• No results found

Landbruk i arealplaner

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Landbruk i arealplaner"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Landbruksavdelingen

Landbruk i arealplaner

Anette Søraas

(2)

• Jordressurser og omdisponering – KOSTRA tall

• Viktige oppgaver og hensyn PBL § 3.1

• Samfunnsbidrag av arealer og landbruk – LNF- formålet

• Konsekvensvurderinger –benytte kommunens landbruksfaglig kompetanse.

• Andre hensyn som er viktig for landbruksdrift

• Langsiktige grenser for tettstedvekst og kjerneområder for landbruk

• LNF-formålet

Tema

Anette Søraas, seniorrådgiver, landbruksavdelingen

(3)

Dyrka jord – deles inn etter fulldyrka jord overflatedyrka jord og innmarkbeite.

Dyrkbar jord – jordsmonn i skog og myr som ikke er dyrket opp – dyrkbare arealer er kartlagt (ikke i AR 5, men kan lastes ned DMK- digitalt markslagskart)

Utmarksbeite - beitebruk og -rettigheter i skog og

annen utmark – kart over beitedyr finnes hos Skog og landskap.

• Landbrukets kulturlandskap – jord- og

skogbrukslandskap i inn- og utmark med bygninger, kulturminner, naturmangfold – sammenheng med landbruksdrift før og nå.

Begreper

(4)

• Vesentlig for kornproduksjon og selvforsyningsgrad.

Ca 800 000 dekar dyrka jord,

• Ca 760 000 dekar er fulldyrka, ca 80% til korndyrking

• Kornkammer: Største kornfylke i landet - en femtedel av landets kornareal: ca 580 000 dekar i 2014

• 1 dekar kornavling = 1000 brød pr år

• Vanlig fotballbane: ca 8 dekar

• Nes kommune - mest jordbruksareal: 130 000 daa

• Høyeste avlinger pr dekar: Follo

Dyrka og dyrkbar jord i Akershus og Oslo

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(5)
(6)

Akershus er landets kornkammer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(7)

Kommunen skal rapportere årlig omdisponering i KOSTRA

For vedtatte reguleringsplaner

Omdisponering etter jordloven § 9

Tap av dyrka og dyrkbar jord – 2005-2013

(8)

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(9)

Jordloven – omdisponering er ikke tillatt, driveplikt

PBL § 3.1 mfl: Jordvern og landskap, klimahensyn, mfl: viktige oppgaver og hensyn. KU-forskriften.

Nasjonale mål - Meld.St. 9 (2011-2012) Landbruksmeldingen:

- Maksimalt 6000 dekar dyrka jord omdisponert pr år

- Øke matproduksjon med 20% innen 2030, 1% pr år

Utbyggingsmønster, jordvern, andre miljø- og samfunns hensyn

Statlig planretningslinje for bolig- areal- og transportplanlegging, Nasjonal transportplan - Stortingsvedtak

Nytt nasjonalt forventningsbrev kommer i 2015

Regional plan for areal og transport – plansamarbeidet Oslo og Akershus Innsigelsesavgjørelser

Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene, årlig

Jordvern – nasjonale og regionale føringer

(10)

• Viktige oppgaver og hensyn, § 3.1, formål § 1 m fl

• LNF-formålet. Landbruks,- natur- og friluftsområder – lovkommentaren og veileder PBL og Landbruk pluss

• Krav til konsekvensutredninger (KU)- alltid for

kommuneplan og utbygging i strid med kommuneplan

Plan- og bygningsloven - jordvern

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(11)

Landbrukets ulike samfunnsbidrag inn i kommunens planer

Bør komme tidlig inn i planprosesser, dvs før høring

Delta i arbeid med langsiktige arealstrategier og utbyggingsmønster, langsiktige grenser

Vurdering av alternativer til bruk av dyrka jord

Konsekvenser for jordvern, kulturlandskap og landbruksdrift.

Framkomme tydelig- tidlig i prosessen for politikerne

Behov for avbøtende tiltak?- dersom jordvernet må vike, eks massemottak og samferdselstiltak

Inngår tiltaket i landbruksdrift, i samsvar med LNF-formål?

Kommunens landbruksfaglige kompetanse

(12)

• Vise betydning for verdiskaping og sysselsetting –

Skogbruk: trevirke, bioenergi og ringvirkninger -eksport

Matproduksjon – jordbruksareal, beite mm

Råvarer til næringsmiddelindustri – største antall sysselsatte i regionen

Helse-, arbeids og velferdstilbud i landbruket (Inn på tunet)

Reiseliv og matkultur og andre tilleggsnæringer

Arealer for opplevelser og friluftsliv – Folkehelse

Andre samfunnsbidrag fra landbruket:

Skjøtsel av kulturlandskapet: landskap med naturmangfold, kulturmiljøer

Økosystemtjenester eks: Karbonlagring, flomvern, pollinering

Landbruket i kommuneplaner

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(13)

Kompakt utbyggingsmønster - gang- og sykkelavstand til daglig gjøremål reduserer transport – gode steder å bo. Kompakt

utbygging med kvalitet – grønne lunger bevart

Styre vekst og utbygging vekk fra de viktigste jordbruksarealene

Alltid: Alternativer til omdisponering av viktige jordressurser

Fortetting og transformasjon - særlig nær senter og

kollektivknutepunkt. Krav til kvalitet. Krever modning og vilje.

Effektiv utnytting av eksisterande og planlagde utbyggingsområde.

Etablere langsiktige utbyggingsgrenser – mer etterpå

Utbyggingsmønster og arealstrategier -føringer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(14)

Alternativ til utbyggingsforslag på verdifull dyrka og dyrkbar jord skal være vurdert og avveid

Konsekvens for større jordbruksområder, LNF-områder og kulturlandskapet.

Samlet og hver for seg: arealtall for forslag til nye byggeområder (dyrka og dyrkbar jord).

Er forslaget i samsvar med utbyggingsmønster og langsiktige arealstrategier?

Er fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesone utnyttet?

Alternativ plassering på mindre produktive areal?

Husholdering med avsatte byggeområder- også næringsareal

Konsekvenser – samlet vurdering

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(15)

• Konsekvenser for jordvern og kulturlandskap?

Vurdere alternativ plassering, avveining av hensyn,

avbøtende tiltak? forskriften § 9 og vedlegg 3. Jordvernbrev

Fagvurderinger som følger av jordloven

Jordloven §§ 9 og 12 fortsatt gjelde?

• Konsekvenser for landbruksdrift, skogbruk, beiterettigheter i utmark?

Eksempel: driftsveier, behov for ny drenering, samlekve mm

• Kulturlandskap: eksponering i åpent landskap, press på sammenhengende jordbruksområder- behov for vegetasjonsskjerm?

.

Landbruk i KU og planbeskrivelse forts

(16)

Konsekvensene må framkomme tydelig

Begrunnelse/avveining hvorfor hensynet til jordressursene likevel bør vike

arealtall dyrka (AR5) og dyrkbar jord (fra DMK)

Sammenhengende større LNF-område og jordbruksområde?

Hva slags jordressurser - Jordbruksarealenes type og omfang

kvalitet for ulike produksjoner: korn, grønnsaker, eng, potet

Grunnlag: offentlig kartgrunnlag – arealressurskart AR5 og DMK (digitalt markslagskart)

Utbyggingsforslag og jordvern forts

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(17)

1. Hensynssoner for verdifulle landbruksområder og kulturlandskap? (ikke bindende)

vise særlig verdifulle områder, prioriteringer og større sammenhengende områder

kjerneområde landbruk – sammenhengende jord- og skogbruksområder – og verdifulle kulturlandskap – ravineområder m fl

2. «Grønn strek» – langsiktig utbyggingsgrense

Krever gode utredninger- se neste

3. Utviklingsretninger – praktiseres i flere kommuner

Langsiktige grenser i kommuneplaner?

(18)

Statlig planretningslinje for bolig-, areal og tranportplanlegging,

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Stiller krav til utredninger: potensial for fortetting og transformasjon, utbyggingsbehov, vurdere kompakt arealbruk, konsekvenser for jordvern og kulturlandskap

Erfaringer: fylkesdelplan, Jæren, Interkommunal plan Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag

Veldig mye verdifull dyrka jord på utbyggingssida av grønn strek

arealer på «utbyggingsiden» ble brukt opp raskere enn forutsatt de første årene

Innsigelsesavgjørelse i Rogaland i år – ikke legge ut nytt

byggeområder på dyrka jord innenfor grønn strek før fortettings- og transformasjonsområder er utnyttet

Langsiktige grenser for utbygging –

«grønn strek» - et tveegget sverd?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(19)

• Kommunens rolle

Samfunnshensyn, nasjonale og regionale

Avveining av ulike hensyn

Plankrav og søkeprosesser

• Veilederen «plan- og bygningsloven og landbruk pluss» og lovkommentaren til LNF-formålet

landbruksbegrepet (LNF-formålet) i plan- og bygningsloven

kriterier for vurdering av tiltak og ulike hensyn

• Byggesak i samsvar med LNF-formål?

LNF-formålet og landbruk pluss

(20)

Landbruksbegrepet i plan og bygningsloven

Landbruk pluss-veilederen gir kriterier for å vurdere om tiltak er i tråd landbruksbegrepet og LNF-formålet i plan- og bygningsloven

Landbruksbasert næringsutvikling i tråd med LNF-formålet, se lovkommentaren og www.planlegging.no

oppfylle kriteriet om ”stedbunden næring”, knyttet til gårdens ressursgrunnlag.

Tiltakenes omfang skal stå i et rimelig forhold til gårdens ressursgrunnlag (jord- og skogbruksarealer, bygninger).

a)

Basert på produksjon på egne arealer?

b)

Muligheter for å bruke/omdisponere eksisterende bygninger?

(21)

Kommunen som planmyndighet

• Ønskelig tiltak?

• Avveining av ulike hensyn står sentralt i plan- og bygningsloven

• Kommunens ansvar: Må ta stilling til hva slags behandling saken krever:

Er tiltaket i samsvar med kommuneplan og med LNF-formålet?

Planbehandling el rett på byggesak?

Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Søknad etter Markaloven?

Lokalisering? Pressområde? Passer tiltaket i dette området? Bør det ses samlet på dette i kommunen gjennom kommuneplan?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I Askim er det kartlagt 5458 dekar dyrkbar jord, og det meste av dette er lettbrukte arealer.. 4851 dekar av det dyrkbare arealet er

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes

I Spydeberg er det kartlagt 9350 dekar dyrkbar jord, og 90 prosent av dette er lettbrukte arealer.. 6466 dekar av det dyrkbare arealet er i dag skog, med en stor

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes

Jordbruksareal består av full dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarks- beite.. Fulldyrka jord Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløye- dybde og kan benyttes