Anuja KirupanithyTillit i et byggeprosjekt: Et casestudie av prosjekt Oslo storbylegevakt NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap Institutt for bygg- og miljøteknikk
Master oppgave
Anuja Kirupanithy
Tillit i et byggeprosjekt: Et casestudie av prosjekt Oslo storbylegevakt
«Hvordan kan byggherren involvere seg i prosjektet for å sikre tillit i prosjektorganisasjonen?»
Masteroppgave i Bygg- og miljøteknikk Veileder: Ole Jonny Klakegg
Juni 2020
Tillit i et byggeprosjekt: Et casestudie av prosjekt Oslo storbylegevakt
«Hvordan kan byggherren involvere seg i prosjektet for å sikre tillit i prosjektorganisasjonen?»
Anuja Kirupanithy
Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2020
Hovedveileder: Ole Jonny Klakegg, IBM
Biveileder: Ingvild Garnås Vikenes, Advansia (Part of AFRY)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Institutt for bygg - og miljøteknikk
v
Byggeprosjekter kan kjennetegnes ved at de er teknisk komplekse og preges av et høyt tempo og tidspress. Den komplekse naturen til byggeprosjektet medfører at gjennomføringen av ett enkelt prosjekt krever kompetanser og erfaringer fra utallige fag og disipliner. Med gjensidige avhengigheter og en skiftende prosjektorganisasjon vurderes et godt tverrfaglig samarbeid som avgjørende for gjennomføringen av et byggeprosjekt med ønsket kostnad, kvalitet og fremdrift. Her viser litteraturen at tillit kan være en nøkkelfaktor. Lav tillit mellom partene og dårlig samhandling trekkes frem som en vedvarende problemstilling i den norske byggebransjen, og som forklaring på tilbakevendende problemer med konflikter, dårlige løsninger og mye endringsarbeid.
Ulike interesser og holdninger i prosjektorganisasjonen, samt den temporære og dynamiske naturen ved byggeprosjektet kan imidlertidig gjøre det utfordrende å danne relasjoner og utvikle tillit. Samtidig kan fragmenteringen og spesialiseringen i leverandørkjeden bidra til at fokuset som regel ligger på kostnader og kortsiktig måloppnåelse fremfor tillit, åpenhet og relasjonsbygging. Videre utpekes byggherren som prosjekteier og kontraktseier som ansvarlig for å sikre et åpent og ærlig samarbeid mellom de ulike kontraktspartene. Dette gjør det interessant å undersøke sammenhengen mellom overordnet prosjektstyring utøvd av byggherren og tilliten i relasjonene på prosjektet.
Byggherrerollen deles i to med prosjekteier som utøver overordnet strategisk styring og prosjektledelsen til prosjekteier som utøver overordnet operativ styring. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling studert:
«Hvordan kan byggherren involvere seg i prosjektet for å sikre tillit i prosjektorganisasjonen?»
Oppgavens problemstilling ble studert gjennom et casestudium av et pågående caseprosjekt: Prosjekt Oslo storbylegevakt (OSBL). Oslo storbylegevakt har hittil lykkes med høy grad av tillit og et godt tverrfaglig samarbeid på prosjektet i prosjekteringsfasen med samspill. Et suksesskriterium for det har vært et kontinuerlig fokus på tillit og relasjoner i alle prosjektets prosesser og valgene tatt underveis. Casestudiet ble gjennomført ved dokumentanalyser og ved bruk av syv kvalitative semi-strukturerte forskningsintervju med intervjuobjekter fra byggherren; prosjekteier og prosjekteiers prosjektledelse. Et omfattende litteraturstudium ble benyttet som teoretisk forankring for å drøfte funn fra casestudiet i lys av valgt problemstilling. Kombinasjonen av de to metodene har vært viktig for å kunne trekke kausale og normative slutninger fra studiet av ett enkelt prosjekt. Oppgavens problemstilling besvares med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan defineres tillitsbegrepet hos prosjekteier (PE) vs. prosjektledelsen til prosjekteier (PL) på Oslo storbylegevakt (OSBL)?
Formålet med det første forskningsspørsmålet er å identifisere hvordan tillit defineres i praktisk sammenheng og om det eksisterer ulikheter i definisjonen til de ulike partene som utgjør byggherren. Sistnevnte ble imidlertidig ikke identifisert på det studerte caseprosjektet. Funnene indikerer til tillit som en gjensidig forventning om at alle på prosjektet jobber åpent og ærlig, jobber mot prosjektets beste og ikke mistenkeliggjør hverandres handlinger. Disse forventningene ble videre knyttet til følgende syv
Sammendrag
vi
tillitselementer: (1) dyktighet, (2) velvilje, (3) integritet, (4) prosjektlojalitet, (5) forutsigbarhet, (6) psykologisk trygghet og (7) tilbøyelighet til tillit. De ulike tillitselementene vil danne fundamentet for om tillit kan utvikles i prosjektorganisasjonen.
Til oppgavens første formål er det dermed mulig å konkludere med at byggherren må fokusere på hvordan de 7 tillitselementene kan sikres hos individene på prosjektet ved bruk av strukturell og sosial kontroll.
2. Tillit er dynamisk; påvirkelig av handlinger og adferd. Hvilke faktorer har vært utfordrende for utviklingen av tillit på prosjekt Oslo storbylegevakt i arbeid med oppstart av samspillsfasen og i samspillsfasen?
Oppgavens andre forskningsspørsmål har som formål å identifisere utfordringer med tillitsutvikling i et byggeprosjekt. Prosjekt OSBL opplevde følgende utfordringer som problematiske og tidskrevende relatert til tillitsutvikling i prosjektet: (1) den skeptiske holdningen i bransjen og (2) en sårbarhet ved utskiftninger av personer. Disse utfordringene knyttes ikke kun til samspillet, men vil kunne eksistere i alle prosjektets faser. Til oppgavens andre formål er det mulig å konkludere med at enkeltpersoners skeptiske holdninger og det faktumet at tilliten forsvinner med personene som skiftes ut vil være tidskrevende og ressurskrevende å håndtere til tross for et gjennomgående fokus på tillit gjennom strukturell og sosial kontroll. Implementeringen av krav om anskaffelse og utskiftninger av nøkkelpersonell med fokus på å involvere mennesker som har en holdning i tråd med tillit utpekes som viktig for å gjøre prosessen mindre tidskrevende.
3. Hvordan kan overordnet prosjektstyring utøves for å bygge tillit mellom prosjekteier og innleid prosjektledelse?
Oppgavens tredje formål er å identifisere forventningene i relasjonen mellom prosjekteier og prosjektledelsen til prosjekteier samt tiltak for å oppfylle disse forventningene. Videre var det av interesse å undersøke om innleid prosjektledelse ville bidra til en lojalitetskonflikt eller ikke. I tilfellet av caseprosjektet har ikke dette vært et problem ettersom prosjektledelsen har vist seg lojale til prosjektet og prosjekteier. Funnene viser til en gjensidig forventning i relasjonen om at begge parter ivaretar sin del av rollen som byggherre. Forventningene fra prosjekteier henger sammen med prosjektledelsens kompetanse og dyktighet til å kunne levere prosjektet i henhold til prosjekteier sine interesser. Forventninger fra prosjektledelsen identifiseres rett og slett som at prosjekteier stoler på at prosjektledelsen klarer å gjennomføre oppgaven de er anskaffet for. Tiltak ved den strategiske styringen vil dermed være (1) utarbeide og sikre enighet rundt innholdet i prosjektmandatet, (2) etterspørre faglig dyktighet og relasjonskompetanse ved sammensetning av prosjektledelsesteamet, (3) være løsningsorienterte, støttende, gi raske beslutninger og handlingsrom. Tiltak ved den overordnede operative styringen vil være (A) åpen dialog og informasjonsdeling, (B) involvering av prosjekteier i viktige prosesser og (C) god brukerorientering. Til oppgavens tredje formål er dermed mulig å konkludere med at overordnet prosjektstyring må utøves for å sikre forutsigbarhet og dermed økt tilbøyelighet til tillit hos prosjekteier, for å bygge tillit i relasjonen.
4. Hvilke nøkkelprinsipper må innarbeides i den overordnede prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit?
Det siste forskningsspørsmålet har som formål å identifisere fokusområder, holdninger og retningslinjer byggherren må inneha og tilrettelegge for i sammenheng med å sikre tillit i
vii
prosjektet. Funnene identifiserer 13 prinsipper og tilhørende tiltak som burde implementeres i den overordnede operative prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit. Strategisk styring vil imidlertidig være viktig for å sette rammene og handlingsrommet for den operative styringen. En implementering av prinsippene vil sikre en prosjektkultur med verdier i tråd med tillit (tillitselementene), og normer som muliggjør tillitsbygging; lagspiller, løsningsorientert, endringsorientert og fokus på åpen kommunikasjon. Til oppgavens fjerde formål konkluderes det med at det ikke er én handling, men sammensetningen av en rekke handlinger, holdninger og prinsipper og et kontinuerlig fokus på å skape, ivareta og opprettholde tillit i alle prosjektets prosesser og valg som vil muliggjøre en prosjektkultur bygd på tillit. For dette må byggherren anerkjenne sammenhengen mellom output-faktorene: optimale resultater, og input- faktorene: kulturbevisst ledelse, relasjonsbygging, tillit, og felleskap.
viii
ix
Construction projects can be characterized as technically complex, limited on time and temporary. The complexity of the project entails the skill and work of multiple fields and disciplines. This leads to the project organization shifting and expanding during the course of the project and creates an interdependence between the involved parties. Thus a good execution of the project requires interdisciplinary collaboration. Several studies point to trust as crucial for this. Low levels of trust between the parties and poor cooperation are highlighted as persistent problems in the Norwegian construction industry and as an explanation for recurring problems with conflicts, poor solutions and a lot of excess work.
Conflicting interest and attitudes in the project, as well as the temporary and dynamic nature of the construction projects might make it challenging to form relations and ensure trust. Simultaneously it is possible to assume that the fragmentation and specialization in the industry has created a myopic focus on project costs and short-termed goal achievements instead of trust, transparency and building relations. The project owner and project management team are considered responsible for creating and ensuring an open and honest cooperation between the contracting parties. Hence it is interesting to investigate the relationship between project governance, project management and trust development in a construction project. Based on this, the following problem was studied:
«How can the project owner and project management team get involved in the project to ensure trust in the project organization?»
The master thesis was conducted as a case study of an ongoing construction project:
project Oslo storbylegevakt (OSBL). The studied case project managed to achieve a high degree of trust and collaboration during the design phase with the use of partnering. A criteria for success in regards to this is described as continuous focus on trust and relations in all of the processes and choices made throughout the project. The case study was conducted with the use of document analysis and seven qualitative semi- structured research interviews with subjects from the project owner as well as the project management team. Further on a comprehensive literature study was conducted to create a theoretical foundation to discuss the findings from the case study. The combination of the two methods enables causal and normative inferences based on a single case study.
The theoretical and empirical work was used to answer the problem of the thesis based on the following research questions:
1. How is the concept of trust defined by the project owner vs. project management team at Oslo storbylegevakt (OSBL)?
The purpose of the first research question was to identify how trust is defined in a practical context and whether there are differences in the definition of trust between the project owner and project management team, however this was not identified in the studied case project. The findings indicate trust as a mutual expectation that everyone on the project works openly and honestly, works towards the best of the project and does not suspect each other's actions. These expectations were further linked to the following seven trust elements: (1) competence, (2) goodwill, (3) integrity, (4) project loyalty, (5) predictability,
Abstract
x
(6) psychological safety and (7) propensity to trust. For the first purpose of the assignment, I have concluded that the project owner and project management team should focus on how the 7 trust elements above can be secured in the project to ensure trust. Social control and strucutral control are considered important to enable this.
2. Trust is dynamic; influenced by actions and behavior. Which factors have been challenging for the development of trust at OSBL during the design phase with partnering?
The purpose of the thesis' second research questions is to identify challenges with trust development in a construction project. Project OSBL has experienced the following challenges as problematic and time-consuming for ensuring trust in the project:(1) the skeptical attitude in the industry and (2) a vulnerability related to replacing people. These challenges are not only linked to the design phase with partering, but can exist in all phases of the project. For the second purpose of the assignment, it is possible to conclude that the mentioned challenges may be problematic and time consuming to deal with despite a constant focus on trust through structural and social control. Implementing requirements for procurement as well as replacements with focus on involving people who have an attitude in line with trust is identifies as important to make the process less time consuming.
3. How can overall project governance and project management be exercised to build trust between the project owner and hired project management team?
The third purpose of the assignment is to identify the expectations in the relationship between the project owner and the project management team and the measures needed to meet these expectations. Furthermore, it was of interest to investigate whether hired project management would contribute to a conflict of loyalty or not. In the case of OSBL, this has not been a problem as the project management has proved loyal to the project and the project owner. The findings of the study show a mutual expectation in the relationship that both parties fulfill their roles. The project owner's expectations are related to the project management’s expertise and ability to deliver the project according to the owner’s interests. The project management's expectations are simply identified as the owner’s ability to trust that the project management is doing the task they have been acquired to do. Thus the following measures should be implented in the project governance to fulfill the mentioned expectations: (1) elaborate and ensure agreement on the content of the project mandate, (2) demand occupational competency and relational skills when acquiring the project management team, (3) be solution-oriented, supportive, provide swift decisions and room for maneuver. Measures that should be a part of the project management are: (A) open dialogue and information sharing, (B) involving the project owner in important processes and (C) good user orientation. For the third purpose of the assignment, it is possible to conclude that the implementation of the above mentioned measures wil ensure trust in the relationship by ensuring predictability and thus increasing the project owner’s propensity for trust.
4. Which key principles need to be incorporated into the project governance and project management to ensure a project culture built on trust?
The last research question aims to identify focus areas, attitudes and principles the project owner and project manager must hold and facilitate to secure trust in the project. The
xi
findings identify 13 principles and related measures that should be implemented into the project management to ensure a project culture built on trust. However, project governance will be important to set the framework and scope for the project management.
Implementation of the principles will ensure a project culture with values in line with trust (the trust elements), and norms that enable trust building; team player, solution oriented, change oriented and focus on open communication. For the fourth purpose of the assignment, it is possible to conclude that the composition of a number of actions, attitudes and principles and a continuous focus on creating, maintaining and sustaining trust in all of the project’s processes as the key to enable a project culture based on trust. For this, the project owner and project management team must recognize the relationship between the output factors: optimal results, and the input factors: managament with cultural awareness, relationship building, trust, and unity.
xii
xiii
Masteroppgaven markerer enden av en 5-årig sivilingeniørutdanning ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim. Masteroppgaven er utført i forbindelse med emnet TBA4910 - Masteroppgave, fordypningsprosjekt ved instituttet for Bygg- og miljøteknikk på NTNU, våren 2020. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og tilsvarer et helt semester med normal studiebelastning. Masteroppgaven utføres av MSc student Anuja Kirupanithy med veiledning av hovedveileder Professor Ole Jonny Klakegg ved NTNU, og biveileder Ingvild Garnås Vikenes, direktør for strategi og forretningsdrift/COO hos Advansia part of AFRY.
Temaet for oppgaven er «tillit i et byggeprosjekt». Det er generelt lite forskning på tillit i byggebransjen i Norge og mye av forskningen som eksisterer har fokus på hvorfor tillit er gunstig. Dette skapte en interesse for å undersøke hvordan tillit kan utvikles på et byggeprosjekt og hvem som har ansvaret for dette. Både litteratur og det studerte caseprosjektet har bidratt til ny innsikt og læring om hvordan tillit dog utfordrende og ressurskrevende kan ha stor nytte i et byggeprosjektet. Problemstilling og forskningsspørsmål for oppgaven er utarbeidet i samråd med veiledere og det studerte caseprosjektet, Oslo storbylegevakt (OSBL).
Først og fremst må jeg rette en stor takk til min hovedveileder, Professor Ole Jonny Klakegg ved NTNU, for god veiledning og tett oppfølging gjennom hele prosessen tilknyttet arbeidet med masteroppgaven. Jeg vil også takke min biveileder, Ingvild Garnås Vikenes, samt prosjektledelsen på Oslo storbylegevakt for muligheten til å bruke OSBL som caseprosjekt og for god bistand samt nødvendig støtte med gjennomføringen av rapporten. I tillegg vil jeg takke alle syv informanter som tok seg tid til å møte opp på intervju og som bidro med gode innspill for oppgaven. Avslutningsvis ønsker jeg å takke venner og familie for enorm støtte gjennom hele arbeidet med både prosjektoppgaven og masteroppgaven.
Trondheim, 11.06.2020
______________________
Anuja Kirupanithy
Forord
xiv
xv
Innhold
Sammendrag __________________________________________________________ v Abstract ________________________________________________________ ix Forord ________________________________________________________ xiii 1 Introduksjon ________________________________________________ 1
Innledning... 1
Tematisk bakgrunn ... 1
Problemstilling og forskningsspørsmål ... 2
Avgrensninger ... 4
Disposisjon ... 5
2 Metode og forskningsdesign _________________________________________ 9 Forskningsdesign ... 9
Casestudie ... 9
Kvalitativ metode ... 11
Litteraturstudium ... 12
Litteratursøk ... 13
Kildekritikk ... 15
Dokumentstudie ... 16
Kvalitativt intervju ... 16
Gjennomføring av intervjuene ... 19
Analyse og tolkning ... 20
Vurdering av validitet og reliabilitet ... 21
3 Teori - Byggeprosjekt ______________________________________________ 25 Aspekter ved et byggeprosjekt ... 25
Temporær og dynamisk organisasjon... 25
Inter-organisatorisk samarbeid ... 26
Høy usikkerhet/ risiko ... 27
Byggefaser ... 28
Prosjektorganisasjonen – roller og oppgaver ... 29
Gjennomføringsmodell... 30
Samspill ... 30
4 Teori - Overordnet prosjektstyring __________________________________ 33 Prosjektmandat ... 34
Prosjekteierrollen ... 35
xvi
Prosjektledelsen til prosjekteier... 36
5 Teori - Tillit _________________________________________________ 39 Definisjon av tillitsbegrepet ... 39
Forutsetninger for tillitsetablering ... 41
Tillit i dyadiske forhold ... 41
Tillit i team ... 42
Organisasjonskultur og prosjektkultur ... 44
Organisasjonskultur ... 44
Prosjektkultur ... 46
Kultur for læring – LEAN filosofi ... 48
Tillit og ledelse ... 50
Utvikle, opprettholde og ivareta tillit ... 51
Tillit og kontroll ... 52
Kulturbevisst ledelse ... 53
Ledelsesprinsipper ... 54
Tillit og effektivitet ... 60
6 Resultater ________________________________________________________ 63 Introduksjon til caseprosjektet ... 63
Samarbeidets faser ... 64
Organisering av prosjektet, roller og ansvar ... 66
Prosjekteierrollen ... 67
Prosjektorganisasjonen ... 68
Prosjektmål ... 70
Presentasjon av informanter ... 72
Definisjon av tillit i praksis ... 72
Utfordringer relatert til å skape og ivareta tillit... 75
Holdning i bransjen ... 75
Sårbare for utskiftninger ... 76
Tillit mellom partene som utgjør byggherren ... 76
Levere resultater... 77
Forankring i ledelsen ... 78
Prosjektkultur bygd på tillit: fokus på tillit i alle prosesser og valg ... 80
Tillit starter på toppen – Tillitsbasert ledelse ... 82
Kontrakt- og gjennomføringsstrategi ... 84
Anskaffelsesprosessen ... 87
xvii
Strategi for samarbeidet ... 90
LEAN prosjektering ... 97
7 Diskusjon _________________________________________________ 101 Definisjonen av tillit i et byggeprosjekt ... 101
Tillitselementer i et byggeprosjekt... 102
Utfordringer med utvikling av tillit ... 106
Tillit og kontroll ... 110
Utfordringer relatert til å skape og ivareta tillit på OSBL ... 112
Tillit mellom prosjekteier og prosjektledelsen ... 118
Overordnet prosjektstyring for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit ... 124
Overordnet prosjektstyring ... 124
Prosjektkultur ... 125
Nøkkelprinsipper for å skape, ivareta og opprettholde tillit ... 126
8 Konklusjon ________________________________________________ 151 Hvordan defineres tillitsbegrepet hos prosjekteier vs. prosjektledelsen til prosjekteier på Oslo Storbylegevakt? ... 151
Hvilke faktorer har vært utfordrende for utviklingen av tillit på Oslo storbylegevakt i arbeid med oppstart av samspillsfasen og i samspillsfasen? ... 152
Hvordan kan overordnet prosjektstyring utøves for å bygge tillit mellom prosjekteier og innleid prosjektledelse? ... 153
Hvilke nøkkelprinsipper må innarbeides i den overordnede prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit? ... 153 9 Refleksjoner _____________________________________________________ 155 10 Videre arbeid ____________________________________________________ 157 11 Referanser ______________________________________________________ 159 Vedlegg ______________________________________________________ 165
xviii
xix
Figurer
Figur 1: Forskningsstrategi og forskningsdesign for masteroppgaven ... 9
Figur 2: Induktiv og deduktiv fremgangsmåte (eStudie, 2019c) ... 10
Figur 3: Forhold mellom basisorganisasjonen og prosjektet (Andersen, 2010) ... 25
Figur 4: Byggeprosessens faser og delprosesser (etter Eikeland, 1999) ... 28
Figur 5: Samspill (Bygg21, 2019a) ... 30
Figur 6: Strategisk og operativ styring (Bygg21, 2019c) ... 33
Figur 7: Prosjektleders kompass (etter Briner et.al, 2000) ... 37
Figur 8: Forutsetninger for tillit i team ... 44
Figur 9: Kulturnivåer (etter Schein, 1987) ... 45
Figur 10: Lean adferd (etter Thomsen et. al, 2016) ... 49
Figur 11: Direkte og indirekte ledelse (etter Hennestad, 2010) ... 54
Figur 12: Informasjon (øverst) og kommunikasjon (Bygg21, 2019a) ... 56
Figur 13: Konflikthåndtering (etter Karlsen, 2013) ... 58
Figur 14: Tillit og effektivitet i byggeprosjekter (Bygg21, 2019b) ... 60
Figur 15: Illustrasjonsbilde av den nye storbylegevakten (Omsorgsbygg, 2018a). ... 63
Figur 16: Samarbeidets faser (Omsorgsbygg, 2018a) ... 64
Figur 17: Prosjektets organisasjonskart (Omsorgsbygg, 2018) ... 66
Figur 18: Prosjektorganisering i samspillsfasen (Omsorgsbygg, 2018a) ... 68
Figur 19: Byggherrens prosjektledelse (Omsorgsbygg, 2018a) ... 69
Figur 20: Entrepriseform OSBL (Omsorgsbygg, 2019a) ... 84
Figur 21: Forutsetninger for tillit i et byggeprosjekt (laget selv) ... 102
Figur 22: Aspekter ved et byggeprosjekt relatert til tillit (laget selv) ... 107
Figur 23: Tillitsutvikling i et byggeprosjekt (laget selv) ... 111
Figur 24: Tilbøyelighet til tillit (laget selv) ... 115
Figur 25: Kontinuerlig tillitsutvikling på byggeprosjektet (laget selv) ... 126
Figur 26: Sammenheng mellom verdier, normer og optimale resultater (laget selv) ... 129
Figur 27: Illustrasjon av felleskapskultur (Lean Construction institute, u.å)... 137
Figur 28: Analytisk tilnærming til et problem (etter Swärd, 2017b) ... 146
xx
xxi
Tabeller
Tabell 1: Masteroppgavens disposisjon ... 7
Tabell 2: Oversikt over treff ved ufiltrert enkelt litteratursøk ... 15
Tabell 3: Konseptuelt rammeverk for prosjektkultur i konstruksjonssammenheng (Min oversettelse: Zuo & Zillante, 2005) ... 47
Tabell 4: Samarbeidets faser (Omsorgsbygg, 2018a) ... 65
Tabell 5: Overordnet bestiller og utfører, operativ bestiller og utfører (Omsorgsbygg, 2018a) ... 67
Tabell 6: Aktører og bedrifter i prosjektorganisasjonen (Omsorgsbygg, 2018a) ... 68
Tabell 7: Prosjektets resultatmål (Omsorgsbygg, 2018a) ... 71
Tabell 8: Potensielle utfordringer for tillitsutvikling ... 109
Tabell 9: Overordnet strategisk styring og virkninger ... 120
Tabell 10: Overordnet operativ styring og virkninger ... 122
Forkortelser/symboler
EHA HEL HSØ MF NOE NTNU OBY OSBL OUS PE PG PL SE
Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid Helseetaten
Helse Sør-øst Medvirkningsforum
Byrådsavdeling for næring og eierskap
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Omsorgsbygg
Oslo storbylegevakt Oslo Universitetssykehus Prosjekteier
Prosjekteringsgruppen Prosjekteiers prosjektledelse Samspillsentreprenør
xxii
1
Dette innledende kapittelet introduserer den tematiske bakgrunnen for oppgaven og masteroppgavens formål. Videre presenteres problemstilling med forskningsspørsmål og avgrensninger.
Innledning
Masteroppgaven tar utgangspunkt i prosjektoppgaven utarbeidet høsten 2019, og bygger videre på temaene tillit, ledelse og prosjektkultur i et byggeprosjekt. Valg av tema og problemstilling baserer seg på egne interesser og veiledning fra både hovedveileder Ole Jonny Klakegg ved NTNU, og biveileder Ingvild Garnås Vikenes ved Advansia part of AFRY.
Gjennom personlig kontaktnettverk etablert fra tidligere sommerjobb ble Ingvild Garnås Vikenes fra Advansia (part of AFRY) engasjert som biveileder. I 2019 ble ÅF og Pöyry slått sammen til AFRY (ÅF, 2018a). Advansia er et datterselskap i AFRY, og er ledende innenfor prosjekt- og byggeledelse i Norge. (ÅF, 2018b).
Med hjelp fra biveileder ble Oslo storbylegevakt tildelt som caseprosjekt for masteroppgaven. Advansia er innleid prosjektledelse og representerer byggherren på prosjektet. Dette prosjektet hadde et sterkt fokus på tillit og relasjonsbygging mellom deltakerne i samspillsfasen og gikk inn i en gjennomføringsfase med totalentreprise i mars 2020. Med dette er det interessant å studere hvordan fokus på tillit og relasjonsbygging har vært en del av den overordnede prosjektstyringen på OSBL og hvordan den praktiske implementeringen av en prosjektkultur bygd på tillit har foregått.
Tematisk bakgrunn
Overordnet tema for oppgaven er tillit i byggeprosjekter. Tillit beskrives som en kritisk faktor for at et hvilket som helst samarbeid skal fungere. Tematikken er valgt grunnet et stort potensiale for kunnskap om de menneskerelaterte grunnene til at byggeprosessen ikke går som planlagt.
I Bygg21s rapport om samhandling (2019a) står følgende:
Lav tillit mellom partene og dårlig samhandling trekkes frem som en vedvarende problemstilling i norske byggeprosjekter, og som forklaring på tilbakevendende problemer med utydelighet, uforutsigbarhet, konflikter, dårlige løsninger, feil og unødig tidsbruk.
Resultatene fra rapporten indikerer et stort behov i dagens byggenæring for økt tillit mellom involverte aktører. For god gjennomføring av et byggeprosjekt er det kritisk å ha et godt samarbeid og god gruppedynamikk. Her viser litteratur at tillit vil være en nøkkelfaktor. Tillit defineres på utallige måter, Alm, Andersen & Kvalnes (2013) beskriver essensen av tillit ved å definere det som en gjensidig forventning om at den du stoler på ikke oppfører seg på en slik måte at vedkommende sine handlinger skader deg. Samtidig beskrives tillit som en tidskrevende, sosial prosess som vil la seg påvirke av handlinger og adferd (Turaga, 2013). Dette innebærer at det må brukes tid og ressurser på å etablere tillit i en prosjektorganisasjon samtidig som tilliten må opprettholdes og ivaretas.
1 Introduksjon
2
Et byggeprosjekt kan karakteriseres ved at det er dynamisk, temporært og komplekst. Den komplekse naturen til et byggeprosjekt gjør at inter-organisatoriske samarbeid blir normen, heller enn unntaket (Bresnen, 1990 som sitert i Swärd, 2017a). Planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter krever involvering av ulike fagkompetanser på tvers av organisasjoner. Utvikling av tillit på et byggeprosjekt som preges av ulike organisasjonskulturer og aktører som er geografisk distribuerte vil være en krevende prosess (Lau & Rowlinson, 2009). Dette kan begrunnes med at motstridende interesser, holdninger og oppfatninger av måloppnåelse bidrar til mistillit og skepsis (Das & Teng, 2001). At medarbeiderne på prosjektet har lite kjennskap til hverandre samtidig som prosjektet krever en utskiftning av menneskene involvert i løpet av de ulike fasene i byggeprosessen trekkes frem som en utfordring for tillit i prosjektet (Andersen, 2010).
Tillit blir med andre ord trukket frem som et behov i flere studier, veiledere og erfaringsdokumenter om hvordan samarbeidet i byggebransjen kan forbedres, både internasjonalt og i Norge.
Fragmentering og spesialisering i leverandørkjeden har skapt et myopisk fokus på kostnader og kortsiktige måloppnåelse. Dette har erstattet åpenhet, tillit, respekt og utviklingen av relasjoner. (min oversettelse: Thomas et al., 2002)
Hvordan tillit kan opprettes og ivaretas i et byggeprosjekt er imidlertidig undersøkt i mindre grad. Masteroppgaven vil dermed benyttes til å undersøke hvordan tillit skapes, ivaretas og opprettholdes på et byggeprosjekt.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Store deler av ansvaret for å etablere gode rammer rundt prosjektet og en god prosjektkultur med åpenhet og tillit ligger hos byggherren som har initiert prosjektet (bygg21, 2019). En innføring av felles verdier i et selskap må starte fra toppen (Johansen, 2016). Tillit starter på toppen. Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling formulert:
«Hvordan kan byggherren involvere seg i prosjektet for å sikre tillit i prosjektorganisasjonen?»
Problemstillingen for masteroppgaven er utviklet i samarbeid med Advansia (part of AFRY) og er direkte knyttet til caseprosjektet, Oslo Storbylegevakt (OSBL). Omsorgsbygg er byggherre på prosjektet og Advansia (part of AFRY) er innleid prosjektledelse.
I 2019 ble det gjennomført en prosjektrapport (Sund, Svendsen & Østern, 2019) med Oslo storbylegevakt (OSBL) som caseprosjekt. Formålet med studiet var å undersøke hvordan tillit blir skapt i et tverrfaglig prosjektteam med utgangspunkt i taksonomien til Breuer et al. (2019) og med kvalitative intervju som metode. Resultatene fra studiet indikerte at det var høy grad av tillit mellom de faglig ansvarlige i nivået under prosjektledelsen. Videre ble fire avgjørende indikatorer for tillitsutvikling i tverrfaglige prosjektteam identifisert:
kompetanse, teambuilding, samlokalisering og å ha jobbet sammen før. Denne masteroppgaven vil bygge videre på funnene fra dette studiet, med fokus på å undersøke byggherrens rolle for å sikre tillit i en prosjektorganisasjon med motstridende interesser.
3
Følgende forskningsspørsmål skal bidra til å besvare og belyse problemstillingen:
1. Hvordan defineres tillitsbegrepet hos prosjekteier (PE) vs. prosjektledelsen til prosjekteier på Oslo storbylegevakt (OSBL)?
2. Tillit er dynamisk; påvirkelig av handlinger og adferd. Hvilke faktorer har vært utfordrende for utviklingen av tillit på prosjekt Oslo storbylegevakt i arbeid med oppstart av samspillsfasen og i samspillsfasen?
3. Hvordan kan overordnet prosjektstyring utøves for å bygge tillit mellom prosjekteier og innleid prosjektledelse?
4. Hvilke nøkkelprinsipper må innarbeides i den overordnede prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit?
Overordnet prosjektstyring beskrives som arbeidet gjennomført av byggherren for å sikre at prosjektet lykkes og når sine mål. Byggherrerollen kan deles inn i to roller: prosjekteier og prosjekteiers representant på prosjektet; prosjektledelsen. For å undersøke hvordan byggherren kan involvere seg i prosjektet for å utvikle tillit er det viktig å undersøke hva definisjonen av tillit er i praksis, fra byggherrens perspektiv. Masteroppgavens første formål er dermed å undersøke hva tillit innebærer i praksis, i et byggeprosjekt, sammenlignet med litteratur om tillit. Ettersom byggherrerollen innebærer både prosjekteier og prosjektledelse er det også av interesse å undersøke om det eksisterer forskjeller i hvordan tillit defineres og dermed hva «sikre tillit i prosjektet» betyr for de ulike partene.
Oppgavens andre formål er å identifisere eventuelle utfordringer byggherren har hatt ved tillitsutviklingen på prosjektet. Dette identifiseres som viktig for å besvare de to siste forskningsspørsmålene.
«Tillit i prosjektet» vil videre innebære tillit i alle ledd i prosjektorganisasjonen. Dette starter med gjensidig tillit mellom prosjekteier og prosjektledelsen. Prosjektrapporten fra 2019 undersøker hvordan tillit ble utviklet i samspillsgruppen, men ikke i relasjonen mellom prosjekteier og prosjektledelsen. Det er dermed også av interesse å benytte masteroppgaven til å undersøke tillitsforholdet mellom prosjekteier som driver overordnet strategisk styring og prosjektledelsen til prosjekteier som driver overordnet operativ styring av prosjekt Oslo storbylegevakt. Samtidig er det ønsket å undersøke om det er en problemstilling at omtrent hele prosjektledelsen på OSBL er innleid fra en annen organisasjon. Dette medfører at byggherrerollen blir en inter-organisatorisk allianse, som kan medføre utfordringer for tillit (Das & Teng, 2001). Dette blir dermed oppgavens tredje formål.
I følge Swärd (2017b) er normen i byggebransjen sterk kontroll og mistillit.
Sammenhengen mellom tillit og kontroll er et interessant tema som vil være relevant når byggherrens rolle undersøkes. Dette begrunnes med at overordnet prosjektstyringen av et inter-organisatorisk prosjekt innebærer å sikre at prosjektets mål møtes, og kontroll vil være en måte å sikre dette på (Das & Teng, 2001). Das & Teng (2001) identifiserer sosial kontroll i form av innføringen av felles verdier, normer, og regler for forventet adferd som en måte å utvikle tillit på. Felles verdier, normer og regler identifiseres som kjerneelementene i en organisasjonskultur (Bang, 2013). En omforent prosjektkultur vil med andre ord være viktig i tillitssammenheng.
4
Oppgavens siste formål vil dermed være å identifisere hvilke nøkkelprinsipper som må innarbeides i den overordnede prosjektstyringen for å sikre en prosjektkultur bygd på tillit.
Dette vil gjøres ved å identifisere hvilke tiltak, holdninger og fokusområder som kan være viktige i den overordnede prosjektstyringen for utviklingen av en prosjektkultur bygd på tillit i et byggeprosjekt. Dette formålet besvares i form av forskningsspørsmål (4).
I tillegg til resultater gjennom kvalitativ datainnsamling kan tidligere oppsamlet data på caseprosjektet Oslo storbylegevakt fra følgende casestudier bidra til å forsterke egne funn:
- Prosjektrapport om tillitsutvikling i et tverrfaglig prosjektteam skrevet av Inger Sund, Anne Kristine Svendsen & Siren Østern i 2019
- Masteroppgave om utvikling og effekter av samspill skrevet av Viktor Nils Jakob Wollan i 2019.
Avgrensninger
Før valg av metode er det viktig at problemstilling og forskningsspørsmål presiseres. ”En mer omfattende og generell problemstilling som ikke er avgrenset eller spisset, tillater bare en overfladisk behandling av temaet” (Gudrun Brottveit & Del Busso, 2018, s 42).
Masteroppgaven og problemstillingen er direkte knyttet til caseprosjektet OSBL. Dette bidrar til noen naturlige avgrensninger av oppgaven.
Caseprosjektet gjennomføres med samspill til totalentreprise som gjennomføringsmodell.
Samspill mot totalentreprise er en variant av samspillsmodellen som har vokst frem de siste årene ettersom tidlig involvering av entreprenør i prosjektplanleggingsfasen er anerkjent som en god metode for god flyt og suksess av et prosjekt. Funn fra studiet vil dermed i første omgang avgrenses til tillitsutvikling for et prosjekt med tidlig involvering av entreprenør.
Prosjektet fullførte en samspillsfase i januar 2020 og hadde oppstart av gjennomføringsfasen med en totalentreprise i mars 2020. Oppgaven velger dermed å legge fokus på overordnet prosjektstyring i oppstartsfasen til samspillet og samspillsfasen på prosjektet. Det er et stort og komplekst prosjekt med en offentlig byggherre og innleid prosjektledelse. Funn fra studiet kan gjelde for ulike byggeprosjekter, men er i utgangspunktet rettet mot store og komplekse prosjekter med offentlige byggherrer. For å avgrense rapporten ligger fokuset på å undersøke hvordan caseprosjektet har jobbet for å skape tillit og ikke detaljene rundt hvordan tiltakene må implementeres for optimale resultater. Oppgaven må sees i sammenheng med eksisterende litteratur og forskning for hvordan de ulike tiltakene kan implementeres for optimalt resultat.
5
Disposisjon
Disposisjonen for oppgaven presenteres i Tabell 1. Oppgavens målgruppe vil være personer i byggebransjen, mer konkret på byggherresiden som ønsker innsikt i hvordan man går frem for å sikre tillit i prosjektet. I den anledning anbefales det å lese sammendrag, introduksjon, diskusjon og konklusjon. Diskusjonskapittelet kan gi økt kunnskap om hvordan tillit og overordnet styring henger sammen. Dersom det er ønsket kan resultatkapittelet gi innsikt i detaljer rundt hvordan de ulike tiltakene og prosessene har vært på OSBL. Videre kan teorikapittelet gi begrepsavklaringer og økt innsikt i teorien som benyttes til å besvare oppgavens problemstilling. Siste del av metodekapittelet vil også være relevant å lese for innsikt i validiteten og reliabiliteten av studiet. Det er viktig å være oppmerksom på at funn og diskusjon representerer mine tolkninger med utgangspunkt i litteraturen jeg har studert. Informantene eller de respektive bedriftene kan ikke holdes ansvarlige for oppgavens innhold.
6
7 Tabell 1: Masteroppgavens disposisjon
Kapittel Formål
1. Introduksjon
Introduksjon av tematisk bakgrunn for oppgaven og masteroppgavens formål.
Videre presenteres problemstilling med forskningsspørsmål og avgrensninger.
2. Metode og forskningsdesign
Presentasjon og begrunnelse for valg av forskningsmetoder for oppgaven samt refleksjoner rundt eget
forskningsopplegg.
3. Teori - Byggeprosjektet
Gir en kort innføring i nødvendig teori om gjennomføringen av et
byggeprosjekt og hvilke utfordringer som eksisterer i sammenheng med tillit.
4. Teori – Overordnet prosjektstyring
Gir en innføring i overordnet
prosjektstyring og rollen som byggherre i et byggeprosjekt.
5. Teori - Tillit
Presenterer oppgavens teoretiske rammeverk for tillit, prosjektkultur og ledelse.
6. Resultater
Presentasjon av caseprosjekt, resultater fra dokumentanalyser og kvalitative forskningsintervju.
7. Diskusjon
Resultater drøftes i lys av det teoretiske rammeverket for å gi et helhetlig svar på problemstillingen.
8. Konklusjon Konklusjon og oppsummering av
drøftede funn.
9. Refleksjoner og videre arbeid Refleksjoner rundt eget arbeid.
10. Videre arbeid Forslag til videre forskning.
11. Referanser Kilder og referanser
8
9
I dette kapittelet presenteres forskningsdesign og metoder som benyttes for å besvare masteroppgavens forskningsspørsmål og problemstilling. Videre presenterer kapittelet begrunnelse for metodevalg og refleksjoner rundt eget forskningsopplegg. Valg av metode og forskningsdesign er avgjørende for innsamling av gode data for å belyse problemstillingen på en faglig interessant måte.
Forskningsdesign
Nettsiden eStudie (2019a) definerer forskningsdesign slik: ”En overordnet plan for studiene som forteller oss hvordan problemstillingen skal belyses og besvares”.
Forskningsdesignet utvikles etter at en god problemstillingen er godt presisert. Det skal gi info om hvordan forskningsprosessen skal gjennomføres, hva som er de kritiske suksessfaktorene, hvilke teorier, modeller og metoder som skal benyttes i de ulike fasene av prosjektet og hvilke konklusjoner som kan trekkes ut i fra resultatene som en kommer frem til (eStudie, 2019a). Figur 1 presenterer valgt forskningsdesign og metode for oppgaven.
Figur 1: Forskningsstrategi og forskningsdesign for masteroppgaven Casestudie
Valgt forskningsdesign for denne masteroppgaven er et casestudie. Problemstilling og forskningsspørsmål er direkte knyttet til et pågående caseprosjekt, Oslo storbylegevakt.
Dette prosjektet hadde sterkt fokus på tillit og relasjonsbygging mellom deltakerne i samspillsfasen og gikk inn i en gjennomføringsfase med totalentreprise i mars 2020.
Caseprosjektet benyttes for å studere hvordan fokus på tillit og relasjonsbygging har vært en del av den overordnede prosjektstyringen på OSBL og hvordan den praktiske implementeringen av en prosjektkultur bygd på tillit har foregått.
Et casestudie defineres som «studie av én enhet» (Wæhle, Dalum & Grønmo, 2020). «Én enhet» omtales også som «et tilfelle» og beskrives som alt fra ett individ, spesifikke tiltak, en hendelse til en undersøkelse av menneskers handlinger og samhandlinger (eStudie,
2 Metode og forskningsdesign
Forskningsdesign og metode
Forskningsdesign:
Casestudium Induktiv og deduktiv
Metode:
Kvalitativ-hermeneutisk
• Litteraturstudium
• Dokumentanalyse
• Semi-strukturerte forskningsintervju
10
2019c). Casestudiet står i motsetning til komparative, sammenliknende studier hvor formålet er å sammenlikne flere tilfeller (Wæhle, Dalum & Grønmo, 2020). Casestudie ble valgt fremfor komparativt studie fordi det var ønskelig å gå i dybden på prosjektet gitt at temaet tillit er et relativt omfattende tema. Valgt caseprosjekt har hatt økt fokus på temaene som undersøkes i forhold til bransjen og hadde tidligere blitt brukt i et studie om tillit i tverrfaglig prosjekt på nivået under prosjektledelsen. Det var av interesse å bygge videre på dette studiet og se nærmere på byggherrens påvirkning på tillit i prosjektet.
I følge eStudie (2019c) vil det ikke være mulig å generalisere resultatene innhentet og analysert ved bruk av et casestudie på grunn av at resultatene kun omhandler én enhet.
Likevel kan metoden brukes for både deskriptive slutninger eller kausale slutninger (Wæhle, Dalum & Grønmo, 2020). Deskriptive slutninger vil si å beskrive hvordan ting er og ikke hvordan ting bør være (normative slutninger), mens kausale slutninger beskriver årsakssammenheng for hvorfor et fenomen fører til noe annet (Wæhle, Dalum & Grønmo, 2020). I denne masteroppgaven vil det forsøkes å trekke kausale og normative slutninger med utgangspunkt i eksisterende litteratur, primære datakilder (intervju) og sekundære datakilder (prosjektdokumenter og prosjektrapport).
Induktiv og deduktiv fremgangsmåte
I følge eStudie (2019b) eksisterer det i hovedsak to fremgangsmåter for logisk tenking og studie av virkeligheten; induktiv og deduktiv fremgangsmåte. Induktiv fremgangsmåte beskrives som et eksplorerende design for å komme frem til en teori om et studie. En deduktiv fremgangsmåte beskrives som det motsatte og går ut på å bekrefte eller avkrefte en eksisterende teori. Begge metodene omtales som nødvendige for å komme frem til de korrekte konklusjonene om virkeligheten. Figur 2 illustrerer sammenhengen mellom fremgangsmåtene.
For denne masteroppgaven er fremgangsmåten nettopp dette, en blanding av en induktiv og deduktiv fremgangsmåte. Forskningsresultatene sett i lys av eksisterende teori defineres som det endelige resultatet for studiet (Dalland, 2012). Første steg mot det endelige resultatet kan dermed beskrives som «induktiv generalisering»: «Det vil si at vi på bakgrunn av et begrenset antall observasjoner lager allmenngyldige regler, prinsipper, teorier om det studerte fenomenet» (eStudie, 2019b). Basert på resultatene fra casestudiet foreslår jeg teorier og prinsipper som må bekreftes og avkreftes gjennom en deduktiv fremgangsmåte. Med andre ord vil allerede eksisterende teori danne det
Figur 2: Induktiv og deduktiv fremgangsmåte (eStudie, 2019c)
11
forskningsteoretiske rammeverket som brukes for å tolke resultatene i lys av valgt tema og problemstillingen. Formålet har vært å produsere resultater som kan gi innsikt og korrekte konklusjoner om det studerte fenomenet ved bruk av et litteraturstudium som underbygger eller avkrefter funn fra casestudiet. En slik deduktiv tilnærming til et induktivt forskningsdesign vil gjøre det mulig å trekke kausale og til en viss grad normative slutninger fra casestudiets deskriptive slutninger.
Kvalitativ metode
«Forskningsmetoden forteller oss hvilken fremgangsmåte som skal brukes for å fremskaffe eller etterprøve kunnskap» (Dalland, 2012). Dalland (2012) skiller mellom kvalitative og kvantitative metoder knyttet til hvordan en samler data på. Kvantitativ metode samler inn data i form av målbare enheter mens kvalitativ metode samler inn data i form av meninger og opplevelser som ikke lar seg tallfeste eller måle. Som nevnt tidligere er det i denne oppgaven valgt å gjennomføre en datainnsamlingen ved hjelp av en kvalitativ metode, mer spesifikt individuelle forskningsintervju.
I følge Dalland (2012) er begrunnelsen for å velge én bestemt metode en forventning om at den vil gi gode data og belyse spørsmålene på en faglig interessant måte. En kvalitativ datainnsamling virket som et naturlig valg for å belyse temaet for oppgaven som omhandler menneskelige egenskaper og tillit. Det er et tema som er vanskelig å tallfeste og som i stor grad påvirkes av subjektive meninger, opplevelser og oppfatninger. Et alternativ kunne vært å kombinere de to, ved å ha en kvalitativ metode supplert med en kvantitativ metode. Det ble vurderte å ta i bruk spørreskjema for å undersøke hvilke opplevelser og meninger som gikk igjen hos informantene for så å bruke intervju for å få forståelse rundt svarene. Dette ble valgt bort da det ikke ble regnet som nødvendig for å belyse problemstillingen.
I følge Dalland (2012) innebærer valget av metode overveielser mellom det som er en ideell fremgangsmåte og det som er praktisk gjennomførbart. «Det er viktig å ha fokus på hva som er gjennomførbart både økonomisk, tidsmessig og etisk» (Dalland, 2012).
Tidsmessig eksisterer det en begrensning i form av at masteroppgaven har en innleveringsfrist og dermed en varighet på omtrent 5 måneder. Temaet er stort og krever en grundig og omfattende litteraturgjennomgang samtidig som intervjuprosessen, med forarbeid, gjennomføring, transkribering, bearbeiding, analyse og tolkning, ble vurdert som tidskrevende. Dette støttet opp vurderingen om å kun fokusere på én metode.
Kvalitativ-hermeneutisk dataanalyse
Den kvalitative dataanalysen er gjennomført i et hermeneutisk perspektiv. Brottveit (2018) benytter begrepet datanalyse som en samlebetegnelse på de ulike fasene i arbeidet med å innhente, ferdigstille, fortolke og analysere datamaterialet. Hermeneutikken defineres av Brottveit (2018) som «et redskap for å forstå og fortolke det vi ser, leser og hører». Den hermeneutiske fortolkningsprosessen kjennetegnes ved tre stadier; forståelse, tolkning og anvendelse. I tilfellet av oppgaven vil litteraturstudiet og intervjuresultatene bidra til forståelse og deretter tolkning i diskusjonskapittelet. En slik fortolkningsprosess innebærer at teksten eller/ og fenomenet som undersøkes tolkes og skapes om til en annen forståelse ved bruk av nye ord og begreper (Brottveit, 2018). Tolkning av fenomenet i lys av eksisterende teori har vært med formål om at den nye kunnskapen kan komme til anvendelse igjen i en praktisk eller teoretisk sammenheng i byggebransjen. Med
12
anvendelse menes det at forskningsresultatene har relevans og kommer til nytte i en eller annen form (Brottveit, 2018).
Hensikten med valget av en slik fortolkningsprosess har dermed vært å skape grunnlag for nye meninger om fenomenet som undersøkes. Forskningsresultatet fra masteroppgaven vil med andre ord være det jeg kommer frem til, gjennom min forståelse og fortolkning av problemområdet, med utgangspunkt i litteratur og studert caseprosjekt:
I kvalitative studier er det sjeldent snakk om eksakte resultater og enda mindre funn. Det er nye innsikter og forståelsesmetoder av det aktuelle kunnskapsfeltet, basert på fortolkning, analyse og drøfting av datamaterialet, som her utgjør undersøkelsesresultatene (Brottveit, 2018, s 142).
Brottveit (2018) presiserer at det er viktig å være oppmerksom på at forsker ikke tolker fritt og uavhengig: «Forsker er bundet av egen forståelseshorisont» (Brottveit, 2018, s 35). Forskerens forståelseshorisont defineres som et sett av forutsetninger og forventninger som både kan være individuelle og kollektive, og basert på både teori, kunnskap og erfaring (Brottveit, 2018). I tilfellet av temaer og problemstilling valgt for masteroppgaven vurderes min forståelseshorisont som relativt smal. Denne forståelseshorisonten utvides ved å gjennomføre et omfattende litteraturstudium på temaene som studeres, slik at ulike tolkninger kan underbygges til en viss grad.
Litteraturstudiet muliggjør også en nærmere undersøkelse av fenomenet som skal studeres, med bakgrunn i bestemte teorier eller antakelser (Brottveit, 2018).
Litteraturstudium
All teori er innhentet gjennom et omfattende litteraturstudium. Deler av dette litteraturstudiet ble gjennomført i sammenheng med prosjektoppgaven, høsten 2019.
Sammen med presisering av problemstillingen for oppgaven har også det teoretiske rammeverket blitt oppdatert med ny teori, våren 2020. Formålet med litteraturstudiet var i første omgang å avdekke områder som kunne være av interesse å undersøke. Videre danner litteraturstudiet en teoretisk forankring med aktuelle kunnskaper, teorier og faglige perspektiver ansett nødvendige for å belyse valgt tema og problemstilling.
Litteraturstudium som forskningsdesign vil innebære å studere faglige publikasjoner på området, med sikte på å finne grunntrekk ved de konklusjoner som er lagt frem.
Dette, som ofte kalles litteraturstudium har for øvrig posisjon som et akseptert grunnlag for så vel masteroppgaver som doktoravhandlinger. (Befring, 2015, s.
86).
Litteraturstudiet ble benyttet sammen med funn fra de semi-strukturerte intervjuene til å trekke kausale og normative slutninger: ”Ved å integrere funn og perspektiver fra flere empiriske funn, kan et litteraturstudie ta opp en problemstilling med en styrke ulikt ett enkelt studie.” (Min oversettelse: Snyder, 2019).
13
Litteraturstudiet har vært et godt forskningsbidrag til masteroppgaven ved (Dalland, 2012):
• å beskrive sentrale funn, konklusjoner og teorier
• å avdekke sentrale faglige premisser på området
• å klargjøre eventuell skjevvinkling ved foreliggende forskning
• å klargjøre konklusjoner som har sterk og svak støtte i forskningslitteraturen
• å beskrive inkonsistente funn og avvikende konklusjoner og vurderinger
• å beskrive temaer og problemstillinger som er lite utforsket
En svakhet ved tradisjonelle litteraturstudium er at både utvalg av litteratur og vurdering av tilgjengelig forskning i stor del baserer seg på subjektivt skjønn (Dalland, 2012).
Litteratursøk
Litteratur er et viktig grunnlag for alle studentoppgaver. Det er den kunnskapen oppgaven tar sitt utgangspunkt i, og som problemstillingen skal drøftes i forhold til.
Derfor må det gå tydelig frem hvorfor en bestemt litteratur er valgt, og hvordan utvalget er gjort. (Dalland, 2012, s 67).
I denne oppgaven er innhenting av all litteratur gjennomført etter prinsippene og kriteriene beskrevet av Dalland (2012) samt prinsippene for litteratursøk presentert av Jardar Lohne i emnet TBA 4531 - Prosjektledelse, fordypningsprosjekt, høsten 2019.
Litteratursøket for denne oppgaven kan deles inn i to faser; en innledende fase med kildesøking og en fase med strukturert litteratursøk for innhenting av litteratur. I den innledende fasen med kildesøking var formålet å få oversikt over emnet som skulle studeres, for videre planlegging av arbeidet. I følge Dalland (2012) vil en innledende kildesøking gi innblikk i temaet slik at forfatteren får en følelse av hvor det er interessant å plassere fokusområdet. For å få en slik oversikt over eksisterende litteratur samt tilspissing av problemstilling ble det i første omgang gjennomført et bredt søk (Tabell 2).
Etterhvert som jeg innhentet mer informasjon ble et bredere utvalg av søkeord benyttet for et snevrere fokusområde.
Når problemstillingen var tilstrekkelig tilspisset ble det gjennomført et strukturert litteratursøk. Formålet med det strukturerte litteratursøket var å avgrense mulige kilder til relevant litteratur innenfor valgt fokusområde. Denne litteraturen er oppgavens teoretiske grunnlag for drøfting og belysing av valgt problemstilling. Med problemstillingen som grunnlag foreslår Dalland (2012) følgende kriterier for å gjennomføre et begrenset søk:
• Fag: Dalland (2012) forteller at det er viktig å avgrense fagfeltet samtidig som det kan være nødvendig å gå utenfor området når problemet skal settes i en større sammenheng. I denne oppgaven blir tillit og ledelse undersøkt innenfor byggebransjen.
Generell litteratur innenfor temaet tillit og generell organisasjonslitteratur ble imidlertidig tatt i bruk for å få et helhetlig perspektiv rundt temaene. Dette ble videre anvendt i lys av litteratur om byggeprosjekter.
• Nivå: Nivå handler om et kildehierarki. Oppgaven har hovedsakelig benyttet seg av vitenskapelige tidsskrifter, fagbøker, lærebøker, rapporter, og populærvitenskapelige
14
artikler. Aviser, kronikker og meningsytringer har blitt benyttet der disse vurderes som pålitelige kilder.
• Tid: Dalland (2012) foreslår at det skal velges et tidsrom det er aktuelt å søke innenfor.
Gjennom den innledende litteraturlesingen ble det vurdert som nødvendig å ha et tidsrom på omtrent 30 år. Tillit, ledelse og organisasjonskultur er temaer diskutert i lang tid, og noen av grunntankene som litteraturen i senere tid bygges på, strekker seg helt tilbake til 1980-1990 tallet. Den eldre litteraturen har blitt sett i lys av nyere litteratur og vurdert som like relevant i dag som da det ble publisert.
• Språk: Språk handler om hvilke språklige avgrensninger litteratursøkingen skal ha.
Dette beskrives som avveininger mellom egne språkferdigheter og hvor den mest aktuelle litteraturen ligger, med problemstillingen som avgjørende faktor. I denne oppgaven ble litteratur innenfor norsk, engels, svensk og dansk vurdert som relevant.
I første omgang er dette begrunnet ved at bare norsk som søkespråk ga et begrenset antall treff. I tillegg gjorde jeg en vurdering om at det ikke ville være tilstrekkelig med kun norsk litteratur til å belyse et tema som er relevant verden rundt.
• Geografi: Dalland (2012) foreslår til slutt å begrense søket til et geografisk område som er aktuelt for problemområdet. Dette kriteriet ble ikke benyttet for å avgrense litteratursøket for denne oppgaven, men var tatt i betraktning ved vurdering om en kilde var relevant eller ikke for oppgaven. Problemstillingen er rettet mot den norske byggebransjen, men som nevnt i avsnittet over er tillit og organisasjonskultur aktuelle temaer verden rundt og vitenskapsartikler fra de fleste geografiske områder anses som relevante for problemområdet.
Søketeknikk
Søkemotorer som Google scholar, Oria og Scopus ble tatt i bruk for litteratursøket. Oria lar NTNUs studenter søke i universitetsbibliotekets trykte og elektroniske samlinger: bøker, artikler, tidsskrift, masteroppgaver, doktoravhandlinger osv. Google scholar og Scopus er gratis og tilgjengelige søkemotorer for alle. De tilbyr akademisk litteratur som dekker det meste innenfor ulike temaer. Alle søkemotorene tilbyr avansert søk, og mulighet til å sortere og filtrere søk. Tabell 2 viser søkeordene som ble benyttet og antall treff de ulike databasene ga på et ufiltrert enkelt søk tidlig under arbeidet, basert på søkeord og hvilket språk som ble brukt. Boolsk søketeknikk ble tatt i bruk for å begrense eller utvide søkene.
Her med kombinasjonssøking med ordene ”OG” og ”I”.
15
Tabell 2: Oversikt over treff ved ufiltrert enkelt litteratursøk
Søk
Google Scholar Oria
Norsk Engelsk Norsk Engelsk
Byggeprosjekt 1 620 4 750 000 129 2 575 221
OG suksessfaktorer 435 3 490 000 1 405 642
OG kritiske suksessfaktorer 380 3 320 000 - 235 940
OG menneskerelaterte faktorer 307 16 500 - 190 590
Organisasjonskultur 5090 3 140 000 766 757621
I byggeprosjekt 247 1 230 000 - 98 574
I byggebransjen 173 2 420 000 - 108 710
Tillit 107 000 2 770 000 6 614 7 186 626
I organisasjonen 21 400 3 210 000 608 1 189 161
I byggeprosjekt 1 140 1 610 000 14 54
Diverse søketeknikker som «forward snowballing», «backward snowballing», boolsk søketeknikk, filtrert søk, og avansert søk ble tatt i bruk for å begrense eller utvide søkene og finne frem til relevant litteratur. «Forward snowballing» går ut på å finne relevante studier med utgangspunkt i en eldre publikasjon ved å undersøke siteringer av publikasjonen. Ved å følge siteringene fant jeg nyere publikasjoner som enten støttet opp eller avkreftet publikasjonen som var utgangspunktet. ”Backwards snowballing” baserer seg på å bruke referanser i en relevant publikasjon til å finne andre relevante publikasjoner. Filtrert og avansert søk ble brukt til å begrense søkingen ved å ta i bruk kriteriene nevnt over; fag, nivå, tid, språk, geografi.
Kildekritikk
I følge Dalland (2012) er oppgavens troverdighet og faglighet avhengig av at kildegrunnlaget er godt beskrevet og begrunnet: «Når kilder er funnet må de vurderes både i forhold til kvalitet og hvorvidt den er relevant for ditt arbeid» (Dalland, 2012, s72).
Dette gjennomføres i form av kildekritikk. Kildekritikk ble i første omgang benyttet til å vurdere i hvilken grad en kilde var sann. I andre omgang ble kildene vurdert i lys av problemstillingen. Sistnevnte er en vurdering på om de teoriene og forskningsresultatene som er funnet lar seg bruke til å belyse valgt problemstilling (Dalland, 2012). Dalland (2012) påpeker at det er særlig viktig å være kritisk til internett: «hvem har skrevet teksten? Hva er godt, brukbart, relevant, seriøst, og kvalitetssikret slik at det er mulig å bygge videre på og referere til.» (Dalland, 2012, s 65). Ved vurdering av litteraturen ble det først gjennomført en prekvalifikasjon av publikasjonene før de ble valgt ut for en nærmere vurdering. Prekvalifikasjonen ble gjennomført ved å undersøke om tittel, abstrakt, konklusjon og nøkkelord var relevante for problemstillingen.
Dersom dette ble vurdert som godt nok ble bibliografien vurdert og tilslutt ble en helhetsvurdering av publikasjonen gjennomført ved bruk av TONE-prinsippet. TONE står for Troverdighet, Objektivitet, Nøytralitet og Egnethet, og gir en kvalitetsvurdering av
16
publikasjonene. Troverdighet er en vurdering av forfatterens bakgrunn og om vedkommende har relevant kunnskap og erfaring innenfor emnet. Objektivitet handler om hvordan forfatteren presenterer informasjon og teori, om det er henvisninger til tidligere litteratur og forskning. Nøyaktighet baserer seg på hvor godt publikasjonen er skrevet, om det er et oversiktlig og ryddig arbeid. Egnethet er en vurdering på hvor relevant og egnet publikasjonen er for valgt tema.
Dokumentstudie
Dokumentstudie er benyttet for å innhente prosjektspesifikk kunnskap om caseprosjektet.
Caseprosjektet er et pågående prosjekt og det var i utgangspunktet bestemt å undersøke overgangen fra samspillsfasen til gjennomføringsfasen med totalentreprise. Grunnet forskjøvet byggestart ble det valgt å fokusere på en fase som allerede hadde blitt gjennomført. Dokumentanalyse av prosjektspesifikke dokumenter fra fortiden har dermed vært viktig for å få innsikt i denne fasen av prosjektet. Innhentet informasjon fra dokumentstudiene har blitt benyttet til blant annet å lage intervjuguiden. Sammen med intervjuresultatene bidrar innhentet informasjon fra dokumentstudiet en helhetlig oversikt over caseprosjektet.
Kvalitativt intervju
Metoden jeg benyttet for innsamling av data var semi-strukturerte individuelle forskningsintervju. Som nevnt tidligere var dette basert på et ønske om å gå i dybden og får detaljkunnskap på valgt fokusområde. Tema for oppgaven er tillit og henger tett sammen med menneskelige relasjoner, oppfatninger og meninger. I følge Dalland (2012) er samtalen det viktigste redskapet en har i arbeidet med andre mennesker.
Forskningsintervju ble dermed benyttet for datainnsamling da dette ble vurdert som en mulighet til å innhente detaljrik kunnskap om intervjuobjektenes oppfatninger og opplevelser, ulik noen andre metoder (Dalland, 2012).
Bakgrunn for valg av individuelle intervjuer fremfor gruppeintervju var i første omgang at tillit ble vurdert som et personlig tema som kunne være vanskelig å prate om i en gruppesammenheng. For det andre kan intervjuobjekter være ulike i sin måte å besvare spørsmål på. I følge Dalland (2012) vil noen ha lett for å snakke, mens andre er mer innesluttede og strever med å uttrykke seg. Individuelt intervju ble dermed valgt fremfor gruppeintervju fordi det ville gi rom for at jeg som intervjuer fikk høre alles individuelle oppfatninger og opplevelser.
Semi-strukturerte intervju
Intervjuguiden angir strukturen på intervjuet ved at den kan variere fra strukturerte forhåndsdefinerte spørsmål, som gir liten eller ingen mulighet til variasjon eller utdyping underveis i intervjuet (strukturert intervju), til en åpen temaliste som utgangspunkt for samtalen (ustrukturert intervju) (Brottveit, 2018). Intervjuguiden er veiledende for hvilke temaer og spørsmål intervjuer ønsker å stille under intervjuet (Brottveit, 2018). Brottveit (2018) beskriver også en tredje variant som kan kalles det halvstrukturerte eller semi- strukturerte intervjuet. Det er denne intervjutypen som ble brukt i denne oppgaven. Det semi-strukturerte intervjuet vil ha faste tema og spørsmål, men gir også rom for utdypning og tilleggsspørsmål underveis. Bakgrunnen for å velge bort et strukturert intervju var at det ikke ville egne seg i undersøkelser som omhandler subjektive og sensitive opplysninger
