Ungdom, rus og psykisk helse

(1)

10/5/2018

Footer Text 1

Ungdom, rus og psykisk helse

28. september 2018

Ove Heradstveit

Psykologspesialist og forsker, KORFOR / Uni Research (RKBU Vest)

• PhD-stipendiat; forsker

• Erfaring som kommunepsykolog, leder for PPT,

pedagogisk-psykologisk rådgiver, privat psykolog

• Spesialist i klinisk

samfunnspsykologi

(2)

FOTO: TV2

KORFOR meg?

KORFOR ikkje meg?

10/5/2018

Footer Text 4

Livet med rusproblemer

• Enorme belastningar

• For den som rusar seg; for familien; for samfunnet

• MEN… ulike grader av rusproblemer!

(3)

Bilde: Pixabay

https://pixabay.com/en/young-man-blue-sky-thumbs-up-2939344/

Livet med rusproblemer

(2)

• Ikkje alltid at rusproblemene er synlige for andre mennesker

… smile, smile, smile… Sånn ja, og snart heim og drukne sorgene i alkohol…. 

Problematisk rusbruk i

ungdomstiden Langvarige og omfattende

rusproblemer

Det vi ønsker å unngå Den lange og kronglete veien mot rusproblemer

---Tenårene--- ---Voksen alder--- ---Barneårene---

---Før fødsel---

(4)

Risiko- faktorar

Forhold som aukar sannsynligheten for at ein person får rusproblemer

Beskyttende faktorar

Forhold som reduserer

sannsynligheten for at ein person får

rusproblemer

(5)

Mange faktorer på mange

nivåer

Veldig mange forhold påverkar kor vidt ein ender opp med

rusproblemer eller ikkje

Rusbruk hos foreldre

Høgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølv

utviklar rusproblemer.

(6)

Rusbruk hos vener

I ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg ein tar i livet.

Tilgang til rusmidler

Forhold som påverkar tilgangen til

alkohol og andre rusmidler har

mykje å sei for bruken av rusmidlane

(7)

https://qz.com/403307/russia-is-quite-literally-drinking-itself-to-death/

Undersøkelse - 30 % av dødsfall i Russland er

alkoholrelaterte - 2% i Norge

Risikofaktorer for alkoholbruk i ungdomstiden

• Foreldres aksept av og egne holdninger til drikking

(Donovan 2004)

• Venners aksept av og egne holdninger til drikking

(Donovan 2004)

• Atferdsvansker / regelbrytende atferd

(Donovan 2004)

• Tanker om rusmidler; framtidige «intensjoner» om å begynne å drikke

(Ellickson 2001; Simons-Morton 2004)

• Å komme fra en familie med mye turbulens, «disrupted families»

(Ellickson 2001; Maggs 2008)

• Høyt alkoholbruk i familien

(Ellickson 2001; Englund 2008; Poelen 2009)

• Familiehistorie med «alkoholisme»; genetisk sårbarhet

(Warner 2007)

• Seksuelle overgrep i barndom

(Jasinski 2000)

• Skulking

(Maggs 2008)

(8)

• Psykiske lidelser i familien

(von Sydow 2002)

• Familiehistorie med bruk av rusmidler

(Hofler 1999)

• Tanker om rusmidler; intensjoner om bruk

(Hofler 1999)

• Tidlig død av foreldre

(von Sydow 2002)

• Tidlig debut med narkotiske stoffer

(von Sydow 2002)

• Høy tilgjengelighet av narkotiske stoffer

(Hofler 1999)

• Venner som bruker rusmidler

(Hofler 1999)

• Røyking og alkoholbruk i tidlig ungdomstid

(Hofler 1999; Hayatbakhs 2013)

• Dårlige skoleprestasjoner

(Hayatbakhsh 2013)

• Aggresjon / atferdsproblematikk

(Hayatbakhsh 2013)

• Lav foreldremonitorering

(Siegel 2014; Haug 2014)

• Lav sosioøkonomisk status

(Haug 2014)

• «Sensation seeking» personlighetstrekk

(Haug 2014)

• Gruppepress blant venner

(Haug 2014)

• Depresjon / depressivitet

(Haug 2014)

Kumulativ risiko

Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest

betydning!

(9)

10/5/2018

Footer Text 17

Snøballeffekten

• Lettare å førebygge rusproblemer enn å behandle det

• Jo tidlegare innsats, jo betre

Problematisk rusbruk i

ungdomstiden Langvarige og omfattende

rusproblemer

Det vi ønsker å unngå Den lange og kronglete veien mot problemet

---Tenårene--- ---Voksen alder--- ---Barneårene---

---Før fødsel---

Risikofaktorer Beskyttende

faktorer

Risikofaktorer Beskyttende

faktorer

Risikofaktorer Beskyttende

faktorer

Bekymringsfull

rusbruk

(10)

Alkoholbruk blant ungdom

• 16 år: 60-70%

• Mest jenter

• 19 år: 90%

• Like mykje guttar og jenter

SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the co- occurrence of mental health problems.

Ung@ hordaland, a population-based study.

BMJ open, 2014, 4.9: e005357.

Narkotikabruk blant ungdom

• 16 år: 6-10%

• Flest guttar

• 19 år: 13-18%

• Flest guttar

SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the co- occurrence of mental health problems.

Ung@ hordaland, a population-based study.

BMJ open, 2014, 4.9: e005357.

(11)

Trender

For 16-åringer (siste 20 år):

• Stor nedgang i forhold til røyking

• Nedgang i forhold til alkohol

• Jevnt lav forekomst; svak økning av cannabis siste årene

Sigaretter Alkohol Cannabis

ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Økning i

narkotikabruk?

Ungdata (Oslo):

10% (2015)  17% (2018)

(12)

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT)

Knapstad, M.

Heradstveit, O.

Sivertsen, B.

Kort sagt:

Ungdom som gruppe

drikker mindre enn

tidligere

(13)

Voksne derimot drikker stadig mer (!)

All alkoholen

50% 50%

Blant voksne i Norge

• 8 liter rein alkohol årlig Tilsvarer

• 7 halvlitere øl i veka

• Eller 2 heilflasker (0.75 l) vin i veka Men (!)

• 80% av nordmenn drikk mindre enn dette

¹

• Det høge snittet skyldes mindretallet av stordrikkarar

• 10% av dei voksne drikk halvparten av all

alkoholen

1) Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk.

(14)

Viktig å sjå på

«risikofylt» rusbruk

Kven er desse ungdommane?

Mitt fokus

Ungdom med et begynnende rusproblem

Dei som drikk MYKJE alkohol (høyt konsum)

De som ofte drikk seg FULL

Dei som har teikn på rusproblemer (ifølge ein screening-test, CRAFFT )

Dei som har prøvd NARKOTIKA

(15)

19% 64%

10%

6%

Teikn på rusproblemer

0 indikasjonar 1 indikasjon 2 indikasjonar 3-4 indikasjonar

Rusproblemer er utbredt blant ungdom

 Ca 1/3 av ungdommene oppgir minst éin indikasjon på

problematisk rusbruk

 Drikk seg ofte full

 Positiv skåre på screening-test for rusproblemer (CRAFFT)

 Høgt alkoholkonsum

 Prøvd narkotika

ung@hordaland

Resultater

• Flere av de som bruker rusmidler har dårlige

skolekarakterer

1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2

Ikke prøvd

alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte

full Høyt

alkoholkonsum

(16)

Resultater

• Flere av de som bruker rusmidler har dårlige

skolekarakterer

1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2

Ikke prøvd

alkohol Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg ofte

full Høyt

alkoholkonsum

Resultater

• Flere av de som bruker rusmidler har høyt fravær

Høyt antall dager fravær

Høyt antall timer fravær 1

1,5 2 2,5 3 3,5

1 1,5 2 2,5 3 3,5

(17)

Resultater

• Flere av de som bruker rusmidler har høyt fravær

Høyt antall dager fravær

Høyt antall timer fravær 1

1,5 2 2,5 3 3,5

1 1,5 2 2,5 3 3,5

Resultater

• Ytterligere økning i skoleproblemer jo tydeligere tegn på

rusproblemer

Høyt antall

dager fravær

Høyt antall timer fravær

Dårlige karakterer

1 1,5 2 2,5 3

Ingen

rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Ingen

rusproblem 1 indikasjon 2 indikasjoner 3+

indikasjoner

1 2 3 4 5 6

(18)

• Rusbruk blant ungdom har betydning for

skolefungering

• Ungdom som bruker rusmidler har oftere lave karakterer og høyt fravær

• Dette gjelder enten ungdommene har psykiske vansker eller ikke, for både gutter og jenter, og uavhengig av hvilket sosialt sjikt ungdommen kommer fra

• Jo større rusproblemer, jo sterkere sammenheng

Konklusjon

Kven er i risiko?

Kjenneteikn hos barn som får rusproblemer som ungdom

2

(19)

Betydningen av psykiske problemer i barndom?

EKSTERNALISERTE

VANSKAR

(20)

INTERNALISERTE VANSKAR

Bilde: Dreamstime

Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden

+ +

Dual pathway-hypotesen

Eksternaliserte

problemer Internaliserte

problemer

Atferdsproblemer ADHD

Impulsivitet

Regelbrytende atferd

Aggresjon

Angst

Depresjon Sosial tilbaketrekning Dårlig selvtillit

Negative følelser

(21)

Colder 2013

Ext Ex t + In t Int

Klart økt risiko Mildt økt risiko Redusert risiko

0,8 0,9 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7

1 2 3

EXT

EXT EXT

INT INT INT

Redusert

risiko Økt risiko

Ujustert +SES +SES

+INT/EXT

(22)

ATFERDS-

VANSKAR PSYKISKE VANSKAR VS

1 0

ATFERDS-

VANSKAR PSYKISKE VANSKAR VS

1 0

(23)

3 Sammenhengen mellom psykiatriske

diagnoser i ungdomstiden og rusproblemer

Rusbruk blant ungdom i PBU Hvilke diagnoser henger sammen med rusbruk?

Resultater

• Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0 10 20 30 40 50 60 70 80

PBU Ikke PBU

(24)

Resultater

• Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0 10 20 30 40 50 60 70 80

PBU Ikke PBU

Betyr det at det ikke er økt risiko for

rusproblemer blant ungdom i PBU?

Resultater

• Ingen forskjell i hvor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0 10 20 30 40 50 60 70 80

PBU Ikke PBU

Svar: NEI!

Betyr det at det ikke er økt risiko for

rusproblemer blant

ungdom i PBU?

(25)

Resultater

• Når vi ser på risikofylt rusbruk er det en klart høyere rusbruk blant ungdom som har vært i PBU:

• Prøvd narkotika:

• 18% vs 9%

• Betydelige tegn på rusproblemer

• 11.6% vs 6%

Tydelige rusproblemer

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

PBU Ikke PBU

0 2 4 6 8 10 12

PBU Ikke PBU

ATFERDS-

VANSKAR PSYKISKE VANSKAR VS

1 1

(26)

Men hvilke psykiatriske diagnoser gir størst grunn til bekymring?

Rusproblemer

Undertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Bilde: Dreamstime

(27)

Rusproblemer

Undertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Undertype av psykisk lidelse

Ingen betydning

Bilde: Dreamstime

Rusproblemer

Undertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Undertype av psykisk lidelse

Ingen betydning

Undertype av psykisk lidelse

Redusert risiko

Bilde: Dreamstime

(28)

Høyt alkoholkonsum

• Skiller seg ut

• Traumer

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Drikker seg ofte full

• Skiller seg ut

• Spiseforstyrrelse

• Traumer

1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 2,4 2,6

(29)

Prøvd narkotika

• Skiller seg ut

• Atferdsvansker

• Også signifikant sammenheng

• Angst, depresjon, ADHD, traumelidelser

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Den mest

bekymringsfulle rusbruken

• Dvs. ungdom som har mange tegn på rusproblemer

• Skiller seg ut

• Atferdsvansker

• Traumelidelser

• Også signifikant sammenheng

• Depresjon og spiseforstyrrelse

¹

1,5 2 2,5 3 3,5 4

(30)

Totalt

• Sammenhengen mellom diagnoser og økende grad av indikasjoner på rusproblemer

• DVS: TOTAL MENGDE TEGN PÅ RUSPROBLEMATIKK (!)

• Skiller seg ut

• Traumelidelser

• God andreplass

• Atferdsvansker

• Her:

• Justert for alder, kjønn, og SES og psykiatrisk komorbiditet

0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 2,2 2,4 2,6

Bilde: Dreamstime

TYPEN PSYKISK

PROBLEM ER

AVGJERANDE

(31)

AUTISME Har sjeldnare rusproblem

Bilde: Dreamstime

• AOR for å drikke seg ofte full: 0.22

ADHD ANGST

Ingen Betydning

(når justert for komorbiditet)

(32)

SPISE-

FORSTYRRELSE

Drikk seg oftare full

Bilde: Dreamstime

• AOR: 2.25

DEPRESJON

Har oftare rusproblem

Bilde: Dreamstime

• AOR for positiv CRAFFT: 1.60

• OR for samlemål: 1.92

(33)

ATFERDS-

FORSTYRRINGAR

Har oftare rusproblem

Bilde: Pixabay

• OR for positiv CRAFFT: 2.49

• AOR for narkotikabruk: 4.03

• OR for samlemål: 3.20

Aller størst risiko for rusproblem

TRAUME- LIDINGAR

• AOR for høgt alkoholkonsum: 4.70

• AOR for å ofte drikke seg full: 2.14

• AOR for positiv CRAFFT-skåre: 2.42

• OR for narkotikabruk: 2.49

• AOR for samlemål: 2.53

(34)

Barnevernsungdom

• Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida

• Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv

• Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskar mykje å sei

10/5/2018

Footer Text 68

Island ^&

den positive

snuoperasjonen

(35)

10/5/2018

Footer Text 69

Den motsatte historien

• Dramatisk oppgang i bruk av narkotika i Israel siste par årene

• Antakelse om at det er på grunn av endra holdninger i samfunnet og media

• Dei komande årene må store tiltak setjast inn for å prøve å snu trenden

OP-Rus

Målsetninger

Brukerinnflytelse Tidlig innsats

Helhetlig, tilgjengelig hjelp Meningsfullt liv

Alternativ straff

(36)

OP-Rus

• «Ungdataundersøkelsene viser at ungdom som begynner å drikke tidlig, i mange tilfeller har atferdsmønstre kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler.