• No results found

Landbruk i arealplaner

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Landbruk i arealplaner"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Landbruksavdelingen

Landbruk i arealplaner

Anette Søraas

(2)

• Jordressurser og omdisponering – KOSTRA tall

• Viktige oppgaver og hensyn PBL § 3.1

• Samfunnsbidrag av arealer og landbruk – LNF- formålet

• Konsekvensvurderinger –benytte kommunens landbruksfaglig kompetanse.

• Andre hensyn som er viktig for landbruksdrift

• Langsiktige grenser for tettstedvekst og kjerneområder for landbruk

• LNF-formålet

Tema

Anette Søraas, seniorrådgiver, landbruksavdelingen

(3)

Dyrka jord – deles inn etter fulldyrka jord overflatedyrka jord og innmarkbeite.

Dyrkbar jord – jordsmonn i skog og myr som ikke er dyrket opp – dyrkbare arealer er kartlagt (ikke i AR 5, men kan lastes ned DMK- digitalt markslagskart)

Utmarksbeite - beitebruk og -rettigheter i skog og

annen utmark – kart over beitedyr finnes hos Skog og landskap.

• Landbrukets kulturlandskap – jord- og

skogbrukslandskap i inn- og utmark med bygninger, kulturminner, naturmangfold – sammenheng med landbruksdrift før og nå.

Begreper

(4)

• Vesentlig for kornproduksjon og selvforsyningsgrad.

Ca 800 000 dekar dyrka jord,

• Ca 760 000 dekar er fulldyrka, ca 80% til korndyrking

• Kornkammer: Største kornfylke i landet - en femtedel av landets kornareal: ca 580 000 dekar i 2014

• 1 dekar kornavling = 1000 brød pr år

• Vanlig fotballbane: ca 8 dekar

• Nes kommune - mest jordbruksareal: 130 000 daa

• Høyeste avlinger pr dekar: Follo

Dyrka og dyrkbar jord i Akershus og Oslo

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(5)
(6)

Akershus er landets kornkammer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(7)

Kommunen skal rapportere årlig omdisponering i KOSTRA

For vedtatte reguleringsplaner

Omdisponering etter jordloven § 9

Tap av dyrka og dyrkbar jord – 2005-2013

(8)

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(9)

Jordloven – omdisponering er ikke tillatt, driveplikt

PBL § 3.1 mfl: Jordvern og landskap, klimahensyn, mfl: viktige oppgaver og hensyn. KU-forskriften.

Nasjonale mål - Meld.St. 9 (2011-2012) Landbruksmeldingen:

- Maksimalt 6000 dekar dyrka jord omdisponert pr år

- Øke matproduksjon med 20% innen 2030, 1% pr år

Utbyggingsmønster, jordvern, andre miljø- og samfunns hensyn

Statlig planretningslinje for bolig- areal- og transportplanlegging, Nasjonal transportplan - Stortingsvedtak

Nytt nasjonalt forventningsbrev kommer i 2015

Regional plan for areal og transport – plansamarbeidet Oslo og Akershus Innsigelsesavgjørelser

Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene, årlig

Jordvern – nasjonale og regionale føringer

(10)

• Viktige oppgaver og hensyn, § 3.1, formål § 1 m fl

• LNF-formålet. Landbruks,- natur- og friluftsområder – lovkommentaren og veileder PBL og Landbruk pluss

• Krav til konsekvensutredninger (KU)- alltid for

kommuneplan og utbygging i strid med kommuneplan

Plan- og bygningsloven - jordvern

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(11)

Landbrukets ulike samfunnsbidrag inn i kommunens planer

Bør komme tidlig inn i planprosesser, dvs før høring

Delta i arbeid med langsiktige arealstrategier og utbyggingsmønster, langsiktige grenser

Vurdering av alternativer til bruk av dyrka jord

Konsekvenser for jordvern, kulturlandskap og landbruksdrift.

Framkomme tydelig- tidlig i prosessen for politikerne

Behov for avbøtende tiltak?- dersom jordvernet må vike, eks massemottak og samferdselstiltak

Inngår tiltaket i landbruksdrift, i samsvar med LNF-formål?

Kommunens landbruksfaglige kompetanse

(12)

• Vise betydning for verdiskaping og sysselsetting –

Skogbruk: trevirke, bioenergi og ringvirkninger -eksport

Matproduksjon – jordbruksareal, beite mm

Råvarer til næringsmiddelindustri – største antall sysselsatte i regionen

Helse-, arbeids og velferdstilbud i landbruket (Inn på tunet)

Reiseliv og matkultur og andre tilleggsnæringer

Arealer for opplevelser og friluftsliv – Folkehelse

Andre samfunnsbidrag fra landbruket:

Skjøtsel av kulturlandskapet: landskap med naturmangfold, kulturmiljøer

Økosystemtjenester eks: Karbonlagring, flomvern, pollinering

Landbruket i kommuneplaner

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(13)

Kompakt utbyggingsmønster - gang- og sykkelavstand til daglig gjøremål reduserer transport – gode steder å bo. Kompakt

utbygging med kvalitet – grønne lunger bevart

Styre vekst og utbygging vekk fra de viktigste jordbruksarealene

Alltid: Alternativer til omdisponering av viktige jordressurser

Fortetting og transformasjon - særlig nær senter og

kollektivknutepunkt. Krav til kvalitet. Krever modning og vilje.

Effektiv utnytting av eksisterande og planlagde utbyggingsområde.

Etablere langsiktige utbyggingsgrenser – mer etterpå

Utbyggingsmønster og arealstrategier -føringer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(14)

Alternativ til utbyggingsforslag på verdifull dyrka og dyrkbar jord skal være vurdert og avveid

Konsekvens for større jordbruksområder, LNF-områder og kulturlandskapet.

Samlet og hver for seg: arealtall for forslag til nye byggeområder (dyrka og dyrkbar jord).

Er forslaget i samsvar med utbyggingsmønster og langsiktige arealstrategier?

Er fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesone utnyttet?

Alternativ plassering på mindre produktive areal?

Husholdering med avsatte byggeområder- også næringsareal

Konsekvenser – samlet vurdering

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(15)

• Konsekvenser for jordvern og kulturlandskap?

Vurdere alternativ plassering, avveining av hensyn,

avbøtende tiltak? forskriften § 9 og vedlegg 3. Jordvernbrev

Fagvurderinger som følger av jordloven

Jordloven §§ 9 og 12 fortsatt gjelde?

• Konsekvenser for landbruksdrift, skogbruk, beiterettigheter i utmark?

Eksempel: driftsveier, behov for ny drenering, samlekve mm

• Kulturlandskap: eksponering i åpent landskap, press på sammenhengende jordbruksområder- behov for vegetasjonsskjerm?

.

Landbruk i KU og planbeskrivelse forts

(16)

Konsekvensene må framkomme tydelig

Begrunnelse/avveining hvorfor hensynet til jordressursene likevel bør vike

arealtall dyrka (AR5) og dyrkbar jord (fra DMK)

Sammenhengende større LNF-område og jordbruksområde?

Hva slags jordressurser - Jordbruksarealenes type og omfang

kvalitet for ulike produksjoner: korn, grønnsaker, eng, potet

Grunnlag: offentlig kartgrunnlag – arealressurskart AR5 og DMK (digitalt markslagskart)

Utbyggingsforslag og jordvern forts

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(17)

1. Hensynssoner for verdifulle landbruksområder og kulturlandskap? (ikke bindende)

vise særlig verdifulle områder, prioriteringer og større sammenhengende områder

kjerneområde landbruk – sammenhengende jord- og skogbruksområder – og verdifulle kulturlandskap – ravineområder m fl

2. «Grønn strek» – langsiktig utbyggingsgrense

Krever gode utredninger- se neste

3. Utviklingsretninger – praktiseres i flere kommuner

Langsiktige grenser i kommuneplaner?

(18)

Statlig planretningslinje for bolig-, areal og tranportplanlegging,

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Stiller krav til utredninger: potensial for fortetting og transformasjon, utbyggingsbehov, vurdere kompakt arealbruk, konsekvenser for jordvern og kulturlandskap

Erfaringer: fylkesdelplan, Jæren, Interkommunal plan Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag

Veldig mye verdifull dyrka jord på utbyggingssida av grønn strek

arealer på «utbyggingsiden» ble brukt opp raskere enn forutsatt de første årene

Innsigelsesavgjørelse i Rogaland i år – ikke legge ut nytt

byggeområder på dyrka jord innenfor grønn strek før fortettings- og transformasjonsområder er utnyttet

Langsiktige grenser for utbygging –

«grønn strek» - et tveegget sverd?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

(19)

• Kommunens rolle

Samfunnshensyn, nasjonale og regionale

Avveining av ulike hensyn

Plankrav og søkeprosesser

• Veilederen «plan- og bygningsloven og landbruk pluss» og lovkommentaren til LNF-formålet

landbruksbegrepet (LNF-formålet) i plan- og bygningsloven

kriterier for vurdering av tiltak og ulike hensyn

• Byggesak i samsvar med LNF-formål?

LNF-formålet og landbruk pluss

(20)

Landbruksbegrepet i plan og bygningsloven

Landbruk pluss-veilederen gir kriterier for å vurdere om tiltak er i tråd landbruksbegrepet og LNF-formålet i plan- og bygningsloven

Landbruksbasert næringsutvikling i tråd med LNF-formålet, se lovkommentaren og www.planlegging.no

oppfylle kriteriet om ”stedbunden næring”, knyttet til gårdens ressursgrunnlag.

Tiltakenes omfang skal stå i et rimelig forhold til gårdens ressursgrunnlag (jord- og skogbruksarealer, bygninger).

a)

Basert på produksjon på egne arealer?

b)

Muligheter for å bruke/omdisponere eksisterende bygninger?

(21)

Kommunen som planmyndighet

• Ønskelig tiltak?

• Avveining av ulike hensyn står sentralt i plan- og bygningsloven

• Kommunens ansvar: Må ta stilling til hva slags behandling saken krever:

Er tiltaket i samsvar med kommuneplan og med LNF-formålet?

Planbehandling el rett på byggesak?

Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Søknad etter Markaloven?

Lokalisering? Pressområde? Passer tiltaket i dette området? Bør det ses samlet på dette i kommunen gjennom kommuneplan?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER