nr. og FONDET FOR FISKELETING FORSØK

FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK

nr. 1 og 2 1989

FISKERI Dl REKTORATET BERGEN

August 1989

INNHOLD

1. Forsøksfiske etter reker på store dyp - m/s «Remøy»

2. Sildeundersøkelser i Norskehavet og på Norskekysten, - f/f «Michael Sars»

3. Sildeleiting i Norskehavet - m/s «Inger Hildur»

4. Loddeundersøkelser på kysten Troms - Finnmark og i Barentshavet -

5. Forsøksfiske med line etter lange og brosme i Skagerrak- m/s «Veslegunn»

6. Forsøksfiske etter skolest og vassild i Norskerenna og Skagerrak - f/f «G.M. Dannevig»

7. Forsøksfiske etter sjøkreps - m/s «Jytte Ross»

8. Kontroll av sammensetningen i reketrålfangster - m/s «Gimsøy»

9. Forsøksfiske etter makrell - m/s <<Kveita», <<Kvisla» og <<Østhus»

10. Forsøksfiske med fisketeiner - m/s <<Heidi»

11. Loddefiske ved Newfoundland (NAFO-området 3NO)- m/s <<Haugagutn

12. Linefiske Tromsøyflaket - Bjørnøya - m/s «Maber»

TOKTETs FORMAL: Forsøksfiske etter reker på store dyp.

Fartøy M/S ((Remøyn.

3057 M-43-HØ Hk

Reg.nr.

Lengde m Fra dato Til dato

:56 : 890102 : 890117 Saksbehandler, forfatter

Oppdragsgiver

Fysisk lagring av rapporten

Oddleif Solli og Hans Edvard Olsen.

Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratets Sentralarkiv.

Rapport nr. 1 og 2 1989.

Reke.

Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

: Tampen, Aktivneset til Sørkapp.

SAMMENDRAG:

Det ble ikke funnet nevneverdige fore- komster av reker i de undersøkte dyb- deområder fra Tampen - Aktivneset til N 76°54' vest av Sørkapp.

Det ble for øvrig fanget svært lite av andre arter. Dypere enn 800 meter fikk en nesten ikke fangster av noe slag, og de ubetydelige antydninger en hadde av reker ble fanget grunne- re enn 800 meter. Dypere enn 700 me- ter lå bunntemperaturene hovedsaklig på omkring 0° C.

Skipper Oddleif Solli, som førte far- tøyet, uttaler følgende: En startet ved Aktivneset og fortsatte nord av Tam- pen på relativt store dyp. Nord av Tam- pen fikk en noe som lignet reker, men dette var ikke rette sort. Disse fangste- ne kan settes i sammenheng med tid- ligere rapporter fra fisketrålere som har kalt arten for krill-reker.

Fra Storneset til Garsholbanken fikk en ikke gjort trålforsøk pga. dårlig vær med vind av storms styrke. Videre nordover gjorde en trål forsøk i dybde- området 500 til850 meter. På Røstban- ken var en nede på 1200 meters dyp.

En generell tendens var jevne tem- peraturer som ved 700 meter gikk ned til 0° C og lavere. Ingen reker, men en del eksemplarer av kvitstripereker på dyptauingene. Temperaturene på dyp omkring 600- 800 meter syntes å sti- ge etter hvert som en kom nærmere Bjørnøya.

Trålforsøkene langs kanten videre nordover ga samme negative resultat.

Da trålforsøkene på kjente felt fra N 76°00' og nordover ikke ga noen fang-

Reketråling.

ster, kan det tenkes dette har noe å gjøre med årstidene og forholdene.

Forsøksfisket ble avsluttet i dypkan- ten ved N 76°54' på 750 meters dyp.

Temperaturen her var høyere enn i om- rådet fra vest av Bjørnøya til N 76°30'.

De to siste trålforsøkene ga 130 og 250 kg reker.

Konklusjonen fra forsøkstoktet må bli at det ikke syntes å være reker til stede syd for N 70°00'.

Skipper Solli mener at det i området fra N 70°00' og videre nordover til N 76°30' ville være interessant og fore- ta et nytt forsøkstokt i mai - juni må- ned da det i dette tidsrommet foregår fiske etter reker i Barentshavet.

Et eventuelt fiskeforsøk i nevnte tidsrom kan gjennomføres ved at en engasjerer en reketråler på vei til Sval- bard, f.eks. for 5 døgn.

MATERIALER OG METODER.

M/S «Remøy» er en moderne og godt utstyrt frysereketråler på 56 me- ters lengde og 3057 hk. Fartøyet var is- forsterket DNV

+

Trålen var en 3000 maskers (40 mm) reketrål med 3 sweeper fabrikert av Brd. Selstad. Tråldørene var av is- landsk fabrikat, type Pol-Is på 3000 kg hver. Sweeperlengden var på 65 meter.

Avstanden mellom dørene var 62 me- ter og trål høyden var 14 meter. Bereg- net avstand mellom vingespissene var ca. 27 meter.

Flottørene var garantert til 800 me- ters dyp. Det ble også gjort forsøk med en trål på 3600 masker (40 mm) og med

Pol-Is tråldører på 4100 kg.

RESULTATER.

Formålet med toktet var å lete etter drivverdige forekomster av reker fra Aktivneset til Bjørnøya langs dypkan- ten mellom 500 og 1200 meters dyp og eventuelt dypere.

Toktet var betydelig hemmet av dår- lig vær med vindstyrke fra stiv kuling til stormbyger og høy sjø. Pga. værfor- holdene ble ikke området mellom Stor- egga og Halten undersøkt. Værforhol- dene hemmet også undersøkelsene vest for Trænabanken og Røst. Vide- re kunne en ikke tråle mellom Moske- nesgrunnen og Sveinsgrunnen pga.

faststående redskaper.

Slik som forsøksfisket utviklet seg, ble fisket avsluttet langs dypkanten ved N 76°54'. Under tauinger ned til 1200 meters dyp ble til sammen 80 flottører og 2 bobbinskuler sprengt av vanntrykket. EllerB ingen redskapstap.

Fangstjournalen viser resultatene.

Som det går fram av fangstjourna- len, ble det ikke fanget nevneverdig av reker under toktet. Bifangstene besto hovedsaklig av snabel uer og små blå- kveite. Ellers ble det fanget litt små- torsk, og på de dypere områder ble det fanget litt kvitstripereker.

For øvrig kan det nevnes at syd og vest av Bjørnøya og ved Spitsbergen ble det fanget eksemplarer av mod- nende lodde omkring 16 cm lengd. 50 n. mil syd av Bjørnøya registrerte en små stimer mellom 50 og 60 meter fra overflaten. En antok at disse små sti- mer kunne være lodde.

FISKERI DIREKTORATET

FANGSTJOURNAL FOR REKETRH. FARTØY: "Remøy" . . . REG. NR. H-~3-HØ . . . TRHTYPE: Reketdl . . . . FORHAL: Farsøksftske . . . OHRAOE: Tampen - Aktivneset - Sve'hsgrunnen . . . HASKEVJOOE 35 mm· . . . · . · · · KONTROLLØR: Edd A.I./HEO • . . .

s t O at a Ta u et 1 d Posisjon Ta u e- Fan 9 s t- Ta u et Bunn FANGST TORSK HYSE Sm ~ • Ant a l l

nr. 1s a 9 T. Hin. 6 , .. l en~ d. re t n. rl y p dis t. b em p. 1---·- reke undermåls

meter n. mi l c Tat a l t Reke u nd E' r tar s k og-

a Ile 6 o mm hy s. Pr.

arter 1 o k 9

k 9 k 9 ( 2 o 2 o- 4 1 > ~ 2 <20 2 o-Ja "3 9 '/. reke

1 o 2. o 1 2-o o 6H6 0325 270 556- 4. o - ^{o. 3- 11 6. 5 o}

u'l" _'1

600 + 7,0

2 o 3. o 1 2-4 o 6 2 4 5 o 15 4 2 4 5 775- 6. o o

a 2 2

3 6 25 2 o 13 7 2 3 5 934- "s ku t bi ø n

4 2-15 6 2 51 o 1 Jo 2 2 5 HO- 4,5 - ^{o. 4} o - - ^- - ^{- -}

960

5 05. o 1 2-35 6 52 5 o 5 J 2 JOO 6 2 o 5. 8 7,5- 1 5 o

6 9 o 1. 5

6 06. o 1 2-3 o 65 3 o o 52 o 2 7 o 720 6. J - ^{o. J-} 7 o - - ^{- - -} -

JOO 755 - o. 4

7 o 2- o o 66 o 2 o 55 9 2aO 55~ ~. 5 6 ^l 6 2 o 2 o

", r· ··rT

6 3 6 J. J

a o 2- o o 6612 o 52 6 JOO 735 6. o o l 5- o o - - - - -

81 o - ^o.~

9 07. o 1 o 1- Jo 671 7 08 4 5 J 5o 541 J ^l 7 7,0 17 00 o

"'1

·rr

6 4 5 J. 6

1 o o 1. o 1 o 1- Jo 67 2 2 o a5 2 o 1 o 7JO JIO o ^l J o o

765

11 o o- J5 6 a 2 5 111 J o 6 5 520 1 • 2 714 2 o o o o 2 o o o k 9 snabel uer

1 2 o 1-4 5 6 a 2 9 1117 o J 5 760 J. 5 - ^{o o ~o-5o} flat tør er og babb ns

r

12 o o

dlr ... 1 "T'

1 J o a. o 1 o o- 4 5 6942 16 o 2 090 a7 o 1 • o o ^l 7 o

1050 o ^l 9

FISKERIDIREKTORATET

FANGSTJOURNAL FOR REKETRAL. FARTØY: Rouy . . . REG. NR. H-4J-HØ . . . TRALTYPE: Roketdl . . . · . . . ..

FORHAL: Forukafiakt etter roker . . . OHRAOE: SveinagrunnUc Tro•aøyflaket . . . HASKEVIOOE 35 ••

KONTROLLØR: Edd A.I./HEO . . . ..

St Dato Tauttid Poaiajon Taue- fangat- Tautt

nr. 1989 T. Hin. Br. longrl. retn. rlyp diat.

14 15 16 1 7 1 8 19 2 o

21 2 2 2 J

25 26

08.01 0150

o 1-15 02-o o o 1-o o

09.01 02-00 o 2- o o OJ- 00 02-JO 1 o. 01 02-05 10.01 02-20 o 2- Jo 11.1 02-JO 11.1 02-00

6945 16J8 6952 1646 7006 1702 70J5 1722 7108 1646 7126 162a 7149 1654 7155 1715 721J 1759 7 211 1 601 721J 15J7 7220 1509 72J1 1434

J50 105 35 5 107 1 2 o o 71 060

o 4 a o 4 5 060 070 340

o 2 o

111e t • r n. mi l

512 740 3 J 2 6 2 o

7 2 o

Jo 2 706 7 8 6 7 2 8 54 2 J 54 J 2 J 2 9 5 J 8 o

J 9 8 6 o o

4 a o

770 692 700 Ha 8 2 o 756

4. o

7. o 2. o 5. o

4,0 4 l 5

7. o

5,0 5. 5 6,6 7,5 6. o

Bunn FANGST

ånp.

C To ta l t

alle

art or

6. 1 714 4 l 7 4 l 1 6 l 7 J l 9 4. 6 514 61 4 5. 9

5 l 1 6. 1 112 3. 6 2. o o. 6 7,6 1 • 7

k 9 3 2 J. 2

3 2. 8 115. 2 1 B, J 15.5 J 81 1 o 1. 6 12 6 1 J 5. J 3 o 9 1 9 5. 9 2 51 • 5 1 o. 4

Rok o

o o ^l 6 5 015

o

15 J 1 • 7

7.5

TORSK HYSE

<20 20-41 H2 <20 20-38 >J9 280 kg U B og O k gla kr • i

16 JO O ]

o 1

o o

J2 kg u r.

17 1 9

2 6 2 4 1 7 JO

Sm 1- r e k e l' n dr r 6 o ••

Ant • l i under r11 å l s tar s k og- hyse pr.

1 o kg reke

1 6. 7 1 B, 6

2 4. 4

FISKERI DIREKTORATET

FANGSTJOURNAL FOR REKETRAL. FARTØY: REM ØY . . . • . • • . • • . . • • . . . • REG. NR. M-0-H- . • . . • . TRAL TYPE: REKETRAL . • . • • • . . . • . • . . . • . . • . . . FORMAL: FORSØKSFISKE ETTER REKER . . . OMRADE: TROMSØFLAKET - BJØRNØYA . . . HASKEVIDDE 3S mm . . . . . KONTROLLØR: H.E. Olsen/E.A. Ingebrigtsen.

St O at o Ta u et id Posisjon Ta u e- Fangst- Tauet Bunn FANGST TORSK HYSE Små- Ant a l l

nr. 19 B 9 T. Min. Br . Len 9 d. re t n. ri y p dis t. t~emp. reke underm~ls

meter n. mi l c Totalt Reke under torsk og-

a l le 6 o mm hy s. Pr.

arter 1 o kg

kg kg <20 2 o- 41 } 4 2 < 2 o 2 o- 3 8 >39 X reke

s 3 o 4' 1

21 11.1 2-1 s 7239-1S02 063 49 3 6' o 3' B 1 o 1 o Bo kg uer o

114 0,9

2 B 2-1 s 72S1-1433 3SO B 1 s 6' o -o' 1 20 o

69S 2' o

2 9 2-0 o 7311-1443 o 2 o 62S 6' s 2 's ^{14 o}

SBS 3' 4

3 o 2- o o 7326-1S04 020 s 4 8 6' o 2' 4 116' s 21 's o 8 1 o o 7 n 2' 1

4 2 2

31 2-05 7329-1S54 1 8 8 472 7,0 1 J 2' s 19' 6 o 6 2 o o o o 3 'o 6

H5

3 2 1 2. 1 2- o o 7316-1B33 o 3 5 4 6 9 5 '5 9 o' B 13' 2 o 1 9 21 o o o o 1 3' 6

4 2 6

33 2- o o 7330-1B36 2 2 5 5' o 1 9 4 '2 21 'o o 31 49 n o o o H,?

3 61

H 2-1 o 7337-114B 2 o 4 4 o o 5,2 1 3 6 9 o 3 5 2 4 o o o o 3 B' B

3 Bo

3 s 13.1 2-3 o 7350-161B 140 5' o 2' 1 35 9' 9 70 o H 115 o o o n 6 '57

670

3 6 2- o o 7352-1537 110 1 o 9 4' o 2' 2 1 3 6' 1 5' 5 o 2 2 2 o o o ? o. 4 o' o

110 1 '6

31 14.1 2-3 o H02-1S55 060 81 5 1' o 1 '5 411 '5 12 o o 51 1 o ^{o 1} o 4' 2 s

670 2 '3

3 8 14.4 1-3 o 1419-1615 040 375 4' s 3' 2 4 2 o o

6 9 4 2' 3

i

3 9 3- o o 1434-1602 31 o 8 2 o B,O 1 '3 6 2 6' 5 21 g ue

' ^{3 6}

k1

FISKERI DIREKTORATET

FANGSTJOURNAL FOR REKETRAl. FARTØY: REHØY . . . REG. HR. H-43-Hø .•••• TRALTYPE: REKETRAL . . . - . . . . FORHAL: FORSØKSFISKE ETTER REKER . . . OHRADE: V-BJØRNØYA . . . MASKEVIDDE 35 u . . . . KONTROLLØR: H.E. Olsen- E.A. Ingebrigtsen

s t O at o Ta u o tid P o a isj on Ta u e- Fang sl- Ta u el Bunn FANGST TORSK HY SE s ^Ill å- Anta l l

nr. 1 9 8 9 T. Hin. Br. L • n g ri. r et n. dy p di. l . o em p. reke undermåls

meler n. mi l c Totalt Reke under torsk og-

a l le 6 o mm hy 8. pr.

ar ler 1 o kg

kg kg < 2 o 2 o- 41 }42 <20 2 o- 3 8 >39 X reke B 1 O

4 o 14.1 3- o o 7443-1530 025 B 1 o 9' o 2' 3 5 41 '1 o 369 k 9 bl åk ei t. 9 B k kv i stripereke

101

41 1 5. 1 4-4 5 1406-1558 020 B 1 O 11 'o 378 75 o 57 3 2 o o o o 1' 6

76 3

4 2 5-o o 7359-1549 040 1 BO 12 '5 21 B 50 o 150 31 o o o o 3 o

6 o o

4 3 3- o o 7502-15H 040 753 8,0 66 2 '9 1 o' 3 o 70 9

'"i""'"

44 16. 1 2- o o 7516-1429 355 755 5,0 74' 5 5 o o o o o o o o

755

4 5 2 -o o 7540-1354 000 179 5' o 1 håkjrring 19 l i r kvi )stri jerek,r o o o o

176

4 6 2-00 7556-1356 030 143 4' o Noen s~ater,

r

i

6 07

47 2- o o 1606-1413 o 2 o 5 B 2 ^{73 o} 5,0 3

.n.,h • ., .. r··· '"· . r· .

4 B 2-4 5 7614-1415 o 1 o BO O 1' o Noen s ~at er

"i

179 3' 1

4 9 2- o o 7622-1419 o 1 o 101 ^{4 31} 5' 5 -o' 2 Noen b åkveit o 9

.... T ..

5o 17. 1 2- o o 7637-1339 31 o 4 8 o 5,0 3' 8 174' 6 1' 1 o 13 1 o o o o 1 o 2' 8

3' 5

51 2- o o 7643-1313 320 6 2 o 5,0 266' 1 130 o 2 o 1 o o o o 1 '53

Sl 3-2 o 7647-1300 320 715 8' o 2,9 3 75' 1 2 5o ~~~~-:.:r

6

ToKTETs FoRMAL:

Sildeundersøkelser i Norskehavet og på Norskekysten

Fartøy Hk Reg.nr.

Lengde m Fra dato Til dato

Saksbehandler, forfatter Oppdragsgiver

Fysisk lagring av rapporten

F/F ccMichael Sarsn : 1500

: 47,5 : 890104 : 890129

: Gunnleiv Sangolt Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets sentralarkiv.

Rapporter nr 1 og 2 1989 Norsk vårgytende sild Norskehavet, norskekysten Kartlegging av sildeforekomster Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

Merknader En ville undersøke eventuelle innsig fra Norskehavet, se på fangstforholdene i Vestfjordområdet i forhold til sperrelinjene og i forhold til neddreping av sild og bifangst av torsk.

SAMMENDRAG:

Vestfjordområdet med tyngdepunkt på Ofotfjorden var senhøsten 1988 konstatert å være overvintringsområ- det for norsk vårgytende sild. Til tross for dette, var det ønskelig å undersø- ke det tradisjonelle overvintringsom- rådet øst for Island og innsigsrutene derfra til norskekysten.

Det ble gjort i tida 4. til 11. januar, uten å finne sild. Det var godt samar- beid med ringnotflåten som trafikker- te det aktuelle området i forbindelse med loddefisket ved Island, men hel- ler ikke ringnotflåten rapporterte om sild, (se kart nedenfor).

Undersøkelsene fortsatte på kyst- strekningen Kristiansund - Støtt,

Fig.1

Sørfjord i

Ql-ldes~1, 16 J:)1 .Rq ~

Fig,2

særlig på gamle sildefelt, men uten at en fant sild. På strekningen Støtt - Tranøy ble det i perioden 14.-20. janu- ar undersøkt både ute i Vestfjorden og inne i fjordene.

Silda sto fremdeles mest inne i fjor- dene, og ikke ute i Vestfjorden. Ved Landegode, i Øksnessundet og ved Tranøy sto det rikelig med sild uten- for sperrelinjen for båter over 90 fot.

Det var således ingen som hadde pro- blem med å finne sild i forhold til sperre l i njen:

Silda sto i til dels meget store sti- mer, men også i mindre (fig. 1), slik at det burde la seg gjøre å fange sild uten å risikere neddreping pga. for stor sildetyngde. Særlig inne i fjorde-

ne ble det registrert mye torsk som fulgte silda (fig. 2), og silde- fiske un- der slike forhold fører som regel til ut- ilbørlig stor bifangst av torsk.

l dagene 20.-24. januar forsøkte en å undersøke Røstbanken med tilstø- tende havområder. Det ble ikke regi- strert sild. Undersøkelsene ble i stor grad ødelagt av usedvanlig dårlig vær.

Resten av tida ble brukt til å under- søke Ofotfjorden, Gratangen og La- vangen, hvor det hittil var registrert de største sildemengdene. Det ble da konstatert at utsiget av sild var i full gang. Det ble ikke registrert sild inne i de nevnte fjordene, men silda ble fun- net i indre Vestfjorden og ved Harstad.

~·~---~---~

\\

\

64'

Sild

Torsk

% 40

30

20

10 10'

30

\. - ••Michael Sars" 5.-11.1.-89

\

\ Ringnotbåter

s•

l KARLSOYFJOROEN l

16. 1. 89

f = 31,9 cm

v = 250 gr

35 O'

% BO

60

40

20

40 cm 4 e 10 år

Representativ lengde/vekt/aldersfordeling av silda i Vestfjordområdet i januar 1989.

ToKTETs FoRMAL:

Silde leiting i Norskehavet.

Fartøy Hk Reg.nr.

Lengde m Fra dato Til dato

: ((M/S ((Inger Hildur>, : 2100

: M·100·F : 55,95 : 890212 : 890218 Saksbehandler, forfatter

Oppdragsgiver

: Jan H. Nilsen Fiskeridirektoratet

Fysisk lagring av rapporten : Fiskeridirektoratets sentralarkiv.

Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

Merknader

Rapporter nr 1 og 2 1989 : Sild

SAMMENDRAG:

Fartøyet leitte etter sild i området langs kysten fra Runde til Grip, deret- ter ut i eggakanten. Det ble under tok- tet holdt kontakt med 4 - 5 snurpere som var på seiling fra Island til Nor- ge. Ingen av disse hadde under over- farten registreringer som kunne tyde på sild. Garnbåter som fisket torsk på Storegga hadde de siste dagene mer- ket sild i området, og fisken hadde sild i magen. Noen russiske trålere fisket sild i eggakanten ved Steinmaren, og det ble noen dager tidligere rapportert om bra med sild ved Griptarene.

Resultatet fra toktet gir ikke grunn- lag for å trekke noen konklusjon om det har foregått et sildeinnsig fra havet.

Innledning.

Da ringnotsnurperen cclnger Hildur»

kom fra loddefiske ved Island den 9.2., rapporterte de om registreringer i fle- re posisjoner i Norskehavet, som de mente var sild. Flere andre båter had-

Norskehavet

de gjort lignende observasjoner (fig.1).

For å undersøke disse registreringene nærmere ble «Inger Hildur» leiet i 4-5 dager fra 11.2.

En ville med dette undersøke om det foregikk et eventuelt sildeinnsig fra Norskehavet mot kysten av Møre.

Det ble også sist vinter, fra fiskerhold, hevdet at det måtte komme sild fra ha- vet, da til dels store sildeforekomster dukket opp på feltene på Sunnmøre.

Fiskerne mente at all silda ikke ville ha en gytevandring sørover langs ky- sten, men at en del sild måtte ha se- get inn fra havet. Denne teorien ble yt- terligere forsterket i år, etter at det var gjort registreringer i Norskehavet som kunne tyde på sild.

Resultat.

På grunn av et meget dårlig vær i perioden leitingen foregikk, ble områ- det som en undersøkte svært begren- set. Leiting i Norskehavet var overho- det ikke mulig, så det var området langs kysten fra Runde til Grip, og ut

i eggakanten som ble undersøkt (fig.2).

Det ble under toktet holdt kontakt med 4-5 snurpere som var på seiling fra Island til Norge. Under overfarten hadde disse båtene sonar og ekkolodd på, men det ble ikke gjort registrerin- ger fra disse som kunne tyde på sild.

Garn båter som fisket torsk på Storeg- ga hadde de siste dagene merket sild i områctet, og fisken hadde sild i ma- gen. Noen russiske trålere fisket sild i eggakanten ved Steinmaren, og det ble noen.dager tidligere rapportert om bra med sild ved Griptarene.

Det kan ut fra dette toktet verken be- kreftes eller avkreftes om det i vinter har foregått et sildeinnsig fra havet.

Grunnen til det er at det ikke var mu- lig å få prøver fra registreringene som var gjort ca en uke før toktet startet.

Mye kan tyde på a1 det var sild som ble registrert, men det gjenstår å se om antagelsene er riktige. Under toktet foregikk det ringnotfiske på sild 10- 15 n.mil av Runde. Dette fisket var og- så delvis hindret av været.

6 3 ' 3 0 ' . , . - - - ,

ISLAND 6foo'

6~ ~1·

~ F.EROYENE

15° 10° ~ 0° 5° 6fi$

Figur 1. Registreringer gjort av norske ringnotbåter 8.-10. feb.

i'

STEINHAAEN

L~'.·"'·~-::~-·-·-· ... ....

·, ·,

·,.,

s• 7'

Fig. 2. Kurser og registreringer av sild med MIS «INGER HILDUR» 12.-18. feb.

TOKTETS FORMÅL:

Loddeundersøkelser på kysten Troms - Finnmark og i Barentshavet

Fartøy F/F ''Michael Sarsn

1500 Hk

Reg.nr.

Lengde m Fra dato Til dato

: 47,5 : 890306 : 890322 Saksbehandler, forfatter

Oppdragsgiver

Fysisk lagring av rapporten Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

Merknader SAMMENDRAG:

«Michael Sars» gjennomførte et tokt for å observere situasjonen i gytebe- standen av lodde i mars 1989. Under- søkelsesområdet var de kystnære far- vann utenfor Troms og Finnmark og havområdene Nordkappbanken - Tidleybanken -Thor Iversen-banken - Skolpenbanken - Kildinbanken.

Kart (se fig. 1 og 2) viser ruta som ble fulgt med markering av trålstasjoner, hydrografiske s,tasjoner og lodderegi- strering.

Den beste registrering ble gjort på

,,.

6 PELAGISK TRÅL 0 BUNNTRÅL

Z CTD SONDE

Gunnleiv Sangolt Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets sentralarkiv.

Rapporter nr 1 og 2 1989 Lodde

Kysten av Troms og Finnmark, Barentshavet Leiting, tråling

Det ble gjennomført hydrografiske målinger over hele undersøkelsesområdet strekningen Fugløybanken - Ma-

langsgrunnen. Her sto lodda i et bredt belte langs eggakanten i tette, til dels fangstbare stimer. Det nestbeste om- rådet var strekningen langs eggakan- ten fra Berlevåg til Nordfargrunnen øst av Vardø. På denne strekningen sto lodda i mindre stimer i et nokså smalt belte langs eggakanten. Utenfor Vest- Finnmark ble lodda funnet i enkelte, til dels brukbare stimer, men uten no- en markert ansamling. Det ble funnet spredt slør av lodde i sør- og sørvest- kant av Nordkappbanken. Ellers ble

det ikke funnet lodde til havs.

Det ble gjort gode registreringer av torsk i alle områder med lodde. Skis- ser (se fig. 3) over lengde/aldersforde- ling viser at gytebestanden besto av nesten bare 3-åringer, (1986-årsklas- sen). Lodda var av fin størrelse, med rognprosent på ca 17 i begynnelsen av perioden og på ca 25 i slutten av toktet.

Mengde og fordeling av gytebestan- den indikerte at gyting ville foregå langs hele kysten av Troms og Finn- mark.

36. 38.

Fig. 1 FIF «Michael Sars», mars 1989. Kurser og stasjoner.

,,.

73"

20

10

% 20

10

·~

20

lO

'lo 20

10

% 20

10

'lo 20

lO

Q

Fig. 2. Lodderegistrering mars 1989. 1) lntergratorverdi 1-100. 2) lntergratorverdi 100-500.

3) lntergratorverdi < 500.

PT as 11.3.89 Ha100

10 12 PT a6 12.3.89 H•100

10 12 PT 87 13.3.49

H•IOO

10 12 PT 89 13.3.89

H •100

10 12 P T 92 16.3.89 H a100

10 12 PT 93 17.3.89 Ha.\00

10 12

14 16 18

14 16 18

14

20 CH

20 CH

20 CH

20 CH

20 CH

20 CH

•t.ll

lO~

80 60 40 20

1;'_{a o} 0

l l z

60 40 20

1

røll2

80 60 40 20

2 3 4 ÅR

'lo

100ll

60 40 20

~røll2

a o

60 40 2.0

2 3 4 ÅR

'lo 30

20

10

% 20

10

~.

30

. 20

10

'lo 20

10 PT 95 19.3.49 H•100

10 12 PT 96 21.3.49 H•IOO

10 1:l

PT 97 21.3.89 H •100

10 12 PT 98 21.3.49 H a100

10

14 16

14 16

Fig. 3. Lengde/aldersfordeling, lodde, mars 1989.

'ZO CH

18 CH

20

1:l

20

·~l23

40

10 . -

'Z 3 ~ .\li

TOKTETs FoRMAL:

Forsøk med line etter lange og brosme Skagerrak.

Fartøy Hk Reg.nr.

Lengde m Fra dato Til dato

Saksbehandler, forfatter Oppdragsgiver

Fysisk lagring av rapporten Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

Merknader SAMMENDRAG:

Forsøket har vært drevet langs land- siden av Norskerenna på dyp fra 260 favner og opp til 60 favner. Det har og- så vært prøvd i dyprennene i Oslofjor- den. Forsøket har foregått i 3 adskilte uker, ei uke i slutten av desember, ei uke i midten av januar og ei uke i slut- ten av mars.

Første driftsuke ble det gjort 9 for- søk langs Vestfold- og Telemarks-kys- ten. Vi prøvde fra 100 tv. langs land og nedover til 260 tv. i kanten av enden på Norskerenna. Vi fikk noen brosmer på dypere vann, totalt ca 200 kg. På grunnene var det en god del pigghå og svart hå.

FISKERI DIREKTORATET

M/S ((Veslegunnn 203

Ø·8·H 14,74 881216 890331 Arne Sissener Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets Sentralarkiv.

Rapporter nr 1 og 2 1989 Lange, brosme

Skagerrak Line

Andre driftsuke ble det gjort 10 for- søk i Hvalerdypet og i dypområdene innover Oslofjorden, samt sørover langs svenskelandet på dybder 60 til 230 tv. Fangsten var nærmest lik O.

Tredje driftsuke ble det gjort 8 for- søk langs kanten av renna fra Lange- sundsbukta til SV av Arendal. Prøvde med stubber fra 80 til 240 tv. dyp. Det ble minimalt med fangst, ca 120 kg, mest brosme.

Vi har brukt sild til agn. Agnet har vært frossent, men av god kval i tet, så det er ikke der årsaken til det negati- ve resultatet" ligger. På turene har vi hatt med oss 10 til 16 ferdig egnede stamper hver gang, så vi synes vi har

fått prøvd med rikelig redskap i de om- rådene hvor det etter all sannsynlighet skulle ha vært fisk.

Det er brukt Standard line med 6 mm linerygg, krok nr 6 og 8, forsyn nr 14 og 16.

Fangstresultatet har vært særs elendig for alle de tre periodene vi har vært ute. Se fangstjournaler nedenfor.

Det sier seg sjøl at det ikke har noen hensikt å fortsette forsøket etter dis- se resultatene. Det ble tatt opp med fiskeri rettleder K. Kløven, som sa seg enig. Forsøket ble dermed avsluttet.

FANGST JOURNAL FOR LINER OG GARN FOR M/ S , .... ~.~e:s.l.e.g:u?!l:¹ . . . , . . . , ; REG, NR.: ~~~~~ . . . . FORMAL: ~~rg~~s~:~. ~~~7. 7~~7:. ~a~e; .vMRADE: .•. S,k,aJ:;!=,rffi~ ... ~/MANUELL.

BEGYNT

FERDIG SATT DRAGNING FANGST

Dato Kl Bredde Lengde Ret- Dyp Vær- Ant. Krok- Dato Kl Fiske- Ant. Størrelse

19** ning favn. for- kroker størrelse sort kg.

meter hold garn maskevidde 1989

18.1. 08.00 N 58°51,5' E 10°36,5 N 170 s 10 1000 6 18.1. 13.00 Livløst.

11 10.00 ¹¹ 58°53' ¹¹ 10°36' N 200-230 s 10 1000 6 18.1. '15.00 Livløst.

11 12.15 ¹¹ 58°59,5' ¹¹ 10°37' NØ 90-120 s 10 600 8 18.1. 16.30 3 langer 4 torsk, p ggrokker.

11 19.00 ¹¹ 59°06,5' ¹¹ 10°43' N 100-145 Sll 500 6 19.1. 09.30 l lange 9 Jigghå.

19.1. 12.15 ¹¹ 59°08,5' ¹¹ 10°47' r:w 85- 90 S13 500 6 19.1. 15.30 Livløst.

11 13.00 ¹¹ 59°08' ¹¹ 10°46,5 NV 150-160 SV13 700 8 19.1. 16.30 Livløst.

11 14.30 ¹¹ 59°09' ¹¹ 10°39' N 60- 90 SV13 600 6 19.1. 18.30 4 torsk l -olje 5 p gghå.

20.1. 09.00 ¹¹ 59°24' ¹¹ 10°33' NØ 100-120 s 5 600 6 20.1. 13.30 Livløst, n ben piggr kker.

11 11.00 ¹¹ 59°23,5' ¹¹ 10°35' N0 90-120 s 5 600 6 20.1. 14.45 2 torsk l ange l k lje 2 hå.

11 12.30 ¹¹ 59°24' ¹¹ 10036' N0 140 s 5 600 6 20.1. 16.30 Livløst.

11

FISKERIDIREKTORATET

FANGST JOURNAL FOR LINER OG GARN FOR HIS •• '.'Y~ey~~~~: ... ,,,,,,,.,,,,,,,, .. ,,,.,,,,,,, ... ^REG.NR.: ~-.8.-J:I ... , .... .

FORMAL: ·~gr~~~S:·~· .¹.i~~. ~~~~;.~?~~.OMRÅDE: ^.•... ~~~C:~~~~ ... ~MANUELL.

BEGYNT

FERDIG SATT DRAGNING FANGST

Dato Kl Bredde Lengde Ret- Dyp Vær- Ant. Krok- Dato Kl Fiske- Ant. Størrelse

19** ning favn. for- kroker størrelse sort kg.

meter hold garn maskevidde 1989

28.3. 14.00 N 58°38' E 09°34' SV 215 SV 5 750 6 28.3. 19.00 Livløst.

Il 15.00 ^{I l} 58°37' ^{I l} 09°35' s 240 SV 5 1400 6-8 28.3. ·20.00 5 brosmer 2 rokker.

I l

17.30 ^{I l} 58°34' I l 09°36' s 180 SV12 700 6 29.3. 00.30 Livløst.

29.3. 21.00 ^{I l} 58°39' I l 09°22' V 130 SV 8 1000 6 30.3. 13.00 2 brosmer ~ lange.

I l

23.30 ^Il 58°40' I l 09°23' V 80- 90 SV12 1000 6 30.3. 14.30 5 brosmer.

30.3. 22.00 ^{I l} 58026' " 09°05' SV 215 SV 7 600 8 31.3. 10.30 l brosme.

31.3. 01.00 ^Il 58°17' ^Il OB0

53' SV 240 svs 700 6 31.3. 08.00 l brosme lange.

Il 02.45 ^{I l} 58°12 > Il 08°42' SV 215 SV 5 1000 8 31.3. 06.00 Livløst.

STB65

FISKERI DIREKTORATET

FANGST JOURNAL FOR LINER OG GARN FOR M/S .•.• ':~El~l.e_g,~" ... ^REG.NR.:

...

FORMAL: F,o.r.søk J11eP. )JP.~. et):~r la~e .OMRÅDE: .~~gl:lX:X:B:~ ... ~MANUELL.

og brosme·.

BEGYNT

FERDIG SATT DRAGNING FANGST

Dato Kl Bredde Lengde Ret- Dyp Vær- Ant. Krok- Dato Kl Fiske- Ant. Størrelse

19** ning favn. for- kroker størrelse sort kg.

meter hold garn maskevi.:de 1988

N 58°39,5' E 09°56'

19.12. 12.30 SV 220 SVlO 1000 6 19.12. 20.15 Rokker, S\ ~rthå

Il 13.30 ^Il 58°38' ^{I l} 09°55' SV 200-220 SVll 1000 6 20.12. .06.00 8 brosmer, pavmus/sv ~rthå.

Il 18.30 ^{I l} 58°36,5' ^{I l} 09°54' sø 210-260 SVll 1000 8 20.12. 10.30 Rokker(sv< thå/2 hå jerringer 20.12. 16.30 ^{I l} 58°47,5' ^{I l} 09°59' SV 120 SV14 1000 8 22.12. 09.30 l lange/l 1L..orsk/rnen ~de svarthå.

Il 18.30 ^{I l} 58°55> ^{I l} 10°08' SV 100 SV14 500 6 22.12. 07.00 2 torsk 2 ~ange 12 pigghå.

21.12. Landli~ ge i Stavanger, egner PP·

22.12. 12.00 N 58°42,5' E 09°58' V 170 SVlO 1500 6-8 22.12. 16.00 15 brosme 10 rokke .

I l

13.30 ^{I l} 58°40' ^{I l} 09°50' s 220 SVlO 600 6 22.12. 22.15 Fast, sli ~r vekk c ~ 400 krok.

23.12. 04.00 ^{I l} 58°52' Il 10°16,5 V l17 SV 8 600 6 23.12. 10.00 12 pigghå l lange l brosme.

Il 06.00 ^{I l} 58°53' I l 10°19,5 V 100 SV8 600 6 23.12. 11.30 4 pigghå ~ torsk.

ST865

12

TOKTETS FORMÅL:

Forsøksfiske etter sko lest og vass ild i Norskerenna og i Skagerrak.

Fartøy Hk.

Reg.nr.

Lengde m Fra dato

: F/F ((G.M.DANNEVIG"

: 660

: 27,85 Saksbehandler, forfatter

Oppdragsgiver

Fysisk lagring av rapporten

: 890403 TIL DATO :890415 Robert Misund

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets sentralarkiv Rapporter nr. 1 og 2 1989 Fiskeslag

Geografisk område Driftsform

Merknader SAMMENDRAG:

l toktperioden ble det gjennomført to- talt 16 tråltrekk, henholdsvis 3 hal i Norskerenna SW av Egerøy og 13 hal i Skagerrak.

Total fangst l Norskerenna var ca 250 kg skolest. Innblanding av andre fiskearter var ubetydelig og bestod i hovedsak av svarthå. Fangstdybder i nevnte område var fra 325 til 360 meter.

Total fangst i Skagerrak var ca 11.700 kg, fordelt på ca 10.500 kg sko- lest og 1.200 kg vassild.

Innblanding av andre fiskearter var ubetydelig og bestod i hovedsak av svarthå, havmus, blålange og skate.

Fangsten var representativ for 11 av de i alt 13 trålhalene i Skagerrak på fangstdyp fra 440 ti l 640 meter. De gjenstående 2 hal bestod i hovedsak av sei, ca 300 kg. Disse 2 halene ble gjennomført for om mulig å kartlegge sko lest på grunnere dybder og kan ik- ke sees som representative ved fiske etter kolest.

Under flere av trål halene ble det re- gistrert en del vassild på ekkoloddet.

Denne stod fra 15 til 30 meter over hav- bunnen. Trålene fartøyet var utstyrt med viste seg ikke å være anvendeli- ge for fiske etter vassild. Således ble i hovedsak forsøkene konsentrert om forsøksfiske etter skolest.

Fartøyet var ikke utstyrt for oppbe- varing av fangst. Imidlertid ble det tatt ombord en del plastkar for oppbeva- ring av skolest med henblikk på prø- veproduksjon i land.

Skolest og vassild.

Norskerenna og Skagerrak.

Bunntrål.

kuling og storm i de nærliggende om- råder. Forsøkene ble således noe hin- dret i denne delen av toktet. Under for- søkene i Skagerrak var det imidlertid gunstige værforhold.

Toktbeskrivelse.

Første del av toktet ble gjennomført i Norskerenna SW av Egerøy, og hen- sikten var forsøksfiske etter skolest.

l nevnte område ble det forsøkt på dybder mellom 325 og 360 meter. Kart- legging av havbunnen i området er re- lativ god, og bunnforholdene ansees gode for tråling.

Siste del av toktet ble gjennomført i Skagerrak hvor i hovedsak største de- len av forsøkene ble foretatt. Her ble det forsøkt på dybder fra 220 til 640 meter. Kartlegging av havbunnen er dårlig i dette området, og hvert enkelt tråltrekk ble således først opploddet.

Flere steder var det store dybdevaria- sjoner (forhøyninger) på havbunnen.

l disse områdene var det ikke anven- delig å benytte tradisjonell bunntrål.

Spesielt gjaldt dette områdene 10- 15 n. mil. SE av Jomfruland. Her var det imidlertid en del gode registrerin- ger av vassild.

Da fartøyet ikke var utstyrt for opp- bevaring av fangst ble det kun foretatt korte tråltrekk.

Posisjoner og fangstresultat av samtlige tråltrekk er vist i fangst- journal.

Materialer og metode.

Trålen var en ombygd reketrål på 1400 masker med maskestørrelse 145 mm.

Pose: Vassildpose, maskevidde 60 mm.

Trålvaier: 2 x 2000 meter.

Det ble anvendt fra 1650 til1850 me- ter til fiske på dybder fra 520 - 640 meter.

l tillegg ble benyttet en reketrål1400 masker med pose på 36 mm. Denne ble benyttet i hal

nr.

Kommentar.

Forsøkene i Norskerenna viste ikke drivverdige forekomster. Dette kan ha sammenheng med årstiden da indika- sjoner tilsier at skolest kan trekke på grunnere dybder i sommer- og høstmå- nedene.

l Skagerrak mener en ut fra resulta- tene at det finnes drivverdige forekom- ster av skolest. En må imidlertid be- regne en relativ høg innblandingspro- sent av vass ild i et kommersielt fiske.

Her er redskapsutrustningen avgjøren- de. Dersom en anvender bunntrål med relativ høg åpning vil innblandingspro- senten av vassild økes. Resultatet be- krefter at det er ingen fare for innblan- ding av andre beskyttede arter på de dybder et direkte fiske etter skolest måtte foregå.

Pr. dato er det ikke mottak for an- vendelse av skolest til konsum i Sør- Norge, og et kommersielt fiske er ik- ke tilrådelig før tilstrekkelig mottaks- kapasitet er etablert. Imidlertid er det igangsatt prøveproduksjon i mindre målestokk.

Dersom prøveproduksjonen og mar- kedet viser seg regningssvarende, kan et direkte fiske etter skolest være et Det ble i alt levert 5 kar a 500 kg med

skolest, leveringssted Arendal Fiske- salgslag. Mottakerne var en fiskebe- drift i Risør som var under oppstart med henblikk på produksjon av sko- lest og vassild, samt en fiskematpro- dusent i Farsund.

Fiskeline: 53,2 meter. alternativ for de største fartøyene i

Resultat av prøveproduksjon følger som vedlegg.

l første del av toktperioden var det

Kuleline: 46 meter. den lokale reketrålerflåten.

Dører: Tyborøn 1 04» kurve de . V-dører.

Sveiper: 40 meter.

Gear: Bobbinsgear 200 mm. pla~t­

hjul og gummiskiver, lengde 53 meter.

VEDLEGG.

PRØVEPRODUKSJON/TESTING AV SKOLEST FANGET l FORBINDELSE MED PRØVEFISKE FORETATT AV

13