Innhold
Visjon for Senter for klinisk ernæring ... 3
Senterets fagråd ... 5
Ansatte ved Senter for klinisk ernæring ... 6
Statusrapport fra senterets leder, Kjetil Retterstøl ... 7
Del 1: Senterets samlede struktur og organisering ... 11
Del 2 Ernæringspoliklinikken ... 15
Del 3 Avdeling for ernæringsvitenskap sin integrerte aktivitet i Senteret ... 19
Del 4 Ferdighetssenteret ... 25
Del 5 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) ... 29
Del 6 Vitenskapelige publikasjoner ... 37
VISJON
Senter for klinisk ernæring
Ideen om et felles kompetansemiljø i klinisk ernæ- ring ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo univer- sitetssykehus (OUS) ble skapt på grunnlag av et stadig tydeligere behov for å styrke fagfeltet kli- nisk ernæring for begge institusjoner. For UiO var det viktig å styrke den 5-årige masterutdanningen i klinisk ernæring og ernæringsundervisningen i medisinstudiet, og videreutvikle ernæringsforsk- ningen og gjøre den mer pasientnær. Dessuten er ernærings faget en naturlig del livsvitenskapene, som er UiO’s største tverrfaglige satsningsområde noen gang.
For OUS ble det samtidig klart at det var et stort behov for å styrke ernæringsbehandlingen av sykehusets pasienter og integrere ernærings- behandlingen i et helhetlig pasientforløp for store pasientgrupper. Mange sykdommer og mye mo- derne medisinsk behandling utfordrer ernærings- status og dermed pasientenes kurative mulighe- ter og rehabilitering. Mange sykdommer er også direkte knyttet til næringsstoffinntak eller meta- bolisme. Det er derfor viktig å styrke kompetanse i klinisk ernæring og styrke ernæringskunnskapen i alle helseprofesjoner ved sykehuset.
Ernæringsfaget har større tverrfaglighet enn de fleste fagområder, og spenner fra grunnforskning til anvendt evidensbasert ernæringskunnskap innen pasient behandling, forebygging, matvare- produksjon og offentlig forvaltning. Få fagfelt er derfor viktigere for folkehelsen og samfunns- økonomien enn ernæringsfaget.
UiO og OUS har en lang tradisjon for samarbeid om forskning og utdanning innen helsefagene. På bakgrunn av dette var det naturlig at man beslut- tet å etablere et felles «Senter for klinisk ernæring»
og ikke to parallelle kompetansemiljøer ved de to institusjonene.
Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO er vert- skap for senteret. Avdelingen er et ledende euro- peisk forskningsmiljø i ernæring med hovedansvar for masterutdanning som leder frem til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog, og for ernærings- undervisning i medisinstudiet. Samarbeidspartner ved OUS er Seksjon for klinisk ernæring ved Kreft- klinikken som hovedansvarlig for ernæringsbehand- lingen, undervisningen og forskning i klinisk ernæ- ring i Kreftklinikken og flere andre klinikker ved OUS.
Rune Blomhoff Sigbjørn Smeland Fra venstre:
Senteret består derfor av alle ansatte ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO og Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS. For mange ansatte har sentervirksomheten allerede blitt en stor del av daglig fokus. Vi håper at senter-idéen over tid vil utvides og omfatte de aller fleste ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og Seksjon for klinisk ernæring, OUS. Visjonen er at det ikke skal være en klar grense mellom enhetene, men at det skal være et felles kompetansemiljø med stor grad av synergi, og ressurs- og kompetansedeling, til beste for begge institusjoner.
I denne årsrapporten har vi valgt å inkludere hele virksomheten ved Avdeling for ernæringsviten- skap, UiO og Seksjon for klinisk ernæring, OUS.
Vi har inkludert en oversikt over alle faste ansat- te ved årets utgang, og vitenskapelige artikler fra alle ansatte. I tillegg til ansatte fra UiO og OUS kommer omkring 100 eksternt finansierte stillin- ger (stipendiater, postdocs, ingeniører, adminis- trativt ansatte, gjesteforskere, etc) som også er en integrert del av ernæringsmiljøet.
Rune Blomhoff Sigbjørn Smeland
Leder, Avdeling for ernæringsvitenskap Leder, Kreftklinikken
Universitetet i Oslo Oslo universitetssykehus
Senterets ledelse og fagråd
Senterleder: Kjetil Retterstøl, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
Senternestleder: Nicole Warmbrot, Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS
Fagråd
• Kjetil Retterstøl, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO (Leder)
• Unn-Hilde Grasmo-Wendler, underdirektør, Det medisinske fakultet, UiO
• Jan G. Bjålie, instituttleder, Institutt for medisinske basalfag, UiO
• Rune Blomhoff, avdelingsleder, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, OUS
• Torhild Birkeland, avdelingsleder, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
• Anne Høidalen, seksjonsleder, Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS
Ansatte ved
Senter for klinisk ernæring
Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Kirsten Holven, seksjonsleder Professor Rune Blomhoff, avdelingsleder Professor Andrew R. Collins
Professor Asim K. Duttaroy Professor Per Ole Iversen Professor Kjetil Retterstøl
Førsteamanuensis Christine Henriksen Førsteamanuensis Hilde Brekke
Førsteamanuensis Kristin Reimers Kardel Universitetslektor Johanne Alhaug Universitetslektor Sedegheh Gharagozlian Professor emeritus Leiv Ose
Overingeniør Annicke Stranda Haslestad Avdelingsingeniør Marit Sandvik
Avdelingsingeniør Alf Christophersen Avdelingsingeniør Kari Holte
Professor Stine M. Ulven
Universitetslektor Hanne Bjørg Slettahjell Universitetslektor Ingrid Fange Gjelstad
Seksjon for ernæringsepidemiologi, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Lene Frost Andersen, seksjonsleder Professor Anette Hjartåker
Professor Nanna Lien
Førsteamanuensis Monica Hauger Carlsen Professor II Giske Ursin
Professor II Knut Inge Klepp
Professor emeritus Wenche Barth Eide Professor emeritus Margareta Wandel Avdelingsingeniør Jannicke Borch Myhre
Seksjon for molekylær ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Bjørn Steen Skålhegg, seksjonsleder Professor Svein Olav Kolset
Professor Matthews Jason
Professor Hilde Nebb, forskningsdekan Professor Helga Refsum
Førsteamanuensis Knut Tomas Dalen Førsteamanuensis Thomas Sæther
Førsteamanuensis Line Mariann Grønning-Wang Professor emeritus Jan I. Pedersen
Professor emeritus Christian A. Drevon Overingeniør Anne Randi Enget Avdelingsingeniør Thi Thu van Pham Avdelingsingeniør Christin Zwafink
Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS Klinisk ernæringsfysiolog Anne Høidalen, leder
Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Merethe Fange Gjelstad – permisjon
Klinisk ernæringsfysiolog Gry Irene Skodje - permisjon Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott
Klinisk ernæringsfysiolog Sissi Stove Lorentzen Klinisk ernæringsfysiolog Hege Thorsrud Klinisk ernæringsfysiolog Ieva Toleikyte Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Torvik - vikar Klinisk ernæringsfysiolog Sara Walcott - vikar
Klinisk ernæringsfysiolog Mina Susanne Weedon-Fekjær
Ernæringspoliklinikken, Kreftklinikken, OUS Klinisk ernæringsfysiolog Nicole Warmbrodt, leder Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Marie Wegge Nilsen
- permisjon
Klinisk ernæringsfysiolog Lena Lie Bergheim - vikar Lege Kjetil Retterstøl
Sykepleier Elin Øglend Bredeli
Helsesekretær Tina Henriette Torstveit Lyngstad
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Kreftklinikken, OUS
Klinisk ernæringsfysiolog PhD Randi J. Tangvik, leder Klinisk ernæringsfysiolog Lene Thoresen
Klinisk ernæringsfysiolog Hugo Nilssen Klinisk ernæringsfysiolog Hanne J. Juul Professor Bjørn Skålhegg
Professor Lene Frost Andersen
Statusrapport
fra senterets leder
Den 27. november 2014 år ble Senter for klinisk ernæring i Domus Medica offisielt åpnet. I løpet av de første ukene i 2015 kom poliklinikken grad- vis i gang og godt over 1000 ordinære polikliniske konsultasjoner hos klinisk ernæringsfysiologer, leger eller sykepleierer er gjennomført det første året. I tillegg kommer flere hundre konsultasjoner i forskningsprosjekter.
Senter for klinisk ernæring er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo Universi- tetssykehus (OUS). For bakgrunn og nærmere infor- masjon henvises det til referansene (1-4).
En viktig årsak til at senteret ble etablert var å møte et økende behov for å kunne gi et syste- matisk og profesjonelt tilbud i ernæringsbehand- lingen til store pasient-grupper der god ernæring er av kritisk betydning for behandlingsresulta- tet. Et slikt tilbud har tidligere vært fragmentert og usystematisk og med alt for liten kapasitet til å møte det økende behovet. Pasienter med gastro-intestinal kreft eller kreft i øre-nese-hals regionen er eksempler på pasientgrupper, der pro- fesjonell ernærings behandling er særdeles viktig for et mest mulig vellykket behandlingsresultat.
Nyetablerte Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) er en inte grert del av senteret, som skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert under-
ernæring til bruk for helsetjenesten i hele landet.
Formålet med dette er å sikre en bedre og mer enhetlig kvalitet på pasienttilbudet hvor ernæring inngår som en integrert del av den medisinske behandlingen.
Senterets forskningsdel er en integrert del av Av- deling for ernæringsvitenskap ved UiO. Formålet er å skape et godt miljø med en bred samarbeids- flate mellom pasienter og klinikk på den ene siden og et avansert basalmedisinsk miljø på den andre siden, altså styrke translasjonsforskning. Det ar- beides nå med å etablere en biobank samt gode registreringsverktøy og systemer for å kartlegge pasientenes kosthold på en systematisk måte som egner seg til bruk i fremtidige forskningspro- sjekter. På denne måten håper vi å kunne identi- fisere biomarkører både av prognostisk og ernæ- ringsmessig betydning. Vi vet at tilpasset kosthold og spesifikke ernæringstiltak kan forbedre ernæ- ringsstatusen til aktuelle pasienter, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Ved å stimu- lere til samarbeid mellom et avansert basalmedi- sinsk miljø og de kliniske miljøene forventer vi å kunne generere nye og viktige data.
Senteret har også et ferdighetssenter. Dette sen- teret er en arena for praktisk trening på å vurdere ernæringsstatus og gi profesjonell ernærings- behandling. Dette skal gi studentene basale kliniske ferdigheter i pasient-kommunikasjon og Kjetil Retterstøl
atferds endring. Eksempelvis skal de lære teknik- ker for måling av ulike former for kroppssammen- setning ved bruk av for eksempel bioimpedans og caliper. I tillegg skal de trenes i indirekte kalori- metri, samt å identifisere redusert muskelmasse (sarkopeni).
Ved å skape et senter med ernærings-interesserte fagfolk og studenter, er vårt håp å skape et tilstrek- kelig volum i både pasientbehandling og forskning til å generere en dynamikk og en faglig entusi- asme innen fagfeltet. Stikkord for å få til dette er gode faglige diskusjoner, mulighet til å hjelpe syke og se resultater av dette arbeidet, dele kunnskap og å skape en trygg faglig plattform slik at klinisk ernæringsfysiologi som eget fagfelt kan vokse med selvtillit.
Dette er tvingende nødvendig, fordi de kliniske av- delingene er så presset og overarbeidet at ernæ- ring kan komme i skyggen av akutte medisinske problemer. Et foreløpig inntrykk etter ett års drift, er at bare det å ha hovedfokus på ernæring, er en meget viktig funksjon i seg selv. Ved å ha et slikt fokus, vil man raskere og mer profesjonelt identifi- sere og håndtere graden av katabol fase som man- ge av våre pasienter er i og som kan ha betydning for vitale funksjoner. Fokuset på ernæring gjør at vi også stadig fanger opp noen enkle, men viktige kliniske tilstander som ellers kan bli oversett i en travel klinisk hverdag, som f.eks jernmangelanemi og malabsorpsjon.
Vårt mål er at senteret skal brukes mest mulig aktivt til beste for pasienter, studenter, forskning, og som et kompetansesenter til nytte på nasjo- nalt nivå. Vi er fortsatt i oppstartsfasen, og denne
årsrapporten er en oppfordring til å bruke oss aktivt. Senter for klinisk ernæring har en unik mulighet til flytte på vår forståelse av hva god ernæringsbehandling er og hva det kan utrette for pasientene. Med en størrelse som gir faglig tyng- de og en plassering midt i skjæringsfeltet mellom klinikk og forskning, kan dyktige klinikere kliniske ernæringsfysiologer, sykepleier og leger, sammen med basalmedisinske forskere, utvikle medisinsk ernæringsbehandling. Senteret har tre medlem- mer i Nasjonalt råd for ernæring slik at relevante erfaringer også bringes inn i det nasjonale forum.
Året 2015 kan oppsummeres med at vi er på vei mot våre mål. Vi er likevel fortsatt i etablerings- fasen og er innstilt på fleksibilitet slik at vi kan fore- ta kursendringer underveis. Vi har fått dyktige og dedikerte medarbeidere på laget som fortjener all honnør for hvordan de har satt preg på og formet noe nytt. Visjonen om at senteret samlet har et større potensiale enn de enkelte elementene hver for seg ble matrialisert da senterets ett-års dag ble feiret med «Åpen dag», en stor suksess med en interesse som langt oversteg det vi hadde turt å håpe på, takket være en kreativ og dyktig arrange- mentskomite som evnet å skape entusiasme på tvers av senterets ulike elementer (Fig. 1). Det er krevende å etablere gode pasientesløyfer som sik- rer at ernæringsbehandlingen blir godt ivaretatt og erfaringer fra 2015 blir nyttig for økt pasient- tilstrømning. Det profesjonelle ernæringsfaget er fortsatt ungt og for lite etablert i den kliniske hverdag på et stort sykehus og den faglige rollen til kliniske ernæringsfysiologer er fortsatt i støpe- skjeen. Behovene er store og mulighetene mange.
Kjetil Retterstøl
REFERANSER
1. http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/Sider/Nytt-Senter-for-klinisk-ernæring.aspx 2. http://www.med.uio.no/imb/forskning/sentre/klinisk-ernering/
3. http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2013/06-25/dokumenter/4413-ske-utredning.pdf 4. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sykdomsrelatert-
underernæring
Sentrale personer
i Senter for klinisk ernæring, julen 2015
Bakerst fra venstre: Nicole Warmbrodt, Elisabeth Adolfsen Høisæther, Elin Øglend Bredeli, Anne Høidalen, Tina Henriette Torstveit Lyngstad, Lena Lie Bergheim.
Foran fra venstre: Kirsten B Holven, Randi Tangvik, Kjetil Retterstøl, Christine Henriksen, Hilde Brekke, Lene Frost Andersen, Rune Blomhoff, Bjørn Steen Skålhegg.
Foto: Karianne Svendsen
Senterets struktur og organisering
Senter for klinisk ernæring ble offisielt åpnet, med snorklipping av dekanus ved Det medisinske fa- kultet ved Universitetet i Oslo, Frode Vartdal og klinikkleder ved Kreft-, kirurgi og transplantasjons- klinikken ved Oslo universitetssykehus Sigbjørn Smeland. Universitetets rektor Ole Petter Otter- sen og direktør i Helse Sør-øst Cathrine Lofthus bidro på åpningen med å tydeliggjøre Senterets forankring i de to institusjonene. Dekanus Frode Vartdal fremhevet da at det er ønskelig for UiO å styrke og videreutvikle ernæringsforskningen, og det er også viktig at den 5-årige masterut- danningen i klinisk ernæring styrkes med et eget ferdighetssenter. Cathrine Lofthus i Helse Sør-øst fremhevet at det er viktig for OUS å implementere klinisk ernæring i et helhetlig pasientforløp for en rekke sykdommer og styrke forskningen i klinisk ernæring. Dette felles Senteret for Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS) er lokalisert på Domus Medica på Gaustad og arbei- der for å knytte pasientbehandling, forskning og utdanning innen ernæring tettere sammen.
Fra Universitetet i Oslo inngår et ferdighetssenter for klinisk ernæring for medisinstudenter, samt deler av forskningen ved Avdeling for ernærings- vitenskap. Fra Oslo universitetssykehus er Seksjon for klinisk ernæring ved Kreftklinikken og to nye enheter – Ernæringspoliklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert under- ernæring – tilknyttet senteret.
1
Åpen dag på Senter for klinisk ernæring.
Tid: 2.desember kl 11-16
Adresse: Senter for klinisk ernæring, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, inngang K Mål: Presentere Senter for klinisk ernæring
Målgruppe: Ansatte og studenter ved OUS, UiO og andre interesserte
1: Møt våre fagfolk i åpne foredrag (20 min) med muligheter for spørsmål og diskusjon Kl 12: Forsker Rune Blomhoff: Ernæring til kreftpasienter
Kl 13: Gastroenterolog Knut Lundin: Tarm uten sjarm, hva virker?
Kl 14: Seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug: Norsk ernæringspolitikk, hvor går veien?
Kl 15: Forsker Bjørn Skålhegg: Lavkarboens skyggeside.
2: Møt en klinisk ernæringsfysiolog
Kl 11-15: Drop-in minikonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth
3: Møt våre kliniske ernæringsfysiologer i rullerende foredrag (10 min) med mulighet for spørsmål Screeningskole: kl 11.00, 12.00, 13.00, 14.00, 15.00
Ernæringsskole, næringsdrikker: kl 11.20, 12.20, 13.20, 14.20, 15.20 Ernæringsskole, enteral ernæring: kl 11.40, 12.40, 13.40, 14.40 4: Kjenn din ernæringsstatus
Mål ditt kolesterol, din gripestyrke, muskelmasse og fettprosent 5: La deg inspirere
Demonstrasjon og smaksprøver av fristende og næringsrik mat for syke og friske 6: DXA
Kl 11-12.30: Møt vår DXA-maskin-operatør. Kanskje dine pasienter kan ha nytte av dette tilbudet?
7: Forskning
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring presenterer sin forskning.
8: Konkurranser
Hva kan du om ernæring? Ta vår ernæringsquiz og delta på våre konkurranser Henvendelser: Elin Øglend Bredeli, [email protected]
SENTER FOR KLINISK ERNÆRING
OPPSTARTEN
Straks Senteret var åpnet kom de første pasien- tene som deltok i pågående forskningsprosjek- ter, spesielt studien «Typisk norsk» som studerer pasienter med kolorektalcancer. Også Nasjonalt kompetansetjeneste for sykdomsrelatert under- ernæring kom i full drift i løpet av 2015. Ernærings- poliklinikken, den største av enhetene på senteret, fikk gradvis ansatt sine folk fra slutten av 2014 til medio 2015. En overlegestilling samt en klinisk ernæringsfysiologstilling holdes foreløpig ubesatt i påvente av økt antall av pasienthenvisninger.
Pasientbehandlingen har gradvis kommet i gang fra februar 2015. Undervisning av klinisk ernærings- fysiologer kom for fullt i gang på ferdighetssenter og kjøkken fra Høst 2015 – Undervisning av ERN 1010, ERN 3120, ERN 4410. Fellesundervisning i Modul 2 vil starte opp høsten 2016.
ORGANISERING
Senterets er organisert i to linjer, en til UiO og en til OUS. Hver av disse linjene har eget personal- ansvar og økonomiansvar. Senter for klinisk ernæ- ring har således ikke egne ansatte. Alle er ansatt og administrativt tilknyttet enten OUS eller UiO.
I alle saker som har med økonomi og personal- behandling vil senterleder og alle andre personer involvert i Senter for klinisk ernæring rapportere i linjen i sine respektive institusjoner. Oslo Univer- sitetssykehus har således personal- og HMS an- svar for alle som er ansatt i poliklinikken og den nasjonale kompetansetjenesten. Senterledelse og strukturen er regulert i «konsortieavtalen»
mellom OUS og UiO som er signert av adminis- trerende direktør ved Oslo universitetssykehus og Universitets direktøren.
Ferdighetssenteret Medisinsk fakultet UiO
Institutt for medisinske basalfag
Avdeling for ernæringsvitenskap
Kreft-, kirurgi- og transplantasjons-klinikken
Avdeling for klinisk service
Seksjon for klinisk ernæring
Seksjon for ernærings- epidemiologi
Seksjon for molekylær
ernæring
Seksjon for klinisk
ernæring NKSU Ernærings-
poliklinikken Oslo universitetssykehus
O R G A N I S A S J O N S K A R T
Senterledelsen er ikke i linjestrukturen til UiO og OUS, men er en over- bygning på de involverte og separate enhetene som har til oppgave å fasilitere et best mulig samarbeid og best mulig utnyttelse av de felles ressursene. Målet er OUS og UiO skal samarbeide så sømløst som mulig for fylle formålet regulert i konsortieavtalen.
Universitetet i Oslo
UiO
Ferdighetssenteret
Avdeling for UiO ernærings-
vitenskap
Seksjon for klinisk ernæring,
Kreftklinikken, OUS OUS
Ernærings- poliklinikken
OUS NKSU
Senter for
klinisk ernæring
Fig 3 skisse over funksjonellv struktur av senteret Senteret kan beskrives som skissert i figur 3 der
de formelle enhetene har en rekke overlappende funksjoner som koordineres og styres av senteret.
SAMARBEIDSUTVALGET
Enhetsledere med flere har regelmessige møter (hver 14 dag til hver måned) i «Samarbeidsutval- get» som er en styringsgruppe for senteret. Sam- arbeidsutvalget ble etablert i april 2015 som et forum for å skape synergi, samt gi best mulig sam- arbeid og utnyttelse av senterets ressurser. Sam- arbeidsutvalget ledes av senterleder som også skal ivareta den daglig ledelse av senteret.
I Samarbeidsutvalget er Universitetet i Oslo er representert ved de tre seksjonene ved Avdeling for klinisk ernæring i tillegg til Kjetil Retterstøl:
1. Seksjon for klinisk ernæring representert ved Kirsten B. Holven
2. Seksjon for molekylær ernæring ved Bjørn Skaalhegg
3. Seksjon for ernæringsepidemiologi er representert ved Lene Frost Andersen.
Videre er Universitetet i Oslo er representert ved Christine Henriksen og Hilde Brekke i Ferdighets- senteret.
Oslo universitetssykehus er representert ved Anne Høidalen som er seksjonsleder for Seksjon for klinisk ernæring, Nicole Warmbrodt er nest- leder i Samarbeidsutvalget og enhetsleder ved Ernæringspoliklinikken, Randi J. Tangvik er enhets- leder ved NKSU og Elin Øglend Bredeli er syke- pleier ved Ernæringspoliklinikken.
Samarbeidsutvalget er således sammensatt av de 10 personene: Kjetil Retterstøl, Nicole Warmbrodt, Randi JulieTangvik, Kirsten Bjørklund Holven, Bjørn Steen Skålhegg, Elin Øglend Bredeli, Lene Frost Andersen, Anne Høidalen, Christine Henriksen og Hilde Brekke.
FAGRÅDET
Fagrådet er et samarbeidsorgan som på et over- ordnet nivå skal legge føringer for driften av sen- teret. Fagrådet skal bidra til god koordinering av ressurser innen senteret, og arbeide for økt sam- handling innen klinisk ernæring ved UiO og OUS.
Fagrådet skal ta initiativ til felles faglige møter og symposier, og sørge for at utstyr og ressurser innen senteret utnyttes best mulig.
Konsortiet har et fagråd med fire deltagere fra UiO og fire fra OUS som er oppnevnet for to år av gan- gen. Fagråd hadde sitt første møte oktober 2015 og består av: Kjetil Retterstøl (senterleder), Frode Vartdal eller Unn-Hilde Grasmo Wendler (Med- Fak), Jan G. Bjaalie (instituttleder), Rune Blomhoff (avdelingsleder, fagrådets nestleder) fra UiO, og Sigbjørn Smeland (klinikkleder), Torhild Birkeland (avdelingsleder), Anne Høidalen (seksjonsleder).
Ernæringspoliklinikken
Skrevet av Nicole Warmbrodt og Kjetil Retterstøl
Ansatte i Ernæringspoliklinikken desember 2015
Nicole Warmbrodt, klinisk ernæringsfysiolog, leder Elisabeth Adolfsen Høisæther, klinisk ernæringsfysiolog Lena Lie Bergheim, klinisk ernæringsfysiolog
Elin Øglend Bredeli, sykepleier
Tina Henriette Torstveit Lyngstad, helsesekretær Kjetil Retterstøl overlege, medisinsk ansvarlig
2
NKSU
143212,71 Trapperom
11499,68 Kontor
11751,83 Sluse
Venteværelse
Inngang
Pasient bad og toalett
Kliniske studier
Blodprøvetaking og laboratorium
Øvingslaboratorium for studenter og behandlingsrom for IV- og sonde- ernæring
Resep- sjon
Kjølerom Fryse- rom
Kef-kontor og behand- lingsrom Kef-kontor og
behand- lingsrom
Kef-kontor og behand- lingsrom
Kef-kontor og behand- lingsrom
Kef-kontor og behand- lingsrom 11489,63
Kontor
Dato: 20.10.14 Mål: 1:500 Gaustad GA01
Domus Medica
Etasje: 01
Målriktig kun i A3
Space Manager Pythagoras AB Lisensen tilhører Universitetet i Oslo
50 m 0
Fig 4. Kart over poliklinikkens lokaler med integrert øvingslab og behandlingsrom for studenter
Ved etableringen av Senteret ble det opprinnelig planlagt med fire kliniske ernæringsfysiologer , to leger, sykepleier og en helsesekretær. Sykepleier og helsesekretær skulle også ha ansvar for blod- prøvetaking. Budsjettmessig ble aktiviteten forut- satt å være selvfinansierende ved DRG poeng og egenandeler fra pasientene. I planleggingsfasen beregnet vi 6405 konsultasjoner per år med DRG kode 910 O + 835 konsultasjoner med DRG kode 810R. I tillegg til dette ble det kalkulert med 2 LMS kurs per måned. Samlet ville denne aktiviteten genere en brutto inntekt på 10,9 millioner kroner per år. Med full bemanning (4 kefer + 2 leger + 1 syke pleier og en sekretær) vil en slik aktivitet føre til et driftsresultat på drøyt 3 millioner kroner i over- skudd per år. I løpet av 2015 har staben økt grad- vis og i september – oktober var bemanningen på tre kliniske ernæringsfysiologer, en sykepleier, en sekretær og en lege. Ved inngangen av 2016 er legeressursen redusert til omlag en time per uke, slik at denne aktiviteten nå kun er administrativ og konsultativ. Videre bemanningsøkning planlegges i henhold til økning i aktivitet og etablering av faste samarbeidsavtaler i 2016.
Gastrokirurgisk poliklinikk, Ullevål
Fra 17. september 2016 har det blitt etablert et fast samarbeid med gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. En gastrokirurg og en sykepleier har da sin poli kliniske praksis på Ernæringspoliklinikken i sam arbeid med våre kliniske ernæringsfysiologer 1 dag per uke. I samarbeid gjøres utskrivnings- kontroll av pasienter som har gjennomgått kjemo- terapi, strålebehandling og til slutt kirurgisk inn- grep i ledd av behandling for øsofagalcancer eller ventrikkelcancer. Arbeidet utføres i Ernærings- poliklinikkens lokaler, men pasientene er tilhøren- de gastrokirugisk poliklinikks systemer hva gjelder medisinske og økonomiske anliggende. På denne måten får gastrokirurgiske pasienter en grundige- re ernærings behandling enn det som av kapasi- tetshensyn er mulig å tilby på Ullevål.
Sykepleier:
Anne- Rita Melvold.
Gastrokirurger i rotasjon : Thor Harald Jacobsen Hans Olaf Johannessen Tom Mala
Hepato- Biliær og Pancreaskirurgi (HBP)- poliklinikk, Rikshospitalet
Fra våren 2015 ble det etablert avtale om hen- visning av alle pasienter som vurderes ved HPB- poliklinikken ved Rikshospitalet for kirurgisk inn - grep i pancreas. Pasientene møter ved Ernærings- poliklinikken 30 min etter time ved HPB-poli- klinikken. RH. KEF og sykepleier utfører i samar- beid ernæringsvurdering og fysisk undersøkelse av ernæringsstatus hos pasientene.
Pasienter i ernæringmessig risiko gis ernærings- veiledning og behandling. Pasientene blir videre- henvist til KEF ved gastrokirurgisk sengepost RH, hvor de blir fulgt opp under innleggelse.
En måned etter operasjon blir pasientene kalt inn til kontroll av ernæringsstatus ved Ernærings- poliklinikken. Deretter bestemmes i samråd med pasienten individuelt tilpasset oppfølging.
Henvisninger og henvisningsrutiner fra andre avdelinger
Det har vært nødvendig å legge ned et stort arbeid i etablering av gode samarbeid på tvers av avdelinger ved sykehuset, da en informasjon om et nytt tilbud ved OUS ikke automatisk når de 20 000 ansatte i de ulike klinikkene. Det har blitt undervist og informert om Ernæringspoliklinikken på ulike avdelings-, seksjons-, enhets- og fagmøter i ulike klinikker, hvor en har vurdert at et samarbeid vil være av stor nytte for de ulike pasientgruppene.
På bakgrunn av erfaringer fra klinikken og både nasjonal og internasjonal forskning, regner vi med at en per dags dato ikke på langt nær har identi- fisert behovet for ernæringsbehandling ved OUS,
representert ved dagens strøm av henvisninger til de ulike seksjonene/enhetene for klinisk ernæring, inkludert Ernæringspoliklinikken. Imidlertid eksiste- rer det på mange sengepostavdelinger og poli- klinikker få eller ingen gode rutiner for bruk av verktøy for ernæringsscreening.
Det eksisterte tidligere ingen tilbud om opp følging av sykdomsrelatert underernæring i forkant av innleggelse ved OUS. Sengeposter som utførte screening, opplevde det problematisk at pasien- tene hadde kort liggetid og dertil et begrenset til- bud om oppfølging av en dårlig ernæringsstatus i etter kant av innleggelsen.
Nå som den polikliniske kapasiteten for ernærings- behandling er økt betraktelig ved hjelp av etable- ring av Ernæringspoliklinikken, gjelder det å utvide arbeidet med identifisering av pasienter med er- næringsrelaterte problemer og også å sørge for at de pasientene som på bakgrunn av sin diagnose og forestående planlagte behandling står i risiko for å utvikle ernæringsrelaterte problemer, blir ivaretatt og behandlet i forkant, slik at man kan unngå eller dempe utviklingen av under- og feil ernæring. En forventer en økt identifikasjon når man får innført ernæringscreening ved hele OUS.
Erfaring så lang har lært oss at informasjon til avdelingene ikke er nok. Det må etableres faste avtaler på henvisningsrutiner med de respektive avdelingene. Dette må ledelsesforankres for å ha gjennomslagskraft.
Vurdering av ernæringsstatus og retningslinjer for ernæringsbehandling må inn i pasientforløp for de enkelte pasientkategorier. Dette vil vi arbeide aktiv med i 2016.
Utstyrsparken på poliklinikken
Ernæringspoliklinikken kan benytte hele utstyrs- parken i Senter for klinisk ernæring. Senteret har Norges mest moderne og beste DXA skanner (fig.
2), måleutstyr for indirekte kalorimetri, og avan- sert bioimpedansutstyr. I tillegg til rutinemessig utstyr for antropometriske målinger som bio- impedans, vekt, høyde og blodtrykk finnes mulig- het for måling av gripestyrke og blodtrykk, samt laboratorium for blodprøvetaking der rutineana- lysene blir utført på avdeling for medisinsk bio- kjemi ved OUS. Laboratoriet egner seg også for å ta prøver til forskning og laboratoriene til Avdeling for ernæringsvitenskap er i umiddelbar nærhet av Ernæringspoliklinikken.
Forskning og undervisning
3
SEKSJON FOR KLINISK ERNÆRING
Skrevet av Kirsten Holven
SEKSJON FOR MOLEKYLÆR ERNÆRING
Skrevet av Bjørn Steen Skålhegg
Seksjon for klinisk ernæring har flere forsknings- prosjekter som pågår i samarbeid med senteret ift bruk av utstyr og rom. Intervensjonsstudien
«Typisk norsk» (http://www.med.uio.no/imb/
forskning/prosjekter/typisk-norsk-studien/index.
html), hvor formålet er å undersøke om et end ret kosthold påvirker helsetilstanden, utvikling av livs- stilsykdommer og overlevelse hos pasien ter som har blitt behandlet for tykk- og endetarmskreft, har pågått gjennom hele 2015. Studien ledes av Rune Blomhoff og involverer i tillegg til hans forsknings- gruppe, mange samarbeidspartnere fra hele avde- ling for ernæringsvitenskap. Prosjektet «FODMAP- og glutenprovokasjon ved glutensensitivitet uten cøliaki» med PhD Gry Skodje og med Christine Henriksen som bi-veileder.
Flere forskningprosjekter er planlagt for 2016. Det gjelder f.eks: 1) En postprandial studie hvor for- målet er å se på postprandial respons etter inntak av måltid med ulik fettkvalitet hos pasienter med FH (prosjektkordinator Linn Øyri, Hovedveileder Kirsten B. Holven). 2) En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inn- tak av ulike meieriprodukter (PhD Patrik Hansson, hovedveileder Stine M Ulven). 3) En intervensjons- studie hvor formålet er å studere effekten av to- mat ekstrakt på blodtrykk (Asim Duttaroy). «Stork- barn prosjektet» (PhD Jacob Juel Christensen;
hovedveileder Kirsten B Holven) som har til formål å studere betydningen av maternell hyperkoles- terolemi på senere kardiovaskulære risikofaktorer hos barn har også vært utført på senteret i 2015.
Seksjonen tar del i undervisningen av master- studenter i klinisk ernæring og profesjonsstudiet i medisin ved Institutt for medisinske basalfag.
Fors kere ved seksjonen har kompetanse i og arbeider med molekylær biologi og epidemio- logi samt bruk av dyre- og humane modeller for preventive og terapeutiske intervensjonsstu- dier. Seksjonen har i 2015 spesielt fokusert sin forskning på to kjerneområder:
• Betydningen av kostintervensjon med amino- syrer og fettsyrer for å regulere energi- metabolisme ved overvekt.
• Forstå de molekylære mekanismene for hvordan hyperglykemi, fettsyrer, aminosyrer og fysisk aktivitet påvirker insulininsensitivitet , overvekt og assosierte sykdommer som hjertekarsykdom, diabetes og kreft.
SEKSJON FOR ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGI
Skrevet av Lene Frost Andersen
Seksjon for ernæringsepidemiologi har i 2015 ikke deltatt i noe aktivt forskningssamarbeid med poli- klinikken eller ferdighetssenteret. Seksjonen ser at 2016 vil åpne opp for samarbeidsmuligheter spesielt i forhold til å anvende infrastrukturen (ut- styr og rom) ved poliklinikken og ferdighetssente- ret. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Andersen som skal vurdere hvilke instrument som vil være anvendbar for å samle inn viktige indikatordata på kosthold for lagring i biobank ved poliklinikken.
Forskningsprosjekter som er startet
1. Metoder for kartlegging av underernæring hos pasienter i kreftbehandling.
Masterstudent Cathrine B. Holth.
2. Validity of bioelectrical impedance analysis (BIA) to assess fat free mass, skeletal muscle mass and fat mass in cancer patients in a clinical setting. Masterstudent Anne Høyer.
Prosjektledere og veiledere for de to
masterstudentene: Hilde Brekke og Elisabeth A. Høisæther.
3. Følgende prosjekt fikk tilslag på bevilgning fra HSØ 17/12-2015: «Preventing, monitoring and treating undernutrition in Norwegian hospi- tals – development of an App for mini tablet computers» for monitoring the patients’ daily dietary intake, evaluation of dietary intake against proper recommendations and delive- ring concrete recommendation of nutritional actions. Prosjektleder Lene Frost Andersen (HSØ og HELSEVEL (NFR)).
Forskningsprosjekter som er under planlegging/
påbegynt
1. Næringsinntak (og matinntak) i ulike pasient- grupper Hovedprosjekt: søke om eksterne midler fra HSØ. Identifisere pasientgrupper hvor dette er viktig for klinisk utfall. Prosjekt- leder Lene Frost Andersen
2. Metabolisme, energi, proteiner, kroppssam- mensetning i pasientgrupper. «Kreftkakeksi»
prosjektet. Prosjektleder Bjørn Steen Skålhegg
3. Infrastruktursøknad: «Human Whole Room Calorimetry and Metabolomics» Prosjektleder Rune Blomhoff
4. Effekt av ernæringstiltak. «Vil innføring av en systematisk «god ernæringspraksis» på avdelinger/i pasientgrupper gi effekt på ligge- tid, sykelighet, død?»
5. En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av måltid med ulik fettkvalitet hos pasienter med FH.
Prosjektleder Kirsten B. Holven prosjekt- kordinator Linn Øyri.
6. En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av ulike meieriprodukter. PhD Patrik Hansson, Prosjektleder Stine M Ulven.
7. En intervensjonsstudie hvor formålet er å studere effekten av tomat ekstrakt på blodtrykk Prosjektleder Asim Duttaroy.
THRONE HOLST SYMPOSIUM
Avskjedsseminar for å hedre Christian A. Drevon’s 70 års dag
Christian Drevon var vært ved Universitetet i Oslo i en årrekke. Han begynte som forsker ved UiO i 1973 og forsvarte sin doktoravhandling i 1977 med avhandlingen «Cholesteryl Ester Metabolism».
Etter to år ved University of California, San Diego kom han tilbake til Farmasøytisk institutt ved UiO i 1979 og deretter som professor i ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap i 1988.
Christian har vært en svært viktig forsker og under- viser ved avdelingen i en årrekke. Han har publisert mer enn 200 artikler innen lipidomsetning, fedme, molekylær ernæring og mange andre ernærings- relaterte områder. Han har vært aktivt i mange forskningsprosjekter, EU prosjekter, i media, og i di- verse offentlige råd. Christian har vært en av de aller viktigste norske ernæringsforskerne i flere tiår som har satt norsk ernæringsforskning på Europakartet.
Symposiet ble en fin påminnelse og det store arbei- det Christian har lagt ned for avdelingen, universi- tetet og fagfeltet i mange, mange år.
For å hedre professor Christian A. Drevon som fylte 70 år i januar 2015, ble det arrangert et symposium i «Molecular Nutrition» i tilknytning til den årlige
«Throne Holst Festaften» 2 juni 2015
Program,
Symposium in Molecular Nutrition
Chair: Svein Olav Kolset 09.00 - 09.20:
Welcome to the symposium honouring Christian A. Drevon.
Head of Institute for Basic Medical Sciences, Professor Jan G. Bjaalie
Head of Department of Nutrition, Professor Rune Blomhoff
09.20 - 10.00:
Jürgen Eckel. ”Browning of white fat: What is the driving force?”
10.00 - 10.40:
Thomas Gundersen. “Dried Blood Spot Biomarker Analysis - Current Status and Future Possibilities”
10.40 - 11.00: Coffee and fruits
11.00 - 11.40:
Anders Martin Fjell. “Brain and cognitive function through life - what changes and how”
11.40 - 12.20:
Hannelore Daniel. “Metabolomic biomarkers of obesity and diabetes: what do they tell us?”
12.20 - 13.00:
Ben van Ommen. “Food, exercise, or lifestyle?
It`s the system”
13.15 - 14.30:
Lunch and poster presentation at Café Eric
Program cont. (room 2183/2180)
Chair: Lene Frost Andersen 14.30 - 16.30:
Presentation of publications by young scientists 14.30-14.40: Mona Bjelland, PhD, “Development of family and dietary habits questionnaires: the assessment of family processes, dietary habits and adolescents’ impulsiveness in Norwegian adolescents and their parents”
14.45-15.55:
Liv Mundal, MD PhD student, “Mortality Among Patients With Familial Hypercholesterolemia:
A Registry-Based Study in Norway, 1992–2010”
15.00-15.10:
Jannicke B. Myhre, PhD student, “Meal types as sources for intakes of fruits, vegetables, fish and whole grains among Norwegian adults”.
15.15-15.25:
Marit Hjorth, PhD Student, “Regulation of angiopoietin-like protein 4 production during and after exercise”
15.30-15.40:
Arthur Chortatos, PhD student, “Dietary changes during first trimester pregnancy for women with nausea and vomiting in the Norwegian Mother and Child Cohort Study”
15.45-15.55:
Kjell M. Russnes, MD PhD student, “Total antioxi- dant intake in relation to prostate cancer inciden- ce in the Health Professionals Follow-Up Study”
16.00-16.10:
Lili Leko Dizdarevic, “Inhibitory effects of kiwifru- it extract on human platelet aggregation and plasma angiotensin-converting enzyme activity”
16.15 - 16.30:
Priser til unge forskere ved avdelingen Pris for beste vitenskapelige artikkel: Kjell M.
Russnes for artikkelen “Total antioxidant intake in relation to prostate cancer incidence in the Health Professionals Follow-Up Study“ Int. J. Cancer.
2014;134(5):1156-65.
Pris for beste poster: Torunn Holm Totland for posteren “Social differences in family breakfast meals across Europe“
Wenche Barth Eide ble tildelt kommandørs grad av Den Kongelige Norske Fortjenstorden i juni 2015.
I ordensdiplomet heter det at tildelingen er «for hennes innsats for menneskeheten, i særdeles- het hennes bidrag til utviklingen av retten til mat som en menneskerettighet.» Wenche Barth Eide begynte som stipendiat ved Institutt for Ernæ- ringsforskning i 1963, og har gjennom hele karri- eren vært tilknyttet det som nå heter Avdeling for ernæringsvitenskap.
Hun fattet tidlig interesse for globale ernærings- problemer, som feil- og underernæring, som ble
fokus i hennes internasjonale arbeid. Hun har vært en sentral figur i arbeidet for mat som en menneskerettighet, som førte til at FNs høykom- missær presenterte definisjonen av mat som en menneske rettighet i 1999.
Wenche Barth Eide har innehatt en stor mengde verv. Hun deltok i etablertingen av World Alliance for Nutrition and Human Right (WANAHR) og har blant annet vært styremedlem i The International Food Policy Research Insitute (IFPRI).
Wenche Barth Eide ble tildelt kommandørs grad av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Wenche Barth Eide utnevnt til kommandør
4 Ferdighetssenteret
Skrevet av Christine Henriksen og Hilde Kristin Brekke
Ferdighetssenter i klinisk ernæring er opprettet for å sikre at studentene utvikler tilstrekkelige kliniske ferdigheter for å utøve sin profesjon i helsevese- net. Selv om ferdighetssenteret primært vil være rettet mot behovet til utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer, vil det i tillegg brukes i ernæ- ringsundervisningen i medisinstudiet og odonto- logistudiet.
Ferdighetssenteret består av tre enheter:
1. ett rom for trening i kliniske ferdigheter, 2. ett kjøkken for spesialkoster og sondeernæring 3. samt e-læringsressurser knyttet opp mot kom-
munikasjonsferdigheter og kostbehandling.
Det at ferdighetssenteret er samlokalisert med ernæringspoliklinikken, gir også en unik mulighet for pasientpraksis
Kjøkkenet er fullt utstyrt (stekeovn, komfyr, kjøle- skap/fryser, oppvaskmaskin) og har 6 arbeids- stasjoner med kjøkkenmaskin og blendere. I tillegg har rommet et stort bord med plass for 12 studen- ter for undervisning og prøvesmaking. Rommet har også en fastmontert PC med stor skjerm, samt smart-board.
Kjøkkenet brukes til undervisning i matvare- kunnskap, konsistenstilpasset kost, spesialkoster samt spesialprodukter. Kjøkkenet brukes også til i forbindelse med kliniske forsøk, forsknings- studier samt til gruppeundervisning av pasienter på Ernæringspoliklinikken.
DXA skanner
Kjøkken for spesialkost
Ved ferdighetssenteret finnes følgende utstyr:
• DXA (Lunar iDXA) for bestemmelse av ben- tetthet og muskelmasse
• Digital høydemåler (SECA)
• Vekt for måling av kroppssammensetning ved bioelektrisk impedanse (Seca mBCA 515/514)
• To apparater for måling av energiomsetning ved indirekte kalorimetri (COSMED Fitmate)
• Digitalt blodtrykksapparat
• Videokamera med stativ og mikrofon (Canon XA10)
• 9 st kaliper (Harpenden Skinfold Caliper)
• 6 st dynamometer for måling av gripestyrke (Kern Map)
• 10 stk. målebånd for måling av midje og hofteomkrets (SECA)
Rom for trening i kliniske ferdigheter
Instrumenter
E-læring
I løpet av de siste 3 årene vi arbeidet med e- læringskurs som skal brukes i ferdighetstreningen.
1. Kommunikasjon for kliniske ernærings- fysiologer del 1
Vi fikk i 2013 midler til å lage e-læringskurs: Kom- munikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 1.
Kurset er basert på basale kommunikasjonsferdig- heter i BIO-modellen, som er utviklet av Arnstein Finset, og tilpasset til klinisk ernæring av Tonje Stensrud i samarbeid med vår avdeling og Morten Skoglund. Målet med kurset var blant annet at stu- dentene skulle lære å kartlegge pasientens pro- blem og ivareta en god relasjon til pasienten.
Studentene skulle bli bevisst sin bruk av verbal og non-verbal kommunikasjon, og få øvelse i følgen- de ferdigheter: etablere kontakt og tillit, avklare roller, sette agenda, utforske det aktuelle problem, kartlegge kostholdet, utforske tanker og følelser, samt oppsummere og avslutte samtalen.
Kommunikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 1, er ferdigstilt og publisert på felles nettsiden for e-læring på Universitetsnivå:
http://meddev.uio.no/elaring/fag/ernaring/
nutriweb_0202/index.html
2. Kommunikasjon for kliniske ernærings- fysiologer del 2
I 2014 og 2015 fikk vi midler til å utarbeide del 2 av dette e-læringskurset, som skal omfatte ferdig- hetene 8-12 i BIO-modellen. Disse er:
1. Utforske pasientens ressurser (= nutrition litte- racy)
2. Gi tilpasset informasjon og forklaringer (på bak- grunn av pasientens ressurser)
3. Involvere pasienten i beslutninger (blant annet med teknikker fra motiverende intervju)
4. Sikre felles forståelse 5. Fremme mestring Bioimpedansmålesystem. Seca mBCA har digital måling
av høyde og vekt og data overføres til stasjonær PC.
Dette er ferdigheter som ligger til grunn for å kun- ne gi pasienter tilpasset ernæringsbehandling, og som går direkte på kjernevirksomheten til kliniske ernæringsfysiologer. Et kartleggings-verktøy for matinntak, som vi tidligere har utarbeidet, vil inte- greres i e-læringen. Ingvild Paur er ansatt for å ha ansvaret for disse kursene. På grunn av at hun har vært i svangerskapspermisjon vil hun starte med arbeidet i april 2015 og ferdigstille det i løpet av våren 2016.
3. Vitaminer og mineraler
I 2014 fikk vi midler til å oppdatere de 12 e-lærings- kursene om mikronæringsstoffer som brukes aktivt i dag, som en del av undervisningen i 6.
semester (ERN3120).
http://www.med-utv.uio.no/elaringsportalen/
bott_show_lesson?id=8&subjectname=
Ernæringslære
Kursene har blitt faglig oppdatert med jevne mel- lomrom, men trengte nå en større gjennomgang og oppdatering. Målet var å gjøre kursene mer interaktive og integrere dem i samme plattform som kommunikasjonskurset. Torgrim Langleite er ansatt på dette prosjektet, og er i gang med arbei- det. Vi har valgt å starte med vitamin K, som ikke var i den eksisterende pakken, og bruke dette kur- set som mal for oppdateringen av de resterende.
Kursene skal ferdigstilles i løpet av våren 2016.
Implementering av ferdighetstrening i studieplanene
I 2015 har det blitt utarbeidet spesifikke ferdighet- smål for studenter i klinisk ernæring. Disse målene er integrert i den reviderte beskrivelsen av over- ordnede mål for studiet i klinisk ernæring, som er godkjent av programrådet.
Ferdighetsundervisningen for studenter i klinisk er- næring startet høsten 2015. I emnet introduksjon i klinisk ernæring (ERN1010) ble senteret benyttet i en emneblokk på 8 uker. Aktivitetene var: kom- munikasjonstrening, antropometriske målinger, måling av kroppssammensetning, glutenfri baking og konsistenstilpasset mat. Omlag 40 studenter deltok. I emnet ERN3120 ble kjøkkenet benyttet til praktisk undervisning om barnemat, som besto av sammenligning av ulike produkter, samt for prak- tisk undervisning om vegetarisk kost. Omlag 20 studenter deltok.
Ferdighetstrening for medisin og odontologi- studenter (MODUL 2) våren 2016
FERDIGHETSMÅL: Vurdere ernæringsstatus ved å kunne utregne body mass index (BMI), måle midje- og hofteomkrets samt gripestyrke og for- klare prinsippet ved bioimpedansmåling av kropps - sammensetning
Grupper på 7-10 studenter gjennomfører laborasjon i antropometriske metoder. Undervisningen skjer på ferdighetssenteret og studenter i ernæring benyttes som lærerressurs i tillegg til veiledere.
Det kan oppsummeres at Ferdighetssenteret alle- rede etter et års drift er i full aktivitet med et meget travelt høstsemester bak seg med undervisning på ERN 1010: Kjøkkenundervisning, ERN 3120:
Barnemat/vegetarkost, ERN 4410: Konsistenstil- passet mat. Allerede i vårsemesteret 2016 startes undervisningen i Modul 2 opp der alle studentene i modul 2 (medisin, ernæring og odontologi) skal ha eget kurs på Ferdighetssenteret.
5 Nasjonal kompetansetjeneste for
sykdomsrelatert underernæring (NKSU)
Skrevet av Randi J Tangvik
Ansatte i NKSU 2015
1. Randi Tangvik kef phd, leder (80 %) 2. Hanne Juul, kef (20 %).
Hovedstilling: leder ved Seksjon for klinisk ernæring, SUS
3. Hugo Nilssen, kef (20 %). Hovedstilling:
leder ved Enhet klinisk ernæring, UNN 4. Lene Thoresen, kef phd (20 %).
Hovedstilling.: kef ved St. Olav Hospital 5. Lene Frost Andersen. forsker (20 %).
Hovedstilling: professor i kostholdsvitenskap, UiO 6. Bjørn Steen Skålhegg, forsker (20 %).
Hovedstilling: professor i molekylær ernærings- biologi, UiO
7. Ane Sørli Kværner, stipendiat 8. Hanna Ræder, stipendiat 9. Gry Skodje, stipendiat
HOVEDFORMÅL
Kompetansetjenesten skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten.
➋ ❸
❶
❹
❼ ❽ ❾
➎ ❻
Oppsummering:
Året 2015 har vært et svært aktivt år for kompetan- setjenesten (NKSU). Målene Helsedirektoratet har satt for nasjonale kompetansetjenester er nådd.
ORGANISASJON: I alt 1,8 stillinger har vært fordelt på 6 ansatte. Det er opprettet en referansegrup- pe med representanter fra alle helseregioner. Tre stipendiater er tilknyttet kompetansetjenesten.
Kompetansetjenesten har fått på plass formål, mandat og handlingsplan.
MØTER: NKSU har hatt 10 møter og ett telefon- møte. Derav ett møte med referansegruppen.
Formidling: Vi har arrangert ett kurs og ellers dre- vet formidling på alle nivå dette året, til pasienter og pårørende, studenter og helsepersonell, og i alle helseregioner. Vi har hatt innlegg på nasjo nale og internasjonale kongresser. Det er etablert en hjemmeside for å nå ut med oppdatert kunnskap om sykdomsrelatert underernæring.
FORSKNING: Vi har deltatt i seks søknader om forsknings- og innovasjonsmidler, derav en EU- søknad. Kompetansetjenesten har fått forsknings- midler til ett phd-prosjekt fra Helse Sør-Øst 2016- 2018. Vi er samarbeidspart i et forskningsprosjekt som fikk midler fra Helse Vest til å opprette en er- næringsdatabase. Det er en aktiv søknad til OUS om opprette en bio-bank ved Senter for klinisk ernæring. NKSU deltar i åtte publikasjoner på Pubmed dette året.
HELSEDIREKTORATET: Kompetansetjenesten har god kommunikasjon og aktivt samarbeid med Helsedirektoratet. Vi har ett medlem i arbeids- gruppen veileder IPLOS, to medlemmer i ekspert- gruppe ernæring i pasientsikkerhetsprogrammet og ett medlem i Nasjonalt råd ernæring (2015- 2017).
Kongresser: Deltagelse på Espen kongressen (Lisboa), FNCE (Nashville) og NSKE (Oslo).
Innsatsen i 2015 er strukturert under 6 delmål:
1. Bygge opp kompetanse om sykdomsrelatert underernæring
NKSU vil bidra til å bygge opp kompetanse om syk- domsrelatert underernæring i alle helseforetakene ved å lage en database av relevant litteratur og verktøy til bruk i helseforetakene og i forskning.
ERNÆRINGSSTRATEGIER: Vi holder på med en oversikt over lokale ernæringsstrategier i hht opp- dragsdokumentet fra HOD. Noen av strategiene er tilgjengelig fra NKSU sin hjemmeside som eksem- pler til bruk for sykehus som enda ikke har slike strategier
VITENSKAPELIGE ARTIKLER. Vi har laget en da- tabase med nyere vitenskapelige artikler om syk- domsrelatert underernæring. Denne legges ut på hjemmesiden.
ERNÆRINGSPROSEDYRER: Vi har laget en data- base over relevante prosedyrer og veiledere innen ernæring som er nasjonalt tilgjengelige fra hjem- mesiden til NKSU.
REVISJON AV RETNINGSLINJER: I veilederen til na- sjonale kompetansetjenester er utvikling av retnings- linjer en viktig oppgave. Helsedirektoratet ber imid- lertid om at ansvaret for revisjon av de nasjonale retningslinjene ligger i Helsedirektoratet. Guro Berge Smedshaug er prosjektleder for å initiere revisjon av disse, i samarbeid med NKSU.
2. Formidling av kompetanse om sykdoms
relatert underernæring, herunder også under
visning og veiledning
Kompetansetjenesten vil være aktiv formidlere av kunnskap om sykdomsrelatert underernæring og bidra i relevant undervisning.
Lokalt/regionalt
Fagdager i Rogaland, Narvik, Harstad, St.Olav, OUS (kefer) og Haukeland.
Ernæringsseminar, SUS
Ernæringsuke, kreftklinikken, St Olav Infusjonskurs for sykepleiere, St Olav Nyansattkurs, SUS
Ernæringsrådet, Haukeland Trykksår-dag, SUS
Åpen Dag, Senter for klinisk ernæring OUS/UiO 4x Fagmøter for kefer OUS
Avdelingsledermøte KKT/OUS
Regionalt møte for geriatri og alderspsykiatri, Midt-Norge
Nasjonalt
LLL: Nutritional Support in Gastrointestinal Diseases. Oslo
Kavli forskningskonferanse, Bekkjarvik 2x Nasjonal videokonferanse for kefer
NSKE konferanse Nytt om ernæring ved mage- og tarmsykdommer
Eldre og ernæring konferanse, NK Aldring og helse
Den 6.norske kongressen i geriatri, Oslo
Internasjonalt
ESPEN i Lisboa, invitert foredrag
Globalt ernæringsnettverk (Skandinavia, Kina, Canada etc)
Utdanning
UiT, medisin 2 timer UiT, odontologi 4 timer UiO, ernæring 38 timer UiO, medisin 12 timer UiB, ernæring 2 timer HIST, fysioterapi 1 time HIST, kreftsykepleie 3 timer
Radio
NRK Hordaland, P1, Underernæring i sykehus v/pasient, Kvinnsland, Toppe og Randi
Skriftlig
1. Kværner, AS: Egg, kostkolesterol og hjerte- helse, hvor står vi i 2015? Norsk tidsskrift for ernæring nr 1/2015.
2. Thoresen L: Pasientsikkerhet og ernæring.
Norsk tidsskrift for ernæring nr 2/2015.
3. Kværner AS: Ernæringsbehandling - en viktig del av moderne kreftmedisin. Norsk tidsskrift for ernæring nr 2/2015
4. Thoresen L, Lorentzen SS,: Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer NCP-modellen.
Norsk tidsskrift for ernæring nr 3/2015 5. Kværner AS: Årets kef 2014: Sedegheh
Gharagozlian. Norsk tidsskrift for ernæring nr 3/2015
6. Kværner AS: Kjøttkonsum og kreftrisiko – hva sier forskningen?Norsk tidsskrift for ernæring nr 4/2015.
7. Kværner AS:.Livsviktig med riktig mat til kreftpasienter. OUS sin blogg på forskning.
no http://forskning.no/blogg/forsknings- sykehuset/livsviktig-med-riktig-mat-til-kreft- pasienter.
8. Kværner AS: Ernæring. Ungkreft.no.
9. Lundin K, Skodje G: Ikke-cøliakisk glutensensi- tivitet. NGF-nytt – Norsk gastroenterologisk forening. Nr 1 – 2015
10. Skodje G: Cøliaki, glutenfritt kosthold og psykologi – aktuelt fra forskningen. Glutenfri – Tidsskrift for Norsk cøliakiforening. Nr 2- 2015 11. Ræder H: Muskelmasse avgjørende for opti-
mal kreftbehandling. Blogginnlegg publisert 27.juli 2015 på www.forskning.no
3. Overvåke og formidle behandlingsresultat Kvalitetsindikatorer er et godt hjelpemiddel til å implementere ny praksis. NKSU er en av flere aktører og pådrivere i arbeidet med å utvikle kva- litetsindikatorer innen ernæring. Strukturerte data og arketyper er en viktig del av utviklingen av elek-
tronisk pasientjournal og også et viktig arbeid for å få gode kvalitetsindikatorer.
NKSU har deltatt i arbeidet med ny IPLOS-veileder for personell i kommunale helse- og omsorgs- tjenester. Fra 1.1.2016 er det obligatorisk for helse- personell å besvare følgende:
1. Er søker/tjenestemottakers ernæringsstatus kartlagt?
2. Er søker i ernæringsmessig risiko/
underernæring?
3. Er det utarbeidet en ernæringsplan som en del av tjenestemottakers tiltaksplan?
Ernæringsregistreringer / kvalitetsindikatorer Helseforetakene har følgende kvalitetsindikatorer:
Helse Vest:
Prosessindikator: ant (%) screenet somatikk, månedlig rapp til dir, Trygg pleie
Ernæringsregistreringene i Helse Bergen er kvartalsvise punktprevalenser i somatikken som rapporteres til hele sykehuset x4/år:
Prosessindikator: ant (%) screenet somatikk (registreringsdagen)
Strukturindikator: ant (%) i ernæringsmessig risiko Resultatindikator: ant (%) som får tiltak og hvilke
tiltak som blir gitt
Resultatindikator: ant (%) som får diagnose rapporteres ved behov
Helse Midt:
Prosessindikator: ant (%) screenet somatikk, kvartalsvis St. Olav
Prosessindikator: ant (%) screenet psykiatri, kvartalsvis St. Olav
Helse Nord:
Strukturindikator: ant (%) i ernæringsmessig risiko per avd, månedlig (UNN,)
Prosessindikator: ant (%) screenet per avdeling, kvartalsvis (UNN)
Prosessindikator: ant (%) ernæringstiltak per avdeling, kvartalsvis (UNN)
Resultatindikator: ant (%) prosedyrekode scree- ning, daglig (UNN, H-Finnmark, H Nordland) Resultatindikator: ant (%) prosedyrekode
ernæringstiltak, daglig (UNN, H-Finnmark, H Nordland)
Resultatindikator: ant (%) diagnosekoder, daglig (UNN, H-Finnmark, H Nordland)
NB: Selv om ansatte i kompetansetjenesten har bidratt i utviklingen av indikatorene gjennom flere år, er dette arbeidet gjort lokalt i helseforetakene.
Både EPJ samt strukturering og standardisering av ernæringsparametre (arketyper) er under utvikling i Norge. Dette er også en del av pasientsikker- hetskampanjen, se eget punkt.
Nutrition Day
NKSU koordinerer og leder den nasjonale delen av den verdensomspennende ernæringskartlegging NutritionDay. NKSU har kontakt med ND sitt se- kretariat med tanke på å forbedre registreringen.
Deltakelse 2015:
UNN: 2 poster, 40 pasienter St.Olav: 6 poster, 82 pasienter Haukeland: 5 poster, 61 pasienter Ålesund: 5 poster
4. Delta i forskning, forskningsnettverk og innovasjon
Søknader 2015
1. INNVILGET: Helse Sør-Øst. Kostregistrerings- verktøy som web-applikasjon. Phd-prosjekt.
Søker: Prof Lene Frost Andersen. Tildeling:
1.050 mill/år i 3 år. Oppstart 2016.
2. INNVILGET: Helse Vest. NKSU er samarbeids- part i prosjekt om opprettelse av en ernærings- database ved Haukeland Universitetssykehus/
UiB. Tildeling: 700.000 kr/år i 3 år. Oppstart 2016.
3. AKTIV: NKSU har skrevet to biobanksøknader.
Avslag på søknad om oppstartsmidler. Aktiv søknad om å tillatelse til å opprette biobank ved Senter for klinisk ernæring, UIO.
4. PÅGÅR: PhD-søknad om pasientsikker- hetskampanjemidler (HV korttidsstipend) og Helse Vest 2017. Haukeland vil koble to kvali- tetsdatabaser (ernæring og infeksjon) for å se på ernæringsstatus til pasienter som utvikler postoperative sårinfeksjoner.
5. Avslag: PhD-søknad Helse Sør-Øst. Refeeding syndrome ved Diakonhjemmet. PhD-kandidat:
Sissel Urke Olsen. NKSU er referansegruppe i prosjektet.
6. Avslag: EU-søknad ESTABLISH Eldre og er- næring. NKSU var samarbeidspart i søknaden om å opprette multisenterstudien fra UiB, professor Jutta Dierkes et al. Dessverre ble søknaden slått av Nederland i siste runde og prosjektet legges på is.
7. Avslag: Haukeland og NKSU sendt inn 2 søknader om såkornmidler (1: komplett ernæringsdatabase og 2: utvikling av kost- registreringsverktøy). Etter avslag videreføres dette i phd-prosjektet til Lene Frost Andersen OUS/UIO.
Publikasjoner i Pubmed:
1. Martin L, Senesse P, Gioulbasanis I, Antoun S, Bozzetti F, Deans C, Strasser F, Thoresen L, Jagoe RT, Chasen M, Lundholm K, Bosaeus I, Fearon KH, Baracos VE. Diagnostic criteria for the classification of cancer-associated weight loss. J Clin Oncol. 2015 Jan 1;33(1):90-9.
Erratum in: J Clin Oncol. 2015 Mar 1;33(7):814.
2. Birkeland E, Stokke G, Tangvik RJ, Torkildsen EA, Boateng J, Wollen AL, Albrechtsen S, Flaat- ten H, Trovik J. Norwegian PUQE (Pregnancy- Unique Quantification of Emesis and nausea) identifies patients with hyperemesis gravi- darum and poor nutritional intake: a prospecti- ve cohort validation study. PMID: 25830549 3. Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman
JA, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH.
Nutritional risk profile in a university hospital popula tion. Clin Nutr. 2015 Aug;34(4) 4. Catassi C, Elli L, Bonaz B, Bouma G, Carroc-
cio A,Castillejo G, Cellier C, Cristofori F, de
Magistris L, Dolinsek J, Dieterich W, Francavilla R, Hadjivassiliou M, Holtmeier W, Körner U, Leffler DA, Lundin K, Mazzarella G, Mulder C, Pellegrini N, Rostami K, Sanders D, Skodje G, Schuppan D, Ullrich R, Volta U, Williams M, Zevallos V, Zopf Y, Fasano A. How the diag- nosis of Non-Celiac Gluten Sensitivity (NCGS) should be confirmed: the Salerno experts’
criteria. Nutrients 2015, 7, 4966-4977 PMID: 26096570
5. Volta U, Caio G, Giorgio R, AGAF, Henriksen C, Skodje G, Lundin K: Non-celiac gluten sensiti- vity: a work-in-progress entity in the spectrum of wheat-related disorders. Best Practice &
Research: Clinical Gastroenterology 2015, 29 (3): 477-491. PMID:26096570
6. Løvik A, Skodje G , Bratlie J, Brottveit M, Lundin K. Diet adherence and gluten exposure in coeliac disease and self-reported non-coeliac gluten sensitivity. Clinical Nutrition 2015 PMID: 26714791 (in press)
7. Henriksen B , Ræder H, Bøhn SK, Paur I, Kværner AS, Billington SÅ, Eriksen MT,
Wiedsvang G, Færden A, Veierød MB, Zucknick M, Smeland S, Blomhoff R. Study protocol.
The Norwegian dietary guidelines and colorec- tal cancer survival (CRC-NORDIET) study:
A food-based multicenter randomized controlled trial. BMC Cancer, des 2015:
8. Kampman MT, Eltoft A, Karaliute M, Børvik MT, Nilssen H, Rasmussen I, Johnsen SH. Full Implementation of Screening for Nutritional Risk and Dysphagia in an Acute Stroke Unit:
A Clinical Audit. The Neurohospitalist 2015, Vol. 5(4) 205-211.
Forskningspresentasjon, poster:
1. International Conference on Health Promot ing Hospitals and Health Services 2015, Oslo, Norway: Tangvik RJ: Nutrition risk profil in a university hospital.
2. ESPEN Congress, Lisbon 2015. Christine Henriksen, Ingrid Fange Gjelstad, Hugo Nilssen and Rune Blomhoff. Malnutrition and food
intake in two Norwegian university hospitals.
Results from nutritionDay 2014.
3. ESPEN Congress, Lisbon, Portugal 2015: Waage G, Nøstberg M, Thoresen L, Andersen JR:
Refeeding Syndrome - Incidence and risk factors.
4. NuGO-week 2015 Barcelona, Bøhn SK, Kværner AS, Paur I, Henriksen HB, Ræder H, Blomhoff R: The nutrigenomic response to a 12 months dietary RCT in CRC patients.
5. International Celiac Disease Symposium (ICDS), Praha, Tsjekkia 2015 Gluten free diet adherence in celiac disease and non-celiac gluten sensitivity. G.I. Skodje, A. M. Løvik, M. Brottveit, J. Bratlie, K.E.A. Lundin 6. International Celiac Disease Symposium
(ICDS), Praha, Tsjekkia 2015 Gluten challenge in persons with suspected non-celiac gluten sensitivity. G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A Lundin
7. GastroDiet – An international meeting on food, diet and gastrointestinal health.
Prato, Italia 2015. Bread challenge in persons with suspected non-celiac gluten sensitivity.
G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A. Lundin
Forskningspresentasjon, muntlig:
8. Vintermøtet i Norsk gastroenterologisk forening (NGF) Lillehammer 2015 Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet. G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A.
Lundin
Forskningssamarbeid:
• Spørreundersøkelse, Skandinavisk cancer prosjekt.
• Nutrition Day 2014, OUS og UNN.
• HUNT 70+ (Gammel-HUNT), Helse Midt
• HUNT 70+ (Gammel-HUNT), Personal- undersøkelse, Helse Midt
• Ernæring og infeksjon, Helse Bergen
• Ernæringsdatabase, UiB
• Refeeding syndrom, Diakonhjemmet
PUBLIKASJONER 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING
Ferdighetssenteret ved Senter for klinisk ernæring. Norsk Tidsskrift for Ernæring (NTFE) 2015 nr 4
http://www.ntfe.no/utgaver/24-nr-3-2015/209-ferdighetssenteret-i-klinisk-ernaering-ved-universitetet-i-oslo 1. Nytt Senter for klinisk ernæring i Domus Medica ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.
Indremedisineren nr 4-2015 www.legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-indremedisinsk-forening/
Annet
• Metodeveiledning (Slice-O-matic) ved UiO
• Fagfellevurdering av vitenskapelige artikler.
I 2015 hadde NKSU review-oppdrag for Norsk Tidsskrift for sykepleierforskning, e-BMJ og Clinical Nutrition.
• Deltakelse i Joint UIO-OUS forskningsnettverk for KEFF
• Disputas: Randi Tangvik disputerte 25.mars 2015.
5. Likeverdig tilgang
ORGANISERING: NKSU er organisert som et nasjo- nalt nettverk for å fremme samarbeid mellom fag- miljøene i helseregionene. Ved at alle helseregio- nene får eieforhold og medansvar kan tjenesten bli en faglig ressurs for alle.
HJEMMESIDE: NKSU legger vekt på å utvikle en god hjemmeside som kan være nyttig hjelpemid- del for hele helsetjenesten.
E-LÆRINGSKURS: NKSU har inngått avtale med Haukeland Universitetssykehus om å gjøre deres e-kurs i klinisk ernæring nasjonalt tilgjengelig fra hjemmesiden. Kurset er godkjent av NSF og DnLF som 2 dagers videreutdanning for sykepleiere og leder /indremed og alm.med). Kompetansetjenes- ten bidrar til at e-kurset oppdateres og holder god kvalitet.
6. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis ERNÆRINGSSTRATEGIER: Ihht oppdragsdoku- mentet fra Helse- og omsorgsdepartementet 2013 skal alle sykehus ha en egen ernæringsstra- tegi. Vi arbeider med en oversikt over hvilke syke-
hus som har en overordnet ernæringsstrategi, om strategien er forankret i ledelsen ved sykehuset og hva den inneholder. Dette bruker vi i vår veiledning til sykehus som arbeider med ernæringsstrategi.
Noen av ernæringsstrategiene er tilgjengelig fra NKSU sin hjemmeside.
I 2015 har NKSU bidratt med strategiarbeid ved OUS, SUS, St Olav, Haukeland og UNN. Via tele- fon- og mailhenvendelser har NKSU også bistått andre sykehus i landet i deres arbeid med ernæ- ringsstrategi.
Pasientsikkerhetskampanjen:
Hugo Nilssen og Hanne J Juul deltar i ekspertgrup- pe ernæring i pasientsikkerhetskampanjen. NKSU skal være en merkbar støttespiller i dette arbeidet.
Pasientsikkehetskampanjen gir oss mulighet for å nå ut og gjennomføre målsettinger om god er- næringspraksis i sykehushverdagen. Både EPJ og strukturering og standardisering av ernærings- parametre (arketyper) inngår også i dette arbeidet.
Hanne J Juul skal i tillegg være prosjektleder for piloten som skal gjøres på lungemedisinsk avde- ling på Stavanger Universitetssjukehus.
Referansegruppa
Helse Vest: Prof MD Jan Gunnar Hatlebakk, leder Brukerrepresentant: Tove Nakken
Kreftforeningen: Henriette Walaas Krogh Helse Midt: Kef dr.philos. Ingrid Løvold Mostad
Helse Nord: Prof MD Lars Marius Ytrebø Helse Sør-Øst: Prof MD Sigbjørn Smeland Universitetet i Oslo: Prof Rune Blomhoff
