Fisker i re ttl ed e ren NærOy oq Leka

Fisker i re ttl ed e ren NærOy oq Leka

•

l Vikna,

Vikna kommune er en kystkommune med et totalt areal på 317,3 km . 2 Kommunen består av 4.586 øyer og en total kystlinje på 1.260 km.

I kommunen bor det 3.803 personer. Av disse er det 1.308 yrkesak- tive.

Den yrkesaktive befolkning har følgende fordeling på de forskjel- lige næringene:

Primærnæringer: 2 2 '9 ~~

Sekundærnæringer: _{11 '9 %} Te'rtiærnæringer: _{6 5 ' 2 ~~}

Nærøy kommune.

Nærøy kommune er den største kommunen i utstrekning av de tre som omfatter tjenesteområdet, med et totalt areal på 1.072,3 km².

Arealet omfatter både øyer og fastland. Arealet på øyene er 136,3 km . 2 Kommunen har en kystlinje på 434 km, hvorav 368 km kystlinje på

øyene. Der er 1.146 øyer i kommune.

I kommunen bor det 5.868 personer. Av disse er det 2.570 yrkesak- tive.

Den yrkesaktive befolkning har følgende fordeling på deforskjel- lige næringene:

Primærnæringer: 27,2 ^{OI lO} Sekundærnæringer: 25,8 ^{OI ID} Tertiærnæringer: 47,0 ^{OI ID} Leka kommune.

Leka kommune er den minste kommunen i tjenesteområdet. Kommunen har et areal på 107,4 km² som fordeler seg på 426 øyer. Der er en kyst- linje på 226 km i kommunen.

l kommunen bor det 963 personer. Av disse er det 411 yrkesaktive.

Den yrkesaktive befolkning har følgende fordeling på de forskjellige næringene:

Primærnæringer: 32,4 ^{OI ID} Sekundærnæringer: 14' 'l ^{OI 10} Tertiærnæringer: ^{53,5 OI ID}

l.'

_Antkå_

/J .y·

/JJ \.. 377

o

Innhold:

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON ••••••••••• side 4 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN ••••••••••••••••••••••• " 9 3. FISKEFLATEN ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• " 18 4. FOREDLINGSLEDDET •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• " 19 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR •••••••••••••••••.•••••••••••••• " 21 6. LANE - OG FINANSIERINGSKILDER ••••••••••••••••••••••••••• " 22 7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER •••••••••••••••••••••••••••••• " 24 8. SAMMENDRAG •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• " 25

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1. 1 Kotoret.

Fiskerikontoret ligger i Rørvik som er administrasjonssenteret i Vikna kommune.

Kontorlokalene leies av KØFF og ligger i 2. etasje på Matsenteret A/S midt i Rørvik. På grunn av at der ikke er andre kontorer

i samme bygg, et forholdsvis stort areal pr. ansatt. Det er imidlertid bestemt at Oppdrettskonsulenten for Nord-Trøndelag skal ha kontorfellesskap med fiskerirettlederen.

Av kontorutstyr ved kontoret kan en nevne: elektrisk skrivemaskin, kopieringsmaskin, regnemaskin, kontormøbler, arkivskap, m.v.

1.2 Personalet.

Ved kontoret er det idag fiskerirettleder og kontorassistent.

Kontorassistenten ble ansatt i 1972/73 og fiskerirettleder-

stillingen ble opprettet i 1973. Før dette var stillingen benevnt fiskerirådgiver og ble opprettet i 1969.

Undertegnede har fungert i stillingen siden 1975.

1.3 Korrespondanse.

Der var i 1983 journalført 524 inngående skriv og 979 utgående.

Rundskriv journalføres ikke.

1.4 Møtevirksomhet/viktige prosjekter.

En har vært medlem av en styringsgruppe for utarbeidelse av læremidler i ungdomsskolen, nemnd for planlegging av oppdretts- og settefiskanlegg ved Ytre Namdal Videregående skole.

Dessuten har en vært med i planleggingen av flere oppdrettsan- legg i regionen. Dette gjelder spesielt nyetableringer.

En har ikke hatt tillitsverv av noe slag iåret som gikk.

1.6 Tjenestereiser utenfor rettledersonen.

Den 17.1.83 deltok en i et sildkurs som var arrangert på Sistranda i regi av Fiskerisjefen i Trøndelag.

25.5. 83 deltok en i møte om utarbeidelse av læremidler

i ungdomsskolen. Møtet ble holdt hos Fiskerisjefen i Trøndelag, Trondheim.

17.8.83 deltok en i fiskeristyremøte i Trondheim.

23.8. besøkte en Fiskeoppdrettsmessen 1983.

12.9.84 deltok en i møte hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Steinkjer, Miljøvernavdelingen, vedr. lokaliteter for fiske- oppdrett - forurensing - saksbehandling, m.v.

3.11.83 deltok en i fiskeristyremøte i Trondheim.

1.7 Fiskerinemndene.

1.7. a. Fiskerinemnda i Vikna:

1.7 b. Fiskerinemnda i Nærøy:

Roald Westgård, formann, 7900 Rørvik.

Kjetil Johansen, 7930 Borgann.

Elsa Brasø, 7900 Rørvik.

Herman Johansen, nestformann, 7923 Ofstad- sjøen.

Bjørn Pettersen, 7900 Rørvik.

Varamedlemmer:

Erling Settnøy, 7920 Gardstad.

Henry Nygård, 7935 Sørgjæslingan.

Unni Hellesø, 7900 Rørvik Sigmund Myhre, 7900 Rørvik

Nils Martin Williksen, 7900 Rørvik.

Arthur Arnø, formann, 7954 Indre Nærøy.

1.7.c. Fiskerinemnda i Leka:

Hilmar Blikø, 7980 Måneset.

Helge Hopen, 7970 Kolvereid.

Arne Bakken, 7990 Naustbukta.

Gunnar Dille, 7950 Abelvær.

Varamedlemmer:

Agnar Wennevik, 7975 Foldereid.

Rolf Sørensen, 7954 Indre Nærøy.

Per Magne Møinichen, 7940 Ottersøy.

Alf Dolmen, 7990 Naustbukta.

Johan Wigum, 7990 Naustbukta.

Ronald Pettersen, formann, 7994 Leka.

Sverre Bakken, nestformann, 7993 Gutvik.

Torstein Andersen, 7994 Leka.

Ivar Reppen, 7994 Leka.

Aksel Sørli, 7994 Leka.

Varamedlemmer:

Annbjørn Hansen, 7994 Leka.

Frank Thorsen, 7994 Leka.

Gunnlaug Johansen, 7994 Leka.

Steinar Pedersen, 7993 Gutvik.

1.8 Møtevirksomhet i Fiskerinemndene.

1.8 a. Møtevirksomheten i Vikna fiskerinemnd.

I 1983 ble det i Vikna Fiskerinemnd ble det holdt

10 møter og behandlet 68 sak~r. Den totale møtetiden i Vikna fiskerinemnd var 28,25 timer.

1.8. b. Møtevirksomheten i Nærøy fiskerinemnd.

I 1983 ble det i Nærøy Fiskerinemnd holdt 7 møter og behandlet 38 saker. Den totale møtetiden i Nærøy fiskerinemnd var 26 timer.

1.8.c. Møtevirksomheten i Leka fiskerinemnd.

I 1983 ble det i Leka Fiskerinemnd holdt 4 møter og behandlet 8 saker. Den totale møtetiden i Leka fiskeri- nemnd var 6,5 timer.

1.9. Viktige fiskerinemndsaker.

1.9. ~~V~kn~:f~sk~rime~nd.

Av saker som har vært behandlet utenom fiskarbanksakene kan nevnes: Distriktslånssaker, saker til D.U., ervervstillatelser, konsesjonssøknader, minstelottsaker, søknader og klager på

tildeling av drivgarnskonsesjoner, havneutbygging, søknader konsesjoner for fiskeoppdrett, søknader om fiske etter norsk vårgytende sild, prioritering, konsesjon for ombygging av fiskebåter, krav om opplysing av seilingsleder, søknader om utvidelse av landanleggene ved fiskeoppdrettsanlegg, søknad om ringnotkonsesjon, oppsett av fiskermanntall for 1984, konsesjons- tildeling/prioritering av stavsildfiske, m.v.

1.9. b. Nærøy fiskerinemnd.

Av saker som har vært behandlet utenom fiskarbanksakene kan nevnes: Distriktslånssaker, saker til D.U., konsesjonssøknader, minstelottsaker, havneutbygging, søknader om konsesjon for fiske- oppdrett, søknader om fiske etter norsk vårgytende sild, priori- tering, oppsett av fiskermanntallet for 1984, prioritering

av konsesjonssøknader for stavsildfiske, høringsnotat om off- entlig forvaltning av utbyggingen av oppdrettsnæringen, flytting

av oppdrettsanlegg til ny lokalitet, legging av sjøkabel (strøm), legging av sjøkabel for telefon, kloakkutslipp, utslipp fra meieri- anlegg på Kolvereid, etablering av fiskemottak på Måneset, salg av Kolvereid fiskmatkjøkken - finansiering, m.v.

1.9.c. Leka fiskerinemnd.

1 . 1

o

Av saker dom hsr vært behandlet i fiskerinemnda kan nevnes:

Høringsnotat, oppsett av fiskermanntall for 1984, klagebehandling på fiskermanntallet, søknader om fiske etter norsk vårgytende sild, godkjenning av lokaliteter for fiskeoppdrett, m.v.

Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret.

Det synes som flere forvaltningsoppgaver tillegges de øvrige oppgaver. Dette er nødvendige oppgaver som den enkelte er av- hengig av å få bistand til - skjemautfylling m.v. Dette medfører at andre oppgaver som f.eks. tiltaksarbeid har blitt mer eller mindre "skjøvet tilbake". Imidlertid har behovet for bistand til nyetableringer blitt ivaretatt av tiltakskonsulentene i den enkelte kommune. Det er som kjent opprettet slike stillinger i alle kommunene regionen.

Fra og med sommeren 1984 vil oppdrettskonsulenten for Nord-Trøndelag være på plass i Rørvik og da vil sansynligvis bistand til fiskeoppdret- terne være dekket. Dette vil bli en styrke for fiskeoppdretterne

i regionen.

I året som gikk var en vesentlig del av arbeidstiden belagt med for- skjellige gjøremål innen fiskeoppdrett.

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1.a. Fiskermanntallet i Vikna kommune.

~r

1982

1983

Tabell 2.1.a. Fiskerne fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samt gjennomsnittsalder.

Inn- deling

Blad A Blad B Totalt

Blad A Blad B Totalt

·•. '

Fiskere fordelt etter alders2rupper

15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totalt Gj. sn.

over alder.

'

o 5 3 1 6 8 1 5 38 58,6

4 48 ^L~ 6 3'4 32 20 1 185 40,6

4 53 49 35 38 28 16 223 43,3

o 2 2 2 9 16 19 50 6 3' 1

14 49 39 31 28 1 8 o 179 38,8

1 L~ 51 41 33 37 3 L~ 19 229 44' 1

Det totale antall fiskere har økt med 6 personer fra

1982 til 1983. Antall fiskere på blad A har økt fra 38 til 50 fiskere, mens det har vært en tilbakeg~ng på 6 fiskere på blad 8 fra 1982 til 1983.

En gledelig utvikling i forbindelse med fiskermanntallet er at gjennomsnittsalderen på de som er oppført på blad 8 er sunket fra 40,6 år til 38,8 år.

Grunnen til at gjennomsnittsalderen er gått opp for de

som står oppført på blad A er at de som tidligere var stFøket p.g.a. at de oppebar full pensjon, etter revisjon av forskrift- ene ble tatt inn igjen i fiskermanntallet. Dette har ført til gjennomsnittsalderen for de på blad A har gått opp i forhold til året fØ.r ..

~r

1982

1983

2.1.b. Fiskermanntallet i Nærøy kommune.

Inn- deling

Blad A Blad 8 Totalt

Blad A Blad B Totalt

Tabell 2.1.b. Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samtgjennomsnittsalder. l

·, '

Fiskere fordelt etter aldersgrupper ^~

15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totalt Gj. sn.

over alder.

1 3

o

2 20 1 5 18 1 2 9 1 77 40,3

3 23 1 5 21 1 9 1 9 1 3 11 3 46,9

1 2 1 3 1 o ^{'16 1 6 49 62,5}

2 16 20 1 6 1 1 8 1 74

·q-o,

3 18 21 19 21 24 1 7 123 49,4

Det totale antall fiskere i Nærøy kommune har økt med 10

·personer. Som ventet har denne økningen funnet sted på blad A. Fiskerne på denne listen har økt i antall p.g.a.

at forskriftene ble forandret og det ble tatt inn fiskere på listen som før var strøket. Dette dreide seg i det alt vesentlige om personer over 70 år.

For Nærøy kommune sitt vedkommende har antallet fiskere på blad B gått tilbake. Dette har sammenheng med manglende rekruttering av yngre fiskere og de~med også økende

gjennomsnittsalder fra 1982 til 1983.

~r

1982

1983

2.1.c. Fiskermanntallet i Leka kommune.

Inn- deling

Blad A Blad B Totalt

Blad A Blad B Totalt

Tabell 2.1.c. Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som leveveg samt gjennomsnittsalder.

' '

Fiskere fordelt etter aldersgrupper

.

15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 og Totalt Gj. an.

over alder.

o o o ^~ o o 2 5 7 70,0

o 2 1 ^'3 4 2 o 1 2 56,4

o 2 1 3 4 4 5 1 9 61 '7

o o o o o 2 6 8 74,4

o o o 3 5 3 o 1 1 54' 1

o o o 3 5 5 6 19 62,6

Det totale antall fiskere er det samme i 1983 som året før i Leka kommune. Det har skjedd en økning av 1 person på

blad A i forhold til året før, mens det har vært en reduksjon på en person på blad B. Dette har sammenheng med overgang til annen næring som hovedleveveg.

2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet.

V. K.

N. K.

L . K .

1983

I tabell 2.2. om sysselssatte i foredlingsleddet er

det satt opp antall ansatte etter oppgave fra hver enkelt bedrift. De tallene som ble oppgitt fra bedriftene er summert og en har således kommet fram til antall ansatte i fiskeindustrien kommunevis.

Tabell 2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet.

Heltidsansatte Sesongansatte Antall årsverk Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner

78 30 108 - 1 3 1 3 78 36

24 36 60 3 - 3 ²⁵ 36

- - - 2 - 2 1 -

Totaltall for sonen (1983)

102 66 168 ⁵ 1 3 1 8 104 72

Sysselsettingen i foredlingsleddet har vært forholdsvis

Total 114

61 1

176

stabil år for år. Det er forholdsvis lite permitteringer. Dette skyldes at det ved anleggene er en allsidig produksjon som er tilpasset sesongfiskeriene for Trøndelag.

l

l,

V~~r:HI N~røy

Leka

Totalt for reg ionen

-

2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

Tabell 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

Heltidsansatte Sesongansatte Antall årsverk

Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner lrotalt Menn Kvinner Totalt

26

o

14

o

13

o

Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt

53

o

En har ikke hatt tilgang på tidligere data fra oppdrettsnæringen slik at en kan sammenligne sysselsettingen i næringen med tidligere år. Imidlertid kan en med sikkerhet slå fast at det har vært en mar- kant økning av antall sysselsatte i næringen. Dette er en tendens som vil fortsette i årene framover, da kapasiteten ved anleggene på langt nær ikke er fullt utnyttet. Arsaken til det er mangelen på settefisk.·

2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen.

Foruten sysselsettingen i næringen selv er det en hel del arbeidsplasser som er blitt etablert p.g.a. fiskerinæringen.

Slik avledet virksomhet kan være: redskapsfabrikk, skips-

handel, forhandler og verksted for elektronisk utstyr, daglig- vareforretninger på forskjellige steder,skipsverft, båtslipper og mekaniske verksteder, skipselektrikere, kjølemaskinbedrifter,

forleverandører til oppdrettsnæringen, forhandlere av anleggs- typer innen oppdrettsnæringen, forsikringsselskaper, regnskaps- kontor o.s.v.

0.0 - 4,9 M ²¹ 4 25 8 9 3 4 1

5.0 - 9,9 M ¹⁸² 7 1 7 192 1 5 1 1 36 48 20 35 29 7

10.0 - 14,9 M ^{l~ 7} 2 1 46 1 o 8 7 2 7 3 5 4

1 5.

o

20.0 - 2 9' 9 t~ 3 3 2

O\ er 30'

o

Totalt

1259

0.0 - 4,9 M 5.0 - 9,9 M 10.0 - 14,9 M 15.0 - 29,9 M 20.0 - 29,9 M 0\ er 30,0 M Totalt

25 1 ^2L~

162 8 5 159 1 5 1 2

15 2 1 7 5 6

3 3 2 1

1 1 1

2o6

· - - - - - . . . .

1950-59 1960-69 1970-74 1975-79 1979 gitt

12· 6 4 1 1

41 46 24 1 5 7

i

l ~

2 1 1 1 1

43 59 31 20 9 9

O.D - 4,9 M 3 3 2 1

5.0 - 9,9 M ⁵¹ 8 43 2 8 19 1 8 ^t~. 1

1

o. o

15.0 - 29,9 t~

20.0 - 29,9 M Over 30,0 M

Totalt ₅₈ 8 50 3 1 8 19 2 1 1 5 1

- . . - - - - · - - · - -

3. FISKEFLATEN

3.1 Merkeregisteret.

I Vikna kommune var det ved utgangen av meldingsåret 273 fartøyer. Dette er en netto økning på 14 fartøyer fra året før.

Tilgangen har hovedsaklig funnet sted i fartøygruppen 5,0 - 9,9 meter.

I Nærøy kommune h~r det vært en netto tilbakegang på 2 fartøyer.

Tilbakegangen har funnet sted i fartøygruppen fra 5,0 til 9,9 meter.

I Leka kommune har det vært en netto tilbakegang på 8 fartøyer fra året før. Tilbakegangen har funnet sted i fartøygruppen fra 5,0 til 9,9 meter.

Totalt var det ved utgangen av meldingsåret 527 merkeregistrerte fiskebåter i regionen.

3.2 Ko~sesjonsbildet for regionen.

Ved utgangen av meldingsåret var det 2 konsessjonspliktige ringnotfartøyer i regionen - begge hjemmehørende i Vikna

kommune, 3 loddetråltillatelser, 3 reketråltillatelser, 1 sei- nottillatelse - Nærøy kommune, 23 tillatelser til å fiske sild med snurpenot (Vikna kommune: 16, Nærøy kommune: 7), 13 tillat- elser til å fiske sild med landnot (Vikna kommune: 9, Nærøy kommune: 17, Leka kommune: 5), 47 konsessjoner for å drive

fiske etter laks med drivgarn (Vikna kommune: 40, Nærøy kommune:

5, Leka kommune: 2), 9 tillatelser til å drive brislingfiske med snurpenot (Vikna kommune: 5, Nærøy kommune: 4), 8 land- nottillatelser til å fiske brisling (Vikna kommune: 1, Nærøy kommune: 4).

V.K N.K L.K

~eg i Jne n

4. FOREDLINGSLEDDET.

4.1 Fiskebedriftene.

Vikna Nærøy Leka

Tabell 4.1. Antall fiskebedrifter.

Mottakssta Herm.tikk ~Egnes ta- Annet

KommunE Fryseri sjoner fabrikker sjoner F iskmatk.iøkken

Vikna 3 4 _X) - ²¹¹ 1

Nærøy - .3 1 - 1

Leka - 1 -

-

3 8 1 2 2

L

# De to egnestasjonene som er godkjent er stasjoner der fisker- ne selv tar seg av lineegningen og sender inn månedlig

rapport til Subsidiekontrollen. Den ene stasjonen er på Borgann og den andre i Sørgjæslingan.

x) I Nærøy kommune er det et selvstendig fiskemottak på Sals- bruket. Dette er tatt med under mottaksstasjoner.

Tabell 4.2.1. Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr i regionen.

(tonn).

--- l ^---

Fiskeslag

l

Lange/

Torsk Sei Hyse brosme Pigghå Annet Total Fersk Frys. Salt. Heng.

2113,8 1977, 241 '3 348,0 1 3' 6 856,0 ^~549,9 2229,012762,9 1219,1 260,2

!

36,8 3 9

'l

1 8' 1 - 1 'o 3,0 - 3,0 1 5 ' 5 15' 5 - - -

2168,7 2016,c 247,7 3?2,5 1 3 '6 881 '3 5670,8 2349,9 27 62 ' ( 1219,1 260,2

Det var i tillegg til det ovenevnte tabell viser, landet til sammen 131.165 kg skalldyr (reker, krabbe og hummer) til en førstehåndsverdi på kr. 713.349.

Tabell 4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk i regionen.

- K V A N T U M V E R D I

-

Fiskeslag • l YtSl 1982 1983 1981 1982 .t983

Lodde - - ?2·.405, J - - ¹2.861.528,-

Makrell 36,5 12.581,- ^-

Bris lin~ 6q 9 5' 1 1.341.112,-

Kolmule _;

Feits~ld 2646.3

Vintersild

..

Annet

Totalt ^~1.582,~ 4.215.221,-

Opplysningene er innhentet fra Feitsildfiskernes Salgslag

og er samlet for hele regionen.(Det meste av brislingen er levert veo/anl~gget til Norway Foods Ltd. A/S i Abelvær).

I tillegg til tabellen ovenfor kan en nevne at der er produsert 744.272 kg kvitlaks i Rørvik.

V • K •

N . K .

L. K.

Reg- ionen

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR.

Tabell 5.1 Oppdrettsdata (tonn rund vekt, 1.000 kr.) 1983.

Kommune Antall matfiskanl. Konsesj.volum Ant. settef.anl Konses.tal

Vikna 8 56.000 3

m

Nærøy 5 21.000 3

m 2 520.000

Leka 5 19.000 3

m

Regionen: 18 96.000 3

m 2 520.000

Produksjon (tonn) Verdi (mill. kr.) ₁₉₈₃

Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk

Laks Ørret Annet Laks Ørret Annet

~91 '2 26,0 - ^- 12' 3 0,6 - -

~52,6 1 3' 6 520.000 - 1

o'

60,7 - - ^- 2,3 - - -

~04,5 39,6 520.000 - 24,7 1

'o

Selv om det var liten stigning i produksjonen av oppdrettsfisk fra 1982 til 1983, så må en si at denne delen av fiskerinæringen har meget stor distriktsmessig betydning.

Ved utgangen av meldingsåret var det kjent at Nord-Trøndelag ville få tildelt 10 nye konsesjoner for matfiskproduksjon.

Av disse var regionen Ytre Namdal anbefalt 5 nye konsesjoner.

Dette vil med tiden bidra til ytterligere styrking av nærings- livet i distriktene på våre kanter.

6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER.

6.1 Lån i Statens Fiskarbank.

Ant.

Naturlig nok er Statens Fiskarbank den finansieringskilden det har vært søkt mest lån til fiskebåter.

Tabell 6.1. Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank 1983.

a)Vikna kommune.

SØknads type Oms økt Innvilget Stønads lån Innvilgelsesgrad i Tilvirkn.anlegg

Nytt fartøy 660.000 600.000 - ⁹ o' 9 ~~

Brukt fartøy b597 320 13 ^04A 3 R

n

Rep. av skrog/

motor

Ny motor 30.000 30.000 - 1 O O, O?~

Utstyr ^~800.000 .300.000 - 82' 1%

Fiskeredskaper 200.000 200.000 100,0%

Totalt 198 ... 10287.320 4176.380 _\,.

O et har vært g i t t k r . 1 6 O ~ O O O ',' ~ dm i n dr e ^j ru Li l å n ~=' liH 11 9 B J ^t' f1

no

%

Ant.

1 2

b l 6 1 b O kt · 'l de lån i Statens Fiskarbank Ta el . . . msø e og 1nnv1 ge

i 1983.

SØknads type Oms økt Innvilget Stønads lån Innvilgelsesgrad Tilvirkn.anlegg

Nytt fartØY '130.000

o

Brukt fartØY 194.000 157.937.- - 81 '4 ^{OI lO} Rep. av skrog/

36.000 30.000,- 83,3 ^OI

motor ^lO

lb'. motor Utstyr

Fiskeredskaper

360.000 187.937,- 52,2 ^OI

Totalt 198 ... ^{- tO}

Det var gitt kr. 80.000 mindre i lån fil søkere i Nærøy kom- mune i 1983 enn året før. Arsaken antas å være den samme som nevnt under tabellen over søknader fra Vikna.

Der har ikke vært søknder fra søkere i Leka kommune.

Det. har ikke vætt mul~g å få tilgang på oversikt over gitte lån fra D.U. og en har derfor ikke kunnet utarbeide oversikt av

i

gitte lån til fiskeriformål i regionen. Når slik oversikt mottas, skal oversik~ vedlegges årsmeldingen.

%

7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER.

7.1. Tiltaksplaner/tiltaksideer.

Der er ikke utarbeidet spesielle tiltaksplaner for noen av kommunene for fiskerisektoren.

Når det gjelder tiltaksplaner og ideer generelt, blir disse ivaretatt av tiltakskonsulentene i regionen. Der er ansatt tiltakskonsulenter i alle tre kommunene i regionen.

Det kan forøvrig nevnes at der har vært arbeidet med

planer og finansiering av tre mottaksstasjoner i regionen.

En skal etableres i Gutvik i Leka kommune, en skal etableres på Måneset i Nærøy. På stasjonen i Gutvik pågår.bygge-

arbeidene, mens mottaksstasjonen på Måneset er ferdig og kommet i drift.

Mottaksstasjonen på Hofles i Nærøy - som er den tredje mottaksstasjonen - er ikke finansieringen i orden ennå.

Det er gitt fem nye konsesjoner for fiskeoppdrett til region- en. Det er utarbeidet driftsplaner og budsjetter for å

få finansiert disse anleggene. Fire av disse har fått finansieringen i orden og er kommet i drift.

Den økende mengden forvaltningsoppgaver. øker såpass mye at det er vanskelig å få tiden til å strekke til på ordi- nær arbeidstid.

En håper imidlertid at dette er ting som til en viss grad vil rette på seg når Oppdrettskonsulenten for Nord-Trøndelag er på plass i Rørvik.

8. SAMMENDRAG.

Fiskerikontoret har samme beliggenhet som tidligere. Bemannningen er også den samme - fiskerirettleder og kontorassistent.

Reisevirksomheten er av budsjettmessige grunner begrenset.

Reiser innenfor tjenesteområdet har som følge av dette blitt færre, noe som er uheldig når en tar i betraktning at en skal betjene tre kommuner.

Det var vinteren 1983/84 valg på nye fiskerinemnder. I Nærøy og Vikna ble antallet medlemmer redusert til 5 medlemmer pr.

nemnd. Dette er noe uheldig for virksomheten i Nærøy p.g.a.

kommunens størrelse arealmessig. En kan lett komme i den situa- sjon at lokalkjennskapen ikke strekker til.

Møtevirksomheten i fiskerinemndene synes å fungere bedre etter at fiskerinemnda ble en statlig nemnd. Aktiviteten har forøvrig vært som i 1982.

De forvaltningsmessige oppgaver øker. Det bør derfor fortsatt være en prioritert oppgave å bistå næringens utøvere når disse søker bistand. For å nå over alle uløste oppgaver bør rettled- ningstjenesten styrkes også på det lokale plan.

Det er små endringer i fiskermanntallet fra foregående år.

At gjennomsnittsalderen er synkende vitner om økt rekruttering av ungdommer til fiskeryrket.

Sysselsettingen i foredlingsleddet synes å ha forandret seg lite i forhold til 1982. Det er også forholdsvis lite deltidsansatte sett i forhold til andre bedrifter andre steder på kysten.

Dette skyldes variert produksjon med flere betydningsfulle

sesongfiskerier, (skreifiske, laksfiske, krabbefiske, sildfiske

O • S • V • ) •

Oppdrettsnæringen sysselsetter stadig flere personer og det synes som behovet for kvinnelig arbeidskraft har blitt større.

Dersom en kan unngå sykdommer og andre veksthemmende faktorer, vil oppdrettsnæringen med årene få stor innflytelse i den kom- munale økonomi og sysselsettingen i kommunene.

I takt med veksten i fiskerinæringen etableres det stadig virksomhet som er avledet fra fiskerinæringen. Det har bl. a.

blitt etablert flere regnskapskontorer i regionen. Dette har en viss sammenheng·med utviklingen inne1fiskerinæringen.

Flåtestrukturen har bedret seg noe. Det er kommet til en del fartøyer fra 40 til 103 fot.

Ved årsskiftet ble det tilført konsesjonspliktige fartøyer - for ringnot og reker - og disse betyr mye for sysselsettingen·

i næringen.

Det er blitt tildelt en del nye konsesjoner som har betydning for driftsgrunnlaget for de fartøyene som får slike tillatelser.

I foredlingssektoren ble det oppsving i 1983. A/S Rørvik Fisk &

Fiskmatforretning satte i drift et nytt, moderne anlegg som ble reist til erstatning for det som brant.

Det var høsten 1983 et meget godt brislingfi$ke for Vikna/Nærøy.

Dette var råstoff som ble levert til Norway Foods sitt anlegg i Abelvær. En del ble frosset lokalt, men det ble~så sendt brisling sørover til bedrifter der.

Torskefisket var om lag som året før. Flere fartøyer av fiskeflåten i regionen gikk til Lofoten p.g.a. at tidspunktet for fredning

av torskefisket var uheldig valgt sett fra fiskernes side. De gikk derfor til Lofoten for derved å oppnå større fangstkvantum.

Oppdrettsnæringen har styrket sin stilling det siste året.

Likevel synes ikke produksjonsmengden å stige like mye som for landet ellers. Hva dette skyldes er vanskelig å si, men det er nærliggende å anta at tilgangen på settefisk er for lav.

Det viser seg også at antall settefiskanlegg i fylket er forholds- vis lav. Det bør derfor gis konsesjon for settefiskanlegg

slik at tilgangen på settefisk kan økes.

Der er en økende interesse for å anskaffe større fartøyer.

Tilgangen på disse har hovedsaklig funnet sted i Vikna kommune og kommunen har vært meget positivt innstilt til disse prosjekt- ene og medvirket til at finansieringen har gått i orden.

Framtidsutsiktene i næringen er ganske lyse for regionen. Det er bebudet en opptrapping av sildfisket og nettopp dette fisket har sterke tradisjoner i Ytre Namdal.

Torskefisket vil også i årene framover bety mye for såvel fisker som tilvirker, mens drivgarnsfisket synes å ha en usikker framtid.