Gjemnes kommune Am“Arkivsaksnr:Saksbehandler:

Gjemnes kommune Am“

Arkivsaksnr:

Saksbehandler:

Utvalg Formannskapet Kommunestyret

Kommunereformen - endelig vedtak juni 2016

Vedlegg

1 Intensjonsavtale KSU

2 Intensjonsavtale Gjemnes, Molde og Nesset 3 Telemarksforskning - Rapport Gjemnes 4 Uttalelse fra Fagforbundet - kommunereform 5 Rapport_Gjemnes

kommune_innbyggerundersøkelse_april 2016 Uttalelse fra AMU - kommunereform

O\

INN HOLDSFORTEGNELSE Innledning

Reformbehovet - endringer i kommunale oppgaver de senere år Infonnasjon om Gjemnes kommune

Målsettinger og kriterier

Gjemnes kommune sin prosess i kommunereforrnen - Avtaler

- Innbyggerundersøkelse - Folkeavstemming Egen kommune

-

Økonomi

- Tjenester og myndighetsutøvelse - Samfunnsutvikling

140

2014/1340- 105 Birgit Eliassen

Saksframlegg

Utvalgssak Møtedato

35/16 20.06.2016

24/16 28.06.2016

I’

- Lokaldemokrati

-

Konklusjon vedr egen kommune, 0

-

alternativet

Vurdering av intensjonsavtalene

Deling

Region og regionreforrn Konklusjon

Innstilling

«Det hadde lenge vore klart at serleg nye kommunikasjonsmidlar, gjorde dei gamle grensene unatur1ege.(. . .) Det synet at ein større kommune betre kunne makte å gjennomføre dei oppgåver som kommunane skulle løyse kom sterkt fram. Dette galdt t.d. skule, helsestell, samferdsel, teknisk utbygging m.v. Målsettinga var større og meir bærekraftige kommunar og som hadde grenser i samsvar med endre kommunikasjons- og bosettingsforholdf'

Kommunestyret behandlet saken og med dette vedtak 30.01.1959:

«Ein ser ikkje som nokon føremon at Øre og Gjemnes vert slegne saman, og ein vil prinsippielt halde på at Øre vert halde oppe som eigen kommune.

Dette vil ein grunngje med fylgjande:

1. Administrativt meiner ein at ingen ting vert spart og det økonomiske grunnlaget ikkje styrkt.

2. Avstandane vert større for dei deler av kommunen som ligg i utkantane. (. . .)»

Fylkesutvalet og senere Kgl. resolusjon i 1964 førte Øre, Gjemnes og Tingvoll Sørland saman til ein ny kommune.

(Leivdal, Stokke, Aspås og Sæther: Jubileumsbok for Gjemnes kommune i høve 150 årsjubileet for

formannskapslovene av 1837, side 226)

SAKSUTREDNIN G

Saksutredningen nedenfor er kommunestyrets beslutningsgrunnlag for kommunereformen - en prosess som har pågått siden 2014. Først i saksutredningen er det en generell innledning om kommunereformens bakgrunn, mål og kriterier, kjennetegn ved norske kommuner og deres framtidige utvikling, reforrnbehovet samt en oppsummering av Gjemnes kommunes prosess.

Telemarksforsking (TF) har i mai/juni 2016 utarbeidet et notat som vurderer de to siste

intensj onsavtalene opp mot målsettingene og kriteriene vedr kommunereformen. Rådmannen framstiller altemativet egen kommune delvis basert på opplysninger i rapporten, men det brukes også andre data, siden notatet ikke vurderer egen kommune annet i enn i forhold til økonomi.

Innledning

«Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S (2013-2014)) om kommuneproposisjonen 2015. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets

behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Det er videre enighet om de økonomiske virkemidlene, herunder at

reforrnstøtte også skal gis til kommuner som blir under 10 000 innbyggere. Jeg vil komme

tilbake til innretningen på reforrnstøtten i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggeme, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket

lokaldemokrati.»

Side 3 av 39

Stortinget behandlet 18.6.2014 kommuneproposisjonen for 2015, og Stortingsflertallet stilte seg bak at det gjennomføres en kommunereforrn i Norge. I henhold til vedtaket har alle kommuner en utredningsplikt i saken, og det har vært et mål å sørge for gode og lokalt forankrede prosesser.

Regjeringen satte fire mål for kommunereformen:

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggeme 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Regjeringen oppnevnte i januar 2014 et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for kommunenes oppgaveløsning. Ekspertutvalget leverte sin

sluttrapport i desember samme år.

Nasjonal tidsplan

Startskuddet for kommunereforrnen gikk i juli 2014, og fylkesmennene fikk i oppdrag å legge til rette for lokale prosesser. Det ble utarbeidet en nasjonal framdriftsplan for kommunereformen, der kommunene kunne velge mellom to ulike tidsløp. Kommunene i Møre og Romsdal har valgt løp 2, hvor hver kommune skal gjøre sitt endelige vedtak om framtidig kommunestruktur innen

1. juli 2016. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil 3. oktober 2016 presentere en samlet

vurdering for hele fylket som oversendes Kommunal- og Modemiseringsdepartementet (KMD).

Fremtidig kommunestruktur blir behandlet av Stortinget i kommuneproposisjonen vårsesjonen 2017, og endelig vedtak fattes da. Sammenslåingen skal i prinsippet være frivillige.

I kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling om meldingen heter det: «Dersom kommuner etter en helthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er

hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.»

Reformbehovet — endringer i kommunale oppgaver de senere år

Norske kommuner er generalistkommuner - det vil si at alle kommunene skal levere de samme tjenestene, og det stilles de samme krav til alle kommuner. Det er 428 kommuner i Norge, og halvparten av disse har under 5000 innbyggere. De 100 største kommunene har 75 % av innbyggeme i landet. Den gjennomsnittlige kommunen har 12 000 innbyggere, men det er 335 kommuner som færre innbyggere.

I sør- og mellom- Europa er det vanlig med kommuner på denne størrelsen, og gjerne mindre, men i disse landene har ikke kommunen det samme ansvaret for velferdstjenester som norske kommuner har. Sammenlignet med øvrige nordiske land, er norske kommuner relativt små.

På landsbasis har det vært befolkningsvekst på 22 prosent de siste 30 årene, men hoveddelen av denne veksten har kommet i byer og tettsteder. For kommuner med mellom 2000 og 4000 innbyggere har det i denne perioden vært en nedgang i antall innbyggere på 9 prosent.

Framskriving av folketallet i Norge viser at antallet innbyggere over 67 år vil fordobles fram mot 2040.

Noe av årsaken til sentraliseringen vi har sett siden 1970 - tallet, kan ha med utdanningsnivået å gjøre. I 1970 var andelen med høyskole og universitetsutdanning 7 prosent, og i 2012 var den

steget til 30 prosent. Ungdom under utdanning bosetter seg ofte der de har studert. Digital

infrastruktur og den generelle digitaliseringen av samfunnet gjør at vi kan ha mer fleksible arbeidsplasser enn tidligere. Annen infrastruktur som veibygging og bedrede kommunikasjoner

har ført til at pendlingen har økt. Det er blitt mer og mer vanlig å arbeide i annen kommune enn

der en er bosatt. I 1990 var tallet 28 prosent og i 2012 var det 34 prosent som pendlet fra en kommune til en annen.

Kommunene får en stadig større rolle i å ivareta også nasjonal politikk og nasjonale/globale utfordringer innenfor f.eks. klima, miljø, etablering av gode levevilkår og inkludering samt å tilrettelegge for et konkurransedyktig næringsliv. Dette krever god areal-, transport- og boligplanlegging. Ivaretakelse av jordvemet må ses i sammenheng med utvikling av byene, På tjenestesiden har kommunene mange krav som skal ivaretas. Det har vært overføring og utvidelse av mange av kommunenes oppgaver de siste 50 årene. Kommunene har overtatt ansvaret for sykehjemmene, og for tjenester til psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen).

Det er gjennomført en opptrappingsplan for psykisk helse. Pleie- og omsorg har fått sin egen

handlingsplan og samhandlingsreformen har målsettinger om redusert bruk av

spesialisthelsetj enester, bl.a. ved at oppgaver overføres til kommunene. Ansvaret for folkehelse er i stor grad lagt til kommunene gjennom folkehelseloven. Også på andre områder har det skjedd mye de siste 50 årene; det er blitt krav om full bamehagedekning. Bama starter tidligere på skolen, kravene til pedagogisk, psykologisk tjeneste er styrket og det skal være systemer for

kvalitetsvurdering også her. Barnevernstjenesten har økt i omfang.

Kommuneplanlegging består ikke bare av å gi byggetillatelser, men skal bidra til bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det er også en

målsetning i plan- og bygningsloven at hensyn til bam og unge skal ivaretas i planleggingen,

løsninger skal være universelt utformet og krav til estetikk skal hensyntas.

Kort sagt er det blitt flere rettigheter og plikter, enkeltvedtakene er kompliserte og krever stor utredningskompetanse og rapporteringskravene er blitt betydelige. Innbyggeme forventer med rette upartiske og rettsriktige avgjørelser, likebehandling, overholdelse av taushetsplikten og en effektiv saksbehandling.

Om Gjemnes kommune

Gjemnes kommune ligger på Romsdalshalvøya, og defineres ofte som en Nordmørskommune.

For 50 år siden ble nåværende Gjemnes kommune sammensatt av tidligere Øre og Gjemnes kommuner, samt søndre del av Tingvoll. Kommunen ligger midt i mellom Molde og Kristiansund, med ca. 35 km til begge byene fra kommunesenteret Batnfjordsøra. E39 går gjennom kommunen, og trafikkeres av Fram bussekspress en gang i timen i retning av begge byene. Langs E39 er kollektivtilbudet relativt godt, men det er noe dårligere fra bygdene inn til Batnfjordsøra. Kommunen er relativt stor i utstrekning med sine 382 kmz, og den er preget av spredt bebyggelse og mange grender. Hovednæringen er landbruk. Innbyggertallet er pr 1.4.20l6 2599 innbyggere. Som tabellen under viser, er det under 20 % av innbyggeme i Gjemnes som er bosatt i tettbygde strøk. Senere i framstillingen vil en vise at dette gir konsekvenser for

kommunenes beregnede utgiftsnivå.

Tettbygde strøk Spredtbygde Ukjent I alt Andel bosatte i

strøk tettbygde strøk

508 2068 4 2580 19,7

Befolkningsutvikling fra 1986 til 2015 (tall fra SSB)

Side 5 av 39

Ål' 1986 1996 2006 2016

Folketall 2964 2 781 2676 2593

Befolkningsutviklin siste 8 år. (tall fra SSB)

Ar 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Folketall 2618 2599 2582 2579 2557 2565 2580 2593

Befolkningsframskrivin Gjemnes (Kilde SSB, altemativ MMMM)

Aldersgruppe 0 - 5 år 6 - 15 år 16 - 66 år 67 år og oppover Sum

År/kjønn MKMKMKM K

2014 73 82 184 170 849 779 200 228 2565 2040 69 65 120 119 675 667 327 351 2393

Gjemnes kommune sin prosess vedr kommunereform

Allerede i 2012 gjorde Gjemnes kommune en vurdering av kommunesammenslåing. I mars i 2012 fattet kommunestyret vedtak om at temaet skulle utredes, og det var i samme vedtak sagt at det skulle være folkeavstemming i forbindelse med Stortingsvalget i 2013. Det ble avholdt 5 folkemøter om kommunesammenslåing i oktober 2012. Etter dette ble saken lagt på is. Det ble i stedet utredning om mulig sykehuslokalisering i Gjemnes, og økonomien bedret seg også, slik at stemningen ikke lenger var fullt så mørkesvart.

I 2014 kom kravet fra Stortinget om utredning av kommunesammenslåing. Gjemnes kommune laget tidlig på høsten 2014 en framdriftsplan for arbeidet, og denne rakk vi å revidere før fristen for slik plan utløp 31.12.14. Den har senere vært revidert flere ganger.

Kommunerefonnen har vært tema på alle kommunestyremøter siden høsten 2014, enten som egen sak, eller som referatsak med påfølgende diskusjon. PS betyr politisk sak, og RS betyr referatsak.

2014:

PS 36/14 - KS sin rolle i forbindelse med kommunereformen PS 43/14 - Kommunereform - prosess

PS 62/14 - Kommunerefonnen prosess 25.11.14

RS 22/14 - Oppstartssamling for kommunereformen 17.sept 2014 2015:

PS 4/ 15 - Kommunerefonnen - delrapport 1 og 2 fra Telemarkforskning

PS 9/15 - Oppsummering folkemøter og innbyggerundersøkelser ROR 17.3.15 PS 16/15 - Kommunerefonnen - revidering av fremdriftsplan

PS 43/ 15 - Kommunerefonnen - Fremdriftsplaner - Forhandlingsutvalg

PS 56/15 - Valg av forhandlingsutvalg, kommunereformen - Suppleringsvalg fra "opposisjonen»

PS 57/15 - Valg av kontaktperson - Kommunerefonnen

PS 112/15 - Valg av styringsgruppe for gjennomføring av kommunereformen PS 119/15 - Kommunerefonn Revidering av framdriftsplan og forhandliingsutvalg RS 5/ 15 - Kommunereforrnen - Referat styringsgruppemøte 19.01.15

RS 7/ 15 - Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Tilbakemelding på prosessvedtak for

kommunerefonnen

RS 19/15 — Kommunereformprosessen — ønsket om tilsynsfri sone

RS 21/ 15 - Kommunereformen - møtereferat styringsgruppemøte 25.03.15 RS 23/15 — Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen 2016:

PS 2/ 16 - Intensjonsavtaler - videre plan

PS 10/16 - Kommunereformen - intensjonsavtaler, spørreundersøkelser og folkemøter PS 11/16 - Kommunereforrn - underskriftskampanje

PS 16/16 - Resultat spørreundersøkelse kommunereform

PS 22/16 - Kommunereform, intensjonsavtaler og stemmeseddel kommunereforrn

Styringsgruppen består av formannskapet med tillegg av en representant fra hvert parti som ikke sitter i formannskapet, og to tillitsvalgte. Gjemnes kommune utnevnte et forhandlingsutvalg

bestående av ordfører, varaordfører, en representant fra opposisjonen, en tillitsvalgt og rådmannen.

I november 2014 sluttet Gjemnes seg til en utredning i regi av Telemarksforsking for kommunene i Romsdal. I 2015 ble en tilsvarende utredning igangsatt for Nordmøre.

Telemarksforsking produserte en rapport for hvert av målene i kommunereformen, og en

sluttrapport. Til sammen har vi 10 rapporter, som vurderer forskjellige sammenslåings-

altemativer, hvor Gjemnes er med på ett altemativ i Romsdal, og fire altemativer på Nordmøre.

Felles prosess på Nordmøre - møter på overordnet nivå 21.10.2014 Felles formannskapsmøte

19.06.2015 Kollegiemøte i ORKidé - framlegg av delrapport 1 og 2 i kommuneutredningen

31.08.2015 Felles formannskapsmøte- tema: felles prosessplan for Nordmøre 15.10.2015 Temamøte om kommunereform - framlegg av delrapport 3 og 4 i

kommuneutredningen

05.11.2015 Felles kommunestyremøte - framlegg av sluttrapport i kommuneutredningen

7.-8.01.2016 Fremtidsanalyse for Nordmøre

26.04.2016 Felles pressemøte etter innbyggerhøringer

18.05.2016 Felles møte (forhandlingsutvalg) etter innbyggerhøringene

Våren 2015 ble det avholdt 4 folkemøter i Gjemnes, med god oppslutning. Innbyggeme ble satt til å jobbe i grupper med problemstillinger som var sakset fra Kommunal og

modemiseringsdepartementets veileder om kommunereformen. Disse problemstillingene var ikke så veldig presise, men det ble i hvert fall klart at innbyggerne er vesentlig opptatt av å ha et godt tjenestetilbud nært. I tillegg florerte det av mulige altemativer for mulig sammenslåing - 19 forskjellige konstellasjoner ble dratt opp - både i retning Romsdal og i retning Nordmøre.

Representanter fra Ungdomsrådet innledet på alle disse møtene. Gjemnes kommune har også hatt et eget arrangement for elever på ungdomstrinnet og eler i videregående skoler. Elevene ble invitert til et møte/workshop der de fikk informasjon om reformen, samt muligheter til å komme med innspill. Det var gjort en uhøytidelig meningsmåling om retningsval g blant ungdommene.

Resultatet viste overvekt mot Molde. Politisk ledelse har også hatt informasjon klassevis på ungdomstrinnet.

Side 7av 39

Intensjonsavtaler 1. runde

På bakgrunn av rapportene fra Telemarkforsking og deres anbefalinger, ble det i

november/desember 2015 igangsatt forhandlinger på Nordmøre med 7 kommuner; Averøy, Aure, Halsa, Gjemnes, Kristiansund, Smøla og Tingvoll. Alle kommuner på Nordmøre hadde fram til i januar 2015 mulighet til å slutte seg til forhandlingene. Smøla valgte å fratre disse

forhandlingene og avslutte sin utredning. Det ble inngått intensjonsavtale mellom disse 6 kommunene 29.2.2016.

Altemativ 6K/7K

17.1 1.2016 Første sonderingsmøte

01.12.2016 Forberedende rådmannsmøte

16.12.2016 Andre sonderingsmøte

07

.01 .2016 Forberedende rådmarmsmøte

08 .Ol .2016 Ordførerrnøte

11.01.2016 SWOT-analyse for 7K

13.01.2016 Sonderingsmøte

27.01.2016 Sonderingsmøte

12.02.2016 Forhandlingsmøte

22. - 23.02.2016 Forhandlingsmøte ordfører/rådmenn

29.02.2016 Siste forhandlingsmøte - underskrevet avtale

For Romsdalssiden ble det avholdt flere møter i desember og januar med siktemål å beskrive en mulig ny kommune. Deltakende kommuner var Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset. I februar ble det forhandlinger om intensjonsavtalen, hvor også Rauma var med i tillegg til de nevnte kommuner. Det ble inngått intensjonsavtale med disse 8 kommunene.

Det ble avholdt to felles kommunemøter i forbindelse med rapportene fra Telemarksforskning;

23.02.15 og 09.06.15

En startet først med å utarbeide en beskrivelse av den nye kommune. Forhandlingsutvalgene møttes fire ganger for å jobbe fram beskrivelse.

- 26.11.2015 - 11.12.2015 - 04.01.2016 - 08.01.2016

Deretter ble beskrivelsen behandlet i de respektive kommuner. det var forhandlinger med åtte kommuner den 24. og 25.2.2016. Den 3.3.2016 ble intensjonsavtalen signert.

I mars 2016 var det nye runder med folkemøter - kommunen arrangerte ett- med ca. 200 deltakere i Batnfjordsøra, og kommunen deltok i tillegg på to andre folkemøter som av arrangert av grendene - ett i ytre del av kommunen, og ett i indre del. Ungdomsrådets leder deltok og hadde innledning på møtet i Batnfjordsøra. I tillegg ble ansatte i kommunen invitert på allmøte om kommunereformen. Tillitsvalgte har vært representert i styringsgruppe og

forhandlingsutvalg. Det ble avholdt drøftingsmøte med tillitsvalgte 9.6.2016, og saken skal behandles i Arbeidsmiljøutvalget 17.6.2016.

Resultater spørreundersøkelse april 2016

Gjemnes kommune gjennomførte en spørreundersøkelse

om kommunereformen i april. Det ble

stilt flere spørsmål om kommunereformen, ikke bare om sammenslåingsaltemativene.

Det er spurt et representativt utvalg av innbyggerne ut fra kjønn og alder. Det er også spurt innbyggere på alle postnummer (ikke vektet ut fra innbyggertall i hver krets). Samlet sett gir utvalget på 300 personer et godt grunnlag for å tolke folkemeningen. Undersøkelsen har en

statistisk feilmargin på 2-5 %. Det vil si at der det bare er små forskjeller i svarene kan man ikke

si sikkert at det faktisk er en forskjell.

Hva er best av egen kommune og nye kommuner?

De som ble spurt kunne gi score fra l (dårligst) til 5 (best) for hvert av de tre alternativene med å bestå som egen kommune, bli med i Romsdals-altemativet eller gå retning Nordmøre.

Gjennomsnittet av svarene gir en score på 3,0 for egen kommune, 2,9 for Romsdal og 2,8 for Nordmøre. Alle tre altemativene scorer dermed «midt på treet». Men det er mange som har gitt enten høy score (4 eller 5) eller lav score (1 eller 2). Dermed skjuler gjennomsnittet at det er til dels svært ulike oppfatninger blant innbyggeme om hvert altemativ, også om det å bestå som egen kommune. For Kristiansunds-altemativet er det signifikant flere som har gitt lav score enn høy score; for de to andre altemativene kan man ikke si sikkert at det er noen forskjell.

Er Molde- eller Kristiansundsalternativet best?

Innbyggeme ble også spurt om hvilket altemativ de mener er best dersom det uansett blir bestemt at Gjemnes kommune skal slå seg sammen med andre kommuner. Svaret er ikke entydig: 50 % peker på Molde, 46 % peker på Kristiansund. Feilmarginen i undersøkelsen er her 5,2 %, det vil si at man kan ikke si om den forskjellen på 4 % er reell.

Deling

Det er imidlertid signifikant flere som mener at det er mest naturlig at hele kommunen (54 %) blir med inn i en ny kommune. 43 % mener bare deler av Gjemnes bør gå med inn i en ny kommune.

Undersøkelsen viser tendenser i retning av at innbyggeme i indre del av kommunen heller vil til Molde dersom kommune blir slått sammen med Kristiansund. I ytre del av kommunen er det en tendens at innbyggeme heller vil slås sammen med Kristiansund, dersom Gjemnes for øvrig slås sammen med Molde.

Hvor mange andre kommuner bør være med mot en by?

43 % mener at minst tre andre landkommuner bør være med dersom Gjemnes går inn i en ny kommune sammen med enten Molde eller Kristiansund, mens 23 % mener det er tilstrekkelig at minst to andre landkommuner er med. Kun 12 % mener at minst én annen landkommune bør være med sammen med Gjemnes.

Hva blir bedre i en ny, større kommune, og hva blir dårligere

Et flertall mener at kompetansen blir bedre i en ny kommune. Folk tror også at tilrettelegging for næringsutvikling blir bedre.

Flertallet mener at muligheten til å påvirke utviklingen blir dårligere. Det er også en del som tror

at tilbudet innenfor helse og omsorg blir dårligere i en ny kommune.

Side 9 av 39

Målsettingen for kommunereformen

Jevnt over mener et flertall at alle målsettingene for kommunereformen er viktig. Dette gjelder både gode og likeverdige tjenester, samfunnsutvikling, lokaldemokrati og robust og bærekraftig økonomi.

Folkeavstemminger/spørreundersøkelser

Alle kommunene som var tilsluttet disse avtalene, hadde en eller annen form for innbyggerhøring i slutten av april 2016 - enten spørreundersøkelser eller folkeavstemming. Resultatet av disse innbyggerhøringene tilsa at det ikke ble mye igjen av intensjonsavtalene om politikerne i de respektive kommunene vil legge avgjørende vekt på resultatet. (Og det har flere politikere i disse kommunene gitt uttrykk for at de vil). Gjemnes kommune hadde spørreundersøkelse i slutten av april og folkeavstemming i juni. Hvis en skal spørre folket om deres mening, må en ha realistiske alternativer, og ikke oppsmuldrede 6- og 8- kommuners avtaler hvor det kan synes at de fleste kommunene faller fra. Gjemnes innledet dermed nye forhandlingsrunder. Utgangspunktet var byene, og for vår del kunne de omkringliggende kommuner som måtte ønske det, også være med.

Nye forhandlinger - intensjonsavtaler runde 2

Det ble i uke 19 og 20 forhandlet både med Kristiansund kommune, og med Nesset og Molde.

Dette har resultert i to nye intensjonsavtaler - en med Kristiansund, og en med Nesset og Molde.

Intensjonsavtalene ble forelagt kommunestyret i Gjemnes 24.5.2016, og deretter lagt ut som grunnlag for folkeavstemmingen.

Folkeavstemming 6.6.20l6

I folkeavstemmingen i Gjemnes kommune var det 1305 personer som stemte av 2022 stemmeberettigede.

Tilsammen var det 65 % valgdeltakelse i Gjemnes kommune. Valgdeltakelsen var stor. Ved siste kommunevalg var det 64,1 % som stemte.

Stemmeseddelen hadde følgende spørsmål:

Spørsmål 1:

Gjemnes bør bli del av en større kommune.

Gjemnes bør fortsette som egen kommune.

Spørsmål 2:

Dersom Gjemnes blir del av en større kommune, hvilket altemativ velger du?

Kristiansund Molde og Nesset

I tabellen nedenfor er Valgdeltakelsen fordelt på krets.

Valgdeltakelse - folkeavstemming

Krets Valgdeltakelse Stemmeberettigede Prosent

Batnfjord krets 586 908 64,54

Torvik krets 21 1 338 62,43

Ytre Gjemnes krets 157 247 63,56

Indre Gjemnes krets 351 528 66,48

Ukjent krets 0 1 0

Ungdom under 18 fikk også stemmerett. Ordningen omfattet de som fyller 16 i 2016. 16 og 17

-

åringene i Gjemnes utgjør 63 personer. Av disse valgte 33 å benytte seg av stemmeretten, hvilket

utgjør en deltakelse på 52,4 % av de under 18 år.

Svar på stemmeseddelen Antall

Spørsmål 1: Større kommune Spørsmål 2: Kristiansund 205 Spørsmål 1: Større kommune Spørsmål 2: Molde og Nesset 407

Spørsmål 1: Større kommune Spørsmål 2: Blank

1

Spørsmål 1: Egen kommune Spørsmål 2: Kristiansund 383

Spørsmål 1: Egen kommune Spørsmål 2: Molde og Nesset 223

Spørsmål 1: Egen kommune Spørsmål 2: Blank 60

Spørsmål 1: Blank Spørsmål 2: Kristiansund 1

Spørsmål 1: Blank Spørsmål 2: Molde og Nesset 25

Spørsmål 1: Blank Spørsmål 2: Blank

0

Totalt antall fordelte stemmesedler 1305

Totalt stemmer større kommune: 205 + 407 + 1 = 613 Totalt stemmer egen kommune: 383 + 223

+

60 = 666 Blanke stemmer kommune: 26

Totalt stemmer mot Kristiansund: 205 + 383 +1 = 589 Totalt stemmer mot Molde og Nesset: 407 + 223 + 25 = 655 Blanke stemmer retning: 1 + 60 = 61

Kommentar til resultatet

51 % ønsker at Gjemnes kommune fortsetter som egen kommune. 47 % ønsker en større kommune, og 2 % stemte blankt.

Av de som vil ha en kommunesammenslåing, er det et flertall for Molde. Av de som har stemt

for egen kommune, er det flertall som ønsker sammenslåing med Kristiansund, dersom

kommunesammenslåing skulle bli aktuelt. Regner man sammen svarene for altemativene, uansett om det er avgitt for større eller egen kommune, blir det 50 % som ønsker Molde/Nesset, og 45 % som ønsker Kristiansund. 5 % av stemmene for retningsvalg er blanke.

Resultatet i Gjemnes er ikke av samme, entydige karakter som det vi har sett i de mindre nabokommunene, der et stort flertall ønsker å fortsette som egen kommune.

Egen kommune, 0

-

alternativet

Nedenfor vil rådmannen framstille 0 - altemativet (egen kommune) opp mot kommunereformens mål med tilhørende kriterier. Det vil bli gitt en vurdering for hvert av målene, og til slutt en oppsummerende konklusjon vedr alle målene.

Side ll av 39

Økonomisk status og utvikling

Økonomisk soliditet

Vi har hatt en positiv utvikling i nøkkeltallene de siste årene.

De 4 siste årene har brutto driftsresultat og netto driftsresultat vært slik:

Ar Brutto driftsresultat i mill. kr. Netto driftsresultat i mill. kr.

2015 14,460 13,041

2014 18,092 15,980

2013 14,678 12,383

2012 6,277 3,400

Utviklingen siden 2012 har vært denne:

År Brutto driftsres. i % av Netto driftsres. i % av

driftsinntekt driftsinntekt

2015 6,6 % 5,9 %

2014 8,5 % 7,5 %

2013 7,1 % 5,9 %

2012 3,4 % 1,8 %

I gjennomsnitt for disse 4 årene utgjør brutto driftsresultat og netto driftsresultat hhv 6,4 % og 5,9 %.

Disse nøkkeltall skal kommunen være fomøyd med. Det er få kommuner i Møre og Romsdal som kan vise til så gode resultater de siste årene.

På 4 år er det nedbetalt akkumulert underskudd med 23,5 mill. kr., og i tillegg vil kommunen nå få ca. 14,469 mill. kr. som egenkapital for framtidige investeringer.

Kommunen sin lånegjeld utgjør ved årsskiftet 165,4 mill. kr., en netto reduksjon på 2,584 mill.

kr. i.f.t. 2014. Netto lånegjeld pr. innbygger utgjør kr. 55 776 ved årsskiftet, en reduksjon på kr. 1 767 i.f.t. 2014. Siden 2012 har lånegjeld pr. innbygger blitt redusert med kr. 4 617.

Kommunens økonomi har bedret seg betydelig i løpet av relativt kort tid. Dette viser den positive utviklingen i brutto- og nettodriftsresultat, samt nøkkeltall i KOSTRA. De omfattende

driftstiltakene og omstruktureringene som er satt i verk, fortsetter å vise positiv effekt. Den økonomiske styringen har administrasjonen og ledeme tatt på alvor med god kostnadskontroll.

Kommunens tjenesteproduksjon for ansvarsområdene 1000-5100 viser en mindreutgift på 1,8 mill. kr.

Det legges opp til betydelige investeringer innen skole, og pleie- og omsorg den neste 5-

årsperioden. Dette er et stort løft, og kan ikke realiseres uten en betydelig andel egenkapital. Det er bestemt 30 % egenkapital som finansiering av investeringsoppgavene.

«Tabellen under (fra TFs notat) viser andelen av de totale netto driftsutgiftene på ulike tjenesteomràder i 2015.

Tabell 1 Del av totale netto driftsutgifter pà ulike tjenesteomràder. Kilde: KOSTRA 2015/beregninger ved Telemarksforsking

Gjonmøs kommune K-gr. 2 Hele landet

2013 2014 2015 2015 2015

Administrasjon og styring 8,9 10,2 10,3 10,5 7,6

Barnehage 10,8 12,2 12,6 11,5 14,8

Grunnskole 25,4 25,1 26,0 24,0 23,7

Pleie og omsorg 33,7 36,2 34,3 32,7 30,0

Kommunehelse 4,1 4,7 4,6 5,3 4,4

Samhandling 2,0 2,0

Sosialtjeneste 1,1 1,1 1,4 3,5 5,8

Barnevern 5,1 4,7 4,3 3,3 3,4

Sum sentrale tjenesteområder 91,1 96,2 93,5 90,8 89,7

VARF -0,2 -1,1 -0,5 -0,4 -0,7

Fys. planlegging 0,6 0,7 1,3 1,2 1,1

Kultur 3,4 3,7 3,8 3,4 3,8

Kirke 1,4 1,4 1,4 1,6 1,2

Samferdsel 1,2 1,3 1,4 2,1 1,4

Bolig -0,1 -0,2 -O,3 -0,4 0,1

Næring 0,1 0,8 -1,7 0,5 0,3

Brann og ulykkesvern 1,6 1,7 2,1 1,5 1,4

Tjenester utenfor kommunalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3

ansvar

På de sentrale områdene hadde Gjemnes i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på grunnskole, pleie og omsorg og barnevern enn både

landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. På administrasjon og styring og kommunehelse var ressursbruken høyere enn landssnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. På barnehage var ressursbruken høyere enn sammenlignbare kommuner, men Iavere enn landsgjennomsnittet. På sosialtjeneste var andel ressursbruk lavere enn både sammenlignbare kommuner og landssnittet. Totalt hadde Gjemnes i 2015 en høyere andel av ressursbruken på de sentrale tjenesteomrádene med 93,5 prosent enn sammenlignbare kommuner (90,8 prosent) og landssnittet (89,7 prosent).»

Nytt inntektssystem for kommunene

Konsekvensene av nytt inntektssystem er beskrevet i TFs notat.

«Tabell 2 Fordelingsvirkninger av endringer i inntektssystemet. I mill. kr. Kilde: Kommuneproposisjonen for 2017.

j j , _Fordeiingsvirkning

Innb.1.1'.y15 Utgiftsutjevning v Grad. Regionalpol. Totalt

basistilskudd tilskudd

Side 13 av 39

Gjemnes 2 580 -O,9 -1,2 -1,6 —3,7

Totalt er Gjemnes kommune anslått å få en effekt av de foreslåtte endringene på -3,7 mill. kr. I oppsettet fra KMD er det også vist effekter av inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering (48 kr per innb.).1 Etter INGAR (2,9 mill. kr) er effekten for Gjemnes anslått til -0,9 mill. kr. Beregningene fra departementet baserer seg på kriteriedata og utgiftsbehov for 2014, basistilskudd fra 2015 (12,8 mill. kr) og distriktsindeks fra 2014.

Våre illustrasjonsberegninger, basert på mer oppdaterte data, viser en samlet effekt for Gjemnes på minus 4,1 mill. kr (dvs. før INGAR). Fordelt med -1,2 mill. kr på utgiftsutjevningen, -1,4 mill. kr på gradert basistilskudd og -1,6 mill. kr på regionaltilskudd.»

Gjemnes kommune har vært på Robek-listen i en del år, og dette har ført til hard prioritering, der

vedlikeholdet av kommunale bygg og anlegg har tapt. Vi har et etterslep på dette området som ikke er kostnadsberegnet, men som nok beløper seg til flere millioner. Den demografiske utviklingen som er vist i tabeller innledningsvis, vil medføre press på pleie- og

omsorgstjenestene.

Vurdering

Vi har rimelig god økonomi i dag, og selv om reservene våre ikke er store, øker de år for år.

Samtidig vet vi at dette er en situasjon som kan snu seg fort. Skal en bygge soliditet, er ikke dette gjort over natten, og en kan ikke slappe av på oppfølgingen. Det blir en utfordring for Gjemnes å opprettholde samme omfang og kvalitet på tjenester, og i tillegg ivareta forpliktelser vedr

samfunnsutvikling når inntektene reduseres. Dette vil gjøre det vanskelig å redusere eiendomsskatten i særlig grad. Det er fortsatt et potensiale i å redusere driften ned til

kommunegruppe 2, som tabellen til TF viser, men dette vil medføre merkbare kutt i tilbudet til innbyggeme. Rådmannen har også med en viss bekymring registrert at noen ordførere i større kommuner som er vertskap for interkommunale samarbeid, nå signaliserer at de vurderer økning i prisen for deltakelse i samarbeidene. Slike holdninger kan fort bre om seg, og gjelde våre samarbeidspartnere også.

Gode og likeverdige tjenester - myndighetsutøvelse

Dette er de 10 kriteriene ekspertutval get som regjeringen satte ned i 2014, mener kommunene må vurdere i forhold til Velferdstjenester i framtida:

1. Kapasitet

2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon

5. Økonomisk soliditet

6. Valgfrihet

7. Funksjonelle samfunnsutviklingsontråder

1 Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer i dagens system at ingen kommune opplever en for brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst for pr. innbygger for hele landet. Denne ordningen foreligger det ikke forslag om å endre på.

8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring

10. Identitet

Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse

Kapasiteten på tjenesteytingen er jevnt over god i en normal driftssituasjon. Det kan være problematisk å håndtere «topper» av lengre varighet. I TFs notat vil økningen i antall eldre fram mot 2040 kreve 55 flere årsverk i helse og omsorg pr 1000 innbyggere.

Fagmiljøene er relativt små. Det er ofte én ansatt som besitter kompetanse og har ansvaret for saksbehandling på et eller flere sentrale områder eller tjenester. Dette gjelder f.eks. byggesak, oppmåling, lønn, natur- og viltforvaltning, saksbehandling av tildeling av omsorgstjenester, flyktningetjeneste osv. Vi mangler også stillingshjemler til faggrupper innen helse- og omsorg som f.eks. ergoterapeut, kommunepsykolog og egen jordmor. Når det gjelder jordmor, er dette en

lovpålagt stilling, og vi kjøper 20

%

fra en annen kommune. Pr i dag er det ikke et lovkrav at

kommunen skal ha psykolog eller ergoterapeut, men det diskuteres å innføre dette som krav.

Vi har flere ansatte i sentrale stillinger, som har arbeidet i flere titalls år i kommunen. Disse ansatte har en unik kompetanse både om arbeidsfeltet sitt, og om kommunen.

Det å være den eneste ansatte med en bestemt kompetanse, kan nok oppleves som ganske ensomt. Det er få, om noen, å diskutere faglige spørsmål med. Det å kunne drøfte en sak med noen som har samme kompetanse vil ofte belyse en sak bedre - en får flere innspill og andre innfallsvinkler. Det er ikke dermed sagt at saksutredningen pr i dag ikke er forsvarlig, men ting kan alltid gjøres bedre. Det sier seg også selv at tjenesten er sårbar ved sykdom, og ved tum - over. Det tar tid å bygge opp kompetanse hos en nyansatt. I økonomisk trange tider, blir dessverre ofte kompetanseheving nedprioritert. Det å på egen hånd skulle følge med alle endringer i lover, forskrifter og veiledere fra staten, er krevende, og det settes lite tid av til egenstudium i en travel hverdag.

I dag rekrutterer vi greit til de fleste tjenester, men for de stillingskategorier «alle andre» har problemer med å rekruttere, f.eks. sykepleiere, sliter tidvis også vi. For tiden er de største utfordringene med rekruttering knyttet til bamehagelærere.

Side l5 av 39

Tjenestedata fra KOSTRA 2012. I beregningene av tallet på tjenesternottakere og

Tjenestebehov

Gjemnes '

arbe1dskra.fibeho\' frarnover er det tatt utgangspunkt 1 samme deknmgsgrader og standard på tjenestene som i 2013.

Antall tjenestemottakere, årsverk og årsverk per 1000 innbygger i 2012, 2020 og 2040

180

160

140

120

100

Antall

80

60

40

20

0

Tabell:

Kilde:

c dzox:

Velg kategori

Antall tjenestemottakere e Årsverk

I Årsverk per 1C-GO mnb.

Hvert element i figuren er symbolisert med en egen farge

i Behov for lærerårsverk i grunnskolen __ ` Behov for årsverk i barnehagene

Behov for årsverk institusjon eg hjemmetjeneste

Under kan man tilpasse elementene i figuren etter egne behov

§Z}Beho\' for lærerårsverk i grunnskclen

§7]Bcho'c for årsverk x barnehagene

QÉBehaT for årsverk :nstrtusjcn og hjemmetjeneste

15:

t"

å

20204 20-I0

Tjenestebehov, antall årsverk i Gjemnes kommune i 2020 og 2040.

Kommunedata (httpz//kommunedata.regjeringen.no/tjenestebehov/)

Pr 1.1.2016 har vi 87,5 årsverk i helse og omsorg. Vi har 32 årsverk i undervisningsstillinger i grunnskolen. I de kommunale bamehagene er det 25 årsverk, og det er 13 årsverk i de private.

T jenestebehov _; k°mm“"°

Tjenestedata fra KOSTRA 2012. I beregningene at' tallet på tjenestemottakere og C’-"‘“""‘ ' a.rbc1dskra.fibcho\' framover er det tatt utgangspunkt r samme dekningsgrader og standard på

tjenestene som i 2012.

Antall tjenestemottakere, årsverk og årsverk per 1000 innbygger i 2012, 2020 og 2040

Velg kategori f*

9 ' Antall tjenester: ottalzere

50°

', .Årsverk per 1000 innb.

500 Hvert element i figuren er syrnbolisert med en egen farge

I Barn 1-5 irmed barnehageplass N Elever igrunnskolen 1-7. (mm

Elever r grunnskolen S-10. trinn

400 I Monalzexe ax‘ irrstitusjonstjenester og hjemmetjeneste: {L66 år

I Mottakere av instttusjenstjenester og hjemmetjenester 6?-79 år I Mottakere as' instxtusjonstjenester og hjemmetjenester SG år eller eldre

£3E

<1 300

Under kan man tilpasse elementene i figuren etter egne behov Barn 1-5 5: med barnehageplass

Elever r grunnskolen lf. trinn

200 95 Elever r grunnskolen 8-10 trinn

Mottakere av instrtusjonstjenester og hjemmetjenester 0-66 år

` Mottakere av inatrrusjc-ustjenester og hjemmetjenester 67-79 år 'Llllottakere at' instrrusjenstjenester og hjemmetjenester SC år eller eldre

100

0

201.‘. 2020 2040

Tabell: Tjenestebehov, antall tjenestemottakere i Gjemnes kommune i 2020 og 2040.

Kilde: Kommunedata (http://kommunedata.regjeringen.no/tjenestebehov/)

Virksomhet Gjemnes kommune Fylke Norge

Faktorer

Lavinntekt 0-17 år 4,1 8,7 11

Barn av enslige forsørgere 12 14 15

Arbeidsledige 15-29 àr 1,2 2,3 2,7

Ensomhet, Ungdata - 17 18

Trives på skolen, 10 klasse 86 86 85

Alkohol- har vært beruset - 12 14

Fornøyd med lokalmiljøet; Ungdata - 71 70

Tabell: Folkehelseprofil 2016 - et utvalg faktorer for Gjemnes kommune. Tall i prosent.

Kilde: Folkehelseinstituttet, avdeling for helsestatistikk. For ytterligere informasjon: Folkehelsegrofil

Effektiv tjenesteproduksjon

I følge fjorårets (2015) kommunebarometer var vi den mest effektive kommunen på Nordmøre. I årets måling har vi falt noen plasser, men er fortsatt relativt høyt på listen. En svale gjør dog ikke en sommer, og vi har fortsatt mye å gå på når vi sammenligner KOSTRA-tall for enkelttjenester med andre kommuner eller fylket. En del tjenester greier vi ikke å produsere effektivt alene.

Gjemnes kommune kunne gjeme hatt egen legevakt, men det ville blitt svært kostbart. Det samme gjelder lovkravet til kommunale akutte døgnsenger (KAD) som kom 1.1.2016. Dette tilbudet fordrer at det er lege tilgjengelig 24/7. Vi har i samarbeid om dette med tre andre

Side 17 av 39

kommuner. Det er også interkommunalt samarbeid på mange andre områder som er beskrevet nedenfor.

Samarbeidsløsninger

Gjemnes kommune deltar i over 40 interkommunale samarbeid. Dette er et ganske normalt antall

samarbeid for en kommune på Gjemnes sin størrelse. Gjemnes kommune har til dels betydelig

interkommunalt samarbeid både mot Molde, Kristiansund, men også mot Eide, Fræna, Nesset, Averøy og Tingvoll.

Noe av dette er aksjeselskap som skal løse oppgaver for det offentlige, (f.eks. Kystlab AS) eller bidra til samfunnsutvikling (f.eks. Samspleis as, Gassveien Fv215 - 279). I noen tilfeller er det

funnet mer hensiktsmessig å at flere kommuner sammen etablerer et interkommunalt selskap (IKS), med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. I motsetning til aksjeselskap som kan ha private eiere, er IKS heleid av kommuner. Eksempler på dette Interkommunalt arkiv (IKA)

IKS, som eies av alle kommunene i Møre og Romsdal, og Romsdalhalvøya interkommunale renovasjonsselskap IKS (RiR) som eies av kommunene på Romsdalshalvøya. Hoveddelen av IKS'ene Gjemnes kommune er med i, har base i Molde.

Andre samarbeid har hjemmel i kommunelovens §§ 27 — 28, og benevnes «tjenestesamarbeid».

Disse kan ha eget styre, eller være rent administrativt styrt. Eksempler på dette er datasamarbeidet på Nordmøre; IKT ORKidé, Innkjøpssamarbeidet på Nordmøre,

bamevemssamarbeidet mellom Averøy, Kristiansund og Gjemnes kommuner. Videre har kommunen felles skattekontor (Skatteoppkreveren) med Kristiansund kommune. Hoveddelen av de tjenestesamarbeidene Gjemnes kommune er med i, har base i Kristiansund.

Andre sammenslutninger uten formell hjemmel, men avtalebasert, eksisterer også - f.eks.

Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning (NIUA) og Friluftsrådet.

I tillegg foregår det et kjøp og salg av tjenester mellom kommunene. Eksempler på dette er at Gjemnes selger tjenester innfor landbruk til Kristiansund, og kjøper tjenester vedr bibliotek fra samme. Videre er kjøp og salg av lærertjenester i kulturskolen mellom flere kommuner på Nordmøre og i Romsdal.

I forbindelse med kommunereformen, er det fra staten påpekt at interkommunale samarbeid fører til at politikeme mister noe av den direkte styringen av det kommunale tilbudet - et slags

«demokratiunderskudd». Målsettingen i kommunerefonnen om «gode og likeverdige tjenester»

henspiller bl.a. på at kommunene skal være store nok til at tjenestetilbudet blir likt for alle, og at det ikke skal være behov for interkommunale tjenester.

Valgfrihet

Vi har offentlige og private skoler og bamehager i kommunen i dag. Ellers er vi såpass liten at det stort sett er en av alt, og dette begrenser valgfriheten. Avstand er også en begrensende faktor for å velge alternative tilbydere.

Myndighetsutøvelse og rettsikkerhet

Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse

På lik linje med det som er nevnt under tjenester, er kapasiteten god nok i dagens situasjon og ved normal drift. Vi registrerer imidlertid at det blir stadig økte krav mht. utredninger og rapportering.

Tilstrekkelig distanse

Det er forholdsvis sjelden at det oppstår problemer vedr habilitet blant saksbehandleme. I slike tilfeller kan saksbehandlingen ivaretas et nivå høyere opp i organisasjonen. En av årsakene til at

problemet sjelden oppstår, er at flere sentrale saksbehandlere og ledere som fatter mange

enkeltvedtak, ikke kommer fra Gjemnes opprinnelig. Selv om de har skaffet seg familie i Gjerrmes og til dels har bodd her mange år, har de ikke den forekomsten av nær slekt i

kommunen, som en hjemmehørende saksbehandler kan ha. Denne sammensetningen av tilgang på god lokal kunnskap og en viss fjemhet fra innbyggeme gjør at saksbehandlingen blir tilfredsstillende og habilitetsproblemer forekommer sjelden. Gjemnes kommune har også en gjensidig avtale med Tingvoll kommune om <<lån av rådmann» /setterådmann, dersom

rådmannen er inhabil. Dette var f.eks. aktuelt når Gjemnes kommune skulle behandle reguleringsplan for et hyttefelt på Ãndal (forrige rådmann), og Gjemnesrådmannen er nå involvert i to reguleringssaker i Tingvoll kommune.

En omtrentlig oversikt enkeltvedtak 2014, 2015 og til nå i 2016:

Helse og Skole Bamehager Areal og Kultur og Totalt

omsorg/NAV drift næring

Antall 970 107 23 3821 86 5007

vedtak

Antall

8

4 2 31 2 47

klager

Klager 5 2 1 20 0 28

tatt til følge komm.

Klager 1 tatt til følge 0 1 tatt til 5 ikke tatt til 0

sendt FM følge følge

Hjemmelen for sakene er bl.a.:

Helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven, jordloven, plan og bygningsloven, forurensningsloven, skogbruksloven, konsesjonsloven, lov om brann, naturmangfoldloven, viltloven, veiloven, opplæringsloven, barnehageloven og lov om motorferdsel i utmark. Alle

lovene har en solid mengde forskrifter som også er hjemmel for vedtak.

Oversikten er ikke helt nøyaktig. Ikke alle virksomheter har meldt inn antall vedtak, og politiske enkeltvedtak er stort sett bare tatt med på kultur og næring, og de utelatte vedtak utgjør i denne sammenheng et fåtall. Selv om det kanskje mangler noen vedtak i oversikten, gir dette et bilde av aktivitet som kanskje ikke er så veldig godt kjent blant innbyggere og politikere. Saksbehandling av enkeltvedtak krever en grundig utredning der parten skal ha muligheter til å ivareta sine interesser. Rettsikkerhet er av justisdepartementet definert som innholdsmessig riktige

avgjørelser i vedtak og dommer. Det betyr forutsigbarhet, rettferdighet, likhet og upartiskhet i saksbehandling.

«Det resultatorienterte rettssikkerhetsbegrepet innebærer at rettssikkerhet er realisert i det omfang at borgeme får de rettigheter og ytelser de har krav på etter lovgivningen, og ikke

pålegges andre plikter enn de det er hjemmel for å pålegge dem.» (Statskonsult i rapport av 2001

undersøkelse av hvordan Fylkesmannen utøver sine rettssikkerhetsoppgaver)

Disse definisjonene av rettssikkerhet sier noe om hvilke hensyn som skal ivaretas i saksbehandlingen.

Side l9 av 39

Det er relativt få klagesaker, og ca. halvparten tas til følge av kommunen. I en del saker er Fylkesmannen klageinstans, men Fylkesmannen har i svært liten grad gitt klageren medhold.

Nye oppgaver

Som nevnt i innledningen, har kommunene fått mange nye oppgaver gjennom de siste tiårene.

Regjeringens ekspertutvalg har utredet hvilke nye oppgaver som kan overføres til større, og mer robuste kommuner. Utvalget har lagt til grunn at for å overta nye oppgaver, må kommunene ha minst 15

000

innbyggere for å overta nærmere angitte oppgaver, og opp til

100

000 innbyggere for å kunne ta ansvar for andre, f.eks. videregående skoler.

Vurdering

Det å rekruttere mange nye årsverk bare i helse og omsorg fra mot

2040,

ser rådmannen på som svært utfordrende. Situasjonen er ikke enestående for Gjemnes. Dette tilsier at ingen kommuner kan drifte helse og omsorg videre som i dag. Noe økning må en uansett påregne, og dette kan bli vanskelig nok. I en større kommune vil ikke økningen i antall årsverk være noe mindre med samme drift som i dag, men en større kommune har i utgangspunktet mer utviklingskraft enn en liten.

Rekruttering av bamehagelærere i en større kommune vil neppe være noe enklere enn dagens situasjon. Bamehagene våre skal i utgangspunktet være lokalisert der de er i dag. De vil dermed ikke framstå med mer attraktive lokaliseringer enn de har i dag.

Det er som kjent vanskelig å spå om framtiden, men vi vet at kommunene påføres stadig flere, og mer spesialiserte oppgaver. Dette krever et større tilfang av kompetent arbeidskraft.

Kommunen har lagt ned til dels store ressurser og kapital i flere interkommunale samarbeid

spesielt mot Kristiansund. Gjemnes kommune har vært medlem av ORKide'

-

Nordmøre

regionråd, og assosiert medlem av Romsdal regionråd (RoR) fram til 2012. I 2012 valgte

Gjemnes å ikke melde seg inn i RoR. Det har falt naturlig at samarbeidsløsningen, spesielt vedr tjenester, er blitt knyttet nordover. De fleste dataløsningene kommunen har nå i dag er basert gjennom samarbeidet mot Nordmøre, som felles økonomisystem, bamehage- og skolesystem, helse- og omsorgssystem m.fl. Kommunikasjonsløsningen innen IKT er knyttet Nordmøre og Kristiansund.

Hensikten med en kommunereform er også å få redusert interkommunale samarbeid av flere årsaker, deriblant at beslutninger stadig fattes utenfor formannskap/ kommunestyre.

De interkommunale samarbeidene er ressurskrevende, spesielt overfor nøkkelpersoner i organisasjoner, som deltar enten som styremedlemmer eller som fagpersoner.

Men rådmannen innser også at Gjemnes kommune må akseptere noe interkommunalt samarbeid eller kjøp av andre i framtiden. Samfunnet er i stadig omstilling, og nye reformer og oppgaver kommer fra statlig/ fylkeskommunalt, og som krever et slikt samarbeid.

Gjemnes kommune er pr i dag avhengige av interkommunalt samarbeid for å løse enkelte oppgaver. Dette skyldes både problemer med å rekruttere riktig kompetanse, at det kan bli uforholdsmessig dyrt å drive tjenesten selv, enten fordi vi er en liten kommune, eller fordi tilbudet krever en vaktberedskap 27/7/365. (f.eks. på IKT). Innenfor bamevem gjelder ikke nærhetsprinsippet om at oppgaver bør løses nærmest mulig brukeren. I denne tjenesten er det særdeles viktig med distanse og et sammensatt, stort fagmiljø. Gjemnes kommune kan ikke ut fra

sin størrelse aksle nye, større oppgaver i særlig grad- Spesielt gjør dette seg gjeldende når vi tar i betraktning at forskning viser at oppgaver som overføres fra staten til kommunen bare finansieres med ca. 70 % av kostnadene.

Det faktum at få klager på kommunale vedtak, kan ha flere årsaker. Det kan være så enkelt at de

fleste søknader om tjenester eller tillatelse imøtekommes. Noen tenker kanskje at det ikke nytter å klage. Andre er fornøyd med den tjenesten de er tildelt eller vedtaket som er fattet, selv om det kanskje ikke er helt i tråd med det som de har søkt om. Fylkesmannen er klageinstans i mange saker om enkeltvedtak både innenfor helse- og omsorg, areal og drift og oppvekst. Når noen klager på et vedtak, skal den som fattet vedtak, vurdere saken på nytt. Opprettholdes vedtaket, sendes klagen videre til klageinstansen. Klageinstansen kan opprettholde vedtaket, eller ta klagen til følge, helt eller delvis. Fylkesmannen som klageinstans vurderer ikke bare om vedtaket er rimelig eller ikke, men ser også på utredningen og gir en vurdering av de forhold som er vektlagt og om saksutredningen ivaretar rettssikkerheten til innbyggeren. At så få klager tas til følge av Fylkesmannen, tar rådmannen som et tegn på at saksbehandlingen i Gjemnes kommune holder et kvalitativt godt nivå, og at tjenestetilbudet som det evt. klages over, har god nok standard.

Samfunnsutvikling

Regjeringens ekspertutvalg legger følgende til grunn vedr denne målsettingen, jfr TFs notat:

- «Funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utvalget skriver at befolknings- og

kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene, og at kommunestrukturen i liten grad er endret i tråd med denne utviklingen. Utvalget peker på særskilte utfordringer i byområder hvor en i flerkommunale byområder kan se

administrativ oppsplitting som oppsplittede tettsteder, bo- og arbeidsmarkedsregioner

med stor grad av pendling mellom kommunene og byområder med begge disse kjennetegnene. Dette kan blant annet være til hindre for helhetlige areal- og transportløsninger. Flere byområder har også begrenset areal, og er avhengig av

boligbygging i omkringliggende kommuner. Utvalget peker på at det er nødvendig å se arbeidsplasser og boligområder i bedre sammenheng for å begrense transportveksten.

Utvalget foreslår konkret at der hvor en eller flere kommuner har over 25 prosent pendling til en armen kommune, så bør disse utgjør én kommune.

- Tilstrekkelig kapasitet. Ekspertutvalget foreslår en minstestørrelse på kommunene på mellom 15 000 til 20 000 innbyggere. Innenfor dette område mener de det vil ha en

positiv effekt på areal- og samfunnsutvikling, næringsutvikling, miljø- og

ressursforvaltning og folkehelse.

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Pendlingen fra Gjemnes til Molde utgjør 25 %, og til Kristiansund 8 %.

Arbeidsplassdekning

Side 21 av 39

Arbeidsplassdekning i Møre og Romsdal 2014

.. g

u i

Over 1009: 90 « 100% 80 - 90°» Unner 80%

x /'

-w./ I

l

/‘

‘xr/"‘ More og Romsdal 96 prosent

Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune — kommunestatistikk, Gjemnes Relevant kompetanse

Innenfor næringsutvikling har ikke Gjemnes kommune noen ansatte per i dag. Vi har en ansatt som i delstilling behandler søknader til næringsfondsstyret, og vi har ansatte som jobber med landbrukssaker. Ut over dette er det ikke personellmessige ressurser til dette forrnålet. Det

innebærer at innsatsen for næringsutvikling totalt sett blir fragmentert og tilfeldig. Kommunen er nå medlem av Visit Nordmøre og Romsdal. Dette tilfører noe innsats overfor turistnæringen, men ikke kanalisert gjennom kommunen.

Effektiv tjenesteproduksjon

En del av det å tilrettelegge for næringslivet er planlegging. Kommunen har startet arbeidet med revisjon av kommuneplanen.

Vekstkraft og attraktivitet for næringslivet

NHOs KommuneNM 2015 rangerer norske kommuner og regioner etter 22 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet. indikatorsettet er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige indikatorsettet er fastlagt av NHO. Alle indikatorene er interaktivt tilgjengelige på NHOs hjemmesider.

De 22 indikatorene aggregeres opp til fem områdeindikatorer og én totalindikator. Innholdet i indikatorene er oppsummert under tabellen. Rangeringen av de aggregerte indikatorene avhenger hvilke vekter man velger i aggregeringen. De enkelte indikatorene innenfor hvert omrâde er tillagt lik vekt.

Total Næringsliv Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Kommunal

Økonomi

Molde 33 100 60 116 14 81

Gjemnes 270 183 104 370 354 182

Nesset 341 315 262 292 398 311

Kristiansund 149 164 333 161 108 108

I Midsund I 183 I 170 90 187 l 267 237

Tabell: Vekstkraft og attraktivitet for næringslivet i kommuner Kilde: NHOs KommuneNM 2015. For ytterligere informasjon: nho.no

Indikatorer kommuneNM

Kommunal økonomi

Kommunale administrasjonsutgifter

Eiendomsskatt fra næringseiendom i gjennomsnitt per sysselsatt Kommuneinntekter i forhold til utgifter

Kommunens kjøp av private tjenester som andel av driftsutgifter

Næringsliv Arbeidsmarkedet

Verdiskaping Sysselsettingsandel

Nyetableringer Sykefravær

Inntektsnivå Uføre

Privat sysselsetting Arbeidsledige

Privat sysselsettingsvekst Arbeidsmarkedsintegrasjon

Demografi Kompetanse

Befolkningsvekst Andel sysselsatte med min 4 års høyere utd.

Unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken Andel sysselsatte med bestått fagprøve

Netto innflytting Andel sysselsatte med tekn og naturvit. utd (opptil 4 år)

Aldring

Næringsstruktur, 2014

«iw

es f

Cu-' av .« nu ’>\'1..'

__n \ _\

S7-

ii Iqfim-wfl .-.\'1=m=me Q '.“.‘=F 0,5 ~r n' dr-l i, _- e: ‘M -Ej

Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune — kommunestatistikk, Gjemnes Vurdering

Gjemnes kommune har i dag ingen egen næringsavdeling, og dette gjør det blir lite av aktivitet og tilrettelegging for næringsvirksomhet og veiledning av gründere. Vi skal revidere

kommuneplanens samfunns- og arealdel, men arbeidet er noe forsinket pga. kommunereforrnen.

Side 23 av 39