TELEMARK, 8. APRIL 2015 VELFERDSTEKNOLOGI

(1)

VELFERDSTEKNOLOGI

TELEMARK, 8. APRIL 2015

(2)

VELFERDSTEKNOLOGI Er ikke:

• det å koble på noe tekniske løsninger og gjøre ting som de alltid har blitt gjort.

• noe som kommer i tillegg til dagens tjenester

• som å implementere meldingsløftet og fagsystemer

• bare betinget av passiv

tilskuddsforvaltning og tradisjonelle virkemidler

Forutsetter:

• at tjenester tar utgangspunkt i brukerens og pårørendes liv og ønsker. Bruker nye måter for å avdekke behov.

• tjenesteinnovasjon

• nye typer av virkemidler og støtte til kommunene

• at hoder må snus og fagtradisjoner utfordres

• dyptgripende endringer i tjenestene

(nyetablering og avvikling av eksisterende)

• forebygging

(3)

Trygghetsskapende teknologier

• Skape trygghet

• Bo lenger hjemme

• Sosial deltagelse og motvirkning av ensomhet

Mestringsteknologier

• Mestring av egen helse

• Kroniske sykdommer/lidelser

• Rehabilitering/opptrening

• Vedlikehold av mobilitet HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI?

Helseteknologier

• Avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet.

Velværeteknologier

• Bevisstgjøring på egen helse

• Bistå i hverdagslige gjøremål, nedsatt helsetilstand ikke årsaken til bruk av teknologi.

• Teknologien kan bidra til

folkehelsefremmende arbeid.

(4)

NASJONALE SATSINGER

Kommunal velferdsteknologisatsing

M-helse – Be Healthy Be Mobile

Avstandsbehandling av

personer med kroniske sykdommer

Tjenestefokus: Kommunale helse- og omsorgstjenester

Teknologiområder: Trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier

Tjenestefokus: Forebyggelse og det å leve med ikke-smittsomme sykdommer Teknologiområder: Alle

Tjenestefokus: Spesialisthelsetjenester, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester i samspill

Teknologiområder: Mestringsteknologier

(5)

• Samspill med leverandører, bygge opp kompetanse på anskaffelser

• GPS

• Digitale trygghetsalarmer

• Veikart for velferdsteknologi

• Informasjonssikkerhet og personvern

• Bistand til å løse

finansieringsutfordringer

• Nye virkemidler for spredning

• Prosessveiledning tjenesteinnovasjon DETTE ETTERSPØR KOMMUNENE

(6)

HVA SKAL VI GJØRE?

• Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger. Skalere fra 2017

• Gi tjenestene nødvendig kompetanse, arbeidsverktøy slik at velferds-

teknologiske løsninger kan tas bredt i bruk

• Bidra til å utvikle gode tjenestemodeller

• Etablere arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologiområdet

• Skape levedyktige markeder

• Gjennomføre følgeforskning

(7)

KOMMUNAL VELFERDSTEKNOLOGISATSING

• 34 utviklingskommuner

Fylkene Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har ikke utviklingskommuner.

• Teknologier som prøves ut:

• Trygghetspakker

• GPS

• Elektronisk pilledispensere

• Fallalarm

• Digitalt tilsyn natt

• Elektronisk dørlås

• Logistikk verktøy for hjemmetjenestene

• Sykehjem/boliger med heldøgns tjenester

• Alarmmottak/Helsevakt

(8)

STATUS FRA SKIEN, TELEMARKS UTVIKLINGSKOMMUNE

• Jobber systematisk med administrativ og politisk forankring

• Innarbeider prosjektet i kommunens plandokumenter

• Samarbeid med forskningspartner, HiT og Sintef

• FOU-avtale med leverandører

• Bredt samarbeid med mange leverandører gjennom test/demoleilighet

• Arbeider aktivt med tjenesteinnovasjon samt abstraksjon av innovasjonskunnskap i gjennomførte prosesser.

• Gevinstrealisering vil vektlegges tungt i videre prioritering og styring, har allerede tatt ut effekter i årsverk

• En løsning er implementert i full drift, Lyngbakken bo og behandlingsenter.

(9)

OVERGANG TIL DIGITAL

TRYGGHETSALARM

(10)

OVERORDNEDE ANBEFALINGER FOR SKIFTE

FRA ANALOGE TIL DIGITALE TRYGGHETSALARMER

1. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene igangsetter arbeidet med overgang til full-digitale løsninger.

• Hele kommunikasjonskjeden må baseres på IP

• Alarmmottakssystemene må også baseres på IP

2. Kommunen bør ta ansvar for hele kommunikasjonskjeden (utstyret hos brukeren, kommunikasjon og alarmmottak) med det

økonomiske ansvaret dette medfører.

(11)

OVERORDNEDE ANBEFALINGER FOR SKIFTE

FRA ANALOGE TIL DIGITALE TRYGGHETSALARMER (FORTS)

3. Overgangen fra analog til full-digitale løsninger bør være sluttført innen utgangen av 2018.

4. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene etablerer egne

beredskapsprosesser med teknisk overvåkning og tiltak ved feil på løsning.

(12)

STANDARDISERING OG

INFRASTRUKTUR

(13)

HVORFOR STANDARDISERING?

• Vi vil unngå en fragmentert omsorgs- og helsetjeneste hvor vi får en rekke siloløsninger

• Alle relevante og viktige omsorgs- og helsedata skal kunne gjøres tilgjengelig

08.04.2015 13

(14)

ARKITEKTUR- OG STANDARDISERINGSARBEID

• Helsedirektoratet har hovedansvaret

• Teknisk

• Plug&Play

• Leverandøruavhengig

• Anbefalinger

• Infrastruktur etableres i 2017, endelig versjon i 2020

• Norge medlem i Continua Health Alliance

• Continua Service Center Norway

(15)

DAGENS SITUASJON – FRAGMENTERT OG PROPRIETÆRT

1

Spesialist Vaktsentral Primærhelse

Bruker/

Pasient

2

3

Hjelpemiddel 4

Bruker/pasient Måleutstyr hos pasient

Lokal hub Fagsystem/

data-lager

Helseperson

(16)

MÅLBILDE FOR ARKITEKTUR I HENHOLD TIL CONTINUA RAMMEVERK

Hos bruker

Mulige nasjonale komponenter

(17)

FORDELER NASJONALE KOMPONENTER

• Felles teknisk mottak av alarmer og sensorinfo gir felles filtrering og styring og av data i henhold til nasjonale regelverk og arkitektur

• Dette vil redusere terskelen for kommunene, fastlegene og spesialisthelsetjenesten til å ta i bruk teknologien

• Felles mottak (sentralt oppsamlingspunkt) og registre gir fleksibilitet

• Tjenesten virker på tvers av kommunene

• Utstyret virker på tvers av kommune, fastlege og spesialist

• Fellesløsninger gjør det raskere og rimeligere å etablere løsninger for hver enkelt kommune

(18)

HELSEDIREKTORATET ANBEFALER CONTINUA

Det anbefales at Continua alltid skal brukes dersom det er mulig 2016: Anbefalt standard. 2019: Obligatorisk standard.

Continua velges for hele området: TeleCare / TeleHealth / mHealth / Personlig helseteknologi / fitness

Det etableres et Continua Health Alliance Service Center Norway

(19)

STANDARDISERING OG ARKITEKTUR ER EN TO-TRINNSPROSESS Trinn 1, standarder:

• Continua sørger for at data fra trygghetsenheter eller personlig helseteknologi blir registrert, kommunisert og forstått ved å bestemme hvilke standarder som skal brukes og hvordan standardene skal implementeres.

Trinn 2, rammeverk og arkitektur:

• For at informasjon skal bli tilgjengelig forutsettes et rammeverk og en arkitektur som gjør det mulig å få tak i den relevante

informasjonen enten den er lagret lokalt, regionalt eller nasjonalt.

• Arkitekturen for velferdsteknologi må henge sammen med den øvrige overordnede arkitekturen for ehelse.

(20)

Continua Service

Center

Primær- helse- tjenesten

Spesialist- helse- tjenesten

Næringslivet Norsk/

Nordisk arkitektur og standardiseri

ng Continua

Health Alliance

CONTINUA SERVICE CENTER

- ET INFORMASJONSNAV I NORSK VELFERDSTEKNOLOGI

• Støtte kommuner, andre aktører i helsesektoren og leverandører i bruk av rammeverket og

anbefalingene

• Bearbeide erfaringer fra kommuner og leverandører.

Vurdere behov for eventuelle justeringer av anbefalingene

• Sikre at norske behov ivaretas i Continua Health Alliance

(21)

SAMVEIS

• Paraplyen for all utadrettet virksomhet overfor helse- og omsorgstjenestene

• www.KS.no

• Veikart for velferdsteknologi med Samveis metodikk inkl. prosessveiledning

• Continua Service Center Norway

• Helsenett

(22)

KONTAKTINFO

• Har du spørsmål, tak kontakt med oss her:

[email protected]

• Åpen facebook-gruppe for informasjon og fagdiskusjon Arena#samveis

• Youtube-kanal

https://www.youtube.com/watch?v=SrD5uJ7vOf0&feature=youtu.be