Østerbø kraftverk

(1)

Søknad om utsleppsløyve

IFS 1239666 Oppdatert 21.12.2016

Utarbeidd av Vegard Fagerli Godkjent av Arild Bruland

Østerbø kraftverk

Søknad om utsleppsløyve

Utarbeiding og godkjenning av utsleppsløyve

Tabell fylles ut med signatur for godkjenning.

Prosjekt/kontrakt: Østerbø kraftvek Utarbeidet av: Vegard Fagerli

Dato: 21.12.2016

Godkjent av: Arild Bruland

Oversikt over endringar i søknaden

Ved endring av detaljplan er det ikkje naudsynt å endre tekst i dokumentet, men ein må legge inn endringar i lista under med referanse til endringa (IFS nr på e-post og liknande).

Ajourføring

Dato Omtale av endring IFS dok.nr. eller

anna henvising:

Godkjend av FM/

referanse dok.nr:

(2)

1 Innleiing

SFE Produksjon AS søkjer om utsleppsløyve etter ureiningslova § 11 for midlertidige utslepp i anleggsperioden for Østerbø kraftverk, Høyanger kommune. Dette gjeld partikkelutslepp frå tunelldrift, nitrogenutslepp frå uomsett sprengstoff, høg pH ved bruk av sementprodukt og fare for oljeutslepp. Denne søknaden er ein oppdatert versjon av tidlegare søknad (dykkar ref.: 2015/1483- 461.3).

Tiltakshavar er i samråd med NVE einige om å dele Detaljplan for landskap og miljø opp i 2 delar, der den eine omhandlar første del av prosjektet; portalområde og rigg på Østerbø. Vi søkjer her om utsleppsløyve gjeldande berre denne delen av prosjektet. I neste fase vil vi søkje om løyve til utslepp knytt til inntak og overføring Rusteelvane, overføring Fessene, dam og inntak Strupefossvatnet, eventuelle terrenginngrep Nykjevatnet, lukehus og inntak Randalen.

1.1 Om prosjektet

Sjå vedlegg.

1.2 Prosjektets framdriftsplan

Sjå vedlegg.

1.3 Resipienten Østerbøvatnet

Sjå vedlegg.

2 Omtale av utslepp

2.1 Kontor og bustadrigg

Entreprenøren er ansvarleg for byggjemelding til Høyanger kommune av kontor og bustadrigg med godkjenning for sanitæranlegg.

2.2 Verkstadrigg

Entreprenøren er ansvarleg for byggjemelding av verkstadrigg til Høyanger kommune. Entreprenøren er og ansvarleg for å søkje Høyanger kommune om godkjent handsaming av avløpsvatn frå verkstad og eventuell vaskeplass. Entreprenøren skal og dokumentere at oljehaldig vatn og spillolje blir levert til godkjent mottak.

2.3 Tunell

Tunellen skal drivast frå Østerbøvatnet. Frå tunellpåhogget vert det drive på stigning heilt til Nykjevatnet (sjå vedlegg). Under drivinga på stigning vert drifts- og lekkasjevatn samla opp før utløpet av tunellen. Der skal det gjennom sedimentasjonsbasseng før det vert ført inn i eit

reinseanlegg. I starten av tunelldrivinga vil reinseanlegget bli plassert i forskjæringa. Entreprenør kan

deretter velje om han vil flytte reinseanlegget inn i tunellen. Etter at vatnet har gått igjennom

reinseanlegget vil det bli ført i røyr til Østerbøvatnet. Røyret skal plasserast med avløp innanfor

siltgardin. Entreprenør skal også vurdere effekten av å sleppe reinsa tunellvatn på djupna i

Østerbøvatnet (5 m under vassflata eller lågare). Dette for å sleppe eventuelt transport av

suspendert stoff i overflatevatnet.

(3)

IFS 1239666 Oppdatert 21.12.2016

2.3.1 Dimensjonerande mengder av drifts- og tunellvatn

Til boreriggar for tunellbygging må det tilførast vatn som skal kjøle ned mekanisk utsyr og fjerne borkaks frå borehola. Driftstida er om lag 9 timar i døgnet. Etter sprenging i tunellen vert det og nytta vatn til å spyle steinmassane ved lasting for å redusere støvmengda i tunell og finstoff i dei deponerte massane. Ved vekseldrift med tilkomst- og utløpstunnel, samt stasjon og fram til kryss Rustelvane regner entreprenør med eit forbruk på omtrent 750 m

³

/veke (inkludert spyling av røys og driftsvatn).

Dette forbruket har ei varighet på 5-6 månadar. På resten av tunnellen reknar ein eit vassforbruk på omtrent 600 m3/veke (inkludert spyling av røys og driftsvatn). Dette forbruket har ei varighet på omtrent 1,5 år. En må også rekne noko meir vatn inn i tunnelen etter gjennomslag mot Randalen Rusteelvane. Som tabell 1 viser vil det ved ulik lengde på tunellen verte ulik maksimalt dimensjonert vassmengd. Som vist i tabellen under er drivinga av tunnellen frå kraftstasjon og opp den tida med høgast vassmengd i tunellen. Teoretisk maksimal vassmengd vil vere 510 l/min i opptil 9 timar per døgn. Dimensjonering av sedimentbasseng er baser på dette. På grunn av fordrøyningsbasseng (nisjer) i tunnellen, pumpesystem og mindre lekkasjevatn i største delen av anleggsperioden vil vassmengda i hovudsak vere lågare.

Tabell 1 Tabellen viser drifts- og lekkasjevatn for tunellen som drivast på stigning frå Østerbøvatnet. I innlekkasje er det også rekna med vatn frå gjennomslag i Randalen og Rusteelvane.

Tal Eining Tunnell Vassmengd

gjennomsnitt over døgn

Teoretisk maksimal vassmengd

m³/time l/sek l/min

Driftsvann inkl.

vatn til spyling av masse

5-6 månadar

200 l/min i 9 timar/døgn

4,5 1,25 200

Maksimal innlekkasje

50 l/min/km 1 km 3 0,8 50

Maksimal dim.

vassmengd

Drift + innlekkasje

7,5 2,05 250

Driftsvann inkl.

vatn til spyling av masse

1,5 år

160 l/min i 9 timar/døgn

3,6 1,25 160

Maksimal innlekkasje

50 l/min/km 2 - 7 km 6 - 21 1,6 - 5,8 350

Maksimal dim. Drift + 9,6 – 24,6 2,85 – 510

(4)

Fjellsprenginga vil gje utslepp av nitrogen i drens- og driftsvatn (ikkje omsett sprengstoff). Det vert nytta emulsjonssprengstoff (slurry) i fjellsprenginga i tunellen. Emulsjonssprengstoff har ein

nitrogeninnhald på 26,2 %. Omtrent 7-15 % av nitrogenet vert ikkje omsett. Erfaringar og teoretiske berekningar viser at 2-5 % av totalt nitrogen følgjer tunellvatnet til utslepp og resipienten.

Det vert nytta sementprodukt til sikringsarbeid (sprøytebetong) og injeksjon. Når slike produkt vert nytta, vil ein kunne få høge pH-verdiar i avrenningsvatnet.

Eventuelt oljesøl vil kome frå lekkasje på maskiner og utstyr, og det er forventa at det blir små mengder.

2.3.3 Reinsetiltak

Reinseanlegga vert dimensjonert for vassbelastning i tunellen, jamfør Tabell 1 under punkt 2.3.1.

Alt vatn må igjennom nisjer i tunellen, sedimenteringsbasseng og oljeutskiljar før utslepp til resipient.

Dette er ei kort omtale frå entreprenøren:

For å håndtere vatn fra tunnelboringen benytter vi en containerløsning som består av 2 stk 30 fot containere til avslamming og en 10 fot container til oljeutskilling. Dette arrangementet plasseres i påhuggsområdet.

Ca 100m inn i utløpstunnelen etableres en slam/oljeutskiller nisje. Herfra pumpes prosessvannet videre til containere på utsiden. Det borres et 100mm hull fra adkomsttunnelen ned til nisjen i utløpstunnelen for å ta hånd om vannet fra adkomsttunnel og stasjonsområdet.

Ved driving av tilløpstunnel (1:6) etableres terskler med jevne intervall i grøften, med denne løsningen reduseres slaminnholdet i borvatnet til ett minimum. Dette vannet pumpes videre til nisje i utløpstunnel og så til slutt innom containere før det slippes ut i endelig resipient.

Denne løsningen har vi god erfaring med fra tidligere prosjekt.

Q

dim

= 10 l/sek frå tunellpåhogget ved Østerbøvatnet.

I kontrakt med entreprenør vil vi krevje bruk av komplett containerløysing der vatnet i tunellen går via nisjer der det sedimenterast, før det kjem inn i først går gjennom 2 sedimenteringsbasseng, deretter oljeutskiljarbasseng der det vert teke prøvar av det reinsa vatnet. Entreprenøren vil ha utstyr for tilsetjing av kjemikalie for pH-regulering. I kontrakten vert det kravd eit automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem.

Ved endring i drivelengde av tunnell eller endring i innlekkasjevatn må dimensjonar på eventuell reinsing av vatnet justerast tilsvarande.

Krav entreprenør når det gjeld deponering av oljehaldig avfall:

All olje som fjernast frå tersklar i tunell, frå overflate i sedimenteringsbasseng og frå oljeutskiljar må deponerast i høve regelverk for deponering av oljehaldig avfall. Det må nyttast godkjent firma for denne operasjonen.

2.4 Steindeponi

Massane frå tunelldrifta utgjer omtrent 300 000 m

³

. Dette vert fordelt med 200 000 m

³

i Østerbøvatnet og 100 000 m

³

plassert for nydyrking av landbruksjord.

2.4.1 Deponi i Østerbøvatnet

Steindeponiet i Østerbøvatnet kan innehalde relativt mykje sprengstoffrestar med innhald av nitrogenstoffar. Førekjem dette i høge konsentrasjonar kan det vere skadeleg for botndyr og fisk.

Nitrogenet kan også gje autrofieringseffektar i resipienten. Steinstøv frå sprengstein kan også

(5)

IFS 1239666 Oppdatert 21.12.2016

innehalde partiklar med skarpe kantar som kan gje skader på fiskegjeller og andre vasslevande organismar som pustar med gjeller. Det er dei største partiklane frå særleg harde bergartar som utgjer risiko for skade.

Viser til det Sweco skriv i vedlegg «Østerbø, sedimenter fra fylling»:

Basert på disse grunnleggende betraktninger ser det ut til at spredning av sedimenter fra fylling av tunnelmasser vil være begrenset til et lite og lokalt område rundt fyllingen. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det er generelt små vannhastigheter i Østerbøvatnet.

Ein vil her setje opp lense med lange skjørt for å hindre spreiing av suspendert materiale frå

steintippen. Dette i kombinasjon med at massane vert spylte før transport ut av tunell vil sørge for at noko av finpartiklane .

2.4.2 Deponi på landbruksjord

Det vert utarbeid eigen søknad til Høyanger kommune om løyve til deponering av stein til landbruksføremål.

Under anleggsfasen og delvis driftsfasen kan det ventast avrenning av partiklar frå steintippen, men det er ikkje venta at det skal skje i så stor grad at det vil vere skadeleg for vasslevande organismar i Østerbøelva. Det er også venta utslepp av nitrogenhaldige forbindingar frå tippen. Ein går ut frå at dette er vaska ut innan eit par år etter at tippen er ferdigstilt. Tippen skal fungere som

landbruksareal og denne tilsåinga er venta å redusere avrenning av partiklar. Ut frå erfaring med liknande tiltak er det ikkje venta at tippen vil ha uakseptabel verknad på naturverdiar i området. Ved før høge verdiar av suspendert stoff eller nitrogenstoffar er ulike tiltak moglege å gjennomføre, det kan mellom anna vere grøfting for å samle avrenning og sedimentere/behandle vatnet før det går i Østerbøelva. Resipient skal skjermast mot avrenning som forureinar. Om det vert naudsynt skal det etablerast grøfter eller andre tiltak for skjerming av sigevann.

3 Kontroll og oppfølging

I kontrakten med entreprenøren vert det kravd at han skal utarbeide drifts- og tømmerutinar for olje og suspendert stoff frå reinseanlegga, og at bassenga rutinemessig skal tømmast for sand, olje og slam. Det vert kravd at slam frå sandfang og andre reinsinstallasjonar vert analyserte og levert til godkjent mottak.

Det vert også kravd at entreprenøren skal ha rutine for visuell inspeksjon ved utsleppsstadene, der observasjon av oljefilm, blakking av vatn eller anna forureining skal registrerast.

Entreprenøren sitt kontrollprogram skal godkjennast av byggherren før tunneldrivinga startar.

(6)

Figur 1 Forslag til punkt for oppfølging av utslepp til resipient. Grøn farge er areal for deponi til landbruksføremål. Oransje farge er deponi til Østerbøvatnet.

(7)

IFS 1239666 Oppdatert 21.12.2016

Tabell 2 Forslag til tabell for oppfølging av forureining

4 Andre miljøtiltak



Nisjane i tunnellen (fordrøyningsbasseng) gjev kontroll over vassmengdene og gjev lågare risiko for støtutslepp.



For å minimere avrenning av nitrogen (fyst og fremst ammoniakk) frå tunellanlegget skal det vere gode arbeidsrutinar der søl av sprengstoff under handtering og lagring reduserast mest mogleg.



Reinseanlegget er dimensjonert etter faktisk vassmengd. Fleire og større containarar skal setjast inn om det er naudsynt.



Alternativt tiltak for å redusere partikkelinnhald i tunellvatnet kan vere tilsetting av flokkuleringsmiddel for å auke graden av sedimentering.

Utsleppstad Punkt Parameter Målemetode Frekvens Grenseverdi

Tunnelldrift

1 Oljeinnhald 1 Suspendert stoff

1 Ammoniakk

1 pH

1 Visuell kontroll

Deponi Østerbøvatnet

2 Suspendert stoff i vatnet innanfor siltgardina 2 Visuell kontroll

Deponi landbruksjord

3 og 4

Suspendert stoff i elva nedstraums steintippen 3 og

4 Ammoniakk 3 og

4 Visuell kontroll

(8)



Det skal utarbeidast avfallsplanar for handtering av avfall.



Entreprenør og byggherre skal i samarbeid utarbeide beredskapsplan for ytre miljø. Ved modifikasjonar og endra produksjonstilhøve skal miljørisikoanalysen oppdaterast.



Siltgardin i Østerbøvatnet skal bytast om den er tett som følgje av organisk groe på duken eller partiklar. Skader på gardina skal reparerast. Den skal ikkje plasserast så den kjem i konflikt med utløp av bekk frå Rusteelvane.

5 Oppsummerande vurdering

Det er utført eigen risikovurdering knytt til utslepp i samband med tunnelldrivinga og anleggsarbeidet som kan ha verknad på vassdraget. Miljøoppfølgingsplan ligg vedlagt.

Vi viser til vedlagte rapportar på ytre miljø og vurderer er at §8 i naturmangfaldlova, offentlege avgjersle som røyrar naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap, er tilfredsstillande oppfylt.

Desse avbøtande tiltaka er planlagt i prosjektet:

1. Utslepp av tunellvatn til resipienten

Alt vatn frå tunellen går inn i system som sørger for sedimentering, oljeutskilling og prøvetaking før det går i resipienten.

2. Spreiingsrisiko frå utfylte steinmasser

Det påverka området blir redusert innanfor siltgardiner rundt utfyllingsområdet.

Steinmasser som skal deponerast i Østerbøvatnet vert som omtala spylt ved stuff på førehand.

3. Utslett frå deponi for landbruksføremål

Her er overvaking av utslepp prioritet. Det ikkje venta at tippen vil ha uakseptabel verknad på naturverdiar i området.

4. Kontor, bustad- og verkstadrigg

Entreprenøren er ansvarleg for å søkje Høyanger kommune om godkjent handsaming av

avløpsvatn frå verkstad og eventuell vaskeplass, samt byggjemelding til Høyanger kommune

av kontor og bustadrigg med godkjenning for sanitæranlegg.

(9)

6 Vedlegg

6.1 Prosjektinformasjon 6.2 Prosjektets framdriftsplan 6.3 Miljøoppfølgingsplan

6.4 Konsulentoppdrag ytre miljø

(10)

Side 1 av 4

1307 Østerbø kraftverk

Prosjektinformasjon Desember 2016

SFE Produksjon AS

Dok. nr. #1225232 r.3

(11)

1. ORGANISERING AV PROSJEKTET

Byggherre for Østerbø kraftverk er SFE Produksjon AS, lokalisert på Sandane (Gloppen kommune i Sogn og Fjordane). Prosjektet utførasts i samarbeid med BKK Produksjon AS (Bergen).

Prosjektet vil bli organisert på følgende måte (prinsipp):

2. PROSJEKTETS BELIGGENHET

Østerbø kraftverk er lokalisert ved bygda Østerbø i Høyanger kommune. Østerbø ligger på sydsida av Sognefjorden og tilkomst frå E39 er fra Ytre Oppedal og østover langs fjorden til ein kjem til Søreide. Frå Søreide tek ein innover langs Østerbøvatnet mot Østerbø. Avstanden frå Ytre Oppedal til Østerbø er ca. 40km.

Påhogget/kraftstasjon ligger ved Østerbøvatnet ca 0,5km før sjølve bygda Østerbø.

(12)

Side 3 av 4 LRV på 538m. Strupefossvatnet med HRV på 878m og 1 meter regulering førast over til øvre Randalen og deretter inn på driftstunnelen ved ca kote 614 i Randalen. I tillegg skal 6 bekkar takast inn på hovedvassvegen via overføringar og bora sjakter.

I kraftstasjonshallen vil det verte installert en Peltonturbin med tilhøyrande generator, apparatanlegg, hjelpeanlegg og kontrollanlegg samt diverse fellesanlegg. Aggregatet får ein ytelse på 55MVA.

Transformator vert plassert utandørs, saman med koblingsanlegg og transformator til lokal forsyning i området.

Det skal byggast ny 132kV-linje fra Østerbø til Stordal. Dette er ein del av prosjektet.

Figur 3.1 Østerbø kraftverk, utbyggingsplan

4. FORHOLD PÅ ANLEGGSTADEN

4.1 Transportar

På grunn av begrensningar på vegnettet frå Ytre Oppedal og inn til Østerbø må dei største komponentane fraktast med båt/ferge til Søreide (omlasting i f.eks. Bergen). Derfrå er det bru- og tunnelfritt inn til portalen (ca 3km), men vegbredde og maks tonnasje er begrensa.

Veg frå Ytre Oppedal til Søreide:

 Fylkesveg, BK.10

 Høgde maks 4,1 meter, då er maks. bredde 3,0 meter (tunnel)

 Kan transportere breiare kolli ved lavere høgde Veg frå Søreide (tilkomst ferge) til portal Østerbø:

 Kommunal veg, BK.8

 Begrensa last bredde, maks. sentrert last bredde 3,7m. Ingen begrensning i høgda.

 Det må søkast dispensasjon til Høyanger kommune og Statens Vegvesen for å transportere store og tunge kolli. Antatt maksimal komponent transportvekt er 58 000 kg

(13)

Figur 4.1.1 Østerbø kraftverk, plassering

4.2 Kontor-/boligfasiliteter

Byggherre planlegg å etablere eit nytt kontorbygg i Østerbø med kontor- og kantinefasiliteter.

Figur 4.2.1 Østerbø kraftverk, område for rigg

Østerbø Maskin

Nytt kontor- /kantinebygg

Område for brakkerigg

(14)

ID Aktivitetsnavn 1 Østerbø kraftverk 2 Milepelar

3

Oppstart bygging Næringsbygg

4

Oppstart bygging skogsveg til Rustelvane

5

Oppstart bygging kraftverk

6

Gjenomslag Nykjevatnat

7

Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver

8

Overlevering til drift

9

10 Forberedande arbeid Byggherre 11

Næringsbygg på Østerbø

12

Skogsveg til Rustelvane

13

14 Tunnelarbeid 35

36 Kraftstasjon bygg 47

48 Kraftstasjon ElMek (ikkje kvalitetssikra, ikkje på kritisk linje) 55

56 Rustelvane 66

67 Randalen 76

77 Strupefossvatnet 82

83 Fessene 87

88 132kV-linje 91

92 Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver 93 Prøvedrift 3 månadar

94 Overlevering til Drift

Oppstart bygging Næringsbygg 16.01.17 Oppstart bygging skogsveg til Rustelvane 06.02.17

Oppstart bygging kraftverk 02.05.17

Gjenomslag Nykjevatnat 08.05.20 Igangkøyring kraftverk, vassfylling og våtprøver 11.05.20

Overlevering til drift 02.10.20

11.05.20 12.06.20

15.06.20 02.10.20

Overlevering til Drift 02.10.20

Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

(15)

1307 Østerbø kraftverk

Miljøoppfølgingsplan 1307-103775 BY01

Vedlegg 2.6

02.02.2015

SFE Produksjon AS

(16)

Utarbeidelse og godkjenning av Miljøoppfølgingsplan

Prosjekt/kontrakt: Østerbø kraftverk

Utarbeidet av: Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland

Dato: 20. juni 2014

Ajourføring av revisjoner

SFE Produksjon AS har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av Miljøoppfølgingsplan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen.

Ved endringer i Miljøoppfølgingsplanen skal dette feltet fylles. I feltet beskrivelse av endring skal det kort (stikkord) beskrives hvilke endringer som er utført.

Ajourføring

Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:

26.09.2014 Endring i samband med utarbeiding av søknad om utsleppsløyve

Vegard Fagerli

29.01.2015 Fjerna kap. 2 «Om prosjektet», retta opp datoar

(17)

Miljøoppfølgingsplan (MOP)

Miljøoppfølgingsplanen skal beskrive; hva skjer når og hvordan? Hva kan dette føre til? Hva må gjøres av tiltak, for å sikre et fullt forsvarlig hensyn til ytre miljø.

Miljøoppfølgingsplanen skal være konkret og spesifikk på de tiltak som er planlagt i forhold til arbeidsoperasjoner som kan innebære særlig fare for skade på ytre miljø og uønskede miljøhendelser.

Miljøoppfølgingsplanen skal bygge på gjennomførte risikovurderinger og vurderinger av hva som er nødvendig for å forebygge skade på ytre miljø og for å unngå uønskede miljøhendelser.

Tiltakshaver har det overordnede ansvar for oppfølging av MOP. Det betyr å sørge for:

• Å innarbeide miljømålene i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter.

• At avtalepartene er blitt gjort kjent med innholdet i MOP.

• At avtalepartene har den nødvendige kompetanse i gjennomføring av prosjektet på en slik måte at miljømål kan realiseres (for eksempel gjennom dokumentert kunnskap om miljløoppfølgningssystemer som NS-ISO 14000 eller lignende).

• Aktivt å tilrettelegge, motivere og prioritere slik at miljømål kan realiseres.

Forankring av Miljøoppfølgingsplan

Til grunn for utbygging av Østerbø kraftverk med reguleringer og overføringer, ligger OED sin tillatelse/konsesjon med vilkår, datert 27/6-2013. Det foreligger en planendringssøknad til konsesjonen, denne er til behandling i NVE/OED.

Miljøoppfølgingsplanen er en selvstendig plan for ytre miljø for dette spesifikke bygge- og anleggsprosjektet og en slik plan skal utarbeides for prosjekter som hører inn under byggherreforskriften.

Miljøoppfølgingsplanen er internt i SFE-P forankret i fasemodellen for prosjekter, under prosjekteringsfasen.

Miljøoppfølgingsplanen vil kontinuerlig bli oppdatert og skal fungere som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av plan- og anbudsdokumenter. Miljøoppfølgingsplanen vil være et styringsdokument for gjennomføringsfasen.

Andre systemer for ivaretagelse av miljøhensyn

Lovgivning knytt til vassdrag, forurensing, plan- og bygningslov, naturmangfold og kulturminne inkludert relevante forskrifter (som for eksempel internkontroll for vassdrag).

For SFE Produksjon gjelder dette:

o Miljøpolitikk for SFE Produksjon AS

o Detaljplan for landskap og miljø, Østerbø kraftverk (under utarbeidelse)

(18)

Innhold

1 Miljømål ... 4

2 Organisering ... 4

2.1 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen (Iht. miljø) ... 4

2.2 Informasjon og koordinering ... 5

2.3 Konsulentoppdrag ytre miljø ... 5

3 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet ... 5

3.1 Beredskap og varsling ... 5

3.2 Avfallshåndtering ... 5

3.3 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak ... 7

3.4 Særlige risikoforhold (fra risikovurderinga) ... 10

3.5 Utsleppsløyve... 10

4 Inngrep i natur og landskap ... 10

5 Avviksbehandling ... 12

6 Relevante dokument ... 14

1 Miljømål

Sogn og Fjordane Energi har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet skal gjennomføres i samsvar med SFE sin klima- og miljøpolitikk og overordnede miljømål.

SFE Produksjon har overordnede mål om 0 miljøhendelser (utslipp, brudd på konsesjonsbestemmelser), fokus på avfallsreduksjon og en sorteringsgrad av avfall på mer en 80 %.

2 Organisering

2.1 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen (Iht. miljø)

Prosjektansvarlig

Ola Lingaas

Prosjektleder

Arild Bruland

Byggeleder

Ikke avklart

SHA koordinator

Arild Bruland

Miljøansvarlig

Vegard Fagerli

(19)

Miljøoppfølgingsplan – Østerbø kraftverk

IFS 1232131 Oppdatert 29.01.2015

Utarbeidd av Vegard Fagerli/Ragna Flatla Haugland Godkjent av …..

2.2 Informasjon og koordinering

Byggherren er ansvarlig for at informasjon om miljøbestemmelsene i kontrakten blir gjort kjent for alle virksomheter som er involvert i prosjektet/arbeidet til enhver tid. Slik informasjon blir gitt i oppstartsmøter og i egne møter som eksempelvis byggemøter underveis i utførelsen hvor miljø er tema.

Den enkelte virksomhet eller arbeidsgiver er ansvarlig for å gi informasjon videre til egne ansatte. Byggherren følger opp at dette blir gjort, og sørger for å få det dokumentert.

2.3 Konsulentoppdrag ytre miljø

Det er innhentet eksterne konsulenter for miljøundersøkelse etter tabellen under.

Eksterne ressurser - konsulentoppdrag ytre miljø

Firma Oppdrag Kontaktperson Referanse

Rådgivende Biologer AS Resipientanalyse og bistand ved utforming av terskler

Geir Helge Johnsen IFS # 1231655

Sweco AS Konsekvensutredning i

forbindelse med planendring på konsesjonen

Erik Roall Roalsø IFS # 1206070

3 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet

3.1 Beredskap og varsling

Entreprenør blir ansvarlig for å utarbeide en HMS-plan, og i denne ligger beredskaps- og varslingsplan for byggefasen.

Informasjon om beredskapsplanen må ut til alle involverte i prosjektet.

3.2 Avfallshåndtering

Bestemmelser og krav til avfallshåndtering og forurensing er hjemla i Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Avfallshåndtering er en fellesbetegnelse for innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av farlig avfall, samt tankrensing som medfører farlig avfall.

SFE har i kvalitetssystemet Soludyne en beste praksis for avfallshåndtering (se figuren under). Avfallshåndtering for Østerbø-utbygginga faller inn under avfall som skal avhendes fra et prosjekt.

(20)

SFE-P er som tiltakshaver (byggherre) ansvarlig for at alt bygge- og anleggsavfall blir håndtert etter gjeldende regelverk. I medhold av konsesjonen er tiltakshaver også pliktig til å foreta en forsvarlig opprydding av

anleggsområdene. NVE fører tilsyn med det som angår opprydding etter anleggstida, samt ser til at tiltakshaver har de rette godkjenninger og avtaler med de relevante forurensningsmyndigheter. Forurensningsmyndighetene kan

tilsvarende føre tilsyn på sitt ansvarsområde.

For store prosjekter som dette, er det miljøoppfølgingsplanen som skal sikre at avfallshåndteringa blir gjort med best mulig gjennomføring, og i dette prosjektet er det entreprenøren som blir ansvarlig for denne gjennomføringa.

For Østerbø-prosjektet har SFE-P satt følgende krav til avfallshåndtering:

- Entreprenøren har ansvar for all avfallshåndtering.

- Entreprenøren må beskrive et opplegg for avfallshåndtering som en del av tilbud og kontrakt.

- Entreprenøren må forholde seg til SFE-P sine overordna mål om 0 utslipp og 80 % sorteringsgrad.

- Entreprenøren er ansvarlig for at avfallsinnsamling blir utført av godkjent avfallsentreprenør og at avfallet leveres til godkjent avfallsmottak.

- Entreprenøren må utarbeide en avfallsplan som setter de krav som regelverket (inkludert evt. lokale forskrifter) og SFE-P, stiller til forsvarlig avfallshåndtering i dag, blant annet:

o Sorteringsgrad

o Forventa avfallsmengde og faktisk levert/sortert mengde skal rapporteres (gjerne ByggSøk-skjema) o Kvitteringer for levering til avfallsmottak må fremvises som dokumentasjon på oppnådd

sorteringsgrad.

o Sorteringsveileder for de ulike avfallstypene skal ligge ved, samt en beskrivelse av hvordan de ulike typene skal håndteres i prosjektet.

o Kart over midlertidige avfallsstasjoner/deponier må inngå.

- Entreprenøren må kunne dokumentere krav og gjennomføring både underveis og i ettertid av utbyggingen.

Dersom entreprenøren har egne interne krav til avfallshåndtering i kontrakter som går utover dette, er det en styrke om også dette framgår og dokumenteres.

Oppfølging av krav og miljømål:

Avfallshåndtering skal være et fast punkt på sakslista i alle møter med entreprenør der miljørelaterte saker er naturlig å diskutere (for eksempel byggemøter). Slik vil SFE-P sørge for at entreprenøren følger opp avfallsplanen. SFE-P kan også selv gjøre tilsyn med at entreprenøren overholder krav og miljømål i løpet av bygge- og anleggsperioden.

(21)

IFS 1232131 Oppdatert 29.01.2015

3.3 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak

Samspillet mellom aktiviteter kan føre til konflikter og behov for koordinering og planlegging av konkrete tiltak.

Risikovurderingen gjort under er ment for å synliggjøre hva som er potensielle konfliktområder og faremomenter i prosjektet. For å kunne ivareta hensynet til ytre miljø er det er foreslått tiltak som skal gjennomføres.

Entreprenøren skal levere sin risikovurdering til byggherren. Denne kommer som et supplement til risikovurdering i denne planen. Se under.

(22)

Analyseobjekt

Beskriv den enkelte arbeidsprosess / analyseobjekt.

Hva kan gå galt?

Identifikasjon av farer og uønskede hendelser.

Hvor galt kan det gå?

Hva er årsak til hendelsen?

Beskriv hva som kan være årsak/årsaker til hendelsen.

Hva kan konsekvensen være?

Hvilken mulig følge kan hendelsen medføre?

Kan hendelsen ha flere konsekvenser?

Tiltak

Beskriv identifiserte tiltak som skal utføres.

Ansvarlig Ansvarlig for at tiltak gjennomføres.

Avfallshåndtering Søppel i omgivelsene Dårlig kontroll på sortering og plassering av avfall

Redusert omdømme Skade på flora og fauna Visuelt skjemmende

Avfallshåndteringsplan som alle er informert om.

Kontroll med avfallshåndtering

(byggherre) Entreprenør

Rensing av tunellvann Utslipp/forurensing Svikt i renseanlegg tunnelvann Svikt i rutiner for tømming av renseanlegg.

Utslipp under tømming av renseanlegg

Skade på ytre miljø, særlig til vann.

Redusert omdømme

Periodisk ettersyn med

renseanlegg. Entreprenør

Sedimentering Utslipp/forurensing For små sedimentasjonsbasseng, for høy

fart på vannet Skade på ytre miljø

Reduser omdømme Entreprenør må sikre størrelse og

omfang på sedimentasjonsbasseng Entreprenør Kjemikalier (herunder drivstoff

og olje) Utslipp/forurensing

Oljelekkasje ved utforming av stasjonsarrangement og ved oppbevaring av olje.

Svikt i oppbevaring av kjemikalier Svikt i rutiner for håndtering av drivstoff og olje

Manglende anordninger for oppsamling av lekkasjeolje.

Skade på ytre miljø

Reduser omdømme - Lage gode prosedyrer for oppbevaring og håndtering av kjemikalier og drivstoff, samt informere om disse.

- ta hensyn til substitusjonsplikten - Bruk av doble tanker.

- Plassering av smøremiddel og drivstoff

- Velge et hensiktsmessig stasjonsarrangement

Entreprenør

Sanitæranlegg/brakkerigg uten

tilkobling til permanent anlegg Utslipp/forurensing Svikt sanitæranlegg Skade på ytre miljø

Reduser omdømme - minirenseanlegg type Biovac FD 5 N eller tilsvarende med kapasitet ca 4m3

- slamavskiller

Entreprenør

Helikopterflyging Flyging utenfor angitte tidspunkt

Tap av last Dårlig planlegging

Hastearbeid Dårlig sikring

Støy til omgivelser Skade på ytre miljø, herunder unødig forstyrrelse av fauna.

Reduser omdømme

Planlegging av arbeidet Informasjon om tidspunkt for flyging

Rutiner for sikringa v last

Entreprenør

Utlegging av tunellstein i

Østerbøvatnet Finstoff i Østerbøvatnet Utforkjøring ved utlegging Forurensing

Ikke rengjorte masser dumpa i vatnet Graving i fyllingstå

Bratt fyllingsskråning

Skade på ytre miljø Reduser omdømme Personskader Materielle skader Skade på vannmiljø (opprøring av vatn, spredning av finstoff)

Spyling av masser ved stuff etter salven

Velge trygg metode for utlegging Siltgardin

Entreprenør

(23)

IFS 1232131 Oppdatert 29.01.2015

Analyseobjekt

Beskriv den enkelte arbeidsprosess / analyseobjekt.

Hva kan gå galt?

Identifikasjon av farer og uønskede hendelser.

Hvor galt kan det gå?

Hva er årsak til hendelsen?

Beskriv hva som kan være årsak/årsaker til hendelsen.

Hva kan konsekvensen være?

Hvilken mulig følge kan hendelsen medføre?

Kan hendelsen ha flere konsekvenser?

Tiltak

Beskriv identifiserte tiltak som skal utføres.

Ansvarlig Ansvarlig for at tiltak gjennomføres.

Skogrydding ved Østerbøvannet Uttak av skog i viktig naturtype Dårlig informasjon til den som gjer

arbeidet Reduser omdømme

Prioriterte arter blir tatt ut Fysisk merking av inngrepsgrense Entreprenør Sprenging av forskjæring for

adkomst- og avløpstunnel Ukontrollert sprengning Steinsprut

Ras

Nedfall av stein Pilsalve

Eksplosjon/detonasjon

Brudd på rutiner

Ikke tilstrekkelig tildekket salve Mangelfull rensk/sikring av tunnel Ikke alt gammelt sprengstoff er

detonert/boring i gjenstående sprengstoff

Personskader Materielle skader Skader på omgivelsene

Sprengningsplaner

Kontroll og sikring av fjell etter hver salve, før utlasting.

Instruks/prosedyre for pilsalver.

Uke kontroll av sprengt tunnel

Entreprenør

Støy fra tunelldrift Støy påvirker nærmiljøet negativt Ugunstig plassering av vifter Ulemper for 3. person - vurdere støyskjerming

- vurdere retning på tunellvifter Entreprenør Bruk av dieselaggregat Slangebrudd, lekkasje fra tank Ikke brukt godkjente klemmer og slanger.

Feil plassert eller transportert tank. Miljøhendelse

Redusert omdømme God planlegging av drivstofflager

og kontroll på vernerunder. Entreprenør

Utslipp Oljelekkasje ved:

 Bruk av kjøretøy/transport

 Oppbevaring av olje/drivstoff på alle anleggsplasser

-Manglende anordninger for oppsamling

av lekkasjeolje. -Skade på miljø

-Ulemper for 3.person - vise til substitusjonsplikten - Bruk av doble tanker.

- Plassering av smøremiddel og drivstoff på trygt sted

- oppbevare absorberende stoff i nærheten av all olje

Entreprenør

Kulturminner Ødeleggelse av kulturminner Dårlig informasjon om plassering og

omfang av kulturminner Ødelagte kulturminner

Redusert omdømme Spre informasjon om plassering av kulturminner (detaljplan for landskap og miljø)

Entreprenør

(24)

3.4 Særlige risikoforhold (fra risikovurderinga)

Renseanlegg

Det er viktig med renseanlegg som fungerer tilfredsstillende. Dette må entreprenør vise til i sitt tilbud. Renseanlegget skal også etterses men jevne mellomrom. Se Teknisk Rapport 09 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk

«Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg» for referanse og beskrivelse av gjennomføring.

Utlegging av stein i Østerbøvatnet og siltgardin

Metode for utlegging av stein avklares i samarbeid med entreprenør. Metode for og utstyr til etablering av siltgaring er viktig. Dybde på gardin og gjennomføring av tiltaket må beskrives av entreprenør.

Oppbevaring og håndtering av kjemikalier og drivstoff

Utslipp av kjemikalier til naturmiljøet har stor negativ konsekvens. Det er av stor betydning for byggherre at dette unngås. Vi vil gjerne se gode beskrivelser av og forklaringer på hvordan dette er tenkt sikret i prosjektet.

3.5 Utsleppsløyve

Det blir søkt om utslippstillatelse for utslipp relatert til resipienten Østerbøvatnet. Utgangspunktet for søknad er forurensningsloven § 11¹.

Hva det gjelder Er det søkt om utslippstillatelse Er tillatelsen gitt Ansvarlig

Tunellvatn SFE P

Sanitæranlegg kontor- og brakkerigg

Entreprenør

Sanitæranlegg portalbygg SFE P

Avløpsvatn fra

verkstedrigg og vaskeplass

Entreprenør

Utslipp fra deponert stein i Østerbøvatnet

SFE P

Støyforurensing Entreprenør

Luftforurensing Entreprenør

Rystelse?? Entreprenør

Tabell 1 Oversikt over tillatelser til utslipp etter forurensingsloven.

4 Inngrep i natur og landskap

Tiltak blir beskrevet i Detaljplan for landskap og miljø som er under utarbeiding.

1 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6#KAPITTEL_3

(25)

IFS 1232131 Oppdatert 29.01.2015

(26)

5 Avviksbehandling

(27)

IFS 1232131 Oppdatert 29.01.2015

Benyttes ved avvik fra Miljøoppfølgingsplanen Avvik nr.:

Prosjektnr-/navn: 1307 Østerbø kraftverk

Dato: Kl:

Beskrivelse av avviket:

Angivelse av sted/arbeidsoperasjon avviket er knyttet til:

Forslag til forbedring/løsning:

Meldt av:

Leveres til KU som har oppfølgingsansvar.

Valgt løsning på avviket:

Sign KU: Sted/dato:

Avviket er lukket:

(28)

6 Relevante dokument

A) Framdriftsplan, vedlegg 2.3

B) Tegning B501 Riggplan Østerbø og B401 Situasjonsplan C) Midlertidige utslippstillatelser (vedlegges senere) D) Varslingsprosedyre (utarbeides senere)

E) Instruks for varsling av uønskede hendelser (se kapittel 6) F) Avfallsplan (utarbeides av entreprenør)

G) Detaljplan for landskap og miljø (vedlegges senere)

(29)

Rådgivende Biologer AS

SFE Produksjon AS Bukta

6823 Sandane Ved Vegard Fagerli [email protected]

Bergen, 4. juli 2014.

Beskrivelse av Østerbøvatnet til søknad om utslippsløyve

I forbindelse med bygging av Østerbø kraftverk, skal det søkes om utslippsløyve for

anleggsfasen. I epost fra Fylkesmannen vedrørende elementer som skal inngå i en slik søknad, er Rådgivende Biologer AS spurt om å bistå med følgende elementer:

1) Beskrivelse av resipienten Østerbøvatnet med eksisterende belastning 2) Vurdere ulike typer utslipp og mulige konsekvenser av disse

Grunnlaget for vurderingene er KU-rapporter med beskrivelse av Østerbøvatnet (Johnsen &

Kålås 2007 og Johnsen mfl. 2007), Sweco sin nylig gjennomførte biologisk kartlegging langs strandlinjen og i Østerbøvatnet i forbindelse om planer for utfylling av inntil 350.000 m³ sprengsteinmasser (Roalsø & Marchand 2013), samt to feltbefaringer i juni 2014 for å etablere et «før-punkt» for videre overvåking i selve anleggsfasen. Vi har innledningsvis også hatt kontakt med Grete Hamre hos Fylkesmannen for at vårt opplegg svarer på Fylkesmannens forventninger til dokumentasjonen for en slik søknad.

I vedlagte notat er resipienten beskrevet og typer tilførsler og deres virkninger omtalt. Videre oppfølging av de skisserte avbøtende tiltak vil bestå av tilsvarende vannprøvetaking i området utenfor utfyllingsområdene.

Med vennlig hilsen

Geir Helge Johnsen Dr.philos.

Vedlegg: Beskrivelse av Østerbøvatnet med virkning og konsekvenser av eventuelle utslipp

(30)

Bredsgården, Bryggen Tel: 55 31 02 78

www.radgivende-biologer.no

Østerbøvatnet

Østerbøvatnet er omtrent 3 km langt, har et areal på 2,2 km² og med et største dyp på nærmere 100 meter, rommer innsjøen et samlet volum på omtrent 128 millioner m³ (Bjerknes 1983). Det gir et middeldyp på hele 58 meter. Utløpskanalen er omtrent 2 meter dyp og fem meter bred, og ble gravd ut en gang omkring 1860. Før dette var sannsynlig Østerbøvatnet en innsjø som lå et par meter over havnivå.

I «Vannmiljø» er imdlertid Østerbøvatnet (vannlokalitetskode 069-38744) fremdeles betraktet som en innsjø med «moderat» miljøtilstand. Det samme gjelder for NVEs innsjødatabase (Regine). Fylkesmannen (ved Gunn Helen Henne) har helt riktig bemerket at vannforekomsten etter kanaliseringen for 150 år siden nå er en fjord. Når en vannforekomst endrer kategori på denne måten, er den pr. definisjon sterkt modifisert (SMVF). Videre utbygging av vannkraft i nedbørfeltet vil medføre enda en sterk modifsiering, da med forskyving av ferskvanns-

tilrenning fra høst til vinter.

Østerbøvatnet er nå altså en fjord/poll, som har sitt utløp til Fuglesetfjorden og Sognefjorden gjennom en grunn utløpskanal, der tidevann to ganger daglig strømmer inn og ut. Dette

medfører at Østerbøvatnet er sjiktet, der dypvannet er naturlig uten oksygen og med betydelige konsentrasjoner av hydrogensulfid (Johnsen & Kålås 2007).

Figur 1. Dybdekart over Østerbøvatnet, tegnet med 10-meterskoter (fra Sogn og Fjordane

Kraftverk). Østerbøelven kommer inn i sørvest og utløpet til Sognefjorden er i nordøst.

(31)

Rådgivende Biologer AS

HYDROGRAFI OG SJIKTNING I ØSTERBØVATNET

Måling av hydrografiske forhold er foretatt i Østerbøvatnet høsten 1983 (Bjerknes 1983), ved KU-undersøkelsene i 2005 – 2006 (Johnsen & Kålås 2007) og i juni 2014 (dette notatet). KU- undersøkelene omfatter en årssyklus, og det er definert tre markerte sjikt i vannsøylen i Østerbøvatnet. Øverst er et varierende tykt fersk-/brakkvannslag, under dette ligger et tidevannslag ned til omtrent 25-30 meters dyp, og et stagnerende og oksygenfritt dypvann til bunns.

Vinteren 2005/2006 var ferskvannslaget på Østerbøvatnet relativt tynt. Allerede 0,5 meter nedi vannsøylen var saltinnholdet på 10 ‰, og på to meters dyp var det opp mot 20 ‰. Tykkelsen på ferskvannslaget varierer med tilrenningen, som er størst på høsten ved mye nedbør og ved snøsmeltingen på våren og forsommeren. 11. juni 2014 var det 6 ‰ på 0,3 m dyp og 10 ‰ på 1,3 m dyp utenfor Rusteelvenes utløp (figur 2).

Tidevannslaget under brakkvannslaget, med omtrent 20 ‰ strakte seg omtrent til 20-25 meters dyp, og var ofte betydelig varmere enn både det underliggende saltere vannet og det kalde ferskvannslaget oppå. Temperaturene i dette mellomsjiktet var opp mot 10

^o

C i november 2005, og sank til 8

^o

C utover i januar og ned mot 6

^o

C i februar 2006, ettersom overflate- temperaturen i fjordvannet utenfor ble avkjølt (Johnsen & Kålås 2007).

Under dette laget er det stagnerende dypvann med saltholdigheter på opp mot 30 ‰, og oksygenmangel til bunns hele året. Når oksygenet i dypet er brukt opp, vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen uten oksygen, og den giftige gassen hydrogensulfid (H

2

S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Dypvannet i Østerbøvatnet har fra naturens side en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptrer naturlig, og det er derfor ikke et tegn på “overbelastning” at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet.

Figur 2. Hydrografiske

profiler fra de øvesrte 25

metrene av Østerbøvatnet

(32)

Bredsgården, Bryggen Tel: 55 31 02 78

VANNKVALITET I ØSTERBØVATNET 2014

Det er foretatt to innsamlinger av vannprøver fra overflaten inne i Østerbøvatnet og fra utstrømmende tidevann i utløpet, henholdsvis 11. og 24. juni 2014. Prøvene er analysert for næringsinnhold med vekt på nitrogenstoffer som nitrat og ammonium foruten total-nitrogen, samt turbiditet. Dette vil være de sentrale parameterne for videre overvåking av det kommende anleggsarbeidet, med både utslipp far tunneldrift, vasking av tunnel samt tilførsler fra

massedeponi og tippområder til Østerbøvatnet.

Parameter Enhet Analysemetode Overflate Utløp

11.06.2014 24.06.2014 11.06.2014 24.06.2014

Ammonium µg N/l NS EN ISO 11732 37 10 9 23

Nitritt+nitrat µg N/l NS EN ISO 13395 34 20 15 7

Tot nitrogen µg N/l NS EN ISO 13395 210 110 130 110

Turbiditet FTU NS 7027 4,7* 0,35 0,42 0,28

*) Prøveresultatet ansees å være feil, fordi det er svært avvikende fra de øvrige og forventning.

Innholdet av total-nitrogen i overflaten og utløpet i juni 2014 tilsvarer næringsfattige og upåvirkete forhold, med tilstandsklasse I = «meget god» for saltholdigheter under 20 ‰.

Vannet er generelt «klart» og turbiditeten tilsvarer dette. Overflatemålingen på 4,7 FTU fra 11.

juni er ikke riktig, mens de øvrige er som forventet. Vurdert etter ferskvanns-skala tilsvarer turbiditeter under 0,5 FTU tilstandsklsase I = «meget god». Turbiditet er et mål på partiklers refleksjon av hvitt lys, og vil kunne bli høy ved tilførsler av fint steinstøv til vannmassene.

BIOLOGISK MANGFOLD I ØSTERBØVATNET

I Østerbøvatnet er det påvist forekomst av minst 20 fiskearter, og det er sannsynlig at det også finnes ål (Anguilla anguilla), stingsild (Gasterosteus acuelatus) og andre på kysten vanlig forekommende fiskearter. Det var også ulike typer kråkeboller, sjøstjerner og maneter i garnene ved prøvefisket. Silden i Østerbøvatnet utgjør ikke noen egen isolert bestand. Dette baserer seg på at den ikke kan skilles genetisk fra norsk vårgytende sild verken på analyser av DNA-mikrosatelitter eller ved tidligere elektroforesestudier, at den kun synes å oppholde seg periodevis i Østerbøvatnet, og også fordi lengdefordelingen viser fravær av individer under 20 cm og dermed antyder at det ikke skjer noen lokal rekruttering (Johnsen mfl. 2007).

Sweco fant ingen rødlistede terrestriske eller ferskvannstilhørende arter på sin befaring (Roalsø

& Marchand 2013). En rødlistet marin art, sandmusling (VU-sårbar), ble imidlertid registrert ved siden av to naturtyper, som inngår i og ved prosjektområdet. Store deler av det marine utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig menneskepåvirket som et resultat av veibygging langs den bratte strandlinjen på østsiden av Østerbøvatnet. Fyllingen strekker seg til ca. 15 meters dyp. Utover den marine naturtypen brakkvannspoll, ble det ikke kartlagt viktige marine utforminger (etter DN – håndbok 19) i det aktuelle området (Roalsø &

Marchand 2013).

(33)

Rådgivende Biologer AS

Virkninger og konsekvenser av utslipp

Mulige virkninger av utbyggingen av Østerbø kraftverk på Østerbøvatnet, er knyttet til

avrenning fra sprengsteinfyllinger ut i vannet, anleggsområder og tunneldriving som også kan føre til utvasking av sprengsteinstøv og sprengstoffrester til resipienten.

Slik avrenning kan inneholde betydelige mengder både steinstøv og nitrogenstoffer som er rester av sprengstoff. Steinstøv fra sprengstein kan inneholde partikler med skarpe kanter som kan gi skader på fiskegjeller og andre vannslevende organismer som puster med gjeller. Det er særlig de største partiklene fra særlig harde bergarter som utgjør risiko for skade.

Generell tilslamming av vannet i vassdrag med leire- og siltpartikler behøver ikke medføre risiko for akutt skade på organismer, men omfattende nedslamming av områder kan resultere i lavere biologisk produksjon i for eksempel innsjøer, der langvarig redusert sikt medfører mindre primærproduksjon og dermed totalt lavere biologisk produksjon.

Avrenning fra sprengsteinfyllinger kan også inneholde relativt mye sprengstoffrester, med betydelig innhold av nitrogenstoffer, som i høye konsentrasjoner kan være skadelig for bunndyr og fisk. Det er særlig innholdet av ammonium (NH

4

), som er i surhetsavhengig balanse med ammoniakk (NH

3

), som kan utløse akutt giftighet hos vannlevende organismer.

Det foreligger en del eksempler på at slike avrenninger har gitt virkninger på livet i vassdrag nedstrøms, og ett av de mest markerte er rapportert av Hessen mfl. (1989) ved et

kraftutbyggingsprosjekt i Sogn og Fjordane. En tilsvarende sak var oppe i Bergen Byrett, etter at settefiskanlegget Trengereid Fisk AS på Trengereid i Bergen opplevde en episode med betydelig fiskedød etter tilførsler av steinstøv til vanninntaket fra veiarbeidet ved omlegging av E16 Trengereidsvingene tidlig på 1990-tallet. Anlegget ble tilkjent erstatning for tapene.

SWECO har vurdert spredningsrisiko fra utfylte sprengsteinmasser i Østerbøvatnet og foreslått standard sett med avbøtende tiltak (Roalsø & Marchand 2013), og konkluderer at: «Basert på disse grunnleggende betraktninger ser det ut til at spredning av sedimenter fra fylling av tunnelmasser vil være begrenset til et lite og lokalt område rundt fyllingen. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det er generelt små vannhastigheter i Østerbøvatnet».

AVBØTENDE TILTAK

Ved vassdragsnært anleggsarbeid må en sikre at spylevann fra tunneldrift, avrenningsvann fra

anleggsområdet generelt og fra massedeponier, sedimenteres lokalt. Vanligvis vil de største

partiklene la seg sedimentere nokså raskt, mens de minste leirpartiklene som sedimenterer

(34)

Bredsgården, Bryggen Tel: 55 31 02 78

Referanser

Bjerknes, V. 1983.

Fiskeribiologiske granskingar av Østerbø-, Mjølsvik- og Ortnevikvassdraga.

AS Akva Plan rapport 107/83.

Hessen, D., V. Bjerknes, T. Bækken & K.J. Aanes. 1989.

Økt slamføring i Vetlefjordelva som følge av anleggsarbeid. Effekter på fisk og bunndyr. NIVA – rapport 2226, 36 s.

Johnsen, G.H. & S.Kålås 2007.

Konsekvensutredning for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune.

Tema: Vannkvalitet, vanntemperatur og isforhold

Rådgivende Biologer AS, rapport 987, ISBN 978-82-7658-532-2, 45 sider.

Johnsen, G.H., S. Kålås & B.A. Hellen 2007.

Konsekvensutredning for Østerbø og Randalen kraftverk, Høyanger kommune.

Tema: Fisk og ferskvannsbiologi

Rådgivende Biologer AS, rapport 988, ISBN 978-82-7658-533-9, 45 sider.

Roalsø, E.R. & W.-D. Marchand 2013.

Utfylling av masser i Østerbøvatnet. Konsekvenser for biologisk mangfold.

SWECO rapport, oppdragsnummer 585181, datert 13.11.2013, 34 sider.

(35)

RAPPORT

OPPDRAG

Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold i forbindelse med utfylling av masser i Østerbøvatnet

OPPDRAGSLEDER

Erik R. Roalsø

DATO

13.11.2013

OPPDRAGSNUMMER

585181

OPPRETTET AV

Erik R. Roalsø

KUNDE

SFE Produksjon AS

UTFYLLING AV MASSER I ØSTERBØVATNET

KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD

(36)

2 (26)

RAPPORT

13.11.2013

memo02.docx 2012-03-28

SAMMENDRAG

Sogn og Fjordane Energi (SFE) vurderer å søke om planendring på bygging av Østerbø Kraftverk. Planendringene innebærer at et betydelig mye større volum av steinmasser blir deponert i Østerbøvatnet i forhold til hva dagens konsesjon legger opp til. Sweco Norge AS har gjennomført undersøkelser av biologisk mangfold i prosjektområdet for å vurdere potensielle konsekvenser av tiltaket.

Prosjektområdet omfatter ca. 175 meter av kommunal vei, tilhørende strandsone og areal i sjø mellom den nordre av Rustelvene til nes sør for Svarthammeren, langs Østerbøvatnet i Høyanger kommune. I tillegg omfattes areal berørt av finstoff transportert i vannet som et resultat av deponeringen.

Terrestrisk, akvatisk og marin befaring ble gjennomført av Sweco, ved to biologer. Kartlegging av marine naturtyper ble utført av tre dykkere fra Buskerud Dykkerservice, koordinert av Sweco.

Det definerte undersøkelsesområdet 175 meter bredt og 70 meter langt, med relativt jevn helling fra 0-20 meter. Hele området ble gjennomsøkt i transsekter langs dybdekvotene (20,15,10, 5 og 0 meter).

Ingen rødlista terrestriske eller rødlista ferskvannstilhørende arter ble registrert på befaring. En rødlista marin art ble registrert, Sandmusling (VU-sårbar). Arten er sårbar for konkurranse fra den introduserte arten amerikansk knivskjell på Sørlandet. Amerikansk knivskjell er ikke registrert i Østerbøvatnet. To naturtyper inngår i og ved prosjektområdet, rik edelløvskog og brakkvannspoll, henholdsvis av stor og middels verdi. Prosjektområdet inngår i leveområdet til flere rødlista fuglearter, oter og hjort. Det er ikke registrert noen verdifulle ferskvannslokaliteter.

Anadrom fisk kan i teorien gå opp i den nordre av Rustelvene, men bekken er ikke av optimal utforming for gyting. Vassdraget har ingen kjent verdi for ål.

Store deler av det marine utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig menneskepåvirket som et resultat av veibygging. Fyllingen strekker seg til ca. 15 meters dyp.

Utover den marine naturtypen brakkvannspoll, ble det ikke kartlagt viktige marine utforminger (etter DN – håndbok 19) i det aktuelle området.

Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det generelt er små vannhastigheter i Østerbøvatnet. Strømninger i vannet er vurdert som hovedsakelig vindindusert. Deponering av sprengstein kan medføre forurensning, bl.a. direkte fra

sprengstoffrester og fra sprøytebetongrester. Giftstoffer fra masser kan være dødelig for bl.a.

fisk. Avbøtende tiltak kan likevel medføre at deponering ikke vil få store negative konsekvenser for naturen.

Aktivitet i anleggsperioden vil ha en skremselseffekt på dyr. Funksjonen til området vil endre seg noe ettersom masser fylles ut i vannet/sjøen. Etter anleggsperiodens slutt forventes det imidlertid at flere arter vil vende tilbake til området og bruke området tilnærmet som i dag.

Samlet forventes det en det liten til middels negativ konsekvens på terrestrisk -og ferskvannsmiljø, og middels negativ konsekvens for marint miljø.

(37)

(38)

4 (26)

RAPPORT

13.11.2013

memo02.docx 2012-03-28

Innhold

1. Innledning 5

2. Utbyggingsplaner og influensområde 5

3. Metode 5

3.1 Datagrunnlag 5

3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering 6

3.3 Feltregistreringer 7

3.4 Kunnskapsstatus 7

4. Resultat 8

4.1 Naturgrunnlag 8

4.2 Rødlistearter 10

4.3 Terrestrisk miljø og ferskvannsmiljø 11

4.4 Marint miljø 14

4.5 Konklusjon, verdi 16

5 Omfang og konsekvens 18

6 Avbøtende tiltak 20

7. Usikkerhet 21

8 Litteratur 22

8.1 Muntlige kilder/brev 22

8.2 Litteratur 22

8.3 Databaser og andre kilder 23

9 Vedlegg 24

9.1 Vedlegg 1 – Artsfunn fra marin befaring 24

9.2 Vedlegg 2 – Notat, sedimenter fra fylling 26

(39)

1. Innledning

Sogn og Fjordane Energi (SFE) vurderer å søke om planendring på bygging av Østerbø Kraftverk. Planendringene innebærer at et betydelig mye større volum av steinmasser blir deponert i Østerbøvatnet i forhold til hva dagens konsesjon legger opp til. Sweco Norge AS har gjennomført undersøkelser av biologisk mangfold i prosjektområdet for å vurdere potensielle konsekvenser av tiltaket.

Sweco har flere erfarne økologer, som bl.a. har utført mange konskvensutredninger og utredninger av biologisk mangfoldrapporter. Sweco har tidligere vurdert konsekvenser for biologisk mangfold i Østerbøvatnet, i forbindelse med reguleringsplan Hagerset – Østerbø.

Rapporten er utarbeidet av Erik R. Roalsø, som er utdannet biolog fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Dr. ing Wolf-Dietrich Marchand har vurdert

strømningsforholdene i Østerbøvatnet. Rapporten er kvalitetssikret av biolog Solveig Angell- Petersen.

2. Utbyggingsplaner og influensområde

SFE ønsker å deponere steinmasser fra arbeidet med i Østerbø – Randalen kraftverk i Østerbøvatnet. Det planlegges også en planering og utfylling i strandsonen. Det er planlagt å bruke 350 000 m³ steinmasser til utfylling. Opprinnelig er konsesjon gitt for 50-60 000 m³. Prosjektområdet ligger ved Østerbøvatnet langs kommunal vei, like nord for Østerbø i Høyanger kommune. Prosjektområdet omfatter deler av kommunal vei, strandsone og areal i sjø.

Prosjektområdet berører også utløpet av den nordre "Rustelva". Prosjektets influensområde er definert som selve deponiarealet og areal som blir berørt av finstoff transportert av vannet.

Vurdering for bygging av Østerbø kraftverk inngår ikke i denne rapporten. Det er

konsekvensene av deponering av masser i Østerbøvatnet som vurderes her. Det må imidlertid nevnes at Rustelvene vil bli tørrlagt som et resultat av regulering av vassdraget, og derfor vil eventuelle verdier knyttet til disse bekkene bli påvirket uavhengig av de deponerte massene.

Hele Østerbøvatnet inngår i naturtypen brakkvannspoll. Østerbøvatnet var tidligere et ferskvann, men på 1800-tallet ble det gravd ut en kanal fra vannet og ut i fjorden, og Østerbøvatnet ble senket to meter.

3. Metode

3.1 Datagrunnlag

Informasjon fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høyanger kommune, kjentfolk og skriftlige retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene og kommune er brukt som vurderingsgrunnlag.

Informasjon fra miljøvurderingene og andre fagtema fra konsesjonssøknad til Østerbø-Randalen

(40)

6 (26)

RAPPORT

13.11.2013

memo02.docx 2012-03-28

Feltundersøkelse ble gjennomført 23.09.2013. Det ble både gjennomført terrestriske,

ferskvanns- og marine undersøkelser. Den marine undersøkelsen ble gjennomført av dykkere.

Det ble ikke registrert terrestriske rødlista arter. En marin rødlista arter ble registrert.

3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering

Kartlegging av verdifulle naturtyper er utført etter DNs Håndbøker 13 og 19. Rødlistearter blir vurdert i forhold til gjeldende rødliste for Norge (Kålås m.fl. 2010). Truede vegetasjonstyper blir vurdert etter Fremstad og Moen (2001). Rødlista for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2011) er også brukt. For vilt er DN-håndbok 11 (2000) benyttet. Verdivurdering av tiltakets påvirkning er utført etter Korbøl et al. (2009), hvor det er benyttet en firedelt skala: ubetydelig, middels og stor positiv/negativ påvirkning.

Konsekvensvurderingen er gjort etter Statens vegvesens Håndbok 140 (2006), og innebærer at konsekvensen uttrykkes som en funksjon av verdien til influensområdet og tiltakets grad av påvirkning (se figur 1).

Figur 1 Utredning av konsekvens, uttrykt som funksjon av verdien til området og tiltaket sin grad av påvirkning (Statens vegvesen, 2006).

(41)

3.3 Feltregistreringer

Terrestrisk, ferskvanns- og marin befaring ble gjennomført 23.9.2013. Erik Roalsø (Sweco) gjennomførte terrestrisk- og ferskvannsbefaring i strandsonen iht. DN-håndbok 13 og DN- håndbok 15. Kartlegging av marine naturtyper iht. DN-håndbok 19 ble utført av Håkon Gregersen (Sweco) og tre dykkere fra Buskerud Dykkerservice. Det definerte

undersøkelsesområdet er ca. 175 meter bredt og 70 meter langt, med relativt jevn helning fra 0- 20 meter. Hele området ble gjennomsøkt i transsekter langs dybdekvotene (20,15,10, 5 og 0 meter).

Innsamling av biologisk materiale fra bløtbunn ble gjennomført med kjerneprøvetagning. Det ble tatt tre kjerneprøver for hvert dybdetransekt. Prøvene ble behandlet og analysert på overflaten.

Det ble ellers samlet inn prøver av alger, bløtdyr, pigghuder mm. Håkon Gregesen (Sweco) koordinerte den marine befaringen. Det var pent og ca. 16 °C.

3.4 Kunnskapsstatus

Forskning- og utredningsarbeid gjennomført i prosjektområdet

Det finnes noen artsregistreringer av rødlista arter i nærheten av prosjektområdet i Artskart.

Sweco utførte tidligere i år en befaring like sør for tiltaksområdet og vurderte deretter

konsekvenser for biologisk mangfold i forbindelse med etalering av et rekreasjonsområde ved Østerbø. Deler av planen innebar her planering og utfylling av masser i strandsonen, samt utfylling av masser i Østerbøvatnet.

Sweco har utarbeidet et notat hvor utfellingshastighet og strømningshastighet i forhold til sediment i Østerbøvatnet er vurdert (Sweco 2013). Dokumentet er vedlagt (vedlegg 2).

Rådgivende biologer AS gjorde i 2007 en vurdering av fisk og ferskvannsbiologi i og rundt Østerbøvatnet, i sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø – Randalen kraftverk (Johnsen et al. 2007).

I sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø – Randalen kraftverk ble det tatt DNA- prøver av sild fanget i Østerbøvatnet for å se om den var genetisk forskjellig fra norsk vårgytende sild. Tidligere har også Havforskningsinstituttet gjennomført egne studier på sild i Østerbøvatnet (Johnsen et al. 2007).

Multiconsult (2007) laget en fagrapport for flora og fauna i sammenheng med konsesjonssøknad for Østerbø – Randalen kraftverk. De registrerte arter innenfor

influensområdet for kraftverket. Blant disse var noen fuglearter registrert ved Østerbøvatnet og disse er inkludert i verdivurderingen i denne rapporten.

Vilt- og biologisk mangfoldkartlegging

Det er ikke registrert noen viltområder i eller nær prosjektområde (Naturbase). Det er registrert

(42)

8 (26)

RAPPORT

13.11.2013

memo02.docx 2012-03-28

for Sognefjorden kartlagt i forbindelse med den nye kartleggingen av naturtyper, 2011 -2012 (Dag Endre Stedje, pers medd.). Tiltaksområdet ligger sør for Sognefjorden og er derfor ikke kartlagt.

Miljøregisteringer i skog (MiS)

Det er ingen MiS-registreringer i eller i nærheten av prosjektområdet (Kilden, Skog og Landskap).

Verneplan

Østerbøvatnet er en del av kandidatområde Sognefjorden i marin verneplan, og det er gitt føringer i sammenheng med verneplanarbeidet om at det så langt som mulig må unngås fylling i disse områdene (Dag Endre Stedje, pers medd.).

4. Resultat

4.1 Naturgrunnlag

Prosjektområdet omfatter ca. 175 meter av kommunal vei, tilhørende strandsone og areal i sjø mellom den nordre av Rustelvene til nes sør for Svarthammeren, langs Østerbøvatnet i Høyanger kommune. I tillegg omfattes areal berørt av finstoff transportert i vannet som et resultat av deponeringen.

Østerbøvatnet er omtrent 3,5 km langt og har et areal på ca. 2,2 km². Vannet er dypt, ca. 90 meter på det dypeste. I følge dybdekart (figur 3) er det fra 0 til ca. 80 meter dypt der massene er planlagt deponert. Areal i sjø tilsvarer ca. 30 000 m². Store deler av utredningsområdet består av fylling og rasmark, hovedsakelig som et resultat av menneskelig påvirkning i form av veibygging. Fyllingen strekker seg ca. 15 meter ut i Østerbøvatnet. Fyllingen består av stein og store blokker, i størrelsesorden 1 cm til 1,5 meter. Innimellom steinmassene finnes grus, sand og finsand.

For ca. 150 år siden ble det gravd ut en kanal mellom Østerbøvatnet og Fuglsetfjorden/

Sognefjorden. Dette resulterte i at vannet ble en brakkvannsjø med rottent sjøvann på bunnen (under ca. 30 meter) og friskt sjøvann i de øvre vannlagene. Helt på toppen ligger et lag med ferskvann (0,5 – 1 meters dypt). Under befaring ble det observert haloklin (grenseflate mellom ferskvann og saltvann) på ca. 3,2 meter. Oksygennivået reduseres nedover i vannmassene.

Ved fjære sjø renner strømmen ut av pollen, og ved flo strømmer vannet inn. Det er ca. 10 cm forskjell mellom flo og fjære i Østerbøvatnet (Arne Olav Østerbø, pers medd.).

Strømningsforholdene i Østerbøvatnet er lite påvirket av avrenning fra nedbørfelt og tidevann ettersom begge disse kildene er for små. Vannet er omgitt av høye fjell og det antas at de største vannhastighetene er vindindusert. Vindstyrke og vindretning varierer og strømninger er derfor svært uforutsigbare. Hydrologiske, hydrauliske og limnologiske betraktninger viser at det generelt er små vannhastigheter i Østerbøvatnet. Strømninger som forekommer vil være største ved overflaten og avta med dybde (vedlegg 2).

Bergartene i området er harde, og er dominert av gneis og kvartsitt. Det finnes lite løsmasser i området, hovedsakelig som et resultat av de harde bergartene. Bunnsedimentene i

(43)

tiltaksområdet i Østerbøvatnet består av sand og finsand. Det er ikke kjent at sedimentene er forurenset.

Figur 2 Prosjektområdet hvor 350 000 m3 masser er planlagt deponert (Kart: Sweco)