• No results found

Reguleringsplan for masseuttak og deponi på Solbu gnr/bnr 49/1 i Orkdal Planbeskrivelse

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Reguleringsplan for masseuttak og deponi på Solbu gnr/bnr 49/1 i Orkdal Planbeskrivelse"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Planbeskrivelse – reguleringsplan massetak og deponi gnr. 49/1 Solbu vedtatt KST 24.06.20 plan-ID

Reguleringsplan for masseuttak og deponi på Solbu gnr/bnr 49/1 i Orkdal

Tiltakshaver: Mardahl Maskin AS.

Vedlegg til reguleringsplan dat. 9/5-19, sist revidert 5/9-19,

Planbeskrivelse sist revidert 02.12.19 PSu, Orkland kommune jf. vedtak HF 10.06.20.

Vedtatt av KST sak 38/20, 24.06.20

Hensikten med planen er å legge til rette for videre uttak av grusmasser samt deponering av rene masser i eksisterende grustak på Solbu. Massetak- og deponi drives i dag av Mardahl Maskin. Planområdet er på ca. 62 daa og ligger ca 12 km sør for Orkanger, på vestsida av FV 6490 Monsetjårvegen på Solbu, og har kjøreadkomst fra fylkesvegen. Grusuttaket ligger i hovedsak på gnr. 49/1, samt mindre arealer av eiendommene gnr./bnr. 50/1, 50/2 og 50/14, ned til kote +105 mot vest.

Bilde som viser lokalisering og avgrensing av

reguleringsplanområdet for masseuttak og deponi.

Dyrkamarka sør for det åpne grustaket, var tidligere grusuttak.

(2)

Planforslaget

Formål: Betegnelse i Plankart:

Antall m2

Merknad:

Bebyggelse og anlegg

Masseuttak BSM

29 645 Arealet består av både dyrka mark (ca.

11600m2), eksisterende uttak (ca. 7600m2) og skog/veg/rest (ca 10 000m2). I sørlig del er det lagret matjord og andre jordmasser.

Bebyggelse og anlegg

Deponiområde 6092 Areal bevokst med skog, ikke berørt pr. dato.

Samferdselsanl. og infrastruktur

veiformål 1 942 Eksisterende veg inn i området og planlagte adkomster til deponiområdet.

LNFR 24 866 Skogbevokst, hovedsakelig barskog

Regulert areal, totalt: 67 796

Reguleringsplanforslaget viser framtidig område for grusuttak regulert til bebyggelse- og anlegg – grusuttak (BSM). Dette arealet er på i underkant av 30 daa, og omfatter arealer der det allerede er tatt ut grus, ca 3.8 daa, arealer med dyrkamark, ca. 11.6 daa og skog, ca. 15 daa.

I nordlig del av planforslaget er det regulert inn et område fore deponi av rene masser. Det kan være behov for et deponi av rene masser, ut over det som kan fylles tilbake i

masseuttaket. Det vil imidlertid bli stilt krav om registering av naturmangfold og

geotekniskvurdering av forholdene, før deponiområdet kan tas i bruk. Oppfylling vil bare kunne skje så fremt det ikke medføre far for utglidning. Geotekniker må derfor vurdere hvordan økt vektbelastning vil påvirke området, og om det ev. vil være nødvendig med kompenserende tiltak. Kravene er gitt som rekkefølgebestemmelser. Det er hellers tatt inn i bestemmelsene til deponiområdet at det må foreligge en oppfyllingsplan som er godkjent av geoteknisk fagkyndig og kommunen.

Resterende arealer er i planforslaget vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF - områder) – skog. Dette er skogbevokste arealer, i hovedsak granskog, og det er viktig at det ikke foretas større flatehogst i området, både med hensyn på å stabilisere jordmaser og for å skjerme mot støy og støv. Arealet er forholdsvis bratt.

Eksisterende veg som går fra fv. 6490 og inn i uttaket, er regulert til samferdselsanlegg – kjøreveg. Fra eksiterende veg er det regulert interne avkjøringer til deponiområdet.

Planforslaget viser hensiktssone – frisikt i avkjøring fra FV. 6490, og fareområde – høyspent.

Historikk

Uttak av grus i området har vært drevet siden tidlig på 1990-tallet. Solbu grustak ble først drevet av Orkla Betongstasjon, sør for dagens grustak. Dette arealet er nå tilbakeført til

(3)

dyrka mark. Grusmasser har vært brukt til mange formål i distriktet, bl.a. til industriformål, betong- og asfaltproduksjon, vegformål, omfylling av vann- og avløpsrør og kabler i grøfter, strøsand på veger og plasser, samt bruk til forskjellige private formål.

Grustaket ligger pr. i dag åpent. Formålet er å ta ut grusmasser for deretter å fylle opp med rene masser til opprinnelig nivå. Deretter skal humus legges tilbake på topp, slik at området igjen kan tas i bruk til landbruksformål. I sørligste del av planområdet er det allerede lagret matjord som brukes ved tilbakeføring av arealet til jordbruk.

Tidlig på 2000-tallet ble det foretatt omfattende arkeologiske undersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for grustaket. Orkdal kommunestyre vedtok 30/5-02 reguleringsplan for grusuttak på eiendommen 49/1.

Planstatus for massetaket

Tidligere «Reguleringsplan for Solbu grustak gnr. 49 bnr.1» vedtatt 30.05.02, ble opphevet av kommuneplanens arealdel vedtatt 28.01.2015. Arealet der grustaket ligger er i arealdelen vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) for stedbunden næring. Det er krav om ny reguleringsplan for å kunne fortsette uttak av grus.

Omfang og drift

Det forventes et årlig uttak på ca. 10 000m3, tilsvarende 15 000 tonn. Uttaksdybden i eksisterende masseuttak ligger på kote +109. Man ønsker å kunne ta ut grus ned til

maksimalt kote +100, avhengig av hvor dypt overgangen til leire ligger. Nærmere detaljer om driften vil framgår av driftsplanen. På arealet i sør, der det allerede er tatt ut grus, traff man på leire ved kote + 108- +109, og her vil man ikke gå dypere. Lengst nord vet man ikke nøyaktig hvor stor mektighet grusen har, og derfor der det ønskelig å åpne for uttak ned til kote +100.

Avdekking av nye arealer gjøres suksessivt ift. uttaket og etter prinsippet om at minst mulig dyrka mark skal settes ut av produksjon før nye arealer er tilbakeført i bakkant.

Mardahl Maskin A/S er etablert på Grønøra Vest på Orkanger hvor foretaket har mottak- og produksjon/foredling av grusmasser. Grusmasser fra Solbu lastes direkte med hjullaster fra stuff til lastebil som kjører varene ned til industriområde på Grønøra. Rene masser fra midlertidig deponi på Grønøra skal tas med i retur for deponering i grustaket på Solbu.

Fordeler ved dette er at man unngår "tomkjøring" med store kjøretøyer

Det foreligger avtale mellom driftsentreprenør Mardalhl Maskin as og grunneier om driften.

Deponering av rene masser

Rene masser som skal deponeres innenfor reguleringsplanområdet er foruten jord, leire og klebrige gravemasser. Andre massersom røtter, stein, tegl, betong og asfalt kjøres til godkjent mottak på Furumoen der de bearbeides til andre brukbare produkter. Masser vil bli lagret der grus er tatt ut.

Dersom geoteknisk vurdering viser at deponiområdet kan benyttes, vil dette være et reserveareal for deponering.

(4)

Dagens sandtak

I dagens sandtak er det beregnet at det er lagret ca. 8870 m3 subbus og ca. 7800 m3 matjord. Disse massene skal brukes ved istandsetting av området. Terrenget i utvidelses- område er flattliggende dyrka mark på ca. kote +115. Bunn av dagens grustak er på ca. kote +109. Midt på området kommer adkomstveien ned stuffen og deler uttaksområdet i to.

Avslutning av grustaket

Grusuttaket avsluttes ved tilbakefylling av rene masser, og ferdig oppfylt grustak skal

deretter tildekkes med humus for framtidig jordbruksdrift. Disse tiltakene skal utføres i nært samarbeid med grunneierne for å få mest mulig utnyttelse av området. Tilbakefylling skal utføres slik at arealet kan drives som et sammenhengende jordbruksareal. Den delen av uttaksområdet som grenser mot gnr. 50/2 og 50/14 i vest, skal ha fall mot øst / sørøst for å hindre økt avrenning mot bebyggelsen som ligger langs Øyumvegen i vest.

Støv og støy

Bruken av området er avhengig av Mardahl Maskins behov for grusmasser og deponi.

Maskiner som brukes i grustaket er hjullaster eller gravemaskin. I tillegg benyttes stor lastebil for transport. Sortering av grusmassene foregår på Gjølme, Orkanger. Inn- og utkjøring av grussuttaket skal være begrenset til mandag – fredag kl. 07-18, og lørdager kl.

09 – 15.

Støv

Det skal ikke foregå verken knusing eller sortering av masser i området. Dersom det i tørre perioder skulle oppstå støvflukt, skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre ulemper for omgivelsen. Tiltak kan være vanning eller kloring av uttaket, veiene og massene.

Dette følges opp i reguleringsbestemmelsene.

Foto som viser dagens situasjon i masseuttaket. På arealet i sør vises areal som er tilbakeført etter ferdig masseuttak.

(5)

Støy

«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T 1442/2016 , eller den til enhver tid gjeldende bestemmelse, skal legges til grunn for virksomheten. Tabell 3 i T-1442/2016 viser anbefalte støygrenser for etablering av ny virksomhet, og under følger et utdrag fra denne:

Støykilde Støynivå på ute-

oppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål

Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 – 07

Støynivå på ute-

oppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, dag og kveld, kl 7 - 23

Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, søn- /helligdag

Industri med helkontinuerlig drift, havner og terminaler

Uten impulslyd: Lden 55 dB Med impulslyd: Lden 50 dB

Lnight 45 dB LAFmax 60 dB Øvrig industri, Uten impulslyd: Lden 55 dB

og Levening 50 dB Med impulslyd: Lden 50 dB og Levening 45 dB

Uten impulslyd:

Lden 50 dB Med impulslyd:

Lden 45 dB

Uten impulslyd:

Lden 45 dB Med impulslyd:

Lden 40 dB

Det er utført støyberegning for drift av massetaket. Nedenfor er vist støykoter ved plassering av anleggsmaskiner i grustaket. Støynivå ved boligen nedenfor viser 42,3 dB eller 31,4 dB ved alternative plasseringer. Ingen bebyggelse ligger i støysone med støynivå over anbefalte støygrense.

Grønn støykote = 50 dB.

Gul støykote = 55 dB Sort støykote = 65 dB Rød støykote = 70 dB

Kart som viser støykoter i grusuttak på gnr. 49/1.

Kartet er utarbeidet i program «Nordisk metode for støyberegning».

(6)

Planprosess

I samsvar med plan- og bygningslovens § 12-8 ble det kunngjort planoppstart på kommunens hjemmeside 4/7-18 og ved annonse i lokalavisa Sør-Trøndelag 7/7-18. Offentlige instanser og berørte naboer ble tilskrevet direkte 4/7-18.

Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen 13/9-18. Det vises til de innkomne merknader som vedlegges i sin helhet. (enkelte instanser har sendt kopi av sitt innspill til kommunen).

Nedenfor er innspill til varslet oppstart av planarbeidet gjengitt i stikkords, og planleggers kommentar er skrevet i kursiv.

Orkdal kommune

Grunnforhold: Det er fjell i dagen i deler av området mot i vest. Ellers består området av grus og noe fast leire.

Trafikk: Transport av masser vil bli transportert via fv 654 og om Øyum og Solbu.

Biologisk mangfold: Fylkesmannen opplyser at det er registrert en uønsket plante kalt kjempespringfrø i området og ber om at det utarbeides en tiltaksplan for å hindre spredning av denne.

Planlegger har vært i kontakt med kommunens landbruksmyndigheter. De anbefaler at det foretas en befaring i området av landbruksfaglig/botanisk faglig person for å vurdere om kjempespringfrø kan være etablert i grustakets nærhet. Dersom planten blir registrert i området skal det vurderes tiltak for å unngå videre spredning av denne.

ROS-analyse: Kommunen forlanger at det må utarbeides en ROS-analyse over hva

endringene av arealbruken kan medføre, og event. hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket.

Det er utarbeidet en ROS-analyse som vedlegges reguleringsplanen.

Driftsplan: Det skal i planbestemmelsene fastsettes en driftsplan med en tidsramme og hvordan avvikling av deponi og uttak samt tilbakeføring til landbruk skal skje.

Naturmangfoldloven: Kommunen har bedt om opplysninger om hvordan planforslaget vil påvirke prinsippene i §§ 8-12 i naturmangfoldloven. Som nevnt ovenfor under pkt. 3, så har vi har vært i kontakt med landbrukskontoret i Meldal, og de anbefaler at det utarbeides en tiltaksplan for å sikre at fremmede arter ikke spres og at dette må sikres ved

rekkefølgebestemmelsene.

Når det for øvrig gjelder naturmangfoldlovens §§ 8-12, så vil ikke tiltaket ha noen konsekvenser.

Fylkesmannen i Trøndelag

Landbruk: Fylkesmannens landbruksavdeling peker bl.a. på viktigheten av å ta vare på matjorda som skal tilbakeføres når uttaket er avsluttet. Det er også viktig at det settes en frist for gjennomføring av masseuttaket og tilbakeføring av området til landbruksformål.

Klima og miljø: Avdelingen peker også på problemet med planten kjempespringfrø, som er omtalt ovenfor i kommunens avsnitt. Avdelingen peker også på at deponi i grustaket kun må fylles med RENE masser.

(7)

Samfunnssikkerhet: Avdelingen peker på krav om ROS-analyse og om området kan omfattes av skredfarlig kvikkleire.

Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunen har ingen spesielle merknader til saken. De opplyser at området tidligere er avklart med hensyn til automatisk fredede kulturminner og opplyser at det er liten risiko for at tiltaket vil komme i konflikt med slike.

Direktoratet for mineralforvaltning

Direktoratet ber om at det vurderes om tiltaket skal konsekvensutredes.

Planlegger viser til lovdatas forskrift om konsekvensutredninger som beskriver at uttak av grus, sand m.m. skal konsekvensutredes dersom uttaket er minst 200 dekar eller 2 millioner m3 masse. Uttaket i Solbu omfatter kun ca. 20 dekar, og konsekvensutredning antas derfor unødvendig.

Statens vegvesen

Statens vegvesen er tilskrevet vedr. bruk av avkjørsel fra Fv 6490 (tidligere Fv 471). Vi har vært i kontakt med vegvesenet, og de bekrefter at avkjørsel til grustaket må bygges i samsvar med vegvesenets retningslinjer for avkjørsel fra off. veg.

***

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er ingen prøver som inneholder konsentrasjoner av eksplosiver over 50 mg/kg (0,005 %) og massene vil derfor ikke bli definert som farlig avfall.. Disse massene kan derfor

valideringsforsøk for den konkrete Bioquell HPV-baserte dekontamineringsprosessen som benyttes ved nasjonal enhet og de ulike åndedrettsvernene som skal godkjennes for

Forurensede masser som ikke faller inn under kategorien farlig avfall skal legges på ordinært deponi, med følgende unntak som skal deponeres på deponi for farlig avfall:..

• Ulykke, bil mot trafikant kan gi personskade. Det må ivaretas god sikt både for bilister og syklister. Der gangvei krysser avkjørsel bør det vurderes vi suell eller taktil markering

Kommunen mener sedimentasjonsbassenget bør være stort nok til å tåle en 200-årsflom, og at renseevnen må være tilpasset dagens vannkvalitet og forventet nitrogeninnhold (hvis

anleggsdesign vil noe masser tas ut ved inntaket og plasseres i deponi Greivesletten, mens størsteparten av masser vil tas ut ved kraftstasjonsområdet og transporteres til

Bekken betegnes som «bekk ved Skauma» med ID 14 i søknad om utslipp fra midlertidig anleggsarbeid og fysiske tiltak i vassdrag (Figur 10 og vedlegg 5). En sammenstilling av data

Deponiet skal benyttes til mellomlagring og eventuelt som permanente deponi for masser fra veianlegget samt terrengtiltak og det skal kun deponeres ikke forurensede masser