Lands s amme ns l ut ni nga avNo r s k e V i n dk r a f t k o m m u n e r
KVA NO ?
So lu n d
Sn illfjo rd Ro a n
G a mvik
B e rle vå g
O se n
Fla t a n g e r
Må søy
Sa n d øy
L e b e sb y
En g e rd a l Bin d a l V ikn a
Sto rfjo rd
Lurøy
Tysf jo rd
B å t sf jo rd
Smøla Hit ra Frøya
Gu le n
K a rlsøy
No rd O d a l Fja le r
Fit ja r
Åfjo rd Au re Bre ma n g e r
Træ n a
Bju g n
An d øy
Næ rø y
K vin e sd a l Vin d a fjo rd
Ha ra m
Time V å g søy
K va lsu n d
Åmo t
Ut sira
V e f sn
Ma rke r Se lb u
LN V K – Norske Vindkraftkommuner
Opna vegen opp t il par k en
I nfor m asj onst ilt ak , skilt ing, m er k ing st iar Gapahuk v ed Kidnav at net
Lysløype
Midt fj ellet dagen - « Før st t il m ølla» – løpet
Foto: Midtfjellet Vindkraft
N y t t a s e g a v m o g l e g h e t a n e
« Fr å p r o t e s t t i l f o l k e f e s t »
Utfor dr inga
• Løysinga på klim akr isa er egent lig veldig enkel; ein skal er st at t a f ossi l ener gi m ed r ei n ener gi
• Klim akr isa er eit gl obal t pr oblem . Det bet yr blant anna at f ossil ener gi f asast ut i et t land, og r ein ener gi blir bygd i eit anna
• Har Nor ge isoler t set t behov f or meir r ein kr af t ? JA. St a t n e t t h a r est im er t eit auka behov på om lag 80 TW h for å f ullelekt r if iser a No r g e
• Kr a f t u t b y g g i n g b a n d l e g g n a t u r . Vi m a n g l e r e t r e t t f e r d i g o g forutsigbart kompensasjonssystem.
Lands s amme ns l ut ni nga avNo r s k e V i n dk r a f t k o m m u n e r
Korleis kan vindkraft bli ein del av løysinga?
• Det burde vo re openbart a t ska tte p o l i ti kke n må i n n re tta st sl i k a t dei n e g a ti ve si d e n e ve d ei n kra ftu tb yg g i n g b l i r ko mp e n se rt d e r u rø rt n a tu r b l i r b å n d l a g t.
• F ø rst d å ka n l o ka l sa mfu n n e t fo rh o l d e se g ti l ko n se kve n sa n e, dei n e g a ti ve o g p o si ti ve si d e n e ve d ei n u tb yg g i n g .
• L ø ysi n g a ka n ve ra e n ke l :
– F å p å p l a ss fo ru tsi g b a rh e t o g re ttfe rd i g fo rd e l i n g o g ko mp e n sa sj o n g j e n n o m ska tte syste me t.
– S tyrk ve rtsko mmu n e n s ro l l e o g i n vo l ve ri n g i ko n se sj o n sp ro se sse n o g vi d a re i d e ta l j o g u tb yg g i n g sfa se n .
– U tb yg g j a r må vi se må te h o l d , ve ra audmj uk o g fl e ksi b e l
N a sj o n a l R a m m e fr å e i t l o ka l t p e r sp e kti v:
Kva er poenget m ed å l age ei t kar t der m an ser vekk fr å l okal e om syn?
Kom m unane m åtte bl i tt i nvol ver t fr å star ten av.
Kar tl eggi ng av stø r r e om r åder enn det som er konkr et m ogl eg å byggj e ut.
Oppl evest som over for m ynder i og m angl ande di str i ktsfor ståi ng.
Lands s amme ns l ut ni nga avNo r s k e V i n dk r a f t k o m m u n e r
Kraftskatteutvalget i eit lokalt perspekt iv:
- Vi l setj e ei n effekti v stoppar for l okal aksept for kr aftutbyggi ng.
- Kom pensasj on for
natur i nngr epa bl i r vr i dd fr å ver tskom m une ti l stat
Kraftskatteutvalet sin rapport:
Oppsummering vindkraf t :
- U tval get ti l r år at det gj ø r es en vu rd erin g av om det bør i nnfø r es gr unnr enteskatt og
natur r essur sskatt for vi ndkr aftver k.
Eigedomsskat t van n kraf t :
- R egl ene om ei endom sskatt på vannkr aftanl egg bø r sam svar e m er m ed de gener el l e r egl ene om ei endom sskatt på nær i ngsei endom .
Pr oduksj onsutstyr, pr oduksj onsi nstal l asj oner og fallr ettigheter skal ikke len g er in n g å i
gr unnl aget for ei endom sskatt på vannkr aftanl egg.
NEI
– ein har ikkje dei rette rammebetingelsane for vindkraft !
• V i n d kra ft h a r g å tt fr å å ve ra ei n ma rg i n a l d e l a v Noregs e n e rg i p ro d u ksj o n ti l å ve rta den ste rka st ve ksa n d e.
• V i n d kra ftu tb yg g i n g gj er openbare l o ka l e u l e mp e r so m b å n d l e g g i n g a v areal , natur-, o g l a n d ska p si n n g re p . L o ka l sa mfu n n a må b l i ko mp e n se rt p å ei n re ttfe rd i g o g fo ru tsi g b a r må te .
• Det er in g e n lo v b a s e r t e ordni ngar fo r l o ka l sa mfu n n so m sti l l e r si n e n a tu rre ssu rsa r ti l rå d i g h e t fo r vi n d kra ft, sl i k d e t e r fo r va n n kra ft.
• F o rn yb a r kra ftp ro d u ksj o n må b l i te kn o l o g i n ø ytra l , d e t må i n n fø ra st l i kt ska tte re g i me fo r vi n d- o g va n n kra ft.
Lands s amme ns l ut ni nga avNo r s k e V i n dk r a f t k o m m u n e r
FERSK RAPPORT –
fra NY Analyse og Norsk Vind Energi
Industrien har selv utarbeidet denne rapporten fordi:
• Landbasert vindkraft er i ferd med å bli lønnsomt, og har det største potensialet i dag Fra 2022 vil det bygges vindkraftanlegg i Norge uten subsidier
• Kommunene trenger sterkere økonomiske insentiver for utbygging av vindkraft for at dette skal kunne realiseres
RAPPORTENS KONKLUSJON
• Innfør naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft på vindkraft f.o.m 2022
• Bransjen selv er positivetil en slik skatteomlegging for nye vindkraftprosjekter
• Økte inntekter fra vindkraft bør ikkeinngå i systemet for inntektsutjevning for kommunene
• Det er ikke nok lønnsomhet i vindkraft til å innføre grunnrenteskatt
TRE SKATTEFORSLAG
1. Innføring av en naturressursskatt på 1,3 øre/kWh
• 1,1 øre/kWh til kommunen
• 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen
2. Innføring av konsesjonsavgift på 44 kr/kW
• 33 kr/kW til kommunen
• 11 kr/kW til staten
3. Innføring av konsesjonskraft
• Har begrenset effekt i dag. Men vil kunne gi større utslag i fremtiden
HVA BETYR DETTE?
Innføring av nye skatter på vindkraft vil gi store, økte inntekter til kommunene.
Et prosjekt på 100 MW (ca. 20 turbiner) vil kunne gi en vindkraftkommune om lag 15 mill. kroner i årlige inntekter.
Skattevirkning for en vertskommune ved ett 100 MW vindkraftprosjekt, etter tiltak. Mill. KR
Stat Fylke Kommune Skisserte skatteinntekter i 2022 (25 TWH) ved vindkraft skattlagt langs samme prinsipper som vannkraft
Dersom man bygger ut 25 THW med vindkraft innen 2022:
• Med eksisterende eiendomsskatt og selskapsskatt vil det gi om lag 810 mill. kr i samlede skatteinntekter
• 350 mill. kr til staten
• 460 mill. Kr til vindkraftkommuner
• 0 kr til fylkene
• Skattlegges vindkraft langs samme prinsipper som vannkraft, som ikke motregnes mot kommunale overføringer, øker det samlede skattebidraget med om lag 440 mill. kr, til om lag 1 250 mill. kr
• 100 mill. kr til staten
• 1 100 mill. kr til vindkraftkommuner
• 50 mill. kr til fylkene
6,3 3,8
3,3 2,0
0 1 2 3 4 5 6 7
Eiendomsskatt Naturrressursskat t Konsesjonsavgift Konsensjonskraft
REFLEKSJONER
• Beskatning av normalavkastning ved selskapsskatt. Overføring av deler av skatt på normalavkastning til vertskommuner ved fratrekkbar naturressursskatt.
• Kommunal eiendomsskattpå nivå med i dag
• Konsesjonsavgifteller annen skatt som skal kompensere for negative eksternaliteter, slik som naturinngrep, støy mv.
Etablere kompensasjonsordning for negativt berørte parter.
• Konsesjonskrafter en mulighet som sikrer lokale inntekter og/eller gir et nytt virkemiddel for å tiltrekke nye bedrifter og arbeidsplasser
• En evt. grunnrente bør innrettes slik at den kun slår inn ved superprofitt
« V i k t i g f o r Fi t j a r , f o r H o r d a l a n d , f o r N o r g e o g f o r v e r d a » 2 0 1 3