Alcoa Norway

(1)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87

Miljødirektoratet Mosjøen 11. februar 2015

Postboks 5672, Sluppen

7485 Trondheim Deres ref: 2013/1717

Vår ref: 20150211ps Overingeniør Bente Rikheim.

SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE

DEPONERING AV 16 000 M³ PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTILL 40 000 M³ MUDRINGSMASSE.

Innledning.

Denne søknaden omhandler endringer i dagens tillatelse for deponering av forurensede sedimenter i Store Åsnevdal. Dagens tillatelse sier at det kan deponeres inntil 16 000 m³ pr år PAH-forurenset mudringsmasse ref utslippstillatelsen pkt 9.3.1. Bedriften ønsker å endre dette til inntil totalt 40 000 m³ PAH-forurenset mudringsmasser fra Alcoa Mosjøen havn.

Bakgrunnen for søknaden er at Alcoa i et brev fra Miljødirektoratet datert 03. mars 2014 (ref.2013/1717) mottok varsel om pålegg om innsending av tiltaksplan for mudring av Alcoa Mosjøen Havn. Tiltaksplanen ble oversendt Miljødirektoratet 30. mai 2014. I tiltaksplanen beskrives hvordan de forurensede sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn vil bli mudret og håndtert.

For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres kreves det deponier hvor de forurensede massene kan plasseres.

Denne søknaden omhandler ett av alternativene; Store Åsnevdal.

Store Åsnevdal.

Deponiet Store Åsnevdal ligger ca. 4 km nordøst for Mosjøen. Det ligger i et område hvor flere

avfallsdeponier er samlet. Vefsn kommune og SHMIL (Søndre Helgeland Miljøverk) har også deponier i samme område. Alcoa Mosjøen har i tillegg til Store Åsnevdal to andre nedlagte deponi her; Lille Åsnevdal og Formoen industriavfallsfylling.

Elkem Aluminium Mosjøen fikk 13. juni 2002 tillatelse fra Statens forurensningstilsyn til å deponere spesialavfall på nytt deponi i Store Åsnevdalen. Kravene i tillatelsen var i henhold til ny “Forskrift om deponering av avfall”, som trådte i kraft 1. mai 2002 (MD 2002).

Deponiet ble ferdig bygd i 2002. I utslippstillatelse gitt 15. januar 2003, siste gang revidert 4. juli 2011, står følgende om deponiet: Deponiet er klassifisert i kategori 2, deponi for ordinært av fall i henhold til

(2)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

avfallsforskriften. Deponiet er dimensjonert og teknisk utformet for å være et farlig avfallsdeponi. Deponiet har tillatelse til deponering av farlig avfall og ordinært avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet.

Maksimal utbredelse av deponiet er 32 daa. Deponiet har planlagt levetid på 25 år etter oppstarten i 2003.

Oppbyggingen av deponiet har foregått trinnvis.

Følgende typer avfall er i følge utslippstillatelsen tillatt å deponere:

 Katodeavfall

 Rivemasse fra filter, ovnsforinger, kokilledeler og oksidkuler

 Ildfast stein fra bakeanlegg og støperi

 Anoderester

 Ikke gjenvinnbart oppsop, Al2O3

 Bekholdig avfall fra massefabrikk

 Elektrofiltersot/ovnsot

 Filterstøv og filterposer

 Avfall og slam fra vasketårn (PAH)

 Avfall fra sandblåseanlegg, anodemontasje og ristepakninger fra vasketårn

 Forurenset mudringsmasse

Gjenstående volum i deponiet i sørlig retning er beregnet til ca. 100 000 m³. Dette innebærer 10 års videre driftstid. Skulle deponiet bli benyttet til å deponere forurensede sedimenter fra Alcoa Mosjøen havn, vil dette forbruke 3-4 år av gjenstående kapasitet.

Bilde fra bygging av deponiet med steinsjeten nederst i dalen.

(3)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

Bilde av Store Åsnevdal 2013. Veien ovenfor deponiet er E6.

Utslippstillatelsen.

Viser til bedriftens utslippstillatelse og krav til eget deponi med foreslåtte endringer som er lagt inn med rød og understreket skrift.

9.3. Krav til eget deponi 9.3.1. Kategori og mengde

Deponiet i Store Åsnevdal klassifiseres i kategori 2, deponi for ordinært avfall i henhold til avfallsforskriften. Deponiet er dimensjonert og teknisk utformet for å være farlig avdallsdeponi.

Deponiet tillates benyttet for deponering av farlig avfall og ordinært avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet. Maksimal utbredelse av deponiet er 32 daa. Deponiet har planlagt levetid på 25 år etter

oppstarten i 2003. Oppbyggingen av deponiet vil foregå trinnvis. Gjenværende kapasitet (oppgitt mai 2008 oppgitt i desember 2014) er omlag 40.000 138 000 m³. Dersom bedriften utvider deponiet med flere trinn og dermed endrer kapasiteten skal bedriften melde fra til KLIF MD om dette.

Samlet mengde produksjonsavfall skal ikke overstige 10.000 tonn/år.

Bedriften har tillatelse til et årlig mottak av inntil 16. 000 40 000 m³ PAH-forurenset mudringsmasse på Store Åsnevdal deponi. Mudringsmassen skal være forurenset av komponenter som i hovedsak skyldes bedriftens egne utslipp.

Regulert areal til videre utvidelse av deponirom, ca. 100 000 m³ Stensjete

Eksisterende fylling

(4)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

Geoteknisk stabilitet i det regulerte området.

Her vises til vurdering fra Multiconsult-Noteby AS: "EAM- Spesialdeponi Åsnevdalen. Setningsvurdering og anleggsmessige forhold”.

Denne rapporten, datert 14 mars 2002, følger vedlagt denne søknaden, hvor følgende står beskrevet:

Setninger.

Grunnforholdene i Åsnevdalen er beskrevet i rapport 300373-1 fra Noteby AS. I tillegg omfatter rapport 37362-2 (Åremma Avfallsanlegg) undersøkelser som har relevans for området generelt.

Åsnevdalen er en erosjonsdal, hvor dalbunnen er erodert ned fra et opprinnelig nivå i høyde med terrengryggene på siden av dalen, det vil si størrelsesorden 20 m. Grunnen i dalen består av siltig leire med mektighet i størrelse 10 m i dalbunnen. I dalbunnen er grunnen betydelig overkonsolidert, slik at belastninger innenfor dette forbelastningsnivået (2-300 kN/m²) vil gi moderate setninger. Det vil si for fyllingshøyde 10 – 15 m. For fyllingshøyde større enn 15 m må det derfor antas at setningene vil øke. I prinsippet kan det antas at oppfylling lavere enn terrengryggene i dalsidene vil ligge innenfor dette forbelastningsområdet.

Viser videre til vurderingen som ligger vedlagt. Vedlegg 4.

Status Store Åsnevdal ved utgangen 2014.

Store Åsnevdal har nå vært i drift i 12 år. Ved etablering av deponiet ble det beregnet en driftstid på ca. 25 år. Våre beregninger nylig foretatt tilsier at vi har et restvolum i sørlig retning på ca. 138 000 m³. Med den tillatte mengden, 10 000 tonn, deponert per år tilsier dette at vi har volum for ca. 13 nye år.

Avfallsmengdene har de siste årene ligget på rundt 7000 tonn, slik at vi har rom til 15-16 år med dagens avfallsmengder. Vi må her også legge til at dersom mudringsmassene fra havna kommer til Store Åsnevdal, vil det utgjøre et volum som tilsvarer 3-4 års drift.

Siden deponeringen startet i 2003 til og med 2014 har vi totalt deponert 103 986 tonn avfall i deponiet.

I startpunktet (nord) av deponiet er det etablert en steinfylling på ca. 8 m høyde. Første del av fyllingen har samme høyde som steinfyllingen for så øke til maks høyde på ca. 15 m. Videre i fyllingen vil så høyden avta, og der vi er kommet nå vil maksimal høyde være ca. 10 m.

Klargjøring av nytt rom for avfallet har blitt gjennomført med ca. 3 års mellomrom siden starten.

(5)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

Mudrede materialer til deponi.

Som beskrevet i tiltaksplanen, avvannes sedimentene i et eget område før de er klar til å kunne transporteres med lastebiler til Alcoa landdeponi ved Store Åsnevdal, transportveien for lastebilene og

avvanningsområdet er skissert på figur 19 i tiltaksplanen.

Transporten vil foregå i tidsrommet 07:00 – 23:00 mandager t.o.m. fredager.

Innfylling av mudrede materialer i deponiet.

De mudrede materialene vil få sin egen celle i deponiet. Cellen med mudrede masser vil utgjøre et areal på ca. 6 000 m² og ha en maksimal høyde på 8 m.

Det vil bli fylt andre typer avfall oppå cellen med mudrede sedimenter etter at den er lukket.

Materialene vil bli lagt i et nytt forberedt område, dette er ingen utvidelse av deponiet, men innenfor det arealet som er regulert til formålet. De vil bli lagt nederst, det vil ikke bli lagt avfall mellom de mudrede materialene og bunnen av deponiet. Dette for å hindre eventuelt sigevann fra å trekke gjennom annet type avfall før det når sigevannledningsnettet.

Hvordan det mudrede materialet er tenkt lagt inn i deponiet er vist på vedlagte kartskisse over deponiet, Vedlegg 1. Den rød skraverte delen av deponiet lengst sør utgjør den totale utvidelsen av deponiet.

Det grønne rektangulære området tegnet inn representerer arealet hvor sedimentene vil bli lagret. I Vedlegg 2 er det vist et snitt av deponiet med lagrede sedimenter. Det bygges en støttefylling av utrangert ildfast stein fra anodebakeriet, denne blir plastret på sidene med avretting og det blir lagt membran på innsiden av steinfyllingen. Bunnen vil være som bunnen for øvrig i deponiet. Denne cellen i deponiet med mudrede masser vil på toppen bli dekket med membran og overfylles med 300 mm beskyttelseslag som består av silt og leire. Denne toppemembranen vil på sidene bli trukket ned langs steinfyllingen og sveist fast til bunnmembranen.

Da er cellen lukket for kontakt med øvrig avfall og sigevann fra sedimentene vil trekk ned til sigevannsledningsnettet.

Innfylling gjøres kontrollert og det benyttes størst mulig areal for unngå skader på membran.

Krav til de mudrede materialer før deponering.

Det mudrede materialet som skal deponeres må tilfredsstille Avfallsforskriften kapittel 9: Deponering av avfall.

Det mudrede materialet skal basiskarakteriseres i henhold til Avfallsforskriften, og før det deponeres må det tilfredsstille kravene satt i Vedlegg II av Avfallsforskriften kapittel 9. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall i deponi klasse 2.3.

(6)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

Resultatene fra basiskarakteriseringen av sedimentene følger vedlagt denne søknad, Vedlegg 3.

Resultatene fra denne basiskarakterisering viser at det er overskridelse i ristetesten. Verdien for Fluorider i 3 parallelle analyser viser en verdi på 163 mg/kg TS. Grenseverdien for avfallsdeponi klasse 2.3 er 150 mg F/kg TS.

Viser til kapitel 9; Deponering av avfall i forskriften, punkt 2.5: Unntak fra grenseverdier.

Vi mener at analyserapporten viser at vi tilfredsstiller forskriftens bokstav for å kunne gis dispensasjon fra kravet, alle underpunktene a), b), c) og d), og kan deponere avfall med inntil tre ganger høyere

utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt.

Her må det også presiseres at de deponerte sedimentene ikke vil komme i kontakt med øvrig avfall da det legges membran rundt på alle sider som sveises sammen.

I kolonnetesten finner vi for høye verdier for innhold av klorider. Dette kommer av at sedimentene har ligger lagret i sjøvann. Disse kloridene kommer ikke av kloridinnhold fra utslipp.

I forprosjektbeskrivelsen til Store Åsnevdal av juli 2000, revidert desember 2000, står det i punkt 6.2 bokstav C: Vannmettet avfall bør ikke deponeres. For at dette ikke skal skje må massene avvannes i et eget område før de kjøres til deponiet, og det må ikke være synlig vann i overflaten av de mudrede materialene.

Behandling av sedimentene etter at de er kommet på land og før de transporteres til deponi er beskrevet i tiltaksplanen punkt 3.2 og 3.4.

Etter at de mudrede materialene er lagt i deponiet og innfylling er avsluttet vil det bli laget et 3 dimensjonalt kart som viser de deponerte mudrede materialene i deponiet.

Dette kartet vil bli lagt ved sluttrapporten for hele tiltaket Mudring av forurensede materialer fra Alcoa Mosjøen havn.

Estimerte mengder av PAH og sigevann som vil lekke ut til sjø fra de deponerte mudrede materialene.

For å beregne dette har vi brukt en modell som heter HELP (Hydrologic Evaluation of Landfill

Performance) opprinnelig utviklet av US Environmental Protection Agency og Army Corps of Engineers.

Modellen ble brukt til å estimere volum av sigevann og masse av total PAH som vil lekke ut til sjø.

Estimatene er basert på følgende forutsetninger:

 All nedbør som faller på deponicellen samles opp og vil ikke påvirke andre deler av deponiet

 I estimatet antas det at et helt års nedbør vil være i kontakt med sedimentet selv om deponicellen antas å være avsluttet og lukket i løpet av 6 måneder

Det er beregnet at 1 kg løst PAH kan lekke ut til Vefsnfjorden i løpet av hele den tiden materialet deponeres i Store Åsnevdal. Ytterligere detaljer vedrørende beregningene er presentert i Vedlegg 5.

(7)

Alcoa Norway

Alcoa Mosjøen

Miljørisikovurdering av sigevannsutslippet.

Viser til RAPPORT L.NR. 6093-2010 fra NIVA: Overvåking av sjøresipienten for avløp fra Åremma avfallsdeponi ved Rynes i Vefsnfjorden.

Følgende er tatt ut fra sammendraget i denne rapporten:

Sigevannet fra Alcoas 3 deponi i Åremma-området; Store Åsnevdal, Lille Åsnevdal og Formoen, pumpes ut i en sigevannsledning som går ut i Vefsnfjorden ved Rynes. Området i fjorden hvor sigevannsledningen har sitt utløp har vært gjenstand for flere undersøkelser og overvåking. Det er gjennomført undersøkelser både i 2003, 2006 samt 2009 (2010 for alger og dyr i fjæra). Undersøkelsene i 2003 og 2006 omfatter kun sedimentene. I undersøkelsene i 2009/2010 ble foruten sedimenter, også vannmasser (passive

prøvetakere), alger og dyr i fjære og sammensetningen av dyrelivet på sjøbunnen inkludert.

Undersøkelsene har vist:

Konsentrasjoner av metaller i vannmassene (målt med de passive prøvetakerne DGT) viste at verdiene var lave og at det ikke var indikasjoner på tilførsler fra deponiene.

Konsentrasjonene av enkelte PAHer i vannmassene var forhøyet. Dette kan også skyldes den historiske PAH-belastningen på Vefsnfjorden som nå er sterkt redusert. Konsentrasjonene av klorete og bromerte forbindelser var lave og det er ingen indikasjoner på at vannmassene skal være vesentlig påvirket av deponiavløpet. Et unntak kan være den ene bromerte forbindelse (BDE47, svakt over deteksjonsnivå), men datamaterialet er for spinkelt til å trekke sikre konklusjoner.

Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene var lave, bortsett fra PAH. Sett i lys av historikken til PAH- forurensningen i Vefsnfjorden, er det ikke mulig å påvise effekter av utslippet fra avfallsdeponiene på sedimentene. Det er heller ikke mulig å påvise noen endringer i konsentrasjoner over tid fra 2003 til 2009.

Undersøkelser fra alger og dyr i fjæra viste at det kun ble registrert noen får arter i Vefsnfjorden og ved Rynes i august 2010. Tidligere undersøkelser i Vefsnfjorden i 1978 konkluderte tilsvarende. De undersøkte stasjonene i Vefsnfjorden har et naturlig lavt artsantall grunnet ferskvannspåvirkning. Det var ikke

registrerbare effekter av dyputslipp fra deponiene.

Undersøkelsen viste at bunnfaunaen i sjøområdet ved Rynes har god tilstand. I en grabbprøve ble det notert lukt av hydrogensulfid. Med dette kan inntre i finkornede sedimenter selv ved ganske god tilstand.

Dersom det hadde vært dårlige forhold på en av stasjonene, ville det vært forventet å finne flere forurensningstolerante arter i prøvene, hvilket ikke var tilfelle.

Det har blitt etterlyst en vurdering av konsekvenser av fluorid i avløpsvannet fra Store Åsnevdal. Fluorid er en av hovedionene som bestemmer saltholdighet i sjøvann. Likevektsreaksjoner med mineralutfelling kontrollerer konsentrasjonen. Fluorid kan reagere med andre ioner, primært kalsium og fosfat, og danne kalsium fluorid-mineraler.

Den gjennomsnittlige mengden av vann med forhøyet fluoridkonsentrasjon som kan bli tilført Vefsnfjorden fra Store Åsnevdal er ca. 30 m³ per dag. Dette er lite i forhold til vannvolumet i Vefsnfjorden hvor der er kalsium og fosfat tilgjengelig for reaksjon med fluorid og dermed felle ut fluorid som et stabilt mineral.

Tilførsler av fluoridholdig vann skulle derfor ikke påvirke vannkvaliteten i Vefsnfjorden negativt. Se Vedlegg 5 for ytterligere detaljer.

(8)

(9)

Ax - BEND1

VL 160 PVC 82

88

125 132

170 174

737

738

Y-100 Y0 Y100 Y200 Y300 Y400 Y500 Y600

VEDLEGG 1

(10)

60

78

VEDLEGG 2

(11)

Anchor QEA AS Frognerveien 13 0263 Oslo, Norway +47 456 96 629

SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE DEPONERING AV 16 000 M³ PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTIL 40 000 M³ MUDRINGSMASSE.

V E D L E G G 3

To: Helge Nes, Alcoa Date: 30. January 2015

From: Rebecca Gardner, Anchor QEA Project: NO1048-01.06 Re: Sediment characterization test results

Attached are the results of the characterization of the sediment from Mosjøen Harbor with respect to limits stated in the Store Åsnevdal landfill permit. The characterization was performed on 3 composite samples of sediment collected during the 2013 field investigation.

The material is representative of sediment that would be dredged as part of the cleanup project. Each sample was analysis using the following tests:

 NS-EN 12457/2 (Ristetest verifikasjonstest for utlekking; L/S 10 l/kg med partikkelstørrelse <4 mm)

 CEN/TS 14405 (Kolonnetest oppstrøms utlekkingstest C0; L/S=0.1 l/kg)

All specimens were prepared by the Norwegian Geotechnical Institute at their Oslo

laboratory. The chemical analysis of the leachate water was performed by ALS Laboratory Group.

The first attachment to this memorandum includes two tables that summarize the results and screen the data with respect to the Waste Regulations Chapter 9 criteria for Inert, Ordinary, and Hazardous waste. With the exception of fluoride and chloride, all results are below the Ordinary waste criteria.

Chloride results exceed the column test Ordinary criterion because the sediments reside in a marine environment. The chloride is naturally occurring and is not the result of industrial emissions.

The average fluoride result (163 mg/kg) exceeds the shake test Ordinary criterion by less than 10 percent and is well below the shake test Hazardous criterion. The average fluoride result (33 000 µg/l) does not exceed the column test Ordinary criterion; however, the third replicate does. Per the exception limits stated in paragraph 2.5 of Waste Regulations Chapter 9, an exemption of the minor fluoride exceedances may be allowable.

(12)

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 2

SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE DEPONERING AV 16 000 M³ PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTIL 40 000 M³ MUDRINGSMASSE.

Attachments:

 Summary table

 ALS report of shake test results

 NGI report of column test results

(13)

VEDLEGG 3 BLÅ = MINDRE ENN INERT AVFALL NIVÅ

GRØNN = MINDRE ENN ORDINERT AVFALL NIVÅ

Forskrift Forskrift Forskrift ORANSJE = MER ENN FARLIG AVFALL NIVÅ

Ristetest Inert avfall

Ordinert

avfall Farlig avfall

As (Arsen) 0.05 2 25mg/kg TS 0.0291 0.0250 0.0187

Ba (Barium) 20 100 300mg/kg TS 0.0384 0.0318 0.0435

Cd (Kadmium) 0.004 1 5mg/kg TS < 0.0005 < 0.0005 < 0.0005

Cr (Krom) 0.5 10 70mg/kg TS < 0.005 < 0.0050 < 0.0050

Cu (Kopper) 2 50 100mg/kg TS 0.0326 0.0249 0.0736

Hg (Kvikksølv) 0.01 0.2 2mg/kg TS < 0.0002 < 0.0002 < 0.0002

Mo (Molybden) 0.5 10 30mg/kg TS 0.627 0.6340 0.6360

Ni (Nikkel) 0.4 10 40mg/kg TS 0.00748 0.0108 0.0146

Pb (Bly) 0.5 10 50mg/kg TS < 0.002 < 0.0020 < 0.0020

Sb (Antimon) 0.06 0.7 5mg/kg TS 0.021 0.0218 0.0195

Se (Selen) 0.01 0.5 7mg/kg TS < 0.03 < 0.0300 < 0.0300

Zn (Sink) 4 4 50mg/kg TS < 0.02 < 0.0200 < 0.0200

Klorid (Cl-) 800 15000 25000mg/kg TS 7200 6920 6910

Fluorid (F-) 10 150 500mg/kg TS 160 160 170

Sulfat (SO4) 1000 20000 50000mg/kg TS 1060 1020 990

DOC 500 800 1000mg/kg TS 60 49 59

Totalt løst stoff (TDS) 4000 6000 100000mg/kg TS

TOC 6% < 3 < 3 < 3

Forskrift Forskrift Forskrift Kolonnetest

Inert Waste

Ordinary Waste

Hazardous Waste

As (Arsen) 60 300 3000mikro g/l 7.26 10.10 10.00

Ba (Barium) 4000 20000 60000mikro g/l 28.30 28.10 57.30

Cd (Kadmium) 20 300 1700mikro g/l 6.26 1.44 5.86

Cr (Krom) 10 2500 15000mikro g/l < 0.50 0.79 2.62

Cu (Kopper) 60 30000 60000mikro g/l 2.13 2.69 9.24

Hg (Kvikksølv) 2 30 300mikro g/l < 0.02 ^< 0.02 ^< 0.02

Mo (Molybden) 200 3500 10000mikro g/l 47.80 68.30 86.10

Ni (Nikkel) 120 3000 12000mikro g/l 1.91 2.67 10.40

Pb (Bly) 150 3000 15000mikro g/l 9.10 5.14 12.30

Sb (Antimon) 100 150 1000mikro g/l 0.26 0.31 1.84

Se (Selen) 4 200 3000mikro g/l < 3.00 ^< 3.00 ^< 3.00

Zn (Sink) 1200 15000 60000mikro g/l 28.80 19.40 41.70

Klorid (Cl-) 460000 8500000 15000000mikro g/l 12450000 11520000 19290000

Fluorid (F-) 2500 40000 120000mikro g/l 26000 26000 47000

Sulfat (SO4) 1500000 7000000 17000000mikro g/l 1570000 1460000 2520000

DOC 160000 250000 320000mikro g/l 3100 3200 125000

Totalt løst stoff (TDS)

COMP 1 repeat a

COMP 1 repeat b

COMP 1 repeat c

COMP 1 repeat a

COMP 1 repeat b

COMP 1

repeat c CEN/TS 14405 (Kolonnetest oppstrøms utlekkingstest C0; L/S=0.1 l/kg)

Kolonnetest er en oppstrøms utlekkingstest som simulerer kort til middels lang tids utlekkingsforløp av miljøgifter fra deponier. Materialet som ønskes deponert siktes (eventuelt knuses) og pakkes i en kolonne. Rent vann pumpes igjennom den tettpakkede kolonnen. Ved å pumpe det rene vannet sakte fra bunnen av kolonnen øker forholdet mellom vann og faststoff (L/S) i løpet av en tids

periode. Eluatet (utlekkingsvannet) samles opp.

Grenser er gitt i mikro g/l

NS-EN 12457/2 (Ristetest verifikasjonstest for utlekking; L/S 10 l/kg med partikkelstørrelse <4 mm) Ristetest er en verifikasjonstest for utlekking som simulerer middels lang tids utlekkingsforløp av miljøgifter fra deponier. Materialet som ønskes deponert siktes (eventuelt knuses) til en partikkelstørrelse på < 4 mm.

Materialet ristes med rent vann i 24 timer gir eluatet L/S 10.

Grenser: mg/kg TS

(14)

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet

Ristetest MLP 430 - L/S 10 (NS-EN 12457-2)

Prosjektnr.: 20130808 Prosjekttittel: Alcoa utlekkingstester

Prøven navn: Comp1a Intern ref: 430-141020a

Dato/kontroll:

Materialkarakterisering Beskrivelse av forsøket

Vanninnhold 42 % 1-trinns ristetest ved L/S = 10 (NS-EN 12457-2)

Vekt tørr prøve 90.0 g

90 gram tørr prøve ble tilsatt rent vann til L/S=10, og ristet i 24 Forsøket ble utført ved romtemperatur (20 ± 5°C)

Ett-trinns utvasking til L/S = 10 Kommentarer

Volum utvaskingsvæske tilsatt 862.7 ml

pH 8.0 Temp. = 20,9 °C

Ledningsevne 2790.0 µS/cm Temp. = 21,0 °C

Konsentrasjon og utvasking av miljøgifter

Konsentrasjon

L/S=10 Utvasket L/S=10

(µg/l) (mg/kg ts)

2,91 As (Arsen) 0,0291

3,84 Ba (Barium) 0,0384

<0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500

<0,500 Cr (Krom) <0,00500

3,26 Cu (Kopper) 0,0326

<0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200

0,748 Ni (Nikkel) 0,00748

<0,200 Pb (Bly) <0,00200

<2,00 Zn (Sink) <0,0200

62,7 Mo (Molybden) 0,627

2,10 Sb (Antimon) 0,0210

<3,00 Se (Selen) <0,0300

720000 Klorid (Cl-) 7200

16000 Fluorid (F-) 160

106000 Sulfat (SO4) 1060

6000 DOC 60,0

ALS rapport nr.:

#######

Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert.

Kommentarer

Vanninnholdet er beregnet i forhold til mengde tørr prøve.

Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS.

Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av måleområde, måleuskkerhet og akkrediteringsstatus.

Zn (Sink) Mo (Molybden)

Sb (Antimon) Se (Selen) Klorid (Cl-) Fluorid (F-) Sulfat (SO4)

DOC Pb (Bly)

timer ved 10 rpm. Etter 15 min. henstand ble prøven filtrert (0,45µm).

Navn Navn

As (Arsen) Ba (Barium) Cd (Kadmium)

Cr (Krom) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv)

Ni (Nikkel)

Side 1 av 1

(15)

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet

Prøven navn: Comp1b Intern ref: 430-141020b

Dato/kontroll:

pH 8.0 Temp. = 20,6 °C

Konsentrasjon

(µg/l) (mg/kg ts)

2,50 As (Arsen) 0,0250

3,18 Ba (Barium) 0,0318

<0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500

<0,500 Cr (Krom) <0,00500

2,49 Cu (Kopper) 0,0249

<0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200

1,08 Ni (Nikkel) 0,0108

<0,200 Pb (Bly) <0,00200

<2,00 Zn (Sink) <0,0200

63,4 Mo (Molybden) 0,634

2,18 Sb (Antimon) 0,0218

<3,00 Se (Selen) <0,0300

692000 Klorid (Cl-) 6920

16000 Fluorid (F-) 160

102000 Sulfat (SO4) 1020

4900 DOC 49,0

ALS rapport nr.:

#######

Kommentarer

Navn Navn

Ni (Nikkel)

Side 1 av 1

(16)

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet

Prøven navn: Comp1c Intern ref: 430-141020c

Dato/kontroll:

pH 8.0 Temp. = 21,1 °C

Konsentrasjon

(µg/l) (mg/kg ts)

1,87 As (Arsen) 0,0187

4,35 Ba (Barium) 0,0435

<0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500

<0,500 Cr (Krom) <0,00500

7,36 Cu (Kopper) 0,0736

<0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200

1,46 Ni (Nikkel) 0,0146

0,268 Pb (Bly) 0,00268

<2,00 Zn (Sink) <0,0200

63,6 Mo (Molybden) 0,636

1,95 Sb (Antimon) 0,0195

<3,00 Se (Selen) <0,0300

691000 Klorid (Cl-) 6910

17000 Fluorid (F-) 170

99000 Sulfat (SO4) 990

5900 DOC 59,0

ALS rapport nr.:

#######

Kommentarer

Navn Navn

Ni (Nikkel)

Side 1 av 1

(17)

Prosjektnr.: Prosjekttitel:

Prøvenavn: Intern ref.:

Dato/kontr.:

Generell informasjon om forsøket

Det har blitt benyttet en kolonne med indre diameter 5 cm

Tørrstoff innhold 71 %

Mengde tørr prøve i kolonnen 658.3 g

Høyde i kolonnen 30 cm

Forsøket har blitt utført ved romtemperatur (20°C +/- 5°C)

pH T = 22.1 °C

0.1 7.4

Ledningsevne er målt utenfor akkreditert område

pH i første 15 ml: 7.2 pH i resten av L/S=0,1: 7.3 Likevekt er oppnådd

Kommentarer

Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av akkrediteringsstatus, måleområde og måleuskkerhet. Rapport:

#VALUE!

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

20130808 Alcoa

Comp1-1 401-141121a

Uttak og målinger i L/S = 0,1

Prøve navn L/S L/S forhold Uttak av L/S Mengde vann Ledn.evne (µS/cm)

tatt ut i området tatt ut (ml) T = 22.1 °C

Comp1-1 0.10 0,08 - 0,12 65.6 37500

Side 1 av 2

(18)

Prosjektnr.: Prosjekttitel:

Prøvenavn: Intern ref.:

Dato/kontr.:

#VALUE!

20130808 Alcoa

Comp1-1 401-141121a

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

Ba (Barium) 28.3 Ba (Barium) 0.00282

Cd (Kadmium) 6.26 Cd (Kadmium) 0.000624

Konsentrasjon av miljøgifter i L/S = 0,1 Mengde utvasket ved L/S = 0,1

µg/l mg/kg ts

As (Arsen) 7.26 As (Arsen) 0.000723

Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) 0-0.00000199

Ni (Nikkel) 1.91 Ni (Nikkel) 0.000190

Cr (Krom) <0,5 Cr (Krom) 0-0.0000498

Cu (Kopper) 2.13 Cu (Kopper) 0.000212

Mo (Molybden) 47.8 Mo (Molybden) 0.00476

Sb (Antimon) 0.255 Sb (Antimon) 0.0000254

Pb (Bly) 9.10 Pb (Bly) 0.000907

Zn (Sink) 28.8 Zn (Sink) 0.00287

Fluorid (F-) 26000 Fluorid (F-) 2.59

Sulfat (SO4) 1570000 Sulfat (SO4) 156

Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000299

Klorid (Cl-) 12500000 Klorid (Cl-) 1240

DOC 3100 DOC 0.309

Side 2 av 2

(19)

Dato/kontr.:

pH T = 22.1 °C

0.1 7.4

Kommentarer

#VALUE!

Comp1-2 0.10 0,08 - 0,12 67.9 36600

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

20130808 Alcoa

Comp1-2 401-141121b

Side 1 av 2

(20)

Dato/kontr.:

#VALUE!

DOC 3200 DOC 0.321

Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000301

Pb (Bly) 5.14 Pb (Bly) 0.000516

Zn (Sink) 19.4 Zn (Sink) 0.00195

Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) #VALUE!

Cr (Krom) 0.789 Cr (Krom) 0.0000792

As (Arsen) 10.1 As (Arsen) 0.00101

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

20130808 Alcoa

Comp1-2 401-141121b

Side 2 av 2

(21)

Dato/kontr.:

pH T = 22.0 °C

0.1 7.4

Kommentarer

#VALUE!

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

20130808 Alcoa

Comp1-3 401-141121c

Comp1-3 0.10 0,08 - 0,12 72.2 52000

Side 1 av 2

(22)

Dato/kontr.:

#VALUE!

20130808 Alcoa

Comp1-3 401-141121c

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405)

As (Arsen) 10.00 As (Arsen) 0.00103

Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) 0-0.00000206

Cr (Krom) 2.62 Cr (Krom) 0.000269

Pb (Bly) 12.3 Pb (Bly) 0.00127

Zn (Sink) 41.7 Zn (Sink) 0.00429

Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000309

DOC 125000 DOC 12.9

Side 2 av 2

(23)

VEDLEGG 4

(24)

(25)

(26)

(27)

Anchor QEA AS Frognerveien 13 0263 Oslo, Norway +47 456 96 629

VEDLEGG 5

M E M O R A N D U M

To: Helge Nes, Alcoa Date: 30. January 2015

From: Rebecca Gardner, Anchor QEA Project: NO1048-01.06

Cc:

Re: Summary of leachate volume and quality calculations

The Norwegian Environment Agency (NEA) requested that Alcoa estimate the volume of leachate water and total polycyclic aromatic hydrocarbon (PAH¹⁶¹) mass that could be discharged to sea from the deposited dredge materials at Store Åsnevdal. NEA also requested that Alcoa comment whether or not fluoride concentrations in leachate may negatively affect Vefsnfjord water quality. This memorandum summarizes the assessments performed to respond to these requests.

Model used to estimate leachate volume

To calculate the volume of leachate, we used a two-dimensional hydrologic model called HELP (Hydrologic Evaluation of Landfill Performance) developed by the United States Environmental Protection Agency (USEPA) and the Army Corps of Engineers (USACE). The model assesses weather, soil, and landfill configuration data, as well as, site-specific

information regarding surface water storage, snowmelt runoff, infiltration, vegetative growth, evaporation, stored soil moisture, recirculation of leachate, moisture in stored soil and leaks through soil or geomembrane layers. The model was developed to analyze the water balance associated with operating and closed landfills. The model facilitates a quick estimation of quantities of runoff, evaporation, seepage and leaks that can be expected from a wide variety of landfill configurations.

Additional details regarding the model can be reviewed in the software manual, which is available for download at: http://nepis.epa.gov/Adobe/PDF/300038Q0.PDF

1 PAH16 includes: naphthalene, acenaphthylene, acenaphthene, fluorene, phenanthrene, anthracene, fluoranthene, pyrene, benzo[a]anthracene, chrysene, benzo[b]fluoranthene, benzo[k]fluoranthene, benzo[a]pyrene,

dibenz(ah)anthracene, benzo[ghi]perylene, and indeno[1,2,3-cd]pyrene.

(28)

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015

Page 2

VEDLEGG 5

Estimate of leachate volume and PAH mass

Sediment from the cleanup project will be placed in a separate cell within the Store Åsnevdal landfill. Because the sediment will be dewatered prior to placing it at Store Åsnevdal, the leachate from the landfill cell will consist of precipitation (that is, rain and snowmelt water) that has infiltrated the sediment. PAHs contained on the sediment particles will dissolved into the precipitation. Some of the precipitation will evaporate within the upper layers of the landfill cell, while some will drain to the bottom of the landfill. This water will pass through a layer of clean material (acting as a sort of filter) prior to discharge to Vefsnfjord.

The leachate volume calculation is based on the following assumptions:

 All precipitation will be collected within the landfill cell and none shall be allowed to run away from the landfill cell

 Although the landfill is expected to be closed and sealed in less than 6 months, the calculation considers that a whole 1 year of precipitation will contact the sediment

 After the landfill cell is closed, no new leachate will be generated because precipitation infiltration will be stopped

A range of sediment volumes was considered in the leachate volume calculation – a low volume estimate of 25 000 m³ and a maximum volume of 40 000 m³. As noted in Table 1, the calculated leachate volumes are very similar regardless of sediment volume. The average total leachate volume is 5 300 00 L. This leachate is representative of the total water that could discharge from the landfill cell. Most of this water will discharge to the fjord before the cover is constructed and within a few months of closure. After 1 year, little to no leachate is expected.

The probable estimate of PAH¹⁶ mass released from the landfill cell is 1 kg. This mass is the total expected discharge for the life of the landfill cell. The calculation is based on the average PAH¹⁶ concentration in sediment and the average results of NS-EN 12457/2. A second calculation was made to evaluate the ‘worst case’ situation. In this case, extreme or maximum values were used to characterize the sediment concentrations and leachate characteristics. It is highly unlikely that PAH discharges will achieve these levels.

(29)

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015

Page 3

VEDLEGG 5

Table 1

HELP model input parameters and results

Model Parameter/Result Units

Minimum Volume Estimate

Maximum Volume Estimate

Extreme Values Estimate***

Dredged sediment volume m³ 25 000 40 000 40 000

Area of sediment disposal cell m² 5 900 5 900 5 900

Average height of disposed sediment m 4.2 6.8 6.8

Average/Maximum Concentration of PAH16 in

Sediment* mg/kg 470 470 1500

Average/Maximum fraction of dissolved PAH16** kg/L 0.0004 0.0004 0.0007 Estimated dissolved PAH16 concentration in

leachate** mg/L 0.188 0.188 1.05

Modeled average annual precipitation m 1.2 1.2 1.2

Calculated total leachate volume (before and

after closing the landfill cell) L 5 290 000 5 320 000 5 320 000 Total estimated PAH16 mass dissolved in leachate

(before and after closing the landfill cell) kg 0.99 1.00 5.6

*Average concentration calculated using TA‐2817 Beregningsverktoy

**Based on results of shake test (NS‐EN 12457/2)

***Calculation is based on maximum sediment concentration and leaching potential. It is highly unlikely PAH16

discharges would be so great.

Effects of fluoride on Vefsnfjord water quality

Vefsnfjord water is marine water. At an average natural concentration of 1.1 mg/L, fluoride is one of the 11 major ion that contribute to marine water salinity. The primary factors that control the concentration of fluoride in natural waters include mineral precipitation, dissolution reactions, and ion exchange with clay minerals. Common fluoride bearing

minerals include fluorite (CaF) and a group of phosphate‐bearing minerals called apatites [for example, fluorapatite or Ca5(PO⁴)3F].

The minerals fluorite and apatite are present in many natural systems and these minerals are known to control the concentration of fluoride in natural systems through equilibrium reaction. In its simplest form, this type of reaction is similar to that of dissolving salt (the mineral halite) in a glass of water—the salt will readily dissolve until the water reaches saturation with halite (NaCl), and at that point the concentration of dissolved Na+ and Cl‐ is

(30)

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 4

VEDLEGG 5

said to be at equilibrium with the mineral halite. More halite can be added to the system, but the concentration of Na+ and Cl‐ in water will not change. If more dilute water is added to the saturated system, more halite will dissolve; conversely, if the water is allowed to evaporate, halite will precipitate out of solution. Natural mineral systems work in a similar manner and the concentrations of dissolved ions in these systems are controlled through predictable geochemical relationships.

The results of the column tests (CEN/TS 14405) performed on the dredged sediment (Vedlegg 3) indicate that fluoride may leach from the sediment at concentrations between 26 and 47 mg/L. The average rate at which fluoride-enriched water would discharge to the fjord is approximately 30 m³ per day if the maximum leachate volume is assumed to

discharge over a 6-month period. This daily discharge volume is very small in comparison to the volume of water contained within Vefsnfjord. Because the volume of water within the fjord is significantly greater than the leachate discharge, there will be an abundance of calcium and phosphate ions available for the fluoride to react with and precipitate out of solution as a stable mineral. Therefore, the discharge of leachate associated with dredged sediment placed in Store Åsnevdal should not negatively affect Vefsnfjord water quality.