Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2012-2015

PLAN

Plan for opplæring innenfor

kriminalomsorgen 2012-2015

INNHOLD

FORORD ... 2

SAMMENDRAG ... 2

1 INNLEDNING ... 3

1.1 BAKGRUNN ... 3

1.2 MANDAT ... 3

1.3 BEGREPSAVKLARINGER ... 4

2 STRATEGISK PLATTFORM ... 5

2.1 VIRKSOMHETSIDÉ/VISJON ... 5

2.2 GRUNNLAGSDOKUMENTER ... 6

3 AKTUELL SITUASJON ... 6

3.1 MÅLGRUPPE ... 7

3.1.1 DOMFELTE VED VERDAL FENGSEL ... 7

3.1.2 DOMFELTE VED NORD-TRØNDELAG FRIOMSORGSKONTOR ... 8

3.2 ORGANISERING AV OPPLÆRINGSANSVARET...10

3.3 OPPFØLGINGSKLASSEN ved Steinkjer Videregående skole ...10

3.4 FORVALTNINGSSAMARBEID...11

3.5 RESSURSER OG RAMMEFAKTORER ...13

4 STRATEGISKE MÅL OG TILTAK ...14

4.1 FORVALTNINGSSAMARBEID – økt kvalitet i samhandlingen ...15

4.2 SYSTEM FOR REALKOMPETANSEVURDERING KARRIEREVEILDNING OG KARTLEGGING AV DOMFELTE ...16

4.3 ØKE DOMFELTES FORMELLE KOMPETANSE ...16

4.4 LIKE MULIGHETER FOR OPPLÆRING TIL ALLE DOMFELTE ...17

5 EVALUERING OG OPPFØLGING AV PLAN ...18

BAKGRUNNSDOKUMENTER ...19

Foto: Gudrun Røyneberg og Asbjørn Dahlum, Steinkjer videregående skole

2

FORORD

Opplæring innenfor kriminalomsorgen er en viktig samfunnsoppgave for fylkeskommunen.

Store deler av fangebefolkningen i Norge har manglende grunnopplæring, og det samme bildet gjelder i Nord-Trøndelag. Forskning viser at fullført videregående opplæring gir sosial utjevning og positive ringvirkninger for den enkelte. I tillegg tyder SSBs framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft vil avta fram mot 2025.

Opplæringen innenfor kriminalomsorgen gir noen spesielle utfordringer. Mange elever sliter med ulike sosiale og helsemessige problemer, mangler bosted, har vært eller er

arbeidsledig. Flere har økonomiske problemer og dårlig tilknytting til arbeidslivet. God opplæring er ett av de viktigste virkemidlene for å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning og et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak.

Fylkesrådet behandlet ”Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2012 – 2015” med saksnr 12/4 i møte10.01.2012

Fylkesrådens innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar med dette ”Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2012 – 2015”.

Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt

SAMMENDRAG

Nord-Trøndelags fylkesplan for opplæring innen kriminalomsorgen i perioden 2012 – 2015 gir føringer for overordnede linjer, mål og strategier, og legger opp til konkrete tiltak innenfor fire satsingsområder, og disse er:

– Forvaltningssamarbeid – økt kvalitet på samhandlingen

– System for realkompetansevurdering, karriereveiledning og kartlegging av domfelte – Øke domfeltes formelle kompetanse

– Like muligheter for opplæring til alle domfelte

Satsingsområdene har blitt prioritert ut fra den nåsituasjonen som opplæringssektoren, kriminalomsorgen og NAV er kjent med i dag.

Hovedmålet for opplæring innen kriminalomsorgen er det samme som for all annen

utdanning. Opplæringen skal bidra til dannelse, sosial mestring, kompetanse, selvstendighet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner positivt og bidra til verdiskaping i samfunnet. Med dette som bakteppe er vår visjon i opplæringen innenfor kriminalomsorgen at den domfelte skal kunne:

”Posisjonere seg i samfunns- og arbeidsliv etter endt soning”

Nord-Trøndelags strategiske retning for opplæringen i kriminalomsorgen er at den domfelte skal stå bedre rustet til å posisjonere seg i samfunns- og arbeidsliv etter endt soning. Skolen er viktig i rehabiliteringsprosessen for å hindre tilbakefall og tilrettelegging for videre

opplæring og arbeid. Tilbudet er derfor ikke begrenset til domfelte med rettigheter etter opplæringsloven, og opplæringa skal gis gjennom hele kalenderåret.

Planen er utformet ut fra ønske om tydelige og konkrete mål og strategier for opplæring i kriminalomsorgen. Oppfølging av planen blir gjennomført årlig av arbeidsutvalget som består av partene som har utviklet planen.

1 INNLEDNING

Fylkesplanen for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag skisserer

målsettinger for opplæringen i planperioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene og tiltakene er i samsvar med nasjonale føringer. Dette er den første fylkesplanen for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag.

Fylkesplanen omhandler ett fengsel, ett friomsorgskontor, en oppfølgingsklasse ved Steinkjer videregående skole (Furuskogen) og en skoleavdeling ved Verdal fengsel. Straff er det sterkeste uttrykket for myndighetenes makt over borgerne. Straffereaksjoner som brukes er soning av straff i fengsel og samfunnsstraff og lignende som sones utenfor fengsel. Straff som sones utenfor fengsel administreres av friomsorgen.

1.1 BAKGRUNN

I stortingsmelding 27 (2004 – 2005) og i Innst 196,(2004 – 2005) fra kirke- utdannings og forskningskomiteen blir forvaltningssamarbeidet sterkt poengtert. Det bør derfor utarbeides lokale samarbeidsplaner, jf Rundskriv G-1/2008 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen.

Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert 15.11.10 Nord-Trøndelag

Fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Planen bør være ferdig ved utgangen av 2011. Fylkeskommunen har tatt ansvar for å initiere dette arbeidet, og har satt ned et arbeidsutvalg bestående av:

Tor Anders Reitlo NAV i Nord-Trøndelag

Tore Råen Nord-Trøndelag friomsorgskontor Per Kristian Aunet Verdal fengsel

Gudrun Røyneberg Steinkjer vgs, avdeling Furuskogen/avdeling Verdal fengsel Asbjørn Dahlum Steinkjer vgs

Marit Wangsholm Kriminalomsorgen i region nord

Arnhild Opdahl Nord-Trøndelag fylkeskommune, fylkesutdanningssjefen

1.2 MANDAT

Arbeidsutvalget skal utarbeide en plan for opplæring i kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag.

Planen skal avklare de overordnede målsettinger og rammeforhold, og dessuten være konkret i forhold til satsingsområder og tiltak i planperioden 2012 - 2015.

Planen skal bygge på aktuelle lovverk og føringer som kommer fram i sentrale styringsdokumenter.

4

1.3 BEGREPSAVKLARINGER

Planen er bygget på en helhetsforståelse av at domfelte skal utvikle seg og se egne muligheter, for å posisjonere seg i samfunns- og arbeidslivet etter endt soning. I den sammenhengen har vi sett det tjenelig å definere noen førende begrep.

Helhetlig planarbeid: Tilbakeføringsgarantien slår fast prinsipper om en helhetlig og integrert tilnærming til rehabilitering av domfelte, der opplæring inngår som en del av helheten.

Framtidsplan: Planen er en betegnelse for det planarbeidet kriminalomsorgen tilbyr domfelte i forbindelse med målrettet straffegjennomføring.

Framtidsplanlegging omfatter prosessen fra kartlegging, prioritering av tiltak, utarbeiding av selve plandokumentet, gjennomføring/oppfølging og evaluering(1. avsnitt rundskriv 1/2002 KSF).

Individuell plan: Er et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det Dette er en rettighet som er hjemlet i helse- og sosiallovgivningen (Helsedirektoratet).

Personundersøkelser(PU): Formålet med PU er å skaffe opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter til bruk i avgjørelsen av saken( Ot.prp. nr. 90 (2003-2004)).

Opplysningene legges fram i retten og kan ha betydning for

domstolens valg av straffereaksjon. Opplysningene kan videre benyttes av kriminalomsorgen under den senere straffegjennomføringen.

Tilbakeføringsgarantien:Garantien innebærer at straffedømte som løslates, etter samarbeid med kommunale myndigheter, skal være garantert tilbud om passende bolig, skoleplass, behandling, arbeid og nettverk. Stikkordene er et forpliktende samarbeid mellom involverte etater.

I Nord-Trøndelag har oppfølgingsklassen blitt omtalt som ”Furuskogen”, og huset i Furuskogen har vært hovedbase for mange av tilbudene i opplæringen. I planperioden vil dette opplæringstilbudet fysisk flyttes til Steinkjer videregående skole og omtales derfor som oppfølgingsklassen ved Steinkjer videregående skole.

2 STRATEGISK PLATTFORM

2.1 VIRKSOMHETSIDÉ/VISJON

Stortingsmelding 37, ”Straff som virker”, slår fast at domfelte og varetektsinnsatte som ønsker utdanning, skal ha samme rettigheter og ressurser som alle andre, selv om de er fratatt friheten. Utdanning og aktivitet i fengslet skal ha et habiliterende og rehabiliterende perspektiv, der det skal legges til rette for at den domfelte og varetektsinnsatte kan gjøre en egeninnsats for å mestre et liv fritt for kriminalitet etter avsluttet soning.

Straffegjennomføringsloven klargjør hvilke borgerlige og sivile rettigheter den domfelte og varetektsinnsatte har. Domfelte og varetektsfengslete har samme rett til tjenester og tilbud, og de samme plikter og ansvar som folk ellers i samfunnet. Kriminalomsorgen er derfor pålagt, så langt som mulig, å legge til rette for at samarbeidende etater skal yte de lovfestede tjenestene til domfelte og varetektsfengslete.

Vår visjon i arbeidet for domfelte er at de skal:

”Posisjonere seg i samfunns- og arbeidsliv etter endt soning”

STRATEGISK FRAMTIDSBILDE Framtidige prognoser viser at det blir mindre behov for ufaglært arbeidskraft, figur 1. Ut fra kartlegging vet vi at mange domfelte har lav eller ingen formell utdanning. I kriminalomsorgens

samarbeid med NAV poengteres det at tiltak som benyttes skal være grunngitt i en helhetlig plan for den enkelte. Denne planen skal gi retning for tiltak som settes i verk.

Kriminalomsorgen arbeider med siktemål om at straffen skal ha en rehabiliterende

effekt. Dette krever at straffegjennomføringen tar utgangspunkt i det helhetlige planarbeidet.

Dette omfatter tett samvirke med samarbeidspartnere rundt den domfelte og drar veksler på domfeltes personundersøkelse(PU), der denne er utarbeidet. Opplæring og arbeid er en vesentlig del av den utarbeidete framtidsplanen. I denne planen inngår avklaringer av muligheter og begrensninger gjennom kartlegging og behovsvurdering,

realkompetansevurdering og karriereveiledning. Opplæringsaktivitetene skal bidra til at den enkelte skal kunne oppnå realistiske mål.

Kriminalomsorgen i region nord viser til ny strategi for arbeidsdriften i 2012. Kjente føringer i strategien er at det skal bli en tettere integrering mellom arbeidsdrift og skole, praksis og teori som resulterer i at arbeidsdriften i større grad blir en opplæringsarena.

Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge

84 %

14 %

3,50 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

1950 1954

1958 1962

1966 1970

1974 1978

1982 1986

1990 1994

1998 2002

2006 2010

2014 2018

2022 2026

2030

Figur 1:Hentet fra Utdanningsdirektoratet

6 I dette framtidsbildet skal opplæringen være en avgjørende bidragsyter for at den domfelte skal kunne posisjonere seg bedre i samfunnslivet etter endt soning. Opplæringen som gis må bidra til å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå, som er målsetningen i kriminalomsorgens opplæring.

2.2 GRUNNLAGSDOKUMENTER

• Lovgrunnlaget:

– Opplæringsloven

– Lov om gjennomføring av straff

• Plan- og styringsdokumenter for opplæringen

– Stortingsmelding nr 37 (2008) ”Straff som virker”

– Stortingsmelding nr 27 (2005 – 2006) ”Enda en vår”

– Stortingsmelding nr 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ”Kunnskapsløftet”

– Stortingsmelding nr 16 (2006 – 2007) ”…..og ingen sto igjen”

• Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen – Europarådets Rekommandasjon nr R(89) 12

– ”Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen” for 2004 - 2007

– Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen Rundskriv G-1/2008

3 AKTUELL SITUASJON

Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke innsatte som soner i fengsel, og hvilke domfelte som gjennomfører straffen hos friomsorgen. Opplæringstilbudet må ta hensyn til disse domfeltes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov.

Kartlegginger av utdanningsnivået blant innsatte viser at det er en høyere prosentandel av disse som ikke har gjennomført grunnskole eller videregående skole enn i befolkningen for øvrig. Fire av ti har ungdomsskole som lengste fullførte utdanning. Ni av ti har ikke fullført videregående skole (Fylkesmannen i Hordaland, Rapport opplæring innanfor

kriminalomsorga, 2010:43) og 65 prosent av de innsatte under 25 år har ikke gjennomført noe nivå av videregående opplæring. Det er ingen store forskjeller mellom kvinner og menn(Stortingsmelding nr 27 (2007/2008)).

Forsker Geir Hyrve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomførte en kartleggingsundersøkelse blant de innsatte i Verdal Fengsel i 2009 og 2010 ("Restorative Justice i Verdal fengsel"). Undersøkelsen fikk en svarprosent på 88%.

Skolestua i Verdal fengsel

Undersøkelsen viser at:

I underkant av 50 % av de innsatte er yrkesaktive når de kommer inn til soning. Av arbeidssøkere har kun halvparten kontakt med NAV.

– 50% sier at de sliter med dårlig økonomi.

– Mange ønsker å opprettholde kontakten med skoleverket når de soner.

– Mange trenger hjelp til å skaffe bolig etter endt soning.

– Mange ønsker å endre sitt forhold til alkohol og narkotika.

– Mange har pågående konflikter, som burde vært løst før de igjen skal ut i samfunnet.

– Helsesituasjonen ikke er bra, 25 % oppgir at de har mindre god psykisk helse, 28 % mindre god fysisk helse. 30 % bruker medisiner regelmessig.

Det mest positive funnet i studiet til Geir Hyrve er at mange innsatte er motivert for endring.

3.1 MÅLGRUPPE

3.1.1 DOMFELTE VED VERDAL FENGSEL

Verdal fengsel i Nord- Trøndelag er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Fengslet har 60 soningsplasser, hvorav 6 plasser for kvinner. I 2010 var det totalt 767 innsettelser.

Tall for Verdal fengsel (2010)

Bakgrunn for innsettelse Dom: 679 Bøter: 88

Kvinner/Menn 7,5 % kvinner, 92,5 % menn

Alder 33 % av de innsatte er under 25 år (2010)

Utenlandske statsborgere 40 personer i 2010 Gj.snittlige domslengde i dager 44 dager

Kriminalitetstyper Legemsbeskadigelse og kjøring i ruspåvirket tilstand utgjør til sammen 50 %.

Tendensen er at domslengden øker, og at fengslet får innsatte med mer omfattende

problematikk. Det foreligger i dag ingen konkrete planer for bygningsmessige endringer. Nye behov forventes løst innen dagens rammebetingelser.

Verdal fengsel har aktivitetstilbud til alle innsatte. De innsatte har aktivitetsplikt og -rett, dvs.

de må arbeide eller gå på skole.

Arbeidsdriften ved Verdal fengsel har følgende sysselsettingstilbud i dag (2011):

Palleverksted Kjøkken Utearbeid

Sveiseverksted Renhold Utdanning i regi av skolen

Trevareverksted Vaskeri Kurs i regi av skolen

8 Samlet oversikt over skole- og kurstilbud, 2010 med antall deltakere.

KURS/AKTIVITET ANTALL PERSONER

Verdal Fengsel

”Furuskogen”

Varme arbeider 1 dag 85

Truckførerbevis 5 dager 39

Sveisekurs 5 dager 34

Personløfter 2 dager 56

Stell og bruk av motorsag 3 dager 6

Datakortet 6

Frigang¹ til ”Furuskogen”, allmennfag, programfag, nettbaserte studier

32 Friluftsliv og tømmerarbeid, ulik varighet 34

Data for viderekommende 15

Grunnleggende datakurs 17

Idrett og trening 6

Botrening gjennom frigang til Steinkjer 17

Hobby og håndverk 4

Baking 8

Til sammen 359

Opplæringstilbudet i fengslet domineres av korte kompetansegivende kurs. I 2010 har 359 personer deltatt på tilbudene av totalt 767 innsatte. Dette er i underkant av 50%. En må merke seg at enkelte personer deltar på flere kurs/aktiviteter i soningsperioden. De fleste kursdeltakerne er menn i alderen 23 – 28 år. Grunnopplæring i data utmerker seg med en snittalder på over 50 år.

3.1.2 DOMFELTE VED NORD-TRØNDELAG FRIOMSORGSKONTOR

Tall for Nord-Trøndelag friomsorgskontor (2010)

Kvinner/Menn 15% Kvinner

Aldersgjennomsnitt Aldersfordelingen er spredt mellom 18 og 60 år. 25 % av domfelte er i alderen 18-25 år.

Utenlandske statsborgere Av 103 dommer hadde tre personer annet statsborgerskap enn norsk

Kategorier av straffereaksjoner:

Samfunnsstraff: 54 dommer

Program mot ruspåvirket kjøring: 24 dommer Prøveløslatt fra fengsel med møteplikt: 31 dommer

1Frigang: Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen.

Beskrivelse av populasjon

Domfelte i friomsorgen gjennomfører samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring som del av en betinget dom, møteplikt som del av en prøveløslatelse fra fengselsstraff eller soning av fengselsstraff i egen bolig (”hjemmesoning”). Samfunnsstraff innebærer at domfelte må gjennomføre et visst antall timer med arbeid eller aktivitet med formål å motvirke ny kriminalitet. Domstolen fastsetter et timetall fra 30 til 420 timer innenfor en gjennomføringstid på inntil ca et år. Domfelte som gjennomfører straff i regi av friomsorgen, bor i sitt eget hjem under straffegjennomføringsperioden.

Hovedvekten av lovbruddene i 2010 var innenfor kategoriene vold, økonomisk kriminalitet og brudd på veitrafikkloven.

Friomsorgen gjennomfører Personundersøkelse (PU) på oppdrag fra påtalemyndighet eller domstol. I Nord-Trøndelag gjennomføres ca 80 – 100 PUer årlig.

Domfelte ved Nord-Trøndelag friomsorgskontor – ulike opplæringsbehov

Innholdet i samfunnsstraffen skal være kriminalitetsforebyggende. I mange sammenhenger innebærer dette et behov for at innholdet rettes inn mot ulike typer opplæring, for eksempel i generelle livsmestringsferdigheter. Ordinær utdanning, som den enkelte har rett til

(grunnskole, videregående skole eller annen utdanning), kan ikke inngå som del av

samfunnsstraffen. Ulike typer kurs eller moduler, som kan sette den domfelte i stand til å gå inn i et ordinært utdanningsløp, er imidlertid relevant og veldig aktuelt.

Det forventes at det vil bli økt bruk av straffegjennomføring utenfor fengsel, blant annet

“hjemmesoning” i perioden 2012 - 2015. Her er det et krav om at domfelte skal være i

aktivitet på dagtid (jobb eller skole) og det antas at enkelte av disse vil kunne nyttiggjøre seg et tilbud ved kriminalomsorgens opplæringstilbud gjennom oppfølgingsklassen ved Steinkjer videregående skole.

I 2010 har domfelte ved friomsorgskontoret deltatt på følgende opplæringstilbud ved Oppfølgingsklassen:

Tilbud Antall

Sammen om livsmestring 15

Selvbiografi 1

Læring og mestring 4 Samfunnsnyttig tjeneste 6

Annet 6

Under punktet ”Annet” omfattes domfelte som har fått ”realkompetansevurdering” eller har deltatt på aktivitetene som ”skog og utmark”, ”mannen som skulle stelle hjemme”.

10

3.2 ORGANISERING AV OPPLÆRINGSANSVARET

Fylkemannen i Hordaland har med virkning fra 01.10.93 fått delegert ansvaret for de

nasjonale samordnings- og utviklingsoppgavene for opplæringen innenfor kriminalomsorgen.

I tildelingsbrev og tilskuddsbrev fra Fylkesmannen i Hordaland blir skoleeier gjort oppmerksom på de overordna politiske styringsdokument som gjelder for området og skoleverket generelt. Skoleeier blir gjort særlig oppmerksom på at innsatte med rett og plikt til grunnskole og innsatte med rett til videregående opplæring skal prioriteres. I Rundskriv G1/2008 har fylkesmannen i Hordaland satt et særlig fokus på forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og Kriminalomsorgen (Fylkesmannen i Hordaland, ”Rapport opplæring innanfor kriminalomsorga”, 2010).

Fylkeskommunen ved fylkesutdanningssjefen er administrativt og faglig ansvarlig for

gjennomføring av opplæringen innenfor kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Fylkesutdanningssjefen har delegert både det administrative og faglige ansvaret for gjennomføring av opplæringen til Steinkjer videregående skole.

Ansvaret for inntak av elever/deltakere er delegert fra fylkeskommunen til rektor ved Steinkjer videregående skole.

3.3 OPPFØLGINGSKLASSEN ved Steinkjer Videregående skole

Oppfølgingsklassen ved Steinkjer videregående skole er et tilbud til elever i fasene før, under og etter soning. Elevene fordeler seg i gruppene:

– Elever på frigang fra Verdal fengsel

– Elever under straffegjennomføring ved Nord-Trøndelag friomsorgskontor – Elever som følges opp etter rusbehandling og soning

Målsettingen for oppfølgingsklassene er å tilby opplæring for innsatte som er i gang med skole i fengsel og som ønsker å fortsette etter løslatelse.

I planlegging av framtidens løslatelse- og

tilbakeføringsarbeid er oppfølgingsklassen i Steinkjer blitt omtalt som ”Steinkjermodellen” både i

Stortingsmelding nr 27 (2005-2006) ”Enda en vår” og i Stortingsmelding 37 (2007-2008:85) ”Straff som virker”. Modellen har utviklet et godt tverretatlig samarbeid der domfelte selv er i sentrum, omgitt av

omsorg, møtt med respekt og gitt ansvar. Ansvarsgruppearbeidet er organisert slik at representanter fra de ulike etatene møter sammen med den løslatte, diskuterer situasjonen og legger planer for framtiden. Den løslatte skriver saksliste, innkaller til møte, leder møtet og skriver referat. Slik oppnås ansvarslæring, medbestemmelse og myndiggjøring. Domfelte opplever å bli tatt på alvor, og de ulike etatene blir ansvarliggjort og følger opp på en konstruktiv måte.

Skolebygget for oppfølgingsklassen er innredet som et hjem med vekt på dagliglivets

funksjoner. Skoledagen veksler mellom faglig opplæring, hushold, individuelle samtaler, kurs

i ulike livsmestringsferdigheter, friluftsliv, fysiske og kreative aktiviteter. På denne måten utfordres ”det hele mennesket”, og faglige, mentale, fysiske og sosiale ferdigheter styrkes.

Oppfølgingsklassen har en sammensatt elevgruppe. Aldersmessig er de fleste i alderen 23 – 28 år, der mange har tapt mye skolegang og trenger motivasjon gjennom mestring. Tabellen viser fordeling av elever i 2010.

ULIKE MÅLGRUPPER Antall personer

Frigangselever fra Verdal fengsel 32

Samfunnsstraffedømte fra Nord-Trøndelag friomsorgskontor 28

Oppfølgingselever etter soning og/eller rusbehandling 5

Tidligere elever som vil prøve på nytt - ”Oppfølging etter oppfølgingen” 2

Annet 1

Antall elever ved Furuskogen totalt 68

I tellingen for 2010 var det 20% kvinner i oppfølgingsklassen. Fem av personene har fått undervisning på grunnskolenivå, og 25 har fått undervisning på videregående skoles nivå.

Det har vært nettstøttet læring både på videregående skoles nivå (6) og høgskolenivå (7). På deltid tilbys livsmestringskurs (52) og selvbiografi/prosesskriving (43)

3.4 FORVALTNINGSSAMARBEID

Det er tre sentrale aktører som i fellesskap skal bidra til at domfelte ikke begår framtidige lovbrudd; lovbryteren selv, kriminalomsorgen og samarbeidende etater. Domfelte har de samme rettigheter etter loven som øvrige samfunnsborgere (normalitetsprinsippet). Viktige rettigheter for de domfelte er rett til opplæring, rett til individuell plan og sosiale tjenester.

Kriminalomsorgens pålagte samarbeid med andre offentlige etater framgår av Straffegjennomføringsloven § 4 og utdypet i Rundskriv G-1/2008.

I Rundskriv G-1/2008 reguleres samarbeidet mellom aktørene, med forventninger om hva kriminalomsorgen har ansvar for og hva opplæringssektoren har ansvar for. Der står det blant annet at kriminalomsorgen skal praktisk legge til rette for at undervisning kan utføres i fengslet på en sikker måte, initiere til samarbeid mellom etatene og bistå i kartlegging av utdanningsnivået blant domfelte og varetektsinnsatte. Opplæringssektoren skal legge til rette for et stimulerende læringsmiljø med individuelle tilpasninger, og sørge for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud for innsatte. Skoleavdelingen skal delta i planprosesser med kriminalomsorgen og øvrige etater som har betydning for opplæringstilbudet til domfelte og varetektsinnsatte. Dette gjelder også individuelle planer, slik at det blir en samordning av de ulike planene (Framtidsplan, Individuell opplæringsplan, Attføringsplan, Individuell plan).

12 Forvaltningssamarbeidets ulike forvaltningsnivå er delt i sentralt, regionalt og lokalt nivå, se figuren under som viser forvaltningssamarbeidet mellom opplæringssektoren og

kriminalomsorgen:

Koordineringsgruppen som ivaretar det sentrale samarbeidet, drøfter og gir råd til

Utdanningsdirektoratet og Justis- og politidepartementet om budsjett, regelverk, prinsipper, prioriteringer og tildelingsbrev som berører opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Region Nord har ansvar for å opprette regionale møteplasser mellom etatene, der Nord- Trøndelag fylkeskommune, som faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen, deltar. Det regionale samarbeidet skal legge til rette for et differensiert opplæringstilbud innenfor

kriminalomsorgsregionene og sikre en helhetlig vurdering av opplæringstilbudet i regionen.

Samarbeidet mellom NAV og opplæringssektoren gir mulighet for større fokus på

arbeidskvalifiserende kurs i fengselet. NAV ønsker at de arbeidskvalifiserende kursene skal forankres tydeligere til den innsattes individuelle plan.

Fengselet og friomsorgskontoret samarbeider daglig med Steinkjer videregående skole.

Skoletilbudene skal være en del av informasjonen til de dømte. Verdal Fengsel skal bistå i kartlegging av utdanningsnivået blant domfelte, legge til rette for at opplæringen blir sett i sammenheng med annen aktivitet i fengselet og at opplæringssektoren helt fra inntak til løslatelse involveres i planprosesser som vil påvirke skolens planlegging av opplæringen til domfelte.

Lokalt (Filialskole) Lokalt (Hovedskole)

Fylket Regionalt

Nasjonalt

Kriminalomsorgen Region Nord

Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Fylkesutdannings-

sjefen

NAV Steinkjer vgs

Oppfølgings- klasse Steinkjer vgs

Skole, Verdal Fengsel

Verdal Fengsel

Nord- Trøndelag

friomsorg

Figuren viser lokalt samarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen i Nord- Trøndelag

I tillegg kommer deltakelse i personalmøter, felles konferanser, tilstelninger og lignende.

Leder for friomsorgskontoret og avdelingsleder for skolen har for øvrig møter ved behov for koordinering av driften. Dette har blant annet sammenheng med at friomsorgskontoret er formell leietaker av lokalene til oppfølgingsklassen.

NAV skal bidra med økt fokus på muligheter til jobb og utdanning av de innsatte. Dette er nedfelt i samarbeidsavtalen med NAV. Det skjer gjennom veiledningssamtaler og mulig nettverksbygging i lokalmiljøet for den dømte. Det skal i prosessen legges vekt på å komme fram til realistiske mål som formuleres inn i individuell plan der dette mangler. Alle etater med oppfølgingsansvar for den domfelte, har ansvar for å ta initiativ til å sette i gang

planprosessen. Opplæringssektoren skal delta i planprosessene. Karrieresenteret i Verdal er en aktør som opplæringssektoren kan leie inn for å drive prosesser med realitetsvurdering og for realkompetansevurdering.

Det ligger store forbedringspotensialer for forvaltningsarbeidet lokalt i at dette konseptet bringes videre og videreutvikles.

3.5 RESSURSER OG RAMMEFAKTORER

Kunnskapsdepartementet dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100% statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet.

Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter nærmere retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra

fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert på blant annet type innsatte, tilbud som blir gitt og soningslengde. Etter søknad kan

•Arbeidsutvalg for oppfølging av opplæringsplan i starten av november. Deltakere: Arbeidsgruppen for fylkesplanen

•Budsjettmøte, medio november. Deltakere: Steinkjer vgs og krimnalomsorgen

Årlig

•Plan- og økonomimøte internt i skoleavdelingene sammen med hovedskolen

Halvår

•Informasjons-og samhandlingsmøte mellom fengsel og skoleledelse

•Informasjons- og samhandlingsmøte mellom ansatte ved friomsorgskontoret og skoleavdelingene

Månedlig

•Informasjons- og samhandlingsmøte i Verdal Fengsel mellom ansatte i skolen, leder for sikkerhet og arbeidsdrift, sykepleier, miljøterapeut og løslatelseskoordinator

Ukentlig

•Resultater fra arbeidskvalifiserende kurs ved Verdal Fengsel oversendes NAV for registrering

Kontinuerlig

14 det også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr

(investeringsutgifter).

Ordningen med tilskudd har, i følge retningslinjer for tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ved daværende Utdannings- og forskningsdepartement, følgende målsetting:

”å bidra med finansiering slik at det gis undervisning på grunnskolenivå til innsatte eller løslatte som ikke har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til innsatte eller løslatte som har rett til og ønsker det. På grunn av at mange har kort soningstid eller sitter i varetekt, er ofte kompetansegivende kurs i henhold til læreplaner ikke et reelt tilbud. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha et opplæringstilbud, er det også en målsetning at det gis kurs, med ei primær målsetting om kurs eller delkurs som er i forhold til kompetansemål fra læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i

grunnleggende ferdigheter.”

Ressurstilgangen til Nord-Trøndelag fylkeskommune for opplæring innenfor kriminalomsorgen, har de siste årene vært slik:

2008 2009 2010 2011

Fra stat i kr 4 100 000 4 300 000 4 600 000 4 700 000

Fra NAV i Nord-Trøndelag i kr 400 000 400 000 400 000 400 000 Tabellen viser midler fra NAV som har finansiert noen arbeidskvalifiserende kurs i fengslet og statlig tilskudd uten omsøkte investeringsmidler og prosjekter.

4 STRATEGISKE MÅL OG TILTAK

Opplæring innenfor kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag skal ha tydelige og konkrete planer for strategier, satsingsområder og tiltak. Planen framtrer med realistiske mål for å rette arbeidet mot visjon i opplæringen innenfor kriminalomsorgen, som sier at den skal kunne:

”Posisjonere seg i samfunns- og arbeidsliv etter endt soning”

Hovedmålsettingen for opplæringen i kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet, og dessuten gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskaping i samfunnet.

Dette gjør at utdanning og opplæring blir sentrale element i arbeidet med rehabilitering.

Opplæringsplan for kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag favner bredt når det gjelder

opplæringsbegrepet. Vi vet at ni av ti innsatte under 25 år ikke har gjennomført videregående opplæring. For å komme i posisjon i arbeidsmarkedet er kompetanse og dokumentasjon av kompetansen sentralt. Soning av straff gjennomføres i hele kalenderåret, og det er dermed et behov for å ha opplæringstilbud i samme tidsperiode.

Opplæringssektoren, kriminalomsorgen og NAV skal i samarbeid bidra til dannelse og utdannelse, slik at den enkelte kan ta ansvar for seg selv og relasjoner med sine

medmennesker. En forutsetning for dette er at den domfelte opplever sammenheng og konsistens mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tiltak.

Opplæringen må tilby kurs som utvikler brukergruppen både sosialt og faglig. Kursene skal gi retning til en bedre samfunnsposisjon for den domfelte. I den sammenhengen vil verktøyet individuell plan være avklarende og retningsgivende. For de domfelte som mangler

individuell plan, bør det tilstrebes å lage en i tilbakeføringsprosessen, i den tiden domfelte er i kontakt med Verdal fengsel eller Nord-Trøndelag friomsorgskontor. Samarbeidende partene må avklare hvordan dette kan gjøres, slik at individuell plan blir et verktøy som ligger til grunn for de opplæringstilbud som gis.

Opplæringen skal ha som mål å gi kompetanse og utdanning som fører fram til kompetansebevis fra videregående opplæring.

Med referanse til Stortingsmeldingsmelding 37 ”Straff som virker” og Stortingets innstilling om hvilken retning opplæringstilbudet bør gå i tiden framover vil det i planperioden bli særlig lagt vekt på områdene:

– Forvaltningssamarbeid – økt kvalitet på samhandlingen

– System for realkompetansevurdering, karriereveiledning og kartlegging av domfelte – Øke domfeltes formelle kompetanse

– Like muligheter for opplæring til alle domfelte

4.1 FORVALTNINGSSAMARBEID – økt kvalitet i samhandlingen

Forvaltningssamarbeidet omfatter ulike yrkesgrupper i kriminalomsorgen,

opplæringssektoren, primærhelsetjenesten og NAV. Domfelte beholder de samme rettigheter som alle andre borgere, uavhengig av hvor de er i straffegjennomføringen.

Den domfelte tilhører ikke kriminalomsorgen alene. Straffegjennomføringen og tilbakeføringen til samfunnet er et felles ansvar for etatene. Dette krever struktur for samarbeidet, helhetlig innsats og koordinering på individ og systemnivå. Etatenes grad av involvering vil variere avhengig av behov og faser i straffegjennomføringen. Hvordan dette faktisk gjennomføres i det daglige vil det være behov for å gjøre synlig både for bruker og samarbeidende etat.

I Rundskriv G-1/2008 nevnes fire individuelle planer som omhandler den domfelte og varetektsinnsatte. Disse planene er kriminalomsorgens framtidsplan, opplæringsetatens individuelle opplæringsplan, Attføringsplan og Individuelle plan, der de to siste planene benyttes av NAV. NAV er lovpålagt å lage Individuell plan, og det kan være hensiktsmessig at kriminalomsorgen i samarbeid med opplæringsetaten tar initiativ til utvikling av dette arbeidet i den tiden domfelte er i kontakt med Verdal Fengsel. Opplæringssektoren har ansvar for at det er en samordning mellom de ulike individuelle planene.

Tilbakeføringsgarantien innebærer at samarbeidet realiseres. Verdal fengsel har egen koordinator for tilbakeføring, og fengselet etablerte ”servicetorg” høsten 2011. Dette

medfører økt tilgjengelighet og skal stimulere innsattes egenaktivitet i tilbakeføringsarbeidet.

16 Tiltak for å få økt kvalitet i samhandlingen mellom etatene:

a. Utvikle arena for å utveksle felles informasjon mellom forvaltningssamarbeidspartene b. Utvikling av informasjon om opplæring og opplæringstilbud i servicetorget

c. Videreutvikling av system for behovsvurdering, karriereveiledning og realkompetansevurdering av domfelte

d. Utvikle system for utforming av individuell plan til domfelte

e. Avdekke kompetansebehov og lage en helhetlig kompetanseplan for ansatte i skole og fengsel. Gjennomføre minst et kompetanseutviklingstiltak hvert kalenderår som utvikler fag- og samhandlingskompetansen

4.2 SYSTEM FOR REALKOMPETANSEVURDERING

KARRIEREVEILDNING OG KARTLEGGING AV DOMFELTE

Kartlegging av den enkeltes ståsted er en forutsetning for behovsvurdering og videre planlegging med individuell tilpasning av opplæringen.

Voksne som har rett til videregående opplæring, har også rett til gratis

realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er et kartleggingsverktøy, som benyttes ved planlegging av videregående opplæring. Realkompetansevurdering er en dokumentasjon og formalisering av kompetanse. I Nord-Trøndelag blir dette utført av de enkelte videregående skolene og karrieresentret.

Retten til rådgiving følger opplæringsretten. Domfelte har behov for rådgiving både om rettigheter, karriereveiledning og realkompetansevurdering, om tilgjengelige tilbud og yrkesmuligheter. Dette må opplæringssektoren, kriminalomsorgen og NAV samarbeide om.

Karrieresentret i Nord-Trøndelag er en samarbeidspartner i tillegg til skoleavdelingens ordinære karriereveiledningstilbud.

Tiltak for å systematisere kartlegging, realkompetansevurdering og karriereveiledning:

a. Utarbeide rutiner for og gi tilbud om realkompetansevurdering og karriereveiledning b. Utarbeide rutiner for og gjennomføre kartlegging og behovsvurdering i forhold til

opplæring

4.3 ØKE DOMFELTES FORMELLE KOMPETANSE

Grunnleggende ferdigheter, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy, er en del av Kunnskapsløftet. Disse ferdighetene skal integreres i alle fag og er basale ferdigheter for annen læring. Mange har behov for økt basiskompetanse, som grunnlag for yrkesdeltakelse og livsmestring.

De domfelte tilbys kartlegging og veiledning. Med bakgrunn i kartleggingen planlegges opplæringsløpet som tar sikte på sluttføring av kompetanse som fag-/svennebrev,

kompetansebevis og/eller ulike typer sertifiseringer. Kort soning krever spesiell tilrettelegging og dokumentasjon av kompetanse. Andre kurs som ikke gir formell kompetanse gis for å utvikle den enkeltes sosiale kompetanse og motivasjon for å ta kompetansegivende kurs.

I tråd med nasjonale føringer innenfor opplæring i kriminalomsorgen, er yrkesretting av opplæringen et vesentlig virkemiddel for livsmestring og tilbakeføring til samfunnet. Det vil fordre utvikling av arbeidsdriften, for å nå læreplanmål og gjøre opplæringen praktisk.

Tiltak som skal øke den domfelte kompetanse:

a. Å ta i bruk intensive kurs for fellesfagene som avsluttes med eksamen

b. Å ta i bruk arbeidsdriften som opplæringsarena for å gjennomføre en yrkesrettet opplæring

c. Utvikle korte kompetansegivende kurs

d. Utvikle kurs som gir sosial kompetanse og livsmestring

4.4 LIKE MULIGHETER FOR OPPLÆRING TIL ALLE DOMFELTE

I fylkeskommunens tildelingsbrev fra Fylkesmannen i Hordaland, er det ut i fra den tildelte ressursramma lagt føringer for at det skal gis opplæring gjennom hele året. Ei opplæring gjennom hele året vil gi flere innsatte et tilbud og en bedre utnyttelse av

opplæringsarenaene.

Tiltak for å tilby alle domfelte samme opplæringstilbud:

a. Å gi opplæringstilbud gjennom hele kalenderåret

b. Utarbeide ny arbeidstidsavtale for ansatte, som legger til rette for at det kan gis opplæring hele året.

Eksempler på ulike verksted og produkter i Verdal Fengsel som kan være en del av opplæringen

18

5 EVALUERING OG OPPFØLGING AV PLAN

Mulighetene for opplæring for domfelte og innsatte i varetekt er et vesentlig redskap i rehabiliteringen til et liv uten kriminalitet. Med gode og tilpassede opplæringstilbud er

hovedmålsetningen for den domfelte å ”Stå bedre rustet til å posisjonere seg i samfunns- og arbeidslivet”.

Tilbakeføringsgarantien slår fast prinsipper om en helhetlig og integrert tilnærming til rehabilitering av domfelte. For å få dette til er det viktig med et godt samarbeid internt i kriminalomsorgen mellom utdanningssektoren og kriminalomsorgen, og dessuten med øvrige etater. Det bør utvikles en struktur som ivaretar dette tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet. Dette er vesentlige forutsetninger for operasjonalisering av planens intensjoner.

Arbeidsgruppa som har utviklet planen, vil i planperioden 2012 - 2015 utgjøre arbeidsutvalget for oppfølging. Arbeidsutvalget skal ha evalueringsmøter i starten av november hvert år, og evalueringen skal involvere både skolens og kriminalomsorgens ansatte. Invitasjon til møte sendes fra Steinkjer videregående skole ved rektor. Involveringen er viktig for at de lokale tiltaksplanene blir justert og erfaringer synliggjort i tråd med de målsetninger denne planen har satt. Evalueringen vil være grunnlag for neste års arbeid med satsingsområdene og for den årlige rapporteringen til Fylkesmannen i Hordaland.

Planen tas opp til ny gjennomgang, evaluering og revidering og avsluttes innen utgangen av 2015.

BAKGRUNNSDOKUMENTER

Innstilling 196

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om opplæringen innenfor kriminal- omsorgen

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-196/

Opplæringslova http://lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/2008/rundskriv-g-12008-om- forvaltningssamarbe.html?id=543821

Stortingsmelding nr 27 (2004 – 2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen. ”Enda en vår”

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-27-2004-2005- .html?id=407448

Stortingsmelding nr 37 (2007 – 2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgmelding)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-37-2007-2008- .html?id=527624

Informasjon om ulike planverk for domfelte Om Framtidsplanlegging

http://www.kriminalomsorgen.no/fremtidsplanlegging.431474-77301.html

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/19971998/stmeld-nr-27-1998- /5/3.html?id=316271

Om Individuell plan

http://www.helsedirektoratet.no/habilitering_rehabilitering/individuell_plan/