Nr. 1 – 2005 Side 1 – 147
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 11. februar 2005
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2005
Jan. 7. Lov nr. 1 om endr. i folketrygdlova (rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert
på eiga opptening)...
1
Jan. 7. Lov nr. 2 om endr. i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og i enkelte andre lover ...1
Jan. 7. Lov nr. 3 om endr. i introduksjonsloven...6
Jan. 7. Lov nr. 4 om endr. i kommuneloven (oppheving av plikten til å omdanne interkommunale revisjonsenheter til selskap)...6
Jan. 7. Lov nr. 5 om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap ...7
Jan. 14. Lov nr. 6 om endr. i offentlighetsloven... 7
Jan. 21. Lov nr. 7 om endr. i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) ... 8
Jan. 7. Ikrafttr. av lov 7. januar 2005 nr. 3 om endringer i introduksjonsloven (Nr. 4)... 98
Jan. 11. Deleg. av myndighet til Fiskeridirektoratet til å fastsette og gjøre endringer i forskrift om forvaltning av sel på norskekysten. (Nr. 30) ...140
Jan. 21. Ikrafts. av lov 21. januar 2005 nr. 7 om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) (Nr. 34)...144
Forskrifter 2003 Mai 7. Forskrift om eksamen for det veterinærmedisinske studium ved Norges veterinærhøgskole (Nr. 1928) ... 9
Mai 7. Forskrift om eksamen for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole (Nr. 1929)...11
2004 Des. 17. Forskrift om redningsredskaper på lasteskip (Nr. 1855)... 21
Des. 17. Forskrift om radiokommunikasjon for lasteskip (Nr. 1856) ...30
Des. 7. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) (Nr. 1872)... 39
Des. 7. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Vedlegg 2 til forskrift om bruk av kjøretøy) (Nr. 1873)...51
Juli 9. Forskrift om regulering av fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 1875)...63
Des. 22. Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1878) ...65
Feb. 26. Forskrift for eksamen for mastergradsstudier ved Norges veterinærhøgskole (Nr. 1880) ...87
Mai 6. Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Norges veterinærhøgskole (Nr. 1882)...90
2005 Jan. 4. Forskrift om skogavgift for 2005 (Nr. 1) ...95
Jan. 1. Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip (Nr. 8)... 99
Jan. 6. Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Øst-Grønland i 2005 (Nr. 12)...127
Jan. 11. Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2005 (Nr. 15)...130
Jan. 14. Forskrift om regulering av fisket med fartøyer som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2005 (Nr. 21)... 133
Jan. 14. Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2005 (Nr. 22)... 134
Jan. 14. Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2005 (Nr. 23)... 135
Jan. 14. Forskrift om regulering av fisket med fartøyer som fører flagg fra medlemsstater i Det europeiske fellesskap i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2005 (Nr. 24) ...138
Jan. 24. Midl. forskrift om regulering av og adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe øst for 26° Ø i 2005 (Nr. 35)...144
2004
Des. 13. Endr. i forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2 -
avgift (Nr. 1853) ... 13
Des. 17. Endr. i forskrift om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område (Nr. 1854) ... 21
Des. 17. Endr. i forskrift om sveising m.m. om bord på skip (Nr. 1857)...36
Des. 17. Endr. i forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover (Nr. 1858)...38
Des. 17. Endr. i forskrift om installasjon og bruk av radioutstyr på flyttbare innretninger (Nr. 1859)...38
Des. 17. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 1860) ...39
Des. 17. Endr. i forskrift om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy (Nr. 1861) ...39
Des. 22. Endr. i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker (Nr. 1874) ...62
Des. 10. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 1877) ...64
Nov. 15. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 1881) ... 89
Okt. 20. Endr. i forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold (Nr. 1883)... 95
2005 Jan. 5. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 2) ... 96
Jan. 7. Endr. i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (Nr. 3) ...96
Jan. 5. Endr. i forskrift om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av sild og fisk (Nr. 9)...125
Jan. 6. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg (Nr. 10)...125
Jan. 6. Endr. i forskrift til tolloven (Nr. 11) ... 126
Jan. 11. Endr. i forskrift om underretning og kunngjøring ved reorganisering og avvikling av forsikringsselskaper (Nr. 13)...128
Jan. 11. Endr. i forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil (Nr. 14) ...128
Jan. 11. Endr. i forskrift om film og videogram (Nr. 16) ...131
Jan. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2005 (Nr. 17)...132
Jan. 14. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 20) ...132
Jan. 18. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 25) ...140
Jan. 18. Endr. i diverse forskrifter om pressestøtte som følge av etableringen av Medietilsynet (Nr. 31)...141
Jan. 18. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 32)...141
Jan. 20. Endr. i forskrift om gebyr ved innføring av fartøy i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) og om årlig gebyr så lenge fartøyet står i merkeregisteret (Nr. 33) ...144
Diverse 2004 Nov. 8. Kampaktivitetslisten (Nr. 1876)... 64
2005 Jan. 12. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2004 (Nr. 18)...132
Jan. 14. Opph. av vedtekter for Norsk språkråd (Nr. 19) ...132
Rettelser Nr. 17/2004 s. 2601 (i forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.) ...147 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ...4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 11. februar 2005 Nr. 1
7. jan. Lov nr. 1 2005
Lov om endringar i folketrygdlova (rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på eiga opptening).
Ot.prp. nr. 7, Innst.O. nr. 37 og Besl.O. nr. 40 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 14. og 17. desember 2004. Fremja av Barne- og familiedepartementet. Kunngjort 7. januar 2005.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjer ein desse endringane:
§ 14–8 siste ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14–10 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14–10 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
§ 14–17 andre ledd bokstav c skal lyde:
«når det etter § 14–19 fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.»
§ 14–19 andre ledd blir oppheva. Tredje til sjuande ledd blir nytt andre til sjette ledd.
II Lova gjeld frå 1. januar 2005.
Lova gjeld for tilfelle der fødselen eller omsorgsovertakinga ved adopsjon skjer tidlegast 1. januar 2005.
7. jan. Lov nr. 2 2005
Lov om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og i enkelte andre lover.
Ot.prp. nr. 78 (2003-2004), Innst.O. nr. 26 og Besl.O. nr. 21 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 6. og 14. desember 2004. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 7. januar 2005.
Endringer i følgende andre lover:
1 Lov 14. juni 1884 nr. 3 om beskyttelse av undersjøiske kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet.
2 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.
3 Lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v.
4 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
5 Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18.
6 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
7 Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften i kapittel 18 skal lyde:
Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn og skipsbøker Kapittel 18 nytt avsnitt II med § 472 til § 486 skal lyde:
II Undersøkelse av sjøulykker
§ 472. Virkeområde
Bestemmelsene i avsnitt II gjelder, når ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, for sjøulykker med:
a) norske skip, herunder fiskefartøy og fritidsbåter,
b) utenlandske skip når ulykken inntreffer i riket, eller utenfor riket når flaggstaten samtykker eller det i henhold til folkeretten kan utøves norsk jurisdiksjon.
Sjøulykke foreligger når det ved driften av skip er omkommet mennesker eller voldt betydelig skade på person, skip, last, eiendom utenfor skipet eller miljø. Som sjøulykke regnes også hendelse som inntreffer i forbindelse med driften av et skip som har medført en umiddelbar fare for skader som nevnt i første punktum eller for sjøsikkerheten ellers.
For sjøulykker med roroferger og hurtiggående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra havn i en EØS- stat, gjelder avsnitt II når ulykken inntreffer utenfor norsk sjøterritorium dersom Norge var den siste EØS-staten skipet besøkte før ulykken. For skip som nevnt i første punktum regnes som sjøulykke tilfelle som nevnt i annet ledd, samt enhver grunnstøting eller kollisjon som involverer skip, at et skip forsvinner eller blir forlatt i sjøen, miljøskade, samt hendelser som har medført umiddelbar fare for tilfelle som nevnt. Med roroferger menes her et sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei- eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn tolv passasjerer. Med hurtiggående passasjerfartøy menes her et hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai 1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer.
Bestemmelsene i avsnitt II gjelder ikke for sjøulykker som bare involverer militære fartøy.
§ 473. Undersøkelsesmyndigheten
Undersøkelse av sjøulykker skal skje ved den myndighet Kongen bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten, og avgi og offentliggjøre en rapport med sine eventuelle tilrådinger når undersøkelsen er avsluttet. Undersøkelsesmyndigheten skal ikke vurdere sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.
Kongen kan gi nærmere regler for gjennomføringen av undersøkelsene og om undersøkelsesmyndighetens organisasjon og sammensetning.
Kongen kan bestemme at undersøkelser av rene arbeidsulykker om bord på skip som har voldt døden eller betydelig skade på person, skal legges til et annet organ som undersøkelsesmyndighet, enn det organ som ellers er undersøkelsesmyndighet i medhold av første ledd. Kongen kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av slike undersøkelser.
§ 474. Særlig berørte staters rett til å delta i undersøkelsene
Undersøkelsesmyndigheten skal gi særlig berørte fremmede stater rett til å delta i undersøkelsene.
Med særlig berørt stat forstås en stat:
a) der skipet er registrert,
b) der ulykken skjedde innenfor sjøterritoriet,
c) der miljø eller eiendom er blitt alvorlig skadet eller utsatt for fare for alvorlig skade,
d) som har borgere som har omkommet eller kommet betydelig til skade som følge av sjøulykken, e) som har informasjon som kan være av sentral betydning for undersøkelsen, eller
f) som på annet vis har vesentlig interesse i undersøkelsen.
§ 475. Meldeplikt
Skipsføreren eller rederiet skal straks gi undersøkelsesmyndigheten, nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen melding om sjøulykke. I utlandet kan melding i stedet gis til nærmeste norske utenriksstasjon. Det skal også gis slik melding når skipet har grunnstøtt eller har støtt sammen med et annet skip, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke etter § 472.
Meldeplikt etter første ledd har også enhver som blir vitne til en sjøulykke, eller som blir oppmerksom på vrakrester eller andre forhold som gir grunn til å frykte at det har inntruffet sjøulykke, dersom vedkommende ikke etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er unødvendig.
Undersøkelsesmyndigheten og politiet skal varsle hverandre når de mottar melding om sjøulykke eller hendelse som nevnt i første ledd. Også annen norsk myndighet som mottar melding om sjøulykke etter første ledd skal straks varsle undersøkelsesmyndigheten.
Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord på skipet skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i medhold av sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 § 40. Den myndigheten som mottar melding etter første punktum, skal varsle undersøkelsesmyndigheten om arbeidsulykke som har medført død eller betydelig personskade.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om meldeplikten.
§ 476. Iverksetting av undersøkelse
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding om en sjøulykke, skal den straks avgjøre om den skal foreta undersøkelser av ulykken, og skal i så fall iverksette undersøkelsene så snart som mulig. Undersøkelsen skal bringes til avslutning uten ugrunnet opphold. Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Det skal iverksettes undersøkelser ved:
a) sjøulykker med norsk skip der mannskap, skipsfører eller noen annen som følger med skipet har eller antas å ha mistet livet eller kommet betydelig til skade,
b) sjøulykker med norsk passasjerskip.
Ved sjøulykke med skip som omfattes av § 472 tredje ledd kan undersøkelsesmyndigheten etter enighet med annen særlig berørt stat innenfor EØS-området overlate ansvaret for undersøkelsene til den staten.
Sjøulykker med fritidsbåter omfattes ikke av annet ledd. Kongen kan gi forskrift om at visse sjøulykker som omfattes av annet ledd i stedet skal følge bestemmelsene i fjerde ledd.
For andre sjøulykker enn dem som omfattes av annet ledd, avgjør undersøkelsesmyndigheten selv om den vil foreta undersøkelser. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for å klarlegge forholdene vedrørende sjøulykken, hvilket bidrag undersøkelsene kan gi til sjøsikkerhetsarbeidet, forventet ressursbruk ved en undersøkelse, om nødvendige undersøkelser kan gjennomføres på annen måte, og om en særlig berørt stat mener undersøkelser bør skje. Særlig berørte stater bør om mulig gis anledning til å uttale seg om ulykken bør undersøkes. Det skal også legges vekt på at antallet undersøkelser generelt bør være av et slik omfang at det kan gi et tilfredsstillende grunnlagsmateriale for det generelle sjøsikkerhetsarbeidet.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere avgjørelse beslutte å undersøke forhold vedrørende en eller flere sjøulykker.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages. Når allmenne hensyn tilsier det, kan departementet gi undersøkelsesmyndigheten pålegg om å undersøke en sjøulykke.
§ 477. Opplysningsplikt mv.
Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taushetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger vedkommende sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen av en sjøulykke, og å utlevere dokumenter og annet som kan bidra til å klarlegge de faktiske forhold. Enhver som forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.
Skipsføreren eller rederiet skal fremlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken, og gi opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og foretak som berøres av den, og skal på oppfordring gi en utfyllende skriftlig redegjørelse for sjøulykken.
Forklaringer som nevnt i første og annet ledd kan bare brukes til sjøsikkerhetsmessige formål. Opplysninger fremkommet under forklaringene kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt forklaringen i en senere straffesak mot vedkommende.
§ 478. Forbud mot å fjerne vrakrester mv.
Skip som er forulykket, vrakrester, og annet fra skipet må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å avverge fare for person, eiendom eller miljø eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen går til grunne eller forsvinner.
§ 479. Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse skip som er forulykket, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i § 145. Om nødvendig kan myndigheten kreve hjelp av politiet.
Vitneforklaringer og annen informasjon innhentes i slikt omfang og på den måten som undersøkelsesmyndigheten selv finner hensiktsmessig.
§ 480. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får kjennskap til under utførelse av sitt arbeid. Når taushetsbelagte opplysninger mottas fra noen som etter norsk lov har en strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde for personer nevnt i første punktum, med mindre tungtveiende offentlige interesser tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsakene til ulykken.
§ 481. Bevisopptak mv.
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel 20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267 ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
Ved sjøulykker med skip som hører hjemme i Danmark, Finland eller Sverige, kan vedkommende lands myndigheter kreve bevisopptak etter reglene i første ledd. Er ulykke som nevnt i første punktum inntruffet i utlandet, kan bevisopptak foretas ved norsk konsulrett etter reglene i domstolloven § 50.
For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre berørte gjelder tvistemålslovens alminnelige vilkår for bevisopptak utenfor rettssak. Bevisopptak i utlandet kan foretas ved norsk konsulrett etter reglene i domstolloven § 50.
Begjæring om bevisopptak kan fremsettes for den tingrett som følger av tvistemålsloven § 268. Begjæringen kan også fremsettes for tingretten for en havn skipet oppholder seg i eller kommer til, eller tingretten for en havn mannskapet oppholder seg i.
I Danmark, Finland og Sverige holdes sjøforklaring for norsk skip for den domstol som er kompetent etter lovgivningen der.
§ 482. Internasjonale undersøkelser
Skal undersøkelsesmyndigheten undersøke en sjøulykke inntruffet utenfor riket, kan deler av undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med norsk utenriksstasjon. Undersøkelsesmyndigheten kan også anmode om bistand fra utenlandsk undersøkelsesmyndighet.
Ved sjøulykke med norsk skip som inntreffer innenfor fremmed stats territorium, bør undersøkelsesmyndigheten så langt dette er hensiktsmessig søke å samarbeide med kyststaten i undersøkelsene. Ved undersøkelser innenfor fremmed stats territorium gjelder bestemmelsene i avsnitt II bare så langt norske myndigheters kompetanse rekker etter folkeretten, og så langt kyststatens lovgivning ikke er til hinder.
Med mindre undersøkelsesmyndigheten etter § 476 annet ledd eller § 476 sjette ledd annet punktum er pliktig til å undersøke en ulykke selv, kan den helt eller delvis overlate ansvaret for undersøkelsene til myndighetene i en annen særlig berørt stat. Undersøkelsesmyndigheten kan delta i undersøkelser av sjøulykker utenfor riket som gjennomføres av utenlandsk undersøkelsesmyndighet. Ved sjøulykke som omfattes av § 476 annet ledd, kan undersøkelsesmyndigheten overlate ansvaret for undersøkelsene til en særskilt kommisjon som er opprettet av flere berørte stater i fellesskap for å undersøke årsakene til ulykken.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om undersøkelse av sjøulykker som inntreffer utenfor riket.
§ 483. Sakkyndig bistand mv.
Undersøkelsesmyndigheten kan benytte sakkyndig bistand ved gjennomføringen av undersøkelsen, og kan også be om bistand fra politiet og andre myndigheter.
§ 484. Rettigheter for dem som saken angår. Underretning til særlig berørte stater
Når undersøkelsesmyndigheten beslutter å iverksette undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette skipets eier, rederiet, skipsføreren, brukere og assurandører av skipet og andre som saken angår om dette. Slik underretning skal gis så snart som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her og etter § 485 annet ledd.
Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger og synspunkter om sjøulykken og dens årsaksfaktorer. De bør også gis adgang til å være til stede ved undersøkelsene og har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen. Annet punktum gjelder med de begrensninger som følger av taushetsplikten, jf. § 480.
Ved undersøkelse av sjøulykker som omfattes av § 472 tredje ledd skal også myndighetene i særlig berørte stater innenfor EØS-området gis underretning om undersøkelsene. Ved undersøkelse av andre sjøulykker bør myndighetene i særlig berørte stater gis underretning om undersøkelsene. Underretningen skal opplyse om de rettigheter særlig berørte stater har etter § 474 første ledd og § 485 annet ledd.
§ 485. Undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet og inneholder undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å hindre lignende sjøulykker i fremtiden.
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten, skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for dem som er nevnt i § 484 første ledd, samt for særlig berørte stater, med en rimelig frist for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige forhold tilsier at dette ikke gjøres. Retten etter første punktum gjelder bare de delene av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin tilknytning til saken eller undersøkelsene har særlige forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke offentlig.
For sjøulykker som omfattes av § 472 tredje ledd skal rapporten meddeles EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages.
§ 486. Sjøfartsdirektoratets undersøkelse av sjøulykker eller andre hendelser
Bestemmelsene i avsnitt II er ikke til hinder for at Sjøfartsdirektoratet undersøker sjøulykker som undersøkelsesmyndigheten beslutter å ikke undersøke, eller hendelser som faller utenfor undersøkelsesmyndighetens ansvarsområde.
Ved andre sjøulykker enn dem som omfattes av første ledd, kan Sjøfartsdirektoratet bare foreta ulykkesundersøkelser etter undersøkelsesmyndighetens godkjennelse. Undersøkelsesmyndigheten kan begrense sin godkjennelse til nærmere spesifiserte tiltak for informasjonsinnhenting.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om Sjøfartsdirektoratets undersøkelser av sjøulykker og andre hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten skal gi Sjøfartsdirektoratet melding om alle sjøulykker som inntreffer, samt om alle grunnstøtinger og sammenstøt, jf. § 475 første ledd tredje punktum. Så snart undersøkelsesmyndigheten har avgjort om den vil iverksette undersøkelser av en sjøulykke eller ikke, skal Sjøfartsdirektoratet underrettes om denne avgjørelsen.
I avsnitt III i sjøloven kapittel 18 skal § 489 lyde:
§ 489. Berammelse og varsling
Skjønnet holdes snarest mulig etter at begjæringen er mottatt. Skjønnsretten varsler saksøkeren og skipsføreren og så vidt mulig rederen samt befraktere, lasteeiere, assurandører og andre interesserte om berammelsen. Er det skjellig grunn til mistanke om at reglene om sjødyktighet eller sikkerhet til sjøs er overtrådt, skal også vedkommende politimester varsles. Skjønnet kan holdes selv om noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.
I avsnitt IV i sjøloven kapittel 18 skal § 493 lyde:
§ 493. Utfyllende forskrifter
Kongen kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapittel.
§ 507 annet ledd nr. 5 skal lyde:
Det kan foretas undersøkelser etter reglene i kapittel 18 avsnitt II dersom det ikke er truffet annen bestemmelse om undersøkelser i lov eller i medhold av lov.
II
I lov 14. juni 1884 nr. 3 om beskyttelse av undersjøiske kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet oppheves § 4 femte og sjette punktum.
III
I almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal § 414 lyde:
Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med heimel i norsk lov er bestemt om legeundersøking og mønstring av skipsmannskaper, om hyrekontrakt og avregningsbok, om anmeldelse, frammøte eller forevisning av dokumenter for noen myndighet i sjøfartsforhold eller om plikt til å gi opplysning til slik myndighet, eller om avholdelse av bevisopptak, straffes han med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
På samme måte straffes den som unnlater å oppfylle meldeplikten i sjøloven § 475 første ledd, å fremlegge dokumentasjon i samsvar med sjøloven § 477 annet ledd, eller å etterkomme krav fra undersøkelsesmyndigheten etter sjøloven § 479 første ledd, eller som fjerner gjenstander i strid med sjøloven § 478.
IV
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Til å bistå Sjøfartsdirektoratet opprettes et sakkyndig råd. Rådet skal ha formann og så mange andre medlemmer som departementet bestemmer, alle med personlige varamenn. Formann, medlemmer og varamenn oppnevnes av departementet for 3 år om gangen. Departementet gir nærmere regler om rådet, dets oppgaver, saksbehandling og samarbeidet med myndigheter som undersøker eller etterforsker arbeidsulykker om bord på skip.
§ 4 første ledd bokstav a oppheves. Nåværende bokstav b til g blir nye bokstav a til f.
§ 5 oppheves.
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og skipskontrollen må ikke være interessert i skip som er underlagt deres tilsyn.
Ny § 16 skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet kan foreta undersøkelse av sjøulykker og andre hendelser i samsvar med bestemmelsene i sjøloven § 486.
§§ 17 til 23 oppheves.
V
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 annet ledd lyde:
Til rettsmøter tilkalles et rettsvitne. Det kan tilkalles ett eller to sakkyndige rettsvitner når særskilt kyndighet finnes påkrevd.
VI I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer:
§ 10 annet ledd skal lyde:
Skal sjøulykken undersøkes av undersøkelsesmyndigheten, jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for undersøkelsesmyndigheten.
§ 18 første ledd skal lyde:
Når skipet går tapt ved sjøulykke, eller når det etter sjøulykke blir uistandsettelig, plikter sjømannen å ta del i bergningen. Skal sjøulykken undersøkes av undersøkelsesmyndigheten jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for undersøkelsesmyndigheten.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Undersøkelser i anledning av dødsfallet holdes etter reglene i sjøloven § 472 til 486.
VII
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 55 første ledd nr. 4 lyde:
4) lensmennene og sjøfartsinspektørene.
VIII
I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet skal § 10–10 siste ledd lyde:
Reglene i sjøloven om undersøkelse av sjøulykker og forskrifter gitt med hjemmel i sjøloven kapittel 18 II gjelder tilsvarende så langt de passer.
IX Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
7. jan. Lov nr. 3 2005
Lov om endringer i introduksjonsloven.
Ot.prp. nr. 2, Innst.O. nr. 31 og Besl.O. nr. 38 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 14. og 17. desember 2004. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 7. januar 2005.
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav d skal lyde:
d) oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ, jf. utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c annet alternativ ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, til familiemedlem til personer som nevnt i § 2 første ledd, bokstav c, første alternativ, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.
II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
7. jan. Lov nr. 4 2005
Lov om endringer i kommuneloven (oppheving av plikten til å omdanne interkommunale revisjonsenheter til selskap).
Ot.prp. nr. 11, Innst.O. nr. 21 og Besl.O. nr. 39 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 14. og 17. desember 2004. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 7. januar 2005.
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 81 oppheves.
Nåværende § 82 blir § 81.
Nåværende § 83 blir § 82.
II Loven trer i kraft straks.
7. jan. Lov nr. 5 2005
Lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap.
Ot.prp. nr. 15, Innst.O. nr. 29 og Besl.O. nr. 22 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 7. og 14. desember 2004. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 7. januar 2005.
§ 1. Formål
Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap.
§ 2. Overføring av privatrettslige forpliktelser
Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til de deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet som omdanningen gjelder, har frigjørende virkning for staten.
Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
§ 3. Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv.
Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med videre som gjelder den virksomhet som skal overføres, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.
Omregistrering i grunnboken og andre offentlige registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring.
§ 4. Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter
Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService som ved utskillingen av BaneService til eget aksjeselskap, blir ansatt i selskapet.
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 5 om fortrinnsrett til annen statsstilling skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen statsstilling etter forrige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i aksjeselskapet.
§ 5. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
14. jan. Lov nr. 6 2005
Lov om endring i offentlighetsloven.
Ot.prp. nr. 16, Innst.O. nr. 42 og Besl.O. nr. 29 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 17. desember 2004. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 14. januar 2005.
I
I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) skal § 4 nytt andre ledd lyde:
For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, gjelder offentlighet først når saken er mottatt i Stortinget eller Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd.
II Lova blir sett i verk straks.
21. jan. Lov nr. 7 2005
Lov om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven).
Ot.prp. nr. 92 (2003-2004), Innst.O. nr. 22 og Besl.O. nr. 26 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 10. og 14. desember 2004. Fremja av Barne- og familiedepartementet. Kunngjort 21. januar 2005.
I
I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) skal det gjerast følgjande endringar:
§ 2 b skal lyde:
§ 2 b. Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel ikke for markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig ved hjelp av telefon.
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved hjelp av elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg. Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å frabe seg slike henvendelser.
Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse i form av tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS).
Ehandelslovens bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk markedsføring, gjelder i tillegg til bestemmelsen her.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som omfattes av første ledd.
§ 9 g første ledd skal lyde:
Departementet godkjenner norske myndigheter og organisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS- stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e. Departementet underretter EFTA-statenes faste komité om de utpekte myndigheters og organisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring på listen nevnt i
§ 9 f.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Markedsrådet
Markedsrådet skal bestå av 9 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Kongen.
Funksjonstiden for medlemmene er fire år, dog slik at det ved første gangs oppnevning av rådet kan settes en kortere funksjonstid for noen av medlemmene. Kongen oppnevner lederen og lederens vara.
§ 12 andre ledd skal lyde:
Vedtak etter første ledd første til tredje, femte eller sjette punktum kan også rettes mot virksomheter og personer som har medvirket til at handlingen fant sted eller at vilkåret ble brukt. § 17 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
Markedsrådet er vedtaksført når lederen eller lederens vara og minst 4 andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Vedtak treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
§ 13 sjette ledd skal lyde:
Med samtykke av Markedsrådets leder kan Forbrukerombudet forelegge for Markedsrådet en sak av prinsipiell karakter knyttet til overtredelse av §§ 1–5 eller § 9 c, eller til overtredelse av forskrifter gitt i medhold av lov 4.
desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3–1 fjerde ledd. Dette gjelder uten hensyn til om minnelig ordning er oppnådd eller den næringsdrivende erklærer at markedsføringstiltaket er avsluttet.
II Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
7. mai Nr. 1928 2003
Forskrift om eksamen for det veterinærmedisinske studium ved Norges veterinærhøgskole.
Fastsatt av styret ved Norges veterinærhøgskole 7. mai 2003 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50.
Kunngjort 21. januar 2005.
§ 1. Generelle bestemmelser
Veterinærmedisinsk eksamen avlegges i form av separate eksamener i de enkelte fag/blokker. I den til enhver tid gjeldende studieplan er det nærmere angitt om eksamen i fag/blokk består av én eksamen eller flere eksamener, hvor mange studiepoeng og hvilken eksamensform (skriftlig, muntlig, praktisk/klinisk) som gjelder for de enkelte eksamener, samt i hvilket semester av studiet den enkelte eksamen skal avlegges.
Eksamen(er) i fag/blokk skal avlegges i det semester som studieplanen angir, og studenten er automatisk oppmeldt til de ordinære eksamener.
Når det gjelder de fag hvor eksamen i følge studieplanen skal avlegges i slutten av studiet og hvor eksamenssemester kan variere avhengig av en viss grad av valgfrihet, må studenten melde seg på aktuell eksamen i henhold til nedfelte retningslinjer for disse eksamener.
Studenter kan søke om endring i eksamensprogrammet i særskilte tilfeller. Slik endring skal ses i sammenheng med studentens utdanningsplan. Rektor, eller den rektor gir fullmakt, kan innvilge endring i eksamensprogrammet.
Bedømmelse av skriftlig besvarelse skal så vidt mulig foretas uten at studentens identitet er kjent.
Muntlig eksamen og eksaminasjonen ved praktisk/klinisk eksamen er offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen tilsier noe annet. Etter søknad fra student, kan styret gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom tungtveiende grunner taler for det.
§ 2. Sensorer
Rektor delegert fra styret oppnevner sensor(er) ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for veterinærstudiet.
Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener.
§ 3. Fremstilling til eksamen
For å kunne fremstille seg til eksamen i et fag, må studenten ha bestått de eksamener som ifølge studieplanen skal ha blitt avlagt i tidligere semestre, med mindre det er inngått avtale om et tilpasset opplegg med endringer i utdanningsplanen. Rektor, eller den rektor gir fullmakt, kan gi dispensasjon fra dette kravet. Søknad om endring av utdanningsplanen sendes Studie- og forskningsadministrativ avdeling senest fire uker før eksamensdagen.
En eksamen godkjennes ikke før all pålagt obligatorisk undervisning i faget er gjennomført på tilfredsstillende måte (jf. § 5 i Studiereglementet).
Kurs-/klinikkansvarlig avgjør i samråd med de andre underviserne i faget om studenten har deltatt på tilfredsstillende måte i den obligatoriske undervisningen, og skal melde fra til Studie- og forskningsadministrativ avdeling, senest dagen før eksamensdagen, hvis så ikke er tilfelle. Når den obligatoriske undervisningen i et fag starter, skal studentene skriftlig gjøres kjent med hva som kreves av deltakelse m.m. for at den obligatoriske undervisningen skal kunne godkjennes.
§ 4. Fagkarakterer
Ved bedømmelse av den enkelte eksamen brukes enten bokstavkarakterer eller karakterene «bestått/ikke bestått».
Av studieplanen fremgår det hvilken karaktertype som benyttes ved eksamen i de enkelte fag/blokker. I eksamener med bokstavkarakterer benyttes en gradert karakterskala med trinnene fra A til E for bestått, der A er beste og E er dårligste ståkarakter og F for ikke bestått.
Der bokstavkarakterer benyttes, skal de ved alle eksamener brukes slik at karakterene over tid (5-års perspektiv) ligger innenfor følgende prosentgrenser: A 8%– 12%, B 20%–30%, C 24%–36%, D 20%–30% og E 8%–12%.
Når karakteren på vitnemålet i et/en fag/blokk bestemmes ut fra mer enn én eksamen, regnes fagkarakteren ut på grunnlag av karakterene på de eksamener som inngår i faget. Den enkelte bokstavkarakter gis en tallverdi som benyttes ved sammenslåing av flere karakterer. Studieplanen angir hvor meget karakteren fra den enkelte eksamen skal telle ved utregningen av den endelige karakteren i faget. Karakteren for den enkelte eksamen angis som én bokstavkarakter. Den endelige karakter i faget angis likeledes som én bokstavkarakter etter den verdi som hver karakter er gitt. Kandidaten avlegger ny eksamen bare i den/de eksamen(er) som ikke ble bestått.
§ 5. Forfall og avbrudd ved eksamen
Hvis en student får forfall til en eksamen, eller må avbryte en påbegynt eksamen, av grunn som godkjennes som gyldig, betraktes eksamen som ikke avlagt. Hvis en student uteblir fra en eksamen uten gyldig forfallsgrunn, eller avbryter en slik eksamen uten gyldig grunn, blir eksamenen å betrakte som ikke bestått, jf. § 8.
Hvis en student er forhindret fra å møte til en eksamen, skal studenten melde fra om dette til Studie- og forskningsadministrativ avdeling så tidlig som mulig. Skriftlig melding om dette sendes Administrasjonen sammen med skriftlig bekreftelse fra andre, ved sykdom i form av en vedlagt legeerklæring.
Hvis en student må avbryte en eksamen på grunn av sykdom, må legeerklæring innhentes samme dag hvis
Rektor, eller den rektor gir fullmakt, avgjør om forfallet godkjennes som gyldig fravær.
Student som har hatt gyldig forfall eller avbrudd ved en eksamen, skal normalt avlegge denne eksamen i forbindelse med kontinuasjonseksamen (ny eksamen), jf. § 8. Gjelder forfallet eller avbruddet en praktisk/klinisk eksamen, skal nytt tidspunkt for eksamen avtales med Studie- og forskningsadministrativ avdeling.
§ 6. Avvikling av skriftlig eksamen
Studie- og forskningsadministrativ avdeling har ansvar for å innkalle det nødvendige antall inspektører til å føre tilsyn under skriftlige eksamener, og utpeker én hovedinspektør for hvert eksamenslokale.
Hovedinspektøren avgjør i samråd med Studie- og forskningsadministrativ avdeling hvordan prøven skal gjennomføres i henhold til gjeldende regler, og treffer nødvendige tiltak for å sikre ro og orden i og utenfor eksamenslokalet. Studentene plikter å rette seg etter de pålegg som inspektørene gir.
En student kan, når særlige grunner foreligger, og etter søknad, få tilrettelagt eksamen ved skriftlig eksamen.
Søknaden må vedlegges legeattest eller annet som dokumenterer behovet for tilrettelagt eksamen. Slik søknad leveres Studie- og forskningsadministrativ avdeling så tidlig som praktisk mulig, og senest to uker før eksamen, hvis ikke det forhold som gjør det nødvendig med tilrettelagt eksamen, opptrer akutt like før eksamen.
Liste over hvilket eksamenslokale den enkelte kandidat skal benytte, henges opp minst én dag på forhånd.
Studentene skal møte opp i eksamenslokalet minst 15 minutter før angitt startklokkeslett for eksamen. Student som ankommer eksamenslokalet etter at oppgavene er delt ut, skal utelukkes. Når særlige grunner taler for det, kan administrerende direktør, eller den han/hun bemyndiger, likevel avgjøre at vedkommende student skal få avlegge eksamen.
Det er ikke tillatt å medbringe bøker eller andre hjelpemidler til eksamenslokalet, med mindre vedkommende faglærer har gitt uttrykkelig beskjed om at vedkommende hjelpemiddel er tillatt.
Studenten må vise gyldig studiekort for semesteret til eksamensinspektøren. Dette gjelder også studenter som har permisjon.
Studentene har rett til å ta korte pauser utenfor eksamenslokalet under tilsyn av en inspektør.
Etter at eksamensoppgavene er delt ut, må studentene ikke samtale seg imellom eller kommunisere på annen måte i eksamenslokalet, eller under pauser utenfor eksamenslokalet.
Hver student skal merke sin eksamensbesvarelse med sitt tildelte kandidatnummer, og dette skal kontrolleres av hovedinspektøren når besvarelsen leveres. Studentene har 15 minutter utover ordinær eksamenstid til å skrive på kandidatnummer, samle papirene og levere besvarelsen. Dersom tidsfristen ikke holdes, regnes besvarelsen som ikke levert.
Student som har gjort seg ferdig med eksamensbesvarelsen før det fastsatte sluttklokkeslett, skal levere både besvarelse, kladd, notater og oppgaveark til hovedinspektøren før vedkommende forlater eksamenslokalet. Kladd, notater og oppgaveark kan fås tilbake hos hovedinspektøren kort tid etter sluttklokkeslett, eller hos Studie- og forskningsadministrativ avdeling ved en senere anledning i løpet av de første tre ukene etter eksamen.
Student som bryter de regler som er fastsatt for prøven, kan vises bort av hovedinspektøren etter samråd med rektor eller administrerende direktør. Prøven blir da å anse som «ikke bestått». Det skal skrives en rapport om hendelsesforløpet i slike tilfeller.
Styret kan annullere en eksamen/prøve til student som har fusket eller har forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller før endelig sensur av vedkommende eksamen/prøve. Styret kan også frata studenten studie- og eksamensretten for inntil ett år. Oppdages det at en student har fusket eller har forsøkt å fuske ved en eksamen eller en prøve, skal saken alltid forelegges styret. Adgangen til annullering foreldes ikke.
Faglærer skal møte opp i eksamenslokalet minst én gang under eksamen, fortrinnsvis i løpet av den første timen, slik at kandidatene, hver for seg, får anledning til å stille oppklarende spørsmål om oppgavene. Dersom faglærer finner det nødvendig, skal svar på spørsmål, eventuelt andre opplysninger om oppgavene, gis åpent til alle kandidatene. Minst én av faglærerne skal være tilgjengelig under hele eksamensavviklingen, slik at hovedinspektøren kan overbringe eventuelle senere forespørsler fra kandidatene.
§ 7. Avvikling av muntlig og praktisk/klinisk eksamen
Under muntlige og praktiske/kliniske eksamener avgjør vedkommende faglærer i samråd med sensor hvordan eksamen skal gjennomføres, og treffer de nødvendige tiltak for å sikre ro og orden i og utenfor eksamenslokalet.
Reglene i § 6 om fremmøtetidspunkt, samtale med medstudenter, hjelpemidler og fusk gjelder også ved muntlige og praktiske/kliniske eksamener.
§ 8. Ny eksamen
En student som ikke har bestått eksamen i blokk/fag, eller én eller flere av de deleksamener som eksamen består av, jf. § 4 og § 6, skal gå opp til ny eksamen i ikke-bestått (del)eksamen på det tidspunkt høgskolen fastsetter. Det skal gå minimum 4 uker fra sensuren er falt til ny eksamen holdes. Student som får «ikke bestått» også ved ny eksamen, må vente til første ordinære eksamen i faget før vedkommende går opp for tredje gang.
Student som har strøket i en klinisk eksamen, skal ha klinisk trening før ny eksamen kan avlegges.
Student som ved eksamen har fått karakteren «ikke bestått» for tredje gang i et fag, mister normalt sin rett til å studere ved Norges veterinærhøgskole. Etter begrunnet søknad fra studenten kan rektor i særlige tilfeller tillate at vedkommende får avlegge en fjerde eksamen i faget. Hvis studenten får mulighet til en fjerde eksamen i faget, skal det avtales en videre progresjon i studiet som nedfelles i utdanningsplanen.
Rektor bestemmer om studenten skal avlegge eksamen ved første ordinære eksamen i faget eller må vente til en senere eksamen. I saker om fjerde gangs eksamen som rektor avgjør, er styret klageinstans.
En student har anledning til å gå opp til ny eksamen én gang for hver eksamen som er bestått, for å forbedre sitt eksamensresultat. Den beste karakteren oppnådd ved eksamen skal føres på vitnemålet dersom det bare er en eksamen i fagkarakteren, eller brukes som beregningsgrunnlag for fagkarakteren hvis den er basert på flere eksamenskarakterer. Styret kan fastsette et gebyr for avleggelse av en ny eksamen hvis denne eksamen er tidligere bestått. Forsøk på karakterforbedring kan bare skje i forbindelse med neste gang denne eksamen arrangeres ordinært.
Oppmeldingsfrist er tre uker før eksamen. Oppmeldingen er bindende etter at oppmeldingsfristen er ute, og studenten mister sin rett til å avlegge ny eksamen, dersom vedkommende ikke møter frem til eksamen og ikke har gyldig grunn til forfallet (jf. § 5).
§ 9. Sensur
Eksamenssensuren skal foreligge innen tre uker (15 arbeidsdager) hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke lengre tid. Bare styret selv kan dispensere fra fristen på tre uker når særlig grunner foreligger. Sensuren kan kunngjøres enten gjennom oppslag på høgskolens oppslagstavle, ved at høgskolen sender eksamensresultatet i posten eller ved at studenten henter sin sensur via nettet. På oppslaget står kandidatnummer, karakter for de kandidater som har bestått og F/«ikke bestått» for de andre.
Sensuren ved muntlige og praktiske/kliniske eksamener kunngjøres umiddelbart etter at kandidaten, en gruppe av kandidater, eller eventuelt hele kullet, har avlagt eksamen.
§ 10. Klageadgang
Student kan klage over formelle feil vedkommende mener er begått i forbindelse med eksamen. Student kan også kreve begrunnelse for karakterfastsettingen, samt klage over karakterfastsettingen ved skriftlige eksamener (jf.
Reglement om begrunnelse og klage ved eksamen ved Norges veterinærhøgskole).
§ 11. Grad og tittel
Etter fullført veterinærmedisinsk eksamen får kandidaten eksamensvitnemål med fagkarakterer. Videre får vedkommende rett til tittelen candidata/candidatus medicinae veterinariae, jf. kgl.res. 11. oktober 2002 nr. 1124.
§ 12. Utfyllende bestemmelser
Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften.
§ 13. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft den 1. august 2003. Forskriften erstatter forskrift 14. juni 2000 nr. 974 om eksamen for det veterinærmedisinske studium, fastsatt av styret ved Norges veterinærhøgskole.
7. mai Nr. 1929 2003
Forskrift om eksamen for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole.
Fastsatt av styret ved Norges veterinærhøgskole 7. mai 2003 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 50.
Kunngjort 21. januar 2005.
§ 1. Generelle bestemmelser
Eksamensplanen for dyrepleierstudiet er angitt i studieplanen. Det er både skriftlig eksamen og praktisk/muntlig eksamen. Den enkelte eksamen skal avlegges i det semester som studieplanen angir, og studenten er automatisk oppmeldt til de ordinære eksamener.
Studenter kan søke om endring i eksamensprogrammet i særskilte tilfeller. Slik endring skal ses i sammenheng med studentens utdanningsplan. Rektor, eller den rektor gir fullmakt, kan innvilge endring i eksamensprogrammet.
Bedømmelse av skriftlig eksamen skal så vidt mulig foretas uten at studentenes identitet er kjent.
Muntlig eksamen og eksaminasjonen ved praktisk eksamen er offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen tilsier noe annet. Etter søknad fra student kan styret gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen dersom tungtveiende grunner taler for det.
§ 2. Sensorer
Rektor delegert fra styret oppnevner sensor(er) ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i annen karakter for dyrepleierstudiet.
§ 3. Fremstilling til eksamen
For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha fulgt og fått sin deltakelse godkjent både i undervisningsoppleggets teoretiske og praktiske del, med mindre det er inngått en avtale om et tilpasset opplegg med endringer i utdanningsplanen. Rektor, eller den rektor gir fullmakt, kan gi dispensasjon fra dette kravet. Søknad om endring av utdanningsplanen sendes Studie- og forskningsadministrativ avdeling senest fire uker før eksamensdagen.
Det fremgår av studiereglementet hva som kreves for å få deltakelsen godkjent.
§ 4. Vurderingsordning
Ved bedømmelse av den enkelte eksamen brukes enten bokstavkarakter eller karakterene «bestått»/«ikke
Ved praktisk/muntlig eksamen, må begge deleksamener vurderes til bestått for at eksamenen skal vurderes til bestått.
Studenten avlegger ny eksamen bare i den/de deleksamen(er) som eventuelt ikke blir bestått.
I eksamener med bokstavkarakterer benyttes en gradert karakterskala med trinnene fra A til E for bestått, der A er beste og E er dårligste ståkarakter, og F for ikke bestått.
Der bokstavkarakterer benyttes, skal de ved alle eksamener brukes slik at karakterene over tid (10-års perspektiv) ligger innenfor følgende prosentgrenser: A 8%– 12%, B 20%–30%, C 24%–36%, D 20%–30% og E 8%–12%.
§ 5. Forfall og avbrudd ved eksamen
Hvis en student får forfall til en eksamen, eller må avbryte en påbegynt eksamen, av grunn som godkjennes som gyldig, betraktes eksamen som ikke avlagt. Hvis en student uteblir fra en eksamen uten gyldig forfallsgrunn, eller avbryter en slik eksamen uten gyldig grunn, blir eksamenen å betrakte som ikke bestått, jf. § 8.
Hvis en student er forhindret fra å møte til en eksamen, skal studenten melde fra om dette til Studie- og forskningsadministrativ avdeling så tidlig som mulig. Skriftlig melding om dette sendes til Administrasjonen sammen med en skriftlig bekreftelse fra andre, ved sykdom i form av en vedlagt legeerklæring.
Hvis en student må avbryte en eksamen på grunn av sykdom, må legeerklæring innhentes samme dag hvis forfallet skal kunne godkjennes. Rektor eller den rektor gir fullmakt, avgjør om forfallet godkjennes som gyldig fravær. Student som har gyldig forfall ved skriftlig eksamen avlegger normalt utsatt eksamen i forbindelse med kontinuasjonseksamen (ny eksamen), jf. § 8. Gjelder forfallet eller avbruddet praktisk/muntlig eksamen, skal nytt tidspunkt for eksamen avtales med Studie- og forskningsadministrativ avdeling.
§ 6. Muntlig og praktisk deleksamen
Under den muntlige og praktiske deleksamen avgjør vedkommende faglærer, i samråd med sensor, hvordan eksamen skal gjennomføres og treffer de nødvendige tiltak for å sikre ro og orden i og utenfor eksamenslokalet.
§ 7. Avvikling av skriftlig eksamen
Studie- og forskningsadministrativ avdeling har ansvar for å innkalle det nødvendige antall inspektører til å føre tilsyn under skriftlige eksamener, og utpeker én hovedinspektør for hvert eksamenslokale.
Hovedinspektøren avgjør i samråd med Studie- og forskningsadministrativ avdeling hvordan prøven skal gjennomføres i henhold til gjeldende regler, og treffer nødvendige tiltak for å sikre ro og orden i og utenfor eksamenslokalet. Studentene plikter å rette seg etter de pålegg som inspektørene gir.
En student kan, når særlige grunner foreligger, og etter søknad, få tilrettelagt eksamen ved skriftlig eksamen.
Søknaden må vedlegges legeattest eller annet som dokumenterer behovet for tilrettelagt eksamen. Slik søknad leveres Studie- og forskningsadministrativ avdeling så tidlig som praktisk mulig, og senest to uker før eksamen, hvis ikke det forhold som gjør det nødvendig med tilrettelagt eksamen opptrer akutt like før eksamen.
Liste over hvilket eksamenslokale den enkelte kandidat skal benytte, henges opp minst én dag på forhånd.
Studentene skal møte opp i eksamenslokalet minst 15 minutter før angitt startklokkeslett for eksamen. Student som ankommer eksamenslokalet etter at oppgavene er delt ut, skal utelukkes. Når særlige grunner taler for det, kan administrerende direktør, eller den han/hun bemyndiger, likevel avgjøre at vedkommende student skal få avlegge eksamen.
Det er ikke tillatt å medbringe bøker eller andre hjelpemidler til eksamenslokalet, med mindre vedkommende faglærer har gitt uttrykkelig beskjed om at vedkommende hjelpemiddel er tillatt.
Studenten må vise gyldig studiekort for semesteret til eksamensinspektøren. Dette gjelder også studenter som har permisjon.
Studentene har rett til å ta korte pauser utenfor eksamenslokalet under tilsyn av en inspektør.
Etter at eksamensoppgavene er delt ut, må studentene ikke samtale seg imellom eller kommunisere på annen måte i eksamenslokalet eller under pauser utenfor eksamenslokalet.
Hver student skal merke sin besvarelse med sitt tildelte kandidatnummer, og dette skal kontrolleres av hovedinspektøren når besvarelsen leveres. Studentene har 15 minutter utover ordinær eksamenstid til å skrive på kandidatnummer, samle papirene og levere besvarelsen. Dersom tidsfristen ikke holdes, regnes besvarelsen som ikke levert.
Student som har gjort seg ferdig med eksamensbesvarelsen før det fastsatte sluttklokkeslett, skal levere både kladd, notater og oppgaveark til hovedinspektøren før vedkommende forlater eksamenslokalet. Kladd, notater og oppgaveark kan fås tilbake hos hovedinspektøren kort tid etter sluttklokkeslett, eller hos Studie- og forskningsadministrativ avdeling ved en senere anledning i løpet av de første tre ukene etter eksamen.
Student som bryter de regler som er fastsett for prøven, kan vises bort av hovedinspektøren etter samråd med rektor eller administrerende direktør. Prøven blir da å anse som «ikke bestått». Det skal skrives en rapport om hendelsesforløpet i slike tilfeller.
Styret kan annullere en eksamen/prøve til student som har fusket eller har forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller før endelig sensur av vedkommende eksamen/prøve. Styret kan også frata studenten studie- og eksamensretten for inntil ett år. Oppdages det at en student har fusket eller har forsøkt å fuske ved en eksamen eller prøve, skal saken forelegges styret. Adgangen til annullering foreldes ikke.
Faglærer skal møte opp i eksamenslokalet minst én gang under eksamen, fortrinnsvis i løpet av den første timen, slik at kandidatene, hver for seg, får anledning til å stille oppklarende spørsmål om oppgavene.
Dersom faglærer finner det nødvendig, skal svar på spørsmål, eventuelt andre opplysninger om oppgavene, gis åpent til alle kandidatene. Minst én av faglærerne skal være tilgjengelig under hele eksamensavviklingen, slik at hovedinspektøren kan overbringe eventuelle senere forespørsler fra kandidatene.
§ 8. Ny eksamen
En student som ikke har bestått en eksamen, kan gå opp til vedkommende eksamen på nytt inntil to ganger. Det skal gå minimum 4 uker fra sensuren er falt til ny eksamen holdes ved skriftlig eksamen. Ved muntlig og/eller praktisk eksamen avtales ny eksamensdag med faglærer, men det må gå minimum 2 uker før ny eksamen kan avholdes. Student som har strøket i en praktisk eksamen, skal ha praktisk trening før ny eksamen kan avlegges.
Student som har fått karakteren «ikke bestått» for tredje gang i et fag, mister normalt sin rett til å studere ved Norges veterinærhøgskole. Etter begrunnet søknad fra studenten kan rektor i særlige tilfeller tillate at vedkommende får avlegge en fjerde eksamen i faget. Hvis studenten får mulighet til en fjerde eksamen i faget, skal det avtales en videre progresjon i studiet som nedfelles i utdanningsplanen.
En student har anledning til å gå opp til ny eksamen én gang for hver eksamen som er bestått, for å forbedre sitt eksamensresultat. Den beste karakter oppnådd ved eksamen skal føres på vitnemålet.
Styret kan fastsette et gebyr for avleggelse av en ny eksamen hvis denne eksamen er tidligere bestått. Forsøk på karakterforbedring kan bare skje i forbindelse med neste gang denne eksamen arrangeres ordinært. Oppmeldingsfrist er tre uker før eksamen, og oppmelding er bindende.
§ 9. Sensur
Eksamenssensuren skal foreligge innen tre uker (15 arbeidsdager) hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke lengre tid. Bare styret selv kan dispensere fra fristen på tre uker når særlige grunner foreligger. Sensuren kunngjøres enten gjennom oppslag på høgskolens oppslagstavle, ved at høgskolen sender eksamensresultatet i posten eller ved at studenten henter sin sensur via nettet. På oppslaget står kandidatnummer og karakter for de kandidater som har bestått og F/«ikke bestått» for de andre.
Sensuren ved muntlige og praktisk/kliniske eksamener kunngjøres umiddelbart etter at kandidaten, en gruppe av kandidater, eller eventuelt hele kullet, har avlagt eksamen.
§ 10. Klageadgang
Student kan klage over formelle feil vedkommende mener er begått i forbindelse med eksamen. Student kan også kreve begrunnelse for karakterfastsettingen, samt klage over karakterfastsettingen ved skriftlige eksamener (jf.
Reglement om begrunnelse og klage ved eksamen ved Norges veterinærhøgskole).
§ 11. Utfyllende bestemmelser
Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskrift.
§ 12. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft den 1. august 2003, og erstatter forskrift 4. september 1996 nr. 939 om eksamen for dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole.
13. des. Nr. 1853 2004
Forskrift om endring i forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2
-avgift.
Fastsatt av Oljedirektoratet 13. desember 2004 med hjemmel i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 86, jf. lov 29.
november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 4–9 og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen § 5, jf. delegeringsvedtak 28. juni 1985 nr. 1419 og delegeringsvedtak 27. desember 1990 nr. 1229. Kunngjort 11. januar 2005.
I
I forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2 -avgift gjøres følgende endringer:
I § 2 settes ny definisjon «Liquefied Natural Gas (LNG)» inn mellom definisjonene av «Linearitet» og «Mekanisk del» og skal lyde:
Liquefied Natural Gas (LNG):
Naturgass hovedsakelig bestående av metan (CH4) nedkjølt til væskeform ved omkring minus 160 grader C, med densitet ved atmosfæretrykk på ca. 430– 460 kg/m3 . Standard densitet er typisk i området 0,67–0,74 kg/Sm3 . I § 8 tabellen for usikkerhetsgrenser for målesystem skal nytt punkt lyde:
Salgsmåling av LNG ± 0,50% av målt energiinnhold per skipslast
LNG skal måles og analyseres på utskipingsstedet. Operatøren har ansvar for, og skal kunne dokumentere, at målesystemet er i samsvar med anerkjente normer.
Volum av LNG kan ved lasting bestemmes ved bruk av sporbart oppmålte skipstanker og kalibrert nivåmåleutstyr.
§ 8 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
I § 8 nytt femte ledd tabellen skal nye delkomponenter «Densitetsmåling LNG» og «Volummåling LNG» innsettes foran delkomponenten «Online GC»:
Densitetsmåling
LNG NA NA ± 0,30% av målt
verdi NA
Volummåling LNG NA NA ± 0,30% av målt
verdi NA
I § 8 nytt femte ledd tabellen skal verdiene for delkomponentene «Online GC» og «Brennverdi gass» lyde:
Online GC NA NA ± 0,30% av
brennverdi (± 0,15%
av brennverdi for k = 1)
NA
Brennverdi gass NA NA ± 0,30% av brennverdi
(± 0,15% av
brennverdi for k = 1) NA
I § 35 referanselisten innsettes følgende referanser etter referansen «NS 1024 (1982)»:
– LNG Custody Transfer Handbook (CTH), G.I.I.G.N.L (2001)
– ISO 13398 Refrigerated light hydrocarbon fluids – Liquefied natural gas – Procedure for custody transfer on board ship (1997)
– EU direktiv 71/349/EØF av 12. oktober 1971. Calibration of tanks of vessels.
Merknadene til forskriften skal lyde:
Merknader til forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2 -avgift Til kapittel I Innledende bestemmelser
Til § 1 Virkeområde
Etter petroleumsloven § 1–4 gjelder forskriften også for anlegg på land dersom petroleum er transportert til anlegget med rørledning fra kontinentalsokkelen og målingen av praktiske årsaker foretas på land i Norge.
Oljedirektoratet vil i slike tilfeller samordne tilsynsaktiviteten med Justervesenet (JV) som vist til i samarbeidsavtale mellom de to etatene. Ved terminaler i utlandet hvor norsk petroleum ilandføres med rørledning foretar Oljedirektoratet måleteknisk tilsyn i samarbeid med relevante myndigheter i vedkommende stat, jf. petroleumsloven
§ 1–4 første ledd andre punktum.
CO2 -avgiftsmåling:
CO2 -avgiften beregnes per felt/innretning. I henhold til CO2 -avgiftsloven § 5 er det Finansdepartementet som treffer bestemmelser vedrørende avgiftens størrelse og omfang.
Forskriften gjelder for måling av naturgass som benyttes til drift av forbrenningsmaskiner, og for naturgass som blir avbrent eller ventilert til atmosfære. Utslipp av ren CO2 blir avgiftsbelagt etter samme avgiftssats som naturgass som benyttes til forbrenning. Denne forskriften gjelder ikke for annen brensel enn naturgass når det gjelder krav til målesystem.
Forskriften gjelder også for bruk av diesel til drift av forbrenningsmaskiner. Dieselmengder er avgiftsbelagt for flyttbare innretninger som utfører hjelpefunksjoner for innretninger og er tilknyttet innretninger som produserer olje eller gass, Dieselmengdene skal dokumenteres og rapporteres som gitt i denne forskriften § 29. Diesel utgjør en relativt begrenset del av brenselforbruket i petroleumsvirksomheten. Oljedirektoratet har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å detaljregulere i denne forskriften hvordan diesel skal mengdebestemmes.
Ved oppstart av nye felt begynner CO2 -avgiften å løpe fra det tidspunkt når petroleum fra den først produserende brønnen føres inn i innretningens prosessystem. Fra dette tidspunkt vil all brenning av naturgass eller diesel på vedkommende innretning være avgiftspliktig.
Boring av utvinningsbrønner fra flyttbare innretninger omfattes ikke av avgiften. Flyttbar innretning som har en direkte tilknytning til en produksjonsinnretning er avgiftspliktig.
Når produksjon av petroleum opphører i forbindelse med nedstengning av et felt, det vil si når utvinningen av petroleum fra forekomsten opphører og anlegget er uten hydrokarboner, skal det ikke lenger betales CO2 -avgift.
