E39 Mandal øst – Mandal by

(1)

E39 Mandal øst – Mandal by

Prosj.nr:

TEKNISK NO-

TAT

Utarbeidet av:

TT Anlegg AS

Dok.nr /Tema: Tittel:

Mal_000_tvfa_ Pla_A0_YM_Miljøovervåkingsprogram E39 Mandal øst - Mandal by

Dato: Til: Fra:

Revisjon Dato Revisjonsfelt: Beskrivelse av endinger med henvisning til kapittel

Utarb. av (sign.)

Sidemanns- kontroll

(sign.)

Tverrfaglig kontroll

(sign.)

Godkjent av (sign)

1 20.12.19 Første utkast VEKR/BSO JSK

(2)

E39 Mandal øst– Mandal by

Tittel: Pla_A0_YM_Miljøovervåkingsprogram E39 Mandal øst - Mandal by

Dok. Nr.

Innhold

1 Sammendrag ... 3

2 Innledning ... 4

2.1 Bakgrunn ... 4

2.2 Beskrivelse av vannforekomstene ... 5

3 Kartlegging av før-tilstanden ... 8

3.1 Vannkjemi i bekk, elv og innsjø ... 8

3.2 Biologiske undersøkelser ... 9

3.3 Eventuelle observasjoner av elvemusling og amfibier ... 10

3.4 Sedimentundersøkelser i innsjøene ... 10

3.5 Hydrografi i innsjøene... 12

3.6 Fotodokumentasjon bunnsubstrat i bekker ... 13

4 Videreføring og tilpassing av overvåkingsprogram i anleggsperioden... 14

4.1 Bakgrunn ... 14

4.2 Sannsynlige påvirkninger fra anleggsarbeid ... 16

4.3 Bruk av online loggere ... 16

4.4 Valg av parametere og metodikk ... 17

4.5 Valg av frekvens og tidspunkt... 20

4.6 Valg av stasjoner ... 21

4.7 Samlet oversikt over fast prøveprogram i anleggsperioden ... 25

4.8 Undersøkelser ved spesielle hendelser ... 26

4.9 Overvåking av utslipp fra oljeutskillere ... 27

4.10 Krav til rapportering ... 27

5 Referanser ... 32

(3)

Dok. Nr.

1 Sammendrag

Det skal bygges ny E39 mellom Mandal øst og Mandal by og Nye Veier har ansvaret for ut- bygging av strekningen. Hæhre Entreprenør AS er totalentreprenør og skal sammen med Rambøll, Sweco, Traftec og TTAnlegg regulere, prosjektere og bygge veien.

En søknad om midlertidig utslipp i anleggsfasen for delstrekning 1 er godkjent av Fylkesman- nen i Agder. Det er satt krav om at det skal utarbeides et overvåkingsprogram som skal over- våke påvirkningen fra anleggsdriften. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med grunnlag i kravene i utslippstillatelsen, i klassifiseringsveileder 02:2018, og M-997/2018 (Eksempelsam- ling for tiltaksorientert overvåkning).

Overvåkingsprogrammet skal gjelde for alle vannforekomster som kan bli berørt av anleggsdriften, og skal inkludere alle parametere som er relevante for anleggsvirksomheten. Det har blitt gjennomført en kartlegging av før-tilstanden før anleggsstart, der både fysisk-kjemiske (vann, sediment) samt biologiske kvalitetselementer ble undersøkt.

(4)

Dok. Nr.

2 Innledning

Det skal bygges ny E39 mellom Mandal øst og Mandal by og Nye Veier har ansvaret for ut- bygging av strekningen. Hæhre Entreprenør AS er totalentreprenør og skal sammen med Rambøll, Sweco, Traftec og TTAnlegg regulere, prosjektere og bygge veien.

En søknad om midlertidig utslipp i anleggsfasen¹ er godkjent av Fylkesmannen i Agder. Et av vilkårene som ble satt i utslippstillatelsen er utarbeidelsen av et miljøovervåkningsprogram samt rapportering. Totalentreprenøren må overvåke resipientene underveis i anleggsperioden.

Dette for å dokumentere at tilstanden i berørte vassdrag er i tråd med kravene i tillatelsen (grenseverdier og Vannforskrifta).

Miljøovervåkingsprogrammet skal være iht. Vannforskrifta, klassifiseringsveileder 02:2018 og M-997 (Eksempelsamling for tiltaksorientert overvåkning). Foreliggende rapport er basert på informasjon fra oppdragsgiver, foreliggende rapporter², hydrografiske profiler, samt informasjon funnet i databaser. Det forutsettes at mottatt informasjon fra eksterne parter og kilder ikke er beheftet med feil.

2.1 Bakgrunn

Figur 1 Aktuelle delstrekninger fra Døle bru i øst til Mandalskrysset i vest, og tilførsels- veien sørover til Ime (kilde: Nye Veier).

1 Gjelder kun for delstrekning 1 (firefelts E39 fra Døle bru til Mandalskrysset). Søknaden ble godkjent den 02.10.2019. En søknad om midlertidig utslippstillatelse for delstrekning 2 skal sendes til Fylkesmannen i januar 2020.

2 Kartlegging av før-tilstand (biota og vannkjemi, utarbeidet av NIVA) og sedimentundersøkelser i innsjøer (utarbeidet av Rambøll)

(5)

Dok. Nr.

Strekningen er del av hovedveiforbindelsen mellom Kristiansand og Stavanger på Sør- og Sør-Vestlandet, se Figur 1. Prosjektet E39 Mandal øst - Mandal by består av:

• Ca. 7 km ny firefelts E39 fra Døle bru til øst for Mandalselva (omtalt som Mandals- krysset)

• Ca. 6 km tofelts tilførselsvei fra Mandalskrysset sørover til Ime (Mandal by) og nord- over til Lindland

Strekningen er delt inn i 2 delstrekninger, der delstrekning 1 omfatter veien fra Døle bru i øst til Mandalskrysset, og delstrekning 2 omfatter tilførselsveien fra Greipsland til Ime.

Byggestart på delstrekning 1 var oktober 2019 og det er planlagt byggestart for delstrekning 2 i 2020. Etter planen skal E39 Mandal øst - Mandal by åpnes i 2022.

2.2 Beskrivelse av vannforekomstene

Innenfor den aktuelle veistrekningen er det flere ulike vannforekomster og resipienter som kan bli påvirket av anleggsvirksomheten. Vannforekomst er definert iht. vannforskriften. En vannforekomst kan bestå av en eller flere resipienter. Med resipient menes den spesifikke elva, bekken, innsjøen som vil motta avrenning.

Anleggsområdet er delt i delområder basert på nedbørfelt som drenerer til større, samlede resipienter, se også Figur 2:

• Delområde 1: Skagestadvatnet

a. Skagestadvatnet (ID: 022-1187-L)

b. Skagestadvatnet bekkefelt (ID: 022-785-R)

• Delområde 2: Aurebekkvatnet

a. Aurebekkvatnet (ID: 022-1187-L)

b. Aurebekkvatnet bekkefelt (ID: 022-788-R) c. Jåbekken (ID: 022-790-R)

• Delområde 3: Mandalselva

a. Mandalselva (ID: 022-814-R)

Tabell 1 lister opp de forskjellige vannforekomstene samt forurensningskilder ifm. anleggsarbeid. Generelt vil de største forurensningskildene være avrenning fra rigg-, anleggsarealer,

(6)

Dok. Nr.

veifyllinger og massedeponier. En utfyllende beskrivelse av resipienter og forurensningskilder fins i utslippssøknaden for delstrekning 1³.

Tabell 1 Liste over vannforekomster som kan bli berørt i anleggsfasen samt forurens- ningskilder.

Delom- råde

Vannforekomst Kommentar Forurensningskilder

1 Skagestadvatnet • Inngår i Lonavassdraget verneplan.

• Skagestadvatnet har gode bestander av sjø- ørret, ørret, abbor og ål.

• Storbekken er sjøørret- førende.

• Valandbekken er registrert som anadrom med et relativt langt strekk før vandringshinder.

• Veifyllinger ned mot innsjøene.

• Masseutskiftninger, bl.a. myr.

• Deponier.

1 Skagestadvatnet bekkefelt

2 Aurebekkvatnet • Flere av bekkene rundt Aurebekkvatnet er registrert som anadrome.

• Veifyllinger til dels ned mot vannkant.

• Fjellskjæringer.

• Deponi (ligger i god av- stand fra vassdrag).

2 Aurebekkvatnet

bekkefelt

2 Jåbekken

3 Mandalselva

• Nasjonalt laksevassdrag • Veifyllinger.

• Masseutskiftning

• Myrdeponi (oppstrøms veifylling).

• Skjæringer, fyllinger.

3 Søknad om tillatelse til midlertidig anleggsdrift ved bygging av E39 Mandal Øst – Mandal by. Datert 03.05.19.

(7)

Dok. Nr.

Figur 2 Oversikt over delområdene 1-3. Planområdet er delt inn etter hvilken hovedresi- pient nedbørsfeltene drenerer til (1: Skagestadvatnet, 2: Aurebekkvatnet, 3: Mandalselva).

(8)

Dok. Nr.

3 Kartlegging av før-tilstanden

For å kartlegge før-tilstanden av resipientene før anleggsstart har det blitt gjennomført under- søkelser av:

• Vann (kjemiske og fysiske parametere; NIVA)

• Biota (påvekstalger, klorofyll-a, bunndyr og fisk; NIVA)

• Sediment (kjemiske og fysiske parametere; Rambøll)

• Hydrografi (temperatur, saltinnhold, O2-metning; NIVA, Rambøll)

NIVA har gjennomført biologiske og fysisk-kjemiske undersøkelser av vann i bekker, elv og innsjøer i perioden oktober 2018 til oktober 2019. Endelig rapport fra undersøkelsen forventes i februar 2020. Rambøll har fortsatt vannprøvetaking i november og desember 2019. Resulta- tene er ikke inkludert i denne rapporten.

Hæhre Entreprenør AS og Rambøll Norge AS gjennomførte sedimentundersøkelser i innsjø- ene som kan bli berørt av veibyggingen. Dette for å vurdere forurensningssituasjonen og for å kartlegge før-tilstanden i sedimentet før anleggsstart. Det ble i tillegg gjennomført målinger av hydrografi i vannsøylen i alle innsjøene.

I dette kapitlet er de viktigste resultatene fra alle undersøkelser gjengitt. For utfyllende informasjon, kart og analyseresultater vises til rapportene⁴.

3.1 Vannkjemi i bekk, elv og innsjø Stasjoner og analyser

Programmet har bestått av prøvetaking i bekk, elv og innsjø. Stasjonene er plukket ut med tanke på at de skal dekke alle relevante vannforekomster innenfor utbyggingsområdet, og inkludere stasjoner som kan brukes som referanse når anleggsarbeidet er igangsatt. Bekkestasjo- nene er prøvetatt månedlig i hele perioden og innsjøstasjonene ble prøvetatt en gang per må- ned mellom mai og oktober 2019. Det ble analysert på næringssalter, salter, metaller, PAH- og oljeforbindelser, samt fysiske parametere som suspendert stoff, ledningsevne, pH m.m.

Resultater

4 «Ny E39 Mandal øst – Mandal by; Førkartlegging av vannforekomster» (NIVA, foreløpig rapport). Not_A0_YM_Sedimentundersøkelseorghydrografi før anleggsstart (Rambøll).

(9)

Dok. Nr.

Resultatene fra den vannkjemiske overvåkinga viser forventete nivåer av de ulike parameterne. De små bekkene har noe høyere konsentrasjoner av næringssalter, organisk stoff, opp- løste ioner og tungmetaller enn Mandalselva. Dette er forventet, da bekkene drenerer kyst- nære felt med høy saltpåvirkning og har større påvirkning av lokale og langtransporterte luft- forurensning.

De fleste av stasjonene hadde humøst vann med midlere TOC-konsentrasjoner over 5 mg/l.

Mjåvatnet hadde høye konsentrasjoner av partikler og nitrogenforbindelser, som trolig hadde sammenheng med påbegynte anleggsarbeider i den østligste delen av nedbørfeltet. Selv om de fleste av bekkene hadde god tilstand i forhold til forsuring, var det også lokaliteter med lav pH og med konsentrasjoner av giftig labilt aluminium som kunne overstige skadelige nivåer for fisk.

Bekkestasjonene hadde stort sett god kjemisk tilstand med hensyn til metaller. Kun to stasjoner lå over grenseverdiene for hhv. arsen og sink. Innholdet av både olje- og PAH-forbindelser var stort sett lavt.

De 8 innsjøene som ble overvåket månedlig i perioden mai til oktober 2019 hadde svært god eller god økologisk tilstand med hensyn til klorofyll a. Påbegynte anleggsarbeider i den øst- ligste delen av nedbørfeltet til Mjåvatn førte trolig til at innsjøen hadde moderat status i forhold til totalt fosfor og dårlig tilstand i forhold til totalt nitrogen. Partikkelbelastningen på Mjåvann førte også til høyere turbiditet og dårlige siktedyp i de nærmeste innsjøene ned- strøms (Hanevatnet, Suvatnet).

Ut fra prøveresultatene fra den vannkjemiske overvåkingen har NIVA gjennomført en klassifisering av hver enkelt innsjø og bekk basert på fysisk-kjemiske støtteparametere. Kjemisk tilstand er klassifisert på bakgrunn av metaller og PAH-forbindelser i alle bekkene.

3.2 Biologiske undersøkelser Stasjoner og analyser

Det ble undersøkt bunndyr og påvekstalger samt gjennomført el-fiske i flere bekker i 2018 og 2019. Det ble også tatt gjelleprøver på to av stasjonene som ble el-fisket, der det ble analysert for påslag av aluminium, jern, kobber, og sink.

Resultater

(10)

Dok. Nr.

Bunndyrundersøkelsene viste at flere lokaliteter står i fare for å ikke oppnå miljømålet om god tilstand. Flere av stasjonene bar preg av å være forsuringspåvirket. Basert på ASPT-in- deksen som er en indikator på organisk belastning, var én av stasjonene i «svært god» økolo- gisk tilstand, mens resten var i «god» eller «moderat». ASPT-verdiene var generelt lavere om våren 2019 enn de som ble tatt sent på høsten i 2018.

Påvekstalger ble undersøkt i september 2019, og resultatene foreligger i februar 2020. Resul- tatene vil vurderes mht. effekter av eutrofiering, forsuring og organisk belastning.

Det ble gjennomført el-fiske i to omganger, El-fiske ble gjennomført i november/desember 2018, og i oktober 2019. Det ble gjennomført en enkel bonitering av bekkene forut for el-fisket (registrering av bunnforhold, vanndyp og vannhastighet) da mtp gytemuligheter for fisk.

Basert på resultatene fra det elektriske fisket er tilstanden for kvalitetselement fisk beregnet, jf. veileder 02:2018. Det er kun én stasjon som havner i «dårlig» tilstand, resten er i «svært god» tilstand.

3.3 Eventuelle observasjoner av elvemusling og amfibier

Det er ikke registrert levende bestander av elvemusling i noen av vannforekomstene som kan bli berørt av utbyggingen, jf. elvemuslingdatabasen (http://www.gint.no/elvemusling). En potensiell amfibiedam og myr på Sandnesheia ble undersøkt av Rambøll i juni 2019, uten at det ble gjort funn av verken voksne individer av amfibier i området, amfibieegg eller -larver i dammen. Det kan ikke utelukkes at det finnes amfibier i dammen, men forholdene ble vurdert til å ikke være optimale for amfibier, med utgangspunkt i pH og konduktivitet, og mengde vannkalvlarver som er predatorer på amfibielarver.

3.4 Sedimentundersøkelser i innsjøene Stasjoner, prøvetaking og analyser

Det ble tatt sediment fra 10 stasjoner (se Figur 3);

• Delområde 1 (Hanevatnet, Mjåvatnet, Skagestadvatnet)

• Delområde 2 (Aurebekkvatnet)

• Delområde 3 (Mandalselva)

Det ble analysert for minimumslisten av parametere som skal testes på prøver for å kunne klassifisere iht. veileder M-409/2016. I tillegg ble det også undersøkt for oljeforbindelser.

(11)

Dok. Nr.

Figur 3. Innsjøstasjoner (samt Mandalselva) der det ble tatt sedimentprøver for å kart- legge forurensningssituasjonen før anleggsstart.

Vurderinger

Tabell 2 viser en oppsummering av tilstandsklassifiseringene av de forskjellige miljøgiftene (tungmetaller, PAH-, PCB-, TBT- og oljeforbindelser) i de forskjellige innsjøene samt Man- dalselva.

Tungmetaller og PAH-forbindelser i avrenning fra vei vil i stor grad være knyttet til partikler.

Derfor vil en stor del av forbindelsene bli holdt tilbake i grøfter og veikanter. Det som kom- mer ut i resipientene vil i stor grad bli sedimentert. Dagens E39 går langs Mjåvatnet, Hane- vatnet og Skagestadvatnet. Aurebekkvatnet ligger sør for rv. 3973 og øst for rv. 455.

Strømninger i innsjøer og elver avgjør i stor grad om miljøgifter blir liggende og akkumulert eller vasket bort. Det er lavt innhold av både tungmetaller, miljøgifter og oljeforbindelser i Mandalselva sammenlignet med innholdet av de ulike parameterne i innsjøene. Dette henger i stor grad sammen med at det er mye sterkere strømmer i elva, noe man også ser i kornforde- lingsresultatene (96 % sand).

(12)

Dok. Nr.

Tabell 2 Oppsummering av de forskjellige miljøgiftene og tilstandsklassifisering iht. veil- eder M-608/2016 og TA-2553/2009. Tilstandsklassifiseringen er i alle tilfel- ler basert på den høyeste verdien av alle målte forbindelser/elementer. Det er også vist innholdet av sand.

Hanevatnet Mjåvatnet Skagestad-

vatnet

Aurebekk- vatnet

Mandals-elva

Sand 10% 21% 8-25% 6-32% 96%

Tungmetaller II-III III III III I

PAH IV IV IV IV I

PCB I I I I I

TBT I I I I I

Olje II II V V I

Tungmetaller

I alle innsjøene forekommer sink i relativt høye konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse

«moderat» iht. veileder M-608/2016. De høyeste verdiene finner man i Skagestadvatnet, da særlig i den sørlige delen av innsjøen. Dette kan til en viss grad tilskrives biltrafikk.

I Hanevatnet er nivåene av de andre tungmetallene relativt lavt; tilsvarende tilstandsklassen

«god» eller bedre. Nivået av nikkel og arsen er noe høyere i Aurebekkvatnet («moderat»), mens i Mjåvatnet og Skagestadvatnet er det forekomst av både arsen, bly, kadmium og nikkel («moderat»). Tungmetallene kan bli tilført sjøområdene via biltrafikk, men også langtranspor- tert forurensning (for eksempel via luft) kan være en mulig kilde, se også informasjon i Vann- Nett. Konsentrasjonen av kvikksølv er i alle forekomstene svært lav.

PAH-, PCB- og TBT-forbindelser

I alle innsjøene ble det til dels målt relativt høye nivåer av flere PAH-forbindelser, i tilstandsklasse IV (dårlig). Det var kun den nordlige delen av Aurebekkvatnet som hadde lave verdier, tilsvarende tilstandsklasse «god» eller bedre. Da dagens vei går langs flere av innsjø- ene, er det å anta at mye av PAH-forurensningen i sediment stammer fra biltrafikk. Som ved tungmetaller, er også forurensning fra langtransport en mulig kilde.

PCB- og TBT-forbindelsene var i alle innsjøer i tilstandsklasse «svært god».

(13)

Dok. Nr.

3.5 Hydrografi i innsjøene

Hydrografiske profiler ble målt i Hanevatnet, Mjåvatnet, Skagestadvatnet og Aurebekkvatnet i oktober 2019 i forbindelse med sedimentprøvetaking. Temperatur, saltinnhold og O2-metning i vannsøylen ble registret ved hjelp av en CTD-sonde (SAIV STD/CTD-sonde modell SD204) med en påmontert oksygensensor. Sensoren senkes ned til ca. 1-3 m over sediment- overflata.

Det ble målt en profil i hver innsjø, denne fra ca. midt i sjøen. Det ble ikke målt CTD-profil i Mandalselva.

Sirkulasjon i innsjøer skjer normalt sett to ganger i løpet av et år; om våren og om høsten. Det er i hovedsak vind som fører til fullsirkulasjon, og om vinteren er innsjøene ofte beskyttet av et islag som hindrer sirkulasjonen. Om sommeren blir overflatevannet oppvarmet mens dyp- vannet er kaldere. Dermed oppstår en termoklin, dvs. temperaturindusert sprangsjikt i vann- søylen som hindrer sirkulasjon og tilførsel av O2 til sjøbunnen. En høy grad av O2-metning ved sjøbunnen er viktig for biotaen og lav O2-konsentrasjon kan føre til anoksiske og dermed ulevelige forhold for en del organismer.

Profilene viser at det er noe reduserte O2-forhold i Hanevatnet ved sjøbunnen. Dette kan ha naturlige årsaker som kontinuerlig (biologisk) nedbryting av organisk materiale og dermed forbruk av surstoff. Grunnet den stabile sjiktningen i vannsøylen (termoklinen), vil ikke nytt O2 bli tilført sjøbunnen før senere på høsten. De andre innsjøene viser – ved det målte punktet – en normal grad av O2-metning. Det vil i alle innsjøer være naturlig å gjennomføre nye må- linger senere på høsten og/eller om vinteren.

I innsjøer er saltinnholdet normalt sett lavt, mens kystvann har høyere innhold (ca. 30 psu).

Mengden salt i innsjøer er også avhengig av om innsjøen ligger under eller over marin grense.

Høyere saltinnhold enn normalt kan føre til at artssamfunnet i innsjøer endres. Saltholdig vann er tyngre enn ferskvann, og dermed vil vannet synke til bunns og føre til en saltindusert sjiktning i vannsøylen. Dette kan føre til endringer i artssammensetningen og reduserte O2- forhold ved sjøbunnen.

Salt som benyttes i forbindelse med veisalting løses lett i vann og det brukes ulike mengder salt til veisalting, mengden er avhengig av type vei. Konsentrasjonen av salt i veier nære inn- sjøer vil normalt sett øke med økende saltforbruk, men også graden av påvirkning er avhengig av hvor mye salt som blir brukt per år, innsjøens samt nedbørfeltets størrelse.

(14)

Dok. Nr.

Statens vegvesen har i perioden 2015-2016 (rapport nr. 344) gjennomført en kartlegging av flere innsjøer i Norge med en hensikt å undersøke salt- og oksygengradienter i vannsøylen.

Det ble her gjennomført vannprøvetaking og CTD-målinger. Denne undersøkelsen viste en tydelig sjiktning i noen av innsjøene og denne effekten kunne tilskrives både avrenning av veisalt og eutrofiering (= tilførsel av næringssalter og påfølgende O2-forbruk).

I undersøkelsen gjennomført for å kartlegge før-tilstanden i innsjøene Mjåvatnet, Hanevatnet, Skagestadvatnet og Aurebekkvatnet før anleggsstart, ble det kun gjennomført CTD-målinger ved et tidspunkt (oktober 2019, mest sannsynlig rett før høstsirkulasjonen) og ved et punkt.

Det ble ikke gjennomført analyser av vannet mtp både tungmetaller og salter. Salinitetsprofi- len viser svært lavt innhold av salt i hele vannsøylen. Det bemerkes her at det basert på kun 1 CTD-måling ikke er mulig å påvise en mulig saltpåvirkning fra vei.

3.6 Fotodokumentasjon bunnsubstrat i bekker

Bunnsubstratet i bekker ble fotodokumentert av Hæhre Entreprenør AS i oktober 2019.

Relevant dokumentasjon oversendes Fylkesmannen v/Frode Kroglund fortløpende i forkant av anleggsaktiviteter. Se også vedlegg 1.

(15)

Dok. Nr.

4 Videreføring og tilpassing av overvåkingsprogram i anleggsperioden

4.1 Bakgrunn

I utslippstillatelsen for delstrekning 1 er det satt krav om at det skal utarbeides et overvåkings- program som skal overvåke påvirkningen fra anleggsdriften. Det skal også dokumenteres at kravene i utslippstillatelsen overholdes. Overvåkingsprogrammet skal gjelde frem til anleggsdriften er avsluttet, og det erstattes av et nytt overvåkingsprogram som skal dokumentere tilstanden i driftsfasen.

Anleggsperioden er anslått til å vare fra høst 2019 til høst 2022. Overvåkingsprogrammet skal gjelde for alle vannforekomster som kan bli berørt av anleggsdriften, og skal inkludere alle parametere som er relevante for anleggsvirksomheten.

Hensikten med overvåkingsprogrammet er blant annet å:

•Kontrollere at avbøtende tiltak fungerer etter hensikten

•Avdekke eventuelle uønskede effekter

•Dokumentere at virksomheten overholder krav som er gitt i utslippstillatelsen

•Dokumentere at vannforekomster ikke får dårligere tilstand i henhold til vannforskriften

•Gi mulighet til å sette i verk strakstiltak ved behov

Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med grunnlag i kravene i utslippstillatelsen, i klassifiseringsveileder 02:2018, og M-997/2018 (Eksempelsamling for tiltaksorientert overvåkning).

Overvåkingsprogrammet bør revideres jevnlig gjennom anleggsperioden, for å sikre at over- våkingen til enhver tid er tilpasset pågående anleggsvirksomhet.

(16)

Dok. Nr.

Krav til grenseverdier i utslippstillatelsen for delstrekning 1

Tabell 3 viser grenseverdiene satt i utslippstillatelsen for utslipp til vann.

Tabell 3 Oversikt over grenseverdier for utslipp til vassdrag. For turbiditet gjelder mid- lingstid over en uke der hvor det er automatiske loggere. For kontinuerlige målinger av pH gjelder grensene som midlingstid over en uke. Grensever- diene for jern gjelder for filtrerte prøver. Grenseverdi for utslipp av olje- holdig avløpsvann fra oljeutskillere er satt til 5 mg olje/L.

Krav/anbefalinger i vannforskrifta og klassifiseringsveilederen

Vannforskrifta setter krav om at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og

(17)

Dok. Nr.

god kjemisk tilstand», jf. vannforskriftens § 4. God økologisk tilstand er definert som en tilstand med små avvik fra naturtilstanden, og settes med bakgrunn i biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer og vannregionsspesifikke stoffer.

I klassifiseringsveilederen (02:2018) er det satt krav om å minimum overvåke det mest føl- somme biologiske kvalitetselementet for hver av de aktuelle påvirkningene, sammen med relevante fysisk-kjemiske parametere. Valg av kvalitetselement må samsvare med påvirkningen.

Frekvens i tiltaksrettet overvåking er generelt hyppigere enn ved basisovervåking, og må overholde minimumskravet til frekvens gitt i vannforskriften.

4.2 Sannsynlige påvirkninger fra anleggsarbeid I anleggsfasen vil mulig forurensning være knyttet til:

• Midlertidige rigg- og anleggsområder:

• Fylling av diesel og søl av hydraulikkolje

• Forurensning fra PAH-forbindelser (forbrenning av drivstoff)

• Forurensning fra såpeforbindelser (vasking av maskin og utstyr)

• Veifyllinger, deponier og masseutskiftning av løsmasser:

• Partikkel- og nitrogenspredning

• Plastspredning ifm. sprenging

• Avrenning av metaller og andre forbindelser i bergarter

• Avrenning fra myrdeponier, andre deponier

• Annen anleggsrelatert aktivitet i nedbørsfeltet, inkludert:

• Hogst/avskoging

• Bruk av sprengstoff

Også andre forhold som ikke er relatert til anleggsaktiviteten kan påvirke vannkvaliteten, her- under forsuring og avrenning fra jordbruk.

Det gjennomføres tiltak for å forhindre forurensning i forbindelse med disse aktivitetene, jf.

utslippssøknad og YM-plan.

4.3 Bruk av online loggere

Det er etablert online vannloggere i forbindelse med prosjektet. Per desember 2019 er seks loggere satt ut på utvalgte stasjoner (Tabell 4). Loggerne registrerer fortløpende data (pH og

(18)

Dok. Nr.

turbiditet), og dataene lagres på en server. Det utarbeides rutiner for vedlikehold og kalibre- ring av sonder. Loggerne settes opp med alarmer ved høye eller lave verdier.

Loggerne som er i bruk per desember 2019 er ment som et supplement til overvåkingspro- grammet. De er satt opp med tanke på at de skal fange opp utslipp fra anleggsområdet før det når resipientene. Loggerne vil bli flyttet på ved behov.

Det skal i tillegg etableres online loggere for å overvåke de resterende vannforekomstene der det er satt grenseverdier for turbiditet, suspendert stoff, pH og jern i utslippstillatelsen. Log- gerne skal være virksomme gjennom hele anleggsperioden, frem til inntil 1 år etter at anleggsvirksomheten er avsluttet.

Tabell 4. Oversikt over online loggere i bruk per desember 2019.

Sted Vann, bekk

Døle bru Utløp Hanevatnet

Østre Vatne Storbekken

Båtstøkilen Bekk fra Greipslandssløyfen

Dalan bru Fjellsbekken

Ramsdalen Djupedalsbekken, utløp i Skagestadvatnet Mandalskrysset Lindlandsbekken

4.4 Valg av parametere og metodikk

Innsamling og analyse av de valgte parameterne skal følge metodikk som følger av klassifiseringsveilederen (02:2018), og Norsk Standard for de innsamlings- og analysemetodene som det er utarbeidet slike standarder for. Datainnsamling skal gjennomføres av kompetent perso- nell, og analyser skal gjennomføres av akkreditert laboratorium.

Valg av parametere er gjort med utgangspunkt i at de skal:

• Fange opp relevante påvirkninger som er knyttet til anleggsdriften

• Dokumentere om grenseverdiene i utslippstillatelsen overholdes

• Gi grunnlag for å vurdere om den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomsten endres som følge av anleggsdriften, jf. veileder 02:2018. Dette innebærer behov for biologiske, fysisk-kjemiske og kjemiske parametere og kvalitetselementer

• Være tilpasset elv/innsjø

(19)

Dok. Nr.

Biologiske kvalitetselementer

Aktuelle påvirkninger i forbindelse med anleggsvirksomheten som kan påvirke de biologiske kvalitetselementene inkluderer:

• endringer i pH

• endringer i innholdet av ammonium

• eutrofiering

• avrenning fra anleggsområder og deponier

• partikler fra sprengstein

• forurensing fra sulfidholdig berggrunn

• fysiske endringer av leveområder

Det er lagt opp til å overvåke fisk, bunndyr og begroingsalger i elv, samt planteplankton i inn- sjøer i anleggsperioden. Samlet sett vurderes disse parameterne til å gi et godt bilde av hvor- dan de mulige påvirkningene fra anleggsdriften påvirker biologien i de berørte vassdragene.

Tabell 5 viser en oversikt over de biologiske kvalitetselementene som er vurdert som aktuelle i denne overvåkingen.

Tabell 5. Biologiske kvalitetselementer i overvåkingsprogrammet.

Biologisk Kvalitetelement Påvirkning Indeks

Påvekstalger (elv) Eutrofiering, Forsuring PIT (eutrofiering), AIP (forsuring), heterotrof begroing (HBI2)

Bunnfauna (elv) Organisk belastning, Forsuring

ASPT (organisk belastning), Forsuringsindeks 1 og 2, RAMI (forsuring)

Fisk (elv) Generell påvirkning Tetthet, mengde

Planteplankton (innsjø) Eutrofiering Klorofyll a

(20)

Dok. Nr.

Fisk regnes i mange tilfeller som det mest sårbare biologiske kvalitetselementet, og reagerer på mange ulike påvirkninger. Mengde og tetthet av fisk brukes derfor som mål på generell på- virkning i vassdrag. Ulempen med metoden er at den ikke er spesifikk i forhold til hvilken på- virkning som er utslagsgivende.

Bunndyrsamfunn er egnet til å fange opp endringer i vannkvalitet som ikke alltid kan fanges opp i vannprøver, og gjenspeiler den totale miljøtilstanden over tid. Det er utviklet flere indekser som er spesifikke i forhold til organisk belastning og forsuring.

Begroingsalger kan fange opp påvirkning fra økt næringstilførsel og forsuring. Det er utviklet to indekser, som er spesifikke for påvirkningene organisk belastning og forsuring.

Planteplankton brukes for å vurdere eutrofiering/organisk belastning i vassdrag. Klorofyll-a er det viktigste pigmentet i planktonalgenes fotosyntese, og er et mål på biomassen av planteplankton.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer

Mange av de aktivitetene som vil kunne påvirke biologien i vassdragene vil også være mulig å påvise i vannprøver. Aktuelle aktiviteter som kan påvirke de fysisk-kjemiske kvalitetselementene inkluderer (se Tabell 6 for fysisk-kjemiske kvalitetselementer):

• sprenging

• masseutskiftinger

• hogst

• avrenning fra deponier

• eventuelt forurensing (avrenning) fra sulfidholdig berggrunn

(21)

Dok. Nr.

Tabell 6 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer i overvåkingsprogrammet.

Andre relevante parametere

Det fins også andre parametere ifm. anleggsvirksomhet som kan påvirke de biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementene gitt i veileder 02:2018. Disse parameterne inkluderer:

• Vegfyllinger, sprenging, graving, masseutskiftning og hogst: Midlertidig økning i turbiditet, suspendert stoff og TOC

• Forbrenning av drivstoff fra anleggsmaskiner: Utslipp av PAH-forbindelser

• Sprenging: Rester av makro-/mikroplast

• Utskiftning/deponering av myr: Jernutfelling

• THC/olje fra anleggsmaskiner, fylling av drivstoff, oljeutskillere

• Metall på fiskegjeller, ved jernutfelling eller forsuringsepisoder

• Gjentetting av substrat ved utslipp av finmaterialer

Turbiditet, suspendert stoff, TOC, PAH-forbindelser, jern og THC/olje kan overvåkes i vann- prøver, mens makroplast best kan overvåkes ved visuell observasjon. Det skal tas prøver av fiskegjeller ved eventuelle episoder som forventes å gi utslag på biologien i vassdrag. Slike prøver skal tas hvis vannprøver eller kontinuerlige loggere viser avvik fra grenseverdier for jern eller pH. Prøvene må tas i løpet av relativt kort tid etter at en eventuell episode inntreffer.

Endringer i substrat kan overvåkes ved hjelp av visuelle observasjoner eller hulromsanalyser, og bør gjennomføres i bekkene etter at anleggsvirksomheten er avsluttet.

Overvåking av utslipp fra oljeutskillere er nærmere beskrevet under kap. 4.9.

Ved alle feltrunder skal det fylles ut et feltskjema der det noteres forhold som kan ha betyd- ning for prøveresultater, eller for miljøtilstanden i vassdragene. Det skal blant annet noteres værforhold, tidspunkt og dato, navn på prøvetaker, visuelle observasjoner ved stasjonene, og eventuelle observasjoner av forhold i nedbørsfeltet som kan påvirke vannkvaliteten. Det bør også tas bilder ved hver stasjon.

Fysisk-kjemisk Kvalitetselement Parameter Næringssalter

Total Fosfor, Total Nitrogen, Ammonium, Nitrat, Fosfat, Siktedyp (innsjø)

Organiske stoffer Oksygenmetning (innsjø)

Forsurende stoffer Alkalitet, pH, ANC, Labilt aluminium

(22)

Dok. Nr.

4.5 Valg av frekvens og tidspunkt

Tidspunkt og frekvens for prøvetaking følger klassifiseringsveilederen (02:2018). For tiltaksorientert overvåking kan det være tilfeller hvor prøvetakingsfrekvensen må økes i forhold til det som er angitt i basisovervåkingen. Lavere prøvetakingsfrekvenser kan også tilrådes, der- som kunnskap om vannforekomsten er god og vannfaglige vurderinger er lagt til grunn for valget. Kunnskap om vannforekomsten og det kvalitetselementet som undersøkes avgjør hyp- pigheten av prøvetakinga.

Ved basisovervåking kan de biologiske kvalitetselementene overvåkes hvert 3. år etter at man har fastsatt en pålitelig før-tilstand. I forbindelse med anleggsarbeidet vil det være nødvendig å overvåke de biologiske kvalitetselementene mer jevnlig for å kunne dokumentere hvilken effekt anleggsvirksomheten har på biologien i vassdraget. De biologiske parameterne skal overvåkes 1-2 ganger per år i den perioden vannforekomsten er påvirket av aktiv

anleggsdrift.

For de biologiske kvalitetselementene vil tidsrom for prøvetaking være bestemt av de enkelte organismenes årssyklus:

• Planteplankton: Klorofyll a skal være basert på minimum månedlige prøver tatt i vekstsesongen, dvs. seks prøver i mai-oktober.

• Fisk skal overvåkes 1 gang per år. El-fiske bør foregå på høsten.

• Bunndyr skal overvåkes 2 ganger per år, vår og høst.

• Begroingsalger skal overvåkes 1 gang per år. Prøvene må tas mellom juni og oktober, aller helst i august og september.

De fysisk-kjemiske parameterne er dårligere egnet enn de biologiske parameterne for å fange opp episoder eller kortvarige endringer i vannmiljøet, men vil over tid gi en nokså godt bilde av tilstanden. Det skal tas månedlige prøver av næringssalter, forsuringsparametere, TOC, suspendert stoff og jern (filtrert). PAH-forbindelser og THC/olje skal måles månedlig på stasjonene i den perioden det er aktiv anleggsdrift med anleggsmaskiner i nedbørsfeltet.

I tillegg skal det følges opp med ekstra vannprøver ved episoder der man kan forvente for- høyde verdier i vassdraget, som flom/sterk nedbør, ved tilfeller der kontinuerlige loggere viser avvik, eller når det er registrert hendelser på anleggsplassen som er relevante for vannkvaliteten.

(23)

Dok. Nr.

Tungmetaller, makroplast og gjellemetall trenger ikke inngå i det faste prøveprogrammet, men skal prøvetas i spesielle situasjoner som tilsier at disse parameterne kan være påvirket av anleggsdriften.

4.6 Valg av stasjoner

I vannforskriften er det satt krav om at det skal være tilstrekkelig mange overvåkingspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punkt og diffuse kildepåvirk- ninger kan vurderes. Stasjonene bør derfor dekke referanser (oppstrøms anleggsvirksomhet), fange opp punktutslipp og akutt forurensning (nær anleggsvirksomhet) og gi et generelt bilde av tilstanden i vassdraget (nedre deler av vassdrag).

I dette overvåkingsprogrammet tas det utgangspunkt i å videreføre stasjonene som er brukt i kartlegging av før-tilstanden i vassdragene, se Figur 4 og 5. Det er gjort en omfattende vurdering av plassering av disse stasjonene, og de er godt egnet for å fange opp forurensning fra hele anleggsområdet.

(24)

Dok. Nr.

viser oversikt over elvestasjonene, aktuell påvirkning og krav til overvåking. Figur 6, Figur 7, Figur 8 og Figur 9 viser detaljerte kart over planlagt veitrase, masseutskiftninger, rigg- og an- leggsområder og deponier for delstrekning 1.

Figur 4 Kart over stasjoner i bekk per juli 2019.

(25)

Dok. Nr.

Figur 5 Kart over stasjoner i innsjøer.

(26)

Dok. Nr.

Tabell 7 Oversikt over stasjoner i elv/bekk og aktuell påvirkning samt krav til overvå- king. VF=vannforskrifta.

St

nr Navn

Vassdrag/ned- børsfelt

Aktuell påvirkning Krav til overvåking

1

Mandalselva v/Årøy

Mandalselva Samlet påvirkning fra delområde 3 Grenseverdier jf. ut- slippssøknad, vurdering av tilstand etter VF

5

Innl. Aurebekkv.

I

Bekk ved Båt- støkilen

Veifylling, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

Vurdering av tilstand etter VF

6

Innl. Aurebekkv.

II

Bekk ved Båt- støkilen

Referanse

7

Innl. Aurebekkv.

III

Bekk fra Ven- selmyra

Vegfylling/-skjæring, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

11

Nedstr. Lind- landstj. II

Lindlandsbek- ken

Masseutskifting av myr, myrdeponi, vegfylling, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

12

Mandalselva v/Lindland

Mandalselva Referanse

17b Lonan

Bekk fra Skoge Vegfylling, vegskjæring, masseutskiftning myr, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

18 Utl. Hellerlona

Bekk fra Rams- dalen

Referanse

19b

Hellerlona nederst

Bekk fra Rams- dalen

Masseutskiftning av myr, vegskjæ- ring, generell anleggsvirksomhet

20b Krokkleivbekken

Krokkleivbek- ken

Masseutskiftning av myr, steindeponi, vegfylling/-skjæring, generell anleggsvirksomhet

22b

Bekk nedstr.

Grastjørna

Fjellsebekken Referanse

23b

Grastjørnbekken nedstr Furek- nollen

Fjellsebekken Vegskjæring, myr- og steindeponi, bruk av driftsvei, rigg- og anleggs- område

25b

Flegemyrb. nedstr. trasé

Flegemyrbek- ken

Masseutskiftning av myr, myr- og steindeponi, vegfylling, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

28 Utl. Systadvatn

Systadvatnet – Hanevatnet

Masseutskiftning av myr, vegfylling, fysiske inngrep i vassdrag, generell anleggsvirksomhet

(27)

Dok. Nr.

32

Utløp Aurebekk- vann

Aurebekkvatnet - Jåbekk

Samlet påvirkning fra Delområde 2 Grenseverdier jf. ut- slippssøknad, vurdering av tilstand etter VF

33b

Nedstr. Ven- selmyra (innl.

Aurebekkv.)

Bekk fra Ven- selmyra

Referanse

34

Nedstr. Viks- myra (innl. Man- dalselva)

Bekk fra Viks- myra

Masseutskiftning myr, vegfylling, generell anleggsvirksomhet

35 Utløp Mjåvatnet

Mjåvatnet – Hanevatnet

Vegfylling, generell anleggsvirksomhet

36 Innløp Suvatnet

Hanevatnet – Suvatnet

Masseutskiftning av myr, myrdeponi, vegfylling

Grenseverdier jf. ut- slippssøknad, vurdering av tilstand etter VF

37

Innløp Skage- stadvannet

Storbekken Samlet påvirkning virksomhet ved Døle bru og Flegemyra

38 Refsalen

Bekk fra Rams- dalen og Skoge

Samlet påvirkning fra Ramsdalen og Skoge

40

Innløp Djubovat- net

Skagestadvatnet – Djubovatnet

Samlet påvirkning fra delområde 1 Grenseverdier jf. ut- slippssøknad, vurdering av tilstand etter VF

41 Jåbekken

Bekk fra Svå- nes

Vegfylling, generell anleggsvirksomhet

(28)

Dok. Nr.

4.7 Samlet oversikt over fast prøveprogram i anleggsperioden

Tabell 8 Oppsummering av stasjonsnett og prøvtakingsparametere det faste overvå- kingsprogrammet for anleggsperioden. 1: Kontinuerlig logger, 2: Vann- prøver (standard parametere, se Tabell 9), 3: PAH-forbindelser, 4:

THC/olje, 5: Bunndyr, 6: Fisk, 7: Begroingsalger og 8: Planteplankton.

St nr Navn type 1 2 3 4 5 6 7 8

1 Mandalselva v/Årøy Bekk/elv x x x x x x x

5 Innl. Aurebekkv. I Bekk/elv x x x

6 Innl. Aurebekkv. II Bekk/elv x x x x x x

7 Innl. Aurebekkv. III Bekk/elv x x x x x x

11 Nedstr. Lindlandstj. II Bekk/elv x x x

12 Mandalselva v/Lindland Bekk/elv x x x x x x

17b Lonan Bekk/elv x x x

18 Utl. Hellerlona Bekk/elv x x x x x x

19b Hellerlona nederst Bekk/elv x x x

20b Krokkleivbekken Bekk/elv x x x x x x

22b Bekk nedstr. Grastjørna Bekk/elv x x x x x x 23b Grastjørnbekken nedstr Fureknollen Bekk/elv x x x x x x 25b Flegemyrb. nedstr. trasé Bekk/elv x x x x x x

28 Utl. Systadvatn Bekk/elv x x x x x x

32 Utløp Aurebekkvann Bekk/elv x x x x x x x

33b Nedstr. Venselmyra (innl. Aurebekkv.) Bekk/elv x x x x x x 34 Nedstr. Viksmyra (innl. Mandalselva) Bekk/elv x x x x x

35 Utløp Mjåvatnet Bekk/elv x x x x x

36 Innløp Suvatnet Bekk/elv x x x x x x

37 Innløp Skagestadvannet Bekk/elv x x x x x x

38 Refsalen Bekk/elv x x x x x

40 Innløp Djubovatnet Bekk/elv x x x x

41 Jåbekken Bekk/elv x x x

3 Aurebekkvatn, sør Innsjø x x

4 Aurebekkvatn, midt Innsjø x x

8 Vatnedalstjønna Innsjø x x

21 Skagestadvatn Innsjø x x

26 Suvatn Innsjø x x

(29)

Dok. Nr.

27 Mjåvatn Innsjø x x

29 Systadvatn Innsjø x x

30 Hanevatn Innsjø x x

Tabell 9 Oppsummering av analyser i elv/bekk, innsjø og kontinuerlige loggere. og fre- kvens for det faste overvåkingsprogrammet for anleggsperioden.

4.8 Undersøkelser ved spesielle hendelser

Det kan være behov for spesiell oppfølging ved uforutsette hendelser. Eksempler på slike tilfeller kan være akutt forurensning fra anleggsmaskiner eller i forbindelse med anleggsarbeid,

(30)

Dok. Nr.

uforutsette overskridelser av grenseverdier, eller andre uforutsette endringer i nedbørsfeltet som kan påvirke vannkvaliteten. I slike tilfeller skal det vurderes om det er behov for ekstra prøver, som ikke inngår i det generelle overvåkingsprogrammet. Prøver som vil være spesielt relevante inkluderer:

• Ekstra vannprøvetaking. Vannprøvene må tas så raskt som mulig, og analyseres for parametere som er relevant for utslippet/hendelsen.

• Metaller på fiskegjeller. Prøvene bør tas kort tid etter hendelsen for at eventuell effekt på fiskegjeller skal kunne måles. Metoden er spesielt relevant for å påvise påvirkning av endret pH og jernutfellinger.

• Bunndyrprøve. Denne metoden er i mange tilfeller velegnet for å vurdere hvilken biologisk effekt hendelsen har hatt i vannforekomsten.

4.9 Overvåking av utslipp fra oljeutskillere

Utslipp fra oljeutskillere skal overvåkes jevnlig gjennom vannprøver. Vannprøvene tas fra ut- løp, og det er derfor ikke lagt opp til målinger i resipient. Det vil bli tatt ukentlige vannprøver i starten etter at oljeutskilleren er etablert. Sandfang og oljeutskiller kontrolleres ukentlig og tømmes ved behov. Oljeslam leveres til godkjent mottakssted.

4.10Krav til rapportering

Resultater fra overvåkingen skal inngå i kvartalsvis og årlig rapportering til Fylkesmannen. I kvartalsrapportene skal resultater inkluderes på excel-format. I årsrapporten skal det lages en oppdatert status for tilstanden i vannforekomstene i henhold til kravene i vanndirektivet. Ana- lyseresultater skal fremstilles grafisk. Alle rådata skal legges ved i excel-format. Det skal også inngå en beskrivelse av eventuelle avvik/hendelser.

Alle data som genereres i overvåkingsprogrammet skal leveres på et format som kan importe- res til vannmiljødatabasen. Data skal legges inn i vannmiljø 2 ganger per år.

(31)

Dok. Nr.

Figur 6 Oversikt over nordøstlig del av delområde 1. Blå områder er deponi der skravur antyder myrdeponi, rødt omriss antyder stein/myr deponi og sort omriss steindeponi. Lilla områder er vesentlige myrområder som må masseutskif- tes. Oransje område er annen veggrunn + 20 m buffer. Gule områder er rigg- og anleggsarealer utenfor annen veggrunn og buffer.

(32)

Dok. Nr.

Figur 7 Oversikt over sørvestlig del av delområde 1. Blå områder er deponi der skravur antyder myrdeponi, rødt omriss antyder stein/myr deponi og sort omriss steindeponi. Lilla områder er vesentlige myrområder som må masseutskif- tes. Oransje område er annen veggrunn + 20 m buffer. Gule områder er rigg- og anleggsarealer utenfor annen veggrunn og buffer.

(33)

Dok. Nr.

Figur 8 Oversikt over nordlig del av delområde 3 og hele delområde 2. Blå områder er deponi der skravur antyder myrdeponi, rødt omriss antyder stein/myr de- poni og sort omriss steindeponi. Lilla områder er vesentlige myrområder som må masseutskiftes. Oransje område er annen veggrunn + 20 m buffer.

Gule områder er rigg- og anleggsarealer utenfor annen veggrunn og buf- fer.

(34)

Dok. Nr.

Figur 9 Oversikt over sørlig del av delområde 3. Blå områder er deponi der skravur an- tyder myrdeponi, rødt omriss antyder stein/myr deponi og sort omriss steindeponi. Lilla områder er vesentlige myrområder som må masseutskif- tes. Oransje område er annen veggrunn + 20 m buffer. Gule områder er rigg- og anleggsarealer utenfor annen veggrunn og buffer.

(35)

Dok. Nr.

5 Referanser www.vann-nett.no

http://www.gint.no/elvemusling

Direktoratsguppen vanndirektivet 2018: Veileder 2:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Rannekleiv, S. et al. 2018. Eksempelsamling for tiltakorientert overvåking. Miljødirektoratet rapport M-997.

Søknad om tillatelse til midlertidig anleggsdrift ved bygging av E39 Mandal Øst – Mandal by.

Datert 03.05.19.

«Ny E39 Mandal øst – Mandal by; Førkartlegging av vannforekomster» (NIVA, foreløpig rapport).

Rambøll- notat 28.06.2019. Miljøfaglig vurdering av potensiell amfibiedam og myr over tun- nel på Sandnesheia.

Not_A0_YM_Sedimentundersøkelseorghydrografi før anleggsstart (Rambøll)

(36)

Dok. Nr.

(37)

Dok. Nr.

(38)

Vedlegg 1 Utvalgte bilder fra dokumentasjon av førtilstand

Bekk fra Venselmyra Bunnsubstrat

Før utløp Aurebekkvannet

(39)

Fjellsbekken Fjellsbekken under vannoverflate

Bekk ved Skoie Nedstrøms Skoie ved Skagestad

(40)

Storbekken Storbekken ved jorde

Storbekken ved bro Lindlandsbekken

(41)

Lindlandsbekken Linlandsbekken øvre del

Djupedalsbekken Djupedalsbekken bunn

(42)

Utløp Hanevatnet Fra bro utløp Hanevatnet