Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen cm

BERGEN - 26 .02 .2014

Ref.nr.: GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00

RAPPORT

cm ^{Gexco n}

Risi koa nalyse og områd ekl assifisering av Be rgen Kommunes

D epo nigas sanlegg i Råd al en

Kunde

Bergen Kommune, Grønn Etat

Forfatter

Geir H. Pedersen

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

- - - !

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Dokumentinfo

Forfatter( e)

Geir H. Pedersen

Tittel

Rådal en

Rapport

Klassifisering

Fortrolig (F)

Ref. nr. GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 Dato: 28.02.2014 Side 2 av 58

Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen

Sammendrag

Rapporten omhandler en risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes deponigassanlegg i Rådalen.

Prosjektinfo

Kunde

Bergen Kommune, Grønn Etat

GeJ<Con prosjektnr

45890

Revisjon

Rev. Dato Forfatter

00 26.02.2014 Geir H. Pedersen

Kundens ref.

Lise Bjørnen

GexCon prosjektnavn

Deponigassanlegg Rådalen.

Kontrollert av Godkjent av Årsak til revision

Kees van Kees van

Første utkast til rapport

Wingerden Wingerden

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmr ^Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

-==-:--"--'---===-==-.:...;__~

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

Ansvarsfraskrivelse

Ref nr. GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev .. 00 Dato 26.02.2014 Side 3 av58

GexCon påtar seg ikke ansvar for skader som påføres oppdragsgiver, hans kunder, leverandører eller andre tredje part, som anvender resultatene av GexCons arbeid, med mindre det er utvist grov uaktsomhet av GexCon eller personell som GexCon har benyttet for å gjennomføre arbeidet.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

- - - i

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Ref. nr. GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 Dato: 26.02.2014 Side 4 av 58

Rådal en

Rapport

Innhold

Ansvarsfraskrivelse ..•... " ...• " ...•... """" .... " .... " ... """ ... "."" .. " ... " ...•.. " .. " •• 3 1 Innledning ... " ... " ... " .. " ... ".""" .... """." ... " ..•. " ...• " ..••... " ...•...•..•• """" •• 6 1.1 Bakgrunn"."" ... "." ... "." .. " ... " ... " ... " ... " ... " ... "."."" ... "" ... "6 1.2 Generelt ... " ... " ... "" .. " ... "." " .. " .. " .. " ... " .... "." ... " ." ... " ... 7 1.3 Analysens målsetning og omfang ... "." ... """ .... " ... "." ... """ .. """"""" .. " .. "."." .. " 7 1.4 Forutsetninger for analyse"."."."." ... " "" .. """ .. " .. """." ... "." ... """" .. " ... ""."" .. ".".""".".8 1.5 Dokumentasjon ."""" .. " .... "."." ... " .. " .. " .... " .. " .. " .. """" ... "." ... " .. " ... "."""."." .. """"""""8 1.6 Begrensinger ... ""."" ... " .... "" ... ""." ... " .. "" .. """"."." .. """"." ... "" .. "" .. """""""" .. "" .. ".".""6

2 2.1 2.2 2.3 2.4 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8

1.6.1 Fysiske begrensninger".""." .. "" .. ".".""""".".""""""""""""""""".".""" """"".".8 1.6.2 Driftsbetingelser" ... "."" ... "" .. """ .. ""." ... " .. """" .. " .. """" .. " .. """ .. """."." .. " .... "" .. 8 Beskrivelse av anlegg"." .• " ...• " .• "" •.. """" .. "" ...•.... " ... "." .... """ .. " .... " •... " ... """9 Sikkerhetsutstyr og -tiltak mot gasseksplosjoner"" .. "."".""."" .... " .... "" .... " ... ""."" .... " .... ".".16 Eksplosive atmosfærer, fysiske og kjemiske egenskaper." .... " .... " ... " .... """"."""."" ... 17 Eksponert personell "." .. ". "" """ ... " ... " .. " .. "." .. " """""" .. "." ... "" ... "" .. "" ... "."." " .. ".""." "18 Tidligere hendelser""." ... """"." .... "" .. "."."""."."""" ... "." ... " ... "." ... " ... "." .. "." ... " .. 18 Eksplosjonsrisiko knyttet til deponigass " .. """"." .. "." .. "" .. "." ... """ ...•. """"""."" ....• 19 Innledning"""" ... "."" .. " ... "" ... " ... " .. " ... "." .. """""" .. " .. " .... "" ... "." .. " ... " .. ".". "19 Eksplosive atmosfærer og områdeklassifisering " ... """ .""" .. " ... " ."" " ... " "."""." "" """ .". "20 Tennkilder ."" .". ""." ... " .. " ... " ... "" ... """" "" .. "" " .... " .. "" "" .... " "" "" .. " ... " ." "" """ "" .. " .. "" "21 Estimering av sannsynlighet for gasseksplosjoner"".""."""" .. "".""."."""""""".""""""" .. "21 Estimering av konsekvens av gasseksplosjoner" ... " .. "."." .. ".""."""" .. """."""."" ."""."".".22 Estimering av eksplosjonsrisiko""" ... """"" .. """" .. " .. """" .. " .. """" .. " .. " .. " .. """" .. """ .... " "22 Definisjoner ... """ .. " .. " " ... " .. "." "" ... " """ "" .. "" "" .. " ... ". "" .. " .. " .. "" .. " ... " .. "" .. " .. " .. " ... 23 Akseptkriterium."."" ... "."""""." ... "" .. """""." ... ".".""" .. """" ... "".""""" " .. "" ... " ... 25

3.9 Forklaring til tabeller: Estimering

av

sannsynlighet, konsekvens og risiko.

Områdeklassifisering ... """ .. """ ... " ... " ... " ... """ .... " ... " ... "."" .. " .. " .. ""." ... " .... """ .. "" .. """ ... " ... 25 4 Risikovurdering og områdeklassifisering ... """ .. " .. "" .. """ ... " .. "." ... " .... " .•.. """"" ...• ".".28 4.1 Gassbrønner, gassledninger og avstengingsventiler .. """ .. "".""" .... ".""." .. " ... "" .. ""." .. " .. " .. 28 4.2 Gassbehandlingsrom Pålamyra ." .... " .. """" .. """ .. " .. "" .. """ .. " .. """" .. " ... "."" .... "."." .... " .. ""31 4.3 Gassbehandlingsrom ved hovedstasjon" .. "."".""".""."""""""""."." .. " .. """" .. "" .. """"" ""34 4.4 Betongrom på D-deponiet." .. """ .... " ... """" .. """ .. """""" .... """"" .. " .. " .. " .. "" .... """"" .. """"38 4.5 Gasskompressorrom ved hovedstasjon"."""."."""""""" .. "" .. """ .. ".".""".".""" .. """""" " . .41 4.6 Gassmotorrom "" ... " """" .. "" ." .... " .... " .. " .. "" .. " "" .. "" .. " .. " ... "" .. " .. """ "" .. "" ."."" .. "" .".43 5 Risikoreduserende tiltak .... """" ... " .. " ... """" .... """"" .... "" .. " ... "." •. """" •• "" .... " ... 48 5.1 Metoder for å oppnå økt sikkerhet i anlegg""" .... ".""""""."".""".""" .. " ... " ... " ... ""."." ... 48 5.1.1 Prosessikring "" .. "" " .. "" ... "" ... " .. " .. " """ .. " .. " .. " .. " .. "" .. " .... " ... """ .. " "" .. " ... 48

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal iKke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

~

"'

"'

li;

"'

.c

"'

.D

l

"

..:.

~

_"

<D

"'

<O

"

~

"'

.c 0

"

0 ~

"'

"'

8 il :!i i5 N

8 '

8

;;;1

0

....

cm.-Ge xcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

---~~--i

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

I Ref. nr.: GexCon·201.4-~-1

!

^{Rev. 00} Dato: 28.02.2014

Rådal en

Rapport

I ^{," .~"}

5.1.2 Ventilasjon ... " ... " ... " .. ""." ... 46

5.1.3 Gassdeteksjon ... "" .... "." ... "" ... " ... " ... " ... 49 5.1.4 Forhindring av antennelse." ... ""." .. " ... """"."."" .. """"." ... " .... " .. " .. " .. ".".""" .. 49 5.1.5 Konsekvensreduserende tiltak " .... " ... "" ... " ... " .. "" .. " .. " .. " .... "" .... " .. " ... ""50 5.2 Anbefalte spesifikke tiltak ~kke prioritert rekkefølge)." .. "" .. " .. ""."" ... "."".""."."." ... "".""".50

5.3 Anbefalte generelle tiltak."""""" ... " .. " .... " .. "" .... """" ... "."" ... """" ... "." .. " .. " .... """.".50 6 Konklusjon." ... "" ... " .. " ••... " •• " •... """ .... " ...• "."." .•.. " .. " ... "." •• " •. " .. 52

7

Referanser ...•...•...•• " •... "" ..••.• ""." •.. " ...•... " ... """ ••.. "" .. """ .. """53 Appendix A ....•.... " .. "" •••... " ..•••. "" .. " ..••••. "."" ••.•• """ ...• " ..•...•.. """ .•..•• """""" .... "54 A 1 Tennkilder .""" .... """"." .. """""." .. "" .. " ... "" .. ""."" ... "" .. " .... " ... ""." .. " ... ""."""." ... ""." ... 54 A 1.1 Varme overflater ... "" ... "" .. "" ... " .... " .. ""." ... " .... """ ... "" .. " .... " .... " .. """54 A 1.2 Flammer og varme gasser ... " ... " .... "." .. " .... " ... " ... " ... "" .... " .... "" ... 55 A 1.3 Mekanisk produserte tennkilder ... "" ... "" .. "" .. "" .. " ... " .... " ... 55 A 1.4 Utstyr (elektrisk og mekanisk) ... " .. " ... ".".".".""" .. """." .... " ... " ... """"55 A 1.5 Elektrostatiske utladninger og gnister ... """."." .. " ... " ... " ... ""56 A 1.6 Eksotermi og selvantennelse ... " ... " .. "" .. """ ... ""57 A 1.7 Øvrige tennkilder ... "" ... "" ... " ... " ... " ... " .. "" .. " .. " ... " .. "" .. "."." " .. 57

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra Gel<Con AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

I

Ref. nr.: GexCon-2014-F45890-RA·1 Rev" 00 Dato: 26.02.2014 Side 6 av 58

I i

'

I

'

GexCon gjennomførte i 201 O risikoanalyse og områdeklassifisering for deler av deponigassanlegget ved det tidligere avfallsdeponiet i Rådalen i Bergen [1]. Ved avfallsdeponiet finnes et lite kraftverk som utnytter deponigassen fra avfallsdeponiet som brensel.

Deponigassen samles opp fra brønner som finnes rundt om kring på det gamle deponiet. Prosjektet var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kommune og Ulstein Bergen (nå Rolls Royce) hvor kommunen bygget gassoppsamlingsanlegget mens Ulstein Bergen var ansvarlig for bygging og drift av kraftverket.

Deponigassen som benyttes som brensel, trekkes ut av deponiet ved hjelp av sentrifugalvifter som generer et svakt undertrykk i brønnene og som sender gassen videre ved ca 50 mbar overtrykk i rør fram til kraftverket. Her komprimeres gassen til et overtrykk på 3,8 bar. Etter kompresjon kjøles gassen i to trinn til ca 2°C blant annet for å tørke gassen. Deretter varmes gassen opp igjen før den filtreres og sendes videre med et overtrykk på ca 3,5 bar til gassmotoren.

Motoren er en Ulstein Bergen "spark-ignited lean-burn gas engine", type KRGS-8G, spesielt tilpasset for å benytte deponigass som drivstoff.

Kraftverket kan levere en elektrisk effekt på ca 1 ,3 MW. Deler av varmen som genereres av motoren, utnyttes ved Statens Vegvesen (60%) mens resten er tilgjengelig som fjernvarme. Varmen tas ut fra motorens eksosanlegg, oljekjøler, vannkjøler og turboenhet. Totalt genererer anlegget 2800 kW varme. Dette tilsvarer en total virkningsgrad på 92 %. Kraftverket har normalt en total driftstid på ca 7500 timer per år.

I virksomheter hvor det kan oppstå fare gjennom eksplosiv atmosfære skal det i henhold til gjeldende regelverk foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. Forskriften Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer [2] til Arbeidsmiljøloven krever blant annet at det skal gjennomføres en risikovurdering av eksplosjonsfare (Forskriftens§ 6).

I forbindelse med oppstart av arbeidet med den opprinnelige risikoanalysen ble det arrangert et møte og en befaring ved anlegget i Rådalen 10. mars 2010. På dette møtet deltok blant annet:

Lise Bjørnen, Grønn Etat, Bergen Kommune Fritz Hafner, Grønn Etat, Bergen Kommune Jarle Borge, Rolls-Royce

Trygve Nilsen, Rolls-Royce John Arvid Nilsen, BIR Geir H. Pedersen, GexCon

Den opprinnelige risikoanalysen [1) ble gjennomført i henhold til GexCons prosjektforslag, ref GexCon-201 O-F45737-PF-1, Rev.: 00 (23. mars.2010) samt avtaledokument mottatt som vedlegg til e- post fra Lise Bjørnen, Bergen Kommune (7. april 2010).

I tiden etter at den opprinnelige risikoanalyse og områdeklassifisering ble gjennomført, har det vært gjort en del mindre endringer ved anlegget. En del av disse endringene berører deler av anlegget som ikke var omfattet av den opprinnelige risikoanalysen. Denne omfattet kun den såkalte A-stasjon og B- stasjon. Den såkalte D-stasjonen var ikke tatt med i den opprinnelige analysen. D-stasjonen er tatt med i denne rapport.

Av vesentlige endringer som er utført etter at den opprinnelige analysen ble gjennomført, er at det er montert ny fakkel ved gassbehandlingsbygget ved hovedstasjonen. I forbindelse med monteringen av

Innholdet i dette dokumentet skal brukes a\I mottakeren med den hensikt del var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal Ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

I

^{Ref. nr.:} GexCon-2014-F45890~-1 Rev.: 00 Dato: 26.02.2014

i

^{Side 7} av 58

i

i

I

den nye fakkelen ble det gjort en del endringer i rørsystemet i A-stasjonen slik at både den gamle og den nye fakkelen kan benyttes.

I løpet av 2013 ble det gjennomført full overhaling på gassmotoren. Av andre endringer kan det nevnes at det ble installert nytt frekvensstyrt reguleringssystem for viften på A-stasjonen tilsvarende reguleringssystemet på B-stasjonen. I forbindelse med skader som ble påført den såkalte D-stasjonen i 2012 i forbindelse med anleggsarbeider inne på området. ble D-stasjonen reparert og koblet opp mot det øvrige anlegg slik at deponigass fra brønnene rundt D-stasjonen nå kan benyttes som brensel til gassmotoren.

I forbindelse med revisjonen av den opprinnelige analyse, ble det avholdt et møte på anlegget den 12. september 2013. På møtet deltok Fritz Hafner fra Bergen Kommune og Geir H. Pedersen, GexCon. I forbindelse med møtet ble det foretatt en befaring av anlegget med spesiell fokus på D- stasjonen som ikke var omfattet av den opprinnelige analyse samt endringer som er gjort i anlegget

etter den opprinnelige analyse.

1.2 Generelt

Brukerdirektivet (ATEX direktivet 99/92/EC [3]) setter minimumskrav med hensyn til helse og sikkerhet for personell som arbeider i potensielt eksplosjonsfarlige områder.

Produktdirektivet (ATEX direktivet 94/9/EC [4)) stiller krav til leverandører av utstyr som skal brukes i potensielle eksplosjonsfarlige områder for å sikre at utstyret ikke representerer eksplosjonsfare.

Denne risikoanalyse og områdeklassifisering er gjennomført i henhold til Brukerdirektivet [3) og den norske forskriften "Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige områder" [2). I tillegg er ulike europeiske standarder og retningslinjer ([5), [6J, [7], [8), [9], (10)) anvendt.

Den første delen av denne rapporten beskriver områder hvor eksplosjonsfarlig atmosfære med hensyn til gasseksplosjoner vil kunne oppstå og eksplosjonsegenskaper til deponigassen som benyttes ved anlegget i Rådalen.

Den andre delen av rapporten beskriver risikoanalysen. Risikovurdering er utført ved å identifisere eksplosjonsfarlige atmosfærer og potensielle tennkilder i de ulike typer utstyr og utstyrsenheter. Med dette som utgangspunkt kan en vurdere, og estimere sannsynligheten for at en eksplosjon skal oppstå samt konsekvensene av denne. Konsekvensene estimeres både for personell og materielle verdier. Ut fra dette kan risikoen for personell og utstyr estimeres.

Resultatene fra vurderingene er oppsummert i tabeller hvor sannsynlighet, konsekvens og risiko (for personell og utstyr) presenteres. I tabellene er også områdeklassifisering inkludert. Det gis også forslag til ulike tiltak som vil kunne bidra til å redusere eksplosjonsrisikoen knyttet til de enkelte deler av anlegget. I de tilfeller hvor risikoen vurderes å være for høy, gis det forslag til etablering av ulike risikoreduserende tiltak.

1.3 Analysens målsetning og omfang

Denne rapport beskriver risiko relatert til gasseksplosjoner for personell og utstyr ved deponigassanlegget i Rådalen. Analysen er gjort på grunnlag av normale driftsbetingelser inkludert forventede avvikssituasjoner.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

"' ...

cm.-Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av _ _ _ _ _ _ ...,. Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Rådal en

Rapport

1.4 Forutsetninger for analyse

Ref. nr. GexCon-21114-F45890-RA-1 Rev" 00 Da to: 26.02.2014 Side B av 58

Risikoanalysen er gjennomført under forutsetning av at, og er kun gyldig når prosessbetingelsene (driftsbetingelser, utstyr, gass-sammensetning) er slik de er beskrevet i Kapittel 2 og 4.

1.5 Dokumentasjon

Risikoanalysen er basert på følgende dokumentasjon:

• Informasjon framkommet under møter I befaringer ved anlegget 10. mars og 15. april 2010.

• Informasjon framkommet i e-poster og i telefonsamtaler.

• Tegninger I flytskjema som vist i figurer i dette dokumentet.

• Håndskrevet beskrivelse med tegninger samt fotografier mottatt fra Trygve Nilsen, Rolls Royce

• Beskrivelse av prosessen slik det fremkommer i Kapittel 2 og Kapittel 4.

• Eksplosjonsegenskaper for deponigass slik det beskrives i Kapittel 2.

• Informasjon framkommet under møte I befaring ved anlegget 12. september 2013.

1.6 Begrensinger

1.6.1 Fysiske begrensninger

Denne analysen begrenses til det aktuelle deponigassanlegg, fra brønner og ledningsnett til den gassdrevne motoren. Analysen omfatter deponigass fra gassbrønnene på A-deponiet. D-deponiet og E-deponiet (Pålamyra).

1.6.2 Driftsbetingelser

Vurderinger og konklusjoner i denne risikoanalysen er basert på normale driftsbetingelser

og

forventede awikssituasjoner. Anlegget antas å ha døgnkontinuerlig drift, selv om det forventes at anlegget ikke er i drift i enkelte perioder.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

1- -

Cml""Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

---~ Bergen

Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

2 Beskrivelse av anlegg

[ Ref. nr.: GeICon-2014-f45890.RA·1

i Rev" 00 Dato 26.02.2014 I Sidehv58

l

Deponigassen som benyttes som drivstoff i kraftverket samles opp fra brønner som er lokalisert på ulike steder på det gamle deponiet. Kart som viser anleggets plassering samt brønner og ledningsnett, er gitt i Figur 1 (Pålamyra, E-stasjon) og Figur 2 (brønner knyttet til A- og D-stasjon). Brønnene merket med «81 - 84» i Figur 2 er brønner fra B-<ieponiet som ikke produserer gass.

Diverse bilder som viser ulike deler av anlegget er gitt i Figur 3, Figur 4 og Figur 6

Brønnene ligger normalt 2 - 5 meter under jorden og er bygget opp av sylindriske betongelementer med en diameter p~ 0,9 meter. Høyden på brønnene er maksimalt 25 meter, tilsvarende et volum på 16 m³. På toppen av hver brønn finnes et betonglokk med en 4" rørstuss innstøpt. Fra denne rørstussen (med o-ringstetning) går det et 63 mm plastrør fram til de to gassbehandlingsrommene.

Det finnes totalt ca 105 brønner på anlegget. 46 brønner befinner seg på A-deponiet, 15 brønner på D-deponiet mens 44 brønner befinner seg på E-deponiet (Pålamyra).

Brønnene og rørledningsnettet på D-deponiet er koblet opp mot gassbehandlingsbygget ved hovedstasjonen som også håndterer gassen fra A-deponiet. Gassen fra E-deponiet (Pålamyra) går via eget gassbehandlingsbygg på Pålamyra før gassen sendes videre til hovedstasjonen.

Deponigassen som benyttes som brensel, trekkes ut av deponiet ved at det benyttes sentrifugalvifter som generer et svakt undertrykk (5 - 20 mbar) i brønnene. Sentrifugalviftene er plassert gass- behandlingsrommene og sender gassen videre til hovedstasjonen.

Gassutviklingen fra deponiet er å betrakte som en relativt langsom prosess. Undertrykket i brønnene balanseres ved at man genererer et tilstrekkelig kraftig undertrykk i hver brønn slik at det så vidt trekkes inn luft fra atmosfæren til brønnen. Styringen av undertrykket reguleres ved å måle oksygenkonsentrasjonen i hver brønn. Gasskonsentrasjonen registreres en gang i døgnet ved at metankonsentrasjonen og oksygenkonsentrasjonen blir målt. Dette danner grunnlag for regulering av undertrykket i brønnene. Dersom innholdet av brennbar gass fra en brønn er for lav, stenges denne brønnen for en viss tid inntil gassgeneringen i brønnen blir tilstrekkelig høy.

Deponigassen består hovedsakelig av metan og karbondioksid. Optimalt reguleres gass- sammensetningen slik at innholdet av metan er mellom 45 og 55%. Oksygeninnholdet ligger vanligvis på ca 2%. Brønnen stenges av dersom oksygeninnholdet stiger til 7%.

Etter at gassen har passert gjennom gassbehandlingsrommene går den inn til gasskompressorrom hvor den komprimeres til et overtrykk på 3,8 bar. Etter kompresjon kjøles gassen i to trinn til ca

2·c

blant annet for å tørke gassen. Deretter varmes gassen opp igjen før den filtreres og sendes videre med et overtrykk på ca 3,5 bar til gassmotoren.

Motoren er en Ulstein Bergen "spark-ignited lean-burn gas engine", type KRGS-8G, spesielt tilpasset for å benyttes deponigass som drivstoff. Motoren er direkte koblet til en 11 kV generator. Motoren er plassert i "maskinrommet" på "hovedstasjonen".

Kraftverket kan levere en elektrisk effect på 1,3 MW. Deler av varmen som genereres av motoren, utnyttes ved Stend Videregående Skole (60%), mens resten er tilgjengelig som ~ernvarme. Varmen tas ut fra motorens eksosanlegg, oljekjøler, vannkjøler og turboenhet. Totalt genererer anlegget 1659 kW varme. Dette tilsvarer en total virkningsgrad på 88.5%. Kraftverket har en total driftstid på ca 7500 timer per år. Det ble foretatt fullstendig service av gassmotoren i 2013.

Ved hovedstasjonen finnes to gassfakler («varmfakler») som ved behov kan forbrenne all gassen fra deponiet. Den opprinnelige fakkelen ved anlegget har fungert dårlig og i løpet av 2010 ble det installert en ny fakkel. Denne har en kapasitet på 300 Nm³ biogass per time.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra Ge)(Con AS.

... ...

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Råda len

Rapport

Ref nr .. GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev" 00 Dato: 20.02.2014 Side 10 av 58

Den nye gassfakkelen har automatisk styring. Ved normal drift er driftstemperaturen i fakkelen ca 1000 grader C. Temperaturen reguleres ved å variere mengden til-luft. Ved dårlig kvalitet på bio- gassen vil driftstemperaturen kunne være betydelig lavere. Gasstrykket inn på fakkelen er normalt 70 mbar. Dersom gasstrykket er lavere enn 40 mbar, stenges fakkelen.

Et eget tennsystem inngår som en del av fakkelens kontrollsystem. Som tenngass benyttes biogass.

Selve tennkilden er basert på en elektrisk gnisttenner. Dersom fakkelen slokker, vil gasstilførselen stenges automatisk. Dersom gasstrykket er tilstrekkelig høyt, vil tennsystemet automatisk tenne fakkelen igjen. Dersom fakkelen ikke lar seg tenne automatisk etter 4 forsøk, må den tennes gjennom en manuelt tennprosedyre .

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftUg tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av - - - ; Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Rådal en

Rapport

I Ref. nr.: GexCon-2014-F45890-RA-1 , Rev. 00 Dato: 26.02.2014

i Side 11av58

;

I

Figur 1. oversiktskart som viser gassrørforbindelser

i

forbindelse med gass.stasjon E (Pålamyra).

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av Innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

---~~~-l

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

Ref_ nr __ GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 Oalo: 26.02.2014 Side 12 av S8

Figur 2. Oversiktskart som viser gaSMØrforbindelser I forbindelse med gassbehandlingsrommet ved hovedstasjonen.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt L Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmr-Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av _ _ _ _ _ _ _, Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Ref. nr.: GexCon·2014-F45890~-1

Rev.: 00 Dato: 28.02.2014 Side 13 av 58

Rådal en

Rapport

Gassbehandlingsbygning, Pålamyra.

utvendige avstengingsventiler, Pålamyra.

Sentrifugalvifter, hovedstasjon

Gassbehandlingsbygning, hovedstasjon.

Inngående gassrør med reguleringsventiler, hovedstas·on.

Trykkavlastning i tak og gass-sensor, hovedstasjon.

Figur3. Diverse bilder fra gassbehandlingsbygningene.

lnnlialdel i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

"' ...

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

- - - 1

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i I

Ref. nr.: GexCon-2014-F458911-RA-1 Rev .. 00 Dato: 28.02.2014 Side 14av 58

Råda len

Rapport

Gassbehandling, D-stasjon.

Inngående gassrør med reguleringsventiler, D-stasjon.

FiguT4. DiveTSe bilder fra ~stasjon.

Den nye gassfakkelen. Kontrolf system Figur5. Den nye gasstakke/en.

I

Apning ned til gassbehandlingsrom, D-stasjon.

. ^"

.. ·· J ~

. - •

^{. . .}

Ventileringsmast fra D-stasjon

Luftinntak

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av - - - - Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Rådal en

Rapport

i Ref. nr GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev. 00 Dato 26.02.2014 Side 15 av58

Deler

av

kompressor. Ex-sikker motor på kompressor.

Ventilasjonsluftinntak, gassmaskinrom. Ventilasjonsluftutløp, gassmaskinrom.

Figur6. Diverse bilder fra kompt'essorrom

oa

hovedstasjon.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikl<e bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

Ref. nr.. GexCon-2014-~-1

Rev.: 00 Dato: 26.02.2014 Side 18av 58

2.1 Sikkerhetsutstyr og -tiltak mot gasseksplosjoner

I forbindelse med byggingen av anlegget ble det foretatt en områdeklassifisering, og det er benyttet utstyr av eksplosjonssikker utførelse i henhold de aktuelle soner i det aller meste av anlegget. De eneste komponentene som inngår i anlegget og som ikke er av eksplosjonssikker utførelse, er gasskompressoren og selve gassmotoren.

I de ulike deler av anlegget finnes det ulike former for sikkerhetsutstyr og tiltak, både tekniske tiltak og tiltak av organisatorisk og administrativ karakter. Enkelte driftstekniske tiltak har i utgangspunkt andre formål, men vil bidra til økt generell eksplosjonssikkerhet. Alt utstyr er jordet til samme potensialnivå.

Det finnes avtrekksanlegg i alle rom hvor det forekommer gass under trykk, og rommene er utformet med trykkavlastning.

Med unntak av plastrørene mellom brønnene og de to gassbehandlingsrommene, er alle rør av syrefast utførelse.

Det er også installert gassdeteksjonssystem på ulike steder i anlegget.

Det er i utgangspunktet ikke personellbegrensning noen steder i anlegget. De ulike bygningene er enten inngjerdet eller avlåst.

Det er installert brann- og røykvarslere i de ulike rommene.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra Gex:Con AS.

u;

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

! Ref. nr .. GexCon·201~·1

Rev .. 00 Dato: 26.02.2014 Side 17 av 58

2.2 Eksplosive atmosfærer, fysiske og kjemiske egenskaper

Deponigassen som benyttes som drivstoff i gassmotoren er en blanding av metan, karbondioksid og luft.

Deponigassen som genereres i deponiene, består hovedsakelig av metan og karbondioksid. På grunn av undertrykket som benyttes for å transportere gassen fra brønnene til gassbehandlingsrommene og mindre lekkasjer i brønnene, vil gassblandingen vanligvis inneholde noe luft. Gass-sammensetningen reguleres vanligvis slik at innholdet av metan er mellom 45 og 50%. Oksygeninnholdet ligger vanligvis på ca 2%. Brønnen stenges av dersom oksygeninnholdet stiger til 7%. Resten av gassen er hovedsakelig karbondioksid samt noe nitrogen fra luften som trenger inn i brønnene på grunn av undertrykket.

I risikoanalysen er gassen antatt å være ren metangass. Ulike eksplosjonsrelaterte egenskaper til metangass er gitt i Tabell 1. Etter som den eksakte sammensetning til deponigassen ikke er kjent, inneholder tabellene også tilsvarende opplysninger for tyngre hydrokarboner som etan og propan.

Hvorvidt det finnes etan og propan i deponigassen, og i så fall hvor mye, er ukjent.

Tabell 1. Brennbarhets- og antennelsesegenskaper for metan, etan og propan (MESG

=

^Maximum

Experimental Safe Gap).

BRENNBARHETSGRENSER

FLAMME LAVESTE LAVESTE

VOL% I LUFT _{PUNKT TENNTEMP} ^{TENN- MESG TEMP. GASS-}

f"C] f"C] ^ENERGI {mm] ^{KLASSE GRUPPE}

Nedre (LEL) Øvre (UEL) {mJJ

Metan 5,0 15,0

-

^{540 0,28 1,14 T1 llA}

Etan 3,0 12,7

-

^{515 0,25 0,91 T1 llA}

Propan 2,1 9,5 -104 493 0,26 0,92 T1 llA

Tabe/12. Forbrenningsegensl<aper for metan, etan og propan ••

MAKSIMALT ADIABATISK

OVERTRYKK FLAMME-

STØKIOMETRISK

VED EKSPANSJONSFORHOLD TEMPERATUR

BLANDING VED KONSTANT TRYKK

KONSTANT {vol% i luft]

VOLUM [-] Ved konst Ved konst

[baro] volum trykk

{K] {K]

Metan 9,51 7,6 7,25 2591 2227

Etan 5,67 8,21 7,87 2627 2261

Propan 4,0 8,34 7,98 2633 2266

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cm~Gexcon

Risikoanalyse og områdeklassifisering av

_ _ _

;;;;...;:;_~-~

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Råda len

Rapport

2.3 Eksponert personell

Ref. nr.: GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev. DO Dato 28.02.2014 Side 18 av58

Deponigassanlegget er fullautomatisert og kan i prinsippet kjøres uten tilstedeværelse av personell.

Justeringen av undertrykket som benyttes for å suge deponigassen ut av brønnene, er imidlertid basert på manuell vurdering av gass-sammensetning og påfølgende manuell justering av ventiler.

Det antas følgelig at det statistisk sett er personell (en person) tilstede i anlegget <10% av driftstiden.

På områdene rundt de aktuelle bygninger (gassbehandlingsrom og hovedstasjon) er det i prinsippet ingen restriksjoner på personellferdsel. Hovedstasjonen og det ene gassbehandlingsrommet er imidlertid plassert på innsiden av et gjerde.

2.4 Tidligere hendelser

Det har aldri vært noen eksplosjonsrelaterte hendelser ved anlegget.

I 2012 foregikk det gravearbeider i området rundt D-stasjonen. I forbindelse med gravearbeidet koblet entreprenøren fra noen av rørledningene til brønnene fra slik at de på grunn av undertrykket i rørsystemet sugde inn luft fra omgivelsene. Dette førte til at oksygeninnholdet i gassen som ble transportert til A-stasjonen, ble for høyt. Dette førte til at styringssystemet automatisk stengte av anlegget.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS,

,

)

_

cmr ^Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

---~~----!

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen

Rapport

Ref. nr.: GexCon·2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 Dato: 20.02.2014 Side 19 av58

3 Eksplosjonsrisiko knyttet til deponigass

3.1 Innledning

For å kunne få en gasseksplosjon, må en eksplosiv atmosfære av gass og luft komme i kontakt med en tennkilde med tilstrekkelig høy energi. Atmosfæren må ha en gasskonsentrasjon som er innenfor visse grenser. Gasskonsentrasjon må ligge mellom LEL (Lower Explosion Limit) og UEL {Upper Explosion Limit). Dersom gasskonsentrasjonen er lavere enn LEL, eller høyere enn UEL, vil en ikke kunne få en eksplosjon. Dersom konsentrasjonen er like innenfor disse grenseverdiene, vil eksplosjonen bli svak. De kraftigste eksplosjonene vil opptre ved konsentrasjoner rundt støkiometrisk gasskonsentrasjon.

Dersom den brennbare gassen blandes med luft og ikke-brennbare gasser (inærtgasser) vil dette påvirke antennelses- og eksplosjonsegenskapene til blandingen. Et høyere innhold av inærtgasser som for eksempel karbondioksid, bidrar til å redusere eksplosjonsrisikoen ved at gassblandingen blir vanskeligere å antenne. Innholdet av inærtgasser bidrar også til eksplosjonene blir svakere.

Det andre hovedkriteriet for å få en gasseksplosjon er at den eksplosive atmosfæren bringes i kontakt med en tilstrekkelig kraftig tennkilde. Gasser er vanligvis meget lette å antenne slik at svake tennkilder som for eksempel statisk elektrisitet og mekanisk genererte tennkilder vil kunne antenne gassblandingene.

Tidspunkt for tenning, i forhold til når utslippet starter, er også viktig med hensyn til konsekvensene knyttet til en eksplosjon. Tenning umiddelbart etter at utslippet starter vil normalt resultere i en brann.

Dersom ikke lekkasjen stanses, vil brannen kunne føre til betydelige skader.

Dersom utslippet pågår en viss tid før antennelse finner sted, så vil en eksplosjon, med langt mer dramatiske konsekvenser, være en mer sannsynlig hendelse. Et typisk hendelsesforløp som følge av et utslipp av brennbar gass er vist i Figur 7.

~ No lgni!Xin

!mme dilte

File

"

^{Igtrit»n i - .}

•

No dan.age Releue ofOes

a?dfor Liqui:i

-

Fonnation of

"

Damage to Pezsonnel

Co?d>usbble _{Igtrit»n Gas} and Material

~ Fue_Cloo:i l-Air ~ (delayed) H Exploøion

-

(Premilied)

"

^File

File

"

Bl.EVE ^and

Figur7. Typisk hendelsesforløp for et uønsket utslipp av brennbar gass eller væske.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen

Rapport

Ref. nr .. GexCon-2014-f45890-RA-1 Rev. 00 Dato: 2U2.2014 Side 20av58

3.2 Eksplosive atmosfærer og områdeklassifisering

Eksplosive atmosfærer av gass vil som følge av prosessen og eventuelle lekkasjer fra denne kunne oppstå flere steder i et anlegg. Hvor stor den eksplosive atmosfæren blir, avhenger av mange faktorer.

Det er imidlertid to hovedfaktorer som er avgjørende for hvor stor den eksplosive atmosfæren blir;

mengde brennbar gass som slippes ut, og ventilasjonsforholdene på stedet hvor gassutslippet forekommer. Dette betyr at selv den minste gasslekkasje vil kunne føre til betydelige eksplosive atmosfærer dersom lekkasjen forekommer i et lukket rom hvor det ikke er ventilasjon. Omvendt, vil selv en relativt stor lekkasje ikke føre til særlig store eksplosive atmosfærer dersom ventilasjonen er god.

Under normal drift vil det kunne forekomme små lekkasjer fra ulike typer utstyr som flenser, rørkoblinger, ventilspindler etc. Anlegget skal derfor områdeklassifiseres slik at utstyret (både elektrisk og ikke-elektrisk) som anvendes i anlegget, ikke fører til antennelse av den eksplosive atmosfæren.

Områdeklassifiseringen er et hjelpemiddel tit å velge og installere utstyr som, tatt i betraktning gassgruppe og temperaturklasse, er sikkerhetsmessig forsvarlig

å

bruke i denne type områder.

Områdeklassifiseringen baseres på hvor ofte lekkasjer eller utslipp av gass kan oppstå, gasstype og ventilasjonsforhold rundt utslippspunkt, under normale driftsforhold. Områdeklassifiseringen omfatter ikke "ulykkeshendelser" som for eksempel rørbrudd og lignende.

Hvert enkelt prosessutstyr (for eksempel tanker, pumper, rørledninger, ventiler etc.) skal betraktes som potensielle utslippskilder. Etter at det er fastslått at utstyret kan gi utslipp fastslås graden av utslipp i samsvar med definisjoner om sannsynlig hyppighet og varigheten av. Hvert enkelt utslipp blir i henhold til [11] gradert som «kontinuerlig», «primært» eller «Sekundært».

Utstrekning av en sone er definert som avstanden i alle retninger fra en utslippskilde til det punkt hvor gass/luft blanding har blitt fortynnet med luft til et nivå under nedre eksplosjonsgrense (LEL).

I henhold til [11] defineres de ulike soner som følger:

SoneO

"Et område hvor en eksplosiv atmosfære som består av en blanding med luft av brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåker er til stede kontinuerlig eller for lange perioder eller periodisk".

Sone1

"Et område hvor en eksplosiv atmosfære som består av en blanding med luft av brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåker kan forekomme ved normal drift".

Sone2

"Et område hvor en eksplosiv atmosfære som består av en blanding med luft av brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåker sannsynligvis ikke vil forekomme ved normal drift, men hvis det skulle inntreffe vil det bare være unntaksvis og i korte perioder".

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensik1 det var utgitt L Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriltlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av _ _ _ _ _ _ ... Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Rådal en

Rapport

3.3 Tenn kilder

Ref nr .. GexCon-2014-F45890-RA-1

Rev.: 00 Dato· 26.02.2014 Side 21 av58

De ulike tenn kilder som kan oppstå, grupperes i henhold til EN 1127-1 [9] i 14 ulike grupper. Disse er:

1. Varme overflater

2. Flammer og varme gasser 3. Mekanisk genererte gnister 4. Elektrisk utstyr

5. Statisk elektrisitet

6. Eksotermi og selvantennelse 7. Adiabatisk kompresjon 8. Lynnedslag

9. Jordstrømmer 10. Ultralyd

11. loniserings stråling 12. Elektromagnetiske bølger 13. Radiobølger

14. Laserstråler

Selv om alle de 14 gruppene vil kunne forekomme under normale omstendigheter, er det de seks første som vanligvis forekommer og som gis oppmerksomhet i forbindelse med risikoanalysen. Se Appendiks A 1 for ytterligere beskrivelser av tennkilder.

3.4 Estimering av sannsynlighet for gasseksplosjoner

Sannsynligheten for at en gasseksplosjon skal oppstå er knyttet til både sannsvnliqhet for at en lekkasje skal opostå og sannsynligheten for at lekkasien skal antennes. I et prosessanlegg vil det være flere ulike hendelser som kan føre til utslipp med forskjellig utslippsrate.

Størrelsen og konsentrasjonen til en eksplosiv atmosfære av deponigass som oppstår i en reell situasjon, vil avhenge av en rekke faktorer som utslippsrate, ventilasjon og omgivelser (grad av innelukkethet og utstyrstetthet). Både størrelse og konsentrasjon på gasskyen vil kunne variere over tid. Følgelig vil det i enkelte situasjoner være nødvendig å gjennomføre avanserte CFD (computational fluid dynamics) beregninger for å beskrive hvordan et realistisk gassutslipp vil utvikle seg. Før man gjennomfører slike simuleringer, kan det imidlertid være hensiktsmessig

å

vurdere om de aktuelle utslipp representerer en uakseptabel risiko eller ikke ved først å utføre forenklete beregninger.

Det er vanskelig å estimere sannsynligheten for at en lekkasje skal oppstå i et konkret anlegg.

Sannsynligheten for at en gasslekkasje skal oppstå avhenger av mange faktorer. Disse omfatter blant annet; kvaliteten på utstyret, alder på utstyr, trykklasse, materiale, dimensjoner, kvalitet på gass i anlegg (som påvirker korrosjonsegenskaper og pakningsaldring), fysisk aktivitet osv.

Etter at man har kartlagt ulike lekkasjescenarier og estimert størrelsen på de eksplosive gasskyene, må man estimere sannsynligheten for at den eksplosive atmosfæren antenner. Om en gassky antenner avhenger av både egenskaper til gassen (konsentrasjon, temperatur, trykk og turbulensnivå) samt tennkildens egenskaper (energi og temperatur).

Tennkilder kan både være kontinuerlige og diskontinuerlige. Kontinuerlige tennkilder som for eksempel vedvarende varme overflater vil i prinsippet ha en større sannsynlighet for å føre til antennelse av et gassutslipp enn en elektrisk gnist eller en elektrostatisk utladning som oppstår en gang i forbindelse med feil.

Etter at alle faktorer nevnt ovenfor er veid individuelt og estimert, danner disse basis for hvor ofte en eksplosjon vil kunne oppstå. Etter at sannsynlighet for lekkasje og sannsynlighet for antennelse er bestemt blir disse gradert fra "/ til V", hvor

·r

er den laveste sannsynlighet og "V" er høyest

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

! - -

1 I

1 - -

;; 1

D

cmrGexc.:on Risikoanalyse og om rådeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådal en

Rapport

i

Ref. nr.: GexCon·201"4-F45890-RA·1

!

Rev.: 00 Dato 26.02.2014 Side 22av 58

sannsynlighet. Hver "grad" {I, li, Ill, IV og V) beskriver ett visst "sannsynlighetsw eller "frekvens"

område. Etter som sannsynligheten for å få en gasseksplosjon avhenger av sannsynlighetene for at tennkilde og gassky skal oppstå, vil denne være produktet av disse to sannsynlighetene. For

å

være på den konservative siden, benyttes vanligvis sannsynligheten til hendelsen med den laveste sannsynlighet som basis for estimering av den totale sannsynlighet. Dette gir et mer konservativt estimat sammenlignet med om sannsynlighetene til de to hendelsene hadde blitt multiplisert.

3.5 Estimering av konsekvens av gasseksplosjoner

Figur 7 viser mulige hendelsesforløp i forbindelse med et utslipp av brennbar gass eller væske.

Dersom lekkasjen ikke antenner umiddelbart, vil en få oppbygging av en eksplosiv atmosfære. Desto

lenger tid det går inntil lekkasjen stanser, desto større vil mengden av brennbar gass som slipper ut

være. Et langvarig utslipp vil følgelig kunne føre til en eksplosiv atmosfære med betydelig volum. En eksplosjon i et stort volum vil vanligvis føre til langt mer dramatiske konsekvenser enn en eksplosjon i et lite volum.

Når det gjelder konsekvensene av gasseksplosjoner kan disse være meget vanskelig å forutsi.

Spesielt vil dette være gjeldende for store lekkasjer og gass i innelukkete eller kompliserte geometrier

eller prosessanlegg. Her vil det ofte være nødvendig

å

bruke avanserte simuleringsverktøy for å beregne konsekvensene da eksplosjonsforløpet vil være avhengig av en hel rekke parametere som for eksempel:

• Størrelse på gassky

• Gasstype eller reaktivitet til brennstoffet

• Geometri/utstyrslayout

• Grad av åpenhet eller innelukkethet av rommet/bygning

• Tenningsposisjon

• Turbulensnivå

• Temperatur

• Tilstedeværelse av trykkavlastning

En eksplosjon i et prosessanlegg kan føre til nye hendelser, eskalering. Dersom en primær hendelse

fører til nye lekkasjer kan sekundære hendelser som brann og eksplosjoner føre til betydelige mer dramatiske konsekvenser en selve primærhendelsen.

3.6 Estimering av eksplosjonsrisiko

Risiko er produktet av sannsynligheten for at en eksplosjon skal oppstå og konsekvensen av denne. I

den følgende "risikoanalyse" gjøres en kvalitativ risikovurdering knyttet til de ulike deler av anlegget og de ulike utslippskilder som kan forekomme.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig trnatelse fra GexCon AS.

--

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av - - - - - - -; Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

V

IV

Ill c

~ Ill

" _I

r:: li

~

Figur8.

Rådal en

Rapport

c

D E E E

Risikomatrise

"

" "

" "

^{E E}

"

^D

li Ill IV

Sannsynlighet

c

V

Ref nr.: GexCon-2014-F45880-RA-1 Rev.: 00 Dato: 28.02.2014 Side 23 av 58

I den følgende "risikoanalyse" gjøres en kvalitativ risiko vurdering av de ulike deler av deponi- gassanlegget (for eksempel gassbehandlingsrommene, kompressorrom, gassmaskinrom). For å kunne gradere sannsynligheten for at en eksplosiv atmosfære skal oppstå, vurderes ulike egenskaper til gassen sammen med hvor ofte gasskyen forventes

å

forekomme. Sannsynligheten for at en gitt tennkilde skal kunne antenne den aktuelle gassen vurderes ut fra ulike kriterier, som for eksempel energiinnholdet til den aktuelle tennkilde og gassblandingens tennenergi eller tenntemperatur. For mekanisk produserte gnister inkluderer for eksempel dette kollisjonshastighet, friksjonskraft, kontakttid og fysiske egenskaper til de kolliderende materialer. Deretter vurderes det om dannelsen av tennkilde oppstår samtidig med tilstedeværelse av eksplosiv gass. Den laveste grad av sannsynlighet for at eksplosiv gassky skal oppstå (Da) eller at tennkilde skal oppstå (DJ benyttes som gradering av sannsynlighet for at eksplosjon skal oppstå (De).

Grad av konsekvens for personell (Op) og utstyr (Du) estimeres med utgangspunkt i forventet effekt av eksplosjonen. Graderingen er basert på forventet skade som følge av varme, trykk eller løse gjenstand er.

3.7 Definisjoner

Sannsynlighet eller frekvens for en eksplosjon og konsekvens av eksplosjonsulykker graderes med romertall fra I til V. Definisjon og beskrivelse av de ulike gradene finnes i Tabell 3. Definisjoner på konsekvens for personell og utstyr er satt i samarbeid med Bergen Kommune.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innhOldet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse tra GexCon AS.

I

: - -

·--

¹

~·

cmrGexcon

Risikoanalyse og områdeklassifisering av _ _ _ _ _ _ __, Bergen Kommunes Deponigassanlegg

i

Ref_ nr.: GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 Dato: 26.02.2014 Side 24 a'l 58

Rådal en

Rapport

Tabell 3. Definisjoner av sannsynlighet og konsekvens relatert til eksplosjoner under normale driftsbetingelser.

Sannsynlighet for dannelse av eksplosiv atmosfære Grad,

o.

Beskrivelse

I Svært usannsynlig

li Usannsynlig

Ill Lite sannsynlig

IV Sannsynlig

V Svært sannsynlig

Sannsynlighet for dannelse av tenndyktig tennkilde Grad Dt Beskrivelse

I Svært usannsynlig

li Usannsynlig

Ill Lite sannsynlig

IV Sannsynlig

V Svært sannsynlig

Sannsynlighet for

at

en eksplosjon skal oppstA Grad 0₁ Beskrivelse Definisjon

I Svært < 1/10.000år

usannsynlig

li Usannsynlig > 1/10.000 år< 1/100 år 111 Lite > 1/100 < 1/10 år

sannsynlig

IV Sannsynlig > 1/10 år < 1 pr. år

V Svært > 1 pr. år sannsynlig

Konsekvens for personell og materielle verdier Grad Dp Du Beskrivelse Definisjon

I Personell Liten førstehjelpskade (ikke fravær fra jobb)

Utstyr Marginal skade på prosessenhet og driftsstans <50.000,- li Personell Medisinsk behandling (kort fravær fra jobb)

Utstyr Skade på prosessenhet (50.000 - 500.000 NOK) 111 Personell Alvorlig skade, ikke varig men

Utstyr Utstyrshavari eller driftstans for mellom 500.000 - 2 mill NOK IV Personell Alvorlig skade, kan medføre varig men. Mulig skade på flere

personer, mulig tap av liv

Utstyr Skade og driftstans på flere prosessenheter (2 mill - 1 O mill NOK)

V Personell Tap av et eller flere liv

Utstyr Anlegg totalskadet(> 10 mill NOK)

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt L Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse

rra

GexCon AS.

j -

,--

i

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Råda len

Rapport

3.8 Akseptkriterium

Ref. nr.: GexCon-201"4.F.c5890~-1 Rev.: 00 Dato· 2e.D2.2014 Side 25 av 58

Risikonivå og "anbefalt akseptkriterium" er valgt og basert på sannsynligheten for menneskelig og økonomisk tap i henhold til Tabell 3. Akseptkriterier og anbefalte tiltak er gitt i Tabell 4.

Tabell 4. Risikonivå, -definisjoner og anbefalte akseptkriterier.

c

^Middels Uakseptabelt Risikoreduserende tiltak bør iverksettes

D Lavt

Akseptabelt

Risikoreduserende tllak kan

iverksettes

E Megetlavt

Risikoreduserende tllak er ikke nødvendig

3.9 Forklaring til tabeller:

Estimering av sannsynlighet, konsekvens og risiko.

Områdeklassifisering

I kapittel 4 finnes det tabeller som oppsummerer vurdering av sannsynlighet og konsekvens og derav primær og sekundær risiko. Et eksempel på en slik tabell er gitt i Tabell 5.

I kapittel 4 finnes det også tabeller som viser underlag for samt områdeklassifisering. Et eksempel på en slik tabell er vist i Tabell 6.

Etter tabellene er det gitt en forklaring til de ulike delene av tabellene.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele etler deler av innholdet skal ikke bringes videre tff andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

0 <D

cmr ^Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av

---'-"---!

Bergen Kommunes Deponigassanlegg i

Ref. nr.: GexCon·201-4-F45880-AA-1 Rev.: 00 Dato: 21.02.2014 S M:le 26 av 58

Råda len

Rapport

Tabell 6. Tabell som oppsummerer sannsynlighet, konsekvens samt primær og sekundær risiko og områdeklassifisering, (eksempel).

SONE

Type eksplosjon PRIMÆR SEKUNDÆRE

HENDELSER Kommentarer:

Enhet:

Sone:

Sannsynlighet:

Konsekvens:

Risiko:

Tennkilder:

Eksempel

SANNSYNLIGHET for:

Eksplosiv Tenning

atmosfære ^{Vanne Flammer, Mekanisk Elektrisk Statisk} Ek60tenni, Eksplosjon

overflater vanne genererte utstyr eleklrisilel selv-

aasser aniser antennelse

EKSPONERING FOR EKSPLOSJON:

Sanns• nliahet Konsekvens Risiko

Personell Utstyr Personell Utstyr Personell utstvr

Angir hvilken enhet eller del av anlegg vurderingen gjelder for.

Angir hvilken områdeklassifisering som gjelder for den aktuelle enhet eller del av anlegg. For definisjon av de ulike soner, se kapittel 3.2.

Angir den estimerte sannsynlighet for eksplosjon. Sannsynligheten for eksplosjon er lik produktet av sannsynlighetene for "eksplosiv atmosfære" og

"tennkilde". Den laveste av disse sannsynlighetene velges, med mindre andre vurderinger gjøres. Definisjoner av sannsynlighet (og konsekvens) relatert til eksplosjoner er gitt i Tabell 3.

Angir konsekvens av hendelse for personell og utstyr, gjelder både primære

og

sekundære konsekvenser. Definisjoner av (sannsyn6ghet og) konsekvens relatert til eksplosjoner er gitt i er gitt i Tabell 3.

Dette er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Det estimeres både primær og sekundær risiko. Vedrørende akseptkriterium, se kapittel 3.8.

I forbindelse med estimering av tennkilder, er sannsynligheten for de seks mest relevante tennkilder gitt. Ulike tennkilder er beskrevet i kapittel 3.3.

Innholdet i dette dokumentet skal brukes av mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler av innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.

cmrGexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Råd alen

Rapport

I

Ref. nr. GexCon-2014-F45890-RA·1 Rev.: 00 Dato: 26.02.2014 Side27 av 58

Tabell 6. Underlag for områdeklassifisering (gass) (eksempel)

Enhet

EKSEMPEL

Sone

Kommentar:

Fluid:

Utslippsgrad:

Ventilasjon, type:

Ventilasjon, grad:

Ventilasjon, tilgjengelighet:

Driftsforhold Type stoff/utslipp

Temp Trykk Fluid Utslippsgrad

(°C) (bara> (G/ULGIS) (K/PIS)

Beskrivelse av ventilasjon

Type (M/N) Grad (H/M/L) Tilgjengelighet (GIBID)

Eksplosjonsfarlig område Utstrekning

Horisontalt Vertikalt

G

=

Gas, L

=

Liquid, LG

=

Liquid Gas, S =Solid K

=

Kontinuerlig, P

=

Primært, S

=

^Sekundært

M =Mekanisk, N =Naturlig H =Høy, M =Middels, L

=

^Lav

G

=

^{God, B}

⁼

^{Bra, D = Dårlig}

Innholdet i dette dokumentet skal brukes a11 mottakeren med den hensikt det var utgitt i. Hele eller deler a11 innholdet skal ikke bringes videre til andre parter uten skriftlig tillatelse fra GexCon AS.