Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

DSBs datasett om farlige stoffer

Fagdag Temakart til offentlig bruk

23.november 2016 Karen Lie

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

 Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

 Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet

 Sivilforsvaret

 Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter)

 Etatsstyring av Fylkesmannen

 Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN

 Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger

 Ca. 650 ansatte

 Underlagt Justis- og

beredskapsdepartementet

Foto: DSB

Enhet for regional og lokal sikkerhet jobber bl.a. med

 Sikkerhet i prosesser etter plan- og bygningsloven

 Veiledere for risiko- og sårbarhetsanalyser:

FylkesROS, ROS etter lov/forskrift om kommunal beredskapsplikt, ROS etter PBL

– Ny veileder for ROS etter PBL kommer i løpet av året

Risikovirksomheter må ikke glemmes i ROS-analyser

 Aktuelt både i ROS-analyser for arealplanlegging, helhetlig ROS og ROS for brannvesen.

Arealplanlegging

 DSB ser at bebyggelse kan ”krype inn på” anlegg med farlig stoff og

eksplosiver, fordi man ikke har bevissthet rundt fare knyttet til anleggene.

 Risiko ved uhell kan være brann, eksplosjon,

gassutslipp, farlige avgasser ved brann, avrenning av

farlige stoffer med slokkevann og andre miljøskader.

Helhetlig ROS og ROS for beredskap

 Store anlegg med farlige stoffer ”kvalifiserer” til å analyseres i helhetlig ROS etter

sivilbeskyttelsesloven. De kan gi opphav til hendelser med store

konsekvenser.

 Brannvesenet har plikt til å følge opp disse anleggene spesielt, og de hører med i en

ROS-analyse for

dimensjonering av beredskapen.

7

DOK-datasett fra DSB

Anlegg med farlig stoff Datasettet viser anlegg med brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff over visse minstekvanta.

Eksplosivanlegg Datasett viser anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare, herunder fyrverkeri.

Storulykkeanlegg Datasettet viser anlegg som faller inn under storulykkeforskriften.

8

Alle tre er landsdekkende, unntatt Svalbard. Alle oppdateres løpende. Det er restriksjoner på alle.

Anlegg med farlig stoff

 Forskrift etter Brann- og

eksplosjonsvernloven krever innmelding fra eier for alle anlegg med brannfarlig og giftig gass, stoff og væske over visse minstekvanta.

 Vi har nå ca 9500 anlegg i basen.

– Ca 700 i Buskerud – Ca 550 i Vestfold – Ca 320 i Telemark

Noen eksempler på stoffgrupper og mengder med krav til innmelding

10

Et trygt og 11

Flytt flagget dit hvor farlig stoff er lagret eller brukt. Hvis farlig stoff brukes flere steder på eiendommen, angi ’stedfesting til eiendom’.

Oppgi

stedfestingsnøyaktighet

Innmeldingen skjer over internett. Innmelder

ledes inn i et kartverktøy basert på gnr/bnr

Hvor nøyaktig er plasseringen i kartet?

 Anleggene er plassert i kartet av innmelder, ikke av en profesjonell kartkyndig.

 Vi kan derfor ikke stole på at innmelder har plassert anlegget riktig, selv om det står at stedfestingen er nøyaktig.

 90% av anleggene er bra stedfestet, i hvert fall til eiendom

 Alle anlegg stedfestes med bare ett punkt, enten de er store eller små.

 Forsiktig med å gjøre avstandsanalyser!!

 DSB kan finne grove feil, men ikke de mindre grove.

 Ser det rimelig ut? Gassanlegg midt oppi skauen?? Neppe.

12

Løpende oppdatering

Anleggseierne skal melde inn

 Nye anlegg

 Endringer i stofftype og –mengde på anleggene

 Evt. flytting av anlegg

Men jeg tviler på at de er flinke til å melde ut anlegg som nedlegges.

13

Eksplosivanlegg

 Anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare, herunder fyrverkeri.

 Ca 900 anlegg i landet

– Ca 25 i Telemark – Ca 40 i Vestfold – Ca 35 i Buskerud

14

Regelverket er annerledes enn for

”farlig stoff”

 Eksplosivanleggene får tillatelse fra DSB.

Saksbehandler er derfor mer i dialog med søker.

 I motsetning til farlig stoff-anleggene har mange av disse koordinat som er lagt inn av DSB basert på innsendt kart. Dette er hovedsakelig eldre anlegg.

 Noen av tillatelsene er midlertidige. Dette framgår ikke av dataene!

 Noen av eksplosivlagrene ligger inne i tunneler og gruveganger. Ulikt hvordan disse blir stedfestet.

15

Storulykkeanlegg

 Anlegg som faller inn under Forskrift om tiltak for å

forebygge og begrense skadevirkningene

av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

forekommer

 Ca 330 anlegg 13 i Buskerud 17 i Vestfold 23 i Telemar

 Disse anleggene må

kommunene ha aller størst oppmerksomhet rundt. Og det har DSB også.¹⁶

Mer om storulykkeanlegg

 Dette kan være farlig stoff-anlegg eller eksplosivanlegg. I disse datasettene har storulykkeanlegg egenskapen STORULYKKE = Ja

 Omfatter også anlegg som faller inn under annet lovverk.

 Håndheves av følgende myndigheter: Miljødirektoratet, Direktoratet for Arbeidstilsynet, DSB, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

 Datasettet forvaltes av DSB på vegne av alle.

 Det oppdateres noen ganger pr år. Endringer i oppbevart mengde på anlegget kan avgjøre om anlegget faller inn under forskriften og i såfall etter hvilken paragraf.

 Stedfestingen er sikrere enn for de andre datasettene.

17

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 18

Opplysninger i kartdata Farlig stoffanlegg

19

NB:

DSB begynner å levere etter ny data- spesifikasjon senere i høst.

Opplysninger i kartdata eksplosivanlegg

20

NEI = netto eksplosivinnhold i kg

Faregruppe: Mengde og faregruppe gir grunnlag for beregning av sikkerhets- avstander rundt anlegget

Kartdata storulykkeanlegg

 Lite detaljer om anlegget i dataene

 Finnes som regel i et av de andre datasettene

 Ta kontakt med DSB, oppgi StorulykkeID og anleggsnavn

21

Arealplanlegging:

Hva er farlig og hvor langt unna?

 For små anlegg med farlig stoff snakker vi om ganske små sikkerhetsavstander. De tillates etablert for

eksempel i boligområder, fordi de regnes som trygge.

 For større anlegg, og spesielt storulykkeanlegg, kan det være aktuelt med hensynssoner i arealplan.

Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

 Det kan være smart å diskutere med folk fra brannvesenet

22

Storulykkeanlegg

Storulykkebedriftene skal selv beregne sikkerhetsavstander som grunnlag for hensynssoner, som beskrevet i denne rapporten. Når

kommunen ber om det.

Temaveileder for behandling av storulykkeanlegg etter PBL kommer rundt

årsskiftet

DSB arbeider for hensynssoner

basert på sikkerhets-

avstander

Borregaard i Sarpsborg

Kilde: Anne Elisabeth Ramtvedt, Sarpsborg kommune, Sevesokonferansen.

Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 inneholder sikkerhetsavstander for noen typer anlegg (www.dsb.no)

Denne vil etter hvert bli revidert slik at prinsippene blir like her og i storulykke- veilederen

Kapittel 15.2.3 i del 1 (utdrag)

Eksplosivanlegg

 Det er formler for sikkerhetsavstander, basert på stoffmengde og faregruppe.

 Disse finnes i Veiledning til forskrift om eksplosjonsfarlig stoff, se www.dsb.no og kommer storulykkeveilederen for

arealplanlegging

33

Eksplosivanlegg forts

 Det bør vurderes om det skal etableres hensynssoner etter plan- og bygningsloven for permanente eksplosivanlegg.

 Avstandene blir radius i sirkler rundt anlegget hvor følgende objekter ikke skal være å finne. Det brukes tre ulike

sikkerhetsavstander til disse gruppene av objekter:

– Sykehus, skole, barnehage, høyblokk og forsamlingslokaler

– Bolighus

– Offentlig vei, kai, jernbane og lignende

 Tiltak og terreng kan redusere avstandene.

 Alternativet hvis området skal utvikles, er at anlegget må flyttes

34

Farlig stoff-anlegg i database på nett NB: Ikke eksplosivanlegg foreløpig

35

Velg database eller kartinnsyn

36

38

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 39

www.dsb.no

40

Gå inn her og finn FAST for å få

brukernavn og passord

Å få tak i kartdata for nedlasting

 Kontakt DSB.

Det følger faktaark med dataene.

[email protected] eller [email protected]

41

Transport av farlig gods

 Vi har data fra en undersøkelse utført for DSB av Transportøkonomisk institutt.

 Tallene er fra 2012 og er brutt ned til ulike ADR-klasser (stofftyper).

 Tall for transport på vei og jernbane

 De viser bare transport på hovedvei- nettet og er beregnet på å gi et

overordnet bilde på nasjonalt og regionalt nivå.

42

Restriksjoner på dataene

 DSB ønsker at disse dataene skal brukes i ROS-analyser på fylkesnivå og kommunenivå og i arealplanlegging og

byggesaksbehandling.

 Man anser at faren for at det skjer ulykker pga. dårlig

samfunnsplanlegging er større enn faren for at en terrorist skal bruke anleggene til terror.

 DSB gir ut opplysningene på en need-to-know-basis, ikke til hvem som helst.

 Kommunen må ha et opplegg for å håndtere kartdata med begrenset tilgang.

43

Farlig stoff-anlegg

 Tilgang til data om farlig stoff-anlegg skal skje på need-to-know- basis til ansatte som arbeider med planlegging,

byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike oppgaver for kommunen.

 Kartdatasettet kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett. I en intranettløsning skal dataene være passordbelagt med tilgang bare for de som har behov for dataene.

 I forbindelse med arealplanprosesser kan det være behov for å belyse forhold rundt enkeltanlegg offentlig. Men DSB ønsker ikke hele datasettet offentliggjort.

44

Eksplosivanlegg (inkl storulykkeanlegg)

 Data om eksplosivanlegg skal skjermes, for å forebygge tyveri fra lagrene (hjemlet i §24 i offentlighetsloven).

 Tilgang til kommunens data skal skje på need-to-know-basis til ansatte som arbeider med planlegging, byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike oppgaver for kommunen.

 Kartdatasettet Eksplosivanlegg kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett eller intranett.

 Siden DSB anbefaler at permanente eksplosivanlegg danner grunnlag for etablering av hensynssoner i arealplaner, må likevel

sikkerhetssonene vises i offentlige kart i planprosessene, og disse gir dermed indirekte lokalisering av anleggene, men uten opplysninger om stofftyper og –mengder.

45

Ta kontakt hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt kartdata [email protected]