Brobyggeren

(1)

Statens vegvesen

Buskerud

Brobyggeren

Nr. 2 - juli 93 - 23. årgang

r 1 1 l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l

(2)

2 BROBYGGEREN

INNHOLD:

SIDE:

2 Vcgsjefon:

HolleruLValgetc; innstilling 4 Oslofjord-forbindelsen 5 Emulsjon og Flamenco 6 2 miUioner tonn 7 Målstyring 8 MC-opplæ1ing 9 Grete Waitz-løpet 10 Musikk mestrer stress 11 Sommersjekk

12 Meninger om biltilsynet 12 Rv I I -El34?

13 Livet i et siril.-ustelt 14 Ny Rv 40 - Hvittingfoss 16 Ingen brannfarlige tunneler 17 Arbeidsmiljølll1dersøkelse 18 Er vi med i en meningsfull

organisasjon?

20 Kvalitetssikring 21 Sommerbrev

22 Ny E 16 ved Vik åpnet 24 Personalia

Utgitt av:

Statens vegvesen, Buskerud Vegkontoret, ToUbugt. 2 Drammen

Tlf.: 32 20 25 00 Redaktør:

Willy Bakken Journalist:

Arvid Løver Redaksjonsråd:

Hans Jan Håkonsen Einar Ottesen Albert Skarstad Oskar Gjestemoen Erik Lysenstøen Sats/trykk:

Fremtiden Trykk A/S, Drammen

Opplag:

1.400 eksemplarer

Ettertrykk anbefales, men angi kilde.

Forsidebilde:

Ny E 16 ved Vik er åpnet.

Det er lagt stor vekt på miljøet langs den nye parsellen.

Foto: Willy Bakken.

Vegsjefen har ordet:

Hollerutvalget: Om veg- vesenet og fremtiden

Etter to år med forventning og usikker- het ble Hollerutvalgets rapport over- levert statsråd Opseth den 12. juli i år.

Hva er så «dommen» over vegvesenet, -og hva slags vegvesen er det som fore- slås for fremtiden?

Det er et eksternt utvalg som nå har gransket våre hjerter og nyrer, det styrker nok troverdigheten utad både i bedømmingen av dagens vegvesen og i forslagene til endringer. Rapporten er meget omfattende -400 sider -og utvalget synes å ha gått meget grundig inn i de aktuelle problemstillinger.

Beskrivelsen av dagens situasjon opp- . fatter jeg som overveiende positiv for vegvesenet, utvalget foreslår ingen endringer i vegvesenets oppgaver og ser ingen tegn som tyder på at vegvesenets drift i egen regi er lite effektiv. Jeg opp- fatter det også som en tillitserklæring at pruuuksju11svirksu111J11::Len innen anlegg, drift, maskin og biltilsynets hallkontroll forutsettes opprettholdt innenfor vegvesenet.

Hovedproblemstillinger

Utvalget har tatt sikte på å utforme en framtidig styringsform for vegvesenet som særlig skal ivareta to hovedhensyn:

-behovet for politisk styring -krav til effektivitet

Den nåværende overordnede politiske styring gjennom planer og budsjetter oppfattes av utvalget som for detaljert, for mye rettet mot virkemidler og enkeltprosjekter og for sterkt knyttet opp mot en fylkesfordeling av investe- ringsmidler. Dette kan medføre for liten oppmerksomhet på de overordnede mål og setter unødige formelle belastninger for hvordan vegvesenet kan gjennom- føre de politiske beslutninger.

Utvalget tilrår at den overordnede politiske styring gjennom dokumenter, som Norsk veg-og vegtrafikkplan, knyttes til vurdering og valg av strategier og mål, samt fastlegging av økonomiske rammer.

Utvalget vil dele stamvegene i ruter uavhengig av fylkesgrenser og at Stortinget fastlegger rammer og mål for disse. Innenfor slike rammer vil utvalget gi vegvesenet stor frihet som bedrift når det gjelder å gjennomføre oppgavene.

Holterutvalgets innstilling er en stor utfordring for oss i vegvesenet, sier Rognan.

(Foto: Fremtiden)

forholdet mellom sentral og regional/lokal politisk styring innebærer forslaget at Stortinget skal ha sterkere styring på stamvegene og bry seg mindre med de øvrige riksveger som vil bli overlatt til fylkestingene å prioritere mellom.

Skille mellom forvaltning og produksjon

Selv om utvalget anser vegvesenet vel- egnet til å fortsette sin produksjonsvirk- somhet så forutsetter det etablert et klait styrings- og fo1Tetningsmessig skille mellom vegvesenets oppgaver som myndighet og produsent. Dette er særlig begrunnet med at dagens sammen- blanding av rollene medfører troverdig- hets- og tillitsproblemer i forhold til omgivelsene.

Under myndighetsdelen plasserer utvalget generelle forvaltningsoppgaver som ledelse, strategi, overordnet planlegging, forvaltning av vegområde og bygninger, vår funksjon som bygghe1Te, våre kjøretøy- og trntikkantoppgaver og den trafikkmessige drift av vegnettet.

Produksjonsdelen omfatter · hele anleggsvirksomheten, strukturelt og trafikk.rettet vedlikehold, intern maskin- utleie og kjøretøykontroll i hall.

(3)

Organisatoriske løsninger

Utvalget har diskutert 5 alternative organisatoriske løsninger for best mulig å ivareta de forhold som er nevnt oven- for, fra dagens organisering og til en løsning hvor produksjonsoppgavene skilles helt fra vegvesenet i et eget stats- eiler aksjeselskap.

Utvalgets anbefaling er delt på to av disse løsningene. Et tler1all på 6 medlemmer går inn for divisjonsmodellen.

Denne deler vegvesenet i en myndig- hetsdel og en produksjonsdivisjon. Det innebærer en deling av dagens vegvesen i fylkene med utskilling av produksjonsdelen. I stedet opprettes en produk- sjonsavdeling i Vegdirektoratet med ansvar for styring, tilrettelegging og oppfølging av produksjonssiden i vegvesenet. Det vil også bli opprettet regionale produksjonsenheter som vil spenne over flere fylker.

Et mindretall på to medlemmer an- befaler at de mange sterke sider av dagens organisering på fyllkesbasis videreføres, og at styringsbehovet ivare- tas gjennom et organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjons- oppgaver innen rammen av nåværende organisering.

Finansiering av Biltilsynet

Finansiering av Biltilsynet foreslåes neuobudsjellert over statsbudsjettet. Det innebærer at publikumstjenester dekkes fullt ut gjennom gebyrer. at registrering og omregisu·ering av kjøretøy dekkes gjennom dagens engangsavgift/om- registreringsavift og at offentlig kjøp av tjenester må dekke teknisk utekontroll, brukskontroll m.v.

Videre behandling. Informasjon Innstillingen vil nå bli sendt ut på høring, med frist for uttalelser i løpet av året. Endelig behandling med beslut- ning om den fremtidige organisering av vegvesenet vil skje i Stor1inget våren 1994.

Dette er en S<crdeles viktig sak for vegvesenet og for alle oss som arbeider i etaten. lnfonnasjonsmøter vil bli arrangert for alle ansatte og alle som ønsker det vil få sammendrag av rapporten. Vår uttalelse til rapporten vil også bli laget i nær kontakt med organi- sasjonens tillitsmenn.

Det er viktig at vi nå alle engasjerer oss og gjør en skikkelig god jobb med vår uttalelse til denne rapporten.

God sommer, - og vel møtt etter ferien!

Trygve Rognan

BROBYGGEREN 3

Ny E 16 ved Vik åpnet

Den første bilisten som fikk kjøre den nye vegen ble overrakt blomster av Torhild Flaskerud.

(Alle foto: W. Bakken)

Se omtale side 22.

(4)

4 BROBYGGEREN

Oslofjordforbindelsen w

- et langt lerret å bleke

Av Olav Harket

Vi er etter hvert blitt vant til at det tar lang tid å planlegge nye vegprosjekter. Men at det skal ta 30 år, slik tilfelle er med

«Oslofjordforbindelsen», hører heldigvis til sjeldenhetene.

Kryssing av Oslot]orden i bru ved Drøbak, ble første gang lansen i 1963 i forbindelse med Regionplanene for Oslo-området. Siden den gang har prosjektet væ11 fremmet flere ganger, men det var først fra 1985 at saken er fø11 videre utover utredningsstadiet.

Jeg vil ikke her gjennomgå hele histo- rikken til prosjektet, men heller gi en ko11 orientering om hvor saken står i dag. Det er nå tegn til at realiseringen av prosjektet kan være nær forestående.

Hovedplanen for prosjektet ble god- kjent av Vegdirektoratet 4. mai 1992.

Det var i alt 9 som påklaget godkjen- ningen, og ønsket Vegdirektoratets av- gjørelse overprøvet i Samferdselsde- pm1ementet. Fem av disse var fra offentlige myndigheter, mens fire kom fra private som anket saken med begrunnelse i saksbehandlingsfeil.

Depai1ementet fikk saken oversendt med Vegdirektoratets kommentai·er den

15. oktober 1992.

Behandlingen i Samferdselsdepm1e- mentet vil, etter det vi får opplyst, bli avgjon før sommerferien.

Deretter skal det lages en finansieringsplan og utai·beides en proposisjon til Stoninget. Behandlingen her hadde vi håpet kunne skje i vårsesongen -93, men med en endelig avgjørelse i «anke- saken» først i juni, blir det umulig å få ferdig en finansieringsplan og en propo-

I år er det 30 år siden planleggingen av Oslo~jord-forbindelscn startet.

sisjon før utpå høsten. Da det erfaiings- messig er vanskelig å få behandlet slike saker i høstsesjonen, er det vel mest tro- lig at stoningsbehandlingen først vil skje i vårsesjonen neste år.

Men selv med stadig nye forsinkelser i tidsplanen, er det i ferd med å skje ting som gir grunn til optimisme.

I sto11ingsmelding nr. 34, NVVP 1994-97, foreslås det I 00 mill. kroner til Oslofjordforbindelsen. Hvis dette blir vedtatt og hvis Sto11inget følger opp med nødvendige tilleggsbevilgninger, vil hele prosjektet stå ferdig i 1999. Da det er selve t]ordkryssingsdelen som er tidsbestemmende for når prosjektet kan stå ferdig, må vi allerede fra sommeren i år sette i gai1g med planleggingen som gjenstår. Med en bruløsning som det endelige valg, vil det ta ca. 6 år til planlegging og bygging.

For de tilstøtende vegene er den avsluttende planleggingen godt i gang.

Parsellene i Røyken og Hurum vil være kJai·e for anleggsstai1 i 1994 hvis det stilles tilstrekkelige midler til disposi- s1on.

VM i

orientering går i Buskerud

11. og 12. sep11.:111hcr arrnngcrw hcdri l'lsidrl'tlslagl'I VL'gllll'SlL'rskapel i oril'nll'ring. SL'h 0111 paml'ldings l'ristcn cnna ikke er !,!att ut. rL'l!llL'r lop.-.bkr Geir 110!;11 ( iundl'~·sl'n llll'd al <111\alkt loheintc i 0111radL'1lL' rundt l .;111dlalltjl'rn o!!. l lamhorl!

-.1ro111skogl'11 'i.I oke ~1cd ca. I

lo

dissc to dagl'nl'.

Arrangernl'nhkrnnlll'l'll hl'slar av 9 personer. ^"1111 ;likrede er godt i gang med l'orhcrctkbc1ll' til tkl -.10 rl' mester-.1-.apct. lk ulil-..l' oppgmL' Ill' L'r fordelt blant 1-..umill'l'lh llll'd k111111cr. alt l'ra premiering 11 I m·cr- nattin,!,!.

l\'h:d de11 rutine' an hedril't-.idrells lag har i a arrangere la11dso111 l'atlcn de elats111eslcrsl-..ap. er vi try,!!gl' pa al dette ogsa \'i I ioyl' '>l',!,! godt inn i rekken"' vcllyl-..1-.cdc arra11.!:!e111cn1.

(5)

~ ~

BROBYGGEREN 5

Emulsjon og Flamenco

Av Helge Aalefjær

Egenregien, material- og dekkeproduk- sjon, har væ1t på studietur til Spania.

Hvorfor akkurat Spania? Var det for å få seg en gratistur til ferielandet?

Selvfølgelig. Men vi hadde også en lov- lig grunn: Vi har nemlig i mange år benyttet spanske emulgatorer i vår emulsjonsgrus. Årsaken er at vår hoved- leverandør av bitumenemulasjon gjennom mange år har vært Nodest vei A/S på Gilhus. Nodest på sin side har lenge hatt det spanske firmaet Elsamex som teknologiprutner innen emulsjonstekno- logi.

Deltakerne på turen var Noralf Haugvaldstad, Trygve Fauske og Helge Aalefjær fra Statens vegvesen, Bus- kerud. Kristian Hovland og Torbjørn Haglund fra Statens vegvesen, Tele- mru-k. Svein Johansen og Tore Moe fra Nodest vei A/S.

Lørdag 13/3 reiste vi til Sevilla. Søndag ble brukt til sighseeing i Sevilla hvor vi bl.a. så på katedralen og områ- det for verdensutstillingen. Det meste av bygninger, paviljonger etc. er intakt fremdeles. Dessuten så vi storslagne byggverk etter den spanske «verdensut- stilling» i 1929.

Mandag ble brukt til befaring og sam-

taler med representanter for Elsamex SA. Det mest imponerende for en fag- mann var vel et 20 km langt emulsjonsgrusdekke som lå på motorvegen mellom Cadiz og Sevilla. Dekket var lagt i

1989 med en drenerende kurve.

Emulsjonen var polymermodifisert B 180. Slurrybelegninger med og uten fibertilsetning ble også studert. Mandag kveld reiste vi til Madrid, og om kvelden var det flamenco-show.

Tirsdag var det nye befaringer og sam- taler med våre spanske venner. Mac- roseal, Fibro-mac og Chip-sea! er ikke så aktuelt for våre piggdekk, men det var morsomt å se åpen emulsjonsgrus ganske lik den vi lager selv og den var produsert på samme type blandeverk.

Om kvelden var det «Paella». Det er utrolig hvor flinke man er med tilbered- ning av fersk fisk til tross for at Madrid ligger midt inne på høylandet. Vi spiste

«baby-eel» (ålebarn) som så ut som spaghetti.

Onsdag var det besøk på forsknings- og laboratoricscntcret til Elsamex i Madrid. Vi fikk en åpenhjertig gjennomgang av dagens og fremtidens bitu- menemulsjonsprodukter. Framgangs- måter ved tilpassing av emulsjon ble gjennomgått i detalj og ypperlige demonstrasjoner av testmetoder (bl.a.

«cantaburo-test») for emulsjonsgrus ble vist. Ved siden av rapid (R), medium (M) og slow (S)-brytende emulsjoner

var det snakk om fremtidige polymer- modifiserte quick/slow (QS)-kontrollerte emulsjoner. Onsdag kveld dro vi til Toulouse i Sør-Frankrike.

Torsdag så vi først på Novachip-dekker som vi også har vellykkede forsøk med hos oss. (Bl.a. på rv. 7 forbi Gol.) Etter dette var det besøk på et mindre produksjonsanlegg for emulsjoner/emulsjonsgrus tilhørende den franske asfaltentreprenøren SCREG. Det var interessant å se at de nettopp hadde bygget om verket sitt for å kunne mikse grovfraksjon og finfraksjon separat i den samme miksa med to dysebjelker.

(Denne teknikken var vi så vidt inne på hos oss også for et pai· år siden. Det kan være en aktuell veg å gå.) Til slutt besøkte vi det statlige regionale vegla- boratoriet i Toulouse. Her fikk vi et svæ1t motiverende foredrag om hvordan det franske vegvesen hadde gjennom- ført sin satsning på å utvikle egen kom- petanse innenfor bitumenemulsjonstek- nologi. Foredraget ble avsluttet med champagne til alle. (I-ler har Statens vegvesen i alle faJI noe å lære.) Et par timer senere satt vi på flyet tilbake til Norge.

Vi vil rette en takk til Nodest vei som hadde forberedt og lagt opp program- met slik at vi ved siden av mer «kultu- relle» inntrykk faktisk sitter igjen med et uventet stort faglig utbytte etter spa- niaturen.

Bildet viser noen av studiedeltakerne i dyp beundring over et spansk emulsjonsgrusdekke. (Vi har alle forskjellige interesser i livet).

(6)

6 BROBYGGEREN

2 millioner tonn

I Av Helge Aalefjær

Oppsynsmann Hans Bjåland fylte 68 år 14. mai i år, og går av på pensjon i sommer.

Bjåland har hatt en variert bakgrunn som oppsynsmann i og utenfor Statens vegvesen. Han har deltatt i mange av de store oppbyggingsarbeidene etter kii- gen. Vi har spurt ham litt om det han har vært med på i sine over førti år med anleggsarbeid.

Under higen var det Sørlandsbanen og diverse veganlegg. Timelønna vai·

1,50. Han kan huske at det var svarte- børspriser på bl.a. egg. Ett egg kostet 1 krone. (Del ville vel blitt ca. 75 kroner i dag.) Etter krigen begynte han på Mår kraftanlegg på Rjukan. 3 år senere var det Hallingdal med Hol I, og 3 år etter det igjen var det Hjertøla kraftanlegg i Tudal og Hemsil I. Her var han skyte- bas. Det ble mye brakkeliv.

Etter elementæ1tek.J1isk skole i 1960 begynte Bjåland som oppsynsmann og var innom Jotunheimen, Haukeli, Tesse og Lundamo kraftanlegg. Bjåland forteller at oppsynsmannens oppgaver omfattet alt som skjedde på anlegget såsom akkordfast- setting, lønnsutbe- talinger, stikking etc.

. ' .

Senere ble det 4 år på Herøya for Norsk Hydro. Dette var en krevende tid med opptil 56 mann i arbeid. Etter fire år i Kongsberg kommune kom så Bjåland ti I oss i 1972.

Hans fo1tid innen kraftutbygging kom godt med etter hvert som vegvesenet har benyttet steinmaterialer i tunneltip- per til asfaltproduksjonen. Sammen med Johan Wenner (som ble pensjonist for to år siden) har Bjåland stått for den faktiske gjennomføringen av material- produksjonen i egenregi de siste tyve årene. Materialer som har blitt benyttet til forsterkning og opprustning samt det meste av oljegrus-og kaldasfaltproduk- sjonen i egenregi.

Til sammen har vel Bjåland hatt drifts- ansvar for produksjon av ca. 2.000.000 tonn med steinmaterialer. Alt dette ligger i vegnettet vå1t i dag. Ca. halvpaiten av alle de vegdekker vi kjører på i dag har stein som har passe1t Bjålands årvåkne blikk. (Det er noen som setter mer spor etter seg enn andre.)

Når nå Hans Bjåland går over i pen- sjonistenes rekker, tynnes det med «ral- lare» i etaten. Vi takker for Bjålands innsats for vegvesenet og ønsker ham

en rik pensjonisttilværelse.

.

...

..

Ferien står for døren!

I ferien skal vi koble ut alt som har med jobb å gjøre.

Hele den lange, mørke vinteren har vi gått og sett fram til og gle- det oss til dette etterlengtede avbrekket.

Hva har du tenkt å bruke disse dagene til? Vi i bedriftshelsetje- nesten vil bare gi deg noen ideer på hva du blant annet kan finne på hvis du skulle kjede deg:

I . Gå en tur i skog og mai·k, (helt gratis')

2. Kino og teater.

3. Sykkelturer.

4. Besøke noen du vet blir glad når du kommer.

5. Ta en tur ut på by'n! Her spiser og drikker du til du blir glad.

Vi ønsker dere alle i Statens vegvesen Buskerud, en riktig god sommer!

Hilsen Verne og helsetjenesten v/Eva og Marit

(7)

Målstyring - w

hva er det?

Det produseres en anselig mengde rapporter, planer, over- sikter, analyser og lignende fyldige og velskrevne sammen- stillinger av ord etter ord som skal legitimere betydningen av vår virksomhet i Statens vegvesen Buskerud. Felles for alle disse t rykksakene er at de gjerne på de aller første sidene viser til vegetatens mål, både til de o verordna m ålene og til utledede delmål.

Av Einar Janby

Målformuleringene gjenspeiler bed1if- tens moderne profil og distribueres i fire farger på glanset papir til de som vi gjeme vil vise oss fram til.

Og det er vel her vegvesenets mål har sin misjon for oss i Buskerud, vi har dem med overalt ved alle anledninger og holder dem fram som et æresbanner.

I hverdagen er dog banneret rullet sammen og lagt vekk. For de fleste av oss har etatens mål lite eller intet med den daglige dont å gjøre.

Nei, i Statens vegvesen Buskerud er det selve aktiviteten som først og fremst er i fokus. Høy aktivitet henger sammen med de oppgaver som det arbeides med.

Oppgaver som igjen løses etter instruksjon og bestemte regler, og ikke minst ener streng budsjettkontroll.

Når det så skal føyes til at vår arbeidsplass styres etter byråkratiske p1insipper med en sterkt sentralise1t ledelse, sier det seg selv at etatens mål har lite å gjø- re med etatens virksomhet.

Målene blir et ferniss rundt «tilfeldi- ge» aktiviteter som er basen på en virksomhet rettet inn på tradisjonelle oppgaver.

Hva bety dette for bedriften? Sann- synsligvis ikke noe i dag. Alle er jo for- nøyde? Men det kan få stor betydning for morgendagen. Kravet om å virkelig- gjøre styring etter mål kan komme for-

tere enn vi aner. Krav fra politisk hold og fra samfunnet for øvrig vil nok også innhente og trenge seg inn i vår virksomhet, med spørsmål om brukernes behov for våre tjenester, og ikke minst med vurdering av kostnadene for slike tjenesteytinger.

Hva kan vi stille opp med da?

Kanskje svaret er at et nytt styringsper- spektiv med reell målstyring må vekt- legges framfor det banner vi støtter oss til i dag?

Målstyring satt i system. Målstyring som følges av resultatvurde1ing. To begreper som virker sammen som en hovednøkkel til bedriftens drivverk.

Målstyring i betydning av at det er resultatene som er i fokus, sett ut fra brukernes behov, og at de reelle kostna- der er bundet opp til dette.

Den enkle uttalelse om at virksomhe- tens brukere skal stå i fokus vil for oss måtte bety en stor omlegging av vår organisasjon.

Er vi beredt til å møte morgendagen?

Den vil komme, uansett.

MiL- 8TYR/Nfl

BROBYGGEREN 7

ATTFØRI NGS- U TVALG

OPPRETTET

Av: Arvid Løver

Vegsjefen har opprettet et attføringsut- valg i etaten. Hva betyr nå dette -hva er attføringsbegrepet? Hvis vi ser litt tilbake, har vegvesenet i Buskerud løst omplassering av arbeidstakere som har opplevd helsesvikt, på en fin måte i de fleste tilfeller. Dette er da omplassering.

Attføring betyr å føre vedkommende tilbake i det arbeidet han hadde før skade, eller helsesvikt oppsto.

Spesiell tilrettelegging av utstyr eller arbeidsplass, kan også være aktuelt.

Treningsopplegg, kombine1t med jobb, er også en del av attføringsarbeidet.

Andre tiltak kan være omplassering, redusen stilling, trening, tilpassing osv.

Med andre ord, det tas utgangspunkt i den enkeltes problem og opplegg lages ut fra det. Løsninger sees på lokalt.

Dette er som vi forstår en stor og priori- ten oppgave, og vegsjefn har derfor ved å opprette utvalget, sen dette som et viktig arbeid. Vi kan alle få en helsere- duksjon eller skade, som gjør at vi for en periode, eller permanent ikke klarer å fylle den jobben vi skal gjøre. Vil vi da akseptere å bli utestengt fra arbeidsli- vet, eller vil vi ha vurdert muligheten til et attføringsopplegg?

Dette handler om åbry seg om hverandre. Neste gang kan det være deg det gjelder. Attføring er et samarbeid mellom arbeidsleder med delegen myndighet og den som skal attføres, med utvalget som ressurs og rådgivende instans.

Utvalget har som mandat å innstille for vegsjefen, som så vil ta den endelige beslutningen. Utvalget består av Gerhard Hjelbak, Helge Thom1d, Eva Juul og Arvid Løver. Disse skal også samarbeide med Fylkesarbeidskonoret og Trygdeetaten i enkeltsaker. Alt arbeid er base1t på samarbeid med den enkelte og arbeidsstdet. Medlemmene i utvalget har selvsagt tushetsplikt.

(8)

8 BROBYGGEREN

~ ~

Ny opplæringsplan for MC

Tekst/Foto: Einar Janby

I april i fjor introdusette Vegdirektoratet ny no1malplan for føreropplæring til førerkott klasse A. Da var allerede motorsykkelsesongen i full gang for de kjøreskoler som. d1iver slik opplæring, så året I 992 måtte bli en overgangsse- song.

Den nye opplæringsplanen bygger på kunnskaper, ferdigheter og holdninger som sentrale elementer i det e1farings- grunnlag som er nødvendig å ha for å bli en dyktig motorsykkelkjører. Slik sett ligner den opplæringsplanen for klasse B.

Teorikurset som gis skal være på 36 timer, med minimum 12 timer for de som allerede har førerkort for personbil.

Nytt i planen for den praktiske opplæ- ringen er øvelse i forbikjøring hvor det anbefales at dette bør skje i samarbeid med skolebil.

Dette lyder kjent for de som kjenner til TS-pakka, og ser en nøyere etter kan en finne igjen innhold, overskrifter og like- til inndelingen som den er i planen for klasse B. Da blir det heller ikke så over- raskende at opplætingen skal avsluttes med selvstendig landeveiskjøring under vekslende forhold. Dette skal være sam- menhengende kjøring i minst fire timer eller I 50 km.

Kjørclæ1·cr Svein Rom· Thorsen Hønefoss Trafikk-skule ug kj1:1rclærcr Ruger L<trscn St1:1ytcn Trafikk-skole

Alt i alt har den nye opplæ1ingsplanen for tung motorsykkel blitt godt mottatt av kjørelærerne. Biltilsynet har holdt sine informasjonsmøter med god opp- slutning, hvor planen har vætt drøftet ned til minste detalj, om tolkning av skriften og om praktisk anvending for den enkelte skole.

Biltilsynets sensorer har stort sett bare positive tilbakemeldinger å meddele om den MC-opplæring som skolene i fylket gir. Det gir også det lave antall stryk ved førerprøven sitt uttrykk for. I fjor var det ca. 800 som tok førerkott i klasse A i Buskerud, våre tall viser at det ble minst like mange i år.

Takk til driftsavdelingen

I Av Einar Jan by

Det er alltid så hyggelig å komme til drifts-avdelingen, og særlig nå etter at så mye er gjort om.

For det hender ofte at vi på TK flyr et og annet ærend dit inn. Ikke for å snak- ke med Rolf eller noen annen, for det kan besørges av MaxManus, nei, for å benytte deres mange fasiliteter.

Møter jeg så på Kjellaug, vet jeg at oppholdet blir av en særlig hyggelig karakter. Det er jo ikke alltid så morsomt stadig å trenge seg innpå andre med sine fornødenheter. Men jeg gjør det så ofte jeg må, for å spare tid, selvsagt. Og for å spare enda mer tid går snarveien gjennom toalettet. En meget bekvem passasje hvis jeg bare velger rett dør i forbifarten. Det må innrømmes at feil valg der satte en støkk i meg her forleden. For TK er hyppige toalettbe-

søk en del av den daglige rutine. Men hva gjør en ikke for å spare tid og slippe å stå i kø og vente på tur. Da flyr tiden lett med ting som ikke bør gjentas for ofte, og som straffer seg siden når dagen er omme og mye ugjo1t arbeid ligger igjen.

Nei, takk til dtiftsavdelingen for deres gode og stabile kopimaskin, for faxen som alltid virker, og ikke minst for deres nye skriver med to skuffer. Ser deg snatt igjen Kjellaug'

(9)

~ ~

BROBYGGEREN 9

Grete Waitz-løpet 1993

\ast

FOTO: Torild Skaaden 42 heltente jenter fra Vegvesenet gjør seg klare til den store <<Styrkeprøven» Legg merke til startnr. 26769 som har påmontert vegvesenhjelm med gult roterende varsellys.

I Av Dina Lefdal

8. mai, i stålende solskinn, reiste 42 heltente damer fra vegkontoret og veg- og biltilsynsstasjonene på Ringerike og Lierstranda til Oslo for å delta på vårens vakreste eventyr. Mange av oss var med i fjor, og har tenkt å gjøre dette til en årlig seanse."

Vi syntes vi var så mange, og tok oss så godt ut, at vi foitjente en plass i avi- sa. Derfor ble det att kontakt med DT- BB, og de sa seg selvsagt meget interes- se11. En journalist møtte oss i Frognerparken, ved Monolitten. Og det ble bilde og intervju og en halv side i mandagsavisa!

Ja, vakre var v1, 1 våre (nesten) nye overtrekksdresser, gule «l vegen for deg» T-skjo1ter og oransje caps.

Sistnevnte gjorde at vi aldri hadde problem med å finne hverandre igjen i myl- deret (der var over 40.000 deltakere, i tillegg til oss!) Vi fant nesten for mange, for Vestfold hadde adopte11 drakta vår etter suksessen i tjor! For virkelig å markere oss og ikke skape unø- dig trafikkaos, var vi utsty11 med 1 stk.

hjelm med blinkende lys og skilt med bred last. Hjelmen var at Tore Bråthen- produkt, en genial, men dog enkel, kon- struksjon som gjorde ubetinget suksess både før og etter løpet. Vi er også he1T TOB stor takk skyldig for å ha sponsa oss med T-skjo11er og caps i år som i fjor. l tillegg hadde vi sangen vår, og vi høsta stor applaus både på toget innover og ellers når vi dro i gang de feiende strofene. Det var det rene damekoret, på god veg til å bli flerstemt.

Selve løpet er det ikke så mye å si om.

Noen løp og noen løp fo11ere enn andre.

Og noen gikk, og alle var meget for- nøyd med innsatsen. Vel i mål fikk vi leskedrikk og banan - hva vi nå enn skulle med den! Garderobe er alltid et problem når så mye folk er samla, men jentene fra Buskerud er verken rådløse eller flaue, så vi fant oss en hage ved et lyskryss. Der fikk vi skifta og vaska oss litt, til stor underholdning for bilistene som stoppa på rødt lys. Vi trenger vel ikke si at det (ikke) ble trafikkork?

Et langt løp (5 km) tærer på væskeba- lansen og skjerper appetitten. De1for hadde vi i god tid før løpet bestilt bord på Harlequin. Der var det god mat og ditto drikke for de slitne løpsdeltakeme.

Og som takk sang vi sangen vår til stor glede (?) både for ansatte og andre gjester, før det bar ut i mainatta med oss"".

(10)

10 BROBYGGEREN

Musikk mestrer stress

Fra tidsskriftet

«Legemidler og Samfunn»

2193, har vi sakset denne artikkelen. Vi regner med at den 09så kan være aktuell for oss som er ansatt i Statens vegvesen.

Undersøke/ser viser at ved- varende høy spenning i ner- vesystemet forsterker opple- ve/sen av smerter. Risikoen for en rekke sykdommer og plager øker. Avspenning kan derimot mobilisere kroppens egen evne til hel- bredelse.

Av Gudrun Vinsrygg

Medisinsk behandling og egeninnsats er av stor betydning når det gjelder å fore- bygge sykdom og helbredelse. Ved å bevisst-og ansvarliggjøre den enkelte i forhold til egen helse, har vi sett men- nesker få ny motivasjon og nytt pågangsmot, sier E1ik Møller. Han leder Institutt for avspenning i Oslo.

Dette instituttet ble grunnlagt i 1984 av brødrene Erik og Jan Møller. Jan er lege, akupunktør og psykoterapeut - Erik er mikrobiolog, avspennings- og familieterapeut. Deres tarike var å gi et helhetlig behandlingstilbud til mennes- ker med ulike plager og sykdommer.

Tanken er at når kroppen og sinnet får de rette betingelser, vil kroppens selvhelbredende krefter mobiliseres.

Siden 1989 har Erik Møller drevet instituttet alene. Hans virksomhet i dag består hovedsakelig av bedriftsrådgiv- ning innen personal/lederutvikling med fokus på psykososialt miljø, livskvalitet og forebygging av utbrenthet.

Press og stress

I staiten stod både medisinsk behandling, samtaleterapi, veiledning og opp-

læring sentralt i behandlingstilbudet.

Avspenning har hele tiden hatt en bred plass.

- Stress er en del av hverdagen.

Derfor er det viktig å lære seg teknikker for stressmestring, mener Erik Møller.

Press og stress brukes ofte om hverandre. Men det dreier seg egentlig om to forskjellige ting.

Press kan defineres som summen av alle fysiske og psykiske krav som du til enhver tid utsettes for. Stress er en fysi- ologisk reaksjon på presset. Stress er således en instinktiv, biologisk betinget mekanisme som er knyttet til vår selv- oppholdelsesdrift. Den avgjør vår evne til å overleve, og hvordan vi tilpasser og mestrer ulike situasjoner.

Alle har er pressnivå som er optimalt, i forhold til situasjon, oppgave og mål.

Når det er balanse mellom krav som stilles og vår evne til å mestre dem, har vi riktig mengde stress i kroppen. Dette kalles positiv eller akutt stress, og dan- ner grunnlaget for effektivitet, topp pre- stasjoner, god helse og livskvalitet.

Det er når presset ligger over eller under det optimale området stressmeng- den i kroppen blir for stor. Vi tåler dette i kortere perioder, men er presset for lite eller for stort over lengre tid, vil meng- den av stress virke nedbrytende. Dette negative eller kroniske stresset reduse- rer yteevnen på alle områder i livet.

Etter hvert får vi en mengde fysiske og psykiske plager. Slike stressymptomer varsler at kroppens evne til tilpasning står i fare. Tai· vi ikke hensyn til fai·esig- nalene, blir vi syke eller utbrent. Da er kroppens tilpasningssystemer brutt sammen. Vedvai·er det uheldige pressnivået, kan vi risikere å dø for tidlig.

- Regelmessig bruk av avspennings- teknikk kan lære deg å mestre negativt stress. Og kroppens selvhelbredende krefter mobiliseres. Avspenning vil i de fleste tilfeller også øke virkningen av annen medisinsk behandling, sier Erik Møller.

Musikk og instruksjon

Han laget en ny serie på seks kassetter med program for avspenning, hvile og motivasjon. - Programmene er selvin- struerende og det følger trykt «bruksan- visning» med.

Autogen trening er en avspenningstek- nikk som hjelper deg å koble av og lade

opp. God-natt-kassetten er fin hvis du hai· søvnvasker. Lindring lærer deg å slappe av selv om du hai· sme1ter.

Motivasjon og selvtillit leder tankene dine i positive baner og styrker selvtilli- ten. Dagen er din og Undring er rene musikkassetter som gir ro, velvære og nytt overskudd,

Helsepersonell

Avspenningsserien er blitt godt mottatt både av behandlere og publikum og anbefales av leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. En av dem som har positive erfaringer med se1ien er overlege Lai·s Thomassen ved nevrologisk avde- ling, Haukeland sykehus. Han råder pasienter med kroniske muskelsmerter til å bruke den.

- Det er ofte liten sammenheng mellom f. eks. røntgenfunn i nakke og rygg og pasientenes plager, sier Thomassen.

- Pasienter kan gjeme ha store smerter uten at vi kan påvise forandringer, og vi kan finne store endringer hos pasienter som ikke har særlige plager.

Man bør ikke bare være opptatt av hvorfor man hai· smerter, men også hva man selv kan gjøre med dem, mener Thomassen. Istedenfor at sme1tene styrer livet, kan pasientene ta ansvai· for egen kropp og muskulatur. Det er det viktigste ved bruken av disse kassette- ne. Han har fått positive tilbakemeldinger på avspenningskassetten.

- Er programmene for lange, blir de ikke brukt, sier E1ik Møller. IS til 20 minutter holder.

(11)

110 kontrollerte biler i løpet av 6 timer. Av disse ville 8 ha blitt avskiltet ved en «normal» kon- troll. Gjennomgående var standar- den bra. De feil og mangler som gikk igjen, gjaldt i alt vesentlig bremser.

Som vanlig, når biltilsynet tilbyr gratis kontroll av bilen, uten fare for å få mangellapp, tusser det med folk.

Riktignok var det noen fæITe besøkende i år, i forhold til i fjor. Et juste11 motta- kerapparat bidro også til at kaoset ute på plassen uteble.

I alt ble det kontrolle11 110 kjøretøyer.

Dersom dette hadde væ11 en «nomml»

kontroll, ville 8 bilførere måtte ha benyttet kollektiv transpo11 hjem. Disse fikk imidlertid lov til å trille hjem, for så å foreta de nødvendige reparasjonene.

Seksjonsleder Erland Weberg sier at standarden på kjøretøyene gjennomgå- ende var bra. De som fikk anmerkning- er, fikk dette vesentlig på grunn av feil ved bremsene. Gledelig mange av de frammøtte var ungdommer, men dess- veITe var denne gruppen også ove1Tepre- sente11 når det gjaldt feil på kjøretøyet, opplyser Weberg.

Foruten den vanlige sikkerhets- og miljøkontrollen, kunne stasjonen tilby en ny tjeneste denne gang.

Personalet var for anledningen styrket med en optiker, som foretok synsprøver på dem som ønsket det.

Nærmere 50 av de frammøtte gjen- nomgikk synstesten. Resultatene fra disse «kontrollene» viste at det nok er mange som har behov for korrigering av synet.

Ute på plassen ble det noe mer drama- tisk etter hvert, da det begynte å brenne i en bil. I sannhetens navn skal sies at dette ble igangsatt med overlegg, for at brannvesenet skulle få demonstre1t hvordan en bilbrann raskt og effektivt blir slukket. Etter at ilden var bekjempet, ble doningen omgjort til kabriolet, ved at toppen ble klippet bort, på samme måte som ved alvorlige trafikkulykker.

BROBYGGEREN 11 - - - - ----~-~---

Tross rask og effektiv innsats fra brannvesenet, kunne ikke Skodaen reddes.

En fin demonstrasjon av brannvesenet, som viste at rask og riktig innsats er avgjørende når sekundene teller.

Ellers var Trygg Trafikk på plass og orienterte om sikiingsutstyr for brun i bil.

Det ble en svæ11 vellykket og matnyttig ettermiddag for de mange som valgte å avlegge biltilsynet i Drammen et besøk i det strålende forsommerværet.

Optiker Paulsen frant ingen grunn til å gi

«mangellapp» til vår egen Tore Braaten.

Synet var OK!

Som vanlig vanket det kaffe, kaker og saft til de frammøtte.

(12)

12 BROBYGGEREN

Folket sier sin mening om Biltilsynet w

I

Av Willy Bakken

~$J.

Samtlige biltilsynsstasjoner i fylket har nå i en periode delt ut spØ1Teskjema til sine kunder, der disse blir bedt om å svare på en del spØrsmål om biltilsynets virksomhet. Responsen på denne under- søkelsen har vært god, og biltilsynssjef Asbjørn Bustgaard kan fortelle at svare- ne nå blir behandlet i et spesiallaget dataprogram. En rask gjennomgang av de innkomne spørreskjemaene. viser at publikum stort sett er fornøyd med måten de blir behandlet på ved stasjonene. El gjennomgående ønske er imidlertid at mange så vi hadde lengre åpnings- tid ved stasjonene, opplyser Bustgaard.

Når de endelige resultatene foreligger, vil vi vurdere om det er ting vi kan

Publikum er godt fornøyd med servicen de får hos biltilsynet i fylket.

endre p~t, slik at vi kan bli enda bedre i å behandle publikum. Det er jo det som

har vælt hensikten med denne undersø- kelsen, sier Bustgaard til slutt.

Rv11 - Europaveg 134?

I forbinde/se med den inter- nasjonale avtale om europa- veger, som Norge tiltrådte i 1992, ble tidligere E 76 fra Drammen til Haugesund, fra- tatt status som europaveg.

Den ble da gjort om til Rv 11, med status som stamveg, og vegen har fortsatt grønne vegnummerskilt.

Etter forespørsel fra Vegdirek- toratet, går vegkontoret nå inn for at det søkes om at vegen får sin europavegstatus tilbake. Men denne gang kan den bare oppnå status som annenklasses europaveg, med nr. 134.

Assisterende vegsjef Gerhard Hjelbak, sier at vegkontoret for- venter at europavegene kan bli til- ført noe mer penger enn stamvegene. Dette på tross av at Vegdirekto-

ratet har sagt at disse to vegkatego- riene skal behandles likt i investe- ringssammenheng. Når vegkontoret tviler på at dette vil holde stikk, så har det sammenheng med at Norge i europavegavtalen forplik- ter seg til å gjøre store anstrengel- ser for å bringe europavegene opp på et europe-

isk standard- nivå som, blant annet med hensyn til vegbred- de, ligger betydelig høyere enn det våre stamveger har i dag.

Hjelbak sier videre, at på grunn av begrensede midler, antar vegkontoret at denne standardjus-

teringen først må omfatte europavegene. På denne bakgrunn tror vi derfor at E 134 vil kunne få noe mer midler til utbed1ing og omlegging enn Rv 11, og det er de1for vi nå foreslår at det søkes om europavegstatus for vegen, sier Hjelbak til slutt.

(13)

~ ~

BROBYGGEREN 13

Livet i et sirkustelt

Under maskinavdelingens samling nå i vår, hadde blant annet oppsynsmann Arne lngebo noen filosofis- ke betraktninger om utvik- lingen i vegvesenet opp gjennom årene. Etter utalli- ge henvende/ser og med velvilje fra kåsøren, gjengir vi hans innlegg her - til ettertanke for muligens enda flere?

Som aktiv sirkusa11ist i snart 30 år, vil jeg tilkjennegi noen satiriske refleksjo- ner fra denne tiden. Til å begynne med var aktiviteten størst nede i «Sagmug- gen» Her ble det gjort mange gode opp- visninger, som man, selv i dag, m.innes med ærbødighet.

A11istene over gulvet var få. men de fleste var dyktige, og kunne ovell'aske med fengslende solo-opptreden. De fikk da også respekt og beundring for dette.

Om de skulle falle ned, så var heller ikke høyden over gulvet så avskrekken- de. De hadde liksom med seg en inne- bygd sikkerhet i dette også. Var uhellet en sjelden gang ute, var det også så mange til åta en imot.

Under tiden, forandret tingene seg etappevis. I dag, er det store tle11all av ai1istene samlet helt oppe under telt- taket. Med den høyden og den tiden de opptrer under, må de ha både vinger og bur, der?

Fengslende solo-opptredener er bo11e.

Alle hai· samme opptreden: Ut og inn av sine «bur», med en masse papir som byttes. Spenningen består av hvor mye de greier, på ko11est mulig tid. De får da også meget liten tid, til å opptre nede på gulvet. Tiden de eventuelt hai· til overs, bmkes til diskusjoner og planlegging før neste opptreden. Da hører man bai-e

«kneppingen» inne i «burene».

Skulle man bli stiv i nakken av å holde blikket festet, er det bai-e å rope, så får du en kasse, med blank skjem1, du kan følge med i. Disse koster visst ikke sto11, for det er mange av dem og ikke

vanskelig å få. Og så kan du holde

«blikket» rett fram!! Det faller serlvføl- gelig i farten en god del papir ned på gulvet, og dette kan en slappe av med i de ko11e pausene.

Nede i «sagmuggen» er nå aktiviteten liten. Det blir lite igjen til det. Vanskelig er det også å få noen til å beskue opptredener der.

Forsøker noen seg uanmeldt, blir man fort oppdaget og jaget. Men både dyr og temmere får sin mat, og alle ser godt ut.

Mosjon og opptreden er det lite av. Ber du legalt om dette, må prisen først avgjøres i konkull'anse med radmagre a11ister utenfor teltet. De skal jo også ha mat, til dels også mellom måltidene.

For-guttene har nok å gjøre, og det må da gå mye til mat? Hva blir det igjen til matnyttig opptreden.

Seletøyet henger for det meste på

«knaggen». Mye av dette blir fort gam- melt og ikke brukbart, og hva blir igjen for de som hittil hai· holdt dette i stand?

Kan teltet ove1rnskende til slutt falle over hodene på oss?

Tenk om vi alle kunne enes om å reise et fullverdig sirkus igjen!!

Oppsynsmann Arne Ingebo speider etter artis- ter under telt-taket.

Kan ansatte benytte seg av vegvesenets rabattavtaler?

I Willy Bakken

Nei, det kan de ikke, sies det i en mel- ding fra Vegdirektoratet.

Slik sammenkobling kan føre til uheldige forhold og kan ikke forsvai·es ut fra de statlige innkjøpsreglene.

Kjøpsavtaler av alle typer som er inngått for å dekke vegvesenets behov, kan således ikke benyttes av de ansatte i samband med private inn- kjøp.

Bakgrunnen for at denne saken nå er tatt opp, er en rekke henvendelser til Vegdirektoratet med spørsmål om ansatte kan få dra nytte av inngåtte

avtaler. Både sentralt og lokalt, hai·

etaten inngått pris-, ramme-og rabattavtaler med leverandører av materiell, utstyr, mask.i ner og bi ler,

Vegvesenets avtaler er inngått under helt kJai·e forutsetninger om at det kun er Vegvesenets behov som skal dekkes. En annen bruk av slike avtaler vil bryte med forutsetningene og det regelverk vegvesenet er pålagt å følge.

Så de ansatte må nok som tidligere, selv stå for pmtingen når saker og ting skal anskaffes til eget fo1111ål.

Avslutningsvis må bemerkes at for oss i Buskerud er dette ikke noe nytt, idet disse forholdene er omtalt i de

«Etiske retningslinjene» som ble sendt samtlige ansatte fonige år.

(14)

14 BROBYGGEREN

Buskeruds siste

konflikfrie veganlegg?

~

...

^-,

:"...

Den nye rv 40 ved Hvittingfoss, begynner nå åta form.

«Jeg frykter at veganlegget i Hvittingfoss er det siste byggepro- sjektet i Buskerud som er blitt planlagt og som nti gjennomføres, uten at det har oppstått konflik- ter av noe slag»

Det sa en noe betenkt anleggsbe- styrer Per Moen, under

Brobyggerens besøk pti nyvegen forleden.

Av Willy Bakken

Og på den nye omkjøringsvegen er det nå full rulle. Det kjøres to skift og til sammen 35 mann og en kvinne holder

et høyt tempo i den nye veglinja. Under vår besøk svin-et dumpere, lastebiler og øvrig grov redskap i tilsynelatende alle retninger. Per Moen kunne imidlertid forsikre oss om at det var systematikk i svin-ingen. Selv ikke en lastebil med punktert forhjul, lot seg stoppe av en slik bagatell. Vi lot oss omgående over- bevise.

Den nye vegen vil bli 3,2 km lang, og er kostnadsberegnet til 60 mill. kroner. I tillegg skal det bygges 700 m med gangveger og tilførselsveger i en lengde på 500 m. Også ei bru og en undergang inngår i prosjektet. Den nye vegen er planlagt å stå ferdig I. november neste år, og Moen kunne fortelle at de var godt i rute, sågar litt foran tidsskjemaet.

Maskinparken som for tiden er i sving, består av 5 gravere, 3 dozere, 4 dumpere og en shovel. I tillegg er et ulikt antall

.

_:

...

" .

t'

^~

't'

\

,..

~ -"·

. .

"

,.

lastebiler i virksomhet. Av bemanning- en på 35, er 8 egne ansatte, kunne Moen opplyse.

Under vårt besøk i basen, anleggskon- orel, ble vi overrnsket over de uvanlige fargene som var valgt. Den tradisjonelle

«sykehusfargen» var droppet til fordel for mer oppkvikkende kulører -noe vår

«malemester» euer sigende ikke helt var villig til å akseptere ved jobbstart.

Oppsynsmann Emil Heimdal kunne imidlertid avsløre at kontom1edarbeider Ranveig Dokka hadde fåu det slik hun ville, også når det gjaldt fargevalget.

Men det er helt vanlig når det gjelder henne, slo den trauste telemarkingen fast.

For egen regning må sies at anleggs- brakka i Hvittingfoss må være en trive- lig plass å jobbe på - god kaffe og

«hjemmebakte»-kaker hadde de også"

(15)

Anleggsbestyrer Per Moen har full kontroll i Hvittingfoss. I bakgnmnen fylkesgrensa mot Vestfold.

Oppsynsmann Emil Heimdal (50) gir klare direktiver til sine mannskaper.

Anelggsledelsen samlet. F.v. Per Moen, Ranveig Dokka, Emil Heimdal og Jan Åge Knudsen.

BROBYGGEREN 15

Over

3000 biler vraket i

Buskerud

i fjor

Også i Vegvesentet må biler vra- kes av og til.

J Buskerud ble det i 1992 vraket 2869 personbiler og 208 varebiler mot pant. Tallet på vrakede personbiler utgjorde 3, I prosent av per- sonbilbestanden i fylket pr. 31.

desember 1992. Gjennomsnittet for hele landet var 3,3 prosent. Tallet på vrakede varebiler utgjorde 1,7 prosent av bestanden, sammenlik- net mot landsgjennomsnittet på 1,9 prosent.

Personbilenes gjennomsnittlige alder ved vraking var 16 år, det samme som landsgjennomsnittet.

For varebiler var gjennomsnittsal- deren 13 år. Landsgjennomsnittet var 14 år.

Krødsherad hadde flest pantede personbiler og Sigdal flest pantede varebiler i forhold til bestanden i gruppene, med henholdsvis 5,7 og 2,9 prosent. Sigdal hadde fæn-est pantede personbiler med 2,4 prosent. Flå og Rollag hadde ingen pantede varebiler.

Panteordningen for biler vraket mot pant ble innført I. mai 1978.

Den omfatter person- og varebiler som var registre11 I . januar 1977 eller som er blitt registrert seinere.

(16)

16 BROBYGGEREN

<<Blåveis- tur over

Solberg- asen>> 0

Sæming Alvim, turleder

Bedriftsidrettslaget har funnet ut at vi må gå nye veier for å få et bedre sosialt miljø på vegkontoret og biltilsynet.

De1for møttes 24 «fotturister» på parke- ringen ved lysløypa bak Solberg Spinderi torsdag 29. ap1il. Det var fint at det var 5 stk. fra biltilsynet som møt- te.

Her startet turen først under Sol- bergåsen langs blåveiskledde lier og fram til Batteriet. Her hvilte vi på volle- ne etter unionstiden med Sverige.

Herfra ruslet vi bratt oppover Geithorn til topps ved TY-mottakerne. Her stop- pet vi og så utover de brede bygder med Drammensdalen mot sørøst og Eikerbygdene mot sørvest, kjempefin utsikt. Hangglidere og paraglidere bru- ker dette stedet som utgangspunkt for seiling i det blå.

Videre ruslet vi på stier fram til Store- Knabben som er godt synlig når du kjø- rer gjennom Dramrnensdalen. Nyingen ble tent og «kaffelars» ble hengt opp på

«kaffekjerringa». Pølser og annet ble stekt og vi hadde en fin time på toppen med kjempefin utsikt over Drammens- dalen og ut mot fjorden.

Fra Knabben gikk det bratt ned til utgangspunktet. Alle var enige om at vi hadde hatt en hard, men fin tur og neste tur blir i slutten av mai, dog i et lettere terreng i Drammens-

marka.

~ -~

Ingen brannfarlige tunneler hos oss

I kjølvannet av brannen som oppstod etter et trafikkuhell i en tunnel i Sogn og Fjordane, er det naturlig nok reist spørs- mål om det samme kan skje hos oss.

Anleggssjef Tore Braaten kan berolige med å fortelle at det er lite sannsynlig at noe tilsvarende kan skje i våre tunneler.

PE-skum er benyttet som fukt-/frostsikring i to tunneler i Buskerud.

I Nes Tunnel på E 16 er PE.skummet brannbeskyttet med et lag sprøytebe- tong (Perlittbetong).

I Geiteryggtunnelen på RV 50 er PE- skummet riktignok ubeskyttet - men den mengde PE-skum som er benyttet i denne tunnelen er mindre enn den mengde som de nyeste reglene setter som grense for brannbeskyttelse. I Geiteryggtunnelen er PE-skum brukt som frukt-/frostsikring i ca. 100 m lengde i hver ende av tunnelen. PE-skum er dessuten nyttet som vannsikring og sik- 1ing mot nedfall av småstein fra taket på noen forholdsvis korte strekninger inne i tunnelen. Øvrig fuktsikring i Geiteryggtunnelen består av plater som er utført i en brannsikret spesialkvalitet.

(«Tungt anennelig» ).

Retningslinjene for utførelse av fukt- og frostsikring i tunneler har som regelverk på de fleste andre områder gjen- nomgått en stadig forbedring/videreut-

Fotturistene med Drammens-dalen i bakgrunnen

Anleggsjef Tore Braaten kan forsikre at tunnelene som finnes i fylket, ikke er brannfarlige.

vikling ikke minst i samarbeid med Direktoratet for Brann-og Eksplosjons- vern (DBE).

For Geiteryggtunnelen ble fukt-/frost- sikringen vurdert i forhold til gjeldende regler i forbindelse med de utbedrings- arbeider som nettopp er endelig avsluttet.

Dermed kan vi slå fast at de tunnelene vi har i Buskerud er godt sikret.

(17)

BROBYGGEREN 17

Buskerud med i arbeidsmiljøundersøkelse

Vegdirektoratet har besluttet å gjen- nomføre en arbeidsmiljøundersøkelse i Buskerud, Hordaland og Nordland.

Disse fylkene er ment å være represen- tative for aktiviteten i alle landsdeler.

Undersøkelsen skal foregå i tiden mai-oktober i år. Den skal skaffe over- sikt over hvordan Vegvesenet tar hensyn til helse, miljø og sikkerhet - HMS, i det totale arbeidsmiljøet.

Undersøkelsen vil omfatte både Vegvesenets drift i egenregi og entrep1i- sedrift.

Hvordan skal

undersøkelsen gjennomfØres

FAFO - Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, er engasje1t for å gjennomføre undersø- kelsen.

Vegdirektoratet har oppnevnt en sty- ringsgruppe som har ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen.

Anleggssjef Karl Melby, Nordland, er

leder.De øvrige medlemmer av styringsgruppen er driftssjef Gudmund Gussiås, Møre og Romsdal, sjefingeniør Arnulf lngulstad, Vegdirektoratet, over- ingeniør Geir So1te, Vegdirektoratet, forbundssekretær Sven Pettersen, Norsk Arbeidsmandsforbund, hovedverneom- bud Arvid Øygård, Norsk Arbeidsman- dsforbund og førstekonsulent Ame Solhaug, Vegdirektoratet som er sekre- tær for gruppen.

Første fase i undersøkelsen er startet i Buskerud. Erfaringer de1fra vil bli brukt i det videre arbeid med undersøkelsene i Hordaland og Nordland som gjennom- føres i løpet av sommeren/høsten.

For å få fram mest mulig vil FAFO intervjue ledere, verneombud og arbeidstakere. Det er derfor svært viktig at alle svarer oppriktig på spørsmålene.

Alle opplysninger blir behandlet konfi- densielt av FAFO. Det vil bli lagt vekt på å sjekke i hvilken grad Vegvesenet har utarbeidet gode prosedyrer for å ta

Lierstranda veg- og biltilsynsstasjon:

Et av de vakreste bygg i Lier

Lier kommune har etable1t bygge- skikkpris. Denne skal hve1t år deles ut til den bygningen i Lier, som ved sin utfrnming og innpassing i sted og miljø, kan danne et forbilde for andre. Sammen med 5 andre bygninger, ble den nye veg-og biltil- synsstasjonen valgt til finalerunden.

Totalt var det foreslått over 20 hus og eiendommer til konkun-ansen.

Riktignok var det et annet bygg enn vårt eget som stakk av med seiersprisen, men likevel er det med en viss stolthet vi kan være bekjent av å ha ett av Lier kommu- nes vakreste bygg.

vare på miljø og sikkerhet og i hvilken utstrekning egne og eksterne retningslinjer blir fulgt.

Hvorfor gjør vi denne undersøkelsen Forskriften om internkontroll for HMS som trådte i kraft fra l. januar 1992, har som formål å fremme

arbeidsmiljø og sikkerhet

vern mot helse-og miljøskader fra produkter

vern av det ytre miljø mot forurens- ning og en bedre behandling av avfall ved den som er ansvarlig for virksomheten organiserer system- atiske tiltak for å påse at krav fast- satt i eller i medhold av lov eller forskrift avholdes.

Internkontrollforskriften fokuserer så- ledes svært mye på at miljøhensyn skal prioriteres under planlegging, utførelse og kontroll av alt arbeid. Med stadig skjerpende krav til konkun-anse er det DERFOR SVÆRT VIKTIG at miljø- hensyn IKKE blir nedprioritert innenfor Vegvesenets totale virksomhet som dekker både egne ressurser, entreprenø- rer, vareleverandører og andre som yter tjenester. Ved denne undersøkelsen ønsker en således å skaffe bedre over- sikt over den reelle situasjonen for HMS i Vegvesenet.

Har arbeidstakere i vegvesenet et godt arbeidsmiljø?

Stiller en dette spørsmålet, vil sikkert mange gi et positivt svar. lmidlenid viser vår personalpolitikk at sykefravær og antall arbeidsulykker har et for strnt omfang. Dette tyder på at det er mange forhold i arbeidsmiljøet som kan forbe- dres. Engasjement og innsikt i HMS- arbeidet er en forutsetning for å bedre arbeidsmiljøec.

Det er derfor viktig at tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet blir trukket fram i lyset.

Vi håper at undersøkelsen vil gi oss svar på mange spørsmål i forbindelse med arbeidsmiljøet totalt sett.

I neste omgang må vi se på hvilke tiltak som må settes i verk for å oppnå et bedre resultat.

Styringsgruppen har bedt FAFO legge fram resultatet av undersøkelsen til I.

oktober. Deretter skal gruppen komme med sine anbefalinger og konklusjoner til Vegdirektøren innen 1. desember i år.

(18)

18 BROBYGGEREN

~

Er vi med i en meningsfull organisasjon?

Det har gått noen tid siden jeg stilte dette spørsmål om oss selv og vår etat. I løpet av disse månedene har det dukket opp både positive og negative hendelser på vår arena.

Administrasjonen har satt i gang, og kanskje fullfø1t, arbeidet med en infor- masjonsstrategi for organisasjonen, som må sees i sammenheng med initiativet til å sette i gang utviklingen av kvali- tetssikringsplaner for all virksomhet i etaten. Dette siste er jo et omfattende arbeid som vel aldri tar slutt når det først er sluppet løs. Disse sakene er nyvinninger som gagner vår bedrift.

På den annen side etterlyser jeg fremdeles sammenhengen i det som gjøres, ut fra det forhold at vi er en felles organisasjon og en del av det øvrige samfunn. Og det jeg frykter mest er at vi skal glemme det siste og bare fo1tsette å være oss selv nok uten åta hensyn til at verden raser videre.

Jeg er redd den nåværende organisa- sjons- og ledelsesstruktur allerede er håpløst foreldet til tross for at vi nylig har vært gjennom diskusjonen omkring Bjørvig-utvalgets framlegg.

Helt konkret vil jeg nevne den semen- tering av vårt ledelsessystem dette med- fø1te hos oss med isolering av vegsjef og avdelingsledere i et beslutningshie- rarki bak lukkede dører.

Lukkede dører er da også etatens vare- merke uansett hvordan vingen til kråka vår formes.

Konsekvensene av vegsjefens eksem- pel viser seg nedover i rekkene på alle plan. Vi er ikke en, men mange små for oss selv, på hvert vårt sted.

Det sier seg selv at når kommunika- sjonslinjene er brutt, er det fritt fram for alle å ta seg til rette. Og da nytter det ikke med all verdens gode hensikter i målsty1ing, plantall, kvalitetssikring osv., ja selv de etiske retningslinjer blir en vits.

Fravær av ledelse skaper et vakuum, og i dette tomrom følger alt sine egne regler.

Min påstand blir da som Følger:

Statens vegvesen Buskerud har uklare mål og visjoner for sin virksomhet.

Av dette følger at avdelingene har et uklart mandat, noe som i sin tur gjør at en selv må søke å gi sitt arbeid legitimi-

tet.

Og så er skredet i gang: Det utvikles sterke subkulturer rundt om som kun tenker på seg og sitt. lnformasjonsut-

vekslingen blir dårlig, og derav dårlig samordning av arbeidsoperasjonene.

Dette fører igjen til feil atferd, hvor det i verste fall kan oppstå brann som noen må ut for å slukke. Og inne i skredet er det noen sterke personer som drar til ulikt hold.

Jeg tror noen og enhver innen vår etat i Buskerud vil kjenne seg igjen i det som her er beskrevet. Kanskje unntatt våre ledere fordi de er så opptatt med seg og sitt?

Det store spørsmålet blir da om vi andre stort lenger har råd til å ha det på samme måten i vå1t arbeid. Ser vi ikke i vår daglige dont at en rekke ting er gale, og hva gjør vi med det? Eller rettere sagt, hva kan vi gjøre med det?

Innenfor den rådende ledelsesfilosofi er jeg pessimistisk til at noe overhodet

Ny giv

«Ny Giv» er benevnelsen på et satsningsprosjekt innen kollek- tivtransporten i

Drammensregionen. Dette går ut på å legge forholdene bedre til rette for brukere av buss, jernbane og taxi.

Av Willy Bakken

Gjennom å gjøre transporttilbudet mer attraktivt, håper en at dette vil resultere i at flere kjører kollektivt i framtida. De områdene som blir berørt av dette prosjektet, er Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Lier.

Situasjonen innen kollektivtilbudet i Drammensregionen i dag, er at det bærer preg av å være lite samordnet og at tilbudene til de reisende generelt er for dårlig.

Så tidlig i prosessen er det selvsagt ikke lagt fram noen forslag til forbedringer, men det som styringsgmppa

nok Først vil ta tak i, er en bedre samordning av mtetilbudet. Et felles billett- system kan også bli aktuelt å gjennom-

kan gjøres, hvis ikke nettopp filosofien endres!

Jeg oppfordrer igjen til debatt om vår organisasjon og om måten den ledes på.

V åre ledere har bruk for oss for å få jobben gjo1t, men har vi bruk for dem?

Einar Janby

I likhet med artikkelforfatteren, oppfordrer også redaktøren andre i vår organisasjon, til å komme med synspunkter på de tankene som er kommet til uttrykk i inn- legget - enten de nå er sammenfal- lende, stikk motsatte, eller midt i mellom.

føre. Andre områder som det er naturlig å se nænnere på, kan være terminalan- legg, parkeringsplasser for privatbiler og tilbringertjenester.

Hovedmålet for prosjektet er å skape et mer vellykket regionalt samarbeids- prosjekt. Antall kollektivreiser skal øke innen./til/fra regionen med 30 % fra 1992 til 1995. Tilsvarende skal kollekti- vandelen av totaltrafikken øke med 4 % innen samme tidsperiode. Det skal legges grunnlag for en videreutvikling av

kollektivtrafikken også utover den 3-åri- ge prosjektperioden.

Vår rolle i dette prosjektet, er i første rekke å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten. Tiltak her kan eksempelvis være fjerning av flaskehal- ser, prioritering av busser i lyskryss, bygging av egne kollektivfelt, funksjo- nelle holdeplasser og terminaler, for å nevne noe.

«Ny Giv» blir ledet av ei styringsgrup- pe, som består av representanter fra NSB, DOB, Taxi , Buskemd fylkeskom- mune, Øvre- og Nedre Eiker og Lier kommuner, samt Statens vegvesen. Vår mann i denne gruppa er plansjef Svein Olav Thorvik. Prosjektet har også ei fag- gruppe, bestående av spesialister fra de nevnte involverte. Her er vi represente1t ved avd.ing. Ulf Rydningen. Det er også oppnevnt en egen informasjonsgruppe, som har til oppgave å markedsføre og stå for infomrnsjon om de ulike tiltakene som vil komme. I denne gruppa er info.konsulent Willy Bakken med ..

(19)

BROBYGGEREN 19

Er Statens vegvesen en meningsfull organisasjon?

Ass. vegsjef Gerhard Hjelbak svarer:

Janby oppfordrer i sitt innlegg til debatt om vår organisasjon, om dens mål og om dens måte å fungere på.

Siden Brobyggeren bare kommer ut med fire nummer i året, er det ikke lett å få fart i denne viktige debatten og jeg har de1for fått anledning til å kommen- tere innlegget i samme nummer.

Janby trekker fram en rekke forhold som han er sterkt kritisk til i SvB's organisasjonsmønster og ledelse. I et forsøk på å stmkturere debatten har jeg ordnet kommentarene etter tre nivåer som ofte benylles ved drøfting av organisasjoner - forholdet til omgivelsene, den indre strukturen og den enkelte medarbeiders forhold til organisasjonen.

Mangler SvB mål og visjoner?

Janby mener at vi har uklare mål og visjoner for vår virksomhet og han etterlyser sammenhengen mellom det som skjer i SvB og det øvrige samfunn.

Virksomheten i SvB er innrettet mot å forbedre framkommeligheten, men slik at miljø og trafikksikkerhet setter gren- ser for hva som er samfunnsmessig optimale løsninger. De fire hovedmåle- ne vi har for virksomheten - god frem- kommelighet, høy trafikksikkerhet, godt miljø og god service, er utdypet i vår strategiske målsetting som fornyes for hver vegplanperiode. Målene for perio- den 1994-97 er bl.a. gjengitt i årsmel- dingen for Statens Vegvesen 1992.

De strategiske mål gjenspeiles i NVVP som gjennomløper en meget grundig faglig/politisk behandling før den vedtas av Stortinget og så legges til grunn for etatens årlige budsjettarbeid og for vegkontorets interne årsplaner.

Først utarbeider vegkontoret et veg- planforslag etter retningslinjer fra Vegdirektoratet og med rammer god- kjent av Samferdselsdepartementet.

Vegkontorets planforslag er bl.a. base11 på kontakt med kommunene, fylkes- mannens miljøvernavdeling, interesse- organisasjoner og den legges frem for fylkeskommunen til uttalelse før den sendes til Vegdirektoratet. Direktoratet sammenstiller fylkenes planer og under- kaster dem en faglig vurdering. Sam- ferdselsdepartementet legger så frem en

Sto1tingsmelding om Norsk Veg- og vegtrafikkplan base1t på en faglig/politisk bearbeidelse av Vegdirektoratets medlingsutkast. Tilsist behandles mel- dingen i Sto1tinget og det skjedde nå 16.

juni for NVVP 1994-97.

I forbindelse med gjennomføringen av planen inngås det årlige kontrakter mellom Vegdirektør og Vegsjef. De enkelte plandokumenter er knyttet sammen til et målstyringssystem ved at vi i årsrapporter og tertialrappo1ter rappor- terer tilbake i hvilken utstrekning måle- ne er nådd.

Det er rom for å øke klarheten i begre- pene og å forbedre prosessen i dette målsty1ingssystemet og det arbeides det med, men de1fra og til å si at SvB mangler mål og visjoner, er å gå for langt.

Vegvesenet har daglig stor kontakt med ulike typer kunder og befolknings- grupper. Vi får derved kontinuerlig tilbakemelding om hvorledes vi fungerer i samfunnet. det gjennomføres også spør- reundersøkelser om hva publikum mener om oss og det vi gjør for dem.

Disse undersøkelsene viser etter min mening at vi er godt i takt med våre omgivelser, selv om det også her er godt rom for forbedringer.

Har SvB en håpløs foreldet organisasjon og ledelsesstruktur?

Statens vegvesen er en byråkratisk organisasjon og det vil blant annet si at den er strukturert med tanke på spesiali- sering av funksjoner. Dette er et aner- kjent prinsipp for å effektivisere virksomheten i store organisasjoner. De funksjoner som bestemmer vegkontorets organisasjonsmønster, er etatens fire satsningsområder: overordnet planlegging, anlegg, drift og trafikant- og kjøretøyavdeling. I tillegg har vi fire interne servicefunksjoner, administra- sjon, maskin, lab. og eiendom. De enkelte organisasjonsenheters oppgaver og mål er fastlagt i vegkontorets års- plan.

Det finnes andre varianter på dette hovedmønsteret for organisering ved andre vegkontor, og slike ble også drøf- tet ved siste gjennomgang av organise-

ringen i 1990/91. Men andre grunnleg- gende forskjellige, eventuelt mer moderne organisasjonsmodeller, var ikke framme i debatten.

Den store bredden i vegvesenets organisasjon, gjenspeiler stor bredde i virk- somhetsnivået og det behovet vi har for forskjellige yrkesgrupper og profesjo- ner. Klarer vi å forene funksjonsenhete- ne og profesjonsgruppene til en enhetlig organisasjon? Sterke fagmiljøer vil i en slik klart stmkture11 organisasjon, være en styrke, dersom de arbeider innenfor de mål og rammer som er satt for deres virksomhet. Etter min mening skal etaten klare målsetting og oppgaveforde- lingen gjør dette mulig dersom også ledelsessystemet bidrar til slik integra- SJon.

Fungerer SvB etter hensikten?

Fravær av ledelse, beslutningshirarki bak lukkede dører og brutte kommuni- kasjonslinjer, mener Janby preger vegkontoret, så vidt jeg forstår hans innlegg.

Dette er en kraftig tilbakemelding til vegkontorets ledelse. Ledelse og kommunikasjon i vår organisasjon, styres i første rekke etter det mønster av dele- geit ansvar og myndighet, som organisasjonen er bygget opp etter. Dette vil si kommunikasjon mellom de nære ledd i organisasjonen, som har ansvar for å gjennomføre en bestemt oppgave. Men i tillegg har vi etable1t et system av faste møter som skal gi bredere infonnasjon og muligheter for konsultasjoner om saker som trenger slik drøfting.

Systemet skal fungere slik at alle med- arbeidere er medlemmer av en gruppe som møtes regelmessig der arbeidsopp- gavene og arbeidsforhold behandles.

Lederene vil tilhøre to grupper, en der de deltar i en gruppe under en overordnet leder og en gruppe som de selv skal lede. Referatene fra disse møtene distribueres til deltagerne og andre som bør holdes oriente1t. Ett unntak fra dette er lede1møtet hver mandag de ukene det ikke er fagsjefmøte. Ti I ledermøte er det hverken saksliste på forhånd, eller refe- rat, annet enn de notatene den enkelte avdelingsider gjør selv.

Fortsettelse neste side