GLEDER OG UTFORDRINGER MED
PROSESSORIENTERT SKRIVING
Inga Hesseberg Byrne« SKRIVE»
I
ndividuelt:Noter de 3 første orda du tenker på
G
ruppe:Del med to andre
P
lenum:Dele: Like/ulike ideer
ORD FOR DAGEN
Lærere skaper ikke læring,
Det er innlærere som skaper læring.
Lærere skaper forhold som gjør at innlærere kan lære.
William (2006, min oversettelse)
TEMA
Prosessorientert skriveopplæring – teori og praksis
---
Sosiokulturell læring Vurdering for læring
SKRIVING - EN GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
Å skrive vil si:
å kunne ytre seg på en forståelig og hensiktsmessig måte om ulike emner
å kommunisere med andre Skriving:
et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring
Lære å skrive Skrive for å lære
(Udir, 2012)
SKRIVING – FERDIGHETSOMRÅDER
Planlegge og bearbeide Utforme
Kommunisere
Reflektere og vurdere
(Udir, 2012)
SKRIVEOPPLÆRING
- 3 HOVEDRETNINGER
1. Produkt-tilnærminger
2. Prosessorienterte tilnærminger (POS) - fra 1970-tallet 3. Sjanger-tilnærminger – fra 1990-tallet
Les mer:
Badger & White (2000) Hoel (1997)
MODERNE SYN : PROSESS + SJANGER
Elevene trenger kunnskap om
Lingvistisk formverk Skriveprosessen
Sjanger og stil
Prosessorientert skriving (POS) et godt verktøy
LÆREREN -
STILLASBYGGER
Eksplisitt undervisning om
skriveprosesser og tekststruktur
Se til at elevene har noe å skrive om Bruke modelltekster
Involvere elevene i gruppe- og vurderingsarbeid
Skape klasserom der man leser, skriver og diskuterer tekster
Godt læringsmiljø – et fundament
SKRIVEOPPGAVER I MITT PROSJEKT
Skriv et brev til en du kjenner om stedet du bor på nå (A1-A2) A2: Kan ved hjelp av sammenhengende setninger skrive om typiske trekk ved sitt nærmiljø, f eks folk eller steder.
Skriv en tekst om en høytid eller feiring du kjenner (A2-B1)
B1: Kan skrive enkle sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser.
Skriv en tekst om å feile. Teksten skal passe til et ukeblad/magasin (B1-B2)
B2: Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner
( Det europeiske rammeverket, Global skala, s 28)
PROSESSORIENTERT SKRIVING(POS )
Skriving en syklisk og rekursiv prosess
FASENE:
➢ Før- skriving (eksplisitt undervisning – fra sjangerskolen)
➢ Idemyldring
➢ Skrive utkast (gjerne flere)
➢ Respons
➢ Revisjon
➢ Presentasjon
1. Før- skriving
2. Idé- myldring
3. Skrive utkast
Respons 4.
grupper Revisjon5.
Lærer/ 6.
selvevalu ering Endelig 7.
tekst (?)
Presenta8.
SKRIVEPROSESSEN sjon
FØR-SKRIVING - BEVISSTGJØRING
Bevisstgjøring : skriving er en prosess, ulikt fokus i ulike faser
Eksplisitt undervisning om teksttyper, struktur og konvensjoner (sjanger)
Modell-tekster
Forstå oppgave og kriterier
TEKSTSTRUKTUR - FISKEN
INNLEDNING (HODE)
___________________________________________
HOVEDINNHOLD (MAGE)
• Tema 1
• Tema 2
• Tema 3
___________________________________________
AVSLUTNING (HALE)
Global Beginners, Macmilan Education, 2010
(Stein på stein, CappelenDamm)
SKRIVEOPPGAVE: BØR BARN FÅ SMARTTELEFON ?
Innledning
Argumenter for Argumenter mot
Avslutning/ konklusjon
DELTAKERSTEMMER – FØR-SKRIVING
Å lære om tekstoppbygging (Fisken) gjorde det enklere å planlegge og skrive teksten
Det hjelper å vite noe om skriveprosessen og hvordan organisere en tekst, spesielt hvis oppgava er vanskelig
Det hjelper å planlegge teksten
Å jobbe med modelltekster gir ideer til innhold og måter å skrive tekst på
IDE-MYLDRING - KOMME I GANG
Tankekart Snøballen
Argumenter for og imot
Samskriving (deler av tekst/ innledninger) Vokabular-øvelser
IGP
– DELING og STJELINGVELGE UT IDEER og PLANLEGGE FØRSTE UTKAST
IDE –MYLDRING - IGP
Skriv en tekst om å være ung (B1)
Individuelt – Gruppe - Plenum
DELTAKERSTEMMER – IDE-MYLDRING
Enklere å vite hva man skal skrive om Kan stjele ideer fra hverandre
Bra å kunne bruke mer tid på å konsentrere seg om ord og uttrykk fordi man visste hva man skulle skrive om
Bedre tekster – mer interessante, mer informasjon Nyttig å få tid til å tenke først
Bra å ha tankekart på tavla mens man skriver Får trene muntlig språk
RESPONSGRUPPER - DELING
Deltakere jobber i små grupper/par og gir
hverandre respons på tekstutkast (hele eller deler av tekst)
TRYGGHET - en viktig forutsetning
KULTUR for samarbeid
RESPONSGRUPPER – HVORDAN LYKKES
Nøkkelen til å gjøre responsgrupper til en vellykka komponent i skriveundervisninga ligger i lærerens
planlegging og elevenes øving (Hansen & Lui, 2005) + Lærerens ØVING og REFLEKSJONER underveis (Inga)
Å SKAPE KLIMA FOR MEDELEV-RESPONS
Modellering og øving i respons-aktivitet Kriterier og fokusområder (tekstrekanten) Gode respons-skjema
Alle i gruppa får kopier av hverandres tekst
Læreren må hjelpe og styre gruppeprosessene underveis Balanse mellom elevrespons og lærerrespons
TEKST-TREKANTEN
Hoel (2000)
New Flight 1, CappelenDamm
RESPONS -SKJEMA
Jeg liker at…
Jeg ønsker å høre mer om/ at du skal ……
Jeg liker at ..
DELTAKER-TEKST - VURDERING
Hello, my best frindes, How are you. i miss you very match. Now i live in Aalesund. Aalesund is very
beautiful. Aalesund is very cold but i like Aalesund.
People are friendly and good. Aalesund have mountain. And my best mountain fjellstua i like
history about fjellstua and Aalesund history. I love
Aalesund old house.
DELTAKERSTEMMER - RESPONSGRUPPER GLEDER
Hente ideer fra andres tekster (Ord, innhold, form) Gir bedre/utvidet forståelse av skriveoppgava
Spennende å høre på
Få nye ideer fra de andres respons
Nyttig å lese egen tekst høyt – høre hva som bør endres Den levende teksten – indirekte inspirasjon til å fortsette å skrive egen tekst
Øve på å snakke og si sine meninger på målspråket
DELTAKERSTEMMER -
RESPONSGRUPPER UTFORDRINGER
Vanskelig å gi / ta imot respons – være konkret og konstruktiv
Vanskelig å ta imot andres innspill nå man har bestemt seg Språklige vansker – vanskelig å forstå den andres tekst
Usikkerhet på egen uttale/ tekst
Sammensetning av grupper – nivå
DELTAKERSTEMME - SKRIVEPROSESSEN
Det vi har gjort her har vært som å kjøre gjennom ei rundkjøring flere ganger –
og for hver runde så føler jeg at noe nytt har blitt tilført.
Spontan deltakerrespons etter dag 3, Nivå 1
REFLEKSJON
1. Hva av det vi har snakket om så langt ser du som relevant for skriveopplæring i ditt/dine klasserom?
2. Hvordan bruker du/ ønsker du å bruke dette i undervisningen?
3. Hvilke utfordringer ser du med å jobbe prosessorientert i skriveopplæringen?
VURDERING
Summativ vurdering – vurdering av læring Formativ vurdering – vurdering for læring
Innlærerenes aktive deltaking – vurdering som læring
VURDERING FOR LÆRING DE FIRE PRINSIPPENE
Elevene/ Deltakerne skal:
Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
Få råd om hvordan de kan forbedre seg.
Være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Være aktive som læringsressurser for hverandre
1. Hvor skal jeg? Retning og mål – “feed up”
2. Hvor er jeg nå? Nåværende produkt – “feed back”
3. Hvordan kommer jeg videre?
Forbedring – “feed forward”
Hattie and Timperley (2007)
DEN PROKSIMALE UTVIKLINGSSONA
Nåværende utviklingsnivå
Nytt utviklingsnivå
L. Vygotsky
Den proksimale utviklingssona
LÆRING I UTVIKLINGSSONA - BEVISSTGJØRING
1. Lånt bevissthet -
det man kan lære ved hjelp og støtte fra andre med høgere kompetanse på området
2. Delt bevissthet –
innlærere som arbeider sammen kan lære mer effektivt enn om man jobber individuelt
Hyland, 2007
PRINSIPPER FOR GOD SKRIVEOPPLÆRING
Læreren må tilrettelegge for læring gjennom å:
Sette skrivinga inn i en meningsfylt sammenheng
Legge til rette for at elevene får stoff de kan skrive om Gi tekstmodeller
Bevisstgjøre elevene om hva skriveprosesser er Utvikle samarbeid for skriving i klassen
Gi veiledning og hjelp underveis Vise at produktet er viktig
(Dysthe & Herzberg, 2014)
UTVIKLING GJENNOM SKRIVEPROSJEKTET MITT
Fra motstand til økt forståelse
Læring i utviklingssona – individuelt/ gruppe Læring skjer gjennom erfaringer
Tidsaspektet viktig - ikke bare en runde; øving og kultur Utvikling av meta-refleksjon fordi elevene måtte vurdere læringsaktivitetene
HVA JEG HAR LÆRT
Det er viktig å bruke tid på skriving i klasserommet Struktur og styring er viktig
Utvikling og læring tar TID og krever ØVELSE Møte motstand – stå i det, la elevene erfare POS = Integrering av vurdering for læring
Styrken i samarbeid, dialog og refleksjon – elevenes stemmer
DELTAKER-STEMME: RÅD TIL LÆREREN
Det er viktig å være tålmodig […] Vi alle sammen, vi kan ikke se konsekvenser. Vi kan ikke se mål til slutt. Læreren veit det er positivt mål egentlig, det veit du mer enn oss. Men vi alle sammen, vi ser
ikke det når vi begynner, når vi starter vårt arbeid. Og da
selvfølgelig vi tar imot mange ting kanskje med frustrasjon,
kanskje med tvil […] men da læreren må være tålmodig og gi tid til elevene at de må forstå ting. Og kanskje ikke prøve å overtale dem, men prøve å gi dem tid sjøl for å få forståelse.
Deltaker, etter runde 3 ( mine uthevinger)
LÆRE GJENNOM HANDLING
Det er enklere å få folk til å handle seg inn i en nye måte å tenke på,
enn det er for folk å tenke seg inn i en ny måte å handle på.
William ( 2006, min oversettelse)
DELTAKERSTEMME - AVSLUTNINGSORD
Når jeg har tatt eksamener tidligere, har jeg ikke brydd meg om de andre elevenes resultat. Eller, hvis jeg har gjort det, så var det for å sammenlikne mine resultater med elever jeg konkurrerte
med. For å se om jeg hadde gjort det bedre.
Men i denne klassen, på denne eksamenen, har det ikke vært mitt resultat som har vært viktig, men vårt resultat. Det betyr at jeg
har vært like glad for de andre elevenes gode resultater som mitt eget. Jeg føler at resultatene tilhører gruppa vår, ikke hver og en av oss.
(Deltaker-refleksjon på avslutningsfest)
EXIT - LAPP
1. Hva vil du ta med deg videre i egen
undervisning fra det vi har gått gjennom i dag?
2. Hva kan du tenke deg å
lære/få vite mer om?
KILDER OG LITTERATUR
Badger, R. and White, G. (2000): A process genre based approach to teaching writing.
ELT Journal, Volume 54/2 April 2000, http://eltj.oxfordjournals.org/
Dysthe, O. og Herzberg, F. (2014): Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt.
I Kverndokken, K. (red): 101 Skrivegrep – om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping, s.13-35.
Bergen:Fagbokforlaget.
Hansen J .G. and Lui, J. (2005): Guiding principles for effective peer response.
In ELT Journal, Vol. 59/1. http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1066430 Hoel, T.L. (1997): Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar.
I Evensen, L.S. & Hoel, T.L. (red.): Skriveteorier og skolepraksis. LNU/Cappelen Akademisk, s. 3–44.
Hoel, T.L. (2000): Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap.
Oslo: Gyldendal Akademisk. (BOK)
Hyland, K. (2003): Genre-based pedagogies: A social response to process. In Journal of Second Language Writing, 12, pp 17–29. doi:10.1016/S1060-3743(02)00124-8
Hattie, J. and Timperley, H. (2007): The power of feedback. In Review of
Educational Research, Vol. 77, No. 1, pp. 81-112. Retrieved from http://www.jstor.org/stable/4624888
Willian, D. (2006): Assessment for Learning: why, what and how. [Edited Lecture from Cambridge Assessment Network Conference: University of Cambridge]. Retrieved from http://www.dylanwiliam.org/Dylan_Wiliams_website/Papers.html
Kvithyld, T. & Aasen, J. (2011): Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Trygve_Kvithyld_Arne_Johannes_Aasen1.p df
Det felles europeiske rammeverket for språk
https://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=no Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Skrivesenteret.no
Film om underveisvurdering og medelevrespons
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/#sthash.2CgjHTq0.dpbs
