesomfanget og utstrekningen til undersøkelsesområdet er også her noe usikkert.
I sammenheng med bekkekløftundersøkelser ble et dalføre ved Årdalen, nord for Føsund un- dersøkt (Klepsland 2010). Disse resulterer i to naturtypelokaliteter (Årdalselva, nedre – gråor- heggeskog, B, og Årdal S – gammel lauvskog, B), som skal legges inn i Naturbase separat, og er derfor ikke inkludert i naturtypepresentasjonen i denne rapporten.
Sammen med tidligere gjennomførte kartlegginger kan Høyanger kommune sies å være stedvis middels bra undersøkt langs fjordliene, mens andre områder - for eksempel i nordre deler av kommunen - er mangelfullt undersøkt. Likevel må en bli bevisst på at de tidligere undersøkel- sene er av ulike alder og kvalitet. Samtidig er det svært sannsynlig at det fremdeles finnes flere naturtypelokaliteter spredt i kommunen, også av høy verdi. Ikke minst kan det gjelde store gamle trær og styvingstrær i høstingsskog som ligger skjult i de bratte og tungt tilgjengelige fjordliene.
Figur 9: Dekningskart for naturtypekartlegging i Høyanger kommune. Områdene gjennomgått i 2011 er merket rødt, mens tidligere undersøkte områder er merket blått. Disse står for mangelfull dekning. Om- rådet som er merket grønt står for liten eller ingen dekning og er dårlig eller ikke undersøkt. For noen områder i fjordnære strøk på nordsiden av Sognefjorden nærmer dekningsgraden seg til å være middels/
mangelfullt. Likevel gjenstår det mye å undersøke og oppdatere i kommunen, ikke minst på sørsiden av Sognefjorden, som ikke ble undersøkt i denne omgang.
·
Dekning
Mangelfull dekning, registreringer 2011 Mangelfull dekning, tidligere registreringer Liten eller ingen dekning
5 Skriftlige kilder
Artsdatabanken 2011. Artskart. www.artsdatabanken.no
Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999, revidert i 2007.
Direktoratet for naturforvaltning 2011. Naturbase. www.naturbase.no
DN 2009. Handlingsplan for hule eiker. Høringsutkast november 2009. DN rapport 2009/…
Direktoratet for naturforvaltning 2012. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker /d: FOR-2011-05-13-512 :d/ Forskrift om utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven § 52 Gaarder, G. 2003. Biologisk mangfald i Høyanger kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport
2003:22 32 s.
Hauge, L., Dahle, E., Vatne, M. og Westby, S. 1991. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Høyanger kommune. Bruk og vern. Sogn og Fjordane Distriktshøyskole, Avdeling for landskapsøkologi. Rapport nr. 16.
Johnsen, B.O., Lund, R.A. & Bekkby, T. 2004. Høyangeranleggene – konsekvensutredning.
NINA Oppdragsmelding 862. 55pp.
Klepsland J. T. 2010. Naturverdier for lokalitet Årdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2009. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning
Mork, K. 2007. Konsekvensutgreiing for Østerbø kraftverk, Høyanger kommune. Tema: Na- turmiljø (flora og fauna). Multiconsult rapport.
Oldervik, F. 2006. Mjølsvika kraftverk. Verknader på biologisk mangfald. Miljøfaglig Utred- ning rapport 2006:34. ISBN 82-8138-129-9
Spikkeland, O.K. 2006. Strandos kraftverk, Høyanger kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Rapport. 20s.
Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T.E., Ødegaard, F., 2010. Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker. – NINA Rapport 631. 78 s.
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/prosjektark/2010/Sverdrup- Thygeson%20Hule%20ARKO-faktaark2010.pdf
http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon
Vedlegg
Faktaark for lokalitetene
Registreringer av gamle hule eiker Registreringer av store gamle trær
/RNQU /RNDOWYLNWLJ&
6¡UHVWUDQGVW¡O
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHRJEHLWHP\U 8WIRUPLQJ 6OnWWHP\U
0RVDLNN 7RWDOWQDWXUW\SHUUHJLVWUHUW6OnWWHRJEHLWHP\U'6OnWWHP\U' 1DWXUEHLWHPDUN'')ULVNIDWWLJHQJ'
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHG Þǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUQRUGIRU1RUGVWUDQGVYDWQHWSnDY
VOnWWHP\UDPHGEHNNHQLIRUJUXQQHQ)RWR8OULNH+DQVVHQ
/RNQU6¡UHVWUDQGVW¡OIRUWV
1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU$YJUHQVHWORNDOLWHWHUHQPRVDLNNDY QDWXUW\SHQH
VOnWWHP\U'DYXWIRUPLQJLQWHUPHGL UIDVWPDWWHP\U/LQRUGRJ¡VW RJ
QDWXUEHLWHPDUNDYXWIRUPLQJHQIULVNIDWWLJHQJ*UXQGWVW¡OVK\WWDLV¡UYHVW
$UWVPDQJIROG/RNDOLWHWHQHUSUHJHWDYUHODWLYIDWWLJYHJHWDVMRQ3nQDWXUEHLWHPDUNDILQQHVGHW
QDWXUHQJDUWHUVRPJXODNVWHSSHURWILQQVNMHJJRJN\VWPDXUHPHQRJVnIMHOOV\UHI¡OOEORP UHYHEMHOOHVWMHUQHVWDUUKDUHVWDUUWUnGVLY'HWEOHRJVnUHJLVWUHUWVLONHU¡GVNLYHVRSSRJDQWDWW VWMHUQHVSRUHWU¡GVNLYHVRSSFI3nVOnWWHP\UDYRNVHUWRUYPRVHUEOnWRSSP\UILROURPHVWRUIU\WOH KHLVLYRJEM¡QQNDP'HWHUVSUHGWPHGHLQHUEXVNHUSnORNDOLWHWHQ$QGUHWUHVODJVRPIRUHNRPPHUL RPUnGHWHUEM¡UNRJQRHQInVSUHGWHIXUXWU U
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ6HWHUGULIWPHGPHONHN\UEOHGUHYHWIUHPWLO6NM¡WVHOHQ
HWWHUSnHUQRHXVLNNHUPHQKHOHDUHDOHWEOHVOnWWPHOORPRJWDOOHW6LGHQEOHDUHDOHWVOnWW QRHXUHJHOPHVVLJ,I¡OJHJUXQQHLHUHQEOLUGHWVHQWUDOHRPUnGHWVOnWWnUOLJPHQLNNHL
6OnWWHDUHDOHWKDUPLQNHWRYHUWLGRJHQVHUW\GHOLJEHJ\QQHQGHJMHQJURLQJIUDNDQWHQH,GDJEUXNHV RPUnGHWVRPHNVWHQVLYWVHWHUEHLWHIRUUXQGWXQJG\URJVDX/RNDOLWHWHQEOLUOLWHHOOHULNNH JM¡GVOHW
)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWILQQHVHQGHOPLQGUHVOnWWHP\UHULJMHQJURLQJLRPUnGHWVRPKDU
EOLWWEUXNWLVDPPHQKHQJPHGVHWHUGULIW'HUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVnIRUWVDWWY UHGHODYHW KHOKHWOLJODQGVNDSPHQHWPLOM¡VRPHULIHUGPHGnIRUVYLQQH(OOHUVGRPLQHUHVODQGVNDSHWDY VNRJNOHGWHIMHOOOLHUPHGLQQVODJDYEHUJNQDXVHU
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL&ORNDOWYLNWLJIRUGLGHQHUGnUOLJXWYLNOHWOLWHQRJL
JMHQJURLQJ9HJHWDVMRQHQHUIDWWLJWLOLQWHUPHGL URJDUWVPDQJIROGHWHUJDQVNHODYW
6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQYLOPLVWHYHUGLHQQRNVnIRUWRPLNNHVOnWWHQSnP\UDEOLUWDWWRSS
LJMHQRJEHLWHWU\NNHW¡NHVPnOUHWWHWIRURPUnGHW/RNDOLWHWHQE¡UU\GGHVIRUHLQHURJDQGUHWU U 'HWE¡ULNNHJM¡GVOHVSnVHOYHORNDOLWHWHQRJVOnWWHPDWHULDOHWE¡UIMHUQHV
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU /RNDOWYLNWLJ&
0¡OPHVGDO¡VW
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHPDUN
8WIRUPLQJ )ULVNW¡UUPLGGHOVEDVHULNHQJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHG Þǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUL1HGUH/DYLNGDOHQQRUGIRUYHJHQWLO
JnUGVEUXNHW0¡OPHVGDO'HWHUHLEUDWWOLVRPKHOOHUPRWV¡U'HWUHQQHUHWEHNNHVLJL¡VW0DUNDHU
U¡VWPRWQRUGYHVW)RWR8OULNH+DQVVHQ
/RNQU0¡OPHVGDO¡VWIRUWV
N\VWJULV¡UHRJJXODNVPHQRJVnKYLWEODGWLVWHOWYHVNMHJJYHURQLNDHQJORGQHJUDVVNRJVWRUNHQHEE U\OOLNRJPM¡GXUW,WLOOHJJEOHGHWIXQQHWEUXQIQRNNHWYRNVVRSSHQEHLWHPDUNVRSS,WLOJUHQVHQGH VNRJILQQHVRVSURJQDVN17EM¡UNRJKHJJ
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ6OnWWHPDUNDEOLUVOnWWnUOLJ/RNDOLWHWHQVHUXWWLOnEOLLNNHHOOHUEDUH
OLWHJM¡GVOHW'HWHUSODQWHWIOHUHKDJHSODQWHULQRUG¡VWUHRJ¡VWUHGHODYORNDOLWHWHQ
)UHPPHGHDUWHU'HWEOHSODQWHWIOHUHIUHPPHGHDUWHUSnORNDOLWHWHQEODHQE¡NLQRUGHQ
UKRGRGHQGURQL¡VWRJHWDSHNDWWUHLQRUG¡VW
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/DQGVNDSHWSUHJHVDYVNRJNOHGWHIMHOOLHULQQVODJDYP\UVDPW
NXOWXUPDUNPHGEHLWHPDUNRJVSUHGWHVOnWWHPDUN'HUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVIRUnY UHGHODYHW KHOKHWOLJODQGVNDS
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL&±ORNDOWYLNWLJIRUGLGHQHUOLWHQRJLNNHKDUPDQJH
QDWXUHQJDUWHU
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGnUOLJVHQWVOnWWRJIMHUQLQJDYVOnWWHPDWHULDOHWE¡UIRUWVHWWH6OnWWHQ
E¡UIRUHWDVUHODWLYWVHQWGYVLDOOHIDOOHWWHU-XOL1RHQInGDJHUVEDNNHW¡UNLQJDYJUHVVHWYLOOH Y UHVY UWSRVLWLYWIRUHWWHUPRGQLQJDYIU¡HQH'HWE¡ULNNHJM¡GVOHVSnORNDOLWHWHQ'HWYLOOHY UW SRVLWLYWPHGIMHUQLQJDYGHIUHPPHGHDUWHQH
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU 9LNWLJ%
0¡OPHVGDOYHVW
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHPDUN
8WIRUPLQJ )ULVNW¡UUPLGGHOVEDVHULNHQJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHG Þǡ¤
Ǥ 'HQQHRPUnGHEHVNULYHOVHQHUHQUHYLVMRQDYWLGOLJHUH QDWXUW\SHORNDOLWHW%10¡OPHVGDO%EDVHUWSnI¡UVWHJDQJVNDUWOHJJLQJDY+DXJHPIO RJUHYLVMRQDY*DDUGHUHWDOVRPKDUInWWHQGUHWDYJUHQVQLQJ
U¡VWPRWQRUGYHVW)RWR8OULNH+DQVVHQ
/RNQU0¡OPHVGDOYHVWIRUWV
1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU$YJUHQVHWORNDOLWHWHUQDWXUW\SHVOnWWHPDUN
'DYXWIRUPLQJHQIULVNW¡UUPLGGHOVEDVHULNHQJ*
$UWVPDQJIROG3nVOnWWHHQJDIRUHNRPPHUHQGHOQDWXUHQJDUWHUVRPOHJHYHURQLNDN\VWPDXUH
VPDONMHPSHJXODNVEOnNQDSSMRUGQ¡WWRJN\VWJULV¡UH,WLOOHJJILQQHVKHUPHUWULYLHOOHDUWHUVRP VO¡NHEULQJHE UU\OOLNWYHVNMHJJYHURQLNDJUDVVWMHUQHEORPPDULNnSHVSRJV¡OYEXQNHRJSn VWHLQPXUHQYRNVHUEODPDUNMRUGE URJVNM¡UORN9HGIHOWXQGHUV¡NHOVHQL+DXJHEOH GHWLWLOOHJJUHJLVWUHUWSUHVWHNUDJHRJOHJHYHURQLND/DQJVVNRJNDQWHQLV¡UYHVWHUGHWHQGHO
EUHJQHU'HWVWnUHWDOPHWUH17LPLGWUHQHGUHGHOHQSnHLVWHLQU¡\V)OHUHJDPOHRJWLOGHOVG¡GH IUXNWWU UVWnUVSUHGWSnORNDOLWHWHQLQRUG¡VW(OOHUVHUGHWLQQVODJDYXOLNHWUHVODJVRPVWnUVSUHGWL YHVWUHGHOHQRJQRHWHWWHUHLQRUG'HWHUIOHUHXQJHDVNHWU U17YHGDOPHWUHHW17$QGUH WUHVODJLRPUnGHWHURVSURJQKDVVHOEM¡UNKHJJJUDQVDPWE¡NRJQRUPDQQVJUDQ'HWEOH UHJLVWUHUWIXQQDYEHLWHPDUNVRSSKHUDYEUXQIQRNNHWYRNVVRSSVHLJYRNVVRSSJUnYRNVVRSSRJ HQJYRNVVRSSPHQRJVnHQXEHVWHPWSLJJHWHU¡\NVRSS
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ6WHLQPXUHQHU\GQLQJVU¡\VHURJGHQJDPOHYHJHQYLWQHURPHW
JDPPHOWNXOWXUODQGVNDS,I¡OJH+DXJHEOHVOnWWHHHQJDU\GGHWLVOXWWHQDYnUHQHRJEOH EUXNWVRPVOnWWHPDUNPHGHWWnULJVOnWWRJVDXHEHLWHYnURJK¡VWIUHPWLOFD(WWHUIOHUHnUV EUDNNOHJJLQJEOHHQJDLJMHQWDWWLEUXNPHGnUYLVVVOnWWRJPLQLPDOWLOI¡UVHODYNXQVWJM¡GVHOL ,GDJEOLUVOnWWHPDUNDVOnWWnUOLJRJEOLULNNHJM¡GVOHWHOOHUEDUHLOLWHQJUDG
)UHPPHGHDUWHU'HWHUSODQWHWHLE¡NSnQRUGYHVWUHGHODYORNDOLWHWHQ(OOHUVHUGHWHQGHOSODQWHW
QRUGPDQQVJUDQLWLOJUHQVHQGHVNRJL¡VWRJQRUG¡VWRJIOHUHXQJHJUDQHULV¡UYHVWRJYHVW
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/DQGVNDSHWSUHJHVDYVNRJNOHGWHIMHOOLHULQQVODJDYP\UPHQRJVn
NXOWXUPDUNPHGEHLWHPDUNRJVSUHGWPHGVOnWWHPDUN'HUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVnY UHGHODYHW KHOKHWOLJODQGVNDS
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL%±YLNWLJIRUGLGHQHUUHODWLYWOLWHQRJKDULNNHV UOLJ
PDQJHQDWXUHQJDUWHUPHQGHQKDUOLNHYHOODQJNRQWLQXLWHWU¡GOLVWHDUWHUDOP17DVN17RJ HQGHOEHLWHPDUNVRSS'HWHUEUD¡NRORJLVNYDULDVMRQSnORNDOLWHWHQPHGXOLNHO\VRJ
IXNWLJKHWVIRUKROG0HGIRUWVDWWWUDGLVMRQHOOKHYGDQVHVORNDOLWHWHQWLOnKDSRWHQVLDOIRUHWVW¡UUH DUWVPDQJIROGRJYHUGL¡NQLQJRYHUWLG
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGnUOLJVHQVOnWWRJIMHUQLQJDYVOnWWHPDWHULDOHWE¡UIRUWVHWWH6OnWWHQ
E¡UIRUHWDVUHODWLYWVHQWGYVLDOOHIDOOHWWHU-XOL1RHQInGDJHUVEDNNHW¡UNLQJDYJUHVVHWYLOOH Y UHVY UWSRVLWLYWIRUHWWHUPRGQLQJDYIU¡HQH'HUE¡ULNNHJM¡GVOHVSnORNDOLWHWHQ'HWYLOOHY UW SRVLWLYWPHGIMHUQLQJDYGHIUHPPHGHDUWHQHSnRJQ UPHVWORNDOLWHWHQ+HUHUGHWVSHVLHOWVQDNN RPQRUGPDQQVJUDQHQHLQRUG¡VWRJ¡VWPHQRJVnJUDQWU UQHLYHVWUHGHOHQE¡UIMHUQHV,WLOOHJJ E¡URJVnGHVWHGHJQHWUHVODJHQHKHURJOHQJHUQRUGU\GGHVYHNN'HVVXWHQE¡UGHWVOnVJRGWXWL UDQGVRQHQH'HWWHYLOJMHQVNDSHRJVLNUHGHQDQWDJHOLJYLVWLGOLJHUHXWVWUHNQLQJHQWLOVOnWWHDUHDHOHW RJJLHWPHUO\VnSHQWPLOM¡WLOIRUGHOIRUPDQJHQDWXUHQJSODQWHURJEHLWHPDUNVRSS1RHHWWHUEHLWLQJ PHGVDXYLOOHY UHSRVLWLYW
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU /RNDOWYLNWLJ&
0¡OPHVGDOQRUG
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH %HLWHVNRJ 8WIRUPLQJ %HLWHVNRJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHG Þǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUL1HGUH/DYLNGDOHQQRUGIRUYHJHQWLO
JnUGVEUXNHW0¡OPHVGDO'HWHUHLUHODWLYWEUDWWV¡U¡VWYHQGWOLPHGIOHUHVSUHGWHEHNNHVLJ
HWIXNWLJPLOM¡LYHVWUHGHODYEHLWHVNRJHQ0¡OPHVGDOQRUG
/RNQU0¡OPHVGDOQRUGIRUWV
$UWVPDQJIROG6NRJHQEHVWnUDYEM¡UNURJQPDQJHJDPOHVHOMHWU URJLQQVODJDYHLQHURJIXUX
VDPWJUDQRJOHUN,IHOWVMLNWHWIRUHNRPPHUEODEOnNQDSSI¡OEORPP\UWLVWHORJJXOVWDUUODQJV NLOGHVLJHQH3nQRHQPLQGUHJM¡GVOHWHO\VnSQHSDUWLHUILQQHVLQQVODJDYQDWXUHQJDUWHUVRP EOnNORNNHNQHJUDVRJEOnNQDSSRJ,WLOOHJJEOHGHWIXQQHWWYHVNMHJJYHURQLNDRJEOnNROO
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ/RNDOLWHWHQHUGHODYHWUHODWLYWVWRUWEHLWHRPUnGHIRUEnGHVDXRJ
VWRUIH8WVWUHNQLQJHQWLOEHLWHVNRJHQKDUPHVWVDQQV\QOLJWLGOLJHUHY UWP\HVW¡UUHPHQVRPUnGHW VRPHULKHYGLGDJHUJMHUGHWLQQ'HWHUHQGHOWUnNNVNDGHUDYVWRUIHSnGHIXNWLJHSDUWLHQHL QRUGYHVW
)UHPPHGHDUWHU'HWEOHUHJLVWUHUWQRHQHOGUHPHQRJVnQRHQXQJHJUDQWU ULQRUGYHVWVDPWHW
OHUNHWUH
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHUEDUHQRHQUHVWHULJMHQDYWUDGLVMRQHOOGUHYHWEHLWHVNRJPHQVGH
IOHVWHWLGOLJHUHEHLWHVNRJHQHLGLVWULNWHWJURULJMHQ'HUIRUHUORNDOLWHWHQEDUHLEHJUHQVHWJUDGGHODY HWKHOKHWOLJODQGVNDS/DQGVNDSHWSUHJHVKHUHOOHUVDYEODQGLQJVVNRJEHLWHRJVOnWWHPDUN
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL&±ORNDOWYLNWLJ'HWWHHUHQUHODWLYVWRUPHQGnUOLJ
XWYLNOHWEHLWHVNRJVRPHUSUHJHWDYJRGHIXNWLJKHWVIRUKROGPHGEHNNHO¡SRJNLOGHVLJ
$UWVPDQJIROGHWLQNOXGHUHUHQGHOQDWXUHQJDUWHUPHQHURJVnQRHSUHJHWDYJM¡GVOLQJSn
WLOJUHQVHQGHEHLWHPDUN/RNDOLWHWHQKDUSRWHQVLDOIRUHWVW¡UUHDUWVPDQJIROGVDPWDWGHWRJVnHU PXOLJKHWHUIRUXWYLGHOVHDYQDWXUW\SHDUHDOHWRYHUWLG
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGDUHDOWLOSDVVHWKXVG\UEHLWHE¡UIRUWVHWWHIUHPRYHU'HWYLOOHY UH
SRVLWLYWRPJUDQWU UQHSnORNDOLWHWHQEOHIMHUQHWRJVDPWLGLJKROGHEHLWHVNRJHQO\VnSHQYHGKRJVW DYWHWWHSDUWLHUPHGXQJVNRJ+RJVWPDWHULDOHWE¡UKHOVWIMHUQHVHOOHUODJUHVSnHQKDXJIRUn PLQLPHUHQHJDWLYSnYLUNQLQJSnYHJHWDVMRQHQ6DPWLGLJE¡UGHJDPOHVHOMHQHEOLVWnHQGHVLGHQGH HWWHUKYHUWNDQEOLYRNVHVWHGIRUYHGERHQGHVRSSHOOHUODYRJPRVHDUWHU'HWE¡UKHOVWLNNHJM¡GVOHV LQQHQIRUORNDOLWHWHQPHQKHOOHULNNHODQJVNDQWHQDYWLOJUHQVHQGHEHLWHPDUNIRUnXQQJnDYUHQQLQJ DYQ ULQJVVWRIIHULQQLVHOYHEHLWHVNRJHQ'HWHUQRHV¡SSHOL¡VWVRPE¡UIMHUQHV
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU 6Y UWYLNWLJ$
6OHWWHIMHOOHWYHVW
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHPDUN
8WIRUPLQJ )ULVNW¡UUPLGGHOVEDVHULNHQJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHGÞǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHU¡VWIRU%RJVYDWQHWYHVWIRU6OHWWHIMHOOHWODQJV
I\ONHVYHJ/RNDOLWHWHQEHVWnUDYIOHUHVPnIODWHUDYYDULHUHQGHVW¡UUHOVH¡VWIRUYHJHQ7HUUHQJHW
HQ6OHWWIMHOOHWYHVWVHWWIUDQRUGYHVWPRWV¡U)RWR8OULNH/RNQU6OHWWHIMHOOHWYHVWIRUWV
HQJNYHLQHQJORGQHJUDVRJKYLWEODGWLVWHO$YWUHVODJIRUHNRPPHUEM¡UNRVSRJURJQ'HWEOHRJVn IXQQHWHQGHOEHLWHPDUNVRSSGHULEODQWJU¡QQYRNVVRSSVNM¡UYRNVVRSSKRQQLQJYRNVVRSSOLWHQ YRNVVRSSRJRJVnVWMHUQHVSRUHWU¡GVNLYHVRSS9HGUHVWHUDYHQIRUIDOWKXVPDQQVSODVVLPLGWUHGHO VWnUGHWVSUHGWPHGWU UKHUXQGHUHQQRNVnJDPPHOURJQHQVHOMHPHGJODWWYUHQJHSnRJHQ JDPPHOEM¡UNPHGKXOURPVDPWVNUXNNHODYRJJUnNRUDOODYSnVWDPPHQ,WLOOHJJEOHGHWIXQQHW YDQOLJEOnILOWODY
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ/RNDOLWHWHQHUGHODYHWJDPPHOWNXOWXUODQGVNDSVRPIUHPGHOHVHUL
KHYG'HQVOnVPHGWRKMXOVVOnPDVNLQRJPLGWUHGHOHUQRHSUHJHWDYJM¡GVOLQJ9HGXQGHUV¡NHOVHQ YDUJUHVVHWEOLWWOLJJHQGHLJMHQVDPOHWSnHQKDXJ(QWHOHIRQOLQMHJnUJMHQQRPORNDOLWHWHQ
)UHPPHGHDUWHU,QJHQIUHPPHGHDUWHUUHJLVWUHUWSnVHOYHORNDOLWHWHQPHQSnQRUGVLGHQUHWWXWHQIRUHUGHWSODQWHWEDUWU U
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHUIOHUHUHVWHULJMHQDYWUDGLVMRQHOWGUHYHWVOnWWHPDUNPHG
LQJHQOLWHJM¡GVOLQJLRPUnGHWGHUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVnY UHGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDS(OOHUV HUODQGVNDSHWSUHJHWDYODXYVNRJRJEHLWHPDUN
9HUGLYXUGHULQJ6OnWWHPDUNVORNDOLWHWHQInUYHUGL$±VY UWYLNWLJ7LOVDPPHQXWJM¡UGHPDQJH
VPnIOHNNHQHHWUHODWLYWVWRUWDUHDO$UWVPDQJIROGHWHUEUDWLOWURVVIRUDWGHWILQQHVGHOYLVVSRUDY JM¡GVOLQJ)RUHNRPVWHQDYIOHUHDUWHUEHLWHPDUNVRSSRJDUWHUIUDOXQJHQHYHUVDPIXQQHWLQGLNHUHU JDQVNHODQJNRQWLQXLWHW+YLVGHQWUDGLVMRQHOOHKHYGHQYLGHUI¡UHVKDUORNDOLWHWHQSRWHQVLDOIRUIOHUH DUWHU
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGnUOLJVOnWWRJIMHUQLQJDYVOnWWHPDWHULDOHWE¡UIRUWVHWWHIUHPRYHU
'HWE¡UVOnVKHOWXWWLONDQWHQHRJUHODWLYWVHQWGYVLDOOHIDOOHWWHU-XOL1RHQInGDJHUV
EDNNHW¡UNLQJDYJUHVVHWYLOOHY UHVY UWSRVLWLYWIRUHWWHUPRGQLQJDYIU¡HQH'HUE¡ULNNHJM¡GVOHV SnVOnWWHHQJD'HWYLOOHY UHSRVLWLYWnU\GGHYHNNQRHQDYWU UQHVSHVLHOWYHGGHQJDPOH
KXVPDQQVSODVVHQRJODQJVNDQWHQDYGHVPnVOnWWHDUHDOHQHL¡VWIRUnVNDSHHWPHUO\VnSHQWPLOM¡
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU /RNDOWYLNWLJ&
(VSHYLNQRUG
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHPDUN 8WIRUPLQJ )ULVNIDWWLJHQJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHGÞǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUYHG(VSHYLNDQRUG¡VWIRU%RJVYDWQHW
/RNDOLWHWHQUHODWLYWIODWWLORJKHOOHUVYDNWRJMHYQWPRWQRUGYHVW'HQOLJJHUPHOORPDGNRPVWYHJHQ
UDV¡UPRWQRUG)RWR8OULNH+DQVVHQ
/RNQU(VSHYLNQRUGIRUWV
VRPIRUHNRPPHUHUVWRUIU\WOHWUnGVLYWYHVNMHJJYHURQLNDRJOLQQHD$YWU UILQQHVEM¡UNRJURJQ 'HWEOHIXQQHWVNM¡UYRNVVRSSRJHQVNRJWLONQ\WWHWXEHVWHPWU¡GVNLYHVRSS
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ/RNDOLWHWHQHUGHODYHWJDPPHOWNXOWXUODQGVNDSVRPIUHPGHOHVHUL
KHYG'HQVOnVPHGWRKMXOVVOnPDVNLQPHQYHGXQGHUV¡NHOVHQYDUJUHVVHWEOLWWOLJJHQGHLJMHQ 'HQEOLULNNHJM¡GVOHW
)UHPPHGHDUWHU,QJHQUHJLVWUHUW
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHUIOHUHUHVWHULJMHQDYWUDGLVMRQHOWGUHYHWVOnWWHPDUNPHG
LQJHQOLWHJM¡GVOLQJLRPUnGHWGHUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVnY UHGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDS(OOHUV HUODQGVNDSHWSUHJHWDYODXYVNRJIMHOORJEHLWHPDUN
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL&±ORNDOWYLNWLJ 'HWWHHUHQOLWHQRJUHODWLYWGnUOLJXWYLNOHW
ORNDOLWHWPHGVOnWWHPDUNPHGEDUHQRHQInQDWXUHQJDUWHU
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGnUOLJVOnWWE¡UIRUWVHWWHIUHPRYHUVDPWLGLJVRPGHWHUKHOW
Q¡GYHQGLJPHGIMHUQLQJDYVOnWWHPDWHULDOHWHWWHUSn6OnWWHQE¡UIRUHWDVKHOWXWWLONDQWHQHRJUHODWLYW VHQWGYVLDOOHIDOOHWWHU-XOL1RHQInGDJHUVEDNNHW¡UNLQJDYJUHVVHWYLOOHY UHSRVLWLYWIRU HWWHUPRGQLQJDYIU¡HQH'HUE¡ULNNHJM¡GVOHVSnVOnWWHHQJD'HWYLOOHY UHSRVLWLYWnU\GGHQRHQ DYWU UQHODQJVNDQWHQDYVOnWWHHQJDIRUn¡NHO\VLQQVWUnOLQJHQWLOIRUGHODYHQJSODQWHQH
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
/RNQU /RNDOWYLNWLJ&
(VSHYLNQRUG¡VW
1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6OnWWHPDUN 8WIRUPLQJ )ULVNIDWWLJHQJ 0RVDLNN
)HOWVMHNN VLVWH
%HVNULYHOVH
,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY8OULNH+DQVVHQEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLG
LIRUELQGHOVHPHGÞǡ¤
Ǥ
%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUYHG(VSHYLNDQRUG¡VWIRU%RJVYDWQHW
/RNDOLWHWHQHUQRHVPnNXSHUWRJKHOOHUVYDNWPRWYHVW'HQEHVWnUDYIOHUHVPnDUHDOHUPHG
/RNDOLWHWHQ(VSHYLNQRUG¡VWHUDYJUHQVHWLPLGWUHGHOSnNDUWXWVQLWWHW)RWR8OULNH +DQVVHQQRUG¡VWVHWWIUDYHJHQPRWV¡U¡VW)RWR8OULNH+DQVVHQ
/RNQU(VSHYLNQRUG¡VWIRUWV
¡VWUHRPUnGHWGRPLQHUHVDYPHUVN\JJHWROHUDQWHPRVHDUWHUVRPNUDQVHPRVHDUWHUWRUYPRVHRJ P\HEM¡UQHPRVH$YWUHVODJIRUHNRPPHUEM¡UNVHOMHURJQRJIXUX
%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ/RNDOLWHWHQHUGHODYHWJDPPHOWNXOWXUODQGVNDSVRPIUHPGHOHVHUL
KHYG'HQVOnVPHGWRKMXOVVOnPDVNLQPHQYHGXQGHUV¡NHOVHQKDUJUHVVHWEOLWWOLJJHQGHLJMHQ 'HQEOLULNNHJM¡GVOHW(QWHOHIRQOLQMHJnUODQJVORNDOLWHWHQL¡VW
)UHPPHGHDUWHU,QJHQUHJLVWUHUW
'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHULJMHQIOHUHUHVWHUDYWUDGLVMRQHOWGUHYHWVOnWWHPDUNPHG
LQJHQOLWHJM¡GVOLQJLRPUnGHWGHUIRUNDQORNDOLWHWHQVLHVnY UHGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDS(OOHUV HUODQGVNDSHWSUHJHWDYODXYVNRJIMHOORJEHLWHPDUN
9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQInUYHUGL&±ORNDOWYLNWLJIRUGLGHQHUOLWHQRJUHODWLYWGnUOLJXWYLNOHW
ORNDOLWHWPHGVOnWWHPDUNPHGEDUHQRHQInQDWXUHQJDUWHU
6NM¡WVHORJKHQV\Q+HYGPHGnUOLJVOnWWE¡UIRUWVHWWHIUHPRYHURJVOnWWHPDWHULDOHWE¡UIMHUQHV
6OnWWHQE¡UIRUHWDVKHOWXWWLONDQWHQHRJUHODWLYWVHQWGYVLDOOHIDOOHWWHU-XOL1RHQInGDJHUV EDNNHW¡UNLQJDYJUHVVHWYLOOHY UHSRVLWLYWIRUHWWHUPRGQLQJDYIU¡HQH/RNDOLWHWHQE¡ULNNH JM¡GVOHV'HWYLOOHY UHSRVLWLYWnU\GGHQRHQDYWU UQHODQJVNDQWHQDYVOnWWHHQJDIRUn¡NH O\VLQQVWUnOLQJHQWLOIRUGHODYHQJSODQWHQH
/LWWHUDWXU
$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ
