Fiskerioversikt for uken som endte 26. november.

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 1. desember 1949. Nr. 47

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

A:n non se pris: Pris tariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: ~Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 26. november.

I uken som endte 26. november var det gode værforhold på kysten unntatt på Sørlandet. Sildefisket i Nord-Norge var noe mindre enn de to foregående uker, mens sildefisket i Trøndelag viser økning. Det har foregått en del brislingfiske i Oslofjorden og ved Skagen. I Finnmark har det vært drevet et forholdsvis godt fiske med liner på Nordbanken og No1·dkapbanken. I Vesterålen er seifisket for Andenes betydelig, På Møre har noen få kveitebåter fått gode fangster på Egga, mens det fo1·øvrig ble drevet ganske godt bankfiske på Botnane. Kystfisket har vært omtrent det vanlige med blant annet god tilgang på levende fisk. Det kan bemer- kes at krabbefisket på det nærmeste er slutt. Rekefisket var lite, grunnet uvær på sørkysten. Håbrandfisket var ubetydelig.

Sildefisket:

Fangstmengden på strekningen Finnmark-Bu- holmsråsa (TrØclelag) kom i .siste uke opp i 45 215 hl n1ot 77 340 hl uken fØr. .Silden har stått noe dypt

og en mener at må:nel<"varter;skiftet på ny vH bevirke

en Økning i fisket. ,Av u:kefangsten ble elet i Finn- mark opptatt 21 950 hl, hvorav på Laksefjord 1300, på forskjellige fjorder i Alta 7220 hl, Øksfjorcl4550, Bergsfjord 5500, Nordfjord 3200 hl. Fangstene be- står i stØrrelsen 20-34 og lev.eringen skjer fortrins- vis til sildolje. I Troms var :ukefangsten 15 720 hl.

De

vi~ktigste

distrikter :ga

~fØlgende

n1engcler : Stor- fjord

og Kåfjord i Lyn.ge111 2500, Ullsfjorcl 1370,

Ersfj ord, HillesØy 4270, Sal1angen og Lavangren hver 650 hl, Gratangen 3400 .. Pm·tiene fra Salangen og Lavangen .ble levent til hermetikk - elet Øvrige ve- sentlig til .sildolje. Nordland var 1nest rammet av ugunst,ige fiskeforhold og hadde bare 5145 hl ·i uke-

fangst, hvorav fra Rana .2300, Ursfjorcl 1030, det 91vrige fra V.elfjord, Leirfjord, Vdsen (700), Skille- botn i BrØnnØy o.g 1-Ialsfj ord. En del av ·silden er levert til hermetil\'Jk og har delvis 1bestått i stØrrelsen 10-13 og delvis i '13-17 centimeter. I Nord-TrØn- delag ble det på sørnamsen fisket 2400 hl.

TrØndelag har i 1uken hatt 1til dels meget .godt fiske på I-Ion1melvika innfor Trondhein1, dertil litt fiske ved Leva1111g1er. For Øvrig ble elet i distriktet Bu- holmsråsa-Stad opptatt 1500 hl på NordmØre, 18 51 O hl i

TrØnclela~g.

Av 1ukefangsten ible l O 800 hl levert til hermetikk, 7556 hl rt:il sildolje, 1250 hl til agn.

Lenger sØr var

silclefisk~et

uvesentlig. Fra SØr-

landet meldes det do.g om Slilcldangst for strekningen

Arenclal-Lan:gesuncl

.p~t

,S--10 000 kg stØrrelse

7-8 ·stk. pr. kg.

Nr. 47, 1. des em ber 1949

Pr.

19.

november er elet fisket

206 243

hl fet- sild og forfangstsilcl, hvor,av saltet

39 299,

til sildolje 69

533,

agn

35

712 hl (i ·fjor:

189 151 - 8421 - 82 689 -

27

881),

sa1nt fisket

609

379 hl småsild, hvorav saltet 7025, til hermti1kk

123,902,

sildolje

441

774, agn

.20 122

hl (i fjor:

695

367 - l l 781

-- 131221- 501086- 26 266).

Brislingfisket

T uken foregikk

elet

en del bri:slingfiske med fang- ster på opptil ca.

400

skjepper i Oslofjordens .indre del. Tilsammen ble elet tatt ca. 2700 skj. som ble levert til ansj ~s. Ved Skagen hindret værforholdene tråldriften.

Fislwt ved Vest-Grø11lmzd:

Sa1ttorskutbyttet fra V.est-GrØnlancl settes i år til ca.

5250

tonn fra A/L Utnls,tnings ekspeclisjonsdel- takere samt ca.

450

tonn fra selvstendig opererende fartØyer.

Det har i uken ·fra VardØ~Båtsfjorcl vær~ drevet til dels godt bankfiske på N orclbanken. Likedan har det fra Honnings.vågområdet vært drevet bra fiske på N ordkapbanlmn. Fylkets ukefangst var på

2398

tonn 1not

1622

1tonn uken fØr. Av f,isken nevnes torsk med

1478

tonn (hvorav saltet

810,

hengt

209,

iset

442),

hyse

764

tonn (hengt

48,

·saltet

12,5),

sei 75 tonn (hengt 8, sal.tet

32),

bros.me 8, kveite

49,

flyn- clre

11,

steinbit

4,

uer

7

og ·blåkvei1te 2 tonn. San1- ticlig har det foregått et ~meget godt trålfiske på ban- kene, hvilket har .fØrt 1til at det har vært noe vanske- lig ·for de norske fiskere

å

bli av med sine fangster til priser som betinger ising eller liknende.

. Seigarnfisket for Andenes:

Det har ·i uken fra Andenes deltatt

21

seigarnbåter som har hatt fang,ster pr. tur på

150

til 7000 kg.

Den samlete ukefangst var

181,5

tonn sei som er bli<tt hengt og saltet. Vesentlig av seien har en fått

252

hl. lever og

11

hl r.ogn.

Ba·nkfislcet for JJ1 fZlre-V estlandet:

Det har vært ·bra værforhold og gjennomgående godt linefislke på Botnane n1ed fangster på l

000- 2000

kg runclfisk samt opptil

4000

kg hå. Tre båter

har forsØkt kveitefiske på Aktivegga og kom inn i helgen med fangster på

2500-9000

kg. Ukefangsten for MØr'e oppgis 1til

315,6

tonn, hvorav fra bankene 47 tonn l1ange,

48

tonn brosme, 3 to111n kveik,

46

tonn skate og

62

tonn pi.gghå. MålØy hadde også .ganske godt pigghåfiske, men dette Me i ulmn noe innknap- pet på gnunn av omsetnill:vgsvansiker. MålØy hadde ukefangst på

94,8

tonn, derav

90

tonn pigghå.

Kystfisket:

Det må antas at elet vanlige småfiske langs kysten gir forholdsvis bra utbytte. Om levendefisktilgangen fra Levndefisklagets distrikt opply!Ses det at det ble

•transportert til MosjØen

15 000

kg Levende torsk, Trondhein1

50 000

kg, Ber.gen ca.

38 500

kg. Åndals- nes ble tilfØrt

5

tonn levende småsei. Fra Ande- nes .meldes det om ~en del kveitegarnfiske utenom sei- fisket. I uken b1e stedet 1tilfØrt

2,3

tonn lange og

~brosme,

6

tonn kveite,

0,9

tonn håbrancl og

0,3

tonn uer. Fr~a MØre .meldes elet at elet var tiibakegang i snurrevadfisket. Av mer typisike kystf.isk,sorter nev- tl1es fo.r uken

18,4

tonn .torsk,

16,4

tonn sei,

11,6

tonn hyse, 3,3 tonn flyndre etc. Stavanger rnelcler om til- str.ekelig fiskeforsyning fra .egne distrikter Skuclenes --Tananger. Det ble tilfØrt

30 000

kg hovedsakelig levende småsei. SØrlandet melder om ruskevær og furholclsvi1s beskjedent fiske. Uk<etiH~~rselen var ptt 2 5 tonn fisk.

K1'abbefislcet:

Sesongen er på det nærmeste avsluttet. For de vanli1ge vikti,gere steder ·på ¹MØre er uketilfØrsden

blitt oppgitt til

50

700 kg.

R ehefislcet:

På grunn av ruskevær på SØrlandet var elet meget knapt om reker i siste uke. Fangctmengclen sØrpå var bare

3000

kg. For Øvri.g melder MålØy om

500

kg og J\I[Øre om

1600

kg reker .

l l wn1111.erfisket:

Det er ikke noe nytt.

H åbrandfisket:

I forlØpne uke var elet bare noen få mindre fartØyer som forsØkte håbranclfiske utfor kysten. Ukefang- sten var

3000

kg på

3

båt,er. En del av havfiskekut- terne er for Øvrig ute på fiS!ke og skal ifØlge meldin- ger over radiotelefon ha funnet til dels pent med fisle

Nr. 47, 1. desember 1949 Fet si l d og små si l d fisket 1

l

1--1 9

l

11 1 9 4 9.

Finnmark -Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild1)

l

^{Småsild Fetsild1)}

hl hl hl

Fersk eksport .... : . ....

- -

¹⁴⁶²

Saltet ... 22 876 2 701 10 239

Hermetikk ...

..

^{- 10 292 -}

Fabrikksild ... 61006 358 089 7 788 Agn ... 3 543 3 639 16 307

Fersk innenlands ... 1300 92 2 840

Total 88 725 374 813 38 636

l) Inkluderer forfangstsild.

Forsøksfiske etter storsild.

Det er et 'tegn på vinterens og vintersildfiskets komme at det igangsettes forspksdriving etter storsild. N or~gs

Sildesalslag akter også i år å hyre båter til forsØksdriften.

Det vil tilsammen ble drevet forsØksfiske i 7. soner med en båt i hver sone. Sonene •er fØlgende: Helgelandskysten (Vikna-DØnna), Halten-Sula, Sula-Grip, Grip-Stor- holmen, Storholmen-Stacl, Stad-Bulandet, Bulandet- Korsfjorden. Det er hensikten .at elet i samtlige ·soner skal foretas en prØve i uken 12. desember-18. desember, en prØve i uken 19. ·desember-25. desember og en prØve i uken 26. desember-l. januar. Over nyttår skal prØvefisket foregå etter nærmere ordre. Til prØvedriften skal elet be- nyttes kuttere på minimum 50 fot, skØyter på minimum 44 fot og fartØyer s.om er utstyrt med radiotelefon og ekkolodd vil bli foretrukket.

Ut-

landet.

Ny

praktisk amerikansk innretning:

Elevator-båtslipp.

I oktober~utgaven av »Fishing Gazette« opplyses det at L C. Kenney, deren av P,inellas Seafood Co. i St. Peters- burg og E. C. Embr.ee i f·irmaet Embree Marine \Vays, Salt Creek har :stukket hodene sa,mmen og i !fellesskap fått for- arbeidet og 111å satt i drift »den eneste i sitt slag av eleva- tors.Jipper for båter<<. Denne er e111 sinddg mekanisme be- stående i en elevatorplattform .av stålrammeverk, hvorpå det er påsatt to kanaljernsbjdker som danner spor for 2 fire- hjuls s·tålslippvogner med stillbare .stål sideforsotØtninger.

l

^{Småsild Fetsild}

1)

l

Småsild Fetsild¹⁾

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

8 930 48 780 23 50242 8 953

3 870 6184 454 39 299 ,.7 025

96458 903 17152 903 123 902

74132 739 9 553 69 533 441 774

15161 15 862 1322 35 712 20122

2946 6414 4565 10 554 7 603

201497 78 882 33 069 206 243 609 379

Når elevator.plattf.onnen log vognen er 111edsenket seiles båten i1nn over s•istnevnte og s·ideforstØtningene stilles.

Innen 30 minutter er båten .blitt hevet opp i nivå med be- tongdekket (kaien) og rulles bort hvor som helst på dette og .plaseres ·over på treputer ved hjelp 1av ,en jekk-anordning.

Med to vogner er dette nok til å holde sl·ippen i kon- tinuer1ig drif.t.

Den tid· det .tar å få ·en bM på det .tØrre med et vanJi.g slippar,rangement er omtrent den samme, men .inntil repara- sj anen er ferdig er da også den vanl,ige slipp opptatt.

Elevatormekanismen !består .i en 3 hk 3-fase·t elektrisk motor giret til .en 40 - l r.eduksjonsdrevet tverraksling som på beg1g-e sider av slippen er fo.rtbundet med 2 sett 48-1 reduksjonsgir, s:om .på sin slide kontrollerer <to belastnings- akslinger.

Belastningsakslingene •Cr forbundet med elevatorpla:N:- formen ved belastningskj ettin:ger ·som utfØrer doo egentlige hevning av plattformen vecl hjelp av kabelarhjul ^~.på laste- akslingen og en kjettingfrilØper på plattformen. Forholdet mellom kabelarhjulet og hjulet på plattformen e.r 2-1 ( 4 sett på hver side). Samlet reduksjon fra motoren til plattformen er 3600 : l. Elevatorens lØf,teevme er 40 tonn.

PlaUf:armens mål •er 30' ·gange 16' og den er konstruert av 10" !-<bjelker- 5 på lb11·edden. To 10" lmna:ljern danner spor for v.ognene, som er konstruerte av 8" kanaljern, hvi·s stillbare s•idefors·tØtninger beddinger er av 4" kanaljern.

Den her ·beskrevne elev.arto.rsltipp skal nå ,for.Jenges 9 fot, hvilket vil gjØre det mulig ;å ta opp 50 Æats båter ·på den.

Av fotografi·er av slipp- og kaiarrang.ementet vil redak- sjon en _leg;g-e til at !S~s·tnevnte arrangement meget minner om våre hjemlige ferjeleier.

Skotsk hummer til Holland.

»The Fishing News<< opplyser at et hollandsk Dakota- fly nyli·g landet i ₁S1Jornoway for å ta ~inn en ladning tpå 6000 pounds hummer hentet fr.a hummeTparker i Lew·is og Harris, hvor .hummeren hadde ·vært .lagret av fiskerne.

Dette 1er fØrste ·gang at hummer ·fra Le·wis er blitt flØyet i

»bulk«.

N(. 47, 1. desember 1949

Fisk brakt i land F i n n m a r k til 19. november 1949.

tiden 1. januar Anvendelse

Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk .... .'. 34 074 10 934 327 12 374 ¹)10 439

Hyse ... 11473 10 484 23 188 778

c;;:.

... el ...•... ²)27 741 5 692 5 15 781 4 973

Brosme

..

,. 369 42 ^- 129 198

Kveite ... 1408 1408

-

^{--- -}

Blåkveite .. 43 43 - ^{- -}

Flyndre .... 521 521 - -

-

Uer ... 149 149

- - -

Steinbit .... 2 028 2 001

-

^{27 -}

I alt 77 806 31274 355 28 499 16 388 Lcverkvantum 72 866 hl, utvunnet 27 062 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hl, rogn iset 874 hl.

1) Herav 345 tonn rotskjær. ²⁾ Herav l 290 tonn til fiskemel.

l land brakt fisk til Troms ø tiden 1. januar-19.

november 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l

^Saltet

l

Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 490 204 213 71 2

Sei ...

...

^{1)976 40 856 64 12}

Lange ... l 1 -

-

^-

Brosme ... 53 _53

-

^-

--

Hyse

...

^{906 665 200 28 13}

Kveite ... 37 37 -

-

^~

Svartkveite ... ^-

-

^{- -}

-

Gullflyndre •••• o. 18 18 -

- -

Smørflyndre ... 13 13

- - -

Uer ... 95 95 - - -

Steinbit ... 36 36

- - -

Annen ... .-.,. lO lO - -

-

Reker ... 151 151 - - - - -

-

^-

I alt 2 786 l 323 1269 163 27 l 729 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

1) Herav 4 tonn til fiskemel.

Lagerlekter til 50 tonn levende ål.

If9).lge »Fish Trades Gazette« for 5. november har den britiske 1111:portØr H. G. K.uijten, Heybnclge Basin, Maiclon, Essex fått by.gget seg en .hgerlekter for levende ål. Lek- teren ·som er den ·første i sitt slags som ,er bygget ^~ Stor- britannia er 110 fot ,lang og av tre. Bredden er 17 fot 6 '.ommer, dybden

5

fot, dypgående 4 fot, vanninnhold ved 4 fot dypgående 5700 kubikkfot. Lekteren er en kompositt-

konstruksjon for .elet meste laget av tre. Den har 2 v<mn- tet te avdelinger ,forut o-g akterut hver om lag 9 fot lange, som ,er formet o,g bygget for å lette motstanden under :;:leping, og har en vanntett .avdeling også midtskips. Dette er 6 .f.ot .langt. Mellom disse s.kott er lekterens gj envæ-

l ende 86 .fot ved hjel p av et stål bindingsverk delt opp ⁱ 12 atskilte avdelinger hver av 7 fots lengde ;og 17 fots bredde.

1 disse skal ålen .lagres. De har :åpning til sjØen gjennom perforerte stålplater i sider og ibunn. Lekteren har tredekk fra for til akter. Langs midtskipslinj en finnes det 6 fots brede .s;tålluker som gir adgang til tbr9Jnclene for ål. Et dieseldrevet pumpesett plasett i elet vanntette midtskipsskott suger .opp sjØvann utenfra o,g leverer elet for- og akterover gjennom 23-tommers hovedledninger som er lagt i dekks- hØyde. Fra disse leveres vannet tgj enn om spredere ( 6 pr.

brØnn) til vertikale ledninger ¹⁵⁰¹¹¹ fØrer ned ,i brØnnvannet og holder dette luftig (bibeholder surstoffgraden).

Pumpesettet består i en !12 hk :radiatorkjØlet Russell Newbery maskin med omdreiningstall på 1500 pr. minutt, som er direkte tilkoblet en centrifuga.lpumpe fra Hamworthy Engeneering .Co. Ltd., som leverer 649 'gallons pr. minutt.

Til fartØyet er det hovedsakelig benyttet skandinavisk Wmmer og ah stålmater·iale ombord har vært kraftig .galva ..

nisert etter fabrikasj.onen. Da treverket .ombord vil bli vasstrukkent er det blitt bygget to ballasttanker ved siden av pumperommet. Ved hjel p av disse kan fartØyets clyp- gå:ende kontrolleres. En har Iberegnet at treverket vil treld<:e til seg 2-3 tonn vann, som ville ha Øket dypgående med ca. 3 tommer, dersom ikke særskilte forholdsregler var b\itt tatt.

Av clel<~ksutstyret nevnes to daviter innrettet slik at de kan brukes til å hive ankrene med og :til vekter til utveiing av lasten. Lekteren har to ankere, en mast og er forsynt med elektrisk strØm pr. Jmbel fr::. land.

Lekteren skal ,pJaseres i Bl.ackwater Estuary i nærheten

CiY JVIaldon i Essex, hvor den som ankerligger skal ta mot levende ål fra småfar·tØyer s.on1 kommer fra kontinentet.

Disse ;fartØyer samler ål ha ·enke.ltfiskere over hele Vest- em·opa fra Norge til Corsica. Alen ankommer helst på hØst- parten og vil bli sortert ·etter stØrrelse hver i sine brØnder.

)~len uttas ,og pakkes i ·spesielle kasser og sendes for salg til Billingsgate Market. Det ventes at lekteren vil kunne huse 120 000 lbs. levende ål. Lekteren er konstruert av Rowhedge Ironworks .Co., Ltd. o,g bygget av dettes dat- terselskap Wivenhoe Shipyard Ltd. Den ble påbegynt i juni måned 'Og sjØ satt i oktober i år.

Islandsk fiskebåtreder sender sine skip til Nyfundland i vinter.

FØlgende er et utdrag av »Visir<< for 5. oktober 1949:

BjØrgvin B j.arnas.on, f,iskereder fra Isafj ord, er nå på

Y eg til Newfoundland med fiskeskipsflåten sin, og der har han til hensikt å drive fiske inntil neste sommer, etter hva

»Visir<< har hØrt.

Som kjent for BjØrgv,in Bjarnason med sine 4 fiskeskip, GPotta, Richard, Hu~inn I og Il, til GrØnlandsfeltet og har fisket der i sommer. BjØrgvins skip var av dem som fikk stØrs·t fa,n.gs.t ved GrØnland i år.

Tre dager etter a·t Eldhorg dro fra GrØnland, la BjØrg- vin av sted med skipene til Newfoundland. Han uttalte da at han hadde bestemt seg for å drive fiske ved de såkalte Franske Øyer, som ligger sØr for N e\vfoundland. I de om-

rådene er det gode fiskefelter, og fisket drives der til langt ut i november, men hovedsesongen begynner .i mars måned;

BjØrgvins skip seiler med islandsk besetning til New- foundland, men siden skal en del av mannskapet komme tilbake hit med fly. BjØrgvin vil mØns-tre utenlandske fiskere på skipene sine.

B j Ørvin B j arna son er den fØrste islandske fiskeskicpsre- der, s·om utruster skip for fiskebankene ved Newfoundland, og de er meget rike, s.om bekjent, og sØkt av de mes.t kjente bngstselskaper på Østkys-ten av U. S. A. De franske Øyer, som BjØrgvin, etter hva Visir har hØrt, skal holde til ved, ligger ved sØrkysten av N ewfouncllancl og heter Store og Lille Miquelon.

Fiskeriene i India.

Indias fiskerier som muligens kan komme til å gi stort utbytte er ennå ikke fullt utny.Uet. Fiskeri og handel med fisk har gjennom tidene vært forbeholdt en bes.temt klas<Se av befolkningen, som stod på et lavt sos.ial.t nivå og manglet både kapital o,g utdannelse til å forbedre denne ervervsgren.

IfØlge en rapport »Ma.rketing Areas in India<<, som er ut- gitt av The Office of International Trade, Departement of Commerce, er elet ikke cles.to mindre i de senere år blitt gjort store framskritt, som fØlge av den interesse og elet initiativ .som utvises .av de lokale fiskeflikontorer.

I provinsene Bengal (Øst og vest) og Orissa i Calcutta- avsetningsområdet finner elet store fisketilfØr<Sler sted. I Bengal er ca. 2 pst. av befolkningen beskjef·tiget med fiskeri og dermed forbundne erverv. F erskvanns- og flodnuunnings- fiskerier er de viktigste i dette område da havfisket bare har vært lite utnyttet. Den viktigste kommersielle innlands-

fisk er »Hilsa ilisha«. Av andre ferskvannsfisk finnes der

»Labio rohita«, »katla« o,g »Cirrhina mrigal.a<<. Det finnes store mengder av »Latas calcarifer<< i flodmunningene langs med Sunderbans. Eksporten av fisk fra dette område er liten, dog skipes det noe tØrret fisk til Ceylon.

Ernæringssituasjonen i SØr-India har gjort elet påkrevd å. utn)lltte alle fis·kerier. Metodene er imidlertid umoderne og elet går meget til spille. Kystfarvannene danner en poten- siell fiskekilcle og regj er~ngen planlegger utviklingen av et organi·sert, moderne fiskeri.

Bomhayprovinsen og de indiske sta:ter Gujerat og Kathia-

\Var i Bombaymarkeclsområdet er blitt be,guns•tiget med en lang kystlinje med tallrike baser passende for fiskefartØyer.

Havfiske drives året rundt unntatt i månedene juni, jul i og august når •sørvesth11onsunen er på det s·terkeste. IfØlge rappoPter fisker Bombayprovinsens fiskere over 100 000 tonn fisk år:li:g. For å sikre en hurtig trans·pmt .av :fiisken til forhruksstedene har Bombay-regjeningen en flåte på 17 motor barkasser. En samlet mengde på 3 mill. pund ble transportert med disse fartØye.r til Bombay i år.et som endte 31. mars 1946. Makrell, steinbit, indisk laks, s'tØrje og sar- diner er blant de viktigs.te fiskearter i Det Arabiske hav. Da etterspØrselen etter ferskfisk aUtid ha1r oversteget tilbudet har hermetikkfabnikasj on alclr,i vært prØvet. Statsplanenes heldige utfall har virket ansporende på strØmmen av privat kapital til fiskeindustrien. I hvert fall er elet blitt opprettet to store selskaper med det formål å utnytte havfisket i Det Arabiske Hav ved hjelp av moder.ne uts.tyr og metoder.

SkjØnt det var velkjent a:t hØypotentielle traner kunne utvinnes av leveren av kystfarvannenes haibestancl ble hai- levertranproduksj on ikke fo.rsØkt på kommers.iell bas1is fØr

Nr. 47, 1. desember 1949 Ilandbrakt tisk til Andenes i tiden 1. jan.-19. no- vember 1949.

~

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 707 30i 270 130

Sei ... , ... 627 192 295 100

Lange

... }

^{57 24 33}

Blålange , ... , ..

-

Bronme ... 42 14 19 9

Hyse ... 53 52 l -

Kveite ... 109 109

- -

Svartkveite .. , ... 36 35 l -

Uer

....

^'

...

^{179 163 16}

-

Annen fisk ... 10 lO - -

I alt 1820 906 635 239

Leverkvantum 1453 hl, hvorav utvunnet 704 hl damp- tran. Rogn 415 hl, hvorav 209 til herm. og iset.

Ilandbrakt ^fiak til Må l øy og omegn ⁱ tiden l. januar -19. november 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{347 347 -}

-

Sei ... , ... 2 053 ¹)1 923 - 130

Lange

...

^{216 199 17}

^-

Brosme ... 91 91 -

-

Hyse ... 102 102

-

^--

Kveite, ... , ... 80 80 - -

Gull flyndre

.

^,

....

^{9 9 - -}

Skate ... 35 35 -

-

Annen fisk ... 8 8

-

^-

Håbrand ... 13 13

- -

Pigghå ... ²)3 639 3 589

- -

Hummer ... 28 28 - -

Reker ... , ... 9 9

- -

Krabbe ... 139

-

^- _{- - - -}¹³⁹

I alt 6 769 6 433 17 269

1) Herav 111 tonn levende. ²⁾ Herav 50 tonn til guano.

under krigen, da India ble avskåret fra torskelevertrantil- {Ørsler fm N orKe. Bombays fiskerådeparteme.nt fant på en Enkel ekstraksj onspr.osess som med letthet kunne anvendes av fiskerne selv. Det er b1itt gjort be.tydelig framskritt de senere år. Oljen rafineres i Bombay under overoppsyn av fiskeridepartementet. Det meldes nå at utlbyutet lØper opp i

·1800 gallens med en gjennomsnittlig vitamnipotens på 15 000 internasjonale enheter pr. gram. Det utarbeides planer for utviding av produksjonen og utvildi.ng av .ekspo.rthandelen.

Liknende foranstaltninger for fabrikasjon av hailevetran er også blitt truffet i Baroda State.

Forts. s. 551.

Nr. 47, 1. desember 1949

Bestand og beskatning.

Av fiskerikonsulent Gunnar Dannevig.

Forts. fra nr. 46, s 539.

Fr'a 1905-1914 Øket totalu·tlbyttet likes,om trålerne tok stadig bedre clagsfangster. ·under krigen gikk total-utbyttret betydelig ned, ·.fiskebankene ble delvis fredet. Da trålerne begynte igjen etter krigen, var deres utbytte pr. dag praktisk talt det samme som tid- ligere, og det sam:me var totalfangsten. Fredningen under krigen hadde således i dette tilfelle ikke resul- tert i noen vesentlig endring i fangstmulighetene. Og mens fangstmulighetene i NordsjØen avtok sterkt i 1920 og 30-årene så har utbyttet av det islandske trålfiske Øket, såvel totalt som pr. dag.

Disse eksempler vis·er vårt problems relative karak- tn. Hvorvidt et besten1t ·fangstkvantum utgjØr e111 for stor belastning er avhengig av hvor 111eget det repres.enterer i forhold til det vedkommende bestand kan produs·ere. I NordsjØen ble der fisket så sterkt at fa.ngstmulighet·ene etter h~·ert ble vesentHg n1indr·e.

Man hevet ikke bare rentene, men tok også av kapi- talen. På Islandsbankene derimot var ikke fangstene så stO're at elet hadde merl<tbar innflytelse på bestan- dens yteevne. Der bl,e ikke hØstd mer enn eler ble produsert. Her har de naturbest-emte variasjon er i fiskefor.ekomstene vært mer avgjØrende for rfangst- ruulighe.tene.

For å belyse beskatningsproblemet fra en

litt

annen kant skal vi .ta et eks·empel fra våre egne farvann. - Skjærgården og fjordene på SØrlandet har en be- st and av meget stasjonær kysttorsk:. Slik som fisket

n~t clri ves fanges der svært meget småfisk, og eler er grunn til å spØrre om fnrekoms-t.ene utnyttes rasj o- u elt. Kan hende .man vil tjene på å skåne småfi.sken?

.For

å

belyse dette spØrs·må.l er eler på SØr,landet utfØrt en del merkeforsØk. I farvannene ved Arendal ble der merket 268 småtorsk, de fleste mindre enn 45 cm.

Av denne fisken ble cle.r fanget igjen 148 stykker eller 55 pst., de Heste innen et år. 1\d:en fisken hadde vokset stt godt at vekten av elet man fikk igj.en faktisk var 23 pst. st9-kre enn vekten av cle,t som ble sluppet ut. Dette er ·en minimumsverdi .fordi enkelte fisk kan være blit.t gjenfanget uten at man har fått rapport om cl~.t. På slik.e lokal i te ter lØnner elet seg derfor å skåne ungfisken slik at den kommer opp i skikkelig stØrrelse fØ.r den fanges. (Se R. LØversen: Torskens vekst og vandring på SØ:dandet. Fiskeridirektoratets skrifter, serie havmi.dersØkelser, vol. VIII No. 6) .'

Av det nevnte eksempel vil det framgå at regnska- pets s.tilling er avhengig av to ting, nemlig· fiskens

veksthastighet og gjenfangstprosenten. Det er disse tCJ faktor.er som e.r a v.gj Ørende for om elet kan opp- nåes noe ved 'l. skåne småfisken. Fortjenes-ten vil bli clesto stØrre jo be.cke fisken vokser. På den annen sille vil det være bortkas,tet å -frede småfisken hvis ma.n ikke har håp om å få tilstrekkelig mange igjen som stØrre fisk senere.

Vi har sett eksempler .på a:t om ,fisket f~r utvikle seg uhindret kan det fØre til .en urasj onell utnyttelse av fiskebestanden, og dette på to måt.er. Fisket kan i enke.lte tilfdle dr.i ves så sterkt a:t elet blir for lit·e gyte- fisk igjen til å sikre slektens fornyelse. Og fisket kan drives så sterkt at fisken blir tatt fØ.r den har nådd den tilstr·ekkeli.ge stØrr.else. Faren for at utvikling¹en skal

ta

-en sUk r.etning e.r ikke den samme for alle arter. For elet fØrste e.r en liten bestand oft·es.t 111er utsatt enn en stor. Dertil k.onTmer at elet •er ikke like lett å få tak i all s·lags fisk. Det er forholdsvis lett å gjØre store innhugg i en bes·tand av stasjonær bunn- fisk slik som rØdspette. Pda:giske fiskearter er gjerne verre å .få tak i. Fisket etter disse er ofte begrenset til kor.te sesonger da fi·sken av en eller annen. grunn konsentrerer seg, slik som under gytingen. Den Øvrige del av året 1går lfisken nær Sf:Jredt og s,tr:eifer on1kring, ofte ~er den heLt utenfor ,fi,skernes ·rekke- vidde. På den måten vil de pelagiske fiskearter ofte frede seg selv i noen utstrekning.

SpØrsmålet om en bestand blir overbeskattet blir

o]· erne aktuelt når fisket blir clår·lig. Nå vet vi at

b

mulighet·ene for fiskd kan være :sterkt avhengig av naturforholdene. Enkehe· tu·ganger er rike, andre er fattige. Likeså vil forholdene i sjØen kunne influere på fi,skens opp:treclen.

Et

tilbakeslag .i fisket behØver derfor ikke å skyldes overbeskatning, elet kan være betinget av naturforholdene. Det er derfor meget vik- tig at en ved unclersØkeher så langt som mulig stu- derer vekslingene og deres årsaker.

Hvis elet nå viser seg at en bestand blir overbeskat- tet, må fisket begrenses for

å

få bestanden på .fote igjen.

Her kan en n1Øte :mange ·problem·e.r. For elet fØr- ste: om elet •er en »norsk« ,bestand, eller om den ut- nyttes .av .fler·e nasjoner. I fØrste tilfelle vil nord- mennene alene hØste fordelene, i det :Si·ste tilfelle vil andre nasjon er profitere på vår bekostning hvis vi

::~lene 1innskrenk,er fisket.

Hummeren i vår~e farvann er stasjonær, det er utelukkende .en norsk sak hvorledes den bestanden utnytt·es. Når det :gjelder ~,i:sket ,i 'NordsjØen er en rektke nasjoner interess.ert, elet er vanskelig· for en a'v den1 å gå til innskrenkninger om .ikke 'også de andre går til ,tilsvarende tirltak.

Vi skal ikke gå :nær·me:re inn på dette men i stedet

f:e litt ·på de praktisk.e rforholclsregler som [<:an [tomme på tale. - Et av de mest nærliggende tiltak vil ofte vær-e .innfØring av ·minstemål og hestem·melser om minste ·maskev.iclder i .fiskeredskapene. 1-Iensikten er ela å skåne småfisken inntH den kommer opp i mer n:rdifull s.tØrre.lse. I denne rfonbindelse må også nev- nes fredning av oppvekstområder for småfisken. For tiden er eler 1ninst·emål·på en ække fiskearter, ·slik com torsk og kveite. .Hvor hØyt slike minstemål ·bØr set- tes vil være avhengig av hv.or fort fisken vokser og hvor .stor den 1er .fØr den begynner

å

.gyte. Dessuten må ~en ta hensyn til hvorledes og hvor sterkt eler Eskes.

En kan også .innskrenke driften ved hel eller del- vis fredning gjennom ~en viss tid av året. Således er hummeren fredet i so·mmerhalvåret når rogne111 klek- kes og humn1e1;en 'skifter skall. Fredningen er hen- lagt til •en årstid da hummeren er av dårlig kvalitet og lite Ia.g.ringsclyktig. Når .den hummerm.engden som :kan hØstes er !begrenset, er .elet ·selv.fØlgeli:g riktig

å

ta den :når den er ·mest verdifull.

Fiskd :kan også bremses ved

å

redusere det antall båter som får lov

rt

delta, .noe ISOm alltld vil fØles tungt av dem som 1blir •satt iUtenfor.

P,rinsipielt ~er en begrensning 1av tfangstkvantun1et en ·meget effektiv forholdsregel. Dette prinsipp ble lagt til grunn for reguleri,ngen av kveitefisket på Stillehavskysten av

·u.

S. A. og :Canada.

Dette fisket hadde lenge [ått utv.ikle seg uten vesentlig restriktsj oner fra 11nyndighetene. Historien er kort fortalt. ' - Det v::H· i 11880-årene at kveitefisket begynte

:å

tfå noen betydning. Etter :som 111ye tnarke- cler 'ble åpnet foregikk .eler •en v.eldig •ekspansjon innen heclriften. !Fangsten som den 1fØrste tiden var meget gocl, avtok etterhvert rneg.et s.terkt. De gaml.e banker hle utfisket, og totalfangsten '1\:Junne tbar.e holdes oppe ved stadig stØrre anstrengelser og Hytning til nye telter. Men også ditsse m.uli~he;ter var begrenset.

1\.fan kom ·så .lang.t ned at Ider faktisk var 1fare for hele ,bedriftens sammenbrudd.

Canada og

U.

S. A. \ble ·enige om

å

oppr.ette en egen vitenskapelig kommisjon •m.ed deltakere fra begg·e land. Disse ·skulle undersØke tbedrift.ens natur- grunnlag og k01nme •med 1forslag om positive tiltale for

å

få brakt fiskebestanden på fote .igjen. Resrul-

Nr. 47, 1. desember 1949 tatene ble .en regulering av tfisket etter fØlg·ende prin-

~~lpper:

Fredning av •enkelte banker som vesentlig var opp-

\'ekstområder for småfisk Fonbucl mot .fiske i gytetiden.

Begrensning av •totalfangsten på de iUlike banker.

Kommisjonen fulgte nØy·e ·med i fiskets gang, og når maksimalkvantmnet 'var nådd 1ble fisket avbrutt.

I-Iardt og ttbar·mhj.er.tig vi.l mange ,s,i. Men under denne regulering har kveitebestanden ,tatt seg opp slik at der nå kan :fiskes :betydelig liDer i ~Ø.pet av noen rfå rnånecler enn der tidligere ble tatt i lØpet av hele året.

- K veitefisket er igjen ij)litt en 1111·e.get lØnnson1 be- drift.

Det som er ·mest .imponerende ved idette 1er ikke undersØkelsene, heller ikke resultatene, :m·en det at reguleringen virkelig ble gjennomfØrt etter vi-tenska- pelige prinsipper. Er ikke dette eksem·pel 1til å ta lær- dom av også for vårt lands vedkommende?

V ed en inkurie ble dette bilde satt på hode i forrige nummer hvorved teksten ble misvisende. Vi tar elet derfor inn igjen som det skal være.

Fig. 2. Trålfisket i Nordsjøen. Fangst av rødspette på 1/4 times tråltrekk i 1945 (venstre) og 1938 (høyre).

(Fisheries La bora tory, Lowestoft).

Nr. 47, 1. desember 1949

>>Fiskets Gang<( gjengir her et utdrag av:

o

Arsmelding for Statens Forsøks- og Lære- bruk for Fiskeribedriften i Finnmark for terminen 1. juli

1948-30.

juni 1949.

B :ukets drift med tilhØrende praktisk undervisnin.g har også denne termin foregåU i f,orelØpige lokaler på Statens Filetanlegg, matr. 65, i påvente av brukets gjenreisning, I begynnelsen av neste termins hØstkurs vil overflytting til brukets nyreiste anlegg finne sted. Den praktiske undervis- ning har vært drevet som tidligere etter planen. Desmten ble den teoretiske undervisning gjen opptatt fra og med hØst- kurset og har vært drevet ved begge kurs ved hjelp av time- lærere. Disse har hatt r:orsk, re.gning, bokholderi, kjemi og fysikk. Lærerne tilhØrte byens folkeskole og realskole.

Undervisningen bar derfor fortrinnsvis måtte.t foregå om ettermiddagen mellom kl. 16 og 19 ca. 3 dager ukentlig, og har forlØpet godt. Det har lyktes å få fast lærer ved bru- ket i nevnte fag til neste termin og undervisningen kan der- med utfylles og bli mer effektiv for vårt spesielle yrkes- område.

Året har vært meget stormfullt med drålig og ujevnt fiske og råstofftilgangen har vært noe mindre enn den burde vært. Stormene forårsaket også lengre strØmstanser, særlig under hØstkurset, som skapte vansker for drift og a.rbeid.

Det har vært holdt to kurser, et h9>stkurs og et vinter- vårkurs.

Undervisningen.

P r akt i s k o p p l ær in g.

Etter brukets plan er den praktiske opplæring den vik- tigste og mest omfattende og denne har tatt ca. 75 pst. av elevenes tid. V ed hØstkurset hadde hver .elev 441 timer praktisk opplæring, ved vinter-vårkurset 573 timer.

Tiden har vært fordelt på de forskjellige avdelinger med fØlgende prosentvise andel :

Høst- Vinter- kurs vår kurs Avdeling I. Fiskekai, ekspedisjon .. 5 6

» II. Fersk fisk, filetering, pak-

king, frysing filet etc ... 80 65

» III a. Salt fisk, rØykt fisk ..

..

10 16

» III b. T9>rrfisk

. . .. .

. 5 13 100 100 T e o r e t i s k u n el e r v i s n i n g.

Denne har vært drevet etter planen, i tillegg er tatt opp undervisning i norsk og regning. De fleste av elevene har ikke utdannelse etter folkeskolen, undervisningen er derfor påkrevd og nyttig. De fles.te elever kommer i formanns- og spesialarbeid, hvor s·ikkerhet og kunnskap i praktisk reg- nin,g og norsk er nØdvendig. Undervisningen i fysikk og kjemi har omfattet elementære ting i det praktiske liv og mest mulig .anlagt for nØdvendig kunnskap for tilvirker- yrket. N aturfagunclervisningen omfatter biologi, fiskeana- tomi, hydrograf i, arve- og. cellelære, forplantning, mikrober og fiskevandring.er, delvis med demonstrasjoner.

Konservator Soot-Ryens trykte forelesninger i natur- historie har vært utlagt til gjennomlesning, videre Fiskeri-

direktoratets forskjellige brosjyrer og forskrifter, fiskeri- blader o.g tidsskrifter. En har nå fått en ,god del faglittera- tur i brukets bibliotek, som elevene har ^ad~ang til for fri- villig selvstudium. En har også hatt organiserte lesetimer, ::.om det passer å holde under uværsperioder med minsket praktisk opplæring som fØlge av råstoffmangel.

Instnthjone1· og demonstrasjoner:

Foruten demonstrasj aner i forbindelse med den teoretiske undervisning, har elevene fått instruksj aner og clemonstra- sj oner i tilknytning til det praktiske arbeid. Under kontroll .og veiledning av formennene har de så fått Øve seg med langsom Øking 'av tempoet. Det legges stor vekt på riktig framgangsmåte og kvalitetsbehandling under tilvirkingen.

V ed slutten av kursene arbeidet elevene hurtig, sikkert og selvstendig.

Det er viktig at elevene alltid skal holde seg a jour med de forskjellige trinn i produksjonen. De arbeider eler- for etter tur en kort tid ved hver avdeling, og et ^n9)ye rap- portsystem sØrger for at hver elev får like lang tid ved hver arbeidsgren.

Utferder.

Det har vært foretatt utferder til A/S V ega som lager fiskemel av ferskt fiskeavfall. Elevene har dessuten hatt hver sin dag under k,ontro.ll til nØyere å sette seg inn i produksj ans gangen. Det samme gjelder for trandamperier.

Sunnhetstilstanden.

Denne har vært .god. Det har vært en del vanlig for- kjØlelse og verkefingre. Gjennomsnittlig frafall på grunn av sykdom:

Ved hØstkurset 14 timer pr. elev.

Ved vinter-vårkurset ²⁹ timer pr. elev.

Distriktslægen som har tilsynet med sunnhetsforholdene anfØrer i skriv : »På forespØrsel .om sunnhetstilstanden ved skolen, kan opplyses at det ved hØs.tkurset 48 og vinter-vår- kurset 49 ikke har forekommet noen alvorligere sykdoms- tilfelle. Det er gjort rutinemessig pirq.undersØkelser av alle elevene. Ved vårkurset ble det påvist 2 mulige omslagerc.

Ved etterundersØkelse av disse har en ikke kunnet påvise noen aktive tegn. Alle de pirq.-negative ved v:irkurset ble HCG-vaksinet.«

l1lternat.

Alle elever har bodd i brukets internatbarakke og har hatt gratis full forpleining, likeledes fri reise til og fra skolen. De har ikke lØnn for det arbeid som utfØres under den praktiske opplæring.

Elevlag har vært dannet og en del mØter avholdt.

Fis!?ebrnket.

Ved avd. I har elevene vært med i mottak og innveiing av .fisk fra fisker, fått opplæring i vurdering av råstoff og wrtering av dette til de forskjellige markeder (og tilvir- kingsgrener), Øving i riktig bruk av mål og vekt. De har fått hØve til å fØlge det praktiske arbeid ved bryggekontoret som fØring av fiskej.ournal og kartering. Opplæring ved·

maskinist Hansen, VardØ, Fryseri i tilsyn og pass av ^kj9)le- anlegg o,g frysemaskineri, samt pass av andre maskiner (is- kYerner, sjØvannspumpe).

V ed avdeling Il har elevene fått oppØving i sortering og behandling av fisk- og filet rør .og under pakkingen til

Forts. s. 555.

Utlandet. Forts. fra s. 547.

Radar for fiskefartøyer.

»Fishing Gazette« opplyser ~i sitt oktobernummer at det amerikanske firma Radiomarine Corporation har uteksperi- mentert et radarsett som er passende for fiskefartØyer og andre mindre fartØyer. Det ~er elet fØrste billige .og lille radarutstyr som er blitt sendt på markedet. Et trekk ved elet nye raclarapparat som især vil tiltale småbåtreclere er at elet kan operere ved lave spenninger som for eks. 24 volts likestrØm tillikemed ved 32, 115, 230 volt likestrØm og 60 perioders vekselstrØm ved 115 og 230 volt.

Den fØrste installasjon av det nye apparat har fu1met sted ombord i en taubåt på New Yorks havn.

Tross sin ringe stØrrelse har Radioniarine's havnefar- t)~ysraclar (som har navnet CR-103) en 30 kilo·watts sen- eler. Opererende på en b)6lgelengde av 3,2 centimeter har det styrke og sensitivitet til å plukke ut .skiber og lanclkon- iurer som ligger 20 miles borte fra, eller objekter som lig- ger på ned til 75 yards avstand fra antennen. Indikatoren er utstyrt med skala for l, 3, 8 ·og 20 miles kalibrert enteil i forskriftsmessige mil eller nautiske mil.

Et viktig trekk ved elet nye apparat er at elet lettvint kan innpasses til fartØyets strpmforsyning. Apparatet kan leve- res innpasset til drift ved samtlige ovennevnte spenninger.

Hele radaranlegget består i 3 basiske enheter - indi- katoren, sender og mottaker samt antenneutstyret. Indi- · kataren kan monteres i ett enten over på en hylle eller et bord eller oppå selve sender- og mottakerkabinettet, alt av- hengig av rorhusets stØrrelse og type. Antennen som veier bare 150 pouncls er spaltet i hele sin 50 tommers lengde for å redusere vinclmotstanden og alt utstyr for Øvrig er inne- lukket i en vanntett aluminiumskeising.

Maskin for mekanisk rensing av reker.

»Fishin;g Gazette«s oktobernummer inneholder et par fotos og en omtale av en ny maskin for mekanisk rensing av reker. Oppfinnelsen som er beskyttet av patentrettigheter i U. S. A. er blitt gjort innen et firma i rekeomsetningen og mannen som hadde ideen heter James M. Lapeyre. Patentet kontrolleres av et firma ved navn Peelers, Inc., Houma, La.

De to fØrste maskinsett er blitt installert hos Grand Caillou Packing Co. og det opplyses at de gjØr et arbeid motsva-

J. ende det som 15 til 60 mann kunne utfr6re med hånden.

StØrrelsen på reken vil være elet avgjØrende.

Maskinen sies å være hånclrensingen overlegen fordi den renser alle reker uansett hvor .sm[t, og produserer en renere llaleseksj on med liten eller ingen lemlesting og får med mer av hoclematen enn ved hånclrensing. Skallfragmenter finnes sjelden ved inspeksjon av de reneste reker. Maskinen renser fra 3 til 5 tr5nner reker pr. time alt avhengig av rekenes stØrrelse. En dyktig håmlrenser greier gjennom- snittlig l tØnne pr. dag.

Det fortelles at ideen til den nye maskin ble unnfanget ved et tilfelle. James M. Lapeyre la merke til at en reke som lå på gulvet og ble klemt mellom kanten av gummi- stØvlen og sementgul vet simpelthen av presset presenterte seg i renset stand.

l maskinen som er saemensatt a-, gummiruller og et fin- gerliknencle tilbehØr innfØres rekene over en metallbeforclrer ntstyrt med en regulerende skovl som kontrollerer reke- strØmmen til maskinen. Under den etterfØlgende progressive bevegelse blir rekene renset. FØrst blir skallet lØsnet; pres- set fra >>fingrene<.;, tvinger reken mot rullene som roterer

Nr. 47, 1. desember 1949 i motsatt retning. Mens rekene passerer videre nedover maskinen plukker rullenes motsatte bevegelse skallet, halen og tilhengende av. Avfallet vaskes ut gjennom bunnen av maskinen.

De reneste reker strØmmer ut av maskinen og blir in- spisert av piker, som tidligere sagt, sjelden finner en noen skallfragmenter.

Det påstås at maskinen utfØrer rekerensingen bedre enn menneskelige hender og mer effektivt. Fingemnordningene er så sensitive ::t elet ikke blir noe spill av verdifullt reke·

kjØtt og ~rØver har bevist at spillprosenten er m:nclre enn.

ved håncL:ensing.

Av de fotos som artikkelen er utstyrt med fr:tmgår elet at maskinene er skråttstillet med innfØring på toppen og uttakning av de rensete reker nederst eller i vanlig sitte-

IJ~~yde på fahikklcl<:alets gulv.

Devalueringens virkning på de franske fiskerier.

»La Peche Maritinie« skriver at etter den fØrste franske devaluering i januar 1948 ble det erklært a.t den bare inne- bar en stabilisering av den franske Økonomi. Den svarte imiclle'rticl ikke akkurat til forventningene, hvorfor de mini- sterielle uttalelser i forbindelse med devalueringen i fore- gående måned har vært langt forsiktigere. Det er imidlertid nØdvendig å merke seg, at denne siste monetære operasjon er dypt forskjellig fra den tidligere clevaluerin,g, og: at dens ::ammensatte beskaffenhet på elet nåværende tidspunkt ikke tiJla,ter med noen som helst sikkerhet å kunne fo,rutsi lronse- kvensene.

Visse valutaer så som dollar og sveitserfrancs er ikke blitt devaluerte; andre er blitt mindre devaluerte enti fran- ske francs (belgiske franc, kanadiske dollars, italienske lire, portugis·iske escuclos, tyske mark) og dertil er andre blitt devaluert mer enn franske francs . (pund sterling .og andre satelit-valutaer).

Hvilke konsekvenser vil dette ha for de franske salt-·

vannsfiskerier?

I\." ull: I fisket brukes de'. bare importert kull. Salgspri-.

sen for denne artikkel er gjen stand for en utlikning i forhold til pris•:n på fransk produksjon. For å klllme sette dis3e priser på ~linje er den franske regjering foq:Jiktet til å skaffe subsidier (28 miliracler francs er avsatt hertil på

\Judsjette.t for 1949). FØlgelig kan devalueringen bare ha .innflytelse på .suhsiclienes stØrrelse. Det må bemerkes at elet franske havfiske siden 15. juli har nytt 1goclt av en pre- mie eller bonus .på inntil :J 000 francs 'PL ltonn - ,og det synes ikke som dette kan bli moclifise.rt. Ikke clestomindre må det ,opplyses at de !engelske priser uttrykt i francs har vært gjenstand for .et fall på 10 ·pst., slik at skipsrederne for tiden skallwnne bunkre i England for rundt regnet 3900 francs pr. tonn 1mot 4000 francs inntil nå;

Internasjonale priser vil sannsynligvi.s bli Øket med om bg 40 pst. i :punclsterling og 25 pst. i fransk valuta. Redere som hadde sluttet kontrakter om bunkers vil sannsynligvis være underkastet denne Økning, mens de som ikke .sluttet kontrakter og som håpet fra 15. oktober å kunne nyte godt

ctV en betydelig nedgang, vil oppleve å 'få denne fortynnet.

En imØte så for eks. ~et ,prisfall ;på gassolje fra 18 til 12 francs literen, 'mens prisen vil konmre til å bli rundt om 14-15 francs. Da ,brensel .representerer ,25 pst. av drifts- utgiftene vil devalueringens innflytelse ,bety en ~~lming i kostprisen på fisk ipå

7

pst.

551

Nr. 47, 1. desember 1949

BomuH, manila og hamp må i vesentlig utstrekning im- porteres og betales hovedsakelig med dollars. Skj )6nt elet er vanskelig å for.utsi prisØlminge11 kan vi anslå den til 12 :'t 15 pst., hvilket vil fØ.re 61 :en ytterligere 91kning Il_)~\. l å 2 pst. i kostprisen på fisle

Erfaringen viser oss at 'det ·ikke ·er I~ostprisen som be- stemmer salgs,prisen 'På fisk. Devalueringen på ·S·in side har en viss innflytelse på importen. Valuta.kursene til de vikti- gere land som eksporterer ti·l Frankrike (England, Holland og Skandinaviske land) ter .blitt nedskrevet mer enn francen, hvilket er ensbetydende med lavere priser i franc på im- portert fisle Da tollerleggelsen skjer »ad .valorem<< betyr dette at devalueringen •for .de ovenfor nevnte land vil bety en reduksjon på 10 pst. i .tollen.

Med hensyn til konserves vil devalueringen virke i favØr a-v eksportØrer i U. S. A. ·og Sveits ·i særdeleshet, mens det på den annen .side vil forbedre den franske konservesindu- stris stilling mrerf.or P.ortugal ( escudoen er devaluert med 12 pst.), men vi bØr ikke ha noen illusjon er i 'flenne ret- ning, da denne forbedring fremdeles gir de portugisiske her- tr•.etikkkonserner en .bred margin.

Endelig kan det sies at devalueringen til en viss grad begunstiger våre sa.lttorskeksp.ortØrer, men ela våre direkte konkurrenter Norge ;og Island har devaluert mer enn Frank- rike befinner de seg begge i en gunstigere stilling enn hittil.

Alt i alt vil devaluePingen sannsynligvis :ha en meget hemmende virkning på vårt marked og for vår fiskeri- næring. På det .spØrsmål .som ble ~Stillet i begynnelsen av denne artikkel er svaret, at devalueringen vil innebære en .direkte stigning i driftsomkostningene på rundt regnet 10 pst., ut.en motsvarende Økning i salgsprisene. (The Fishing News 19. november).

Bedrift i Hamburg går igang med spise- oljeproduksjon av tran.

Den på verdensmarkedet frambudte f,iskeolje ble tidligere bortsett fra en leilighetsvis bearbeiding av mindre mengder sildolje for bruk i margarininclustr·ien, omtrent utelukkende·

anvendt til tekniske fonnål, skr·iver »Die Fischwoche« den 21. november. Det er imidlertid mulig, fortsetter bladet, ved hjelp av nyere erfaringer å framstille av fiskeoljene en lys, luktfri og velsmakende spiseolje.

Neutra-vVerke G.m.b.H. i Hamburg-vVilhelmsburg har i de senere å1r f.ått by:gget et dertil sbkket bearbeidelsesan- legg og er nå i stand til å bearbeide den samlete tyske pro- duksjon av fiskeoljer til .spisefett eller spiseolje. Foretaken- d~t vil som spesial verv utelukkende heskj ef.tige se.g med be- arbeiding av tmn og fiskeoJ.j er. Da råoljen i ubearbeidet tilstand bes.itter en typis·k og artsegen lukt og smak som av- setter seg på rØ'l"le.dninger og apparaturen, forbyr en sam- tidig bearbeidelse av planteoljer dl er anne.t dyrisk fett seg selv.

I de forlØpne nØdsår bea.r.heidet .også tyske olj emf~ller

til s•ine tider fiskeolj er og trane,r til spisefett. Denne v irlc- somhet er i stadig tilbakegang på grunn av ovenfor he- skrevne årsaker.

N eutra-Werke G.m.b.H. har utviklet seg i Ham:burg i året 1947 fra den beskjedneste begynnelse. V·ed siden av den lØpende drift Mir fo.r tiden anleggets kapasitet betycldig utvidet gjennom bygging av nye lokaler og montasje av nye apparater. Fra den nåværende dagskapasitet på 5 tonn vil

man i lØpet av noen uker komme opp i 20 tonn og om noen måneder i 50 tonn daglig.

Hittil har f•oretak.endet erholdt råvarene gjennom an- takelse av leiefabr.ikasj onsoppdrag. De av tysk produksjon fallende ,råvarer vil do;g ikke være tilstrekkelige til full ut- nyttelse av kapasiteten.

Da på den annen side fis.l<Jeoljer har vært billig.ere enn andre oljer på grunn av at de hovedsakelig finner teknisk anv.endelse, håper foretakendet på gjennom import å kunne levere et vesentlig bidrag til nær.ingsmiddelindustriens og hsuholdningenes fettfor.syning.

Som r.åstoffleve·randØr·er kommer de nordiske og over- sjØiske fiskebearbeidende land, som vil eksportere rikelig av fis.keolj e til Tyskland til biHige pr-iser, på tale.

Da f.iskeoljene i motsetning til planteoljer er svært for- skjellige av farge og i fettsyrEJgeha.It, blir det foretatt en inn- gående undersØkelse i egne laboratorier fØr bearbeiåingen.

På denne måte blir den individuelle bearbeidelsesmåte fast- satt for hvert enkelt parti. Råo·lj en blir befridd for forurens- llinger og slimstoffer gjennom vasking mens den fettsyre som skal utskilles blir avsondret i spes•ielle ·sy·rebad.

Gjennom spesialmetoder blir oljen gjort smaHri og enten herdet til spisefett eller f,orbi:wbeidet til ·en blank spiseolj e.

Spiseoljen kan for eksempel i konservesinc1ustrien helt ut erstatte den tidligere kostbare importerte olivenolje.

Det herclete .spisefett blir anvendt i næringsmiddelindustrien og i særdeleshet til bakning O:;b' stekning og· egner seg eler- med også for baker·ier, koditorier o,g husholdningen .

Prisen på fØrsteklasses produkter, som hverken innehol- der vann eller andre tilsetninger og dermed be.står i rent fett, skul1e være overkommelig for alle og holde seg noen- lunde innen rammen f.or margarinprisen.

Vi har hatt anledning til å overbevise .oss om at den nye vei som N eutra-vV.erl<Je har slått inn på har vært vellykket og fabrikkens videre utbygg•ing vil bety e.t stort framskritt henimot bedre forsyning av fett for nærin:gsmidclelhransjen, skriver bladet til slutt.

Størjefiske med Nylongarn.

Et av de ledende franske f•irmaer på nylonfabrikasjonens r1mråde ha1r igangsa1tt forsØk med bruken av nylongarn under drivgarnfiske etter stØrje i Middelhavet. Da resultatene av fisket er ganske opps.iktsvekkende og sikkerlig fØrst og -fremst skyldes det anvendte materiale, skal vi omtale for- sØket nærmere.

Det er drivgarn som har vært benyttet. Drivgarnlenken bestod i 10 garn hvert på 110 1neters lengde .og 8 meters dybde. :rviaskevidden var 16 sentimeter utstrukket. I denne lenken ble elet under forsØkene på vekslende plass innsa,tt et nylongarn av notslMt nylontråd, altså hårcl. Vekten av den anvendte tråd t•il hver garnlengde var l O kg. De Øvrige 9 garn i l·enken var hampegarn. V ed hvert nytt forsØk ble

n~yl.ongarnets nummer i rekken forandret. Det ble 1mnsta- tert at middeltallet for fangst hver gang var 4 til 5 ganger så stmt i nylongarnet som ·i de 9 andr·e barkete hampegarn.

Dette tilskrives trådf,inheten og garnets lette veM samt dessuten ·garnets hvite farge i vannet på grunn av mindre fargerefleks. Fisket foregikk i månemØrke netter på 10-12 meters dybde.

De fan:gete stØrjer var 12 til 50 kg stykket, men det ble

også tatt en enkelt hai av 7 meters lengde. Haien hadde tul- let seg helt inn i ga1rnet og var vanskelig å få lØs. Nylon- garnet tok imicller,ticl ingen skade.

Forsyningsminister Strachey svarer på spørsmål om fiskemel.

I Uuderhuset fornylig besvart~ forsyningsminis.teren Mr. Strachey en rekke spØrsmål angaencle forsyningene av fiskemel. Det ble .stillet .spØ.rsmå1 om hvilke foranstaltnin- ger det var blitt truffet for å sikre stØrre tilgang på denne vare.

Mr. Strachey opplyste at hjemmeprocluksj anen av fiske- mel til dyrefØde i årets fØrste 9 måneder hadde vært på 42 000 tonn eller om lag 3000 tonn mer enn i samme periode av 1948. FØr krigen utgjorde årsprocluksj anen ca. 70 000 tonn. Alt tilgjengelig fiskeavfall ble for tiden benyttet til mel.

En av Underhusets medlemmer spurte om ministeren var oppmerksom på at fiskemelproduksj anen kunne vært meget ::tØrre dersom det hadde vært påbudt å ·ilanclbringe fersk- fisken med hode mot nå hodelØs.

Mr. Strachey svar.te: »Som huset er oppmerksom på vil fiskekontro.Uen bli opphevet på vårparten. Oppnåelsen av regningssvarende ·pris vil ela oppmuntre til å ilanclbringe fisken med hode.<(

Dernest ble elet stillet spØrsmål om hvorfor en så vidt liten del av sildefangstene var blitt anvendt til omtalte for- mål. Hvis silden måtte eksporteres ville elet sikkert ha vært bedre å bruke mer til mel.

I sitt svar sa lVIr. S trachey : »Jeg tr.or ikke at vi kan forby eksporthanclel i iset sild eller annerledes tilberedt sild, som har rik tradisjon og betydelig eksportmessig betydning for landet.<< (Fra »Fish Trades Gazet,te<< 19. nov. 1949).

Det hollandske sildefiske

I uken som endte 12. november ble elet i hollandske hav- ner ilanclbrakt 99 108 t9Jnner f.iskepakket saltsild og 851 900 kg fers.ksild. Siden s.esongens begynnelse den 17. mai er elet nå blitt ilandbrakt 164 997 tnr. matjessild, 171614 tnr. full- sild, 250 757 tnr. overgangssilcl og 19 080 tnr. tomsilcl - tilsammen 606 448 tØnner hvortil kommer 2 109 272 kg fersksilcl. I fjor på samme tid var det blitt ilandbrakt tils.

781 866 tnr. fiskepakket saltsild og 4 161 000 kg fersks.ilcl.

Gjenoppbygning

av

Hamburgs fiskerihavn.

Av en artikkel av dr.ing. Karl-Ecluarcl Naumann i ~Die

Fish\voche<< for 2L november el. å. framgår det at Ham- bur:gs v·iktige fiskehavn skal gjenoppbygge·s hva krigsskader angår og samtidig utvides. Fiskerihavnen ligger i eget bas-- seng. På kaien hvor innkommende fiskeclampere legger til

~kal elet være 4 auksjonshaller, hvorav en må helt gjenopp- bygges sammen med 253 meter utenforliggende kaimur. I auksj onshallene l til 3 skal pakningsrommene for utgående fisk flyttes for å gi bedre plass til innkommende fangst. Nye pakningsrom skal by:gges på den annen ·side av Grosse Elbe- strasse som ligger mellom auksj.onshallene og de foran- nevnte pakningshaller. På den motsatte side av bassenget

~kal det bygges en 400 meter lang utrustningskai, hvormed en unngår at vareleveranser til fiskedamperne opphoper seg på kaien utfor auksj onshallene og hindrer transporten. På

Nr. 47, 1. desember 1949 Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.

fangst og andre produkter av fangst i jan./sept. 1949.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel . . . . .. ·/

Tran av fisk, vesentl. torsk ->>- annen .... ,.·/

Fiskelim ... . Fiskeguano ... . Rogn ... . Klareskinn ... . Melke, silderisp o. a. prod.

Andre f6rstoffer (fiskevarer) I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hvalkjøttmel ... . Hval, bottlenose, sperm. tran olje, m. v ... . Degras ... . Herdet fett ... . Hvalbarder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Seltran ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Hu derav hvalross og hvitfisk I alt

Scptemb.

1949 Verdi lOOOkr.

22 868 7 653 1198 3 213 4 818 lO -

601

-

50 - 40 411

- 13 705

38 9 735 2 10 493

635 401 - l 036

Jan.jsept.

1949 Verdi lOOOkr.

241 758 66 479 6 076 21874 33 618 251 - 3136

16 829 6 40411

953 69 65 718 101 107 488 12 1743H

6 750 1261 2 8 013

uirustningskaien skal elet forefinnes reclerilagre, innretnin-·

ger for bunkring, isleveranser, og for 111inclre reparasj aner.

Den Østlige ende av utrustni11:gskaien skal forbindes med Gr.

Elbestrasse med et broarrangement.

Utbyggingsprosjektet er allerede vedtatt av byens senat og delvis igangsatt.

Sildefisket for East Anglia.

»The Fishing Nev,rs<< skriver 19. november at det .eksep- sjonelt rike sildefiske en hadde i fØrste uke av november ikke har holdt seg. I uken rtil 12. illovember var fisket for- holdsvis godt, dog mindre, mens fisket i .uken til 19. novem- ber ligger under forventningene.

Tiltross for 'i det store hele .noe mindre fangster .i uken til 12. november !ble det likevel tatt flere !bemerkelsesverdige enkeltfangster. Som kjent konkurrerer fartØyene om The Prunier Trophy, som tilfaller båten s.om •innbringer seson- gens stØrste ch··ivgarnfan:gsrt rtil East--Anglia. I omtalte uke hadde »Herring Searcher« ,fra Lowestoft en fangst på 253% crans e11er 21 crans .mer ·enn den tidligere beste.