Nytt felles
Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019 - 2022
Regionalt innspillsmøte
RBU skal følge opp nasjonal
politikk
Samtidig en invitasjon til å tilpasse den lokalt/regionalt på
utvalgte områder
Mål for landbruks- og matpolitikken
1. Matsikkerhet og beredskap
Økt matproduksjon; Økt matvareberedskap; Trygg mat; God dyre- og plantehelse; Dyrevelferd
2. Landbruk over hele landet
Sikre bruk av jord- og beiteressurser; Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting; mangfoldig landbruk med variert bruksstruktur
3. Økt verdiskaping
Konkurransedyktige og kostnadseffektive verdikjeder; Effektiv utnyttelse av gårdens ressurser; Sikre bondens inntekter
4. Bærekraftig landbruk
Beskytte arealressursene; Sikre naturmangfoldet; Redusere forurensning og klimautslipp
Sentrale tema i tiden
• Stor produksjonsvilje i landbruket
- På veg mot overproduksjon / markedsdekning for de fleste husdyrproduksjoner
- Bortfall eksportsubsidier
• Klima
• Dyrevelferd
• Handelsavtaler
• Forbrukertrender
• Matmakt - konkurransebetingelser
• LULUCEF – Skog, klima og EU
Bruttoprodukt i landbruket og øvrig industri. Norge 1985-2015
Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Landbruks- og matsektoren har respondert med sterk økning i produktivitet.
Gårdsbrukene har blitt større etter alle mål – bortsett fra arbeid0 100 200 300 400 500 600 700
Areal, daa per bedrift
Timer per bedrift (inkl. leid arbeid) Omsetning per bedrift, tusen 2013-kr Investering per bedrift, tusen 2013-kr
Hva og hvorfor et
Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU) ?
Mål: Skal mobilisere lokale fortrinn og ressurser, og bidra til å støtte opp om landbruket i regionen (Hedmark og Oppland), med de variasjoner og ulikheter som er innen regionen.
• Omfatter 3 delprogram:
- Regionalt Næringsprogram (RNP) - Regionalt Miljøprogram (RMP)
- Regionalt Skog og Klimaprogram (RSK)
• Legger føringer for bruken av i alt kr 255 mill. kr i Hedmark og Oppland (2017)
Mål for delprogrammene
Regionalt næringsprogram (RNP)
Programmet styrer bruken av investeringsvirkemidlene (IBU-midlene) i landbruket på et strategisk nivå samt midlene til Utredning- og tilrettelegging (UT-midlene), ut fra lokale/regionale mål og prioriteringer.
Regionalt miljøprogram (RMP)
Programmet styrer bruken av midlene til generelle miljø- og klimatiltak i jordbruket, med formål å løse regionale miljø-/klimautfordringer ut fra lokale/regionale mål og prioriteringer.
Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)
Programmet styrer tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til
skogsveger, ut fra regionale prioriteringer og sentralt fastsatt forskrifter. Programmet skal bidra til å forsterke skogens positive verdiskapings- og klimabidrag gjennom aktivt, bærekraftig skogbruk.
Oppdrag og rammer fra LMD
• Programmet skal gjelde for perioden 2019-2022
• Felles program for fylker som er vedtatt sammenslått
• Skal følge opp nasjonal landbrukspolitikk, og inneholde regionale planer og
virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling, og målrette miljø- og klimaarbeidet.
• Forutsettes god kobling mot regionalt/fylkeskommunalt planverk, planarbeid og utviklingsarbeid.
• Være en overordnet strategi der potensielle synergier mellom programmer skal
synliggjøres.
Føringer for RNP (Regionalt næringsprogram)
• Skal gi strategisk retning for det regionale arbeidet med næringsutvikling i landbruket, og synliggjøre landbrukets muligheter og bidrag til det samlede næringsutviklingsarbeidet i regionen.
• Skal løfte frem potensialet for utviklingen innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer.
• Skal utarbeides innenfor rammene av nasjonale føringer.
• Det skal ikke utarbeides detaljerte føringer for bruken av IBU-midlene regionalt utover nasjonale føringer og forskrift.
Prosess og organisering i Innlandet
Tidsløype
Hvem
Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune Hedmark Bondelag
Oppland Bondelag
Hedmark Bonde- og Småbrukarlag Oppland Bonde- og Småbrukarlag Mjøsen Skog
Viken Skog Glommen Skog Norskog
Innovasjon Norge Innlandet
Styringsgruppe Arbeidsgrupper
Tidspunkt Hva
Mars 2018 Innspillsmøter
Juni 2018 Førsteutkast til program Oktober 2018 RMP til utsjekk i
Landbruksdirektoratet November 2018 RBU vedtas
Program Hvem
RNP Aktørene i styringsgruppa, men ikke nødvendigvis de samme personene
RMP Fylkesmennene, fylkeskommunene, faglaga i landbruket, Norsk
Landbruksrådgivning, kommunal landbruksforvaltning
RSK Kontaktforum/-utvalg for skog
12
Innlandet - Landets største landbruksregion!
Fylkesstørrelse etter
jordbruksareal
Foto: Kristin Ø. Bryhn Foto: Torfinn Kringlebotn
Fylkesstørrelse etter avvirket volum
Nøkkeltall – landbruksbaserte verdikjeder Innlandet
Ressursgrunnlaget:
• 20 % av landets produktive jordbruksareal (ca. 2 mill daa)
• 30 % av landets produktive skogareal
• 40 % av den årlige avvirkningen av skog i Norge
Verdiskaping og sysselsetting:
• 10 mrd. kr i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder for jord- og skog, dvs. ca 8 % av samlet verdiskaping i regionen
• Grunnlag for 23.000 arbeidsplasser (13 % av samlet sysselsetting)
• Grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå (7 landbruksfaglige læresteder)
• Norges ledende bioøkonomiklynge er i Mjøsregionen
VERDISKAPING
OPPLAND
•
Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på litt over 4 mrd. kr, tilsvarende 7 % av samlet verdiskaping i fylket.
HEDMARK
•
Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på nær 6 mrd. kr,
tilsvarende 9 % av samlet verdiskaping i
fylket.
Fordeling av jordbruksareal i drift 2016
Grovfôr 44 %
Korn 51 %
Potet 4 %
Frukt, bær, grønnsaker
1 %
Hedmark
Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad om produksjonstilskudd
Oppland
Landbruksfylket Oppland - regionale variasjoner
Nord-Gudbrandsdal
Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark.
Relativt stort frafall. Tamrein. Skjåk størst på svin. Lesja og Vågå store på mjølk
Midt-Gudbrandsdal
Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark.
Relativt stort frafall. Ringebu stor på mjølk. Regionen stor på sau.
Lillehammer
Kombinasjonsbruk, aktivt husdyrmiljø (mjølk/kjøtt). Gausdal stor på mjølk og ammeku.
Gjøvikregionen
Skog, Flatbygder, kornproduksjon og lyse kjøttslag. Østre Toten er Norges største grønnsakskommune. «Potetlandet». Stor
avvirkning (46% av hele Oppland i 2016). Gjøvik stor på mjølk.
Valdres
Hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark.
Aktiv setring. Relativt stort frafall.
Hadeland
Skog, husdyr og kornproduksjon. «Potetlandet». Gran stor på ammeku.
Landbruksfylket Hedmark - regionale variasjoner
• Nord-Østerdal
Grovfôrbasert husdyrbruk hovednæringsvei i dag.
Aktiv bruk av seterområdene og utmarka er vesentlig del av ressursgrunnlaget.
• Sør-Østerdal
Landbruksmessig mest oppdelt. Skogsdrift og noen store husdyrbesetninger.
Relativt stort frafall og lite nyinvesteringer.
• Hedmarken
Typiske flatbygder, kornproduksjon og lyse kjøttslag.
I norsk sammenheng fortrinn på alt.
Men; også høyereliggende strøk!
• Glåmdalen
Kombinasjonsbruk jord og skog. Stor avvirkning.
«Potetlandet».
Gode fagmiljø på planteproduksjon og skog.
17
Næringsmiddelindustriens (ekskl. fiskeforedling) betydning pr. fylke sammenlignet med landsgjennomsnittet (lokaliseringskvotienter). 2014.
Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Antall sysselsatte innen næringsmiddelindustri (ekskl. fiskeforedling). 2010 og 2014
Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Bransjefordeling av sysselsatte i næringsmiddelindustrien i Innlandet. 2014
Kilde: SSB bearbeidet av Østlandsforskning
Oppland Hedmark
