4 TALEMÅL I BERGEN

TALEMÅL I BERGEN 4

Innhaldsliste til tidligare nummer i serien Talemål i Bergen

Stig Helge Johannessen: Om 'skjendisar' og 'chipsreiarar'.

Bruken av sje-lyd og kje-lyd i bergensmålet 5 Johan Myking: «Å ligge i ovnen og sitte på kaffikjelen».

Parverb i bergensmålet: ligge/legge og sitte/sette 29 Harald Ulland: Bruken av den, han og no om inanimata i talemålet i Bergen . 43 Nr. 2/83

Johan Myking: Adverba då og no i bergensmålet.

Lingvistisk og sosiolingvistisk variasjon 5 Johan Myking: Fem leksikalske variablar i-bergensmålet 67 Nr. 1/84 (= nr. 3)

Stig Helge Johannessen: Om uttalen av trykklett e

i bergensmålet 5 Harald Ulland: Det bergenske ego.

Om formene eg, e og jei i bergensk 28 Harald Ulland: Nokre personlege pronomen som

sosiolingvistiske variablar i bergensk 54

Johan Myking:

Grammatiske kv-ord som sosiolingvistisk variabel 5 Jon Erik Hagen:

Bergensmålets fleksjonsmorfologi 39

MÅLFØRESAMUNGA

Nordisk institutt, Universitetet i Bergen

ISBN 82-90500-07-6

Jon Erik Hagen:

BERGENSMALETS FLEKSJONStt»F0LOGI I N N H O L D

I N N L E D N I N G

1 M O R F O L O G I S K E V I R K E M I D L E R 4 8

1.1 A f f i k s e r 4 8

1.1.1 Inf ikaer . * 1-1.2 Suffikser . , . ! " ! . . ! ! ! " " ! ! 48 1.2 S e g m e n t s t r y k n i n g e r 49 1.3 M o r f o f o n e m i s k e v e k s l i n g e r 50 1.3.1 Vokal veks l i n g e r 5 Q

1.3.1.1 Omlydsvekslinger > gi 1.3.1.2 Avlyds veka l i n g e r " * ] [ 5 1

1.3.2 S t a v e l s e s v e k s l i n g e r co

1.4 P r o s o d e m e r g 2

1.4.1 Trykk « 1.4.2 Tonemisitet . ' ! . " . ' ! , ! . " ! ! ! " " 53 1.6 S u p p l e t i v b ø y n i n g 54 2 S A N D H I - R E G L E R 5 4

2.1 G e n e r e l l e s a n d h i - r e g l e r 54 2 . 1 . 1 Sonantsyllabiaering c , 2.1.2 . . . med vokal forlengelse ] 55 2 . 1 . 3 ...med / I / - a s s i m i l a s j o n 55 2.1.4 . . . med begge d e l e r ' 5g 2.2 S p e s i e l l e s a n d h i - r e g l e r 57 2.2.1 J-veksling -7 2.2.2 Synkope . . * ! . ' " ! ! " ! " ! " , " 58 2.2.3 Rotvokalforkortelse ' ' co 2.2.4 D-irmskudd '.V.'.'.'.'.'.'.','.'.'. 59 3 O R D K L A S S E N E %,

3.1 S u b s t a n t i v 6 0

3.1.1 Substantivets boyningskategorier 60 3.1.2 Substantivets former g 1 3.1.3 Hovedinndeling av substantivets bøyningsklasser.. 61 3.1.4 Hovedregler for aubstantivbøyning gg

1

3.1.5 Substantivets bøyningsklasser 63

3.1.5.1 Sterke utrer 6 4

3.1.5.1.1 De regelrette sterke utrer 64 3.1.5.1.2 Rene sandhi-varianter 64 3.1.5.1.2.1 Med sonantsyllabisering 64 3.1.5.1.2.2 Med sonantsyllabisering og

vokal forlengelse., 65 3.1.5.1.2.3 Med sonantsyllabisering og

/l/-ass imi lasjon 65 3.1.5.1.2.4 Med sonantsyllabisering, vokalfor-

kortelse og /l/-ass imi lesjon 66 3.1.5.1.2.5 Med synkope, sonantsyllabisering

og /l/-aasimilasjon 67

3.1.5.2.1.4 Med sonantsyllabisering, vokal- forlengelse og /l/-assimilasjon... 78 3.1.5.2.2 Uregelrette svake utrer 79 3.1.5.3 Sterke nøytrer 79 3.1.5.3.1 Regelrette sterke nøytrer 79 3.1.5.3.2 Rene sandhi varianter 81 3.1.5.3.2.1 Med sonantsyllabisering 81 3.1.5.3.2.2 Med sonantsyllabisering og

vokal forlenge Ise 82 3.1.5.3.2.3 Med sonantsyllabisering og

* /I /-ass imi las jon 82 3.1.5.3.2.4 Med sonantsyllabisering, vokalfor- lengelse og /l/-assiroilasjon 83 3.1.5.3.2.5 Med synkope, sonantsyllabisering og

/l/-assimilasjon 83 3.1.5.3.3 Uregelrette sterke nøytrer 84

3.1.5.3.3.1 Med pl.Ubest.Endelse -/&/, samt synkope i pluralis 84 3.1.5.3.3.2 Med endelse -/r/ i pl.ubest.-fonn,

samt agglutinerende pl.Best.-Form. 85 3.1.5.3.3.3 Sterke nøytrer med endelse -/a/

i pl.best form 85 3.1.5.4 Svake nøytrer 86 3.1.5.4.1 Regelrette svake nøytre 86 3.1.5.4.2 Rene sandhi varianter 86

3.1.5.4.2.1 Med sonantsyllabisering 86 3.1.5.4.2,2 Med sonantsyllabisering og

vokal forlengelse 86 3.1.5.4.2.3 Med sonantsyllabisering og

/l/-assimilasjon 86 3.1.5.4.2.4 Med sonantassimilasjon, voka]for-

lengelse og /l/assimilasjon 87 3.1.5.4.3 Uregelrette svake nøytrer 87

• 2 A d j e k t i v e r 88 3.2.1 Pluralisbøyning i predikativ stilling 88 3.2.2 Komparativer p& -/re/ 88 3.2.3 Ymse 91 .3 P r o n o m e n 92 3.3.1 Personlige pronomen 92 3.3.2 Possessive pronomen 93 3.3.3 Demonstrative pronomen 94 3.3.4 Interrogative pronomen .. .. 95 3.1.5.1.3 Uregelrette sterke utrer.

3.1.5.1.3.1 Utrer med /d/-innskudd 68 3.1.5.1.3.2 Utrer med omlyd i pluralis 69 3.1.5.1.3.3 Utrer uten endelse i pl.ubest 69

A. Uten annet avvik

B. Med omlydsvokal i pluralis.

3.1.5.1.3.4 Sterke utrer med tonem 1 i pluralis '

A. Uten annet avvik 7 0

B. Med /d/-innskudd i paradigmet 71

C. Med omlydsveksling 7 1

D. Med bade omlydsveksling og /d/-innskudd. 72 3.1.5.1.3.5 Utrer med endelse -/r/ i pl.Ubest.,

Omlyds-veksling og agglutinerende pl.best.-form 73 3.1.5.1.3.6 Med pl.Ubest. på -/e/.

A. Pl.best. pA -/ene/ eller -/ne/.

B. Med synkope

3.1.5.1.3.7 Utrer med omlyd og /d/-infiks i pluralis

3.1.5,2 Svake utrer

3.1.5.2.1 Rene sandhivarianter.

3.1.5.2.1.1 Med sonantsyllabisering 77 3.1.5.2.1.2 Med sonantsyllabisering og

vokalforlengelse 78 3.1.5.2.1.3 Med sonantsyllabisering og

/l/-assimi lesjon ?8

3.3.5 Relative pronomen **8 3.3.6 Eeflekaive pronomen 98 3.3.7 Resiproke pronomen ™ 3.3.8 Ubestemte pronomen "

3.3.8.1 Allkvantorer ^9 3.3.8.2 Relative delkvantorer "

3.4.1 Verbeta bøyningskategorier J0* 3.4.2 Verbets former * | ° | 3.4.3 Hovedinndeling «v verbets bøyningsklasser 101 3.4.4 Hovedregler for verbbøyning 102

3.4.5 Verbets bøyningsklasser 1 0 3

3.4.5.1 Svake verb 1 0 4

3.4.5.1.1 1. Klasse ^

3.4.5.1.2 2. Klasse 1 0 4

3.4.5.1.2.1 Regelrette 104 3.4.5.1.2.2 Rene sandhivarianter av 2. Klasse.105 3.4.5.1.2.3 Uregelrette verb av 2. Klasse 106 A. Tonem 1 i stedet for tonem 2 i presens..106 B. Uprediktable rotvokal-forkortelaer på

fort ids trinnet l 0®

C. Begge deler j°°

D. Rot vokal veksling på fort ids trinnet 108 E. Stavelsesveksling på fortidstrinnet 110 F. Verb med rotendestrykning i presens 111

3.4.5.1.3 3. Klasse '• 1 1 2

3.4.5.1.3.1 Regelrette JJJ

3.4.5.1.3.2 Uregelrette verb av 3. klasse:....113

3.4.5.2 Sterke verb 1 1 3

3.4.5.2.1 Sterke langverb og kortverb 114 3.4.5.2.2 Bøyningsaffikser av sterke verb 115 3.4.5.2.3 Mer om supinum av sterke verb 115 3.4.5.2.4 De ulike underklassene av sterke verb..120 3.4.5.2.4.1 Sterke verb uten vokalveksling....120 3.4.5.2.4.2 Sterke verb med vokalveksling 121 A. 1. klasse: Preteritum på -/e:/- 123 B. 2. klasse: Preteritum på -/ø:/- 126 C. 3. Klasse: Preteritum på -/a/- 128 D. 4. Klasse: Preteritum på -/a:/- 131 E. 5. Klasse: Preteritum på -/•:/- 133 F. 6. Klasse: Preteritum på -/a:/- 133

3.4.5.2.4.3 Sterke verb med stavelsesveksling 136 3.4.5.2.4.4 Sterke verb med auppletivbøyning .136

'

feltarbeider i en eller annen forstand på ett eller annet plan, forsåvidt som språklikheter, språkforskjeller og språk- lige spenninger til tider kan bli ganske påtrengende for en rent personlig.

Svært mange opplysninger som er gitt om fleksjonsmorfologien i bergensmålet, er derfor enten ikke belagt i TTJB-materialet, eller er så tynt belagt der at selv om det skulle forekomme en eller annen gitt bøyningsform av en eller annen form en eneste gang, mener denne forfatteren at å anføre dette som holdbar dokumentasjon på forholdene i bergensmålet blir for spinkelt, og ville være dårligere vitenskap enn å stole på forfatterens egen riktignok usystematiske observasjon gjennom snart tjuefem år. Iallfall gjelder dette når man ønsker å beskrive bergens- målet (som er noe annet og kvalitativt forskjellig fra å beskrive TUB-materialet!).

Det vesentligste av den framstillinga som følger, er derfor frukter av forfatterens egne erfaringer i et bergensktalende språkmiljø gjennom mange år. Noen korte biografiske data om forfatteren er derfor på sin plass.

Han ble født i Oslo i 1948 av foreldre som begge er født og oppvokst i Oslo og har talemål deretter. Han bodde så i Oslo til 1955 hvoretter han ble forflyttet til Volda på Sunnmøre hvor han bodde til 1957, da han med sine foreldre kom tilbake til Oslo. Til Bergen kom han så i 1960, og har bodd her siden, når unntas et utenlandsopphold fra 1964-1968. I 1968 begynte han så å studere filologi i Bergen, og har vart beskjeftighet med norskstudier i en eller annen form siden 1971.

INNLEDNING

Denne framstilling av bergensm&lets fleksjonsmorfologi tar sikte på å gjøre rede for de bøyningakategorier og bøynings- former som karaktiserer bergensmålet i dag. Forfatteren har ønsket å beskrive disse så uttømmende som mulig, for så vidt som han ønsker & beskrive alle varianter av bergensk, ikke bare dens "vulgære", men også dens mer "dannede" former, for å sitere A, B. Larsen og G. Stoltz: Bergens bymål, Kristiania 1912 (heretter referert til som "L & S " ) . Det tas altså sikte på å demonstrere variasjonsbredden i målet når det gjelder fleksjonsmorfologien.

Men selv om beskrivelse av variasjon altså er målet, gjøres det ikke noe forsøk på å bestemme de ulike variantene kvanti- tativt eller å korrelere denne variasjonen presist med rent sosiologiske eller geografiske parametre. Det følgende er altså ikke noen sosiolingvistisk avhandling i noen moderne forstand, men en grammatisk. Som sådan er tilnærmingsmåten synkron ved at den bare i liten grad trekker språkhistoriske linjer tilbake til gammelnorsk. Men den er diakron i den forstand at den søker å sammenlikne dagens språktilstand med det språket som er beskrevet hos L & S, og forfatteren håper at dette skal kunne si noe om noen av de endringer som har funnet sted innenfor de siste knapt 80 år eller mer.

Når det gjelder kildegrunnlaget for de opplysninger som gis i framstillinga, bygger det i noen grad på materialet innsamlet ved det NAVF-støttede prosjekt "Talemålsundersckelsen i Bergen (heretter referert til som "TUB-materialet"), men jeg fant fort ut at en komplett bergensmorfologi som den følgende overhodet ikke ville la seg skrive dersom jeg bare skulle ha bygget på dette materialet. Derfor har jeg (som L Jt S!) bygget i langt større utstrekning på min egen personlige erfaring med bergensmålet gjennom mange år som innflyttet østlending til Bergen. Enhver som har en talespråklig bakgrunn som skiller seg fra det miljøet han/hun lever i, blir en slags lingvistisk

Forfatterens eget talespråk er "standardøstnorsk". Hans metode for beskrivelse av bergensmålet kan kalles "deltakende obser- vasjon", men "deltakende" omfatter altså bare det rent sosi- ale, ikke det språklige, selv ora jeg mener at jeg har tilegnet meg en viss passiv "seminative competence" etter hvert. Men mine impresjoner av bergensmålet er naturligvis ikke like sikre bestandig, noe som klart framgår av framstillinga.

Pettersen 1965). Dette framgår også av transkripsjonen. Ikke desto mindre forutsetter det morfologiske systemet vokal- symnetri, fordi en morfologisk regel, vokalforkortelse, for- korter lange vokaler til sin tilsvarende korte. Et forhold til må nevnes. Vi går ut fra, med Lie (1984), at det strengt tatt ikke er kvantitet men spenthet som primært skiller de to settene fra hverandre, og at vokallengde bare er en fonetisk sekundær egenskap ved spente vokaler, og som også kan opptre ved de uspente i visse kontekster.

Med "bergensmålet" menes i prinsippet alt morsmal til nålev- ende personer født og oppvokst i Bergen. Begrepet "bergensk"

er altså utenomspråklig definert, noe jeg anser for å v«re det eneste logiske når formålet nettopp er & beskrive språket empirisk. At det innenfor denne persongruppen også kan finnes personer som f.eks. snakker østlandsk, er ikke umulig, men i praksis relativt uinteressant for folk flest i derrne sammen-

Den grammatiske modell som - blir brukt for beskrivelsen, stemner stort sett med den utvidede "Word and Paradigm"- modellen for morfologisk beskrivelse som er anført hos Matthews (1972), og redegjort for hos Theil Endresen (1978).

Når det gjelder rent fonologiske forhold, forutsetter forfat- teren at fonemsystemet i Bergen ikke skiller seg typologisk fra det som gjelder for mange norske dialekter ellers. Ber- gensk har for herværende formål derfor de samme systemet av fonemenheter som østlandsk selv om det fonetisk naturligvis er store forskjeller. Men følgende systematiske forskjeller skal nevnes fordi de har morfologisk interesse:

1. Fonemene /«/ og /a/ er nøytralisert i trykksvak posisjon foran /r/, som naturligvis er en skarre-r. Dette nøytraliser- ingsproduktet uttales [a], som strukturelt analyseres som en realisasjon av arkifonemet /A/.

2. Bergensk har de samme ni lange vokalfonemene som mye annen

LANGE: /i:/, /y:/, /* = /, fm/t W * /* = /' ' °: /- / æ : /' / a : /

KORTE: A / , / ? / , /«/. /*/' /=/. /«/> /o /- " ' / a /

Systemet er ikke helt symmetrisk, for /.:/ har ikke noen tilsvarende kort enhet. Dessuten er mange av de korte enhetene ikke helt homorganiske med de lange, i det de korte har litt lavere og slappere artikulasjon enn de tilsvarende lange (jfr.

Som nevnt gjelder denne oversikten bøyningsmorfologien. Affik- ser som eksponerer avledningskategorier, rår over et rikere register av uttrykksmidler, noe som er naturlig. For mens avlednings-suffikser ofte har bitrykk, er bøyningssuffikser alltid trykkløse.

Vokalen i bergenske bøyningsendelser er (nesten) alltid /e/, eller arkifonemer hvor motsetningen mellom /e/ og andre vokaler er nøytralisert, /e/ er altså med få unntak den eneste vokalkvalitet som kan opptre i bøyningssuffikser. Dette forhold er et særdrag for bergensk, for i andre norske dialek- ter kan andre vokaler oftere ha slik grammatisk funksjon. Jeg ser her bort fra talemaIsvarianter svarende til konservativt riksmål uten a-endelser. Også bergensk kjenner imidltertid i stigende utstrekning a-endelser, selv on slike tradisjonelt ikke har eksistert, læreboknormalens obligatoriske a-ord har i etterkrigstiden påvirket den oppvoksende slekt slik at mange yngre mennesker i dag bruker talemål med feminine substantiv med a-endelser i bestemt form singularis (boka, øya, jenta etc.). Det er kanskje rett å kalle disse for yngre prestisje- former. Mindre har gjennomslaget vært for a-endelser i pl.best. av nøytrer, med to viktige unntak. Orda "barn" og

"bein" heter i dag oftest /barna/ og /beina/ i pl. best. Det er interessant at disse formene er i ferd med å bli de eneste gangbare folkemålsfonnene i Bergen blant yngre mennesker, i motsetning til de feminine formene nevnt ovenfor. I tillegg er det kjent at det i bergensk er en viss tradisjon for /a/ som komposisjonsfuge, men dette ligger utenfor ramnen av her- værende framstilling (se Pettersen 1965).

Konsonanter som kan opptre i bøyningssuffikser, er /d/, /n/, /r/, / s / og /t/. Merk at alle disse er apikaier, unntatt /r/, som har en velar frikativ artikulasjon.

1. M O R F O L O G I S K E V I R K E M I D L E R

Bergensk rår over følgende typer virkemidler for eksponering av morfosyntaktisk innhold: Affikser, morfofonemiake alterna- sjoner og prosodemer. Hver av disse har igjen sine undertyper.

1.1 A f f i k s e r

Av affikser rår språket over to typer for eksponering av boy- ningskategorier (affikser som eksponerer avledningskategorier blir ikke behandlet her): infikser og suffikser.

1.1.1 Infikser

Som norsk for øvrig, har bergensk bare ett bøyningsinfiks, nemlig -/d/-, som opptrer i bøyningen av "far", "mor" og

"bror" (se UKEGELRETTE STERKE 17TRER, 3.1.5.1.3 nedenfor), pl.

ubest.-formene av disse substantivene heter henholdsvis /brøldre/, /fe:dre/ og /møldre/, og er altså helt parallelle med bokmål.

1.1.2 Suffikser

Den helt dominerende affikstypen i bøyningsmorfologien er i bergensk som i annen norsk suffikser. Et suffiks kan i ber- gensk ha følgende fonologiske form:

-(V) (K (V) )

Et bøyningssuffiks består altså av to fakultative hovedledd, en vokal (V) og/eller en enhet bestående av en konsonant eller konsonantgruppe (K) med eller uten etterfulgt vokal (V). Dette gir følgende mulige suffikstyper:

-V (eks.: -/e/ som i /heise/, sg.best. av "hus" n.) -V+K (eks.: -/en) som i /sa:ken/, sg.best. av "sak" u.) -V+K+V (eks.: -/ene/ som i /sarkene/, pl.best. av "sak" u.) -K (eks.: -/r/ som i /se:r/, pres. av "se")

-K+V (eks.: -/re/ som i /Yngre/, komp. av "ung" adj.)

1.2 S e g m e n t s t r y k n i n g e r

I tillegg til at morfosyntaktisk innhold kan uttrykkes ved at affiksformativer legges til, finnes det også tilfeller av eksposisjon ved strykning av segmenter og segm. ,-tsekvenser.

til tross er dette synkront definerte kategorier. De svarer i stor utstrekning, men ikke fullt ut, til de diakrone betegn- elsene "omlydsrekker" og "avlydsrekker".

1.3.1.1 Qnlydavekalinger

Med omlydsvekslinger menes følgende sett:

S&ledes er rotenden atraket i preteritum i vimse sterke verb:

/ligE/ - /lo:/ - /loge/, /låkt/ (strykning av /g/) /ve:TE/ - /va:/ - /vore/, /vert/ (strykning av /r/)

Den vanligste preteriturnsformen av "ligge" er imidlertid

Likedan er rotendekonsonanten strøket i presens av "måtte",

"ville" og "skulle". Disse heter henholdsvis /mo:/, /vi:/ og /ska:/ (vokallengden er fonologisk prediktabel).

Se ellers de relevante verbklassene for mer om bøyningen av disse verbene.

1 . 3 M p r f o f o n e m i a k e v e k s l i n g e r

Morfofonemiske vekslinger er to eller flere fonemer eller fonemsekvenser i paradigmatisk kontrast uten at noen av dem har affiksstatus. Forskjellen mellom morfofonemiak alternant og et ekte affiks er vesentlig. Litt forenklet innebærer det å

"ikke ha affiksstatus" at det ikke er mulig å fjerne fonemet eller fonemsekvensen uten at det som er igjen, bryter prinsip- pene for fonotaktisk ordstruktur i språket (jfr. Dyvik 1980).

Eksempelvis er /d/ i /mø:dre/ og /fe:drc/ et infiks, siden både */mø:rE/ og t/feire/ er fonotaktisk sett potensielle ord i bergensk. Derimot er forskjellen mellom /man/ og /men/

morfofonemisk, siden */mn/ ikke er noen mulig fonotaktisk

Bergensk har to typer morfofonemiske vekslinger, vokalveksl- inger, og stavelsesvekslinger. Ekte konsonantvekslinger er ikke kjent i bergensk.

1.3.1 Vokalvekslinger

Bergensk har to typer vokalvekslinger, som vi kan kalle hen- holdsvis omlydavekslinger og avlydsvekslinger. Betegnelsene

Eks.: /man/

/nw:s/

/men(d)Ar/ (/men/

- /bø:kAr/

- /fgtAr/

/vnre/, /gi)re/

/mvsAr/

/e:sAr/

I disse opposisjonene er første alternant "umarkert", mens annen alternant er "markert" i den forstand at det er former med annen alternant (ofte kalt "omlydsvokalen") som mani- festerer en tilleggseksponent på uttrykksplanet, mens første alternant (ofte kalt "grunnvokalen") mangler dette ut- trykksmidlet. Således vil formen /man/ eksponere sitt morfo- syntaktiske innhold ved bøynirigsstamme alene uten tillegg, mens formen /men/ av samme 1eksem har strukturen bøynings- stamme med vokalalternant.

Cmlydsveksling opptrer i bøyning av substantiv og adjektiv, men denne eksponenten er ikke produktiv. Den eksponerer sjelden morfosyntaktisk innhold alene, men opptrer oftest som tilleggseksponent til andre eksponenter.

1.3.1.2 Avlydsvekslinger

Avlydsvekslinger har maksimalt tre ledd, og er begrenset til bøyningen av de såkalte sterke verb. Første ledd er uttrykks- messig umarkert, og de to øvrige hver for seg markert i forhold til dette. Dette regner forfatteren som relativt ukontroversielt. Her følger et utvalg av slike rekker:

mellom morfosyntaktiake varianter av brukes trykk til å

samme 1eksem.

/dri:ve/ - /dreiv/ - /drive/

/kry:pE/ - /krø:p/ - /krype/

/driks/ - /dråk/ - /drake(t)/

/s@ge/,/sYqE/ - /saij/ - /saqe(t)/

/jelpe/ - /jalp/ - /jolpe(t)/

/be:re/ - /ba:r/ - /bore/,/bo:ret/

/be:/ - /ba:/ - /bit/

/se:/ - /so:(g)/ - /sit/

/dra:ge/ - /drra:g/ - /droge/

/sto:/ - /sto:/

/le:/ - /lo:/

/i:/ - /e:/ -

/y:/ - /o:/ - /*/, /*'•!

A /

-

-

/ @ / , / ? / , - /a/ - /o/

/e/ - /a/ - /o/

/e:/ - /a:/ - /o:/,/o/

/»:/ - /a:/ - / i /

/*:/ - /o:/ -

/a:/ - /a:/ -

Men ett tilfelle skal nevnes hvor trykkplassering er mor- fologisk relevant. Det gjelder nomina agentes på "-or" av latinsk opphav, slik som "professor", "lektor", "doktor".

Disse får, som i norsk ellers, trykket på sistestavelsen i rota i pluralis: /profEs'a:rAr/, /dokt'oirAr/ etc. Men i bergensk, som i norsk for øvrig, er folkemålsformer som /pro'fesorAr/, og /'doktorAr/ det vanligste.

1.4.2 Tonemiaitet

Mena trykk altså bare spiller marginal rolle som eksponent av bøyningskategorier, er tonemmotsetning et viktigere virkemid- del. I norsk generelt er et tekstords tonelag delvis predik- tabelt ut fra andre aspekter av tekstordets morfologiske og fonologiske form. Det er likevel ikke fullt prediktabelt, for i så fall ville jo ikke tonemisitet være en distinktiv kate- gori. Og en hovedregel i de fleste varianter av norsk, som likevel tillater mange unntak, er at de fleste flerstav- elsesord med trykksvak vokal / E / eller arkefonemer som omfat- ter /e/, har tonem 2 (se Vanvik 1973, hvor dette framgår av den tonelagsdistribusjon som oppgis for "standardøstnorsk", og forholdet er ikke vesensforskjellig i bergensk). Dette er således også en hovedregel i bergensk, men hovedprinsippet har visse morfologisk betingede unntak:

a) Presens av sterke verb har tonem 1 (se verbkapittelet for eksempler).

b) Presens av enkelte svake verb har tonem 1 (se verbkapit- telet for eksempler.

c) Enkelte substantiv får tonem 1 i pluralis selv om deres fonotaktiske type skulle tilsi tonem 2. Eksempler er /'bø:kAr/, /'bøndAr/ etc.

d) Sterke substantiv får alltid såmne tonem i bestemt som i ubestemt form singularis. Dette innebærer at sterke substantiv på én stavelse i ubestemt form får tonem 1 i bestemt form.

Dette er hovedgruppene; for detaljer om bruk, distribusjon etc. vises til underkapitlet om sterke verb.

1.3.2 StavelBesvekslinger

Med stavelsesvekslinger menes her morfofonemisk veksling mellom fonemsekvenser inneholdende stammevokal samt etterfølg- ende konsonant eller konsonantgruppe. Stavelsesveksling finnes

i bøyningen av visse verb, her skal nevnes følgende:

Eks.: /brii)c/ - /brakts/

/vi:tc/ - /viste/

/fo:/ - /fEk/,/fik/

/in/ - /ak/

/i:t/ - /is/

/o/ - /ek/, /ik/

1.4 P r o s o d e m e r

Også prosodiske virkemidler kan uttrykke morfosyntaktisk innhold i bergensk. Både trykk og tonemisitet er her relevan-

1.4.1 Trykk

Som morfologisk virkemiddel spiller trykk bare en marginal rolle i bergensk, som i norsk talemål forøvrig. I bergensk er trykket generelt sett plassert på samme sted i alle former av leksemet, og plasseringen er dels leksikalsk idiosynkratisk, dels forutsigbart ut fra ordets morfologiske bygning. Sjelden

T

1972). Dette fenomenet kan eksemplifiseres ved følgende fonematiske bøyningsformer (med formativjunkturer) sammen med sine respektive fonetiske representasjoner:

Disse forholdene er ikke spesielle for bergensk. Et bergensk særdrag er derimot følgende: Flerstavete substantiv med tonem 1 i singularis har likevel tonem 2 i pluralis. Eksempelvis heter henholdsvis /'ti:gAr/ og /'svkel/ henholdsvis /vti:gre/

og /vSYklAr/, altså med tonem Z som er det umarkerte tonelag for fonotaktiske ord av denne typen i norsk. Helge Sandøy forteller meg at dette trekket er fellesvestnorsk.

1.5 S u p p l e t i v b p ' y n i n f l

Bergensk har de samme suppletivbøyningsfonnene som annen norsk, og vil derfor ikke bli listet opp her.

2 S A N D H I - R E G L E R

Med begrepet "sandhi-regler" menes her regler som formidler mellom morfolog i sk/fonemati ak representasjon og systematisk fonetisk representasjon (jfr. Theil Endresen 1982, s. 109f).

Morfologiske regler kan i prinsippet generere fonematiske representasjoner som bryter den fonotaktiske strukturen i språket, det vil si generere former som ikke er i overenstem- melse med prinsippet for fonetisk ordstruktur. Sandhi-reglene

"bøter" på dette.

Sandhi-reglene faller i to grupper, GENERELLE SANDHI-REGLER, som er rent fonologisk motivert og i prinsippet unntakaløse, og SPESIELLE SANDHI-REGLER, som er underlagt visse leksikalske og/eller grammatiske begrensninger.

2.1 G e n e r e l l e s a n d h i - r e g l e r 2.1.1 Sonantsyllabisering

Bøyningsformer og avledningsformer med rotende på apikal konsonant, altså /d/, /t/, / s / , /!/ og /n/, får umiddelbart påfølgende endelser på - / E H . . . / realisert fonetisk som [n...], altså som syllabisk nasal dental konsonant i stedet for-

[en...] slik tilfellet er i andre fonetiske kontekster.

Fenomenet er velkjent fra andre norske dialekter og finnes f.eks, også i oslomål og "standardøstnorsk" (jfr. Vanvik

sg.best. av "padde pl.best. av "gås"

pres.part. av "sitte"

2.1.2 ...med vokalforlengeIse

/pad/+/en/

/jes/+/ene/

/sit/+/ene/ [sit:ne]

Korte vokaler umiddelbart foran |nn...] og [11...], altså syllabiske sonanter, blir systematisk forlenget, et forhold som er påpekt av L & S (a. 4 2 ) . For inngående drøfting av forholdet, se Pettersen 1965 og Lie 1984. Siden slike syl- labiske sonanter oppstår sekundært ved sonantsyllabisering, får vi følgende fonetiske derivasjonssti for eksempelvis bestemt form av "mann":

/'man/+/en/ -» f'mann] -4 ['ma:nn]

son.-syll. vok.-forl.

Først skjer altså sonantsyllabisering, deretter vokalforlen- gelse. Korrekt fonetisk form av "mannen" er dermed |ma:no|.

Dette er naturligvis bakgrunnen for at de .to byfjellene

"Blåmanen" og "Rundemanen" av etymologisk ukyndige bergensere er blitt omtolket til "Blåmannen" og "Rundemannen". Parallelt er tilsvarende former av eksempelvis "bran", "vind" og "lønn"

følgelig [bra:nn], [vi:nn] og [lø.:nn]. På samme måte heter eksempelvis pres. part. av "spenne", /spen/+/ene/i [spt:nne].

Her må følgende merkes: Med unntak av /a/ blir alle i utgangs- punktet korte vokaler artikulert lavere og mindre spent enn de tilsvarende lange. De korte og de lange vokalene er derfor strengt tatt ikke er helt homorganiske.

Når de korte vokalene blir forlenget foran syllabisk sonant, bevarer de sin uspenthet og lavere artikulasjon, slik at disse forlengede vokalene ikke faller sammen med de lange. Derfor er

f.eks. bestemt form av "vind", [viZnn], og bestemt form av

"vin", [vi:nnj, IKKE homofone. De er tvert i mot et minimalt par. For ytterlige detaljer om dette, se Pettersen 1965, og Lie 1984. For eksempler med -/!/, se nedenfor.

2.1.3 ...med /I/-assimilasjon

Etter rotender pfi -/!/ blir etterfølgende syllabisk apikale sonant, d.v.s. [n] assimilert til [J.]. Dette forhold blir ikke nevnt av L & S, men er så _ vidt forfatteren vet, først påpekt av Vanvik 1957. Siden slike syllabiske sonanter oppstar ved n- syllabisering, skulle dette tilsi følgende derivasJonasti for de systematiske fonetiske formene av sg. ubest. og sg. best.

av "sel", henholdsvis /se:l/+/en/ og /se:l/+/ene/:

"ballene": /bal/+/ene/-• [bains] -» [ba:lpe] +[ba:llE]

son.syll. vok.forl. /l/-ass.

Rekkefølgen mellom vokalforlengelse og 1-assimilasjon er her helt arbitrær. Merk at vokalforlengelse ikke forutsetter noen

"dyp" syllabisk [o] til grunn for [JJ. Det ser vi av slike ord som "innkallelse", som på bergensk heter [irj:ka:i;se], som har forlengelse av vokalen foran en [\] som ikke kan ha vært [n]

på noe stadium i derivasjonen.

2.2 S p e s i e l l e a a n d h i - r e g l e r

De spesielle sandhi-reglene er ikke ensidig fonologisk motiv- ert, men har også morfologiske og leksikalske strukturbeting- elser. Enten gjelder de for ord av bestemte typer innenfor spesifikke bøyningsklasser, eller så er de avgrenset til visse 1eksemer.

2.2.1 J-vekaling

Med j-veksling menes to konsonantvekslingsrekker på to trinn,

2. /sk/ - / s j /

Denne konsonantvekalingen opptrer i framlydsposisjon, og seleksjon av alternant er avhengig av kvaliteten på etterfølg- ende rotvokal, hvor valg av rotvokal er rent morfologisk betinget. Denne konsonantvekslingen er altså avhengig av en rent morfofonemisk vokalveksling. For disse rekkene gjelder at første trinn (/g/ og /sk/) opptrer foran bakre vokaler og andre trinn (/j/ og /sj/) foran fremre. Denne vekslingen er ikke spesiell for bergensk. Forholdet er ikke produktivt, men er begrenset til sterke verb og enkelte substantiv.

Eksempler på j-veksling:

* ['se:ln] -*['se:ll] .

sonantsyll. /l/-ass.

/se:l/+/en/

^ [se:lpe] * [se:lle]

sonantsyll. /l/-ass.'

Således er de korrekte fonetiske former av dette leksemet

[se:lD og [ s e : U E ] . Helt tilsvarende heter de bestemte former av "bil" og "perle" henholdsvis [bill}], [bi:!^] og [peril],

[perljE].

2.1.4 ...med begge deler

Leksemer med rotende på - / I / umiddelbart etter kort vokal er gjenstand for både vokalforlengeIse og 1-assimilasjon, slik at den korrekte fonetiske beat.-former av "ball" blir derivert

"ballen": /bal/+/En/ •* [baln] -f [ba:In] +[ba:ll]

son.syll. vok.forl. /l/-ass.

sg.ubest.: pl.ubest.:

T

At dette ikke uten videre er en rent fonologisk forutsigbar vokal-forkortelse, viser former som /sa:ptE/ (?/sopte/), /leikte/ (*/lektE/). Dog er fenomenet forutaigbart når rotende og affikabegynnelse er identiske. F.eks. har preteritum av

"møte" og nøytrum av adjektivet "hvit" henholdsvis /mø:t/+/te/

og /kvi:t/+/t/ som rent morfologisk struktur. Men på et fonematisk plan er formene /rngte/ og /kvit/, altså med kort rotvokal.

Når rotenden er lang trykktung vokal, blir likedan rotvokalen forkortet foran endelser på -/t../ og -/d../. I motsetning til hva som er tilfellet for "hvit" og "møte" ovenfor, er imidler- tid dette prediktabelt bare på et morfologisk plan. Når preteritum av "nå" (inf. /no:/) og nøytr.sg. av "ny" (utrum sg. /ny:/) heter henholdsvis /nods/ og /nvt/ i stedet for /na:de/ og /ny:t/ skyldes det ikke generelle regler for funotaktisk ordstruktur. "nåde" og "nyt" (imperativ av "nyte") er jo helt gangbare ordformer i bergensk som i norsk for øvrig. Vokalforkortelsen må her snarere tilskrives en for- mat i v junk tur foran den dentale klusil. Det eneste unntak til dette prinsippet er så vidt forfatteren vet preteritum av

"dø", som faktisk heter /dø:de/ og ikke */døde/, som man skulle tro.

Det finnes altså tre grader av prediktabilitet ved rotvokal- forkortelse:

/'sjy:tAr/

/'sjelvAr/ /skalv/

perf.part.

'skyte" pres.:

'skjelve" pres.:

2.2.2 Synkope

Med synkope menes at tostavede bøynlngsstammer med trykk før siste stavelse mister vokalen i siste stavelse foran vokalini- tiale endelser. Dette er den generelle formulering av synkope- regelen, men den er underlagt visse begrensninger av ikke- fonologisk art. la oss sé på bøyningen av et flerstavet 1eksem som har synkope i paradigmet, f.eks, substantivet "vinter".

Legg merke til tonemisiteten" i pluralis. Tilsvarende synkop- erte pluralisformer får tonem 1 i østlandsk.

SG.UDEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

/ ' v m t A r / /'vmtAr/+/en/ /Vvintr/+/E/ /"vintr/+/ene/

(med synk.) (med synk.)

Dette leksemet har synkope som definert ovenfor, men bare i pluralis, til tross for at det fra et rent fonologisk syns- punkt skulle være mulig med synkope også i sg. best form.

Pluralis er altså en grammatisk begrensning på regelen. I tillegg kommer at diverse substantiv av denne typen IKKE kan ha synkope. F.eks. heter pl.ubest. av "tysker" ikke

*/trskr/+/e/ men /tvskAr/+/e/.

Merk at en synkopert form får tonem 2, uansett tonemisiteten i de usynkoperte formene i paradigmet. På dette punktet er bergensk (og vestlandsmål generelt) altså forskjellig fra østlandamål. /

2.2.3 Rotvokalforkortelse

I noen leksemer på lang trykktung vokal foran enkel konsonant i rotenden blir stammevokalen forkortet foran endelser som begynner på dental klusil. Dette forholdet kan eksempelvis illustreres ved infinitiv og preteritum av følgende svake

/sma:ke/ - /smakte/ (/smalkte/)

a) Fonologisk prediktabilitet:

b) Morfologisk prediktabilitet:

c) Ikke-prediktabilitet:

Eks.: /mø:te/ - /møte/

Eks.: /na:/ - /nods/

Eks.: /ta=ps/ - /tapte/

2.2.4 D-innakudd

Med "d-innskudd" menes at en /d/ blir innskutt foran endelser som begynner på manifest vokal. Leksemer med d-innskudd har alle rotender på postvokalisk -/n/. Fenomenet opptrer bare i substantivbøyning. Vi skal illustrere fenomenet med de fonet- iske formene av "bonde" og "and", hvor pl. ubest. er avstik- kende:

/rapte/ (?/ro:pte/)

<*/le:vdE/)

er som i norsk for øvrig. Selv om dette er relativt ukontro- versielt, presiseres det her for ordens skyld at dette ikke er en empirisk påstand om bergensmålet, men snarere en metodisk forutsetning fra forfatterens side.

3.1.2 Substantivets former

Siden språket har to numeruskategorier og to bestemthets- kategorier, får språket 2 x 2 = 4 substant i vformer, spesi- fisert ved distinctive trekk som i følgende oppstilling:

PL.BEST.

[b%:nnE]

PL.UBEST.

[bondar]

[endar]

SG.UBEST.

[bende]

SG.BEST.

[b©:nn]

Som det framgår av disse eksemplene, opptrer ikke d-innskudd foran /e/ som senere forsvinner p.g.a. sonantsyllabisering, i praksis bestemthetsendelsene. I prestisjemal kan /d/ imidler- tid opptre også her, slik at former som /bonden/, /bøndene/ og /anden/, /endene/ finnes., I denne språkvarianten er det muligens mer naturlig å snakke om /d/-strykning i utlyd, ettersom *[and] knapt forekommer. Det må imidlertid under- strekes at i de fleste varianter av bergensk er de fonetiske formene av "hund" og "and" som anført i mønsteret ovenfor.

Videre er det klart at dette mønsteret ikke er fonologisk prediktabelt, ettersom bergensk folkemål også har substantiv med /d/ i alle former (unntatt i utlyd), slik som "bande" og

"ånd", som bøyes regelrett slik:

-PLURALIS +BESTØfT

+PLURALIS -BESTEMT

+PLURALIS +BESTEWT -PLURALIS

-BESTHfT

3.1.3 Hovedinndeling av substantivets bøyningsklasser

Vi deler inn substantivene på to måter, etter GENUS og etter STAMME. Av genuskategorier har bergensk to, nøytrer [+nøyt] og utrer, [-nøyt1. Vi bruker som kriterium for bestemmelse av substantivets valg av genusklasse hvilke anaforiske pronomen som kan referere til det i singularis, /de:/ (nøytrer) eller /han/, /den/ (utrer).

Av stammekategorier har språket to kategorier: svake [+SVAK]

og sterke [-SVAK]. Begrepet "svakt" substantiv definerer vi som et substantivleksem med staveIsesbærende endelser i alle former.

Begge genusgrupper rommer både svake og sterke medlemmer.

Dette gir følgende hovedgrupper av substantivet:

SG.IJBEST.

[bande]

SG.BEST.

[bandn]

[onda]

PL.UBEST.

(bandar]

[ondar]

PL.BEST.

[bandpe]

[cmdoe]

3 O R D K L A S S E N E 3.1 S u b s t a n t i v

3.1.1 Substantivets bøyningskategorier

Substantivet har to typer bøyningskategorier, numerus og bestemthet. Av numeruskategorier har bergensk som norsk ellers to, singularis og pluralis, hvor pluralis er den markerte kategori [+PLURALIS], og singularis den umarkerte, det vil si

[-PIJURALIS].

Av bestemthetskategorier har norsk to typer, ubestemt og bestemt, hvor bestemt er den markerte kategori [+BESTEWT], og ubestemt den umarkerte, [-BESTEMT].

Når det gjelder disse bøyningakategorienes semantikk og syntaks, forutsetter dette arbeidet at forholdene i bergensk

-SV*

Eks.: /sa:k/

+SVAK

("kappe")

+NØYT -SVAK

/ « /

+NØYT

+™K

/hove/

("hode")

Regler for bøyning av hver av disse gruppene følger nedenfor.

3.1.4 Hovedregler for aubBtantivbpyning

Følgende sett av regler generer de korrekte fonner av regel- rette, produktivt dannede substantiv. Rene sandhi-varianter til disse og avvikende undergrupper vil blir behandlet lenger nede. Når det gjelder tonemaeleksjon for toatavelsesformer, er den markert bare når den bryter det distribusjonelle hoved- mønster, at tostavelsesord på endevokal / E / får tonem 2 mens alle andre endevokaler gir tonem 1.

Forkortelser: M = "morfologisk representasjon"

au = "singularis ubestemt form"

sb = "singularis bestemt form"

pu = "pluralis ubestemt form"

pb = "pluralis bestemt form"

R = Leksemets stamme, det vil si de aspek- ter av den enkelte forms fonematiske representasjon den har felles med minst en av leksemet øvrige former, oftest med alle.

De øvrige forkortelser som er brukt, burde være selvforklar-

1) su : R + /e/ /

REGLER FOR TONEMISITET:

a. ubestemt form.

Ubestemt form singularis har leksikalsk betinget tonemisitet.

Ubestemt form pluralis får tonem 2, unntatt følgende:

i) Polysyllabiske substantiver som i ubestemt form ender på trykksterk stavelse (f. eks. •• kontakt",

"kalas", "ekspert", "salat" etc.). Disse får tonem 1 i ubestemt form pluralis.

Eks.: /ka'la:sAr/, /kon'taktAr/ etc.

ii) Polysyllabiske substantiver med tonem 1 i ubestemt form singularis, (f.eks "hindu", "tysker", "pas- sasje"). Også disse får tonem 1 i ubestemt pluralis.

Eks.: /'huiduAr/, /'tYskAre/, /pa'sa:sjAr/ etc.

b. Bestemt form.

Prinsippet for tonemisitet for bestemte former er meget enkelt. Det sier at en bestemt form skal ha samme tonemisitet som tilsvarende ubestemte form i samme numerus. Men dersom den ubestemte form er enstavet eller har trykksterk sistestavelae, skal bestemt form pluralis ha tonem 1.

Eks. på singularis: /gy:r/~/'cy:ren/, /ka'la:s/-/ka'la:sE/

Eks. på pluralis: /cy:r/-/'cy:rEnE/, /ka'la:sAr/-/ka'la:sEn&/.

På østlandsk omfatter denne klassen også polysyllabiske substantiv med synkope i pluralis (f.eks. "sykkel", "tiger"

e t c ) , mens den i bergensk får tonem 2.

3.1.5. Substantivets bøyningsklasser

Bøyningsreglene genererer følgende paradigmer:

[+SVAK]

t+NØYT]

R + /en/ /_

+NØYT

+MONOSYLLABISK PL.UBEST. PL.BEST.

/vs a : k A r / /vs a : k E n e / /"kapAr/ /^vliap£ne/

SG.UBEST. SG.BEST.

/sa:k/ /'aa:ken/

/•'hape/ /vkapen/

sterke utrer svake utrer

3.1.5.1.2.2. Med sonantayllabiaering og vokalforlengelse Sterke utrer med rotende /n/ og umiddelbart foregående kort staflimevokal er gjenstand for vokalforlengeIse foran bøynings- endelser som begynner på syllabisk [n] (se II. SANDHIREGLER ovenfor). Slike substantiv er altså gjenstand for to sandhi- regler, .sonantsyllabisering, og vokalforlengelse, i denne rekkefølge. Slike forlengede stammevakaler er i likhet med den korte utgangsvokalen uspent, og har følgelig en litt lavere artikulasjon enn tilsvarende leksikalsk sett lange vokaler (se Pettersen 1965).

Et eksempel er f.eks. de fonetiske formene av "penn":

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

fonetJrep.: [pen:] ['pe:nn] [vpen:ar] [vpe:npc]

Som "penn" realiseres i prinsippet alle regelrette sterke utrer med kort rotvokal, således for eksempel "brann", "fonn"

og "munn", som vi skal gi de fonetiske bøyningsformer for:

nøytrer

nøytrer /vhovAr/ "hovene/

Dette er mønsteret for de aller fleste substantiver i ber- gensk. For sandhi-avvikere og morfologiske avvikere, se nedenfor.

3.1.5.1 Sterke utrer

3.1.5.1.1 De regelrette qterke utrer

Det regelrette sterke paradigmet for sterke følgende, med "sak" som eksempel:

er altså

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

/sa:k/ /'sa:ken/ /vsa:kAr/ /V9a:kene/

Slik bøyes de aller fleste sterke utrer i bergensk, sann- synligvis de fleste substantiv overhodet.

3.1.5.1.2 Rene sandhi-varianter

Følgende kategorier av sterke utrer er helt regelrette på et morfologisk plan, men har alle visse fonologisk prediktable avvik, som skyldes at visse sandhi-regler kommer til anven-

3.1.5.1.2.1 Med sonantsyllabisering

Sterke utrer med rotende på apikal konsonant og endelse på -/en.../ får i overensstemmelse med prinsippene for sonant- syllabisering (se 2.1.1 ovenfor) rent fonetisk endelsen reali- sert som -lp...) Eksempelvis har "lyd", "hatt", "plen" og

"bjørn" følgende realisasjon av sine helt regelrette bøynings- former:

SG.UBEST. SG.BEST, PL.UBEST. PL.BEST.

[bjgm] [ 'bj%mn] [bjørnar] [bj^rnne]

[hat:] ['hat:p] [hat:ar] [hat:ne]

[ly:d] t'ly:dn] [ly:dar] [ly:dne]

[ple:n] ['ple:nn] [ple:nar] [ple:noE]

SG.BEST. PL.UBEST.

['bra:nn] [bran:ar) ['fo:nn] [fon:ar]

['rnylnn] [myn:ar]

PL.BEST, [bra:noe]

[fo:nne]

[mu:nne]

SG.UBEST.

'brann" [bran:]

•fonn" [fon:]

'munn" [myn:]

L & S rapporterer at slike ord kunne opptre med lang vokal også i singularis ubestemt form, slik at sg.ubest.-former som /bra:n/ ikke var helt uvanlige (L & S, s. 43). Dette er helt ukjent for herværende forfatters erfaring med dagens ber- gensmål, og finnes heller ikke belagt i TUB-materialet, så denne analogiske tendensen er sannsynligvis utdødd.

3.1.5.1.2.3 Med sonantsyllabisering og /lZ-assimilasjon substantiver med rotende på / I / skulle etter reglene for sonantsyllabisering få endelsene -/en/ i sg.best. og -/ene/ i pl.best. realisert fonetisk som henholdsvis -[n] og -{ne]. Men her inntreffer også /l/-assimilasjon slik at f.eks. "selen" og

"selene", best.-former av "sel", f&r følgende fonetiske realisasjoner:

"fell" [fei:] ['fEilil ["fellar] ["fe:!^]

"drill" [dril:J ['dri:!}] [vdril:ar] [vdrv:lje]

3.1.5.2.5. Med synkope, eonantayllabisering og /l/-assimilaa.ion

Av slike, med regelrett bøyning, har bergensk en gruppe tostavede substantiv på utlydende -/el/ og tonem 1 i sing- ularis. Slike sterke utrer har regelmessig synkope i pluralis- formene. Som eksempel skal nevnes /sykel/ {"sykkel"), hvor korrekt derivasjon av fonetiske former illustreres av diagram- met nedenfor.

/'se:l/+/en/ - /"se:l/+/ene/ -

det komplette sett av fonetiske former av "sel", samt av de eksempelvis helt parallelle "kjøl" og "jarl" er følgelig som oppstilt nedenfor:

PL.BEST.

[cø:lje]

PL.UBEST.

[se:lar]

[go:lar]

[jarlar]

SO.BEST.

SG.UBEST.

"sel" [se:l]

"kjøl" tcø:l]

"jarl" [jarl] SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.rep /svkel/

synkope

son.syll. - ['sYkelo]

1-ass. - 1'sYkelJ.]

kons.-forl. [sitk:el] ['sYk:elll

fon.rep. [ysYk:el] ['s*k:elU [vs*klar] [vsYkliE] / 's*kel/+/en/ /vSYkel/+/Ar/ /vSYkel/+/ene/

/vSYkl/+/Ar/ /"sYkl/+/ene/

["sYklne]

[vSYklle]

3.1.5.1.2.4. Med sonantsyllabiserinit. vokalforkortelse og /l/-ass imi las.jon •

Denne klassen omfatter substantiv på kort rotvokal foran rotende på -/!/. Eksempler på slike utrer er "ball", "fell",

"drill". Disse er gjenstand både for sonantsyllabisering, vokalforlengeIse og 1-assimilasjon, altså intet mindre enn tre distinkte sandhi-regler, i bestemt form singularis og plural-

is. Derivasjonen av korrekt fonetisk form av "ballen" og

"ballene" blir således følgende:

"ballen": /bal/t/en/ -+ [baln] +[ba:lo] *[ba:ll]

son.syllab. vok.forl. /l/-ass.

"ballene": /bal/+/Ene/ + [balne] ^[ba:lpe] +tfaa:L].E]

son.syll. vok.forl. /l/-aas.

Tilsvarende former av "fell" og "drill" er helt parallelle slik at fulle fonetiske paradigmer av disse tre 1eksemene er:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

"ball" [bal:] ['ba:lll [vbal:ar] [vba:lle]

De fonetiske bøyningsformene av eksempelvis /fygel/ ("fugl"), /ozpel/ ("Opel"), og /pendel/ ("pendel") er helt parallelle, slik som illustrert her:

PL.BEST.

TfygllE]

r»:plJ

]

SG.BEST.

['fyg:elj]

['o:pel}]

[ 'pEndlD

PL.UBEST.

[vfyglar]

[vo:plar]

["pendlar]

SG.UBEST.

"fugl" Cfyglel]

"Opel" ['o:pel]

"pendel"['pendl]

Merk at "pendel" har dobbel sonantsyllabisering (både av rotenden og av endelsen) i sg.best. form.

Ord av denne typen som er tostavelsesord også i norsk skrift- språk, kan alternativt få tonem 1 i pluralis. Således kan det alternativt hete ['o:plar] og ['pendlar], derimot aldri

*['fuglar].

Mange av disse ordene kan sannsynligvis også opptre helt uten d-innskudd i pl.ubeat., men dette er noe som trenger nærmere undersøkelser. F.eks. forekommer også pl.ubeat.-formen /h«n/+- /Ar/, slik at paradigmet blir helt regelrett.

Ord av denne klassen kan alternativt få /d/-innskudd også foran sonantendelser, slik at en alternativ fonetisk bøyning av "hund" er:

I tillegg finnes det mange tostavelsessubstantiv pa -/el/, og med tonem 2, f.eks. "himmel". Disse substantivene er naturlig- vis gjenstand for sonantsyllabisering og /l/-asaimilasjon i de relevante bøyningsformer, slik at "himmel" {/himEl/) og

"høvel" (/hø.vel/) har følgende fonetiske bøyningsformer:

90.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

"himmel" [ vhitn: el} [ "him: ei;] [ "himlar] [ " h i m l ^ ]

"hovel" ["hev:EI] [ V - E I H ["hevlar] PtøgvUe]

Skjematisk oversikt over sterke utrer med sandhi-avvik

bjørn penn sel ball sykkel

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST.

['hundn] ["hundar]

PL.BEST.

["hundne]

fon.form:

Legg merke til at rotvokalforlengelse ikke kommer til anven- delse ved slik utvidet /d/-innskudd. Denne bøyningsmåten virker mer høytidelig enn foregående alternativ, og må vel karakteriseres som prestisjepreget.

En siste gruppe skal nevnes, som strengt tatt ikke tilhører denne gruppa, men som det er nyttig å nevne for sammenlig- ningens skyld. Det er de ord som har rotende på /nd/ i alle former, som "synd", "ånd" og "trend". For disse er /d/ ikke et innskuddselement mellom rot og endelse, men del av rota, slik at disse orda er helt regelrette.

3.1.5.1.3.2 Utrer med omlyd i pluralis

Av ord med omlyd i pluralisformene som eneste avvik fra fullt regelrett bøyning skal nevnes "kraft", som bøyes slik:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST /kraft/ /kraft/+/en/ /kreft/+/Ar/ /krEft/+/enE/

Synkope son.syll.

vok.forl.

3.1.5.1.3 Uregelrette sterke utrer 3.1.5.1.3.1 Utrer med /dZ-innskudd

Denne gruppa får /d/-innskudd foran /Ar/-endelser. Det vil i praksis si pl. ubest. Denne gruppa omfatter 1eksemer med kort rotvokal og utlydende /n/, for eksempel "hund" (/han/), som her vil bli brukt som eksempel:

SG.UBEST. SG.BEST. Pl,.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /hun/ /'hun/+/en/ /hyn/+/d/+/Ar/ /hun/t/ene/

Fonet.fonn [hun] [ 'hu:nn] ["hundar] ["hu:npe]

Formene med forlenget rotvokal forklares som regelrett sonant- syllabisering med vokalforlengeIse (se ovenfor). Slik bøyes regelrette utrer på utlydende /n/ etter kort rotvokal, eksem- pelvis "stund" og "vind", som følgelig har disse fonetiske former:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Fonet.form [styn:] ['stuing] ["stundar] ["stu:nnEj Fonet.form [vin:] t 'vf.nn] ("vindar] pvitnpe]

3.1.5.1.3.3 Utrer uten endelse i pl.ubest.

A. Uten annet avvik

Denne gruppa får ingen endelse i pl.ubest. og beholder t.onem 1 i pl. best.. Eksempelvis bøyes /cyr/ (="ku") slik:

Scan "natt" bøyes også "geit". Mens tonem 1 i pluralis er eneste avvik fra regelrett bøyning for "nøtt", har språket andre leksemer med andre avvik i tillegg, som vil bli be- handlet nedenfor.

B. Med /d/-innskudd i paradigmet

Noen ord med tonem 1 i pluralis har dessuten /d/-innskudd i paradigmet, eksempelvis "grend", som følgelig bøyes slik:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /gren/ /'gren/+/en//'gren/+/d/+/Ar/ /'gren/+/ene/

Fon.form [gren:] ['gre:ni?] [ 'grendar] ['gre:nne]

Tonem 2 pluralis forekommer også. Paradigmet har sonantsyl- labisering med vokalforlengelse.

C. Med omlydsvekaling

Denne gruppen far omlydsveksling og tonem 1 i pluralis, men bøyes ellers regelrett. Eksempelvis bøyes "bok" slik:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /bo:k/ /'bo:k/+/en/ /'bø:k/+/Ar/ /'bø:k/+/ene/

Fon.form. [bo:k] f'bo:ken] ['bø:kar] t'bø:kEnE]

Som "bok" bøyes også "mark" (/mark/~/'merk/+/Ar/) "stang"

(/stan./-/'stei]/+/Ar/) "tang" (/taq/-/'teq/+/Ar/), og ellers de leksemer med tilsvarende bøyning i norsk bokmål i den grad de opptrer i bergensk.

Slik bøyes også "bot", som imidlertid har rotende på -/t/ og er følgelig gjenstand for sonantsyllabisering. Derfor har

"bot" følgende fonetiske bøyningsformer:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Fon.form [bo:t] ['bo:tp] ['bø:tar] l'bø:tne]

SG.UBEST. SG.BEST. PL.

Morf.str. /py=r/ /'cy:r/+/en/ /cy:r/

Fon.form [gy:rj ['cy:ren] [gy:r]

PL.BEST.

/'cy:r/+/ene/

['gyIrene]

Ellers er det de samme utrer som opptrer uten pl. ubest.- endelse i bergensk som i norsk bokmål. Slik bøyes eksempelvis alltid "feil", "mus", "kreps", "lus", "mygg", "ski", "sko" og

"ting". Dessuten kan ord som vanligvis har pluralisendelse, ofte også opptre uten nar dq opptrer i en tilnærmet kollektiv betydning helt som i norsk bokmål (se f.eks. Næs s. 210-211 for detaljer).

B. Med omlydsvokal i pluralis

Substantivet "gås" har som foregående gruppe ingen endelse i pl. ubest., men i motsetning til denne har dette 1eksemet, som norsk ellers, omlydsvokal i pluralisformene, i dette tilfellet kort omlydsvokal, slik at bøyningen er slik:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /go:s/ /'go:s/+/En/ /JEs/ /'jes/+/cne/

Fon.form [go:s] ['gc:sn] [jes:] f j e s k e ]

Merk at dette substantivet har j-veksling i paradigmet som norsk for øvrig.

I prinsippet kan også "mann" bøyes slik, da med pluraliaformer /men/-/men/+/enE/, men den typiske "bergensbøyningen" av dette Ieksemet er /mendarne/ (oppgitt nedenfor).

3.1.5.1.3.4 Sterke utrer med tonem 1 i pluralis A. Uten annet avvik

Disse har tonem 1 i pluralis. Eksempel er "nøtt", som bøyes

SO.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /nøt/ /'n@t/+/en/ /'nøt/+/Ar/ /'nøt/+/cne/

Fonet.form [nø.t:] ['n@t=p] ['nø,t:ar] ['n%t:nE| Som "bot" bøyes også "not".

"mann" kan alternativt bøyes uten endelse 1 pl. ubest., altså /men/ og denne siste formen har naturlig nok større prestisje.

Denne gruppa har også en alternativ pl.best. form som er agglutinerende, dvs. dannet på grunnlag av /d/*innskuddsvaria- nten av pl.ubest. ved tilføyelse av endelsen -/ne/. Dette gir formene /endArne/, /hendArne/ og /tendArne/. Disse virker i dag noe gammeldagse, men forekommer tross alt fortsatt.

Tilsvarende form av eksempelvis "bok", ?/bø:kArne/, er derimot langt mindre brukt i dag, til tross for at L & S oppgir alle disse som eneste mulige regelrette bøyning i bergensk (L & S, s. 117), hvilket avgjort ikke er tilfellet lenger.

3.1.5.1.3.5 Utrer med endelse -/r/ i pl.Ubest., Omlydsveksling samt agglutinerende pl.best.-form

Denne gruppa har altså som foregående omlydsveks1ing og tonem I på pluralistrinnet, men har endelsen -/r/ i pl.ubest.

Denne gruppa omfatter noen ganske få leksem'er på lang ut- lydende vokal. Eksempel er "glo":

SG.UBEST. SO.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /gla:/ /'glo:/+/en/ /glø:/+/r/ /'glø:/+/r/+/Knc/

Fon.form. [glo:] ['glo:En] Iglø:r] ['gløirsne]

Merk substantivene "fot" og "rot" som i bergensk som i mye norsk ellers får kort / @ / som omlydsvokal. Følgelig har "fot"

følgende bøyningsformer:

SG.UBEST. SG.BEST. PL .UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /fo:t/ /'fo:t/+/en/ /'f@t/+/Ar/ /*ff$t/*£ene/

Fon.form. [fo:t] ['fo:tnj ['fø.t:ar] [

f«t:nE]

I eldre bergensk ble også "mus" og "lus" bøyd med kort omlyds- vokal, men pluralisformene /mYser/-/mYsene/ (av /my:s/) og /lYser/-/lvsEne/ (av /ly:s), former som nevnes av L & S, er ikke lenger gangbare i bergensk. /lvser/-/lYsene/ var utdødd i vanlig tale alt på L & S's tid. Hos L & S betegnes disse formene av /ly:s/ som "spøkende" (L & S, s. 117).

D. Med både omlydsvekaling og d-innskudd

Denne gruppa har som foregående omlyd i pluralis. Men i tillegg får disse substantivene, som alle har rotende på -/n/, d-innskudd i paradigmet. I tillegg kommer at disse substan-

tivene får sonantsyllabisering og rotvokalforlengelse. Vi skal la substantivet "and" representere denne gruppa:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str /an/ /'an/+/en/ /'en/t/d/t/Ar/ /'en/+/ene/

Fon.form. [an:] ['a:nn] ['endar] ['einnE) Som "and" bøyes også "hånd", "mann" og "tann".

Følgelig kan følgende fonetiske former oppstilles for disse fire 1eksemene.

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

[hon) ['ho: ra?] ['hendar] ['he inne]

[man:] ['matnn] [ 'mendar] ['mElnne]

[tan:] ['ta:nn] ['tendar] ['te:m?E]

Alle disse kan 1eksemene også opptre uten d-innskudd. Leksemet

Alternativt kan pl.best.-formen /gløirns/, altså med endelsen - A » E / opptre, og denne har naturligvis større prestisje.

Endelsen -/ene/ her skiller seg klart fra den tilsvarende endelse -ne i bokmål. Den kan forklares ut fra en fonologisk tendens til å føye inn en vokal U l mellom /r/ og /n/. L & S beskriver denne tendens som allmenn, og oppgir former som [je:ren] ("jern") og [ba:r

n] ("barn") (L & S, s. 89, 119).

Denne tendens til vokalepentese er imidlertid mer eller mindre utdødd i dag på det fonologiske plan. Fonner som /glø:rens/

kan oppfattes som en morfologisert relikt av den. Som vi skal se senere, finnes det flere relikter av denne typen.

Slik bøyes også "tå", som følgelig har disse bøyningsformene:

B, Med synkope

Denne gruppa omfatter 1eksemer med synkope i paradigmet. Den har ellers regelrett pl.best.-endelse på -/ene/, og i motset- ning til foregående type er dette det eneste gangbare.

Gruppa har to undergrupper; en med tonem 1 (eks.: "vinter",

"tiger") og en med tonem 2 (eks.: "sommer", "hammer") på s ingul-ari Btrinnet.

Som eksempel på første undergruppe kan nevnes "vinter":

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str.:/'vmtAr/ /'vmtAr/+/en/ /vvuitr/+/e/ /vvintr/+/enE/

(med synk.) (med synk.) Fon.form: ['vintar] ['vintaren) [vvintre] ("vintrene]

Legg merke til at dette ordet har tonem 1 på singularistrin- net, men tonem 2 på pluralistrinnet. Men også tonem 1 kan forekomme.

Andre undergrupper har tonem 2 i singularis. Som eksempel kan nevnes "sommer":

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /to:/ /'to:/+/En/ /te:/+/r/ /'te:/+/r/+/ene/

Fon.form [to:] ['to:En] [te:r] ['te:rene]

Bruk av alternative former på -/ne/ i stedet for -/ene/ i pl.

best. form opptrer gjerne sammen med rotvokal /*:/ i stedet for /e:/ i pluralis, slik at pluralisformene blir /tæ:r/ og / t æ : m e / . Denne siste alternative bøyningen har høyere pres- tisje enn hovedformen,

3.1.5.1.3.6 Med pl.ubest. på - / E / , A. Pl.best, på -/Ene/ eller -/ne/.

Denne gruppen har tostavelses atammestruktur med rotende på- /Ar/. Den har i motsetning til foregående ikke synkope i para- digmet.

Som foregående gruppe kan også denne deles i to undergrupper, en med tonem 1 og en med tonem 2 på singularistrinnet.

Første undergruppe omfatter bl.a. de aller fleste nomina agentis. Vi skal bruke "dommer" som eksempel. Dette substan- tivet bøyes slik:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str. /danAr/ /domAr/+/en/ /donAr/+/e/ /damAr/t/ene/

fon.form: [ M a n : ar) Tdamlarenl ["dom:are] fdomJarene]

En annen mulig pl.best.-endelse er -/ne/, slik at domAr/+/n£/

opptrer som alternativ form til /danAr/+/enE/. Denne alterna- tive endelsen har høyere prestisje enn paradigmeformen og er i framgang. Den er sannsynligvis vanligere for denne gruppa enn for "glo"-gruppa ovenfor. Eksempelvis vil "borettshaverne"

(pl. best. av "borettshaver") bare vil kunne hete /boiretsha:- v A m e / , aldri */bo:retshavArene/. Variasjonen er altså delvis fonologisk prediktabel, og tallet på stavelser er sannsynlig- vis relevant.

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Morf.str./"somAr/ /"scmAr/+/en/ /"scmr/+/E/ /vscmr/+/enE/

Imed synk.) (med synk.) fon.form [usom:ar] ["samlaren] [usam:re] luscm:rene)

Denne gruppa omfatter mange 1eksemer på -/Ar/, hvor verken denne fonemsekvensen eller den fonemsekvens den er knyttet til, eksponerer noe identifiserbart egeninnhold alene.

Andre eksempler på første undergruppe kan nevnes: "tiger",

"neger" o.a.

Annen undergruppe har ikke mange medlemmer, men foruten

"sommer" kan også "hammer" nevnes. I pl. ubest. kan også usynkoperte former forekomme, da med tonem 1, slik at formen

/'vintare/ også kan forekomme. Kanskje usynkoperte pl.ubest.- former er vel så vanlige som synkoperte ved medlemmer av denne klassen med flere enn en konsonant etter trykkvokalen. Eks- empelvis har substantivet "mester" sannsynligvis vel så ofte /'mestAre/ som /"mestre/ som pl.ubest.-form. Dette er imidler- tid noe som krever nærmere undersøkelser.

3.1.5.1.3.7 Utrer med omlyd og /d/-infika i pluralis

Denne gruppa omfatter tre ord: "far", "mor" og "bror". Disse får i pluralis infikset ~/d/- foran endekonsonanten, samt omlyd. Dessuten har pl. ubest. endelsen -/e/.:

kraft ku bok rot glo tiger leser far

vok.fork.

3.1.5.2 Svake utrer SO.BEST

/fa:/+_+/r/+/en/

PL.BEST.

/fe:/+/d/+/r/+/ene/

SG.UBEST.

Morf.str. /fa=/+ +/r/ T henhold til det generelle skjemaet for regelrett substan-

tivbøyning er det regelrette paradigmet for svake utrer altså følgende, med "kappe" som eksempel:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

/kaps/ /kåpen/ /kapAr/ /kåpene/

PL.UBEST.

/fe:/t/d/+/r/t/e/

Dette gir følgende fonetiske bøyningsformer av "far", etter- fulgt av tilsvarende former av "mor" og "bror":

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

Fon.form: [fa:r] ['fa:ren] [fe:dre] [feidrene]

Fon.form: [mo:r] [Wren] [mø:dre] [mø:drene]

Fon.form: [bro:r] ['bro:ren] [brø:dre] [brø:drEne]

Merk at bergensk, som vestlandsk ellers, her krever tonem 1 i singularis bestemt form, mens f.eks. østlandsk har tonem 2.

TYPOLOGISK OVERSIKT OVER UREGELRETTE STERKE UTRER

Gjennomgåelsen av de sterke uregelrette utrer kan sammenfattes i følgende oppstilling, hvor hver gruppe er eksemplifisert med uregelrett leksem.

Slik bøyes de aller fleste svake utrer i 3.1.5.2.1 Rene aandhivarianter

I likhet med de sterke har også de svake regelrette substantiv varianter med rent sandhibetinget avvik, og følgende ska]

nevnes:

3.1.5.2.1.1 Med sonantsyllabisering

Helt parallelt med de sterke har regelrette svake substantiv med rotende på apikal konsonant endelser på -/en.../ realisert fonetisk som -[a,..], noe som skal vises med følgende ek- sempler :

SG.UBEST. SG.BEST.

'bøtte" [

bø,t:e] [

b<at:nj

"hylse" ThYlse] ["hYlsnJ

"padde" [

pad:e] Tpadln]

PL.UBEST. PL.BEST.

[

b3t:ar] [

bø.t:ne]

Thvlsar] ["hYlane]

[

pad:ar] [

pad:n

]

SKJEMATISK OVERSIKT OVER SVAKE ITTKER MED SANDHI-AWIK 3.1.5.2.1.2 Med sonantsyllabisering og vokalforlengelse

I likhet med de regelrette sterke har også de regelrette sterke substantiv en slik undergruppe, hvor altså rotvokalen er forlenget foran sylabisk sonant (se II. SANDHI-REGLER ovenfor). Følgende eksempler, alle med rotende -/n/, illustr- erer dette:

son.syll.

vok.forl.

SO.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

["b@:nq] ["bgniar] fbginnE]

[

ka:nn] [

kan:ar] [

ka:n]?e]

[

pi:nn] , [

pui:ar] [

pi:n?e]

SG.UBEST.

"bonne" ["bgnze]

"kanne" [

kan:

]

"pinne" [

pin:e]

3.1.5.2.2 Uregelrette svake utrer

Av morfologisk uregelerette svake utrer er det bare ett, nemlig "bonde". Dette skiller seg fra de regelrette svake utrer på to måter. For det første har det omlydsvokal i pluralis, hvilket i dette tilfellet vil si rotvokal /%/ i stedet for /a/. Dessuten har det tonem 1 i pluralis. Disse trekkene er mer eller mindre fellesnorske. Det som er spesif- ikt for bergensk i forhold til f.eks. Oslomål (forfatterens dialekt), er at paradigmet har d-innskudd, slik at /d/ opptrer foran endelsen i sg.ubest. og pl.ubest.:

SG.UBEST. SG.BEST. PL.UBEST. PL.BEST.

/bc*i/+/d/+/E/ /bon/+/en/ /'b@n/+/d/+/Ar/ /'bgn/t/ene/

["bonde] rbra:nn] ['bandar] ['biginpej Forfatteren mener å ha observert at dette ordet også kan uttales med /d/ i alle former, noe som er i samsvar med eldre prestisjemål i Bergen, samt uten /d/ overhodet, noe som er i samsvar med yngre prestisjemål (se /d/-innskudd under II.

SANDHI-REGLER).

Som det framgår av paradigmet, har dette substantivet natur- ligvis også sonant-syllabisering og vokalforlengelse etter de vanlige regler.

3.1.5.2.1.3 Med sonantsyllabisering og /l/-assimilasjon Denne gruppa omfatter svake utrer med rotender på /!/, enten etter lang vokal eller post-konsonantisk /!/. Her kommer både sonant-syllabisering og /l/-assindlasjon til anvendelse.

Følgende eksempler kan nevnes:

PL.UBEST. PL.BEST, ["haglar] ["haglM ["neslar] [

n

si;e]

["pallar] [

pa:l|e]

["perlar] ["psrl^]

SG.IIBEST. SO. BEST,

"hagle" ["hagle] ["hagl}]

"nesle" [

nEsle] fnEsi;]

"pale" [

pa:l£] [

pa:lil

"perle" ["perle] ["perl}]

3.1.5.2.1.4 Med sonantsyllabisering, vokalforlengelse og /l/-ass imilasjon

Slike ord er også representert blant de svake utrer. Det er ord med rotende på postvokalisk /!/, som i følgende eksempler:

PL.UBEST. PL.BEST.

[

sel:ar] [

se:Ue]

rfil:ar] [

fi:lj£]

rh*l:ar] [

hY:llt]

[

pal:ar] ["pailJE]

SG.UBEST. SG.BEST.

'celle" ["selle] [

se:U]

'fille" m i i s ] [

fi:ll]

"hylle" [

hYl:

] [

hY:i;j

"palle" [

pal:e] ["pa:!}] 3.1.5.3 Sterke nøytrer

3.1.5.3.1 Regelrette sterke nøytrer

Sterke nøytrer har litt vaklende bøyning i bergensk, men som

det framgår av hovedreglene ovenfor, kan det skilles ut

"tak", mena det motsatte på Ingen som helst måte er tilfellet.

Dette tilsier at dette forhold er radikalt forandret siden L &

S' tid. De oppgir tvert i mot "vindu"-praradigmet som det normale, mens de ord som i følge dem bøyes som "slag", blir listet opp som unntak til denne hovedregelen (L & S, s. 118- 119), og det blir uttrykkelig gjort oppmerksom på at denne bøyningen bare gjelder et "ringere antall" nøytre. Selv om dette altså er annerledes i dag, kan likevel fortsatt noen en- stavelsesord bøyes på denne måten, som "glass", "hus", "verk"

etc., men de fleste av disse vil også kunne bøyes som "slag"

eller "tak", og som nevnt er det denne bøyningsmåten som ser ut til å være den vanlige blant yngre mennesker. En gruppe av enstavelses sterke nøytrer ser imidlertid ut til å holde på- /Ar/ i pluralis, det er ord med nedertysk eller dansk opprin- nelse, som "punkt", "sted" etc.

Mellom "slag"-paradigmet og "tak"-paradigmet, hvor forskjellen altså W s t å r i tonemvalg i pl. best. form, finnes det derimot atskillig vakling. Det er for eksempel helt sikkert mange som ikke kan tenke seg å bruke noe annet enn /h«:s/ som pl. ubest.

av "hus", men som både kan si /'hw=s/+/Ene/ og /"heis/t/cnc/ i pl. best., altså både tonem 1 og tonem 2. En grundigere under- søkelse av dette i bergensk ville være sterkt ønskelig.

Sikkert er det imidlertid at begge disse bøyningsmraistrene eksisterer i bergensk, og "slag"/"tak"-mønstrene er vanligere og mer produktive enn "vindu"-monsteret, som altså bare er knyttet til enkeltleksemer hva ensteve1sesord angår.

følgende distinkte hovedraønstre, eksemplifisert av henholdsvis

"slag", "tak", "vindu":

PL.UBEST. PL.BEST.

/sla:g/ /'ala:g/+/ene/

/ta:k/ /vta:k/+/ene/

/Wvindy/+/Ar/ /"vindy/t/ene/

SG.UBEST. 80. BEST.

/vindy/

/'sla:g/+/E/

/'ta:k/+/e/

/'vindy/+/e/

Som "slag" bøyes de aller fleste enstavelsesord (f.eks.

"sjokk", "skur", "strå" etc.)

Flerstavelsesord med formativjunktur mellom stavelsene bøyes også slik, som "bestikk", "forbud", "tilskudd" etc.

Som "tak" bøyes de fleste nøytrale enstavelsesord som ikke bøyes som "slag", f.eks. "bord", "glass", "hus" etc. De aller fleste av disse, for ikke å si alle, kan imidlertid alter- nativt bøyes som "slag". Det vil si de kan ha både tonem 1 og tonem 2 i pl.best.form. Enkelte av dem kan undertiden bøyes som "vindu", spesielt av eldre informanter. Tonem 2 i bestemt form er således en relikt fra et stadium da pl. ubest. p&- /Ar/ var eneste mulige endelse.

Det er forfatterens bestemte inntrykk at det er "slag"- og

"taV-paradigmene, altså bøyning uten endelse i pl.ubest. form som i dag er den dominerende bøyningsmåte for nøytrale enstav- ede substantiv i bergensk, og at bøyningen av "vindu", vel å merke hva enstavede 1eksemer angår, representerer et mønster på vikende front, knyttet til eldre taleraålstradisjon. Dess- verre er TUB-materialet alt for spinkelt til å kunne dokument- ere noe konklusivt om dette.

Som "vindu" bøyes de fleste flerstavede nøytra uten formativ- junktur i stammen, som "kalas", "notat", "skjema", "toalett",

"vindu", etc. Dette er jo også i samsvar med norsk bokmål (jfr. Nes, s. 208). De få enstavelsesord som bøyes som "vin- du", vil i dag ofte alternativt kunne bøyes som "slag" eller

3.1.5.3.2 Rene Bandhivarianter

Følgende kategorier av sterke nøytrer er helt regelrette på et morfologisk plan, men har alle visse sandhibetingede avvik.

3.1.5.3.2.1 Med sonantsyllabisering

Sterke nøytrer med rotende på apikal konsonant og endelse på -/ent/ får i overensstemmelse med prinsippene for n-syl- labisering rent fonetisk endelsen realisert som -[ne]. Eksem-