Visning av Manila-manifestet: Hele kirken-med hele evangeliet-til hele verden

---~ ^{m7-7-T- +} ~.~ .-..-.--..-w-- ^--L

Norsk tidsskrip for misjon 411989

Hele kirken ^- rned hele

evangeliet ^- ti1 hele verden*

INNLEDNING

I juli 1974 ble den Internasjonale Kongress for Verdens Evangelisering avholdt i Lausanne, Sveits, hvor Lausanne-pakten ble utarbeidet. N i i iuli 1989 har mer enn 3000 av oss fra omkrine 170 land vaert samlet i

~ a n i l a m e d det samme forma og utmbeidet M'anila-manifestet.' Vier takknemlige for den mottakelse vi har f i n fra v&e ffilppinske bradre og sestre.

I lapet av de 15 &r som er gAtt mellom de to kongressene, har det vaert avholdt noen mindre konsultasjoner. Vi har tatt opp ernner som dvangeliet og kulturenn, <<Evangelisering og sosialt ansvarn, <<Enkel livsstil>>, <<Den Hellige And>> og aOmvendelsen>>. Disse matene, og rapportene derfra, har bidratt til i utvikle tenkningen innen Lausanne- bevegelsen.

Et 'manifest' er defined som en offentlig erklering om overbevisninger, hensikter og motiver. Manila-manifestet tar opp de to temaenepikongressen: c<Forky~KristusinntilHankommer>>og ctHele kirken - rned hele evangeliet - til hele verden~. Farste del best& av en serie av 21 korte gmnnsetninger. Andre delutdyper disse i 12 d e r som, sammen med Lausanne-pakten, anbefales kirkene ti1 studium og oppf0lging.

21 GRUNNSETNINGER

1. Vi fastholder v&r fortsatte forpliktelse p i Lausanne-pakten som basis for vArt samarbeid i Lausanne-bevegelsen.

2. Vi fastholder at Gud, i Det gamle og Det nye testamente, har gitt oss en autoritativ $enbaring av sitt vesen og sin vilje, sine frelsende gjerninger og deres betydning og sin befaling om misjon.

3. Vi fastholder at det bibelske evangelium er Guds varige budskap

*

Oversatt av Odd Terje Devik.

247

tilvkverden, ogvierfastbestemtpBBforsvare, forkymeog synliggjare det.

4. Vifastholder at memesket, selv om det er skapt i Guds bilde, er syndig og skyldig, og at det er fortapt uten Kristus, og at deme sannhet danner en nMvendig bakgrunn for evangeliet.

5. Vi fastholder at den historiske Jesus og den herliggjorte Kristus erenog sammeperson, og atde~eJesusKristus erabsoluttenestilende, for han alene er den inkamerte Gud, brerer av v k synd, dpdens beseirer og den kommende dommer.

6. Vi fastholder at Jesus pB korset tok v&r plass, bar v&re synder og dade v&r dad, og at Gud pB dette grunnlag alene fritt tilgir dem som bringes til anger og tro.

7. Vi fastholder at andre religioner og ideologier ikke er alternative veier til Gud, og at me~eskeligreligiflsitet somikke er forlast iKristus, ikke farer til Gud, men til dom, for Kristus er den eneste vei.

8. Vi fastholder at vi ^ml synliggjme Guds kjaerlighet ved B vise orns.org for dem som er fiatatt rettferd, verdighet, mat og husly.

9. Vi fastholder at forkynnelsen av Guds rike med dets rettferd og fred krever ford#mmelse av all urettferdighet og underhykkelse, bide personlig og strukturell. Vi vil ikke vike tilbake fia dette profetiske vitnesbyrd.

10. Vi fastholder at Den Hellige h d s vitnesbyrd om Kristus er avgjarende for all evangelisering, og at verken ny fadsel eller nytt liv er mulig uten h d e n s guddommelige verk.

11. Vi fastholder at kdelig kcigfaring krever bdelige vBpen, og at vi mB f 0 r k y ~ e ordet i &dens kraft og stadig be om B fil del i Kristi seier over de onde makter og myndigheter.

12. Vi fastholder at Gud harpaagt hele kirken og hver enkelt av dens medlemmer oppgaven med B gj@e Kristus kjent over hele verden. Vi (bnsker B se alt lekfolk og alle ordinerte personer mobilisert for og opplrert til deme oppgaven.

13. Vi fastholder at vi som pAberoper oss B viere lemmer pB Kristi legeme, i v k e fellesskap ma bryte skillelinjer knyttet ti1 rase, kjam og klasse.

14. Vi fastholder at h d e n s gaver er gitt ti1 alt Guds folk, kvinner og menn, og at deres sarnsrbeid i evangelisering mB anskes velkommen for det felles beste.

15. Vi fastholder at vi som f o r k y ~ e r evangeliet, mB synliggjare det iet livpreget av hellighet og kj~rlighet. Ellers vilv&tvitnesbyrdmiste sin troverdighet.

16. Vi fastholder at enhver loisten forsamling ma vende seg utad ti1

lokalsamfunnet, rned evangeliserende vitnesbyrd og omsorgsfull tjeneste.

17. Vi fastholder det patrengende behov for at kirker, misjonsselskaper og andre kristne organisasjoner samarbeider rned henblikkpBevangelisering og sosial innsats, idetde awiserkonkurranse og unng%. dobbelkjering.

18. Vi fastholder v%. plikt tilB studere det samfunn vi lever i, for B forstB dets strukturer, verdier og behov, for d e ~ e d B kunne utvikle en misjonsstrategi som er tilpasset forholdene.

19. Vi fastholder at det haster rned verdens evangelisering, og at det er mulig B nB de unBdde folkeslag. Vi bestemmer oss derfor for B gi oss selv til disse oppgavene rned fomyet besluttsomhet i det siste ti-%. av det tyvende khundre.

20. Vi fastholder v k solidaritet rned dem som lider for evangeliets skyld og vil forseke B forberede oss selv pB den samme mulighet. Vi vil ogsB arbeide for religies og politisk frihet overalt.

21. Vi fasthader at Gud kaller hele kirken til B ta hele evangeliet til hele verden. Vi vil derfor forkynne evangeliet inntrengende, rned troskap og offer, h t i l han kommer.

A. HELE EVANGELIET

Evangeliet er de gode nyheter om Guds frelse fra de onde makter, om opprettelsen av hans evige rike og om hans endelige seier over alt som st%. imot hans vilje. Fer verden ble til, hadde Gud i sin kjzrlighet til hensikt B &re dette. Han iverksatte sin plan om B frigjgire oss fra synd, dad og dom ved vAr Herre Jesus Kristi dad. Det er Kristus som setter oss £ri og forener oss i sitt forleste felIesskap.

1 ) Vdr rnenneskelige n@dssituasjon

Vi forplikter oss til B forkynne hele evangeliet, det vil si det bibelske evangelium i hele dets fylde. For B kunne &re det m i vi ferst forstB bvorfor mennesket trenger evangeliet.

Mennesket har en iboende verdi ogverdighet fordi det er skapt i Guds bilde for B kjenne, elske og tjene ham. PA grunn av synden er imidlertid alle sider ved v%. menneskelighet blitt forvrengt. Mennesket er blitt en selvsentrert og selvopptatt opprerer som verken elsker Gud eller sin neste slik det skdle. Felgelig er det blitt fremmedgjort bMe i forhold til sin Skaper og i forhold ti1 resten av skaperverket. Dette er den grunnleggende ksak til den lidelse, ensomhet og meningsleshet mange menneskerlever under idag. Ofte slkogsBsyndennt iasosialoppf0rse1, i voldelig utbytting av andre og i utarming av jordens ressurser - som

Gud satte mennesket til B fowalte. Menneskeheten er skyldig, uten unnskyldning, og gir pB den brede vei som fgrer til undergrmg.

Selv om Guds bilde i mennesket er blitt forvrengt, er memesket likevel i stand til B leve i kjierlighet til andre, til B gjgre gode gjeminger ogtil guttrykke seg ivakker kunst. Men selv ikke de bestemenneskelige prestasjoner er feilfrie og kan umulig gjgre noen verdig til B tre inn i Guds nierhet. Mennesket er ogsBet hdelig vesen, men hdelige gvelser og selvhjelps-teknjkker kan i beste fall bare lindre f@lte behov. De kan derimot ikke gigre noe med den alvorlige virkelighet som synd, skyld og dom innebierer. Verken menneskelig religion, memeskets rettferdighetellersosio-politiskeprogramkanfrelsememesker. Enhver form for selv-frelse er umulig. Overlatt til seg selv er mennesket evig forkapt.

Vi forkaster derfor falske evangelier som fornekker menneskets synd, Guds dom, Jesus Kristi guddom og inkarnasjon og ndvendigheten av korset og oppstandelsen. Viforkasterogsa <halve>> evangelier, somgjgr syndeuubebdelig og blanderGuds nade sammenmedmennesketsegne anstrengelser. Vi bekjenner at vi selv noen ganger har gjort evangeliet

<<ufarlig>>. Like fullt er vi i VAI evangelisering fast bestemt pB B huske Guds radikale diagnose og hans like radikale lgsning.

2) Gode nyheter i dug

Vi fryder oss over at den levende Gud ikke overlot oss til vilr fortapte og fortvilte stilling. I sin kjierlighet kom han etter oss i Jesus Kristus for B redde og gjenskape oss. De gode nyheter fokuserer derfor pB den historiskeperson JesusKristus, somkomogforkynte Gudsrike oglevde et liv i ydmyk tjeneste, som d0de for oss og ble synd og forbannelse i v& sted, og som Gud gav rett ved B oppreise ham fra de dgde. Gud gir dem del i sin nye skapning som omvender seg og tror pa Jesus Kristus.

Han gir oss nytt liv som innebierer tilgivelse for synd og mottakelse av hans h d s iboende og fomandlende kr&. Han gnsker oss velkommen inn i sitt nye fellesskap, som bestir av mennesker av alle raser, nasjoner og kulturer. Og han lover at vi en dag skal gB inn i hans nye verden, hvorondskap skalviere avskaffet, naturen skalviere forlgst og Gud skal herske for evig.

Disse gode nyheter mB forkynnes frimcdig overalt hvor det er mulig:

I kirker og offentlige forsamlingshus, i radio og fjernsyn og i friluft, fordi evangeliet er Guds kraft til frelse, og vier forpliktet til B gjgre det kjent. I vir forkynnelse mA vi med troskap kunngjplre sannheten Gud har Bpeubart i Bibelen og kjempe for B aktualisere den i vilr egen sammenheng.

Vi fastholder ogsB at apologetikk, dvs. forsvar og stadfestelse av evangeliet (ifr. Fill ,7), eren integrert del av Bibelens misionsforstAelse og hGt nadvendig for

a

vitne effektivt i den modeme Gerden. Paulus argumenterte med mennesker ut fra Skriften, med henblikk pB B overbevise dem om sannheten i evangeliet. Det samme ma vi. Ja, alle kristne bar vaere beredt ti1 forsvar n& noen krever oss ti1 regnskap for det hap vi eier (1. Pet 3,15).

Vi har igjen blitt matt med Lukas' understrekning av at evangeliet er gode nyheter for de fattige (L,uk4,18; 6,20; 7,22). Vi har spurt oss selv hva dette betyr for den majoritet av verdens befolkning som er eiendomsl@se, som lider eller er undertrykt. Vi har blitt minnet om at loven,profetene ogvisdomslitteraturen, save1 som Jesuordog gjeming, legger vekt pB Guds omsorg for de materielt fattige og dermed pa v&t ansvar for B forsvare dem og hjelpe dem. Skriften taler ogsa om de hdelig fattige, som ser til Gud alene for barmhjertighet. Evangeliet kommer som gode nyheter til begge. De tlndelig fattige som uansett akonomisk stillihg ydmyker seg selv for Gud, mottar ved troen frelsens frie gave. Det finnes ingen amen vei for noen inn i Guds rike. De materielt fattige og makteslase f& i tillegg en ny verdighet som Guds barn, og kjrerlighet fra bradre og s0stte som vil kjempe sammen med dem - for at de skal bli fri fra alt som nedverdiger eller undertrykker dem.

Vi gjar bot for enhver forsammelse av Guds sannhet i Skriften og er fast bestemt bAde pB B forkynne og 8 forsvare den. Vi gjar ogsa bot der vi har vaert likegyldige overfor de fattiges lidelser og der vi har foretrukket de rike. Vi er fast bestemt pB B falge Jesu eksempel i B forkynne de gode nyheter til alle mennesker bide i ord og handling.

3) Kristi enestdende stilling

Vi er kalt ti1 f o r k y ~ e Kristus i en stadig mer pluralistisk verden.

Gamle trossystemer blomstrer opp, og nye kommer til. I det fgrste

&hundre var det ogsimange ctguder,, og mange c<herrerw (1. Kor 8,5).

Likevel fastholdt apostlene med frimodighet Kristi enestAende og sentrale stilling. Det samme ma vi gjare.

Fordi mennesket er skapt i Guds bilde og kan se Skaperens spor i deler av skapewerket, inneholder noen ganger de ulike religioner som har oppskltt, elementer av sannhet og skjannhet. De er likevel ikke alternative evangelier. Fordi mennesket er syndig, og fordi hele verden digger i det onde,, (1. Joh 5,19), bar ogsB religiase mennesker behov for forlasningen i Kristus. Vi har derfor ikke noe grunnlag for B hevde

at frelse kan f m e s utenfor Kristus, eller uten en uttrykkelig mottakelse av Kristi verk i tro.

Det hevdes fra tid til amen at det j@diske folk i haft av Guds pakt med Abraham ikke beh@ver B anerkjenne Jesus som sin Messias. Vi fastholder at det j@diske folk treuger ham like mye som alle andre gj0r det. Det ville vtere en fonn for anti-semittisme, og illojalitet mot Kristi vilje, A fravike det nytestamentlige monster som g% ut p i A bringe evangeliet til <<j@de forst.

.

.>>.Vi forkaster derfor det syn at j@dene har sin egen pakt som gj@r tro pA Jesus undvendig.

Det som forener oss er v%e felles overbevisninger om Jesus Kristus.

Vi bekjenner ham som den evige Guds S@nn, som ble sant menneske samtidig som han forble sam Gud, som var v%' stedfortreder p i korset - der han bar v%' synd, led v% d@d og byttet sin rettferdighet mot v%

urettferdighet, som seirende stod opp iet f~~andletlegeme og som skd komme igjen i herlighet for i d@mme verden. Han alene er den inkarnerte S@nn, Frelseren, Herren og Dommeren, og han alene er - sammen n;ed Faderen og h d e n - verdig alle menneskers tilbedelse, tro og lydighet. Deter bare en evangelium fordi det bare er 6n Kristus, som i haft av sin d@d og oppstandelse selv er den eneste frelsesvei. Vi forkaster derfor bAde den relativisme som anser all religion og hdelighet som likeverdige veier til Gud, og den synkretisme som forsoker i blande troen p i Kristus sammen med amen tro.

Dessuten; siden Gud har opph@yd Jesus til den h@yeste plass for at alle skal anerkjenne ham, er dette ogsi v% lengsel. Tvunget av Kristi kjterlighet miviadlydeKristimisjonsbefalingog elske hans bortkomne sauer, men sterlig ervi motivert av <aidkjaerhetn for bans hellige navn.

Vi lengter etter A se ham motta den m e og herlighet som er rettmessig hans.

Tidligere har vi av og ti1 gjort oss skyldig i Amete annerledes troeude med holdningerpreget av uvitenhet, arroganse,respektl@shet og endatil fiendtlighet. Vi gj@r bot for dette. Like fullt er vi fast bestemt p i A frambaere et positivt og kompromissl@st vitnesbyrd om Kristi enestiende stillingpAgrunn av hans liv, d@d og oppstandelse. Dette skal kjennetegne alt v&t evangeliseringsarbeid save1 som v% dialog med andre religioner.

4 ) Evangeliet og sosialt ansvar

Det same evangelium m i bli synlig i menneskers forvandlede liv.

Samtidig somviforkynnerGudskjterlighet,mAvieugasjereossikjte~lig tjeneste, og samtidig som vi f o r k y ~ e r Guds rike, m i vi forplikte oss pA dets krav om fred og rettferd.

Evangelisering er det primaere fordi v&t hovedanliggende er evangeliet; at alle memesker mA fa anledning til B motta Jesus Kristus som Herre og Frelser. Men Jesus forkynte ikke bare Guds rike, ban demonstrerte ogsB dets komme gjennom kraft- og bannhjertig- hetsgjeminger. Vi kalles i dag til en liknende integrering av ord og gjerning. I ydmykhet skal vi f o r k y ~ e og lme, tjene de syke, gi mat til de sultne, vise orns.org for fanger, hjelpe de hjelpelase og handikappede og befri deunderhykte. Vierkjennermangfoldet av Iindelige gaver, kall og arbeidsfelt, men fastholder s a d d i g at gode nyheter og gode gjeminger hprer ulaselig sammen.

Forkynnelsen av Guds rike innebaerer nadvendigvis en profetisk fordpmmelse av alt som er uforenlig med riket. Blant de onder vi beklager, erdestruktiv vold- inkludert institusjonalisert vold, politisk kormpsjon, alle f o m for utbytting av mennesker og av jorda, undergraving av familien, fri abort, narkotikahandel og bmdd pA menneskerettigktene. I vtc omsorg for de fattige er vi bekymret over den to-tredjedels verdens gjeldsbyrde. Vi er opprort over de umemeskelige forhold millioner lever under; memesker som baerer Guds bide slik vi gjpr.

Vtc fortsatte forpliktelse til sosialt engasjement bygger ikke pA en forveksline av Guds rike med et daistianisert)) samfunn.

-

Den bygger

snarere phenerkjennelse av at det b i b e l s k e e ~ a n ~ e l i u m h a r u u n n ~ ~ l ~ e sosiale fplger. Sann misjonma alltid fare til ainkamasjonu. Sannmisjon

krever a t i i ydmykt gtc inn i andre memeskers verden, idet vi identifiserer oss med deres sosiale virkelighet, deres sorg og lidelse, og deres kampforrettferdighet mot undertrykkendemakter. Dettekanikke gjprres uten personlige offer.

Vibekjemeratvtceanliggender ogvtcvisjonoftehar vaert for snevre, og at vi derfor hat unnlatt

a

forkynne Jesu Kristi herrevelde over hele livet, privat og offentlig, lokalt og globalt. Vi erfast bestemt p& B adlyde hans befaling om

a

spke ccfprst Guds rike og hans rettferdighet)) (Matt 6,33).

B. HELE KIRKEN

Hele evangeliet nx3 forkynnes av hele kirken. Alt Guds folk er kalt ti1 A ta del i evangeliseringsoppdraget. Ikke desto mindre vil alle v h e

£ramstat vaere nytteslase uten Den Hellige h d .

5 ) Gud, evangelisten

Skriften erklzrer at Gud er den egentlige evangelisten. Guds h d er sannhetens, kjaxlighetens, hellighetens og kraftens k d , og evan-

gelisering er umulig uten ham. Det er han som salver budbzreren, stadfester ordet, forbereder h ~ e r e n , dammer synderen, opplyser den blinde, gir liv til den dade, setter oss i stand til & angre og tro, forener oss med Kristi legeme, gir oss visshet om at vi er Guds barn, danner oss og vHr tjeneste etter Kristi forbilde og som sA sender oss ut for B vme Kristivitner. I alt dette er Den Hellige h d farst og fremst opptatt av B forherlige Jesus Kristus ved B vise ham for oss og forme ham i oss.

All evangelisering innebaerer bdelig krigfaring mot onde makter og myndigheter. Herkanbare bdeligevapen seire; mrlig0det o g h d e n , med bann. Vikaller derfor allelaistne til Bvaere utholdende i sinebanner bade for kirkens fomyelse og verdens evangelishg.

Enhver sann omvendelse innebaerer en konflikt mellom makter, hvor Jesu Kristi overlegne autoritet blir demonstrert. Det f m e s ikke noe s t m e under enn dette at den troende settes f i i fra Satans og syndens b b d , frykt og meningslashet, marke og d0d.

Selv om Jesu under stsr i en saerstilling, som tegn pB hans Mes- siasverdighet og som foregripelser av det fullendte rike hvor hele skap ningen vil vme underlagt ham, gu dette oss likevel ingen frihet til B legge begrensninger pB den levende Skapers makt i dag. Vi forkaster derfor bade den skeptisiime som fomekter underet og det hovmot som forlanger det; bade den frykt somviker tilbake for h d e n s fylde og den triumfalisme somvikertilbake forden svakhet somKristihaftfullendes i.

Vi g j g ~ bot for alle selvske for@k ppil enten Bevangelisere i vHr egen haft eller B diktere Den Hellige h d . For framtiden er vi fast bestemt pB ikke B ctslukke h d e n n eller ccgjare h d e n sorg>>, men heller sake B spre de gode nyheter cci haft, ved Den Hellige h d og med full overbevisningw (1. Tess 1,s).

6) De menneskelige virner

Gud, evangelisten, gir sitt folk det privilegium B vaere hans med- arbeidere (2. Kor 6,l). For selv om vi ikke kan vitne uten ham, velger han vanligvis A vitne gjennom oss. Han kaller bare noen t i l B vaere evangelister, misjonaerer eller prester, men han kaller hele kirken og hvert medlem av den til

a

viere bans vitner.

Prester og laxere har som sin saerlige oppgave & fere Guds folk (gr.

laos) fram til modenhet (Kol 1,28) og utruste dem til tjeneste (Ef 4,ll-12). Prester skal ikke monopolisere tjenestene, men snarere mangfoldiggjere dem ved A oppmuntre andre til A bruke sine gaver og ved i l m e opp disipler til Avinne nye disipler. Prestenes dominans over lekfoket harvaertet stort ondeikirkenshistorie. Denfratarbade lekfolk

og prester deres Gud-gitte oppgaver, sliter ut prestene, svekker kirken og hindrer spredning av evangeliet. I tillegg er den grunnleggende ubibelsk. Vi sorn i bhundrer har snakket om at alle troende er prester, vil nil ogsB insistere pil at alle troende har en tjeneste.

Vi ser med takknemlighet hvordan barn og unge beriker kirkens gudstjenesteliv og virksomhet ved sin entusiasme og tro. Vi mB lzre dem opp i disippelskap og evangelisering slik at de kan nB sin egen generasjon for Kristus.

Gud skapte mann og kvinne sorn likeverdige baerere av sitt bilde (1.

Mos 1,26-27), mottar dem begge pil samme vis i Kristus (Gal 3,28) og utgste sin h d over alle mennesker, sfinner save1 som d g k (Apg 2,17-18). Dessuten; fordi Den Hellige h d gir sine gaver til kvinner likesilvel som til menn. mB kvinnene fil mulieheter til il uraktisere sine

-

^A

gaver. Vi gleder oss over kvinnenes fremragende innsats i misjons- historien og er overbevist om at Gudkallerkvinner til liknende oppgaver idag. ~ e l v imviikkeer heltenige om hvilkenformkvinnenes lede&ap skal ha, er vi s d e t i synet pil det partnerskap i verdens evangelisering som Gud vil at menn og kvinner skal utave. Egnet opplaering mil derfor gjgres tilgjengelig for begge kjonn.

Lekfolk, menn og kvinner, vitner ikke bare gjennom sine lokale kirker (se artikkel8),menogsilgjennomvennskap,ihjemmet ogpiljobb. Ogsil de som er hjemlgse eller arbeidsledige, har del i kallet til il vaxe vitner.

V& fremste ansvar er il vitne for dem som allerede er v h e venner, slektninger, naboer og kolleger. Hjemme-evangelisering er ogsil naturlie: bfide for &te oe: ensli~e memesker. Et kristent hiem skal vaere et godt-vitnesbyriom &ds bui med hensyn til ekteskap:seksualliv og f d e l i v , og et fristedmed kjaerlighet og fred formennesker som sliter.

Dessuten, naboer sorn ikke

&

gatil kirken, f m e r seg vanligvis godt til rette i et hjem, selv n b det er evangeliet som omtales.

Et annet sted lekfolk har anledning til B vitne, er arbeidsplassen. Det er her de fleste kristne tilbringer halvparten av sin v h e tid, og arbeid eret guddommeligkall. KristnekanvitneomKristusmuntlig,ved stadig flid, aerlighet og omtenksomhet, ved sin engasjement for rettferdighet pil arbeidsplassen, og saerlig dersom andre kan se pB kvaliteten av de kristnes daglige arbeid at det er gjort til Guds me.

Vi gjgr bot for il ha vaxt med pA il hindre lekfolkets tjeneste, saerlig kvinners og yngres tjeneste. For framtiden er vi fast bestemt pil B oppmuntre alle Kristi ettedglgere til il finne sin plass sorn hans vitner, naturlig og med fullrett. Sann evangeliseringkommer fra et hjerte som flyter over av kjaerlighet til Kristus. Dedor er det noe som alt hans folk uten nnntak h a del i.

7 ) Vimenes integritet

Ingenting anbefaler evangeliet sII sterkt som et f o m d l e t liv, og ingenting bringer det slik i vanry som manglende personlig integritet.

Vi formanes til A leve et liv somer verdig Kristi evangelium; v h e hellige liv skal vaere en pryd for evangeliet. Verden ser med rette etter bevis som kan bekrefte vitnenes utsagn om Kristus. Vilr integritet er et sterkt bevis.

Vilr forkynnelse av at Kristus d@de for & fare oss fram for Gud, appellerer til Andelig tarste mennesker. Men devil ikke tro oss dersom vi selv ikke baerer noe preg av i kjenne den levende Gud, eller vilr offentlige gudstjeneste ikke er aktuell og ekte.

Vatt budskap om at Kristus forsoner fremmedpiorte mennesker med hverandre, vil bare bli tatt pII alvor dersom vi i vilre egne liv elsker og tilgir hverandre, tjener hverandre i ydmykhet og viser omsorg og offervilje i v81.t arbeid for memesker i nod, hvor de e m befmer seg.

Vilr utfogdring til andre om % fomekte seg selv, ta sitt kors opp og falge Jesus vil bare vme troverdig dersom vi selv tydelig har dadd bort fra egoisme, selviskhet, uaerlighet og misunnelse, og lever et liv preget av enkehet, n0ysomhet og gavmildhet.

Vi beklager sterkt den mange1 p i kristelig konsekvens og integritet som vi ser bade hos enkeltkristne og i kirkene; materialisme, profesjonell stolthet og rivalisering, konkurranse i kristelig arbeid, misunnelse overfor yngre ledere, dominerende holdninger i misjons- arbeidet, manglende gjensidig kontrollog ansvarlighet, tap avkristelige normer for seksuallivet og diskriminering pa grunn av rase, kjann og sosial status. Alt dette er verdslig og vil fare til at den toneangivende kultur legger kirken under seg i stedet for at kirken utfordrer og endrer kulturen. Vi skammer oss dypt over de gangene vi, bade enkeltvis og som menigheter, har forkynt Kristus i ord og fomektet ham i handling.

V h manglende konsekvens fratat vatt vitnesbyrd dets troverdighet. Vi erkjenner vilre fortsatte kamper og fall, men ved Guds nide er vi fast bestemt pII II utvikle v h integritet, enkeltvis og i kirken.

8) Den lokale kirke

Enhver kristen menighet er et lokalt uthykk for Kristi legeme og hat det samme ansvar. Den er bAde et c<hellig presteskap,, som skal bringe Gud Andelige offer ved sin tilbedelse, og et cthellig f o b , som skal forkynne Guds storverk vidt omkring (1. Pet 2,5.9). Kirken er slik bade en tilbedende og en vitnende forsamling, samlet og spredd, kalt og utsendt. Tilbedelsen og vitnesbyrdet er uatskillelige.

Vi tror at den lokale kirke baerer det primaere ansvar for utbredelsen

av evangeliet. Skriftenviser tildenrekkefglge sombestzki at evangeliet farst blir aforkynt hos dere)) slik at det i neste omgang <<toner ut [fia dere]), (1. Tess 1,S.S). PA deme &ten skaper evangeliet kirken, som utbrer evangeliet, som skaper flere kirker - i en kontinuerlig kjedereaksjon. Dessuten; det som Skriften slik laerer, bekreftes av strategien. Hver lokal kirke m i evangelisere sitt eget distrikt og har ressursene til i dore det.

Vi anbefaler hver menighet A foreta en lapende wdering ikke bare av sitt eget medlemskap og program, men ogsa av sin egen lokale sammenheng med dens saerpreg, for dewed . - A kunne utvikle egnete misjon~stra6~ier. Menighetefismedlemmervilkanhende organisereen besakstjeneste i hele omrAdet, eller legge en plan for B vinne innpass pA bestemte steder der folk samles, eller arrangere en serie av evangeliserende meter, foredrag eller konserter, eller arbeide blant de fattige i slummen, eller plante en ny kirke i nabodistriktet eller -bygda.

Samtidig m i i k h kirken glemme sin globale oppgave. En kirke som sender ut misjonaerer, & ikke forsamme sin egen lokale sammenheng, og en kirke som evangeliserer i sitt nabolag, mA ikke overse resten av verden.

I alt dette bar hver menighet og hvert kirkesamfunn, s i langt som det er mulig, samarbeide med andre og sake A vende konkwansehd til samarbeidshd. Kirkene bar ogsA samarbeide med frivillige organisasjoner, saerlig med tanke pA evangelisering, disippelopplaering og sosiale hjelpetiltak. Slike organisasjoner er o g d en del av Kristi legeme og besitter verdifull ekspertise somkirken vil ha stor nytte av.

Deter Guds mening at kirken skal vaere et tegn p i hans rike, det vil si et tegn pA hva memeskelig samfunn blir nAr det underlegges hans herrevelde av ffed og rettferd. PA samme mAte som enkeltmemesker m i ogsB kirkene synliggjare evangeliet for at det skal kunne kommuniseres effektivt. Gjemom vAr kjaerlighet til hverandre gjar den usynlige Gud seg kjent i dag (1. Joh 4,12). Saerlig gjelder dette nAr vArt fellesskap kommer til uttrykk i smB grupper, og n h det g% pa tvers av rase, rang, kj0m og alder - skillelinjer som splitter andre fellesskap.

Vi beklager sterkt at mange av vAre menigheter er innadvendte og opptatt av vedlikehold og indre-kirkelige aktiviteter pA bekostning av misjon og vitnetjeneste. Vi er fast bestemt pA B snu dette helt om, slik at v%e kirker kan gB inn i vedvarende utadrettet virksomhet, inntil Gud hver dag legger nye memesker som blir frelst, til menigheten (Apg 2,47).

9) Samarbeid i evangelisering

Evangelisering og enhet stilt i et naert forhold ti1 hverandre i Det nye testamente. Jesus ber om at hans folk vaere ett slik han er ett rned Faderen,foratverden skaltropBham(Joh 17,20.21). Paulus oppmuntrer filippeme til B holde stand cci en b d , , og med ccsamme sinn, kjempe for evangeliet (Fil1,27). I kontrast !A denne bibelske visjon skammer vi oss over den mistenksomhet og rivalisering, den insistering pa uvesentligheter, demaktkamperog denimperiebygging som delegger v8a vitnesbyrd. Vi fastholder at samarbeid i evangelisering er nadvendig; f e s t fordi Gud selv vil det, men ogsB fordi v k splittelse bringer v h t budskap om forsoning i mislrreditt, og ford vi ma arbeide sammen dersom evangeliseringsoppdraget noensinne skal bli W a r t .

ccSamarbeid,> bety B finne enhet i mangfold. Det innebaerer at mennesker rned alle slags temperament, Gver, kall og kulhuer;

nasjonalekirkerogmisjonsselskaper; allealdersgrupper ogbeggekjonn - -

arbeider spunen.

Vi er fast bestemt p i B legge bak oss en gang for alle den etterlevning fra kolonitiden som forenklet omtaler den farste verden som sender og den to-tredjedels verden som mottaker. Intemasjonaliseringen av misjonen er et viktig fakhun i v k tid. Det store flertall av evangelikale kristne er i dag ikke fia Vesten. I tillegg vil det snart vaere flere misjonierer fra den to-tredjedels verden e m fra den vestlige. Vi tror at team av misjonierer - ulike B se til, men forenet i hjerte og sinn - utgjar et dramatisk vitnesbyrd om Guds nade.

V k omtale av ~ h e l e kirken~ betyr ikke at vi selvsikkert identifiserer den evangelikale bevegelse rned den universelle kirke. Vi innser at det er mange kirker som ikke er rned i den evangelikale bevegelse.

Evangelikale holdninger til den romersk-katolske og den ortodokse kirke er svaert forskjellige. Noen evangelikaie kristne ber, snakker, studerer Bibelenoe arbeider sammenmed dissekirkene. Andre er sterkt imot enhver form For samtale eller samarbeid rned dem. Alle er vienige om det fremdeles f h e s alvorlke teoloniske forskieller mellom oss. SA langt det er tjenlig, og sB lengeBibelen; sannhet i k e kompromitteres, kan samarbeid vaere mulig pB omrader som bibel-oversettelse, studiet av aktuelle teologiske og etiske problemer, sosialt arbeid og politisk virksomhet. Vivilimidlertidunderstreke at felles evangeliseringkrever en felles forpliktelse pB det bibelske evangelium.

Noen av oss er medlemmer av kirker som tilharer Kirkenes Verdensrad og tror at enpositiv oglikevellaitiskdeltakelse idets arbeid er v k kristenplikt. Andre av oss har ingen forbindelse rned Kirkenes

Verdensrad. Alle oppfordrer vi Kirkenes Verdensad til B anta en konsekvent bibelsk forstaelse av evangelisering.

Vi bekjenner v81. del av ansvaret for splittelsen i Kristi legeme, som er en hovedanstatsten for verdens evangelisering. Vier fast bestemt pH fortsatt H sake den enhet i sannheten som Kristus bad om. Vi er overbevist om at den rette vei motet n m e r e samarbeid g81. gjemom en serlig og fdmodig dialog pB Skriftens grunn, rned alle som delerv81.e anliggender. Til dette vier vi oss rned glede.

C. HELE

VERDEN

Hele evangeliet er blitt betrodd hele kirken, for at det skal bli gjort kjent for hele verden. Deter derfor nadvendig at vi forstilr den verden vier sendt inn i.

10) Den moder2e verden

Evangelisexing h e r alltid sted i en bestemt sammenheng - en kontekst, aldri i et vakuum. Balansen mellom evangelium og kontekst ma naye opprettholdes. Vi mB forstA konteksten for H kunne tale inn i den, men konteksten mil ikke fH anledning til B forvrenge evangeliet.

I denne forbindelse er vi blitt oppmerksomme pH effekten av canoderniteten)). Modemiteten utgjar en gryende verdenskultur, fram- brakt av industrialiseringen rned dens teknologi og urbaniseringen rned dens Gkonomiske orden. Disse faktorer virker sammen og skaper en atmosfaere sompH grunnleggende vis pHvirker v81. forstaelse av verden.

I tillegg har sekularise~gen delagt troen ved B gjare Gud og det overnaturlige meningslast, urbaniseringen har fratatt mange et memeskeverdig liv, og massemedia har bidratt til H devaluere sannhet og autoritet ved B erstatte ord rned bilde. Samlet bidrar disse konsekvenser av modemiteten til B fordreie det budskap mange kristne forkynner, og undergrave deres motivasjon for misjon.

I 81.1900 bodde bare 9% av verdens befolkning ibyer; i 81. 2000regner man rned at mer e m 50% vil gjare det. Deme verdensomfattende flytting til byene er blitt kalt <<den starste folkevandring i menneskets historie~ og utgjor en stor utfordring forkristen misjon. PB den ene side er ofte hele verden representert i byene, slik at de ulike nasjoner nB befmer seg rett utenfor v81. egen d0r der. Kan vi fB globale kirker der evangeliet sprenger de grenser som etnisk opphav ellers skaper? PBden amen side ermange by-boere fattige memesker somermonakelige for evangeliet. Kan Guds folk overtales til H flytte tilbake til de fattige

nabolag, for B tjene menneskene der og bidra til B skape forandring i byen?

Moderniseringen fmer med seg velsignelser she1 som farer. Ved B knytte handels- og kommunikasjonsforbindelser verden rundt har den skapt Bpninger for evangeliet som aldri far, krysset gamle gtenser og trengt inn i lukkede samfunn, bade tradisjonelle og totalitme. Kristne media har en sterk innflytelse bBde nib det gjelder B sB evangeliet og n8r det gjelder B forberede jordsmonnet. De store kristne icring- kastingene har satt somma BnB alle starre spr&gruppermed et kristent vitnesbyrd over radio innen ib 2000.

Vi bekjenner at vi ikke har anstrengt oss nok for B forst%

modemiwringen. Vi har ukritisk brukt dens metoder og teknikker og har dewed lagt oss Bpne forverdslighet. For framtiden er vifast bestemt p i B ta disse utfordringene og mulighetene pB alvor, B stA imot modemitetens sekulrere press og B sette Kristi herrevelde i relasjon ti1 heledenmpdemekultur, for dewed Bkunne drive misjon i den modeme verden uten verdslighet i den modeme misjon.

11

.

J Uttordrinaen ^" fra &r 2000 oa videre

~ e r d e n s b e f o k g nzrmer segi dag 6 milliarder. En tredjedel av disse regner seg som kristne. Av de resterende fue milliarder bar halvparten hart o m G s t u s og den andre halvparten ikke. I lys av disse tall Gderer viv8rtevangeliwringsopagved B sepBfirekategorier av mennesker:

For det fmste har vi den potensielle misjonsstyrke, de bekjennende eller ~personligw kristne. I dette hhundre har denne kategorien av troende @kt fra omkring 40 millioner i 8r 1900 til omlag 500 millioner i dag, og i dette ayeblikk vokser denne gruppen over dobbelt sB raskt som noen amen st0ne religi0s gruppe.

For det andre har vi de navnekristne. De kaller seg selv luistne, er dapt og g8r i kirken fra tid til annen, men er fremmede for tanken pa et personlig forhold ti1 Kristus. Vi h e r disse menneskene i alle kirker over hele verden. De trenger sterkt B bli re-evangelisert.

For det tredje har vide uevangeliserte. Dette er mennesker som har en viss kjemskap til evangeliet, men som ikke hat hatt noen mulighet ti1 B warepBdets kall. De befinner seg sannsynligvis innenrekkevidde for kristne mennesker, hvis disse bare ville gB til neste gate, vei, bygd eller by for B f m e dem.

For det fjerde bar vi de un&ide. Dette er de to milliarder mennesker som ikke har h01tom Jesus som Frelser, og som ikke befmer seg innen rekkevidde for kristne fra sitt eget folk. Det h e s omkring 2000 folkeslag eller nasjonaliteter som ennB ikke bar sin egen levedyktige,

stedegne kristne bevegelse. Vi ser det som tjenlig il tenke pil dem som tilh0rende mindre <<folkegruppern. En <<folkepppe>> er en samling av mennesker som opplever fellesskap gjemom f.eks. felles kultur, sprak eller yrke. De mest effektive sendebud n%. det gjelder il nil dem, er troende som allerede tilh01er deres k u l h ~ ogkjenner deres sprak. Finnes ikke slike, mil tverr-kulturelle misjonaerer &a ut, forlate sin egen kultur og rned offersinn identifisere seg rned de memesker man 0nsker &nil for Kristus.

Det er nil omlag 12 000 slike untulde folkegrupper innen de 2000 st0rre folkeslag. Oppgaven er altsil ikke umulig. Men i dag er bare 7%

av alle misjonaerer opptatt rned il nil disse. De resterende 93% arbeider i den allerede evangeliserte halvpart av verden. Dersom vi skal fil gjort noe rned denne ubalanse, kreves det en strategisk omplassering av personell.

Et problem sorn er aktuelt rned hensyn til alle de ovennevnte kategoriene, er utilgjengelighet. lvlange land gir ikke visum til misjonaerer somlkke har andre kvalitiisjoner ilfrarnby. Slike omrilder er likevel ikke fullstendig utilgjengelige. Vtire b0nner kan gil gjemom ethvert teppe, gjennom enhver d0r og over enhver gense. Kristen kringkasting, radio og fjemsyn, audio- og videokassetter, film og litteratur kan ogsil nil de ellers utilgjengelige. Det samme gjelder for s W t e cctelt-makere,, som i likhet rned Paulus selv tjener ti1 livets opphold. De reiser rundt i kraft av sine yrker (f.eks. forretningsfolk, tekniske spesialister, universitets- og sprWaerere) og bruker enhver anledning til il snakke om Jesus Kristus. Disse f&r ikke adgang ti1 land pil falske premisser; deres arbeid bringer dem virkelig dit. Men vitnetjenesten er en integrert del av deres kristne livsstil uansett hvor i verden de befinner seg.

Vi skammer oss dypt over at det snart er giltt to tnsen tir siden Kristi d0d og oppstandelse, samtidig som to tredjedeler av verdens befolkning fremdeles ikke h a anerkjent ham. Like fullt overraskes vi stadig over nye bevis p i Guds makt, og det pil de utroligste steder pil kloden.

.&I

2200 har blitt en utfordrende milepael for mange. Kan vi gi oss

selv til A evangelisere verden i 10pet av det siste ti%. av dette htusen?

Det er ikke noe magisk rned %. 2000, men skulle vi ikke likevel gj0re v&rt beste for il nil dette m&let? Kristus befaler oss il bringe evangeliet til alle folkeslag, og det haster. Vier fast bestemt pil il adlyde ham rned glede og i hap.

12) Vanskelige situasjoner

Jesus sa rett ut at hans etterfalgere matte regne med motstand. <<Har de forfulgt meg,,, sa han, <wil de o g d forfalge dere)) (Joh 15,20). Han ba dem endatil om & glede seg over forfalgelse (Matt 5,12), og minnet dem om at d@d er en fomtsetning for fruktbarhet (Joh 12,24).

Disse fomtsigelsene, at kristen lidelse er uunngaelig og produktiv, har blitt oppfylt i hver eneste generasjon, inkludert vtlr egen. Det har vrea tusenvis av martyrer. I dag er situasjonen stort sett den samme. Vi haper inderlig at glasnost og perestroika vil fare til full religionsfrihet iSovjetunionenog andreprstblokkland, og at islamske oghinduiskeland blir mer Apne for evangeliet. Vi beklager sterkt den bmtale undertrykkelsen av demokratibevegelsen i Kina nylig, og det er v h barn at dette ikke m&fare til ytterligere lidelser for de kristne. I det hele ser det irnidlertid ut til at de gamle religioner blir mindre tolerante, innvandrere mindre vekomne og verden mindre vennligsinnet overfor evangeliet.

I deme'situasjonen vil vi framsette falgende 3 phtander overfor regjeringer som er i ferd med A revurdere sin holdning tilde kristne.

For det farste er kristne lojale borgere, opptatt av nasjonens beste. De ber for landets ledere og betaler sin skatt. De som bekjenner Kristus som Herre, kan ikke kalle andre autoriteter herre, og dersom det kreves av dem, eller de pB andre d t e r tvinges til il gjare ting Gud forbyr, kan de ikke adlyde. Men de er samvittighetsfulle borgere. De bidrar ogsa til sitt lands velferd ved sine stabile ekteskap og hjem, sin aerlighet i forretningslivet, sitt harde arbeid og sitt frivillige engasjement i tjeneste for handikappede og trengende. Rettferdige regjeringer har ingenting frykte fra de kristne.

For det andre awiser kristne enhver uverdig evangeliseringsmetode.

Selv om vtlr tros egenat krever av oss at vi deler evangeliet med andre, gjar vi det i tlpenhet og redelighet og overlater til tilhareren i full frihet A ta stilling ti1 v&t budskap. Vi ansker B vvre hensynsfulle overfor annerledes troende, og vi forkaster ethvertframstat sompraver il tvinge folk til omvendelse.

For det tredje hat kristne et sterkt anske om religionsfrihet for alle memesker, ikke bare for kristne. I overveiende kristne land sthkristne i spissen for dem som forlanger frihet for religiase minoriteter. I overveiende ikkekristne land ber kristne derfor ikke om noe mer for seg selv enn de krever for andre under liknende forhold. Friheten tila

<<bekjenne, praktisere og utbre* religion, slik det defineres i Menneskerettighetserklaxingen, kan og bar vvre en gjensidig gitt rettighet.

Vi beklager sterkt ethvert uverdig vitnesbyrd som Jesu etterfalgere m8 ha gjort seg skyldig i. Vi er fast bestemt p& ikke & skape noe unpdvendig anstptforat ikkeKristinavn skalblivanaeret. Korsets anstgt kan vi likevel ikke unngB. For den korsfestede Kristi skyld ber vi om at vi m& vaere rede, ved hans n&de, til B lide og ogs& B dp. Martyriet er et vitnesbyrd som Kristus har knyttet spesielle lpfter til.

AVSLUTNING: FORKYNN KRISTUS INNTIL HAN KOMMER

<<Forkynn Kristus inntil han kommer,, - det har vaert temaet for Lausanne II. Selvsagt @or vi at Kristus har kommet; han kom mens Augustus var keiser i Rom. Men han h a lovet at han en dag skal komme tilbake i ufattelig herlighet for & fullende sitt rike. Vi er puagt A v&e og vaere rede. Imens skal tiden mellom hans to kommer bli fylt av den kristne misjonsvirksomhet. Kristus har befalt oss B g& til jordens ender med evangeliet, og lovet oss at verdens ende fprst vil komme nllr vi har gjort det. De to ender @& jordens rom og jordens tid) vil falle sammen.

Inntil da vil han etter sitt lpfte vaere rned oss.

Det haster med misjonens sak. Vi vet ikke hvor lang tid vi h a . Vi har i alle fall ingen tid B miste. Andre kvaliteter kreves av oss dersom vi skal ta v&t ansvar alvorlig, saxlig enhet (vi mB evangelisere sammen) og offer (vi mtl regne ut hva det koster og godta prisen). Vllr pakt i Lausanne gikk ut p& <<& be, planlegge og arbeide sammen for hele verdens evangeliseringn. Vllrt manifest iManila er at hele kirken er kalt til A ta hele evaageliet til hele verden; B forkyme Kristus inntil han kommer, med all n0dvendig hast, enhet og offer.

NOTE

1. I motsetning til Lausannepakten ble ikke Manila-manifestet lagt fram til underslaiving. Kongressen ble under det siste plenumsmcatet bedt om B motta Manila-manifestet som <<et generelt utaykk for vAre anliggender og forpliktelsen, og med en anbefaling av dokumentet cdil videre studium og responsn. Lausme-komit6eus fomann, Leighton Ford, understreket at manifestet matte sees i lys av Lausanne-pakten; at det ikke var ment som et detaljen handlingsprogram; at det var tale om en genereU tilslutning og at koneressens dcltaeere mottokdet som enkelmrsoner. PAdene grunnlag motto; kongressen kder den pafplgende avsiemning manifestet med

2

ove~eldende fleaall - kun en hhdfuU deltagere stemte mot eller var avholdende.

OddTerje Devik, f. 1963,cand. theol. W 1987, sosialanuopologi @.fag, Oslo 1988. studieopphold i USA 1986187. Feltpresl i Vatneleiren ved Swdnes