R
egionaltM
iljøP
rogramfor landbruket
i
Oslo og Akershus 2013 - 2016
Trond Løfsgaard
Miljømessig bærekraft:
Miljø- og
ressursforvaltning
Arealer, kulturlandskap, biomangfold
Økonomisk bærekraft:
Driftsøkonomi
Priser, tilskudd, velferdsordninger
Sosial bærekraft:
Landbrukets samfunnsbidrag
Mat, trevirke, bioenergi, grønne tjenester, klima
Optimal tilpasning
Bærekraftig landbruk
Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø!
2
Korn og gras i fylkene
.
0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000
Korn Grovfór
Arealbruk Akershus 2000 - 2011
0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Dekar Korn Dekar Grovfór
Akershus 2000 - 2011
0 500 1000 1500 2000 2500 3000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall foretak Korn Antall foretak Grovfór
Embetsoppdrag 2012
• Gå gjennom miljøprioriteringer og
tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram (RMP) og fremme forslag til program for perioden 2013-2016, i samråd med
fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
• Oppdatere regelverk for RMP, formidle informasjon til brukere, allmennheten og andre
Fullmaktsbrev 2012
• Nytt fagsystem RMP tas i bruk 2013
• Nasjonalt miljøprogram vil bli oppdatert i etterkant av jordbruksoppgjøret 2012
• Virkemidlene i RMP skal velges fra en meny
• Sentral godkjenning av RMP innen utgangen av 2012
• Behov for ytterligere samordning av like ordninger på tvers av fylker
• Nye føringer for resultatrapportering
Nasjonalt miljøprogram
• Rammer for de regionale miljøprogram – Foretaket skal ha Miljøplan trinn 1 – En uspesifik regel om prosentvis
avgrensing av arealet innenfor et vannområde/foretak som ikke skal
jordarbeides om høsten anses ikke å være tilstrekkelig målrettet
– Vil bli utdypet/presisert i eget brev fra LMD og MD
Miljøprioriteringer
• Landbrukets oppgave er å øke matproduksjonen 1 % årlig
• Produksjonen skal være bærekraftig
1. Videreutvikle åkerbruket slik at erosjon og tap av næringsstoffer fra
jordbruksarealer og punktkilder reduseres 2. Utnytte beiteressursene og bevare det
biologiske mangfoldet
Prinsipper for rulleringen
• Ikke for omfattende
• Videreføre det som fungerer godt
• Stabilt og forutsigbart
• Forbedre
• Forenkle
• Harmonisere
Virkemidler i RMP
• RMP-tilskudd
– Betaling for miljøgoder landbruket produserer.
– Innsats for å møte de prioriterte miljøutfordringene i regionen.
• Produksjonstilskudd
– PT-forskrift § 8 Miljøkrav
– Fylkesmannen kan bestemme at foretak som har arealer som ligger i områder med erosjonsfare og spesielt
sårbare.. må følge bestemte jordarbeidingsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. Tiltakene kan fastsettes i forskrift
• Informasjon
RMP-tilskudd
RMP-pott - fordeling
Forurensing/vannmiljø
Ugrasharving
Arealer som ikke jordarbeides om
høsten
Direktesådd høstkorn
Skjøtsel av arealer med miljøtiltak Lett høstharving
Fangvekster
Gras på erosjonsutsatt/
flomutsatt areal &
buffersoner & i dråg
= ordningene er vurdert tatt ut eller endret vesentlig
Kakestykker som er trukket ut fra sirkelen = mindre endringer
14
Oppslutning ikke jordarbeiding om høsten
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Totalt
kornareal i 2011 -
609.000 da
Regionale miljøkrav
Forskrift om PT § 8
Prioriterte vassdrag
RMP
2013 - 2016
Akershus
19
0 20 40 60 80 100 120
Morsa i A HV i A Leira PURA
4 3 2 1
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000
1 2 3 4
2 372
13 972
5 707
594
Antall daa
Erosjonsklasser
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Potesielt Høstkornarealer er
ikke inkl. i arealene som ikke er
jordarbeidet
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000
1 2 3 4
11 248
41 779
9 689
1 972 16 500
57 100
11 500
2 200
Antall daa
Erosjonsklasser
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 potensielt Høstkornarealer i AH ca 7150
daa, er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000
1 2 3 4
6 500
26 700
5 800
80
Antall daa
Erosjonsklasser
2009 2010 2011 potensielt Høstkornarealer er ikke
inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000
1 2 3 4
7 812
18 186
25 591
15 399
Antall daa
Erosjonsklasser
2006 2007 2008 2009 2010 2011 potensielt Høstkornareal
er er ikke inkl.
i arealene som ikke er
jordarbeidet
ulike vannområdene i planperiode 1 innen 2016
Erosjons-klasse Halden- vassdraget
Morsa (V/H)
Leira PURA
1 69 = 88 = 53 = 64 =
2 73 90 80 90 65 = 60 80
3 84 100 90 100 77 100 57 100
4 90 100 99 100 64 100 78 100
For statistikk over status og utvikling i RMP se: ww.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4981&amid=3574213
Erosjonsutsatte dråg
Gras Gras Stubb/gras Stubb/gras
Flomutsatt areal Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Vassdragsnært
areal
Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Sorte tall: Andel areal som ikke jordarbeides om høsten i Oslo/Akershus, 2011
Røde tall: Mål for andel areal som ikke skal jordarbeides om høsten innen 2016
= Minst opprettholde innsatsen 24
Morsa, Haldenvassdraget og PURA
1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende
jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke.
2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.
4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3
5a. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal som ligger innenfor vassdragets nedbørfelt skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras eller direktesådd høstkorn
5b. Minst 80 % av foretakets arealet i erosjonsridikoklasse 2+3+4 skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i pkt 1,2,3 og 5
Leira
• Særnorsk vannområde som er spesielt krevende mhp optimale jordbruketiltak
• Høringsuttalelser og argumentasjon fra kommuner og næringsorganisasjoner
• Trenger mer tid på å komme fram til hvordan målrettingen av tiltakene kan økes
• Pilotprosjekt gjennomføre 2013 – 2016
• Vannområdet forskyves til 2. planperiode
Leira
1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke.
2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten.
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.