fakta og framtid

(1)

Kultur for læring i Hedmark – fakta og framtid

Thomas Nordahl

25.02.15

(2)

(3)

Alle barn og unge lærer ved rett hjelp og støtte,

også i Hedmark

(4)

Innhold

• Betydning av barnehage og skole i dagens samfunn

• Fakta om Hedmark

• Kvalitet i pedagogiske institusjoner

• Hva trengs i Hedmark?

(5)

Barnehagens betydning

If the race is already halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine what happens in the earliest years (Edward Melhuish, 2013)

Senter for praksisrettet utdanningsforsking

(6)

Språkutvikling i barnehagen

• Melby og Lervåg (2013) viser at de dyktigste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste.

• Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter.

• Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag.

• Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser.

(7)

Forskjeller språklige ferdigheter barnehage

(d = 1,9)

(8)

Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

• I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliserings- generatoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010).

• Ca. 15 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) får studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

• En kvalitativt god grunnskole skal bidra til både faglig læring, positiv sosial utvikling og en sterk identitet hos elevene.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

(9)

Andel på trygde- og stønadsordninger som 24 - åringer

Fullført vgo Ikke fullført vgo

Uføretrygd 0,1 % 3,0 %

Sosialhjelp 0,4 % 6,2 %

Attføring 1,0 % 4,6 %

Rehabilitering 0,5 % 2,5 %

Dagpenger 0,7 % 2,4 %

Individuell støtte 0,1 % 0,8 %

Sum 2,8 % 19,5 %

(10)

Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2010)

• Om lag 8 - 10 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette tilsvarer ca 5 000 i hvert årskull

• Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull.

• Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år.

• Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte.

 Bedre helse

 Mindre sannsynlighet for rusproblemer

 Mindre sannsynlighet for kriminalitet

 Mer stabilt familieliv

(11)

www.sepu.no

(12)

Fra oppsummeringen:

•

Vår framtidige velstand og velferd forutsetter at produktiviteten fortsetter å vokse.

•

Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale

tester viser lave ferdigheter i basisfag, og at alt for mange faller fra i videregående skole og høyere utdanning.

•

Det reiser spørsmål om organisering og ledelse av utdanningsinstitusjoner.

•

Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Bedring av kunnskapsnivået i de brede lag av befolkningen er nødvendig for å øke inntektene både til den enkelte og til landet.

www.sepu.no

(13)

Rattsøutvalget om barnehage

•

Det er etter hvert godt dokumentert gjennom forskning at barnehagen kan bidra til å heve produktiviteten i hele

utdanningssystemet ved å utjevne forskjeller i elevenes utgangspunkt ved skolestart (Mogstad og Rege 2013).

•

Gevinstene er størst hos grupper som har høy risiko for svake skoleprestasjoner, slik som minoritetsspråklige og barn med lavt utdannede foreldre.

•

På tross av sterk økning i barnehagedeltakelsen i alle sosiale grupper de siste årene, er det fortsatt skjevheter i disfavør av slike grupper.

NOU 2015:1, s. 144

www.sepu.no

(14)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

(15)

Fakta om Hedmark og utdanning

(16)

• Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller

studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang

Kilde: SSB

Gjennomstrømning i Hedmark

(17)

Kilde: SSB

Gjennomstrømning -

kommuneoversikt

(18)

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2013/14 nasjonalt – fylkesvis oversikt.

Grunnskolepoeng

Kilde: Skoleporten

(19)

PISA 2012

Plassering Matematikk Naturfag Lesing

1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542)

4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538)

5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504)

(20)

Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark

Kilde: Skoleporten

(21)

Grunnskolepoeng har stor betydning for

gjennomføring i videregående opplæring

(22)

Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark.

Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene.

Utdanningsnivå i Hedmark

Kilde: SSB

(23)

Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

Kilde: SSB

(24)

Drøfting

• Hvordan kan denne sterke sosiale og kulturelle reproduksjonen i Hedmark forklares?

(25)

Mors utdanningsnivå og barns kompetanse i barnehagen

447

477

515

489 484

508

420 440 460 480 500 520 540

Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning

Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter

(26)

Kvalitet i pedagogiske institusjoner

(27)

Hva er kvalitet?

• Strukturkvalitet – økonomi, formell kompetanse, bygninger, læreplan, lovverk, hjemmet og elevforutsetninger.

• Prosesskvalitet – ledelse, undervisning, pedagogisk praksis og læringsmiljøet i den enkelte skole og barnehage.

• Resultatkvalitet –et læringsutbytte som er maksimalt ut fra barn og unge sine forutsetninger.

(28)

Gjennomsnittlig innflytelse på elevenes

læringsutbytte

(Hattie 2009, Helmke 2013, Mitchell 2014)

30

18 14

38 Elevforutsetninger

Hjemmet Skolen

Læreren/undervisningen

(29)

Strukturkvalitet – rammefaktorers betydning for læring

• Økonomi – økonomiske ressurser har relativt liten betydning for resultatkvalitet, og det er ingen land i verden som investerer mer pr barn enn Norge.

• Lærertetthet (klassestørrelse) har begrenset innflytelse på elevenes læringsutbytte.

• Skolebygninger – liten betydning med unntak av at det skal være ryddig og i orden og at bygningsmassen skal danne gode rammer for undervisning.

• Skolestørrelse – liten betydning for for resultatkvalitet men bør ikke være for små (<100 – 200 elever) og ikke for store (> 2000 – 3000 elever).

(30)

Drøfting

•

Strukturkvalitet er viktig, men hvorfor har det relativt liten

betydning for barn og unge sin læring?

(31)

Prosesskvalitet som gir god resultatkvalitet ut fra forskningsbasert kunnskap.

• Feedback til den enkelte elev knyttet til læringsprosesser og læringsstrategier, ikke kun læringsresultat.

• Lærere som er opptatt av og har kunnskap om sin innflytelse på elevenes framgang i læring.

• Fra overflatekunnskap (automatisering) til dybdekunnskap til overføring av kunnskap

• Lærere som er tydelige ledere av undervisningen og har en god relasjon til elevene

• Lærere med god fagdidaktisk kompetanse.

• Skoleledere som utøver pedagogisk ledelse og etablerer en læringsorientert kultur i den enkelte skole.

(32)

Forbedring av prosess- og resultatkvalitet.

• Det er fullt mulig å opprettholde og forbedre både prosess- og resultatkvalitet i Hedmark også om det eventuelt blir økonomiske nedskjæringer.

• Om vi ikke tror på det har vi et demokratisk problem fordi vi overlater alt til den enkelte lærers oppfatninger og innstillinger.

• Det er viktig at det ikke gripes til enkle strukturelle løsninger eller ideologisk baserte pedagogiske strategier.

(33)

Faktorer som kan forklare Finland sin suksess i skolen (Mitchell, 2014)

• Stabil utdanningspolitikk med en balanse mellom sentralisert og desentralisert styring av undervisningen.

• Lærere med høy formell og reell kompetanse på alle plan

utdanningssystemet. Læreryrket har høy status og lærere har autoritet i samfunnet.

• En felles offentlig skole for ”alle” elever.

• Pedagogiske tiltak med høy kvalitet som gjennomføres i hele utdanningssystemet..

• Omfattende støtte til elever som mindre gode læreforutsetninger gjennom høy kompetanse hos lærerne.

(34)

Hva trengs i Hedmark for å forbedre

resultatkvalitet?

(35)

Evidens og kontekst

Evidens Sterk

Kontekst Svak Sterk

Svak

(36)

Rammeverk for overgang fra evidens til praksis

• Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av forskningsbasert kunnskap.

 En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den

enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering.

• Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater.

 Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering.

 Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater.

(37)

Evidens og kontekst

Evidens Sterk

Ideelt for utvikling/forbedring

Kontekst Svak Sterk

Svak

(38)

1. Etabler en sterk mål- og resultatorientering

• Ha fokus på noen få mål.

• Ontarioregionen i Canada har hatt tre overordnede mål: literacy, numeracy, high school graduation og well-being (K-12).

• Det er nødvendig med systemer som til enhver tid gir informasjon om elevenes faglige og sosiale læring.

• Resultatene gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne, skoleledelsen og av skoleeier for å støtte den enkelte skole.

• Måling og kartlegging har ingen verdi om den ikke har innflytelse på undervisning og læring.

(39)

Data for å utvikle skolen og undervisningen

Overordnet mål, visjon

Datainnsamling

Analysere og fortolke data Evidensbaserte

beslutninger og prioritering

(40)

Data i dag er praksis i morgen

• Data gjøres tilgjengelig for lærere, elever, foreldre

• Møter i skolen/grupper om læringsutbytte, karakterer, fravær og lignende

• Tidlig og kontinuerlige intervensjoner på bakgrunn av tilgjengelige data

• Oppfølging og evaluering av utvikling på bakgrunn av endringstiltak

(41)

Sett ansikt på data

Skolens resultater

Trinnets resultater

Klassens resultater

Elevenes resultater

(42)

2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse

• Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse.

(43)

Richard F. Elmore (2013): I used to think… And now i think…

• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tenker jeg at folks

handlinger er avgjørende for deres verdier.

(44)

2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse

• Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse.

• Aktiv pedagogisk skoleledelse av avgjørende for å kunne realisere god resultatkvalitet.

• Skolens og lærerens kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte skole.

(45)

Forståelse av kompetanse

• Utvikling av kompetanse handler om to grunnleggende forhold:

1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok

2. Tilegnelse og bruk av ny kompetanse

• Dette kan betegnes som kunnskapsmobilisering der egen kompetanse i institusjonen løftes fram, drøftes og

knyttes til forskningsbasert kunnskap.

• Kunnskapsmobilisering kan også knyttes til en kommune, em region og et fylke.

(46)

3. Realiser en forskningsbasert praksis

• Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har

dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene.

• Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.

• All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for elevene.

(47)

Anvendelse av det som virker

• Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011).

(48)

Drøfting

• Hva kan Høgskolen i Hedmark bidra med for å forbedre prosess- og resultatkvalitet i Hedmark.

(49)

Ulike kunnskapstyper

• Erfaringsbasert kunnskap

 Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og

oppfatninger som ligger til grunn

.

• Brukerbasert kunnskap

 Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen og hverdagsliv.

• Forskningsbasert kunnskap

 Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.