NORSK TIDSSKRIH FOR l\lISJON 3/1997
Evangelika/t misjonsperspektiv:
Lausanne: et misjonslittercert kraftsenter?
TORMOD ENGELSVIKEN
193
-]-Iva har skjedd med Lausanne'- Det er ikke sjelden en far dette sp0rsmalet bade i inn- og utland. Det reflekterer bade at sp0rreren ikke f01ger helt godt med - og at Lausanne-bevegelsen ikke er like s1'nlig som den var for noen ar tilbake.
Siden det er f0rste gang -Evangelikalt misjonsperspektiv- forekom- mer som spalte i NOTM, burde en kanskje ta utfordringen og sp0rre -]-Iva
bar
virkelig skjedd med Lausanne'-, eller enda bec!J'e: -]-Ivaskjer
i Lausanne? For del er ikke lil
a
komme forbi at c1et er Lausanne- bevegelsen som i s""rlig grad de siste 25 arene 'IV det 20. arhundre har gitt innhold og prolll til begrepet -evangelikal misjonstenkning-.Et tilbakeblikk, et blikk framover og et blikk pa situasjonen i dag, med s""rlig vekt pa norsk misjons bet1'dning for Lausanne-bevegelsen - og olllvendt1 kunne v::ere en h0velig innfallsvinkel.
Dokumentasjon av historien
Det er to menn som pa en s""rlig m<ite er ul0selig kn1'ttet til Lausanne-bevegelsens f0rste historie. Det er 13ill1' Graham og John Stott, den baptistiske evangelisten og den anglikanske teologen. Det er derfor ikke tilfeldig at n!1I' Lausanne-bevegelsen vii dokumentere sine skriftlige bidrag til misjonstenkningen, sa er det nettopp Stott som redigerer boken, og Graham som skriver forordet. I 1996utkom boken l11akil1g Cbrist K110Wl1. Historic l\1issiol1 Documents ji-om Ibe LallSCIIIIle Movemellt 1974-.1989. Det har blitt en bok pa over 250s som inneholder aile de offisielle dokumentene som er produsert il1Ilen Lausanne-bevegelsen, alts<i ikke de som gir uttr1'kk for enkelt- medlemmers s1'nspunkter, men de som er et uttrykk for det bevegel- sen samlet st,ll-for,l
194 NORSK TIOSSKRIIT FOR l\IISJON 3 1997
Det er derfor misvisendemil'del hevdes av ogtil at innen Lausanne- bevegelsens form for allianse0kumenikk gis det bare ullIykk for enkeltmenneskers syn. Riktignok er det enkeltmennesker som er mecllemmer i Lausanne-bevegelsen, men bevegelsen hal' faklisk ffa Lausanne 74 til Manila 89 (og ogsa i tiden eller 1989' ) produserr en lang rekke c10kumenter som bevegelsen som s::lclan star s3mlet am.
Deue er Lausanne-bevegelsens styrke og svakhet som 0kumenisk bevegelse: Det er en styrke at det er mulig a vite I",a Lausanne-beve- gelsen mener. Bade Lausanne-pakten, lvlanila-manifestet og deandre dokumentene er klare og tydelige nar det gjelder det som er senlralt i
~LalJsannes·! misjonstenkning. Man skal ikke beh0ve
a
v~re ilvii, og man hal' ikke de problemer som ofte oppstar nar man skal dr0fte I",a Kirkenes Verclensrac! mener, ved at man kan hente fram en rekke til- synelatende mOlstridende ullalelser, og det derfor erSV"'11vanskelig - om ikke umulig - a vite I",a KY selv egentlig star for i misjonsteolo- giske sp0rsmal. Svakheten ved Lausanne er selvf01gelig den andre siden av nettopp dette saksforhold: Fordi Lausanne hal' et klan evan- gelikalt standpunkt, samler bevegelsen dem som deleI' delle swnd- punkt innen de ulike kirker og organisasjoner. Dermed blir den kir- kelige deltakelse j Lausanne - og representativiteten i universelt 0ku- menisk perspektiv - begrenset. Lausanne har egentlig alclri helt avklart sitt forhold til den delen av den internasjonale misjonsbeve- gelse som ikke cleler Lausannes evangelikale overbevisninger. Noen av lederne innen Lausanne hal' aktivt cleltan i I<Vs arbeiclpa
h0yt niva bade ikomiteer og i konferansers, mens andre har avvist av prinsippi- elle grunner elhvert samarbeid med KV.I aile tilfelle er det galt a kalle Lausanne el -allernaliv- til eller et evangelikalt -motstykke- til KY, selv om misjonstenkningen p" avgj0- rende punkter hal' skilt, og fremdeles skiller seg fra den som kommer til ullrykk pa KYs konferanser og i dets dokumenter.'
Selv om Lausanne-bevegelsen som bevegelse hal' sin begynnelse eller kongressen i 1974, sIal' den selvsagt i kontinuilet med tidligere str0mninger innen misjonen. S~rlig kan man tenke pa de ulike misjonskonferansene runch forrige arhunclreskifte sam kulminerle i Edinburgh 1910.' If01ge Stoll f0rte utviklingen innen Det Inter- nasjonale Misjonsdd (IMR) , s",rlig etter IMRs integrering i KV i ]96], til at -mission became marginalized by being largely reinterpreted in sosio-political terms. Thus the vision of Edinburgh 1910 suffered an almost total eclipse.~6 Det var en rekke nye misjonskonferanser
pa
1960-tallet som ble forl0perne for Lausanne-74, og det var ikke minst Billy Grahams initiativ - og penger - som muliggjorde Lausanne-kon- gressen med 2700 deltakere fra 150 land.-
I sin apningslale underslreket Billy G",ham -fire grunnleggende
NOHSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1997 195
forutsetninger. for kongressen: 1. Den var ·a conference of evangeli- cals·. 2. Den sto overfor en oppgave, nemlig evangelisering. 3. Den skulle vektlegge de bibelske begrep som er vesentlige for evangelise- ring: forpliktelse pit Skriftens autoritet, menneskets fortapthet uten Jesus Kristus, frelse i Jesus Kristus alene, kristent vitnesbyrd i ord og gjerning og n0dvendigheten av evangelisering for sjelenes frelse. 4.
Den skulle studere bitde den uevangeliserte verden og kirkens res- surser til
a
evangelisere verden.I tillegg til disse forutsetninger uttlykte Graham fire hitp for kon- gressen; at den skulle utarbeide en bibelsk erklaoring om evangelise- ring, at den skulle utfordre kirken til it fullf0re verdensevangelisering- en, at den skulle uttlykke forholdet me110m evangelisering og sosialt ansvar, og at den skulle bidra til it utvikle et nytt fellesskap melJom evangelikale av aile overbevisninger i hele verden. Utenom disse fire hitp var det ogsit to behov som ble uttrykt; ·a tremendous emphasis on prayer·, og at aile sku lie forlate kongressen ·filled with the power of the Holy Spirit"."
Det var i Iys av denne talen og det som for0vrig skjedde pit kon- gressen, at John Stott var i stand til
a
utarbeide L'lllsanne-pakten som vant overveldende tilslutning fra deltakerne. Vi kan ikke ta tid til it dr0fte pakten her, men bare referere til det Stott sier am ~sevenmajor emphases" en b0r se etter i Lausanne-pakten, "the authority of Scrip- ture, the nature of evanglism, the grounds of Christian social respon- sibility, the costliness and urgency of world mission, the problems of culture and the reality of spiritual warfare.·'Bitde Grahams visjoner og Lausanne-paktens femten artikler ble fulgt opp i 'Irene som fulgte. Den internasjonale Lausanne-komiteen oppnevnte fire ulike funksjoner, forb0nn, teologi, strategi og kommu- nikasjon. For noen fit itr siden ble arbeidsgruppene slittt sammen og redusert til to; Theology and Strategy Working Group (TSWG) og Intercessory Working Group (IWG). I itrene 1977-1989 ble det holdt en rekke konsultasjoner og konferanser som tok opp sentrale misjonssp0rsmal sam ikke var helt avklart i L1.usanne-pakten eller som trengte ytterligere presisering. Dokumentene fr~1 disse konsulta- sjonene ble utgitt sam en lang serie av Lausanne Occasional Papers (LOPs), fra konsultasjonene om del misjonsstrategiske -Homogeneous Unit Principle. (Pasadena, California 1977), om .evangelium og kul- lur· (Willowbank, Bermuda 1978), om enkel Iivsstil (London 1980), om strategier for 'I nit de unitdde folkegrupper (17 minikonsultasjoner i Pattaya, Thailand, 1980),om evangeliserins og sosialt ansvar (Grand Rapids, Michigan 1982), om Den Hellige And (Oslo 1985)" og om onwendelse (Hong Kong, 1988)."
Den neste store konferansen kom i 1989, Lausanne II i Manila, sam
196 NORSK T1DSSKRIFT FOR [\HSJON 3/1997
hadde nere dellakere fra nere land enn Lausanne I, og som 1Ilarbei- del el nyu viktig dokumem ·Manila-manifeslel. som utdyper Lausanne-paklen, men pa enkelle omriIder ogsa gar lenger enn den, Leks. nar del gjelder a tale apent om syndige slruklurer og om for- pliktelsen Iii j0Clemisjon."
Lausanne II i Manila gikk med dundrende underskudd, ikke minst
pa grunn av slen organisering pa transp0rlsiden. De store inslitLisjo- nelle giverne slille ikke opp like villig som f0r, selv om World Vision i California 10k mye av ansvarel nar del kom Iii stykkel. Del gjorde ikke situ<:lsjonen bedre verken 0konomisk eller organisatorisk at bevegelsen AD 2000 and Beyond Skj01 fall og ·overlok· mange av Lausannes lidligere st0ttespillere. AD 2000 vokste lit av Lausanne- bevegelsen, gjennom el egel ·track· i Manila, ved at Lausannes direk- 10r, Thomas Wang, ble leder i AD 2000,og ved at bevegelsen forplik- leI seg pa L1usanne-paklen som leologisk grunnlag. Likevel opplriIche bevegelsen ogsa sam en -konkurrent- p~\ del samme «markedet- og ble nok av mange oppfattel SOI11 «a hot current· innen -the broad now- sam Lausanne-elvenutgjorcle, eller50111·etraskere tog- til samme mal, nemlig .evangeliel for Iwerl menneske og en kirke for hvert folk innen ar 2000·. Lederen for AD 2000, Luis Bush, har Ultalt al bevegel- sen opph0rer i 2001, og han 0nsker en n<ler inlegrering av AD 2000, Lausanne og \X1orlcl Evangelical Fellowship inn idel neste artllsen.
Etter noen ~ir etter Manila mecl liten Lausanne-aklivitel sentralt og sa store 0konomiske og organisatoriske problemer al mange spackle Lallsannes snarlige endelikt som egen bevegelse, oppdaget man'elter en unders0kelse at Lausanne var h0ysl oppegaende pa nasjonalt og regionall plan, med nasjonale og regionale oppf01gingskonferanser eller Lausanne II og slorl engasjemenl. Denne erkjennelse f0ne til en reorganisering av Lausanne med en desentralisert struktur, hvor ikke minst Europa b~lde 0konomisk og organisatorisk kom sterkere inn i bildel. Del ·nye· L,usanne som 0PPSIO i1994, har fonsan ,j vokse nar del gjelder anlall nasjonale komileer, men sliler fremdeles med en hemmende 0konomi.
Det har v<len holdl to viklige konsullasjoner eUer Manila. Den ene, i Uppsala 1993, var en oppf01ging av et semrall lema i Manila, nemlig eyangelisering oyerfor moderne Cog postmoderne) mennesker." Den andre fant sted pa Kypros i 1995, og mane av sikkerhetsgrunner hol- de en lay offenllig profil. Temaet var kristen tjenesle i en islamsk kon- teks!. Resultatene av konsullasjonen foreligger i en nylig ulgin LOP."
Det sreregne i tilna::rmingen ved denne konsultasjonen er at man ikke bare fokuserer direkle pa evangelisering blant muslimer, men ogsa lar opp sp0rsmal som n0dhjelp og utvikling, religi0s frihel for forfulg-
i'\ORSK TIDSSKRIH FOR MISJON 3/1997 197
te kristne minoriteter og de religionsteologiske sporsmal i motet mel- 10m kristendommen og islam.
Publisering - en hovedoppgave for Lausanne?
Med den lorelopig siste LOP er amallet av Lausanne Occasional Papers kommet opp i 28. I tilIegg foreligger det en rekke kompendier, rapporter og boker som er utgilt med direkte tilknytning til Lausanne.
Delle faktum reiser et sporsmal som diskuteres stadig oftere i sentrale Lausanne-kretser: Har Lausannes storste betydning nettopp ligget i denne publiseringen av litteratur som drofter og besvarer de sentrale misjonssporsmalene i v,ir tid Ira en evangelikal synsvinkel' Burcle dette ogsa i fremtiden vGere en av Lausannes hovedoppgaver?
Det er ingen (vii om at bade Lausanne I og II val' mektige inspira- sjons- og infonnasjonssamlinger. Men del har vist seg at det ikke har v",rt like lett a holde opp denne siden ved Lausannes profil i -kon- kurranse- med andre bevegelser som AD 2000 og DAWN, som har et mer konkret og praktisk sikte. Del er likevel et sterkt behov for en kombinasjon av strategisk planlegging og teologisk refleksjon i misjonsarbeidet. Det synes ikke a vGere noen annen bevegelse enn Lausanne som kan bringe evangelikaie misjomerer, misjonsledere, teologer og missiologer sammen for a utarbeide felles dokumenter med sikte pa a ta opp de brennende sporsmalene som misjonen star overlor; med utfordringer Ira en religiost og kulturelt pluralistisk ver- den, fra unge kirker og misjonsbevegelser i den tredje verden, fra den 0kumeniske misjonsbevegelse, fra raclikale karismatiske retninger, [ra lokale, konteksluelle teologier osv. Det er som det har v",rt sagt:
Skulle Lausanne nedlegges, ma den opprettes pi, ny. John Stott uttrykker sin omsorg for neste generasjon av misjonsledere nar han papeker det faktum at -a new generation of younger evangelical lea- ders has arisen who are not familiar with Lausanne or with the basic theological and missiological thinking incorporated in its reports.
Ignorance of this groundwork may lead younger missionaries and missionaly candidates to re-Iay the foundations or re-invent the wheel.-l'
Fremtidsplaner
15.-22. juni 1997 motes Theology and Strategy Working Group sam- men med de sakalte ~Lallsanne Senior Associates-, som er spesialister innen ulike felt n"'r knyllet til Lausanne, til et planleggingsmOte med en pafolgende konsultasjon om -Gospel Comextualization Revisited-.
Vi merker oss at temaet evangelium og kultur har v",rt droftet pa en tidligere konsultasjon i 1978, men en lilI1sker etter 20 ar a vurdere resultatene, bade de positive og de negative, av kontekstualiserings- arbeidet i misjonen, og ogsa se det i Iys av det som skjer innen kon-
198 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1997
tekstuell teologi, en 0kt vektlegging av etnisitet med de problemer det medf0rer (stikkord: Bosnia, Rwanda, Etiopia), ulike former for fundamentalisme og den generelle globalisering. Malet er a utarbeide -a list of the questions, tests, principles, or standards by which we can assess approaches- sam det heter i innbydelsen. Ogsa her tar man sikte pa a utarbeide en LOP.
Det neste prosjektet er konsultasjonen .. Fri ass fra det onde- sam vii ta opp sp0rsmalene rLmdt andelig krigf0ring og maktm0tet (-power encounter-) i misjonen. Stott papeker at den sjette og syvende av -the major emphases- i Lausanne-pakten nettopp er -the problems of cul- ture and the reality of spiritual warfare_16 Vee!
a
ta opp dette temaet im0tekommer Lausanne et sterkt 011ske fra medlemmene oggarsam- tidiginn i etomcide clef evangelikale hal' v<err noksauenige, selv am de aile star fast pa realiteteten i andskampen i misjonen.Den tredje - og forel0pig siste - planlagte konsultasjonen vii ha -nominalitet- som hovecltema. Den vii ta appsp0rsmal omkring evan- gelisering innen kirkene, blant medlemmer av eget eller et annet kir- kesamfunn, og dermed ogsa dr0fte forholdet mellom evangelisering og proselytisme, sakalte -etniske- kirker, migrasjon av kristne bade over kirke- og landegrenser0.1. Ingen endelig data er fastsatt for de
to sisle konsultasjonene, men TSWG Lar sikte
pa a
arrangere minst en konsultasjon hvertar.
Norsk innsats i Lausanne-bevegelsen
Etter atdet -nye- Lausanne sa dagens Iys i 1994, har det norske enga- sjementet blitt stadig sterkere. Det er nesten pilfallende hvor mange nordmenn som hal' halt og har sentrale tillirsvelv i Lausanne interna- sjonalt. La ass kart nevne dem:
1. Formannen i den norske L'lusanne-komiteen, som etter arsrn0tet i 1997 er professor Jan-Martin Berentsen, sitter ex officio sam medlem
avden internasjonale komiteen.
2. Hilde S::eb0 Fjeldstad har siden 1994v::en mecllemavadministra- sjonskomiteen som er det internasjonale arbeidslltvalget. Mens hun studerer i USA, er John Victor Selle -vikar- for henne. Selle er ogsa sekret(Cr i den europeiske Lallsanne-komiteen.
3. Lausannes internasjonale organ, \X1orld Evangelization Magazine, publiseres siden 1994 i Norge av Lausanne International Communi- cations Center. Arne Fjeldstad val' reclakt0r inntil han overlot vervet til Kare Melhus i fjor. Del har v::ert en norsk radgivende redaksjonskomi- teo Pamela Melhus er ansalt i kOI11I11l1nikasjonssenteret.
4. Oclclvar S0vik er med i Intercession Working Group og er i ferd med ,\ overta lederansvaret der.
5. Tormod Engelsviken er med i -the core group- i TSWG.
N"ORSK TID$SKRlfT FOR ?-IISJON3fl~7 199
6.
Ole Christian Kvarme er leder for Lausanne Consultation on Jewish Evangelism (LCJE) som blant ",1I1et samarbeider med lsraels-misjonens Caspari-senter i Jerusalem om et kurs for misjon~rer.
7. Berit HelgGY Kloster er i fercl mecl a overta lecleransvaret innen- for teltmakerarbeidet i Lausanne etter John Cox.
Vi ma kunne konkluclere at Lausanne gil' en platlform for kontakt og innnyteise i internasjonal evangelikal misjonstenkning og -stl"ltegi sam er noksfl unik. Impulser fra Lausanne-arbeiclet kanaliseres ogsa tilbake i norsk misjon.
Pa
c1enne bakgrunn ma vi kunne konstatere at c1et fOrloner seg som et paradoks at Norge har problemer med a reise kr. 60 000 per"I
til det internasjonale Lausanne-arbeiclel. Nfl blir man riktignok valgt inn i Lausanne pa incliviclllell basis, noe som gjGr selve organisasjons- form en 0konomisk sarbar, men vi bllrde kunne forveme et noe h0ye- re engasjement fra norske kirkers og misjoners side for a oppretthol- de og styrke det arbeidet Lausanne st"r for. Pa lang sikt vii kanskje det arbeidet som gj0res i Lausanne, selv om det ikke oppnar de store overskrifter eJler har den store giverappeJl, na lenger ut og fa mer varige virkninger enn mange mer kortsiktige prosjekter. Ikke minst viI Iitteraturarbeidet, med bedre produksjon og distribusjon, kunne v<ere med pa avgj0rencle mate
a
forme misjonsforst~"telsenog misjonsstrate- gien blant fremtidens kirke- og misjonsledere, ikke minst i den tredje verden. Bl.a. c1erfor trenges Lausanne.Noter
-I. John StOll, ed.: Making Cbrisl Kuowl/. Historic Mission Documents from the Lausanne i."lovement 1974-1989. C:lrlisle: P:lternostcr Press, 1996,s.xxii: "The pur- pose of this book is to preserve, and so make available to the Christian public, the maindocumenl~Hionof Ihe Lausanne Movement during the fJflcen years belween L111sanne I(974)and Lm$.1nne II in Manila (I989)....This book is limited to tho- se congresses, conferences and consultations which were officially sponsored by the L,msanne COlllmittee ~lIld which produced authorized repolls, in the sense th:l1 they were substantially endorsed by the particip:lllts concerned."
2. StaH p:'lpeker inlcressant nok:lt "Lausanne" eHer1974er blitt en del:IVdet kristne
\'okabulareL og at ordet, rent bOl1sell fra byen i Sveils. blir brukt bade som sub- sl:lIltiv og :ldjekliv. StOll 1996, s.xi. Vi tillater oss delfor i denne allikkelen
a
bruke"Lausanne" som en belegnclse p!l. l>e\'egelsen generelt.
3. Et norsk eksempel er Bjurn Btle $Olll i nere ar val' fonnann i Den norske Lallsanne-komite. Da h:lIl ble innv:l1gt som mec[[clll av KVs sentralkomite. skapte det en viss tiro innen de lllest KV-kritiske delcne av den norske L:lLlsanne-beve- gelsen. l3ue gikk;IVsom fonnann elter eget onske for ikke:'I provoscrc KV-mot- sl:lndeme mens han fonsalle som viseformann for:\ markere al han fort&1.11 ville
"xre forpliktet av L::lll&1.nnc-paklen og arbeide innen L1.us::mne-bevegelsen.
4. Senest elter KVs misjonsmote i Brasil i 1996 h:lr form:mnen i Den danske Laus:lIlnc-komite, BirgeI' Nygaard, SOlll val' cbnsk delegat vcel motel, og som ogs:\
motte mer uformcli i en gruppe :IV Lausannefolk som val' til steele, skrevet en
200
NORSK TJDSSKRJrT FORJ'-HSJON3/1997intern rapport som tydelig gir lltIJ)'kk for at del frcmdeles fumes vesentlige [or- skjellerisync! pa misjonen.
5. Stollpapeker to hoveclgrunnertilattriumfalismenog de optimisliske prognosene pa vegne <IVkrislen misjoll i Edinburghslo feil. Den ene val':IVsosio-politisk art og hacklef0fSIog [rems!
a
gj0remed de to vcrdcnskrigene sam "signalled10the rcst of the world the collapse of western culture and of its foundation, Chris- tianity". Den ;mdre var av teologisk art, ogdel val' ikkesamye teologisk uenighet sam "apparent doctrinal indifference" som val' problemct. Grunnleggende teolo- giske sp0fsmal som evangerliets inn hold, evangeliseringens Icotogi og kirkens vcscn ble ikke disktllerl."During the decades which followed, the poison of theo- logical liberalism seeped into the bloodstream of western universities and semina- ries, and largely immobilized the churches' mission", Stott 1996, s. xii. Oct er kbrt at det val' denne dype bekymring som var en vesentlig bakgrunn for Laus:lnne- kongressen i1974.6. Ibid.
7. SI<1ndardverket om Lausanne-kongressen er J,D.Douglas (eel.): Let tbe Earth Hear His \loice, rVlinneapolis: World Wide Publications, 1975. Detle inneholder blant annet aile taler i plenum og aile grupperappolter.
8. Grahams tale finnes i Douglas 1975, ss. 22-36 9. Stott 1996, s. xv.
10. Det ble ikke laget noen kort erkhering fra konsultasjonen i Oslo, men foredragene og sallualen ble inkorporert i David F. Wells: God tbe Evangelist. How theHo~J' Spirit //Iorks to bring //len (md {(Iomell to Iaitb. Grand Ibpids, ll'!ich.: Baker Book House1987,1997.
11. Ogs;i her ble det produsert en bok som inkorporerte de ulike bidragene, David F.
\'';;fells: TlIl'lling 10 God, biblical conversion ill Ibe /IIodem //Iorld. Gr~lnd Rapids.
Mich.: Baker Book "Iouse, 1987,1997.
12. Standardverket om Lausanne II er .J.D. Douglas (ed.): Proclailll C1J1"ist Until He Comes,lVlinneapolis, J\'linn.: \,>;:rorld Wide Publications, 1990.
13. Foredragene ved konsultasjonen kom ut allcrede i 1994: Philip Sampson, Vinay Samuel, Chris. Sugden (eds.): Faith and Model'llity, Oxford: Regnum Books International, 1994. og hal' siden kommet i nyu opptag. En kortfaltet utgavc i seri- en LOP foreligger i John Reid, Lesslie Newbigin, David Pullinger: Model'll, Postlllodern alld Cbristiall,The Stables, Carberry: The Handsel Press,1996.
14. A'linistly ill Islalllic COllte.x:t, London: International Institute for the Study of Islam and Chrisllanity,1996.
15. StOll 1996, s. xxii.
16. Stol£ 1996, s. xv.
Tormod Engelsuiken, f.1943, cand.theo!. MF 1969, misjona:r i Etiopia (NLM), la:rer Fjellhaug 1976-78, stip. MF 1978, Ph.D. 1981, forste- amanuensis MF 1984-. Utgitt div. boker.
Lausanne, a center for m.issionary Litterature?
The auther gives a up-to-date survey of the International Lausanne movement. He concludes that the movement still has an important role to play in tomorrows mission by forming church and missionary leaders, through the publication of litterature that discusses the bur- ning missionaly issues from an evangelical point of view.
