Noregs Kyrkjesoga : II. 1500 - ca. 1740

NOREGS KYRKJESOGA

av

OLUF KOLSRUD

II.

1500 – ca. 1740

Utgitt av Svein Helge Birkeflet

Oslo

Biblioteket ved Det teologiske fakultet Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap

2007

FORORD

Oluf Kolsrud (1885 – 1945, og professor i kirkehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 1921 – 1945) holdt i perioden 1930 – 1943 en forelesningsrekke over norsk kirkehistorie fra

middelalderen og fram til miden av 1700-tallet. Middelalderdelen av denne forelesningsrekken ble utgitt posthumt, i 1958, av Aschehoug forlag og under redaksjon av Sigurd Kolsrud, Einar Molland og Andreas Seierstad. I forordet skriver redaktørene at ”Til

millomalderen var manuskriptet so godt som heilt ferdugt til prenting.” Kolsruds manuskript til annen del av hans lange

forelesningsrekke, om perioden fra reformasjonen og fremover blir derimot ikke omtalt.

Kolsruds manuskript til annen del fantes imidlertid i arkivet til Institutt for kirkehistorie, og på midten av 1970-tallet tok instituttet initiativ til renskriving av Kolsruds manuskript. Dette resulterte i et 820 sider stort maskinskrevet manuskript. Hvorvidt instituttet også hadde planer om en utgivelse er uklart. Men bok ble det aldri, og i årene etter har noen ytterst få kopier av det maskinskrevne

manuskriptet sirkulert i fagmiljøene. Det er dette maskinskrevne manuskriptet som her foreligger i digital form.

Det er flere grunner til at Kolsruds arbeid til den etterreformatoriske perioden nå publiseres:

• Kolsrud var en ruvende skikkelse i norsk kirkehistorisk og historisk forskning, og et omfattende arbeid fra hans hånd bør ikke bli liggende utilgjengelig.

• Manuskriptet til del II av Kyrkjesoga er etterspurt og brukt.

• Bind I av Kyrkjesoga er mye lest.

• Den etterreformatoriske perioden i norsk kirkehistorie er forholdsvis dårlig beskrevet.

• Manuskriptet hører med i dokumentasjonen av den norske kirkehistoriske forskningen og den faglige virksomheten ved Det teologiske fakultet.

Kolsruds originale manuskript foreligger desverre ikke. Det eneste sporet etter det så langt, er sidehenvisningene i innholdsfortegnelsen til det maskinskrevne manuskriptet, samt enkelte henvisninger til det i teksten.

Det maskinskrevne manuskriptet foreligger i tre eksemplarer; det originale maskinskrevne manuskriptet, og to kopier av dette. En sammenlikning av de tre viser helt sammenfall. Det er det originale, maskinskrevne manuskriptet som er brukt i denne pdf-utgaven.

Det 820 sider store manuskriptet er fordelt på to ringpermer, og inneholder innholdsfortegnelse og selve teksten. Innholdsfortegn- elsen, utarbeidet under renskrivingen ved Institutt for kirkehistorie, omtaler manuskriptet som ”Noregs kyrkjesoga (II), 1500 – ca. 1740”. I innholdsfortegnelsen fordeles teksten på seks kapitler, nummerert fra VII – XIII. Årsaken til at manuskriptet begynner med kapittel VII, er at kapittel I-VI regnes som bind I av Kyrkjesoga (jfr kapittelinndel- ingen i bind I).

Teksten i manuskriptet følger stort sett beskrivelsen i innholdsfor- tegnelsen, men med noen unntak:

• I avsnitt IX.3, ”Prestegjernigi”, mangler endel tekst. Ut fra pagi- neringen i det maskinskrevne manuskriptet kan det se ut som teksten går ubrutt, men selve teksten viser et brudd mellom s. 38 (i det maskinskrevne manuskriptets paginering) og avsnittets fortsettelse på s. 46. En merknad på s. 38 viser imidlertid at endel sider mangler i Kolsruds håndskrevne manuskript. Det bidrar ytterligere til forvirringen at notene som følger på s. 39 - 45 i virkeligheten er noter til de to foregående avsnittene IX.1 og IX.2.

• Avsnitt XI.9, ”Folket og reformasjonen” i den maskinskrevne innholdsfortegnelsen, finnes ikke i teksten. Iflg. notater i innholdsfortegnelsen er den utgått fordi den er trykket.

• Avsnitt XI.10, ”Utreinskning av den katolske surdeig” i den maskinskrevne innholdsfortegnelsen, finnes ikke i teksten.

Isteden følger i teksten her et unummerert avsnitt med tittelen

”Synder og gode seder”. Dette avsnittet er imidlertid nummerert som XI.10 i notene til teksten.

• Det omfattende kapittel XIII, som ifølge innholdsfortegnelsen omhandler pietismen, mangler i sin helhet i det maskinskrevne manuskriptet. Den detaljerte innholdsfortegnelsen til kapittel XIII tyder på at teksten aldri kom så langt som til renskrivning.

Det maskinskrevne manuskriptet er ikke gjennomgående paginert, men følger oftest, men ikke konsekvent, et system hvor kapitler og/eller avsnitt er paginert separat. Ytterlig forvirrende er det at notene til de enkelte kapitler og avsnitt dels er paginert som del av et avsnitt, dels er føyd til som upaginerte sider. Ofte følger notene

umiddelbart etter et avsnitt, men av og til er notene samlet opp for flere avsnitt. Renskrivingen av Kolsruds manuskript er ikke

gjennomført etter et konsekvent system for avsnittsangivelse; noen er angitt med tall, andre med bokstaver, andre uten annet enn tittel.

For å lette bruken av manuskriptet er det gjort to grep i denne digitale utgaven: Det er laget en ny innholdsfortegnelse som svarer til det som faktisk finnes av tekst. Og det er laget en gjennomgående paginering av hele manuskriptet. Denne pagineringen er ”lagt oppå”

den eksisterende tekst, og slik at det orginale maskinskrevne manuskriptet fremstår mest mulig urørt. Og selve teksten i

manuskriptet er helt urørt, og publiseres her med alle feil, mangler, korrekturer, notater og inkonsekvente avsnittsangivelse. Denne avsnittsangivelsen er også fulgt i den nye innholdsfortegnelsen.

To ord om den tekniske produksjonen av denne digitale utgaven:

Det originale maskinskrevne manuskriptet er rent, men forholdsvis trykksvakt. Dette er derfor laget en master med sterkere trykk, og denne er brukt i scanningen. Manuskriptet er deretter OCR-scannet med Adobe Acrobat 7.0 Professional for å gjøre det mulig å søke i teksten. Men manuskriptets beskaffenhet, på tross av at det er maskinskrevet, åpner for en god del språklige feillesninger av ord i OCR-scanningen. Og ikke minst, ved søking må man ta tilbørlig hensyn til Kolsruds arkaiske nynorsk.

Original og kopier av det maskinskrevne manuskriptet finnes i Biblioteket ved Det teologiske fakultet.

Oslo, mai 2007

Svein Helge Birkeflet

INNHOLD

Forord... 2

Innhold... 5

NOREGS KYRKJESOGA II. 1500 - CA. 1740 Manuskriptets innholdsfortegnelse ... 8

Kap. VII. Framfyre reformasjonen ... 12

1. Kongedømet og kyrkja. 1523-1526 ... 12

2. Kyrkja i Danmark vert tvikløyvd. 1527-1530 ... 26

3. Reformasjonen i Sverige. 1521-1531 ... 32

4. Det fyrste ”Lutheri” i Noreg. 1526-1530 ... 35

5. Brytningar. 1530-1533 ... 50

6. Atterreising og ny strid. 1533-1536 ... 60

Kap. VIII. Kyrkje-reformasjonen innførd i Danmark og Noreg ... 72

1. Det biskopelege regimente vert avteke: i Danmark 1536, i Noreg1537 ... 72

2. Kyrkje-ordinans og superintendentar ... 76

3. Reformasjonsskipnaden innført i Noreg ... 98

4. Færøyane og Island ... 109

Kap. IX. Hovuddrag av den reformatoriske kyrkjeskipnaden ... 120

1. Den frelsande læra ... 120

2. Gudstenesta ... 125

3. Prestegjerningi ... 157

4. Den kyrkjelege tilsyn ... 171

5. Lære-normen ... 172

6. Kyrkjelege instiusjonar ... 175

Kap. X. Sekularisasjon og reduksjon ... 189

a. Bispestolane ... 189

b. Klostri ... 190

c. Dei kongelege kapell ... 198

d. Altarar og prependor ... 203

e. Kyrkjebygnader ... 204

f. Kyrkjeutstyr ... 207

g. Den kyrkjelege bokskatten ... 212

h. Gildi ... 212

i. Spitalar og sælehus ... 213

Kap. XI. Evangeliseringi av den norske kyrkja ... 216

1. Dei fyrste superintendentane ... 216

2. Danske superintendentar avløyser dei norske ... 221

3. Reformasjonen i stiftsstaderne ... 227

4. Landsprestane ... 245

5. Eit nytt evangelisk presteskap - universitetsstudier og skular ... 251

6. Visitasar og provstar ... 260

7. Mangler ved presteskapet ... 263

8. Ingen norsk kyrkjeordinans ... 268

[9. Folket og reformasjonen] Teksten til dette avsnittet mangler i sin helhet 10. Utreinsking av den katolske surdeig ... 272

Synder og gode seder ... 297

Prestar og soknefolk ... 314

Den kyrkjelege økonomi ... 319

Tienden ... 328

Domkapitli ... 339

Synodar ... 359

Prestekallingi ... 362

Vaart fyrste evangeliske prestestand ... 370

Kyrkjor i forfall ... 376

Kyrkjebygging og –bunad ... 380

Sosiale vilkaar ... 389

[“Forkynningi”] Teksten til dette avsnittet mangler i sin helhet Humanisme ... 405

Den rette læra ... 418

Ingen norsk kyrkjeordinans ... 444

Kyrkjeordinansen for Noregs rike. 1607 ... 450

Kap. XII. l600—talet ... 487

l. Leidande menn føre 1650 ... 487

2. Mot papismen - mot moderkyrkja ... 498

3. Reformasjon av kristenlivet ... 525

4. Betre preste-emne ... 548

5. Prestegjerningi og livet aat prestane ... 566

6. Lover og skipnader ... 579

7. Nils Svendssøn Chronich ... 594

8. Andre spiritualistar ... 617

9. Geistligheten som stand ... 638

10. Eineveldet og kyrkja ... 651

11. Christian V’s lover ... 670

12. Christian V’s liturgiske bøker ... 691

13. Gudeleg dikting i Noreg ... 710

14. Katekisrneupplæringi ... 727

Forkynning og uppbygging ... 747

Utlauparar fraa reformasjonstidi ... 753

Preikor I, skolastisk-asketiske ... 754

Andre preikeforfattarar ... 757

Uppbyggingsskrifter I. Ortodokse ... 759

Uppbyggingsskrifter II. (jfr. Arndt + Jersin) ... 760

Preikor II: Brochmandske ... 764

Barokkstilen ... 768

Blodteologi ... 773

Rørelse ... 774

Aalmenne drag. Kritikk ... 775

Inderlegom og askese ... 776

Engelsk paaverknad ... 781

Müller, Lassenius, Scriver, Arndt ... 784

Avslutning ... 786

Trolldom I ... 787

Trolldom II ... 799

Religionseinskapen og andre konfesjonar ... 819 [Kap. XIII. Pietismen] Teksten til dette kapitlet mangler i sin helhet

IPJSTITOTT FOR R.fRKEHISTORIE,

: . ! ? ' . r

, ; .

Kap. XX. Hovuddrag av '..den ref ormato- ' . _{P i} b

r i s k e . kyrk j o s k i p n a d e s

- .... ^, ...

_.- ^{". 1698$1912}

-.

f r e l s a n d e lzra

.:...

^;

.... , .

^S

.

^1698skfu: _{c 4 ,}

^{1 ~,$g.:i:}

2. ~udstenesta

...;...

^{4!-:1954' - '}

3 . ~ r e s t e ~ J c x . n i n ~ i

...

^.;

..

^,-,

. .

- ^{14. -:} '. ^183.8

..4.. Den kyrk

_{. .}

jelage t i l s y n

..."

^,1$75

5 . Lxro-normcn

...

^r*.

... ^"

^1876.

6 . Xyrk jelege institusjonar

..."

_"1.

.

.I886 .

1 !

. . . .

. ^, Q v e r s i k t -over i & h o l d e t i- . ,

. ^. _.

t " .

..

i.. . . . . . . ^*_ , . i ^{: +:*=-} . . . a ':.^. .?^,-. . . . . . . - . ^.

g l ~ . f

---============,,,,===----===--- KOLS RUD : ~ ~ r g g q k y x b j e ~ . ~ g i . ¹¹

L ,

im5,0

o

::Lc,a.A ~ 7 4 0 . . . . ^{. - ,} ---T---==E

.

^{. ,.( .>:.:} . . . ^{* - .}

,.,I,

_. '..-.i ^{-. .} . . . ^{.:.,' * . _ . I .} . .

I,>. . . ' -. .>" . . ⁴

. , , F A - - ' =

-

^{_. - I . .}

-Kap.

VTI.

^Prarnfyre ref.ann~lsjonen:.

. .;. . ^.; ... ^i.

^-

:i;9i-14.81

L

-m

_{. . .}

. -. . . ^{- , '}

A, . . . _{, ,.!a,:. i l} '

1. Kongedgmet oq kyrk ja:; 1523-1'5iB';. s .'1254-: . ^{A. .} . . . . . >,

2. ~ i r k j a i ~ a n i a r k we*.* tviklgyvd i ^{L ? . :..}

.

<b! . .

. . ^{- . . +}

i527-15jo

... .;. ... ^;

^{i .}

...

^{. . . .- ' "-. $315}

3 . ~ e f o n a a j d n e n i sveriga 1521-31 ... : * 133.0 ....

. . . _{'. I}

4. bet fyrste "Lutheri" 2 Noreg, .)G

I '. I .

1526-30 - * * * m ~ - * ~ . ~ ~ . ; m . - * - . . q * ~ q * . ~ , " 1351

I_ .' .

5. 13rytningar, 15.30-L533;...,. ,I

...

^,

' "

¹⁴⁰⁵

6. ~tterreising og ny sts&#.1533;36 _{. . .} " 1 4 3 9 .

1 , .

< '

- ^{. i}

Kap. VIf I. Kyrk je-reformasjanen innf$.rd _.

. ⁱ banmark oq Noreg _{- .} ^.Ti.. ;

...

..i

...

14.82-1697

? . . 1. D o t biskoppelege ,re,jirnente _. . ,vert ': . .

. avteke, i

1537

...

^,

.:...

^{c.. - S m 1482}

2 . Kyxk

..

,

...

^,

..

...

?

"

²⁵⁴⁷

3 . Refoms jonsskipna* innf #rd :i!'

Noreg

...

--

...

^{. 3 .}

^*'

¹⁶²¹

4 . Emyane oy Island

..

^{? .}

... , .... ^I,

^{A 6 6 1}

. ^.

..

^,.-.

"A ^.a#. '&:

Wap. X . Sekulrrisas j o n og r:dukr jon..

... ..- ...

^.S. 1913-20.47:. ^{a ; ,.} , ^{+ -,}

4!p$

^{( 5 : .}

, .

-

^' _.. $;,:&$:;

Xnnzeiding

...

^S. 1 - 9 1 3 , ^{, .} . ^{c,: .* !,be} Disnestolane

...

^{" 1.915,}

K l o s t r i

... "

^{1 9 2 1}

D e i kongelerje k a ~ e l l

... ^"

. I 9 5 3 A l t a r Iar) og prependor

...

^{'! 1 9 G 5}

Kyxkjebygnader " ^{1 9 7 0}

...

Kyrkjeutstyr

"

1 9 8 5 Den kyrkjelege bokskatten

... "

^{~ 0 0 7}

Gildi

...

. .

^+'

^{2 0 1 0} s p i t a l a l : og szlohus

... ., ,

^"2015

Kao. XI. Rvanaeliserinni av den norske kyrkj.a-

...m...

...

1. D& fyrste superintendentane . .

...

4 , ~andsprestane

5. Eit nytt evangellsk preste;S,kap.

I

univeraitet.s.s.tudi:er :og sku1a.r.

Deknar

6. Visitasar, nrovs.tar

...,..

...

1

^7. ~ a n g l a r vo? p r e s t e r k a p e t

I

...

Ingen norsk kyrkjsordinans

.':

...

F o l k e t og ref ormas jonen

11.0. Utreingking av den katolske sur-

...

I

^{d e i g}

_...

_ll

(

. ^{Ask V: nrestar og soknefolk . 1-16}

.

^I

1 c:f:.,3

Ekteskapet og refoma-sjo-

nen i Noreg

...

u t g d r , er, trykt,A ^*'

-/*#f

^,

1 , ! * I I ^"

.

Den kyrkjelage Bkonomi og

4 3 - 4 6 ^, ..

...

striden om t i e n d e n _{,. .'; .}

I t

....

~ o m k a p i t l f 1-58

%

^/-A&

Ask V: ( P w r t , ~ . 1

...

.

Prestek.al'lingi s.

V . a . a r t f y r s t e evangeliske prestestand

...

II

Kyrkjor -3. f o r f a 1 . l

...

¹¹

...

Kyrk j ebyr~gf ng og- bunad ^"

L

^Den x e t t e b r a

...,...

^{11 1-109}

r

^{Ingen norsk kyrk} je,ordinans ^, (Sj5 punkt . 8 ' )

... .-.. .

^{t l 1-14}

Kyrk jeoxdinansen f o r Nox,egS

...

rike. 1607 ^I1 1-114.

...

fnnleiing

:I.

-.

~ e i d ' a n , d e renn £@re 1650

...

/ ^{2 . Flat gapismen}

-

^{mot poderkyrk j a}

...

...

,3. Roformasjon av kxisten1ive.t

4 . Detre preste-emne

...

1

^5. Presteqjexningf ~g livet aat pres- t a n e

...

...

96.

Lover og skipnader

...

7 . N i 1 . s Svendssfln Chronica

- ^{8 .} Andre - s p i r i t u a l i s t . a r

...

9 . Geistligheten som stand

...

...

1'0. Eineve1dc.t og kyrkja

...

11. Cbrf s t i a n V' s lover

12, C h r i s t i a n V ' s liturgiskc bflker.

..

/ ^{13. Gudeleg} d i k t i n g i Noreg

...

Katekismeapplzringi

...

^{I* 1- 7'3}

-0rkynnin.q og upphygging

...

^{I1 1- 35}

Utlau?arar fraa reformaajonstidi 36- 40

I

^Preikor I, s k o l a s t i - s k - a s k e t i s k e .

.

^{" 41- 5.7}

Andre pxeikeforfattarar

...

^I1

I m

* -

U p p b y q q i ~ ~ ~ , p s l c r i f t o r I , ^{t c} todokrin

. . .

^s

.

^{59- 6.4}

^'\

# * - # '11, nrndt, J:ersin.

...:..

^{~l 6.5.- $3}

" P r e i k o r . ^11, B r o c l ~ r n a n d s k e , A

. ...,.

^{" 88- ' .92}

-

¹¹

-

i I3

..-...+...

" 9 3 - 1 0 7 , - . Darokkst'llen . . . . m . . . c . . . . m . . . q . . . ^{II 168-13.2} D l o d t c o l b g i

... . . . ^"

^133-1.3.4

flrclse

. . . ... . . . .: . . .

^.-a

. .

^,

. . . ., . . . .

^{" 135-137}

Aalmenne drag. K r i t i l r k

. . . . . . . . . . . . . . . . .

^{, "} 1 3 8 - 1 4 2 . I n d e x l e ~ o m og askese

l...m..i... "

^143-154

ngelsk nzverknad

. ^. . . . . . . . . .

i * . . . .a " 1 5 5 - 1 6 4 E l l e . r , &ass:enkus, Scfiver, hmdt

.. .. .. .

^'I 1 6 5 - 1 7 4 vslutning . . . a . - . + - . . . r . m . . 1 7 5 - 1 7 9 Trolldorn

.,...

^{,I , l - 3 4}

Trolldorn TI ^" 35- ,8'

~ e l i g i o n s e i n s k . a ~ e n og an.dr.e k o n f e s j'onar ^.I# 1- .O 9

*

_{lQ7- 111}

10- 2 2 12- 1 9 23- 3 3

Kap. XIII. PietLsrnen.

l t

Dei f y r s t e ~ f e t i s t a r

...,...

Dei f y r s t e reformer 3, pietistisk aand

...

^"

Heidninqerni~jonen

...=.. ^'

D e i s j u n r e s t a n s

ml...C...

^tt

Skriftem51ct

...m..

II

Eksk.ommunikasjo-n

...

11

Kyrkjedisiulinen

...

11

P r e i k a og kriatendoms'kunnsk.apsn

...

^{I t}

Syndkr og l a s t e r

. . .. . . ^.. . . ^. . . . . . . . . ^...

A

Thomas v.on Westen ag rnis j onen blandt fin- - ¹¹ nanc . . . a . . . = q r . . . w . - = . w = -

Diskor, ^{. -} Fctlcr Rrog og Finncmisj,onen

. . . . . .

^I'

E t t e r 1727

....,...~...~..~+...

H

Kap. VII, Framfgre reformasjonen.

1. Kongedamet og +kja., '1:523-1526.

I Christi.ern I1

'

^{s si ste reg j} erings-aar 4 hadde kongen og has .menner frart e.in meir a k t i v og paagaaande palitikk imot kyrk ja i alle t x i nordiske rike. Kongen hadde, av ymse indxepolitiske gnumar, g a g e

vyrdlaust o g brutalt fram imot tenerane aat kyrkja

-

^{me k a m mima}

um blodbadet i StocJchalm i 1520, urn aatferdi h o t erkebiskop Erik Valkendorf, urn fengslingi av biskop Jens av Ddense, ^0.m. Paa den

andre sida hadde h a gjort p o e i t i v e tilt& ti1 ei f o r b e t r i n g av til- lev:

h s v i paa p e e umraade i kyrkja, ved ei refomgjeving, som heilt ut heldt seg paa gamall grunn, nen som Likevel i mange stykke greip inn i fridomen aat ky-rkja som s jralvstyrt s m f m d .

I m a s 1523 tvang.. d e l p o l i t i s k e t i l h a v i i Daylmazk kong Christiern til as ^fara fraa land og rike, og hans farbror ~ r e d g i k v a r t teken ti1 konge i hans stad. D e t var n a t w l e g t

,

e t t e r a l t som .vax hendt, at der kom ein k r a f t i g reaksj'on ovanpaa Christierns vilkaarl.ege 'hard- s t y r e o g j a g m e reformtiltak. _{D e t} var kyrkja, son hardast hadde f a a t t k j e m a h a s a w e l d e , og millom d e i mange og store klagemaal som v a r t r e i s t e imo-t- den u-tidrjme kongen, stod d i f o r krenkingme h o t kyrkja fremst, som de.5 tyngste..

I C h r i s t i e r n . ~ synderegister vert d.et klaga over imkallingi av k jzttarake pradikantar ti1 K jrap.enhamn,. blodbadet i .Stockholm, for- fremjingi av d.en uverdige D i d r i k Slaghek ti1 erkebiskop i Lund, fram- .fcrdf imot bfskop K a r l av Hmar., liknande aatferd imot _biskop. Jens av Odense, og andre hendingar. Der vert m i n n t um, ^at h a skattla. w k j a

0.g tok i f r a a heme.:pxivileg og f r i d o m . ~ ; a l l e erkebispeertolane i Norderlandf stod .tome, l i k e i n s . otte bispe s t o l a r

,

" f o r hans ukriste-

lige g jerninger og usk jellige regimentu skula. Z

D i f o r gjelrk der, samtidig med kongeskiTtet, fyre s.eg ein restaura- :sjon i samfundet ag i k p k ja. C'hristi.ems I1

'

^s danskd .lover va;rt brent.

paa V i b o r g l a n d . s t i n g %.mars 1523, Og baadie i Danmaxk og i Noreg v . w t den nye kongen Frederik I bunden ved handf.f-e.stipg;ar, den d m & e vedteken .3.august 1523, den norske 24.november 1524, son stadfesta retten og

fridomen aat den gamle kyrkja som fpr.

Kong.en trygda for den norske k p k j a

-

^{likesovel som f o r den danske}

4 5

-

^{d e n kanoniske} valrettent jurisdika jon og rettargangsorden, ag rsads- r e t t ^over sitt ^gods og sine undergj-erne bernder ^og tenarar.. Ban b ^gav

bi.@kopane l a v e ti1 aa befesta g ~ a a n e sine, 3 og avtok Christiern 11's forbod m q t at kyrkja .dreiv handel.

Men samstundes- art det., f o r f p s t e gong i dansk og norsk lovg.jeving, s e t t inn i handfestingane ein g a r a n t i a r t - i k e l ti1 vern h o t k jzttarar, serlig Luthers tilhengjarar. " I t e m v i l l e eller skulle vi a l d r i ^tilstede nogen k j ~ t t e r e , Lutheri d i . s c i p l e r eller andre, at. predike . e l l e r laere, l a n l i g e e l l e r aabenbarlige, imod den himmel.ske Gud, den _hellige kirkes t r o , h e l l i g s t e fad-ex paven o g Romerkirken, _men hvor d e findes udi vort rige gorge, v i l l ~ o g skulle vi _lade straffe dem ved deres l i v ^og godsn.

Artikelen .er l f k e l y d m d e i baae. h a d f esting* og hev den mest. fram- skotne plass. h m ZNnde faa, ^som art. ^2, et-ber den late. aa'lmenne. art.ike1- en um at _kongen v i l verna den hei1age:kyrkja og h a l d a ho ved a l l e h e n n a p r i v i l e g , fridomar od sedvanar,

B e t var utm t v i l Christiemi 11's innkalling av lzxaraz og predil- kantar fraa Wittenberg ti1 Kjspenhamn i 1521 .som var 'mativet ti1 aa hrev ja av kong Frede.rik I vem i m o t den luthexske kjaett,a.rskapen. Me v e i t ikkje av at -der i dei mrmaste a a r i e t t e r 1521 kom ti1 orde.nokon lutherdom i Damnark, ^o-g enndaamfndre i Noreg. I den norske handfest- ingi fraa 1524 er Luther-aztZkelen uppteken e t t e r den danske.

.Men kyrkj.emenne32.e beade i Damark og i Noreg fylgde i 1523 og, 1524 med vake auga. u t v i k l i n g i av lutheranismen i Tyskland. D e t vara ikk j e

lenge, innan -den utdrivne. Christiern 11 mmna seg Luther; kong'en lralla Luther ti1 seg og _heryrde han pre5k.a; h a tok upphald i Kursachsen

-

hans morbror Frederik &en v i s e var landsherre der

-

^{og buade i Witten-}

berg. vint.eren 1523-24, i huset h jaa Luthera v.en maalaren Lucas Csanach, og var of t e saman med Luther. Ran p a a l a d r o m i n g i 8i., E l i s a b e t h , sys- ter ti1 k e i s a r K a r l V, aa taka nattverden paa luthersk vis? og d e t var den vanlege .meining, at C h i s t i e r n var ein tilhengjar .avvden 1utheriansk.e ssktIf .9

.

Christiern let sine fylgesmenner gaa i veg med aa s e t j a um den Heilage Skrift ti1 dansk, f o r a t "Guds ard skulde fange b e p d e l s e

iblandt . f . o l k e t m . Det Nye Testamentet, som v a r t wns.et.t: noko etter

I 3 r a . m ~ ~ ~ ' ~ latinske N . T . av 1516, noko e t t e r Luthers tyske N . T . av 1522, kom ut paa, kong Chri-stierns kostnad i Witt.enberg 22. august

1524. Men a l t i juni .gj,ekk det r y k t e r i D a m a r k um at kong Cwistiern

" s k a l have ladet nu .prente: nogle h s i n d e bager paa _dansk maal :av all@

de kjetterlige st~kker og ar.t.ikler, son Luther predice,xer og lzrer imot den h6llig.e romerkirke ug menige 'lulistendom, med hvillce .styXrke.r kang Christiern dkter .at forderve den hellige h i - s t n e b o og kirke her i Danmarkn?~

Difor gjorde D a a s k . s riksraad og a d e l wn m a r e n 1524 ein s'e.xleg.

og hsgtideleg avtale og lovnad, at d e i som sine forfedrar vilde halda f a s t ved lyarraden mot paven og xwmarkyrkja 'log staa haardeligea .o.g

k s i s t e l i g e n imod .as t f orlarbne. aabenbare- k j e t t e r i o,g v i . l d f =else, -son de forlerbne m d e , broder Norten Luther og hans d i s c i p l e predike,

&rive o g lme!', aa straffa Itden _he1lig.e k r i s k e . . t x o s : s fiender _0.g uvenner paa dares person og gods med t a m , fengsel o,g all anden

tilbarlig straff,It e t t . e r kyrkje1.avi ^{o g} k e i s a r l o v i ,

-

^{og aa} r e t t a seg

et-ter d e t som v e r t vedteke paa e i t -aalraent kyrk j e m ~ t e . 44

Fxederik

I

maatte difor, i motsetnad ti1 Christiern 11, e - t t e r sin kmgelomad i den .danske handfestfag,, reknast f c r den beste studnad

bg vern for den g a l e kyrkja. Og sjslv um Roreg, fram1eid.e.s. h e l d t fast ved Cbristiern, e t t e r at ban ~ a r u&Griven av _Dammask, so v a t nord- rnemene tvungne

,

^{v'ed Chris tierns} lutheruenlege s t i l l i n g , ti1 aa venda

seg fraa honom og h y l l a F r e d e r i k

I

_som narsk konge. Den nye erkebisk.0~- .en av N i d m o s , Olav Engelbriktsson, _upgs0kt.e C f i r i s t i e r n 11 i Mecheln, .&aa han f o r ti1 Rom for aa henta p a l l i u m m a r e n 1523, o.g svor honorn

trmskap. 12 Men p-aa heimvegen vit ja han e t t e r innb joding kong Frederik I

paa Flensborg s l o t t - o g lova kongen, at ban 'Ivilde E r e H a n s Naade

og h u l d , all d.en stwad h m h o l d t kirker, klostre og d.eres persones ved dere's g i m e privilegier, f r i h e d e r og. ~ma.ktfl. U t a n 43 hi1 var d e t Frederik 1's l o y a l i t e t mot den g a l e kyrk.j,eakipnadm ..som gjorde honom akseptabel sbm nor sk konge

,

for e'rhebiskopen.

Paa mate i B j.orgvin i august 1524 s.a Noregs riksraad upp. lydnaden imot Chriatiern 11,'' f ordi han _hadde f e r t eit wukristeligt, umildt og urettf e r d e l i g t regirnehtew

,

^ag hadde b ~ 0 t . e si handf esting. Peretker valde riksraadet FrerPeerik I ti1 konge, paa d e t vilkaax at ban stad- f e s t e riksens f r i d o m a r og p r i v i l e g . 15

D e n handfesting som d e t s o r s k e riksraadet s e t t e up?, 6 g som Frederik

I

ved-kok i Ribs '24. november 1,524, ex J(. uttrykk for sin _medviten nas jonal poli-tilck. D e t er karakteristisk, at der ikkje denne .gong, som ved d e i

t v o fyregaaande konge:vdi, i 1483 ag 1513, vert utferda ei union-shad- f e s t i n g , men serlege. handfestingar f o x kvast rfke. Og Torutan d e i

axtiklaz .som var sms for baae handf es;ti.nga

-

derimillom garanti- artikelen Imot den _lutherske k jettarskapen

-

inneheldt den norske ei l a g rekkja r e i n t norske artiklar (22 av 53), som klaart hevda Noregs p o l i t i s k e s j ~ l v s t e n d e o g eigne i n t e r e s ~ o r ; ~ Viktige var her for kyrgja

t v o a r t i k l a s , som gav h.ave ti1 aa v e m a um imfardsretten ogso ti1 kyrk _j eemb.e.te

-

n a l e g r.et.ten ti1 f r i t t val ^av erkebiskopar, biskopar og prelatar, og r e t t e n for riksraadet ti1 aa smtykkja i utnemningm ti1 kyrk jeembete som kongen hadde k a l l s r e t t ti1

-

^{d. e . dei kongelege}

k a p e l l , fyrst .og fremst provs-tedsrni i B jerr'gvin og Oslo. D i f o r legg

kpk3.a no vinn pa& .aa f aa tilb.&e aen kyrk j elege raaderetten over

kyrk jeembete. o g k l a s t e r SOPI kongen _hadde vunne e1l:e.r teke .seg m a k t over.

Dekanatet ved Dordkyrk ja i B j~rgvin v a t lrnyst ifraa unionen med det kongelege k a p e l l Allehelgaskyrk ja, og dermed gjort fritt fraa den kongekge kallsre t ten.

Kl~stersekulariseri~g~e, som hadde byr ja under Chris;tSern 11, vart motarbeid.de

-

Q x k jel.eg fyres:tasldar vart fyreslegen f a r D r a g m a r k '1525,

og imsett i Gimsay 1524. ^is

Men s a m s h d e s u t ~ i k l a r a e t seg a a tvo hovudpunkt ein konstitu- s jonell .pra.ksis, s0.m f a r . e r ti1 avg'J.erande princfpielle konsekvensar

-

tilhrzrvet aat kongen ti1 a e i kyrkjele,ge b . i s p e v a l i , og t i l b v e t ti1 Rom..

Det er k r a k t e r i s t i s k for den .:kpkjel.ege situas j.on i Noreg i -slutt,en av millomalderea, at der fkkje v e r t gjart modmele fraa kyrkjeleg s i d a i m o t den -kongelege samtykkeretten ved b i s p e v a l i . Dette spursmaalet, s.om tidlegara par so brennande, serleg paa 1450-talet, synest no ikkje lengBr aa Vera dktuelt. D e i f r i e : kyrkjelege val vert hevda som .ein r e t t f o r kyrkja og praktiserte av veljarane,, og d e i v e r t officiellt god-

k jende av kongen ( F r e d e r i k f i handfe:stingar, den danske- art.6, den norske art.14). Men samtidlgt saker vel jarane, e l l e x den va1d.e s jalv, kong'ens santyWre. Delme samtykkepraksis, som motstrevmde. vart inn-

l e i d d - i -Christiern 11's s i s t e am,. fekk etterkvazt den form, at .den valde

,

e t t e r ^aa ha uppnaatrt kang.,en-s samtykke, av _kongen vert im-stilt ti1 konfimas j on av erkebi:skopen. .Daa erkebiskop Erik Valkefidorf v a ~ dard, valde Nidaros k a p l t e l sin dekmus Olav Enge1briktssa.n ti1 hans et.temnann, og bad kong Christiern I1 "-santykkja o; f u l l b y r d a . d e t t e v a l e t m (4/6 1523.);'

T i 1 bi.skop over H o l a r stif t valde presteskapet der i bispedramet i 1522' J6n Arason. gong Fred.erik I samtykte i v a l e t , .og gav Jon f v e -

= l i n g ti1 erkebiskopen, Olav Engelbriktsson, ti1 "lronf irma~ts'~ ^og ordinasJon (1413 o g 14/6 1524)

f

^O

Serleg forvi-tneleg sr b i s p e v a l e t i O-slo. Med kang Christiern 11's h j e l p hadde hovudmannen paa Akershus mester Hans Mule. trengt ut biskop Anders h s av embetet. Anders Nus sa i fraa .seg b i s p e ~ t o l e n i

1521, Oslo k a p i t e l valde Bans Mule, -0.g 1.8 provstar og sakneprestar saintykte i valet ( 2 9 / 9 1522)y Alt d e t t a ekjedde under _tvang, og daa kong C h r i ~ t ~ e r n var driven av l a a d e t , t o k Anders Mus embetsfraa-

seg3ing.i tilbake (11/8 1523) og v a r t g e t t iPnatt av paven, 22.

j,anu,ar 1524. a3 H a n s Hule,, som nok i h.jmta var C h i s t i e r n 11's m a w , v m Prederik 1's- studnad ved aa hylla honom, og naade sitt maal, bispestolen, ved e i n rnotbydeleg pol% ti:& handel med kongen.. 24'

Akershus :slott _{var e 5 t ' av} dei viktigaste punkt for den som vilde

ha makti i Noreg. E t t e r Christierns fall tevla dwsken Hans Mule _wn s l o t t e t med d e t norske riksraade't suxmanfjells, som hadde sin l e i d a r i nordmasm:en Olav G a l l s , Ems Mule g jorde kontrdkt med kong Frederik I, _innan han _var teken ti1 konge i ~ o r e ~ , % t kongen s k u l d e skaffa H a n s Mule stadfesting av paven paa ^{h a s} v a l ti1 biskop i Oslo, og so

snavlt deme 8.tadfestin.g var i . nsden, s h l d e H a n s Mule overg jeva

Akershus . s l o t t ti1 d.en sorn kongen vilde tru d e t til. Men ti1 lenge skulde Bans Mule h a l d a slottet ti1 kong Frederilrs o g Daammks

-

^ikkje

noregs !

-

r i k s r a a d . ~ hand og ingen aman.

Det lukkast ikk j e Frederik I ^aa' faa paven ti1 aa. godkjenna Hans.

Mule. Clemens VII sette. sow nemnt Anders 'Mus inn a t t i embetet og s a m t y k t e i at bi.skopen lamite reisa rettssale mot B a s Mule fyre upp- nemnde domar= i landet for hans overgrep. Men det lukkast H a s Mule- med kong Frederi.ks a g Ilamarks riksrsads- .h j e l p aa faa Anders M s ti1

w ^{draga s.eg} attende for a d r e gong,

-

^{no i k k j e med} tvmg, m e n ved h j e l p av fyremunlegt farlik:'. Ytbngen ga-t- Ander's Nus. eit godt len: T u n s - berg Len og by, paa livstid, ag h a fekk hzva den l u t e n ;av Oslo bispe-

& b d m e som ligg vest for Oalofjorden o g e i t paz prestegjeld i Viki.

Eong P r e d e r i k f y r e m l t e . deretter H a n s Hule fox erkebiskopen ti1 kon- firmasja~ og vigsla, o g H a n s v a r t vigd i ..augu.at 1524, men paa d e t v i l - kaaret, at Andt3ix.s Plus. skulde ha rett ti1 aa f.aa a.tt b i s p e s t o l e n , um han overlevde . H a - s Mule.

Alt dette _skjedde: f j ~ r F r e d e r i k

I

var vald ti1 narsk konge og- fyrr den norske. handf e s t i n g i var vedteki av riksraadet og kongen. So. snaxt d e t var gjort, v.ar nordmenr~ene i stand ti1 :.as kryssa intereseome aat kongen, I lensstyringS a e t t e Noregs riksraad sin vilje igjenom imat kongen, o g riksraadet hindra no ogso kongen i. aa faa s i n v i l j e f r a n .med kyxk j e- ernbete..

Ti1 provsted.met ved ^de t kongelege k s p e l l Apostelkyrk ja i B jsrgvin prmvd,e kcrng Prederik

I

i 1524 faafengt aa utnemna fyrst e i n so ein a m a n dansk m a m . Urn hausten vast O s l o b i s p - e s t o l l e d i g , daa Bans Mule drukna, snaudt .tvo maanadex e t t e r at h a hadde naat sitt ma&. t T i 1 biskop i Oslo yrzskte. kongen s i n s.ek.et,ex Iver Jul, ein d a s k . adels- rnann, ein av dsi som d e t ikkje hadde 1.Was-L hongm aa faa gjort ti1 p r p v s t i B j ~ r g v i n . Men d e t t e v m i m o t handfestingi. Den dmske r i d d a r e n d r . V i n c e - n t ~ Lunge., som vm mealem av d e t norske riksraade-t; og r e h a

:seg fox ein god norsk p a t r i u t , s e t t e seg i m o t Iver J u l , og fekk h d e r s Mus, @om no _{hadde r e t t} ti1 aa t.aka bispeembetet i.gjen, %il aa aver- draga retten, sin ti1 m i s t e r Ilws Rev, k.arvlik. i Trondh:eizn. H a a s R:.ev var ein v e l s t u d e r t dansk m m n , som I-eng-e hadde v a r e i n o r & tenesta hjaa erkebiskop E r i k V.alkendo~f, sam h a s sekretrer, m. a. ved utgjev- i n g i av d e i l i t u r g i s k e b ~ k e r n e for den no.r&e kyrkja. K~~~~ .gjekk mad

p a a aa lata erkebiskop Olav og hr. Yincents Ziunge dsma m i l l o m Anders MUS og fver Jul. Oslo ka-pitel samtykte i Anders M u s t s val av H a n s R e v , Men av umsyvl ti1 Qslo d o n i k y r k j ~ sin ftbesynnerlige poverdom" a? l e t Hans Rev V e r a aa r e i s a personleg ti1 D a m a r k for aa henta waamtgkke og

fullburdH paa bispedarmet fijaa kongen, og av same grum var det v e l , at h a h e l l e r ikkje sakte utnemning i Ram. Den eigenlege o g avgjerande dlrt for denne bispeutnemning _{v a r t} s o l e i s stadfestingi aat erkebiskopen.

90m det apostoloske s ~ t e s legat og som f o r m a m i d e t norske riksraadet representerte erkebiskopen i sin person paa aame tid baade pavedsmet

og kongedramet, den kagaste kykjelege og den h ~ g a s t e verdslege m&$.

Endaa um erkebislrop Olav persunleg s t a d i g t heldt f a s t ved lo jalt sam-

band med ~om:'lrunde d e t f o r kongen liggja m r aa l a t a kyrkjelege embetsutnemningar avg j era innanlands, ved srkebi skopen, utan paverr.

I l e t var l i k e v e l ikkje i Noreg, men i Damnark, at u t v i k l i n g i zv bispevalretten f ~ r d e ti1 ei avgjermde krisa,

I Danmark hadde spursmaalet um erkebispestolen i Lund i m a n g e aar, sidan erkebiskop Byrges dad i 1519, vore ulgyst og hadde gjeve t i l f s r e ti1 uendelegt krmgel. K a p i t l e t hadde six k m a i d a t , paven hadde sin,

og Ohristiern 11 f r e i s t a med tri exkebiskopsemne e t t e r kvzaxdre.

Lykjelen ti1 aa forstaa striden ligg i standsinteressa aat den danske adelen, som _fylgde d e t program aa vinna herredme-t i lryrkja ag gjera

seg ti1 eineherrar i dei hage kyrkjelege embeti

-

^ei standsinteressa sorn paa same t i d bygde paa den s o c i a l e m o t s e b a d mot borgarskapet, og p a a ein nas jonal motsetnad mot u t l e n d i n g a r , anten d e i v a r t framhjelpt aT kongen e l l e r av paven.

I 1474 hadde C h i s t i e r n

I

sett seg f p e aa d e l a m a t i over m k j a millom kangedmet og adelen: kongen ynskte x e t t ti1 aa presentera f o r paven kandidatar ti1 bispestolaxle,

-

^{o g} hergaze ky-rkjeembete =st

blskopane skulde fyrehaldast f o r i n n f ~ d d e adelmem og doctares. _Paven gjekk ikkje med paa Christierns ynskje. Men f p e r e t t e n aat adelen til b i s p e s t o l a r og pmla'turar festa seg gjemom praksis ti1 ein tradisjon,

o g var-t; med tidi rekna f o r e i t u s h i v e privilegium. Og likesom Chris- t i e r n I1 drog fram dugande uadelege mem i riksstyringi, soleis f r e i s t a havl d e t same i kpkja, og det var ikkje aa undrast over, at adelen

k jende si m e t s t i l l i n g tmga paa baae umkverve, og sslrte aa trygda

s i n r e t t ved -art h ~ v e som baud Beg.

48--

D a a erkebispestolen i L u Z v a t ledig i 1519, gjorde k a p i t l e t s$xdlts

-

^{imot kong C h r f} s t i e r n s uttrykkjelege paalegg

-

^{brulr av sin}

kanoniske v a l r e t t , og valde, u t a n ^aa venta paa f o r s l a g fraa kongm,

Aage Jepssern Sparre, som hsyrde ti1 den danske hargadelen, ti1 exke-

2gIr 2'8t

biskop. Ted d e t t e have skaf. der ha vare eit vedtak

-

^{det vert sagt:}

av rik~raadet

-

^{um at ingen andre e m mem zv adeleg a t t maatte vel-}

jaet til b i s k q a i Banmarks r i k e . Men k o n g a &avde v a l t sin s e h e h