GRAVING AV RESTERENDE AREALER I KLYPEN
Follobaneprosjektet, Gamlebyen, Oslo
Line Hovd,
Håvard Hegdal, Tone Bergland
og Egil Lindhart Bauer
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no
Tittel
Graving av resterende arealer i Klypen Follobaneprosjektet, Gamlebyen, Oslo
Rapporttype/nummer
NIKU Oppdragsrapport 132/2016
Publiseringsdato 20.11.2019 Prosjektnummer
1020830
Oppdragstidspunkt Juni 16 – februar 2018
Forsidebilde
Bilde fra de tre ulike delene av prosjektet: forgraving for spuntlinjer, funn og bein, og funn av brønn.
Forfatter(e)
Line Hovd, Håvard Hegdal, Tone Bergland og Egil Lindhart Bauer
Sider 152
Tilgjengelighet Åpen Avdeling
Arkeologi
Prosjektleder Egil Lindhart Bauer Prosjektmedarbeider(e)
Magnus Helstad, Håvard Hegdal, Line Hovd Kvalitetssikrer
Egil Lindhart Bauer
Oppdragsgiver(e)
Jernbaneverket Follobanen / Bane NOR SF
Sammendrag
I perioden 1.6.16–20.7.16 utførte NIKU en arkeologisk overvåking av forgraving for spuntlinjer til jernbanekulverten for Follobanen over Loenga. Tiltaksområdet lå innenfor avgrensingen av fornminneområdet Oslo middelalderby. Det arkeologiske arbeidet ble gjennomført periodevis og avdekket ingen automatisk fredete kulturminner. Etter at overvåkningsprosjektet var fullført, ble det i desember 2016 avdekket to nedgravninger med redeponert humant skjelettmateriale i den gamle traseen for Østfoldbanen, tilhørende et minimum av 215 individer. «Beingropene» ble funnet med gravemaskin, med moderne overliggende masser. Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført på få felttimer, og pekte på en datering til andre halvdel av 1800-tallet som sannsynlig tidspunkt for gjenbegravingen.
Karbondateringer bekreftet langt på vei at materialet kom fra Nikolaikirkegården, utgravd under anlegning av den første jernbanelinjen i området. Det ble også identifisert in situ kulturlag og strukturer, daterbare til middelalderbyens siste periode (sent 15- til tidlig 1600-tall).
Funnomstendighetene tillot ikke innmålinger å bli gjort. Da rapporten fra overvåkningen var fullført i forkant av funnene, er disse inkludert som et eget kapittel. Til sist, i slutten av mai 2017, ble det avdekket nederste deler av en sleppverksbrønn enda lenger sør.
Brønnen lot seg ikke dendrokronologisk datere, men funnmaterialet tyder på at den ble gjenfylt i senmiddelalderen.
Emneord
Overvåkning, Nikolaikirken, kirkegården, Loenga, jernbane, anleggsarbeid, Follobaneprosjektet, osteologi, skjeletter, grav, redeponering, brønn, uforutsett
Avdelingsleder
Lise-Marie Bye Johansen
Figurliste
Figur 1: Oversikt over tiltakenes utstrekning og beliggenhet innenfor Oslo middelalderby. Det
samlede arealet for inngrep i bygrunnen er 7390 m2. Se Figur 2 for detaljer om område 1–5. Kart: Egil
Lindhart Bauer, NIKU. ... 12
Figur 2: Område 1–5 på Loenga. Områder som tilhører andre (på prosjekteringstidspunktet) pågående NIKU-prosjekter er markert i blått. Skraverte områder er klarert for anleggsvirksomhet. Kartet er utformet på engelsk i og med at det skulle brukes av Condotte (Bane NORs italienske entreprenørfirma). Utstrekningen av område 1–5 er basert på Vedlegg 1 i RAs oppdragsbestilling. Grid: 50x50 meter. Kart: Egil Lindhart Bauer, NIKU. ... 13
Figur 3: Tillegg til undersøkelse: Etablering av vekt i område 5, jf. Figur 2. De rosa strekene i tegningen viser spuntlinjer. Tegningen utgjorde en del av tilleggssøknaden fra JBV, se kap. 2 ... 18
Figur 4: Høydekoter for det opprinnelige terrenget i Middelalderbyen Oslo. Ekvidistanse: 1 m. (Keller and Schia 1994). Grønn ring markerer området hvor middelalderens teglverksovn lå... 19
Figur 5: Område 2 før oppstart av sjakting. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_ 0069. ... 24
Figur 6: Sjakta i område 2, gravd fra nord mot sør. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0097 ... 24
Figur 7: Sjakt i område 2 helt i den søndre enden. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_ 0066. ... 25
Figur 8: Profil i område 3 før oppstart av opprensing. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0003. 25 Figur 9: Profil i område 3 langs kabelbuens nordre side renset opp. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0005. ... 26
Figur 10: Område 3, før oppstart av sjakting. Fredrik Larsson er gravemaskinfører. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0004. ... 26
Figur 11: Sjakt på den sørvestre siden av kabelbrua. ... 27
Figur 12: Område 4 før oppstart på sjaktarbeidet. Stikkene til spuntlinjene er synlige til venstre og midt på bildet. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0105. ... 28
Figur 13: Den vestre sjakta i område 4, gravd fra sør til nord. Sett mot sør. Foto: Cf35144_NIKU_0121. ... 29
Figur 14: Underveis i gravingen av den vestre sjakta. Sett mot vest. Foto: Cf35144_NIKU_0112. ... 29
Figur 15: Den østre sjakta i område 4, under graving fra sør mot nord. Sett mot øst. Foto: Cf35144_NIKU_0144. ... 30
Figur 16: Plassering av sjakter og profil i områdene 2, 3 og 4. Illustrasjon: Line Hovd, NIKU. ... 31
Figur 17: Grop 1 lå innenfor område 4. Grop 2 lå utenfor tiltaksområdet som ble dekket av prosjekt 1020830, i et område i Klypen som ble klarert for anleggsarbeid etter ferdigstillelse av feltarbeidet i prosjekt 15621215 (F04 Klypen Vest). ... 33
Figur 18: Gropene omtrentlig plassert i relasjon til overvåkningssjaktene. Gropenes størrelse er noe overdrevet i forhold til virkelig utstrekning. ... 33
Figur 19: Funnstedet ved befaring 15.12.2016, umiddelbart etter at de første beinfunnene var gjort. Over: Menneskebein, samt keramikk fra tidlig 1600-tall. Foto: Cf35144_NIKU_292. Under: Det ble snart klart at materialet kom fra relativt dypt i nedgravningen. Mørkebrune kulturlag (sannsynligvis fra 1600-tallet) kan sees nede i hullet. Bildet er tatt mot nord. Foto: Cf35144_NIKU_290. ... 34
Figur 20: Transport av bein med hjullaster etter maskinell oppgraving (øverst, foto: Cf35144_NIKU_446), utsortering av bein (nederst, foto: Cf35144_NIKU_452). ... 35
Figur 21: Faksimile av Aftenposten 22.12.2016 [sic]. ... 36 Figur 22: Bøtter med knokler i NIKUs brakkerigg i Bispegata 12 før transport til Storgata 2 (t.v., foto:
Figur 23: Funnstedet for beingropene satt inn på Fischers rekonstruksjonskart over middelalderbyen fra 1950. ... 37 Figur 24: Betongkonstruksjon, sett mot sør. Grop 1 ligger ytterst til venstre i bildet (gul pil), men er på dette tidspunktet ennå ikke framrenset. Bildet er tatt mot sør. Foto: Cf35144_NIKU_308. ... 39 Figur 25: Grop 1. Avgrenset i plan, sett mot vest (øverst, foto: Cf35144_NIKU_327). Profil opprenset mot øst (under, foto: Cf35144_NIKU_354). Merk skaller i bunn til høyre. Mot sørvest (over); nordøst (under). ... 41 Figur 26: Grop 1 sett mot sør. Over: Grøft til moderne dreneringsrør til venstre, framkommet ved ytterligere rensing i plan. Den gule linjen viser kant av snitt som ble gravd senere. Bemerk de tre parallelle båndene med ulik materialsammensetning i beingropa, tydelig gjennom ulike farger på massene. Foto: Cf35144_NIKU_365. Under: Snitt, gravd senere. Det omkringliggende leirelaget ligger over et grus-, stein- og teglholdig avfallslag fra 15–1700-tall. Beingropa er gravd ned gjennom
leirelaget og skjærer ned i avfallslaget under. Foto: Cf35144_NIKU_376. ... 42 Figur 27: Funnmateriale fra grop 1: T.v. tegl fra 12- til 1700-tall; t.h. (fra øverst og nedover) moderne spiker og keramikk, biter av vingetegl, keramikk og glass fra sent 1500-tall og fremover, flintbiter.
Foto ikke i MUSIT. ... 43 Figur 28: Funnstedet for grop 2 (tykk pil), sett mot nordvest. Ruinene av kongsgården ligger rett utenfor spuntveggen midt i bildet. Steinsatt vannrenne (se kap. 3.4.3) sees i snitt ut mot
nedgravningen (tynn pil). Foto: Cf35144_NIKU_576. ... 44 Figur 29: Grop 2 i plan, sett mot sørøst. Foto: Cf35144_NIKU_581. ... 45 Figur 30: Området i 1779. Etter Leschlÿs kart Situations-Plan No 2. Over Allun Værket og en Deel af Opsloe. Plasseringen av gropene på kartet er noe usikker, og har muligens vært lenger ned mot elvebredden – eller til og med ute i elva, selv om dette virker usannsynlig. ... 46 Figur 31: Omtrentlig plassering av kvistgjerdet (gult) og den steinsatte avløpsrenna (rødt). ... 47 Figur 32: Gjerdestolper i plan. Begynnelse og slutt på de avdekte stolpene sees i øverste bilde, sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_397. Gjerdet fortsatte videre i østlig retning, og sannsynligvis også mot vest. Det ble observert fem stolper og to overlappende opptrekk (se de to bildene under, med og uten markører; nord er opp). Fotomosaikk av Cf35144_NIKU_408, 411 og 412. ... 48 Figur 33: Bevart enkeltstolpe og to flettede (?) greiner fra den østre delen av gjerderestene, i bunn av lagene i avfallsgropa. Foto: Cf35144_NIKU_432. ... 49 Figur 34: Område for avfallslagene (gul pil), etter fjerning av beinmaterialet fra grop 1. Saxegården sees i bakgrunnen. Foto: Cf35144_NIKU_441. ... 49 Figur 35: Avfallslag fra nyere tid, sett mot nordøst. Øverst: Profil. Foto: Cf35144_NIKU_439. Midten:
Profil med posisjon for glassfunn (gul pil), samt kvistgjerde (gule sirkler). Foto: Cf35144_NIKU_439 m/markering. Under: Glass in situ. Skåret var ett av flere fra samme gjenstand. Funnet var
etterreformatorisk og ble ikke samlet inn. Foto ikke i MUSIT. ... 50 Figur 36: Oversiktsbilde av profil gjennom avfallsgrop med rest av kvistgjerde i bunn. Foto:
Cf35144_NIKU_413. ... 51 Figur 37: Steinsatt vann-/dreneringsrenne. Sett mot sør (øverst, merk grop 2, t.h., foto:
Cf35144_NIKU_575), og mot øst (under, foto: Cf35144_NIKU_579). ... 52 Figur 38: Vertikale trestolper observert i felt. Øverst: Førsteinntrykk av feltet med skisse tegnet på mobiltelefon. Bautaer illustrerer stolpenes posisjon. Firkant er betongfundament, og svart, skissert pil viser posisjonen til grop 1. Gul pil viser hvor bildet under er tatt. Sett mot nord. Foto ikke i MUSIT.
Figur 39: Dyrebein fra grop 1. Foto Håvard Hegdal, NIKU. ... 57 Figur 40: Dyrebein fra grop 2. Foto Håvard Hegdal, NIKU. ... 58 Figur 41: Oversikt over individer valgt ut til 14C-prøver. Øverste bilde hver prøve: Lateralt/labialt aspekt. Midten: Lingualt aspekt. Nederst: Nærbilde av tannslitasje (incisalt aspekt). Prøve nr. 11 ble ikke sendt til analyse. Foto: Jf. Cf35144_NIKU_471–570 og 589–633 ... 62 Figur 42: Fra karbonalder til dødstidspunkt: T.v. kalibrert 14C-alder. Midten: Fødselstidspunkt estimert fra tanntype eller beindannelse. T.h.: Dødstidspunkt estimert fra levealder (tannslitasje). ... 64 Figur 43: Dateringer fra beingropene (brune stolper) sammenstilt med 14C--resultater fra NIKUs utgravning av Nikolaikirkegården (blå/rosa stolper). Tynne linjer er 95 %, fargede stolper er 68 %, skraverte stolper er aldersjustering. For Nikolaikirkeserien er dette gjort skjematisk (barn + 5, voksen + 20, hvis ikke nøyaktigere estimater er oppgitt). Hvite stolper er for individer uten
aldersbestemmelse. Rosa prøver er «uteliggere» fra Nikolaikirkeserien, én tidlig spebarnsgrav og en serie graver fra omtrent 1430–50. ... 66 Figur 44: NIKUs utgravning fra Nikolaikirkegården. Til venstre: Alle graver innenfor
utgravningsområdet. Gravfeltet stemmer eksakt med utbredelsen av graver som beskrevet under utgravningene i 1878. Gravene fortsatte inn i østre profilvegg, så den østre avgrensningen av kirkegården er uviss. Trolig må kirkegården til Nikolaikirken sees i sammenheng med Klemenskirken.
Til høyre: Graver (linjer) og beinkuler (rosa felt) fra 1400-tallet, avgrenset til nordlige del av
utgravningsområdet. Figurer: Michael Derrick, NIKU. ... 67 Figur 45: Bilde 198. Brønnens beliggenhet på Loenga. Saxegården i bakgrunnen. Sett mot NØ. Foto:
Cf35144_NIKU_193. ... 71 Figur 46: Brønn i plan. Foto: Cf35144_NIKU_191. ... 72 Figur 47: Bunnen av brønnen. Foto: Cf35144_NIKU_260. ... 73 Figur 48: Profil i brønn. SL1037 øverst, SL1042 nederst, like over flåten SA1054. Foto:
Cf35144_NIKU_222. ... 73 Figur 49: Kleberstein funnet på flåten i bunnen av brønnen. Foto: Cf35144_NIKU_242. ... 74 Figur 50: Metallskål (F400019). XRF-målefeltene er merket med sirkler. Foto: Susanne Kaun, NIKU. 75 Figur 51: Flåte i bunnen av brønnen. Foto: Cf35144_NIKU_273. ... 75 Figur 52: Peler vest i feltet. Sett mot sør. Foto: Cf35144_NIKU_164. ... 77
Innholdsfortegnelse
Figurliste ... 5
Innledning med saksgang (Egil Lindhart Bauer og Håvard Hegdal) ... 11
1.1 Tiltakets omfang ... 11
1.2 Uforutsette funn og rapportens oppbygning ... 15
1.3 Budsjettmessige endringer ... 16
1.4 Kort historikk og tidligere undersøkelser ... 18
1.5 Kulturhistoriske problemstillinger ... 19
1.6 Metode og gjennomføring av undersøkelsen ... 20
Arkeologisk overvåking av forgraving for spuntlinjer (Line Hovd) ... 23
2.1 Resultater ... 23
2.1.1 Område 2 ... 23
2.1.2 Område 3 ... 23
2.1.3 Område 4 ... 27
2.2 Oppsummering og konklusjon ... 30
Arkeologiske undersøkelse av beingroper med osteologisk undersøkelse av beinmaterialet (Håvard Hegdal) ... 33
3.1 Gravplass X ... 37
3.2 Grop 1 ... 39
3.3 Grop 2 (Magnus Helstad) ... 44
3.4 Nyere tids kulturavsetninger ... 45
3.4.1 Kvistgjerde ... 47
3.4.2 Avfallslag eller elveavsetninger ... 49
3.4.3 Steinsatt vannrenne ... 52
3.4.4 Trestolper ... 53
3.5 Osteologi ... 54
3.5.1 Inventar og redeponeringsforhold ... 54
3.5.2 Patologier ... 56
3.5.3 Arkeozoologi ... 57
3.6 Datering ... 59
3.6.1 Humant materiale og datering av dødstidspunkt ... 63
3.7 Diskusjon ... 65
3.7.1 Nikolaikirkegården og beingropene ... 66
3.8 Konklusjoner ... 70
Arkeologisk undersøkelse av sleppverksbrønn og moderne strukturer på Loenga (Tone Bergland) 71 4.1 Sleppverksbrønn ... 71
4.2 Moderne strukturer ... 76
Referanser ... 79
Vedlegg 1: Notat om beinfunn ... 81
6.1 Menneskelige levninger (løsfunn) fra NIKU-prosjekt 1020830 (Resterende arealer i Klypen) 81 6.1.1 Kjønn og alder ... 81
6.1.2 Patologier/traumer ... 83
6.2 Pakking og lagring ... 84
6.3 Litteratur ... 85
Vedlegg 2: Arkeozoologi ... 87
7.1 Dyrebein fra grop 1 og 2 ... 87
7.2 Lister over dyrebein ... 88
7.2.1 1020830 Dyrebein grop 1 ... 88
7.2.2 1020830 Dyrebein grop 2 ... 90
Vedlegg 3: Tilveksttekster ... 93
Vedlegg 4: 14C-dateringer ... 101
Vedlegg 5: Dendrokronologisk undersøkelse ... 113
Vedlegg 6: Mediasak ... 117
Vedlegg 7: Fotoliste ... 121
Innledning med saksgang
(Egil Lindhart Bauer og Håvard Hegdal)
I forbindelse med arbeider for innføring Oslo S – Follobanen søkte Jernbaneverket (JBV)1 den 15.4.2016 Riksantikvaren om å grave de resterende arealene for spuntlinjen for jernbanekulverten gjennom Klypen, innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby (id. 88460 i Askeladden – Nasjonal database for kulturminner). Tiltaket innebar realisering av deler av reguleringsplanen for Follobanen i Oslo kommune, vedtatt 28.8.2013. Den 18.4.2016 mottok Norsk institutt for
kulturminneforskning (NIKU) oppdragsbestilling fra Riksantikvaren, hvor NIKU ble bedt om å vurdere behovet for overvåkning av tiltaket, samt utarbeide prosjektbeskrivelse med budsjett for
gjennomføringen. NIKU oversendte den 27.4.2016 prosjektbeskrivelse og budsjett
(289/16/554.2/ELB) for overvåking og utgraving av de resterende arealene i Klypen. I medhold av kulturminneloven § 10, første ledd, første punktum, samt reguleringsbestemmelsene § 3.4 i reguleringsplan for Follobanen, fastsatte Riksantikvaren den 19.5.2016 at JBV ved realisering av tiltaket skulle bekoste en arkeologisk gransking/overvåking (ref. 06/00635-646).
18.8.2016 supplerte JBV søknaden i forbindelse med behov for etablering av en vekt på Loenga, rett ved spuntlinja for utgående Østfoldbane (Figur 3). Størrelsen på vekta ville være 25x3,5 m, og den skulle graves ned 30 cm i eksisterende terreng. NIKU vurderte tiltaket slik at det ikke var behov for ytterligere undersøkelser her, og 6.9.2016 vedtok RA at tiltaket kunne gjennomføres uten arkeologisk undersøkelse (ref. 06/00635-683).
1.1 Tiltakets omfang
Tiltaket gjaldt de gjenstående arealene langs og mellom spuntlinjene som ikke var dekket av tidligere vedtak i forbindelse med Follobaneprosjektet (primært Follobanen F04, jfr. RAs vedtak 06/00635- 392) og dermed ikke arkeologisk prosjektert og undersøkt. Senere funn gjorde at tiltaket ble noe utvidet (se kap. 1 og 4).
Figur 1 viser tiltaksområdets beliggenhet innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby. De enkelte tiltaksområdene (1–5) er markert i Figur 2. Her følger en redegjørelse for tiltakene innenfor de ulike områdene:
1 Jernbaneverket ble nedlagt 1.1.2017, og fra samme dato overtok statsforetaket Bane NOR ansvaret for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen og dermed også Follobaneprosjektet. Opprinnelig søker for den fasen av Follobaneprosjektet som behandles i denne rapporten var altså Jernbaneverket, men fra og med 2017 forholdt
Figur 1: Oversikt over tiltakenes utstrekning og beliggenhet innenfor Oslo middelalderby. Det samlede arealet for inngrep i bygrunnen er 7390 m2. Se Figur 2 for detaljer om område 1–5. Kart: Egil Lindhart Bauer, NIKU.
Figur 2: Område 1–5 på Loenga. Områder som tilhører andre (på prosjekteringstidspunktet) pågående NIKU-prosjekter er markert i blått. Skraverte områder er klarert for anleggsvirksomhet. Kartet er utformet på engelsk i og med at det skulle brukes av Condotte (Bane NORs italienske entreprenørfirma). Utstrekningen av område 1–5 er basert på Vedlegg 1 i RAs oppdragsbestilling. Grid: 50x50 meter. Kart: Egil Lindhart Bauer, NIKU.
- Område 1: JBV antok at det ikke vil være nødvendig med ytterligere graving mot vest før spunten ble satt. NIKU forholdt seg til denne antakelsen og mente således at det ikke var behov for arkeologisk overvåkning i forkant av spunting i område 1. Denne anbefalingen var basert på at det i 2014, som del av entreprise F04, ble forgravd i spuntlinjene umiddelbart nord og sør for område 1. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturlag eller konstruksjoner i området. Område 1 lå på samme nivå som områdene som ble forgravd i 2014. Utgravningsrapporten for disse arkeologiske undersøkelsene er under utarbeidelse
foregått i umiddelbar nærhet til de østre delene av Kongsgården. Dette var ikke å anbefale med tanke på fare for underminering og fysisk konflikt mellom murverk og maskiner. I og med at det ikke ble gjort funn av automatisk fredete kulturlag eller konstruksjoner i
umiddelbar nærhet til område 1 i forbindelse med undersøkelser i prosjektet F04, vurderte NIKU det som at det ikke var behov for arkeologisk overvåking i område 1.
- Område 2: Området omfattet den delen av utgående spor for Østfoldbanen som ikke ble forgravd i forbindelse med entreprise F04. Det skulle forgraves langs spuntlinjen i 2 m dybde.
Bredden i bunnen av grøfta skulle være 3 m, altså ca. 1,5 m på hver side av spuntlinjen.
Antatt helning på graveskråningen var 1:1. NIKU anså det som tilstrekkelig å overvåke den ene forgravingssjakta langs østre side av kulverttraseen, og at det således ikke var nødvendig med ytterligere sjakting for å få oversikt over potensialet for arkeologiske kulturminner i området. Dersom det skulle bli påtruffet kulturlag/konstruksjoner i området, ville disse avgrenses ved utvidelse av forgravingssjakta. Det skulle også fjernes to fundamenter for kontaktledningsmaster (KL-fundamenter) i området. Dette arbeidet ble omfattet av NIKU- prosjekt 1020783 (Hovd 2018). Ett av fundamentene som skulle fjernes lå innenfor område 2.
- Område 3: I området under kabelbrua skulle det på vestsiden graves inn mot fundamentet for kabelbrua. NIKU hadde befart området i forkant av undersøkelsen og gitt tilbakemelding til JBV om at kabelbrua ikke hadde nedgravd fundament, men at det i stedet kun stod på plater. Gravearbeidet måtte tilpasses slik at dette platefundamentet ikke ble underminert.
Terrenget lå noe høyere i område 3 sammenlignet med sporområdene rundt. Det var dermed større potensiale for funn av kulturlag/konstruksjoner her sammenlignet med områdene lenger sør. NIKU anbefalte i sin prosjektbeskrivelse å bruke gravemaskin til å rense opp profilet i nordre del av området for slik å få oversikt over eventuelle kulturminner på stedet. Ved funn i profilet skulle området graves ut. Dersom det ikke ble gjort funn i profilet, skulle det kun legges én sjakt gjennom området, lenger sør (nord–sør eller på skrå), for å avdekke eventuelle kulturlag/konstruksjoner der.
- Område 4: I dette området var planen å forgrave i spuntlinjene i øst, sør og vest. Grøftene skulle graves 2 m dype og 3 meter brede i bunnen, tilsvarende inngrepet i område 2. NIKU anså det som tilstrekkelig å overvåke de tre forgravingssjaktene, og at det således ikke var nødvendig med ytterligere sjakting for å få oversikt over potensialet for arkeologiske kulturminner i området. Dersom det ble gjort funn av konstruksjoner i noen av grøftene, skulle disse eksponeres i sin helhet for dokumentasjon. Dersom det ble avdekket kulturlag, ville det være tilstrekkelig å dokumentere disse i flate og profil i sjaktene som skulle graves.
- Område 5: Det var planlagt å forgrave i spuntlinjene, som i område 4. Som for område 2 og 4 anså NIKU det ikke som nødvendig å grave sjakter mellom spuntlinjene, såfremt det ikke ble påtruffet konstruksjoner. Erfaringer fra område 4 ville føre til justering av behovet for overvåking i område 5. Tillegg område 5: Som redegjort for i innledningen, søkte JBV om etablering av en vekt på Loenga, innenfor område 5. NIKU vurderte tiltaket slik at det ikke var behov for ytterligere undersøkelser forbundet med dette. Se Figur 3 jamført med Figur 2.
1.2 Uforutsette funn og rapportens oppbygning
NIKU-prosjekt 1020830 Resterende arealer i Klypen var i utgangspunktet en kontroll av arealer innenfor kulturminneområdet Middelalderbyen Oslo, som i all hovedsak tidligere hadde vært dekket av jernbanelinjer. På grunn av fundamenteringsarbeid for jernbanespor, er potensialet for bevart arkeologi i slike områder generelt lavt. Unntaket er dyptliggende strukturer der de øverste delene er planert vekk og erstattet med fyllmasser før etablering av jernbanespor. Tidligere undersøkelser i nærheten av tiltaksområdet støttet antagelsen om at store deler av området var uten bevarte levninger fra middelalderbyen.
Prosjekt 1020830 har imidlertid understreket et problem, nemlig at bevart arkeologi i slike områder ofte ligger som isolerte øyer. Den eneste måten å sikre forsvarlig registrering og utgravning av disse funnene er ved avdekning av større flater. Sjakting (som opprinnelig ble gjennomført i dette
prosjektet) avhenger av flaks med plassering av områdene som undersøkes. Videre har det vist seg at dersom man ikke graver dypt nok i sjaktene for å utelukke eventuell bevart arkeologi, vil man ha mangelfullt grunnlag for å avskrive området.
Flere av de viktigste funnene som framkom innenfor det aktuelle prosjektområdet var uforutsett og ble dokumentert som følge av årvåken og engasjert rapportering fra ansatte i Bane NORs
anleggsarbeid i perioder NIKU ikke var til stede.
På grunn av at den arkeologiske undersøkelsen omfatter funn som ble avdekket til ulike tider, er resultatdelen i denne rapporten delt i tre:
1. Den første delen beskriver gjennomføring av sjakting og registrering samt konklusjoner fra dette overvåkningsarbeidet. Denne delen av rapporten er forfattet av Line Hovd, som gjennomførte feltarbeidet.
2. Den andre delen beskriver funn, utgravning og analyse av to separate nedgravninger med middelaldersk humant beinmateriale, funnet etter at registreringsarbeidet (jf. forrige punkt) var fullført. Det ble også registrert nyere tids kulturlag og strukturer i det samme området som nedgravningene. Den første nedgravningen lå innenfor Område 4 av tiltaksområdet (se Figur 2), mens en mindre nedgravning lå like utenfor område 4, innenfor området dekket av NIKU-prosjekt 15621215 F04 Klypen Vest. Materialet ble imidlertid undersøkt under ett, i og med at de ble påtruffet innenfor samme tidsrom og funnomstendighetene var tilsvarende.
Dette funnet er derfor behandlet som en del av NIKU-prosjekt 1020830. Håvard Hegdal ledet feltarbeidet ved det første funnet, og han ledet også det videre etterarbeidet med materialet og forfattet storparten av delrapporten om disse nedgravningene. Magnus Helstad har skrevet delen som omhandler feltarbeidet ved den andre nedgravningen.
3. Den tredje delen beskriver funnet av en middelaldersk sleppverksbrønn enda lenger mot sør, kun representert ved fragmenter av nederste tømmer og enkelte funn deponert i bunnen av brønnen under gjenfyllingsfasen. Funnene lå like utenfor vedtaksområdet for prosjekt 1020830, men ble etter avtale med Riksantikvaren innlemmet i dette vedtak 06/00635-646 og dermed prosjekt 1020830. Feltarbeidet ble ledet av Tone Bergland, som også forfattet denne delen av rapporten.
Referanser, vedlegg, foto- og funnlister for alle tre deler er samlet bakerst i rapporten. Før resultatdelen presenteres en felles gjennomgang av historikk og tidligere undersøkelse i området, kulturhistoriske problemstillinger for den arkeologiske undersøkelsen og en beskrivelse av metode og gjennomføringen av undersøkelsen. Først presenteres imidlertid saksgangen for noen
budsjettmessige endringer som ble nødvendig på bakgrunn av de uforutsette funnene på Loenga.
1.3 Budsjettmessige endringer
11.1.2017 sendte NIKU en forespørsel til Riksantikvaren om bruk av uforutsettposten i prosjektet.
NIKU ba om å benytte hele posten på 79 245,60 til etterarbeid i prosjektet for å sikre god
dokumentasjon av det humanosteologiske materialet som uforutsett ble avdekket på Loenga fra og med 15.12.2016. I søknaden la NIKU fram en prioritert rekkefølge for dokumentasjonen:
1. Vask og sortering av materialet for å sikre det rent bevaringsmessig og organisere det for å muliggjøre forskning i fremtiden.
2. Etablere minste individantall (MIA) basert på forekomst av høyre lårben i materialet. Dette gjøres samtidig med vaskingen av materialet.
3. Grovsortering i kjønn og alder. Kjønn vil kun basere seg på lårbenstørrelse. Alder grupperes kun i voksen og barn. Dette sorteringsarbeidet gjøres samtidig med vaskingen av materialet.
4. Registrere vesentlige anomalier som sykdomsspor og voldslesjoner. Dette gjøres samtidig med vaskingen av materialet.
Det osteologiske materialet var redeponert, så dokumentasjonsmålsetning 3 og 4 ville kunne bidra til å gi svar på hvilken kirkegård skjelettene stammer fjernet fra. Positivt svar fra Riksantikvaren på NIKUs forespørsel om bruk av uforutsettposten kom 11.1.2017.
20.7.2017 sendte NIKU en forespørsel (478/17/554.2/ELB) om ompostering innenfor budsjettet.
Forespørselen redegjøres for i detalj under, og den gjaldt to punkter:
1. Ompostering fra feltarbeidstimer til etterarbeidstimer for å ferdigstille delen av rapporten som omhandler funn avdekket av Baneservice
2. Ompostering fra naturvitenskapposten for å muliggjøre radiokarbondatering av humant skjelettmateriale
Ompostering fra feltarbeidstimer til etterarbeidstimer for å ferdigstille delen av rapporten som omhandler funn avdekket av Baneservice
29.5.2017 fikk NIKU melding om at Baneservice hadde gjort funn av treverk, bein og en
metallgjenstand på Loenga. Gravearbeidet ble stanset og Riksantikvaren ble varslet. Funnene lå like utenfor vedtaksområdet for prosjekt 1020830, men ble etter avtale med Riksantikvaren innlemmet i dette vedtak 06/00635-646 og dermed prosjekt 1020830. Under befaringen konkluderte NIKU med at funnet var en brønn gravd ned i leiregrunnen og senere benyttet som avfallsgrop. Brønnen stammet øyensynlig fra middelalderen og lå sørøst for den søndre spuntlinja på tiltaksområdet tilhørende NIKUs prosjekt 1020830. Baneservice hadde altså gravd uten vedtak og tillatelse fra Riksantikvaren. Baneservice uttrykte at det var stort hastverk med å ferdigstille arbeidene på sporområdet. På telefon avtalte NIKU og Riksantikvaren at NIKU straks skulle igangsette en
massene i området rundt brønnen. Det var tilstrekkelig med gjenværende feltarbeidstimer i prosjektet til gjennomføring av undersøkelsen. På dette tidspunktet var det imidlertid ikke
tilgjengelige etterarbeidstimer. Siden funnet skulle inkorporeres i rapporten for prosjekt 1020830, og gjenstands- og prøvematerialet måtte behandles og katalogiseres, ba NIKU om tillatelse til å
ompostere inntil 56 timer fra feltarbeid til etterarbeid for å ferdigstille prosjektet. Det kunne ikke tas midler fra uforutsettposten for å dekke dette, siden disse midlene ble brukt i forbindelse med dokumentasjon av skjelettmaterialet som ble avdekket på Loenga i desember 2016 og januar 2017, jamfør informasjon over.
Ompostering fra naturvitenskapposten for å muliggjøre radiokarbondatering av humant skjelettmateriale
Det ordinære feltarbeidet i prosjekt 1020830 ble avsluttet i høsten 2016, men igangsatt igjen noen dager i desember 2016 og deretter i januar 2017, da det i begge tilfeller ble avdekket nedgravninger med redeponert humant skjelettmateriale i den gamle traseen for Østfoldbanen, tilhørende
minimum 215 individer. Arbeidet med å vaske beina, utført i NIKUs lokaler i Storgata, ble ferdigstilt i april 2017 med bruk av midler fra uforutsettposten i budsjettet til prosjekt 1020830.
Skjelettgropene ble funnet med gravemaskin, etter graving i moderne, overliggende masser. På grunn av tidspress var det nødvendig å hente ut storparten av skjelettmaterialet maskinelt, og mye av materialet ble sortert ut av massene ex situ. Konteksten var dermed lite informativ, men det var stor sannsynlighet for at skjelettmaterialet stammet fra en kirkegård fra middelalder, gitt funnstedet i utkanten av gamle Oslos bykjerne. Å avsløre hvilken kirkegård skjelettene opprinnelig ble hentet fra var av vesentlig betydning for den kulturhistoriske tolkningen av funnet. Skjelettmaterialet er en viktig kilde til å identifisere denne lokaliteten, og informasjon om denne lokaliteten er likeledes avgjørende for forskningsverdien av funnet. Den beste muligheten til å frembringe informasjon om kirkegårdslokaliteten ville være datering av skjelettmaterialet.
Datering av alle 215 individer var ikke aktuelt, men et mindre utvalg ville kunne gi essensiell
informasjon. Informasjonen avhenger både av antall prøver, men også av svarene: Hvis dateringene har lav variabilitet er sannsynligheten høy, og vice versa. I prosjekt 1020830 var det budsjettert med tre 14C-prøver à 5 000,-, men dette var for lite til å gi troverdig informasjon om begravelsesstedet.
Det var avgjørende å teste et større utvalg av elementer for å kontrollere om skjelettmaterialet faktisk stammer fra en middelalderkirkegård. Et minimum av sikkerhet kan oppnås ved å
omdisponere fra naturvitenskapposten i budsjettet som er på 44 500,- til dateringsposten. Dette ville gjøre det mulig å sende totalt tolv prøver til 14C-datering, evt. flere, avhengig av pris hos ulike
leverandører av dateringstjenester.
En omdisponering av naturvitenskapposten til tolv dateringer ville altså bidra til både kontekst og forskningsverdi av det som ellers bare vil være et kuriøst løsfunn.
11.9.2017 sendte NIKU en oppfølging til forespørselen om ompostering. NIKU ba om at antallet timer til ompostering i punkt 1 i forespørselen fra 20.7.2017 kunne økes fra 56 til 96 som følge av
merarbeid i forbindelse med ompakking av skjeletter i henhold til nye retningslinjer fra De schreinerske samlinger. Samlet antall timer var fremdeles godt innenfor budsjett. Positivt svar på forespørselen fra 20.7.17 og 11.9.17 kom fra Riksantikvaren 19.9.2017 (06/00635-857).
Figur 3: Tillegg til undersøkelse: Etablering av vekt i område 5, jf. Figur 2. De rosa strekene i tegningen viser spuntlinjer.
Tegningen utgjorde en del av tilleggssøknaden fra JBV, se kap. 2
1.4 Kort historikk og tidligere undersøkelser
Som det kommer frem av Figur 4, var tiltaksområdet der hvor Alnaelvas munning lå i middelalderen.
Alnaelva ble lagt i rør i 1922 fra Kværner gjennom Ekeberg til Kongshavn, men det var fremdeles mulig å ta seg oppover elva, godt forbi dagens Geitabru. Begge bredder hadde forskalingsvegger av tre bestående av liggende plank bak solide firkantstolper (Molaug 2002).
I området for forgraving til spunt lå det en teglovnslokalitet fra middelalder som ble avdekket under gravninger i 1904. Ovnen måtte fjernes for å gi plass for nye jernbanespor og ble gravd ut av arkitekt Fritz Holland. Han rakk dessverre ikke å publisere dette arbeidet, og oppmålinger og fotografier er det eneste som kan gi inntrykk av ovnen.
Teglverket var strategisk plassert på sørsiden av Alnaelven, like overfor kongsgården og Mariakirken.
Kirken ble mest sannsynlig ombygget med tegl fra denne ovnen, og det er uten tvil den samme ovnen som benevnes «teglhuset øster på løkkene» i et brev fra hertug Håkon, den senere kong Håkon V (DN II 27, Lange 1955:126–127). Teglstein fra dette teglverket har trolig blitt brukt i Mariakirken,
kongsgården, Akershus festning, bispegårdsanlegget, samt byens klostre og kirker.
I forbindelse med bygging av ny bru for veiløp ut fra Ekebergåsen utførte NIKU i 2008 en arkeologisk overvåking hvor det ble avdekket et lag med rødbrent alunskifer og under dette et mørkebrunt humuslag som muligens stammer fra middelalder. Laget lå ca. 1,7 moh. (Johansen 2008:66).
I 2009 overvåket NIKU naverboring i forbindelse med avløpsledningen Midgardsormen ved Loenga
det tidligere funnet kulturlag fra middelalderen. En rekke grøfter gravd for jernbanen i første halvdel i 1982–84 ga informasjon om elvebredden og elveavsatte lag (Molaug og Johansen 2011:4).
Figur 4: Høydekoter for det opprinnelige terrenget i Middelalderbyen Oslo. Ekvidistanse: 1 m. (Keller and Schia 1994).
Grønn ring markerer området hvor middelalderens teglverksovn lå.
1.5 Kulturhistoriske problemstillinger
Det ble fremsatt tre kulturhistoriske problemstillinger for undersøkelsen:
1. Kan det finnes rester av brygge- eller mølleanlegg ved Alnaelvas vestre bredd? Bryggeanlegg og sjøboder her kan ha vært i bruk til omlasting av varer fra områder lenger oppe langs elva.
Meanderet i denne delen av elva gjør at vannets hastighet langs vestre bredd kan ha vært stor nok til å drive en mølle. Det kan dermed ikke utelukkes at eventuelle trekonstruksjoner i dette området kan være relatert til slik virksomhet. Meanderet indikerer også at elveløpet har endret seg gjennom århundrene, noe også kart fra ulike perioder tyder på, så
dokumentasjon av profiler hvor man kan identifisere sedimentering og erosjon kan gi verdifull topografisk informasjon om Alnaelva nær utløpet ved Øra. I sedimentene på innsiden av meanderet på elvas østre side kan det i tillegg finnes gjenstander som er ført nedover med elva.
2. Kan det påvises bygningsspor, infrastruktur eller dyrkning i området? De to bygårdene Smidsgård og Hjalparegård hadde tomter på begge sider av Alna. Dette sammenfaller med at vekterruta i Byloven forutsetter at det også var mulig å krysse elva et eller annet sted sør for
Undersøkelsene i område 2 kan påtreffe slike spor. Det kan også undersøkes om det finnes rester av veifar inn mot brua i det aktuelle tiltaksområdet. Smidsgård og Hjalparegård nevnes stadig i kildene og utpeker seg som gode gårder med jord på sørsiden av elven, kanskje inn i det aktuelle tiltaksområdet. Det er mulig at sletteområdet ved Loenga var benyttet til jordbruk. Navnet Smidsgård antyder også smieaktivitet, trygt plassert utenfor byen på andre siden av elven. Etter bylovens reguleringer på slutten av 1270-tallet kan man tenke seg at slik aktivitet også har blitt lokalisert sør for Alnaelven. Det er tidligere foreslått en mulighet for at kongens svenner og tjenestefolk kan ha vært innlosjert i området på sørsiden av
elvemunningen (Nedkvitne og Norseng 2000).
3. Kan spor av teglverksvirksomheten påvises i området? Allerede som hertug i 1290-årene opprettet kong Håkon V et teglverk på sørsiden av Alnaelva. I tillegg til selve ovnen har teglverket trolig bestått av flere lagerbygninger. Kanskje er det mulig å avdekke
konstruksjoner relatert til flere prosesser i teglproduksjonen. Ovnen i Oslo hadde glaserte fliser som bunn et par steder - antagelig avfall fra tidligere brenning. Dette er noe som kan tyde på at glasering av teglfliser har vært en av prosessene i teglverket. Rester som kan bekrefte glasering av teglfliser, samt hvilke typer det eventuelt dreier seg om, vil være av kulturhistorisk interesse. Omfanget av teglproduksjonen er også av kulturhistorisk interesse.
Hvor mye teglstein - om i det hele tatt noe - ble importert til Oslo, og hvor mye stammet fra teglverket ved Alna? Plasseringen var tuftet på det strategisk nære forholdet til kongsgården og byen, men muligens også på nærheten til selve råmaterialet: leiren. Det er en mulighet for at middelalderens masseuttak av leire foregikk i det gjeldende tiltaksområdet.
1.6 Metode og gjennomføring av undersøkelsen
Den opprinnelige undersøkelsen ble gjennomført som en overvåking av forgraving for spuntlinjer til jernbanekulverten på Loenga, samt klargjøring av området mellom disse for anleggsvirksomhet. Det skulle i utgangspunktet graves sjakter som var 2 meter dype og 3 meter brede. Under arbeidet fulgte arkeolog maskinell graving i tempoet til entreprenøren, og det ble ikke nødvendig å stanse
framdriften til gravearbeidet.
I perioden 1.6.16–20.7.16 ble det gravd sjakter i tre av fem områder, samt at en profil ble renset opp i ett av områdene. Disse områdene er merket 1–5 på kartet. Område 1 ble vurdert som ikke å ha behov for arkeologisk overvåking, i og med at det ikke ble gjort funn av automatisk fredete kulturlag eller konstruksjoner i umiddelbar nærhet til område 1 i forbindelse med undersøkelser i prosjektet F04.
I område 5 skulle spuntlinjene fra område 4 fortsette mot sør inn i et område med aktive sporlinjer.
Forgravingen for disse spuntlinjene skulle i utgangspunktet overvåkes av arkeolog, men på bakgrunn av resultatene fra overvåkingen gjennomført i område 4, samt område 2 og 3, ble det imidlertid vurdert som lite sannsynlig at det ville dukke opp automatisk fredete kulturminner i området.
Overvåkingen av disse to sjaktene ble derfor ikke gjennomført, og området ble klarert etter endt sjakting i område 2, 3 og 4. Det var i område 5 at tilleggsundersøkelsen i forbindelse med etablering av vekt (se kapittel 1.1).
I område 3 skulle spuntlinjen gå langsmed fundamentet til en eksisterende kabelbru. Her ble det benyttet gravemaskin til å rense opp profilet på nordvestsiden av fundamentet, og det ble lagt en sjakt på vestsiden av fundamentet. Gravingen ble foretatt av gravemaskinfører Fredrik Larsson fra Wermlands Utemiljö AB. I område 2 og 4 ble det gravd henholdsvis én og to sjakter. Dette
gravearbeidet ble gjennomført av Tvete Maskin A/S, ved gravemaskinfører Tor Inge Åsly Tvete.
Arbeidet i område 2 og 4 ble også overvåket av hovedsikkerhetsvakt fra Baneservice A/S, i de tilfellene sjaktene kom innenfor sikkerhetssonen til de aktive toglinjene sør på anleggsområdet.
Gravingen ble dokumentert med foto og notater og innmålt med CPOS-GPS. Sjaktenes omriss ble målt inn som polygoner. Det ble ikke målt inn bunnpunkter, da sjaktene ble etterfylt etterhvert som de ble gravd – av hensyn til øvrig drift på anleggsområdet.
Undersøkelsen av områdene hvor det ble avdekket beingroper og sleppverksbrønn redegjøres for henholdsvis i kapittel 1 og 4.
Arkeologisk overvåking av forgraving for spuntlinjer (Line Hovd)
2.1 Resultater
Områdene som skulle graves og overvåkes (2–4) ble stukket ut av tiltakshaver/entreprenør etter hvert som undersøkelsen tok til. Område 3 ble gravd først, og deretter fortløpende områdene 4 og 2 (se Figur 16). Det ble ikke gjort gjenstandsfunn eller samlet inn naturvitenskapelige prøver fra denne delen av undersøkelsen.
2.1.1 Område 2
Sjakta i område 2 ble gravd i en bue fra nord til sørvest (se Figur 5). Det ble gjennomført overvåking av gravingen i flere separate omganger på grunn av aktive kabler i bakken og nærhet til
jernbanelinjer i drift. Gravingen av sjakta ble likevel overvåket i sin helhet. Sjakta var ca. 180 m lang og 2,5–3 m bred. Dybden var jevnt over 1–1,5 m, mens den helt i nord var betydelig dypere: opptil ca. 4 m. I sjaktas profiler ble det observert påførte moderne masser bestående av grå grus og sand iblandet enkelte store stein ned mot overgangen til undergrunnsleira (se Figur 6 og Figur 7). Lengre mot sørvest i sjakta endret massenes karakter til å bli dominert av gul sand og grus med noen større stein. Det var en del gamle kabler og rør i området og enkelte moderne gjenstander som hadde sammenheng med denne moderne infrastrukturen.
Det ble ikke gjort funn av kulturlag eller andre konstruksjoner, og sjaktene ble dermed etterfylt mens gravearbeidet pågikk, og ved ferdigstillelse av sjaktingen ble området klarert for spunting og øvrig anleggsvirksomhet.
2.1.2 Område 3
I område 3 ble det gravd og renset et profil langs den nordvestre siden av fundamentet til kabelbrua (se Figur 8). Profilet strakk seg fra nordøst/øst til vest og var totalt om lag 12 m langt. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturlag eller konstruksjoner i dette profilet. Det var derimot synlig flere faser med påførte moderne masser bestående av grå sand, leire og grus. Massene inneholdt mye stein, en del teglstein og annet moderne søppel som glasskår, metall og spiker (se Figur 9). Profilet ble gravd til ca. 2 m dybde, før det ble vurdert slik at stabiliteten til fundamentet til kabelbrua kunne forstyrres hvis det ble gravd dypere. Det ble av den grunn ikke gravd ned til naturlig leiregrunn.
I og med at det ikke ble gjort funn i profilet, ble det lagt en sjakt på vestsiden av kabelbrua, som gikk fra øst mot vest over det tidligere sporområdet i Klypen (se Figur 10). Denne sjakta var 6 m lang, 4 m bred og 2 m dyp. Tilsvarende masser som i sjakta/profilet lenger nord ble påtruffet her: moderne påførte lag med sand, grus og stein, samt mye moderne søppel (se Figur 11). Også her måtte det unngås å grave for dypt og for nærme inntil fundamentet, og sjakta ble derfor lagt noe ut fra kabelbrua. Det ble heller ikke her gravd helt ned til naturlig leiregrunn.
I og med at det ikke ble påtruffet kulturlag eller andre strukturer/konstruksjoner i de to
Figur 5: Område 2 før oppstart av sjakting. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_ 0069.
Figur 6: Sjakta i område 2, gravd fra nord mot sør. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0097
Figur 7: Sjakt i område 2 helt i den søndre enden. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_ 0066.
Figur 8: Profil i område 3 før oppstart av opprensing. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0003.
Figur 9: Profil i område 3 langs kabelbuens nordre side renset opp. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0005.
Figur 10: Område 3, før oppstart av sjakting. Fredrik Larsson er gravemaskinfører. Sett mot sørvest. Foto:
Cf35144_NIKU_0004.
Figur 11: Sjakt på den sørvestre siden av kabelbrua.
Sett mot øst. Foto: Cf35144_NIKU_0028.
2.1.3 Område 4
I område 4 ble det gjennomført overvåking av to forgravingssjakter for de kommende spuntlinjene (se Figur 12). Den vestre sjakta ble gravd først, fra sør til nord. Deretter ble den østre sjakta gravd i samme retning. Den vestre sjakta var ca. 66 m lang og 2,5–6,5 m bred. Dybden var jevnt over ca. 1 m, mens den helt i nordre ende av sjakta var noe dypere, opptil ca. 2 m. I sjaktas profiler ble det
observert påførte, moderne masser bestående av varierende mengder store stein, omrotet med grus og sand. I enkelte områder var det overvekt av gul sand/grus (se Figur 13 og Figur 14). Det var en del gamle kabler og rør i området og enkelte moderne gjenstander som hadde sammenheng med denne moderne infrastrukturen.
Figur 12: Område 4 før oppstart på sjaktarbeidet. Stikkene til spuntlinjene er synlige til venstre og midt på bildet. Sett mot sørvest. Foto: Cf35144_NIKU_0105.
Den østre sjakta var ca. 47,5 m lang og ble gravd noe smalere enn den vestre: ca. 3–4 m. Dybden var som den vestre, en drøy meter. Helt i nord var sjakta ca. 4 m dyp. Innholdet i massene var det samme som i den vestre sjakta; det ble fjernet mye påført stein, grus og sand før undergrunnsleire ble påtruffet (se Figur 15). Det ble ikke gjort funn av kulturlag eller andre konstruksjoner, og sjaktene ble dermed etterfylt mens gravearbeidet pågikk.
Det ble bestemt at det ikke var behov for overvåking av den søndre spuntlinjen, i og med at den østre og vestre sjakta tilsynelatende ga et godt bilde av situasjonen i området. Etter at hele området var fylt igjen, ble det klarert for spunting og øvrig anleggsvirksomhet.
Figur 13: Den vestre sjakta i område 4, gravd fra sør til nord. Sett mot sør. Foto: Cf35144_NIKU_0121.
Figur 14: Underveis i gravingen av den vestre sjakta. Sett mot vest. Foto: Cf35144_NIKU_0112.
Figur 15: Den østre sjakta i område 4, under graving fra sør mot nord. Sett mot øst. Foto: Cf35144_NIKU_0144.
2.2 Oppsummering og konklusjon
Tiltaksområdet lå i middelalderen langs Alnaelvens munning, og det var mulig det ville finnes rester etter arkeologiske strukturer eller konstruksjoner som kunne settes i forbindelse med tre ulike problemstillinger: hvorvidt det fantes rester av brygge- eller mølleanlegg ved Alnaelvas vestre bredd;
hvorvidt det fantes bygningsspor, infrastruktur eller dyrkning i området; hvorvidt spor av teglverksvirksomheten i området påvises. Den arkeologiske overvåkningen av forgravingen for spuntlinjene påviste imidlertid ingen automatisk fredete kulturminner i de undersøkte områdene, så ingen av de tre problemstillingene lot seg besvare.
Undersøkelsene viste at det er svært lite potensiale for å påvise automatisk fredete kulturminner i sporområdet på Loenga. Imidlertid, som det ble påpekt i innledningen, har dette prosjektet understreket problemet med den situasjonen at bevart arkeologi ofte ligger som isolerte øyer i områder som dette. Det er umulig å påvise alle disse øyene uten avdekning av større flater.
Alternativt er man prisgitt at anleggsarbeidere rapporterer om funn når arkeolog ikke er til stede. Slik rapportering fungerte optimalt i dette prosjektet. Et tilleggsmoment er at dersom man ikke graver dypt nok i sjaktene for å utelukke eventuell bevart arkeologi, vil man ha mangelfullt grunnlag for å avskrive området, i og med at det kan være tykke lag med redeponerte undergrunnsmasser i sporområdet på Loenga.
Figur 16: Plassering av sjakter og profil i områdene 2, 3 og 4. Illustrasjon: Line Hovd, NIKU.
Arkeologiske undersøkelse av beingroper med osteologisk undersøkelse av beinmaterialet
(Håvard Hegdal)
15.12.2016 og 16.01.2017 ble det oppdaget to nedgravninger med redeponert humant
skjelettmateriale i og nær tiltaksområdet (område 4, se kapittel 2.1.3) på Loenga. Gropene ble funnet med gravemaskin, med moderne overliggende masser. Materialet tilhørte minimum 215 individer;
det var sannsynligvis utgravd fra Nikolaikirkegården og deretter gjenbegravd i løpet av anleggsarbeidene med Smaalensbanen på 1870-tallet.
Figur 17: Grop 1 lå innenfor område 4. Grop 2 lå utenfor tiltaksområdet som ble dekket av prosjekt 1020830, i et område i Klypen som ble klarert for anleggsarbeid etter ferdigstillelse av feltarbeidet i prosjekt 15621215 (F04 Klypen Vest).
Figur 18: Gropene omtrentlig plassert i relasjon til overvåkningssjaktene. Gropenes størrelse er noe overdrevet i forhold til virkelig utstrekning.
Figur 19: Funnstedet ved befaring 15.12.2016, umiddelbart etter at de første beinfunnene var gjort. Over: Menneskebein, samt keramikk fra tidlig 1600-tall. Foto: Cf35144_NIKU_292. Under: Det ble snart klart at materialet kom fra relativt dypt i nedgravningen. Mørkebrune kulturlag (sannsynligvis fra 1600-tallet) kan sees nede i hullet. Bildet er tatt mot nord.
Foto: Cf35144_NIKU_290.
Gropene ble funnet med gravemaskin, med moderne overliggende masser. Da området allerede var avskrevet under NIKUs forgraving for spuntlinjer og anleggsarbeidet i full gang, fantes minimalt med tid til å håndtere funnet. Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført på få felttimer, og pekte
til tidlig 1600-tall). Funnomstendighetene tillot ikke innmålinger å bli gjort i felt. Gropenes størrelse og plassering på Figur 30 og Figur 31 er dermed rekonstruert i etterkant.
Figur 20: Transport av bein med hjullaster etter maskinell oppgraving (øverst, foto: Cf35144_NIKU_446), utsortering av bein (nederst, foto: Cf35144_NIKU_452).
Store mengder beinmateriale ble etter opphenting sortert utenfor tiltaksområdet, men fremdeles inne på anleggsområdet for Follobanen. Deretter ble materialet bragt inn til NIKUs kontorer i Storgata 2. Funnet genererte betydelig mediaoppmerksomhet, med stort oppslag i Aftenposten (Vedlegg 4).
Funnet av beingropene sammenfalt med omfattende forsinkelser i anleggsarbeidet i den pågående utgravningen Follobanen Bispegata (NIKU-prosjektnummer 1020900), der en stor del av
feltmannskapet sto uten arbeidsoppgaver i påvente av at utgravningen kunne fortsette. Det ble derfor, i samråd med Bane NOR og Riksantikvaren, besluttet at dette mannskapet skulle få
alternative oppgaver i regi av NIKU, bekostet av Bane NOR utenom ordinært budsjett for Follobanen Bispegata-utgravningen. Det ble dermed anledning til å vaske og sortere beinmaterialet, samt gjøre en rask opptelling av det (se Vedlegg 1 og 2). Materialet ble deretter pakket i spesialbestilte kasser og avlevert til De schreinerske samlinger ved Anatomisk Institutt, Universitetet i Oslo (Figur 22).
Figur 21: Faksimile av Aftenposten 22.12.2016 [sic].
Figur 22: Bøtter med knokler i NIKUs brakkerigg i Bispegata 12 før transport til Storgata 2 (t.v., foto: Cf35144_NIKU_469);
magasinering i De schreinerske samlinger (t.h., foto ikke i MUSIT).
Etter i løpet av vask- og sorteringsperioden ble det observert et stort antall helt ferske bruddskader, langt flere enn feltarbeidet ga inntrykk av. Bruddene ble ikke kvantifisert, men det var lett å få inntrykk av at det gjaldt minst 10 %, kanskje helt opp til 50 %, av beina. Dette var tydelig forårsaket av maskinell oppgraving og transport, ytterligere forverret av til dels frosne og steinharde
omkringliggende masser. Skadenivået har betydelig redusert verdien av materialet. Maskinell håndtering av skjelettfunn bør altså ikke skje under normale omstendigheter.
Funnet ga imidlertid få holdepunkter for å finne opprinnelsen til beinmaterialet. Forespørsel ble sendt til Riksantikvaren om omdisponering av midler til 14C-dateringer (se kapittel 1.3) og godkjent.
Tolv dateringer av humant skjelettmateriale ga dødstidspunkt fra andre halvdel av 1200-tallet og fram til midten av 1300-tallet. Resultatene stemte godt overens med tidligere dateringer NIKUs utgravninger av Nikolaikirkegården i prosjekt 15621215 F04 Klypen Øst / prosjekt 1020483 Saxegaardsgata 15, og ga godt grunnlag for å bestemme proveniens. Undersøkelsen understreker betydningen av dateringsprøver, spesielt når de er bredt gjennomført, og har bidratt til å styrke konklusjonene fra utgravningen av Nikolaikirkegården (Derrick 2018).
3.1 Gravplass X
Figur 23: Funnstedet for beingropene satt inn på Fischers rekonstruksjonskart over middelalderbyen fra 1950.
Den altoverskyggende problemstillingen omkring funnet av beinmaterialet var dets proveniens.
Smaalensbaneutbyggingen fra 1877 skar gjennom kirkegården til Nikolai-/Klemenskirken, og at materialet skulle tilhøre denne kirkegården var umiddelbart den mest sannsynlige hypotesen. Peter Blix (1879:39) beskrev funnet fra Smaalensbanetraseen, og fortalte om “den mellem Pæl 33–35 fundne overordentlig betydelige Mængde af Begravelser, som man her stødte paa under Gravningen;
strække sig endnu længer mod Øst udenfor Baneskjæringens Grændse.” Det ble trolig altså fjernet store mengder graver derfra som ikke er gjort rede for.
Selv om det virker sannsynlig at beinmaterialet er hentet fra denne lokaliteten, var det ikke alt som støttet denne tolkningen: Først og fremst var avstanden mellom Nikolaikirkegården og funnstedet betydelig større enn man skulle forvente (Figur 23). Det er vanskelig å skjønne hvorfor minst 30–40 sekker med knokler måtte bæres 100 meter sørover, i stedet for å graves ned i direkte under
jernbanetraseen, på funnstedet. En alternativ forklaring var at materialet kom fra en annen lokalitet.
Å fastslå opprinnelsen til materialet ble dermed den viktigste problemstillingen i utgravningen. Inntil spørsmålet var avklart, fikk opphavsstedet det pirrende navnet Gravplass X.
Bortimot den eneste muligheten å komme noe nærmere Gravplass X var direkte datering av materialet. Det var dessuten helt avgjørende å datere et større utvalg av elementer, for å oppnå et minimum av statistisk sikkerhet. Flere alternative hypoteser for Gravplass X var testbare gjennom
14C-dateringer:
- Mariakirken: Mariakirkegården ligger direkte vest for funnstedet, og nærmere enn
Nikolaikirkegården. Den har dessuten blitt utsatt for flere utgravninger med varierende grad av dokumentasjon. Historiske kilder indikerer at Nikolaikirken – og dermed kanskje den tilhørende kirkegården – gikk ut av bruk på 1400-tallet, noe som stemmer med dateringene fra NIKUs utgravning i 2015 (Derrick 2018). Mariakirkegården ser derimot ut til å ha vært i bruk fram til reformasjonen i 1537, så sikre dateringer fra denne siste perioden ville indikere at Nikolaikirken ikke er opphavet til materialet.
- Barokkirkegård: Dateringer etter Christianias grunnleggelse i 1624 ville indikere at ingen av de lokale kirkegårdene var Gravplass X. Et alternativ kunne være gravplassen til Kristian IVs kortlevde Hellig Trefoldigheds kirke (innviet 1639, brent og revet 1686, gravplassen
sannsynligvis for det meste ute av bruk etter 1697). Mange av gravene ble oppgravd under anleggelse av ny kirke i området i 1874–78, altså i samme periode som anleggelsen av Smaalensbanen. Dateringer til denne perioden ville i så fall gi en svært sannsynlig identifikasjon av opprinnelsesstedet.
- Pestkirkegård: En siste, og mer spennende, mulighet var at Gravplass X var en pestkirkegård;
altså et vigslet område spesielt anlagt for å håndtere de voldsomme mengdene døde under den første pestbølgen på midten av 1300-tallet. Slike kirkegårder utgjorde under katastrofen store arealer i utkantstrøkene av flere europeiske byer. I Oslo døde anslagsvis halvparten av befolkningen på under et år, og de tradisjonelle kirkegårdene vil ikke ha hatt ledig plass til å romme alle disse. Mulige pestgravfelt er imidlertid aldri funnet i Oslo. Sjansen for at
Gravplass X skulle vært en pestkirkegård var ikke særlig stor, men absolutt til stede. Det er ikke usannsynlig at områder nær funnstedet (rett over Alnaelva) vil ha vært godt egnet for en slik gravplass, i og med at det var åpen mark med rask tilgang til byen over den sørlige brua.
Dette var også en hypotese som ville kunne bekreftes ganske entydig gjennom 14C- dateringer, siden dødstidspunkt for alle individene i så fall vil sammenfalle ved midten av 1300-tallet.
Datering ble fokusert på skjelettelementer som også egnet seg til senere forskning (hovedsakelig DNA-studier), dvs. fortrinnsvis under- eller overkjever med intakte tenner. Bevaringsgrad av DNA i det aktuelle materialet er fremdeles ukjent, men ikke umulig. Selv om kontaminering er et problem, siden materialet er håndtert av mange andre individer post mortem, vil ikke dette nødvendigvis påvirke identifikasjon av patogener (for eksempel pestbakterien Yersinia pestis), og
forskningspotensialet er uansett betydelig.
3.2 Grop 1
Grop 1 ble funnet 15.12.2016, da Bane NOR meldte fra til Riksantikvaren og NIKU om funn av knokler. Arkeolog Håvard Hegdal dro ut på befaring og konstaterte at observasjonen var korrekt (se Figur 19). Funnet besto først bare av spredte beinrester i oppgravde, humøse masser, men det ble snart klart at materialet kom fra en kilde ganske dypt under dagens bakkenivå. Området ble opprenset og spylt, og det ble identifisert en rektangulær nedgravning gjennom hva som i plan ga inntrykk av å være naturbakke (Figur 25). Nedgravningen var avgrenset mot nord, øst og sør, mens vestlig kant manglet. Selv om det i denne delen av nedgravningen allerede var fjernet masser under anleggsarbeidet før NIKU kom til stedet, var det direkte videre mot sørvest en svært dyptliggende eldre betongkonstruksjon (Figur 24). All eventuell videre utstrekning av beingropa (eller flere groper) må ha blitt fjernet i dette området da betongkonstruksjonen ble anlagt.
Figur 24: Betongkonstruksjon, sett mot sør. Grop 1 ligger ytterst til venstre i bildet (gul pil), men er på dette tidspunktet ennå ikke framrenset. Bildet er tatt mot sør. Foto: Cf35144_NIKU_308.
På grunn av denne forstyrrelsen er det derfor ingen mulighet til å avgjøre sikkert den opprinnelige utstrekningen av nedgravningen. Hvis den opprinnelig var kvadratisk, kan vi anslå at ca. 40 % av
gropa var bevart. Overliggende masser var fjernet maskinelt, og det fantes derfor ingen stratigrafisk minstealder / terminus ante quem.
Det var ingen tvil om at materialet i gropa var redeponert, i og med at lårbein lå i tettpakkede lag over hverandre. Representasjonen av knokler (primært skaller og lange rørknokler, med stor mangel på mindre elementer, skulderblad og hofter) ga et førsteinntrykk av å være raskt og uvørent samlet opp for hånd, muligens fra in situ graver. Ingen skaller var helt hele, hvilket igjen kunne tyde på at gravene var gravd fram raskt og således skadet. Materialet var heterogent fordelt, med mye lårbein langs nordsiden av gropa. I felt var det dessuten lett å få inntrykk av at det lå mange skaller i bunnen av grøfta, men tidspresset tillot ikke utgravningsstrategier som kunne bekrefte eller avkrefte dette.
Det var også en ganske tydelig bånddeling i plan, med minst tre parallelle bånd med ulik materialsammensetning, tydelig gjennom ulike farger på massene (Figur 26, øverst). En slik bånddeling sees ofte når man planerer gjennom skråstilte avsetninger, og dette er sannsynligvis tilfellet her. En rimelig tolkning er at gropen har vært en del dypere (trolig over dobbelt så dyp som den gjenværende delen), og at masser med ulike blandingsforhold av bein og løsmasser er tømt ned i ganske store lass, fra sør.
Funn av blant annet en knust ølflaske i brunt glass indikerte at redeponeringen hadde skjedd på sent 1800-tall, mest sannsynlig under bygging av den opprinnelige Smaalensbanen fra og med 1877 (Figur 27). De omkringliggende massene viste seg imidlertid ikke å være undergrunn, slik som opprinnelig antatt, men i stedet å bestå av intakte kulturlag fra 15–1700-tall med søppel, stein og leire skiftvis dumpet i en omfattende nedgravning (se kap. 3.4.2). Daterende funn var eksempelvis krittpiper, keramikk, renessansetegl, in situ knust glass og vingetegl. Det var dermed teoretisk mulig at beinmaterialet var redeponert i denne perioden, og at flasken og andre nyere funn representerte kontaminering fra overliggende lag. Historiske kilder beskriver imidlertid at oppgravd
skjelettmateriale i denne perioden ble gjenbegravd i vigslet jord, hvilket støtter en redeponering på 1800-tall.
Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført av Håvard Hegdal, Stefan Bakke og Line Hovd.
Øystein Dahle, Aksel Haavik og Egil Lindhart Bauer deltok i utsortering av beinmateriale.
Figur 25: Grop 1. Avgrenset i plan, sett mot vest (øverst, foto: Cf35144_NIKU_327). Profil opprenset mot øst (under, foto:
Cf35144_NIKU_354). Merk skaller i bunn til høyre. Mot sørvest (over); nordøst (under).
Figur 26: Grop 1 sett mot sør. Over: Grøft til moderne dreneringsrør til venstre, framkommet ved ytterligere rensing i plan. Den gule linjen viser kant av snitt som ble gravd senere. Bemerk de tre parallelle båndene med ulik
materialsammensetning i beingropa, tydelig gjennom ulike farger på massene. Foto: Cf35144_NIKU_365. Under: Snitt, gravd senere. Det omkringliggende leirelaget ligger over et grus-, stein- og teglholdig avfallslag fra 15–1700-tall.
Beingropa er gravd ned gjennom leirelaget og skjærer ned i avfallslaget under. Foto: Cf35144_NIKU_376.
Figur 27: Funnmateriale fra grop 1: T.v. tegl fra 12- til 1700-tall; t.h. (fra øverst og nedover) moderne spiker og keramikk, biter av vingetegl, keramikk og glass fra sent 1500-tall og fremover, flintbiter. Foto ikke i MUSIT.
3.3 Grop 2 (Magnus Helstad)
Figur 28: Funnstedet for grop 2 (tykk pil), sett mot nordvest. Ruinene av kongsgården ligger rett utenfor spuntveggen midt i bildet. Steinsatt vannrenne (se kap. 3.4.3) sees i snitt ut mot nedgravningen (tynn pil). Foto: Cf35144_NIKU_576.
Mandag ettermiddag 16.01.17 ble det varslet fra Condotte om et nytt funn av beinrester ved graving i de resterende arealene i Klypen. Arkeolog Stefan Bakke dro ut for å undersøke, og det kunne bekreftes at dette var en nedgravning med beinrester tilsvarende den som ble avdekket 15.12.2016 lenger sørøst. Like øst for nedgravningen med bein var det anlagt en dreneringsrenne av stein, støttet opp av to vertikalt stilte stokker. Steinene så ut som sprengstein stilt på to rekker med vann rennende mellom. Dreneringsgrøftas dybde, samt de vertikale stolpene og funn av nyere tids keramikk og glass indikerer at den ble anlagt i sammenheng med arbeid for jernbanen.
Første feltdag ble brukt til å samle inn de beinrestene som lå i oppgravde masser. Nedgravningen med bein var ca. 1x1 meter og 20 cm dyp. En stor andel av beina var fragmenterte, men det var også en mengde godt bevarte bein, deriblant noen skaller. Tirsdag 17.1.17 startet Stefan Bakke, Øystein Dahle, Line Hovd og Magnus Helstad kl. 0800 med å rense frem kuttet til nedgravningen der beinrestene lå. Dette viste seg å ikke være av et så stort omfang, og arbeidet med å fjerne beinrestene fra felt ble avsluttet samme dag kl. 1030. Massene med bein ble kjørt bort til NIKUs brakkerigg hvor de ble renset for leire.
Figur 29: Grop 2 i plan, sett mot sørøst. Foto: Cf35144_NIKU_581.
3.4 Nyere tids kulturavsetninger
Noe overraskende viste det seg at beingropene ikke var deponert i steril undergrunn, men i eldre kulturavsetninger som også inkluderte in situ strukturer. Enkelte av disse daterte til før
middelalderbyen ble forlatt, men etter alt å dømme var ingenting av materialet førreformatorisk.
Kontekstene presenteres under i kronologisk/stratigrafisk rekkefølge.
De observerte kontekstene kan bare tolkes i sammenheng med datidens terreng og bebyggelse.
Eldre kart over området mangler generelt troverdig topografi. Det første kartet som gir en noenlunde realistisk gjengivelse av terrenget er oppmålt i 1779, og en omtrentlig plassering av beingropene viser at begge groper ligger svært nær Alnaelvas nordre bredde. Gropene er i seg selv etter alt å dømme ikke relatert til dette terrenget, som var under planering da beinmaterialet ble deponert.
De andre observerte strukturene (se Figur 31) gir derimot mer mening på dette kartet. Kvistgjerdet (gult, 3.4.1) har etter alt å dømme løpt ikke så langt fra parallelt med datidens elvebredd. Den steinsatte renna (rødt, 3.4.3) løper omtrent i 90° vinkel på denne, og har dermed gått direkte ned mot elva.
Figur 30: Området i 1779. Etter Leschlÿs kart Situations-Plan No 2. Over Allun Værket og en Deel af Opsloe. Plasseringen av gropene på kartet er noe usikker, og har muligens vært lenger ned mot elvebredden – eller til og med ute i elva, selv om dette virker usannsynlig.
Figur 31: Omtrentlig plassering av kvistgjerdet (gult) og den steinsatte avløpsrenna (rødt).
3.4.1 Kvistgjerde
Under arbeidet med den første beingropen dukket det opp en serie stolper/staur, samt enkelte opptrekkshull i bakken mot nord. I feltets østside var det dessuten bevart greiner som bekreftet at dette var bunnen av et grovt flettet kvistgjerde, som opprinnelig har løpt i NØ–SV-retning. Gjerdet representerte dermed en in situ struktur, eldre enn kulturlagene i området.
Gjerdet ble karbondatert på ytterved (Ua-59396, se vedlegg), men den målte konsentrasjonen tilsvarer dessverre en alder der kalibreringskurven for atmosfærisk 14C er omtrent flat. Dateringen er derfor svært upresis: 1470–1650 AD (95 %). Sannsynlighetsdistribusjonen (se graf i vedlegg) gir tre klare intervaller, selv om to av dem er for nærliggende til å separeres i 1σ (64,8 %: 1490–1530, 1550–
1640). Aller høyest sannsynlighet er det for en datering enten mellom ca. 1490–1520, ca. 1560–1600 eller ca. 1620–30.
Utover denne relativt hjelpeløse karbondateringen er det mulig å ekstrapolere fra stratigrafien. Funn i overliggende lag (deriblant eldre keramikk fra grop 1) er typiske for tidlig 1600-tall. Gjerdet var tydelig gått ut av bruk og dratt opp eller revet da dette materialet ble deponert. En datering til det midterste intervallet virker dermed mest sannsynlig, altså i andre halvdel av 1500-tallet.
Figur 32: Gjerdestolper i plan. Begynnelse og slutt på de avdekte stolpene sees i øverste bilde, sett mot sørvest. Foto:
Cf35144_NIKU_397. Gjerdet fortsatte videre i østlig retning, og sannsynligvis også mot vest. Det ble observert fem stolper og to overlappende opptrekk (se de to bildene under, med og uten markører; nord er opp). Fotomosaikk av Cf35144_NIKU_408, 411 og 412.
Plasseringen i terrenget i forhold til datidens landskap (se Figur 31) er usikker, gitt at første gode kartgrunnlag er ca. 200 år yngre enn strukturen, og elveløpet vil ha endret seg noe på denne tiden.
Hvis gjerdet har løpt parallelt med elva er det naturlig å tolke det som en del av en innhegning for husdyr.
En alternativ tolkning er at gjerdet er satt opp som avgrensning mot selve elveløpet, for å hindre erosjon. I så fall er de observerte avsetningene ikke fra elvebredden, men har i en fase faktisk ligget ute i elva. De fint laminerte lagene over gjerdet er i så fall fra en senere fase der Alna vasket inn over
Figur 33: Bevart enkeltstolpe og to flettede (?) greiner fra den østre delen av gjerderestene, i bunn av lagene i avfallsgropa. Foto: Cf35144_NIKU_432.
3.4.2 Avfallslag eller elveavsetninger
Figur 34: Område for avfallslagene (gul pil), etter fjerning av beinmaterialet fra grop 1. Saxegården sees i bakgrunnen.
Foto: Cf35144_NIKU_441.
Ii feltet ble det også avdekket et omfattende, nyere tids avfallslag, muligens assosiert med Saxegården. Avfallslaget ble observert omkring grop 1, og fylt med klart definerte strata av stein, leire og grus/sand, med innslag av tegl. Tallrike biter av Weser-/Werra-keramikk i bunnen av laget tilsier en datering til 1600-tall. Det ble også observert flere biter av vinglass (waldglass?) fra samme
periode, knust under steiner i bunnen av gropen. In situ funnmateriale tilhørte kun de dypeste lagene; over disse var det dumpet leire, stein og rivningsmasser.
Figur 35: Avfallslag fra nyere tid, sett mot nordøst. Øverst: Profil. Foto: Cf35144_NIKU_439. Midten: Profil med posisjon for glassfunn (gul pil), samt kvistgjerde (gule sirkler). Foto: Cf35144_NIKU_439 m/markering. Under: Glass in situ. Skåret var ett av flere fra samme gjenstand. Funnet var etterreformatorisk og ble ikke samlet inn. Foto ikke i MUSIT.
