• No results found

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det "

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det

internasjonale

menneskerettighetsperspektiv Tanke-, samvittighets- og

religionsfrihet: Det internasjonale

menneskerettighetsperspektiv

Bostadutvalget 24.08.2006 Henriette Sinding Aasen

Universitetet i Bergen

(2)

De vernede rettsgoder De vernede rettsgoder

Vern om individets rett til å ha og gi uttrykk for et personlig livssyn, både religiøst og filosofisk

Vern om identitet og livsanskuelse

Vern om pluralismen i demokratiske

samfunn

(3)

Bakgrunn og aktualitet Bakgrunn og aktualitet

Statsreligion og statskirke (ca 86 % av befolkningen), jf Grunnloven paragraf 2

Obligatorisk kristendomsundervisning siden 1739, som ledd i obligatorisk skolegang. Kristen formålsparagraf for skolen Fra 1889: Rett til helt eller delvis fritak fra

kristendomsundervisning

1969: Kristendomskunnskap ikke lenger en del av statskirkens dåpsopplæring. Fortsatt plikt til å undervise i samsvar med den evangelisk-lutherske tro

1974: Livssynsfag inn i grunnskolens mønsterplan. Et frivillig alternativ

(4)

Bakgrunn og aktualitet, forts Bakgrunn og aktualitet, forts

1997: Introduksjon av faget kristendoms-, religions- og

livssynskunnskap (KRL-faget). Obligatorisk. Henvisning til den kristne formålsparagraf. Rett til fritak for de deler av

undervisningen som oppfattes som utøving av annen religion eller livssyn

2004: Norge får kritikk fra FNs Menneskerettighetskomité for innholdet i og praktiseringen av KRL-faget (klagesak)

2004-05: Lovendringer (ny bestemmelse om fritak, henvisning til formålsparagraf tatt ut)

2006: Bostadutvalget: Drøfte formålet med opplæring og barnehager. Trengs det nye formålsbestemmelser?

(5)

Internasjonale konvensjoner ratifisert av Norge

Internasjonale konvensjoner ratifisert av Norge

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950)

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)

FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966)

FN-konvensjonen om barnets rettigheter (1989)

Gjelder som norsk lov, jf Menneskerettsloven (1999) paragraf 2.

(6)

”Forrangsregelen”

”Forrangsregelen”

”Bestemmelsene i konvensjoner … som nevnt… skal ved motstrid gå foran

bestemmelser i annen lovgivning.”

(Menneskerettsloven paragraf 3)

(7)

Den europeiske

menneskerettighets-

konvensjon (EMK) art 9 (1) Den europeiske

menneskerettighets-

konvensjon (EMK) art 9 (1)

”Enhver har rett til tankefrihet,

samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller

sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller

overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.”

Tolkes vidt, omfatter både religiøs, ateistisk, agnostisk og filosofisk overbevisning.

(8)

Den europeiske

menneskerettighets-

konvensjon (EMK) art 9 (2) Den europeiske

menneskerettighets-

konvensjon (EMK) art 9 (2)

”Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike

begrensninger som er foreskrevet ved lov og er

nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.”

Gjelder kun friheten til å gi uttrykk for… Kan være nødvendig i demokratiske og pluralistiske samfunn for å sikre respekt for alles overbevisning.

(9)

EMK, første tilleggsprotokoll art 2

EMK, første tilleggsprotokoll art 2

”Ingen skal bli nektet retten til utdanning.

Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal [utøves] med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.”

Forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen.

Forutsetter objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i religion og livssyn.

(10)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (1)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (1)

”Enhver skal ha rett til tankefrihet,

samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion

eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og

undervisning.”

- ganske lik EMK art 9(1)

(11)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (2)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (2)

”Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg.”

Omfatter trusler om bruk av fysisk makt,

straffesanksjoner og begrensninger i adgangen til offentlige tjenester.

(12)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (3)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (3)

”Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige

sikkerhet, orden, helse eller moral, eller

andres grunnleggende rettigheter og friheter.”

- ganske lik EMK art 9(2).

(13)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (4)

Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (4)

”Konvensjonspartene forplikter seg til å

respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen

overbevisning.”

Forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen.

Forutsetter nøytral og objektiv undervisning i religion og livssyn.

(14)

General Comment om art 18 (4) General Comment om art 18 (4)

”Article 18.4 permits public school instructions in subjects such as the general history of religions and ethics if it is given in a

neutral and objective way”.

”Public education that includes instruction in a particular religion or belief is inconsistent with article 18.4 unless provision is made for non-discriminatory exemptions or alternatives that would accommodate the wishes of parents or guardians”.

”Instruction in a religious context should respect the convictions of parents and guardians who do not believe in any religion”.

Krever forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen, samt nøytral og objektiv undervisning i religion og livssyn.

(15)

Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art 13 (3)

Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art 13 (3)

”Konvensjonspartene forplikter seg til å

respektere foreldres og … vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter …, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.”

(16)

Konvensjonen om barnets rettigheter art 14 (1,2)

Konvensjonen om barnets rettigheter art 14 (1,2)

”Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og

religionsfrihet”.

”Partene skal respektere foreldrenes,

eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes

rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.”

(17)

Grunnloven paragraf 2 Grunnloven paragraf 2

”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

(18)

Grunnloven paragraf 110 c Grunnloven paragraf 110 c

”Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre

Menneskerettighederne...”

(19)

Opplæringsloven

paragraf 1-2 (utdrag) Opplæringsloven

paragraf 1-2 (utdrag)

”Grunnskolen skal i samarbeid og

forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk

oppseding…”

(20)

Barnehageloven paragraf 1 (utdrag)

Barnehageloven paragraf 1 (utdrag)

”Barnehagen skal hjelpe til med å gi

barna en oppdragelse i samsvar med

kristne grunnverdier.”

(21)

FNs menneskerettighetskomite;

behandling av Norges periodiske rapporter

FNs menneskerettighetskomite;

behandling av Norges periodiske rapporter

1978: Kritikk mot undervisningen i religion og den kristne formålsparagraf

1984: Kritikk mot den kristne formålsparagraf

1993 og 1999: Påpekning av at Grl paragraf 2 klart strider mot SP art 18

2006: Fortsatt kritikk mot Grl paragraf 2, positiv til endringer i Opplæringsloven om fritak. Anbefaling:

Oppheve Grl paragraf 2, 2. ledd

(22)

FNs barnerettighetskomite;

behandling av Norges periodiske rapporter

FNs barnerettighetskomite;

behandling av Norges periodiske rapporter

1994: Kritikk mot undervisningen i

kristendom (diskriminerende, inngrep i privatlivet?)

2000: Kritikk mot KRL-faget (virker fritaksreglene diskriminerende?).

Anbefalinger: Fornyet vurdering av KRL-faget og en alternativ fritaksordning

(23)

FNs menneskerettighetskomite;

behandling av individuell klage (2004)

FNs menneskerettighetskomite;

behandling av individuell klage (2004)

Fant at obligatorisk undervisning i KRL-faget, med begrensede fritaks-rettigheter, stred mot SP art 18 (4).

Fant at undervisningen ikke var nøytral og objektiv Fant motsetninger og spenninger mellom ulike deler av regelverket, og mellom intensjoner og praksis

Fant fritaksordningen for byrdefull, og dårlig egnet til å ivareta foreldrenes legitime krav (bl a pga et

manglende skille mellom religiøs kunnskap og religiøs praksis)

(24)

Noen rettslige hovedpunkter Noen rettslige hovedpunkter

Undervisningen må ligge innenfor de

rammer som følger av EMK art 9 og SP art 18 om tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet Staten kan i utgangspunktet bestemme hva undervisningen skal omfatte

herunder obligatorisk undervisning i religionshistorie og etikk

(25)

Rettslige hovedpunkter, forts Rettslige hovedpunkter, forts

Undervisningen må respektere foreldres rett til å

sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med egen overbevisning

Obligatorisk undervisning må være nøytral, objektiv, kritisk og pluralistisk

Det gjelder et forbud mot indoktrinering eller

forkynnelse av en bestemt religion eller et bestemt livssyn

Fritaksregler må praktiseres på en ikke-

diskriminerende måte, og uten å krenke den enkeltes privatliv

(26)

Hvordan løse problemet?

Hvordan løse problemet?

Hvordan bygge bro mellom vår

norske kultur, der kristendommen

står sentralt som verdileverandør,

og de internasjonale rettsregler vi

er bundet av?

(27)

Et forslag…

Et forslag…

”Grunnskolen skal i samarbeid og

forståelse med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en oppdragelse i samsvar

med samfunnets grunnleggende verdier…”

”Barnehagen skal hjelpe til med å gi

barna en oppdragelse i samsvar med

samfunnets grunnverdier…”

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hadde vi gjort dette ville man kanskje kunne ha sett sammenhenger i kulturbakgrunn, f.eks kirurgisk eller medisinsk bakgrunn, i forhold til bruk av kvalitetsmålinger.. Hadde vi

I en slik situasjon, hvor varsleren virkelig må kjempe for eget liv og helt naturlig må innta en vaktsom og forsiktig holdning til sine omgivelser (også til dem som ikke direkte

Legeforeningen fryktet at den såkalte toppfinansieringsmodellen, med rammefi- nansiering opp til et avtalt aktivitetsnivå og deretter delvis aktivitetsfinansiering inntil en

Dette mener vi er en påfallende påstand – vi oppfatter at riktig diagnose og godt resultat bekreftes når symptomene forsvinner etter operasjon.. Vi er klar over at symptomene

De siste tiårenes kroppsopptatthet og søken etter den vakre, fullkomne kroppen har ført til at helse har blitt et mål i seg selv. Realiseringen av livet blir knyttet til

delegasjon når de mente at oppgaver ville bli utført bedre av personalet i enheten, for å utvikle medarbeidernes kompetanse og for å få avlastning. Førstelinjelederne tok også

Vi forsøker også å måle partenes meninger om hvor store de lokale tilleggene bør være, og hvor- dan tillitsvalgte og ledere mener den lokale potten skal fordeles mellom tilsatte

Myndighetene ble derfor tvunget til å innføre rasjonering på de fleste nød- vendighetsvarer. Trass i dette var prisstigningen sterk. I denne situa- sjonen lyktes det i 1981 arbeiderne