Storelva 2015
Bestandsundersøkelser -
Kartlegging av oppgang og gytebestander .
_____________________________
,,,,
BJFF - 2015
_________________________
Forord
Det er Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) som forpakter Storelva i Berlevåg kommune. Foreningen har hatt en løpende forpaktning siden 1956. Siste gang forpaktningskontrakten ble fornyet var i vår (2015), og denne gang for 10 år fremover i tid. I tillegg til Storelva har også BJFF forpaktning av Kongsfjordelva. I den sammenheng har Storelva, med både forvaltning og fiske levd et liv i
skyggen av den mer velkjente Kongsfjordelva i mange år.
Nå skal det være sagt at BJFF er en liten forening, som har fordelt sine ressurser på beste måte, men i alle år har det likevel blitt til at Storelva har fått leve en slags stemoderlig tilværelse. Ressursene og interessen har blitt vendt mot den glitrende lakseelva lengre øst – Kongsfjordelva.
Storelva hadde sin storhetstid i noen tiår etter krigen. Da ble det tatt bra med sjørøye – eller ”blink” som den gjerne kalles lokalt. Så begynte nedturen på slutten av – 80 tallet. Fra 2012 ble så sjørøya totalfredet i Storelva og øvre del av vassdraget stengt for alt fiske. Storelva var langt på vei inn i glemselen da laksen meldte sin ankomst for få år siden.
Når laksen for alvor tok i bruk Storelva er noe usikkert. Men siden 2011 har det vært årvisse bestandsundersøkelser som har kartlagt bestandsstørrelse både på laks og sjørøye, samt utbredelse og gyting. De har vist at pendelen for Storelva er på vei å svinge i riktig retning. Laksestammen i vassdraget er nå etablert – på ingen måte storvokst og kraftig, men likevel betydelig. Sjørøyebestanden viser også positive tegn til vekst.
BJFF har vist vilje til å satse på Storelva. Det er blitt utvidet oppsyn de siste år og denne rapporten er kommet til etter flere kartlegginger og bestandsundersøkelser sommeren 2015. Lokalt har også Storelva fått fornyet interesse, flere lukker nå ikke lengre øynene for det rovfisket som har vært Storelva svøpe i så alt for lang tid. Det er overmåte gledelig, og et lokalt ”eierskap” til vår kommende og nye sportsfiskeelv kan bli redningen og fremtiden.
Dette prosjektet med bestandsregistrering ble gjennomført sommer og høst 2015. Det er BJFF som har finansiert undersøkelsene. En takk til styret i BJFF som har sett nødvendigheten av økt satsing på Storelva og kontinuitet i
bestandsovervåkingen i vassdraget.
Som faglig veiviser og grafisk bistand for det visuelle skal Håvard Vistnes ha stor takk. En takk også til elvevakt Tom Cato Christensen som deltok på
gytefiskregistreringer i øvre del av Storelva i september.
Kongsfjord november 2015 Tor Schulstad (sign
Innhold – sideoversikt
Forord side 2
Sammendrag side 4
Innledning side 5 Områdebeskrivelse side 8 Materialer og metode side12 Resultater side 18
Diskusjon side 26
Veien videre side 32
Vedlegg side 32
Referanser side 34
Sammendrag
Undersøkelsene med bestandsvurdering, oppgang og plassering av de ulike
fiskebestander i vassdraget samt kartlegging og beregning av gytebestander ble gjort i 2015 i tidsrommet 12 juli til 13 oktober.
Det ble gjort omfattende og konkrete undersøkelser på bestandene av sjørøye og laks. Det kan slås fast at laksebestanden i vassdraget er i kraftig vekst. Vekstkurven for sjørøya er ikke like bratt – men av årets totale oppgang (laks og sjørøye) så utgjør sjørøya nær 1/3 av oppgangen.
* Bestand sjørøye
Det ble registrert en bestand i vassdraget av sjørøye på 104. Derav 6 umoden småblink og 98 gyterøyer (stamrøye). Registreringen foregikk i perioden 16 og 17 august. Småblinken ble vurdert til mellom 100 og 250 gram. Gyterøyene befinner seg i en vektklasse mellom 750 gram og til 1200 gram – svært sjeldne og et fåtall ble registrert på over 2000 gram.
* Bestand laks
Det ble registrert 345 laks i Storelva. Derav registrert 113 hunnlaks. Gytebestanden ble så kalkulert mellom små < 3kg, mellom 3 – 7kg, og store > 7 kg. Gytebestanden av hunnlaks ble beregnet til 290,8kg.
Undersøkelsene avdekket også et noe uvanlig vandringsmønster og plassering i vassdraget både for sjørøye og laks. Tidligere undersøkelser har vist en økt bruk av øvre del av Storelva. Dette skjedde i veldig liten grad i år. Årsakene kan være flere.
Det ble lagt stor vekt på å kartlegge og registrere gyteplasser. For laksen er nå store deler av nedre del av vassdraget også i bruk som gyteplass. Nederste registrerte gyting skjedde ved Jernbanebroa – bare 150 meter ovenfor flomålet.
Forvaltningsmessig har BJFF store utfordringer fremover knyttet til Storelva. Det gjelder først og fremst et bedre og mer effektivt vakthold – men også bedre
registrering av oppgangen av laks og sjørøye. En målrettet satsing på Storelva vil gi et nytt og spennende tilbud for sportsfiskere fjern – og nær.
Innledning
Storelva forpaktes altså av BJFF. Det gjøres i dag fra Finnmarkseiendommen (FeFo) som er forvalter av våre felles vidder, fjell, vann og elver i Finnmark.
Fiskeforeningen i Berlevåg har hatt forpaktningen i en mannsalder, eller mer konkret siden 1956.
Opprinnelig var Storelva et rent sjørøyevassdrag. Og for orden skyld skal det tas med at lokalt så kalles sjørøya for ”blink”. Etter krigen og noen tiår etter var oppgangen god av sjørøye – og fiskeinteressen for berlevågingene tilsvarende.
Så kom nedturen i bestanden. Noe av naturgitte bestandssvingninger, andre fra uheldig utbygginger i elvemunningen og havneutbygging – og til sist et i perioder omfattende rovfiske som tilslutt knekket sjørøyebestanden. Engang på -80 tallet skrumpet bestanden så kraftig inn at for de fleste – også de mest optimistiske i BJFF innså at Storelva langt på vei var tapt som sportsfiskeelv. Senere kom myndighetene med fredning av sjørøya i Storelva (2012) og den øvre delen av vassdraget stengt for alt fiske. I mange år har det kun vært åpent fiske noen kilometer helt nederst i vassdraget, kun etter laks, og med kraftige
forvaltningstiltak med sterk begrensning i fangsten.
De tøffe reguleringstiltakene har hatt en positiv effekt på sjørøyebestanden. Den gjenværende bestanden har i store deler av vassdraget fått utvikle seg, og de senere års bestandsundersøkelser har vist svak og jevn vekst. Trolig vil det ta mange tiår før bestanden når nivået den hadde etter krigen – kanskje aldri. Men om de rette forvaltningstiltak kommer så vil sjørøya – eller ”blinken” igjen sende sølvskimrende glimt i den krystallklare Storelva.
Laksen i Storelva er en nykommer og innvandrer. Oppgangen og innsiget har vært betydelig de senere år. Likevel er det litt pussig at nå i høst er det ganske eksakt 30 år siden de gamle foreningsmedlemmene i BJFF slet seg innover lyngmarkene i Storelvdalen med plastposer fulle av lakseyngel fra klekkeriet på Storfoss i Pasvikdalen. Lakseyngelen skulle skape den nye æra for Storelva, der man altså i BJFF på -80 tallet så at sjørøya sviktet. Samtidig var det nok bred enighet lokalt i foreningen at laksen både som sportsfisk og på matbordet var mer verdsatt enn ”blinken”.
Derfor ble det i årene 1985 til -87 satt ut rundt 200.000 lakseyngel fordelt på Kongsfjordelva og Storelva. Utsettingen den gang er neppe årsaken til den
etablering av laksestamme i vassdraget her nå, men kunnskapen om Storelva og fiskebestandene er tynn i tiårene etter, og man vet ikke om noe av yngelen skulle overlevd, vokst opp og etablert en spire til den laksebestanden vi nå unektelig ser finnes i Storelva.
Det er gjort flere fiskeribiologiske undersøkelser i Storelva. Den første i 1985 (Karlsen & Kristoffersen 1985), så kom en ny og noe mer omfattende i 2001 (Rikardsen 2001) der sjørøyebestanden og situasjonen konkret i Storelva ble kartlagt med garndrag i kulpene samt analyse av fangst fra sportsfiskere og ungfiskundersøkelser. De viste nesten uten unntak kun sjørøye. Laksen var
tydeligvis ikke på vei inn i Storelva i 2001 og at det ikke den gang var noen bærekraftig bestand av laks. Derimot ble det slått fast at sjørøyebestanden var liten – men tilstede i Storelva. Undersøkelsene den gang ble gjort i slutten av september.
Elveparti noen få kilometer nedenfor 2.Laksholla.
I 2011 kom den første undersøkelsen i Storelva i regi av BJFF (Schulstad, Vistnes 2011). Den ble fulgt opp av en bestandsregistrering i nedre del av vassdraget 2012 (Vistnes 2012) og nye mer omfattende undersøkelser i 2013 (Schulstad, Vistnes 2013) og 2014 (Schulstad, Vistnes 2014). Disse avdekket klart at gytetidspunktet for sjørøya er betydelig tidligere enn det man tidligere har trodd. Bestandsregistreringer som i flere av undersøkelsene over ble gjort i september har skjedd etter gytingen og hvor store deler av bestanden sjørøye var utvandret fra vassdraget. Dermed kunne bestandstallene bli mer negative enn i virkeligheten.
Allerede i undersøkelsene i 2011 ble det slått fast at laksen hadde etablert seg i Storelva.
Med erfaringene fra undersøkelsene i 2013 og 2014 ble bestandskartleggingen av sjørøya i Storelva og gytestrekninger ved årets undersøkelser regulert og lagt til august. Mens gytebestandstelling for laksen som vanlig ble gjort i september.
Storelva er et langt vassdrag, kulper og stryk er mange. En kartlegging av fiskebestander er derfor krevende og tar mye tid. I tillegg finnes ikke et
grunnleggende forvaltningssystem med oppgangsregistrering slik som er etablert i Kongsfjordelva. Forvaltningsmessig står man i Storelva fullstendig uten konkrete tall på oppgangen både for laks og sjørøye. Man vet lite om vandringstidspunkt for de forskjellige arter.
Den nedre delen av Storelva er åpent for fiske. For sesongen 2015 ble det
utstedt 18 sesongkort i Storelva, og derav er det innkommet fangstrapport fra 14.
Ifølge de noe tynne fangstrapporter fra fiskerne ble det tatt 10 laks, derav kun en mellomlaks, resten smålaks. Totalfangst antydningsvis < 20 kg i år.
Laksen er en nykommer i Storelva, og har etablert seg her de siste 10 – 15 år.
Undersøkelsene i Storelva startet omtrent midt i juli. Vårflommen i vassdraget var kraftig og strakk seg til langt uti juli, godt hjulpet av en rimelig kald vår og
forsommer. Senere på sommeren ble det tørrere og varmere, og det gjenspeilet seg på vannføringen i Storelva. Fra slutten av juli og videre utover ble elva oppfattet som uvanlig liten og varm sammenlignet med tidligere sesonger.
Gjennomsnittstemperaturen i området (målt på flyplassen i Berlevåg) var i juni 7,1, i juli 7,9 og i august 11,1. Trolig var gjennomsnittet noe høyere inne på vidda og i elvedalen.
For BJFF har det vært et naturlig ønskemål å få utvidet fiskesonen i Storelva for å øke driftsinntektene på vassdraget og dermed dekke mer av de
forvaltningskostnader som naturlig påhviler forvalteren. BJFF har også ment at åpning for lovlig fiske vil hemme det ulovlige fisket i øvre deler av elva som i perioder har florert her
Det ble i fjor søkt om utvidelse og åpning i den øvre del av vassdraget som myndighetene har fredet for fiske siden 2012. Det ble søkt om utvidelse til 2.
Laksholla. Det fikk ikke gjennomslag, og ny søknad skal være sendt for kommende sesong.
Områdebeskrivelse
I noen stedssammenhenger kalles Storelva for Stordalselva, men lokalt er det kun Storelva som brukes. I utstrekning er det et langt vassdrag, som har sine kilder langt inne på Raggovidda – Rákkocearru helt i nordvest på Varangerhalvøya. Fra
elvemunningen og til anadrom grense, fossen, er det i luftlinje rundt 13 km. Langs den kronglete elvedalen er samme strekning nærmere 18 – 20 km.
Storelva renner gjennom et karrig og værhardt landskap. Fjellkammen i øst er
forblåst og oversådd med ur brutt opp av nakent grunnfjell og korte lyngsletter. I vest for elvedalen er terrenget mer avrundede og lyngkledte koller. Selve elva er kald og stri, lange strekninger med stryk og noen veldig få dype kulper. Sør for fossen, og det som regnes som grense for utbredelse av anadrom fisk (laks og sjørøye), er det fortsatt mange kilometer med flott elv. Dype kulper og partier med det som kunne vært veldig gode gyteplasser og oppvekstområder for yngel.
Elvemunningen og utløpet av Storelva skjer i havnebassenget til fiskeværet Berlevåg. Munningsområdet med stor brakkvannsone har endret seg med årene.
Utløpet har blitt grunnere etter det tidligere ble lagt vannledninger som krysset
elveløpet. Senere har selve havneområdet blitt utbygd og endret med molo, mudring og gjort innhogg i den naturlige og gamle innvandringsleden for sjørøya. Det er neppe gunstig verken for laksen eller sjørøya at for å nå vassdraget må fisken passere ytterkanten av en travel fiskerihavn. I tillegg har det i vinter og vår vært omfattende mudringsarbeid med sprenging i samme område. (Oversikt elvemunning og innvandring som vedlegg)
Det er også mulig at de dype kulpene som var i elvemunningen tidligere var vinteropphold for utgytt sjørøya. Dette ble borte for mange år siden.
Munningsområdet rundt Storelvbroa var tidligere en yndet fiskeplass som forstyrret fisken i oppgangsfasen og oppholdet i brakkvann. Denne delen av elva er nå heldigvis fredet.
I Storelvas 3 første kilometer opp til Skihytta renner elva for det meste gjennom store morenemasser med lite fall. Her er det noen få dypere kulper, det er en elvestrekning som oftest fisken passerer raskt på vei oppover elva. De første større kjente kulpene er Bergkulpen og Laksholla ved Skihytta. Videre oppover følger lange strykpartier avbrutt av en og annen større og dypere kulp. For laksen har de dypere og større kulpene blitt naturlige både for opphold og senere gyting. Sjørøya derimot befinner seg gjerne i de samme kulpene frem mot gytetid, deretter sprer den seg i grunnere partier i vassdraget.
Det er kun veiløsning i nedre del av dalen, til skihytta omkring 3 kilometer sør for Berlevåg. Ellers er Storelvdalen uten noen form for tekniske inngrep, heller ingen hytter og et område som er forholdsvis lite benyttet til friluftsliv. Store deler av elva, både kulper og elvepartier er i dag uten navn. Trolig fantes det engang navn på de fleste fiskekulper og særtrekk i vassdraget, men de er nå borte sammen med den generasjonen som engang brukte Storelva som sitt fiskeparadis. Noen få navn på kulper er bevart – og dem brukes i videre beskrivelser her.
Under bestandskartleggingen både i 2013 og 2014 ble det for enkelhetens skyld elva delt i en øvre og nedre del, med 2.Laksholla som en grense mellom de øvre delen av vassdraget og den nedre. Denne delingen brukes også i denne rapporten for lettere å kunne sammenligne utviklingen og tallmateriale årene imellom.
I kartleggingsarbeidet etter gyteplasser for sjørøye ble det nødvendig å dele
vassdraget inn i soner siden det ikke finnes navn på mange av de strekningene og kulper her. Sonene gjør det lettere å finne tilbake til samme område, og ikke minst senere å gjøre ungfiskundersøkelser her. Sonedelingen legges til som vedlegg.
Det er ett område i vassdraget som skal her gis en ekstra beskrivelse. Det er Storelvas øvre deler sør for anadrom grense og fossen. Fossen er en stor kulp, rimelig dyp og det rundt 2 - 3 meter høye fossefallet like nord for utløpet av Midtre Raggobekk har de senere år endret seg. Tidligere var selve fallet i fossen brått og intens, men utglidning av fjell og løsmasser ovenfor har endret vannets løp mot fossen. Det som engang var et reelt vandringshinder er neppe det i dag, i hvert fall ikke for laksen. Mulig kan også sjørøye greit passere på gunstig vannføring i elva.
Fossen i Storelva er den offisielle anadrome grense, men endringer i fallet gir mulighet for laks og kanskje sjørøye å passere.
Elva på oversiden og sør for fossen løper i slakt fjellterreng, her er mange flotte dype kulper, og gytemuligheter mange. Selve Storelva går omkring 4-5 kilometer videre sørover til den oppløses i flere småbekker og elver – Storelevas kilder. Anadrom fisk som passer fossen kan helt uhindret nå hit. Til denne delen kommer også Øvre Raggobekk fra øst med bra vannføring selv i tørre somre. Heller ikke her finnes noen vandringshindre på flere kilometer. Denne delen av vassdraget har bare sporadisk blitt undersøkt tidligere, uten at det ble gjort konkrete funn av laks eller sjørøye på oversiden av fossen. Under årets undersøkelser ble det under gytefiskregistrering av laks også tatt med noen kilometer av elvestrekningen inn mot Storelvas kilder.
Ovenfor Fossen har Storelva en rekke flotte og dype kulper. Her er gytemulighetene mange og i mange kilometer innover mot Storelvas kilder og i sidevassdraget fra Øvre Raggobekk.
2. Laksholla er en helt spesiell kulp omtrent midtveis i vassdraget mellom fossen og elvemunning. Kulpen har vært kjent i all tid som ”bankers” for fiskeinteresserte. Her sto det alltid fisk. En typisk kulp som både laksen og sjørøya skulle foretrekke før videre vandring opp elva, eller for gyting her. For ordens skyld kan nevnes at
elvestrekningen her ligger godt innenfor den delen av elva som er fredet for alt fiske.
2. Laksholla ligger tett i fjellfoten på et bratt berg, vid og bred er kulpen og på det dypeste 3 meter dyp. Utløpet av kulpen, langs kanten og i dypsonen er gyteplasser både for sjørøye, laks og dvergrøye.
De siste års undersøkelser og kartlegging i Storelva har likevel vist at noe uforklarlig skjer med fiskebestanden når den når 2. Laksholla. Den forsvinner, eller i det minste tynnes kraftig ut – uten at utvandring til andre deler av vassdraget lar seg
dokumentere. Derfor ble det i år satt overvåking i kulpen, både over og under vann.
Det kartla et omfattende rovfiske både med garn og ulovlig stangfiske i juli og august.
Mer om det senere.
2. Laksholla er en av de velkjente kulpene i øvre del av vassdraget.
Utenom munningsområdet finnes ingen regulering eller inngrep i vassdraget. Det vide nedslagsfeltet i sør gir sikker og god vannføring for Storelva gjennom hele året.
Elva er kjent som kald med et krystallklart vann. En særdeles vakker elv som det er veldig lett å bli betatt av. Storelva i dag som sportsfiskeelv er absolutt ingen favoritt for den som higer etter den store fangsten, men elvedalen og naturen er særegen og vakker. Det er mye naturopplevelser som Storelva kan by på om veksten i
fiskebestandene fortsetter, og større deler av vassdraget blir åpnet for fiske.
Materialer og metoder
Det er kanskje urimelig å sammenligne forvaltningen av Storelva mot Kongsfjordelva.
Ressursbruken over lang tid i BJFF har naturligvis blitt brukt i den mest populære og aktuelle lakseelven i kommunen - Kongsfjordelva. Derfor finnes det tynne data på bestandsutviklingen i Storelva. Rett nok har det gjennom flere år blitt registrert
gytebestanden i Storelva om høsten, og dermed i grove trekk kunne tegne en skisse på bestandsutviklingen både for sjørøye og laks her.
Den kanskje mest åpenbare og viktigste forskjellen forvaltningsmessig mellom de to vassdragene er at i Kongsfjordelva har man en tilnærmet 100 % kontroll på
oppgangen, gjennom bruk av videoregistrering og telling nederst i vassdraget. Et system som med stort hell har blitt brukt siden 2010, og som gir eksakte data for oppvandringen både i antall og art. Noe slikt finnes ikke i Storelva. Derfor ble årets undersøkelser her prioritert med hyppigere og flere drivtellinger i sesongen gjennom hele vassdraget, slik at det ble mulig å danne et bilde av oppgangen og
sesongplasser for de ulike arter – bruk av vassdraget frem mot gytetidspunkt.
Et ubestridt faktum er det også at den aktuelle elvestrekning i Storelva som
overvåkes er godt over dobbelt så lang som i Kongsfjordelva. Storelva har også en blandet bestand av sjørøye og laks som begge har ulike gytetidspunkt og bruk av vassdraget. Dermed krever Storelva ikke en gytefisktelling på høsten, men to – en for sjørøya i august og en for laksen i september.
En annen og vesentlig forskjell mellom BJFF´s to vassdrag forvaltningsmessig er at i Storelva er det i øvre del ingen nær tilgang til vei, heller ikke overnattingsmuligheter med mulighet for tørk av utstyr og lagring. Det var planlagt av BJFF en teltleir med ovn i øvre del av Storelva, men av flere grunner ble et ikke noe av. Alt arbeid i Storelva ble dermed feltmessig, tok lengre tid og ble mer arbeidskrevende.
Tabell 1. Oversikt over større undersøkelser utført i Storelva i 2015. I oversikten er ikke medtatt kortere punkt og kontrollundersøkelser.
Dato Undersøkelse Metode Område
12 juli Drivtelling Snorkling med video, og
video stasjonært i kulper
Hele nedre del av vassdraget fra Storskogen
17 juli Drivtelling Snorkling med video,
stasjonære kamera i kulp
Hele øvre del av vassdraget fra Stilldammen 26 juli Drivtelling og
videoovervåking
Videoovervåking over/
under vann. Snorkling
Fra 2. Laksholla og strekning til fossen 2 – 3 august Drivtelling og
videoovervåking
Snorkling og videoovervåking gytestrekninger
Fra Storskogen og strekning opp til og med 2. Laksholla 5 – 6 august Drivtelling Snorkling med video,
videoovervåking
Hele vassdraget fra 2.Laksholla og nordover til Skihytta 12 – 13
august
Videoovervåking, bestandstelling
Stasjonære videokamera, snorkling kulp
Nedre del. Svartholla og Laksholla
16 – 17 august
Kartlegging gyteplasser sjørøye. videoovervåking
Videokamera, stasjonære i kulp, bærbare med skjerm. Snorkling
Øvre del av vassdraget fra 2.Laksholla til fossen
21 august Kartlegging gyteplasser sjørøye.
Videokamera, stasjonære i kulp, bærbare med skjerm. Snorkling
Midtre del av elva.
2.Laksholla og nordover til Skihytta 30 august Videoovervåking over/under
vann
Videoovervåking 2. Laksholla 31 august – 1
sept
Drivtellinger, videoregistreringer
Snorkling med videoregistrering
Hele vassdraget 12 september Drivtelling gytebestand laks Snorkling med video Nedre del vassdraget
fra Storskogen – elvemunning 14 – 15
september
Drivtelling, videoregistrering, kameraovervåking
gytebestand laks
Snorkling med video Hele øvre del av vassdraget med kildene.
13 oktober Sjekk av gyteplasser Snorkling og video Jernbanebroa og Laksholla
Kart og resultater
I undersøkelsene i 2013 og 2014 ble Storelva delt inn i to – for innlogging av
resultater. Det var Øvre og Nedre del av vassdraget hvor 2. Laksholla ble en klar og naturlig grensesone. Samme inndeling av resultater følger nå i denne undersøkelsen for å nå sammenlignbare resultattall.
(Kartutsnitt som vedlegg).
Drivtellinger
Drivtellinger, eller snorkling er den raskeste og beste metoden for å kartlegge fiskebestander i vassdrag over lengre og større strekninger. Dykkeren med drakt, snorkel og maske driver med strømmen gjennom kulp og stryk og får i vassdraget god oversikt. Metoden er anerkjent og mye brukt.
I Storelva med særdeles lange strykpartier oppbrutt av korte dype kulper er metoden krevende, og for å lykkes godt er lokalkunnskap om fiskens plassering avgjørende.
For drivtellinger finnes alltid usikkerhetsmomenter i tellingen, vanskelige passasjer i elva, fisk som skremmes ut fra standplass og lignende. Derfor brukes undervanns videokamera både med dykker – og/ eller plasser i nederkant av kulper for å fange opp situasjoner. Videofilmen kan i ettertid dokumentere antall, art og kjennetegn.
Når så samme metode – i samme elv brukes gjennom flere sesonger så oppnås et gjennomsnitt i resultater som kan godkjennes og viser den generelle utvikling av fiskebestandene.
Registrering og overvåking av gytestrekninger
Forsiktig bruk av snorkling på selve gyteplassene er avgjørende for å vurdere gytebestandene. For registrering av laks er ofte dette en fullgod metoden, laksen gyter nesten uten unntak i tilknytning til større og dypere kulper.
Men for registering av sjørøye kan metoden lett feile. Bakgrunnen for dette er at sjørøya like før gyting drar inn i grunnere partier av vassdraget, ofte sideløp eller utløp av større bekker. Der er det ofte grunt og veldig lett å skremme ut fisken – uten at man dermed har fått registrert tilstedeværelse og gyteplass. Gjennom de tre siste års undersøkelser har det blitt lagt vekt på å kartlegge disse gytestrekningene for å underbygge bestandstallene for sjørøya.
Gyteplasser og registrering av gytebestand
For å følge utviklingen av bestandene over tid er det naturligvis viktig å dokumentere antall, plassering og bruk av vassdraget, men også lokalisering av gytestrekninger og eksakte gyteplasser. For Storelva som er et langstrakt vassdrag med store
”navnløse” elvestrekninger og kulper ble det nødvendig å dele vassdraget opp i soner. Da kunne eksakt posisjon plasseres på funn, og for gyteplasser med GPS- koordinat for senere å kunne følge opp området med ungfiskregistrering. Områdene som ble delt inn i soner var:
Svartholla – 2. Laksholla
2. Laksholla – Gressletta
Gressletta – Stilldammen
Stilldammen – Fossen
De ulike soner i elva ble forstørret og plastlagt, klargjort for notater og bruk ute. Kartsettene ble forsynt med dato for undersøkelse og påført standplass, gyteplass, GPS og annen viktig informasjon.
Bruk av kamera
Under arbeidet ble det brukt flere ulike kameratyper i Storelva. Mest brukt for
stasjonære opptak under vann i kulper og på gyteplasser ble brukt GoPro (3x), under drivtelling ble brukt Olympus TG-2.
På gytestrekninger for sjørøye ble det brukt online kamera med 560 – 720 TV linjer med skjerm, påmontert 3-4 meter lang teleskopstang. Metoden er krevende, siden utstyret er tungt, må lades på 220v og gir generelt kort driftstid. Men gyteplasser for sjørøye, særlig i grunne sideløp ble mulig å dokumentere på denne måten. Kamera ble ført inn under vann fra god avstand inne på elvebredden, på skjermen ble det mulig å visuelt gjennomsøke kulpen uten å skremme ut røya. Flere gyteplasser ble funnet på denne måten.
I tillegg til ovenfor nevnte kamera ble det brukt viltkamera i enkelte deler av vassdraget. Denne gang for å registrere aktiviteter ”over vann”.
Overvåking 2. Laksholla
Det har i flere år og gjennom mange undersøkelser blitt påvist spor etter ulovlig fiske i øvre del av Storelva. For sesongen 2015 ble det tidlig klart at i 2. Laksholla foregikk et utstrakt rovfiske med garn, fisk ble tatt på stang og ikke minst hardt skadet av rykking og andre ikke- definerbare fangstmetoder. Derfor ble det i juli plasser ut viltkamera i området. Kameraovervåkingen foregikk i 2 måneder fra rundt 17 juli til 15 september.
Resultatet er skremmende, det ble påvist et omfattende ulovlig uttak av laks og sjørøye. Mye av aktivitetene foregikk direkte på gyteplass. Det ble også overvåket andre deler av vassdraget.
Bestandsovervåking
I Storelva finnes bestander av fire sorter fiskeslag som under årets og tidligere undersøkelser har blitt kartlagt. Det skal sies noe kort om særtrekk og bestand.
Sjørøye - ”Småblink” – Dvergrøye - Laks
Sjørøye
Sjørøye er den opprinnelige bestanden i Storelva. Det er en anadrom røye som har hatt opphold i havet og kommer til Storelva for å gyte. Fisken er fra i underkant av et halvkilo og opptil 2 kilo eller mer. De større blir gjerne kalt for stamrøya for Storelva, og er overmåte viktig for bestandsutviklingen.
Tidlig i sesongen står gjerne sjørøya sammen med laksen. I en del av de større kulpene i elva gyter den også her sammen med laksen. Da velger røya ofte de grunnere kantpartier med noe finere grus enn det laksen foretrekker.
”Småblink”
Småblink er umoden røye, fra 100 til 250 gram og kan ha vært ute i sjøen en sommerperiode. Denne kan være viktig rekruttering for sjørøyebestanden, og en indikator på neste års oppgang og vekst i bestanden av gyteklar røye. Småblinken har den karakteristiske sølvfargen etter opphold i sjøen. Den gyter ikke, og får heller ikke den typiske gytedrakten til røya.
Dvergrøye
Dvergrøya finnes i store mengder over hele vassdraget. Det er en fisk som oppholder seg i vassdraget gjennom hele livet. Ofte kan den ha sitt opphav fra røyevann videre innover vidda og i Storelvas nedbørsfelt. Dvergrøya er som navnet tilsier liten, og oppnår gytemoden alder i en lengde på mellom 10 og 20 cm. Den får samme gytedrakt som gytemoden sjørøye og gyter ofte i samme tidsrom. Som gyteplass velger den grunnere vann og finere grus. Gytegropene er ofte godt synlige.
Laksen
Laksen er en nykommer i Storelva. Før år 2000 kunne det nok vært en og annen laks som feilvandret opp i elva, kanskje også gytt her, men det var først på slutten av -90 tallet bestanden har etablert seg mer permanent i vassdraget.
Resultater
* Bestand sjørøye
Det ble registrert en bestand i vassdraget av sjørøye på 104. Derav 6 umoden småblink og 98 gyterøyer (stamrøye). Registreringen foregikk i perioden 16 og 17 august. Småblinken ble vurdert til mellom 100 og 250 gram. Gyterøyene befinner seg i en vektklasse mellom 750 gram og til 1200 gram – svært sjeldne og et fåtall ble registrert på over 2000 gram.
* Bestand laks
Vurdering og registrering av laksebestanden foregikk i tiden 12 til 15 september, med noe etterkontroll på ny oppgang i slutten av september/ begynnelsen av oktober i nedre del av vassdraget.
Det ble registrert 345 laks i Storelva. Derav registrert 113 hunnlaks. Gytebestanden ble så kalkulert mellom små < 3kg, mellom 3 – 7kg, og store > 7 kg.
HUNNLAKS ANTALL
Vassdrag < 3 kg 3 – 7kg > 7kg Total
Storelva 63 42 8 113
HUNNLAKS VEKT
Periode < 3kg 3 – 7kg > 7kg Total
12 – 15.9 100,8 134 56 290,8 kg
For å beregne gytebestanden av hunnlaks i vekt ble det benyttet en faktor som ligger noe lavere enn beregninger gjort i 2014. Dette grunner i at både smålaksen og
mellomlaksen virket noe mindre. For orden skyld ble smålaksen i 2014 vurdert til et gjennomsnitt på 1,8kg, mellom 3,5 og stor over 7 kg ble ikke registrert i 2014.
I beregningene som ligger til grunn for gytebestanden over er smålaksen beregnet ut fra en faktor på 1,6kg, mellomlaksen på 3,2kg og storlaks beregnet etter en faktor på 7kg.
Bestandsregistreringer
Det ble foretatt flere drivtellinger i Storelva over hele vassdraget i perioden fra 12 juli til 15 september. De første i juli for å bestemme oppgang og bruk av vassdraget.
Gytefisktellingene for sjørøya foregikk 16 og 17 august. For laksen 12 – 15 september.
Det ble registrert en totalbestand for gytemoden sjørøye på 98.
Bestanden av laks ble talt til 345 laks, derav 113 hunnlaks. Det skal bemerkes at laksen i Storelva er småfallen om man sammenligner med bestanden i
Kongsfjordelva. En del av smålaksen var < 1kg, og hunnlaksen som er registrert som mellom og > 3kg kunne ofte ligge i grensesonen og dermed vanskelig i felt å
klassifisere. Av større lakser ble det kun registrert et fåtall og stort sett alle i de større kulper.
Tabell 2. Viser resultater fra en del av drivtellinger i juli, august og september. Tallgrunnlaget for å beregne gytebestand for sjørøya – 16-17.8 (merket grønn tabell) og for laksen 12-15.9 (merket grå tabell)
Dato Sjørøye Småblink Laks < 3 kg Laks > 3 kg Hunnlaks Laks totalt
Merknad
12 – 17.7 10 18 4 * 22
26.7 16 17 14 * 31
2 – 5.8 38 3 74 30 * 104
16 – 17.8 98 6 162 66 * 228 Gyte
sjørøye
12 – 15.9 22 4 242 103 113 345 Gyte,
laks
* Kjønn på laksen ikke særskilt registrert
Oppgang og fordeling av laks og sjørøye i vassdraget
Den første drivtelling etter vårflommen ble foretatt 12 og 17 juli fordelt på nedre og øvre del av vassdraget. Oppgangen var begynt og både laks og sjørøye ble registrert i de nedre delene av Storelva, med hovedtyngde rundt Laksholla ved Skihytta og Svartholla samt stryk og kulper noen kilometer oppover. 17 juli ble det ikke registrert laks eller sjørøye ovenfor 2. Laksholla. Første registrering av sjørøye i kulp nedenfor Stilldammen ble gjort 26 juli. Da ble det også registrert laks i 2. Laksholla. Tyngden av oppgang til de øvre deler kom først fra midten av august. Siste registrerte
oppgang av laks var så sent som i september.
Den noe uvanlig lave vannstanden i Storelva i august og september kan ha hatt avgjørende betydning for oppvandring inn i de øvre delene av vassdraget. At det ikke ble registrert verken laks eller sjørøye på store deler av elvestrekningen fra
Stilldammen og opp til Fossen er overmåte merkelig.
I øvre del av Storelva – sør for 2. Laksholla var i underkant av 25 % av bestanden av laks.
Registreringen er gjort i forbindelse med gytebestand telling i september, men bildet var det samme gjennom hele sesongen. Majoriteten av laks både i oppgang og senere i gyting skjedde i nedre del av Storelva.
For sjørøya ble det registrert nær 30 % av bestanden i øvre del av vassdraget. Registreringen ble gjort midt i august før gyting.
Gyteområder for laks og sjørøye
Bestandenes bruk av de ulike elvestrekninger for oppholdet like før gyting, og senere gyting er noe forskjellig for sjørøya og laksen. I oppgangsperioden og en tid etter står begge arter ofte i de større kulpene. I august siger en del av sjørøyene ut til sine gyteplasser som er grunnere partier av elva, i sideløp og utløp av bekker.
Kartleggingen er krevende – det er en veldig kort og intenst ”vindu” i tid i august til å få registrert gyteplassene. Ofte i grunne områder som gjør drivtelling umulig, så ofte
Laksens bruk og plassering i vassdraget september 2015
ØVRE NEDRE
Sjørøyas bruk og plassering i vassdraget - august 2015
ØVRE NEDRE
må gyteplassen registrert med videoovervåking. Fordelingen av gyteplassene for sjørøya er fra Laksholla ved Skihytta og til øverst i vassdraget. Det ble under årets undersøkelser påvist påfallende mye gyting av sjørøye i de større kulpene og i samme områder som laksen.
Laksens fordeling i vassdraget under gytingen er med tyngde i nedre del. Faktisk ble det i år registrert gyting så langt ned som til Jernbanebroa, bare 150 meter fra flomål.
Ellers er gyteplassene jevnt fordelt videre oppover Storelva, de aller fleste tilknyttet de større kulpene og nærliggende strykparti. Under hele sesongen og frem mot ukene før gyting sto laksen tett samlet og som nevnt i de større og dypere kulpene.
Typisk gyteområde for sjørøye i et sideløp av Storelva. Små dype kulper og stryk.
For sjørøya ble også en stor del av gytebestanden av de større gytemodne
sjørøyene – ”stamrøya” funnet i de samme dypere kulper, samt i sideløp, utløp av bekker også i de tradisjonelle gyteplassene. En av disse var ikke i bruk i år. Den ligger i øvre del av Storelva, og her har det siden 2011 blitt påvist gyting hver sesong.
I år sto plassen tom. På bildet ser man at vannføring er uvanlig lav, men det er neppe hele årsaken. Kulpen er en av dem som er utsatt for det intense ulovlige fisket. Her er funnet tidligere spor etter det samme.
Andre arter
** Dvergrøya gyter vanligvis samtidig med sjørøya, og er godt synlig på
gyteplassene, men i denne sesongen så skjedde gytingen i overveiende grad tidlig i august. Under gytingen til sjørøya ble det observert merkelig lite dvergrøye.
** Det ble påvist 3 oppdrettslaks og en pukkellaks hunn under drivtelling i august. I september ble to oppdrettslaks sett i nedre del av vassdraget.
2. Laksholla
Det er en kjent sak at noe av bakgrunnen for Storelvas både fall og senere svake gjenvekst i sjørøyebestanden har vært et utstrakt tyvfiske. Store deler av vassdraget har slitt under det. Vaktholdet fra BJFF i Storelva har vært tilfeldig, i mange år med knapt synlig tilstedeværelse i de øvre delene av vassdraget - og i beste fall kan man si at vaktholdet har vært noe ut av fokus. De to siste sesongene har BJFF fått
ekstern økonomisk støtte til vaktholdet.
Tidligere var dette ulovlige fisket med både garn og stang en høstlig aktivitet i den nedre del av vassdraget. På flere gytestrekninger ble bestanden av sjørøye totalt utryddet. Den svake gytebestanden ble rammet sesong etter sesong, og rovfisket raderte ut store deler av bestanden. De senere år har denne lyssky virksomheten flyttet seg noe oppover i vassdraget. En av kulpene som har blitt hardt rammet har vært 2. Laksholla.
Tidligere års undersøkelser har påvist at det foregår et uttak av både laks og sjørøye her. Området har i flere år vært fredet for alt fiske, og kulpen er viktig for
oppvandringen til de øvre delene av vassdraget. Under årets undersøkelser var det påfallende lite fisk i 2. Laksholla. Sammenlignet med kulpene rundt skulle det stå betydelig større mengder med laks og sjørøye her i juli. Derfor ble kulpen satt under overvåking – både over og under vann. Det omfattende tyvfisket og rovfiske med garn ble påvist, dokumentert og anmeldt til politiet.
Nedenfor er dokumentasjon på utviklingen i 2. Laksholla sammenlignet med en nærliggende referansekulp i juli, august og september. I tabellen nedenfor er sjørøye og laks slått sammen – likevel er det klart at uttaket har vært betydelig. I midten av august ble det gjort offentlig kjent gjennom egne og lokale media at BJFF hadde overvåking i området (og som tabellen viser stiger raskt bestanden av fisk i kulpen).
Dato
2.Laksholla Laks
2.Laksholla Sjørøyer
2.Laksholla Total
Referansekulp Laks
Referansekulp Sjørøyer
Referansekulp Total
17.juli 0 0 0 8 2 10
26.juli 3 0 3 14 6 20
02.aug 0 0 0 18 9 27
06.aug 1 6 7 22 0 22
16.aug 6 7 13 28 0 28
21.aug 7 6 13 25 1 26
30.aug 12 7 19 32 2 34
14.sep 12 6 18 42 8 50
0 10 20 30 40 50 60
17-jul 26-jul 2-aug 6-aug 16-aug 21-aug 30-aug 14-sep
Antall laks og sjørøye
2. Laksholla Referansekulp
DISKUSJON
Bestandsutviklingen i Storelva har de senere år vært positiv både for sjørøye og laks.
Det er foretatt årlige gytefisktellinger og bestandsregistreringen siden 2011.
Metodene og intensiteten varierer noe – men det grove bildet som tegnes er at laksens vekst er betydelig og god. Sjørøyebestanden varierer noe, men
bestandsbestemmelsen siden 2013 må anses som god.
Bestandsregistrering av laks og sjørøye, Storelva 2011 - 2015
Tabell 3. Viser registrerte bestander av laks og sjørøye i Storelva siden 2011.
* For 2012 ble kun nedre del av vassdraget undersøkt fra Svartholla og ned til elvemunningen.
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2011 2012* 2013 2014 2015
LAKS SJØRØYE
Fordeling i vassdraget 2014 og 2015
For 2015- sesongen var vannføringen i Storelva i august og september uvanlig lav.
Vanntemperaturen var også trolig noe høyere enn vanlig. For laksen kan den lave vannføring ha fått betydning for valg av gyteplass. I år var den overveiende del av gytebestand av laks påvist i nær tilknytning til de større kulpene. Tidligere sesonger har man sett gyting på strykpartier og ikke minst i øvre del av vassdraget.
De større sjørøyene – selve stamrøya for Storelva ble også i overveiende grad denne sesongen registrert nær og i de større kulpene samt i tradisjonelle gytestrekninger midt i elva i nedre del.
Kartleggingen av bestandene i sesongen viste et uvanlig skjevt bilde av både sjørøye og laksens bruk av vassdraget. Den overveiende andelen av begge bestandene ble registrert i nedre del av vassdraget – nedenfor 2. Laksholla. For å illustrere dette er det jamført fordeling og spredning av bestandene i 2014 og 2015. Det røde feltet på figuren er elvestrekningen i nedre del – de blå er øvre del av vassdraget.
Den nesten utelatte bruk av vassdraget i øvre del er påfallende og merkelig. For laksen som er en ung og nyetablert bestand kan de sesongmessige forholdene med vannføring ha hatt betydning. Men for sjørøya er dette en noe vanskelig forklaring – for fra gammelt av har alltid sjørøya brukt kulper og gytestrekninger i øvre del. For så vidt noe som vises fra bestandsregistreringen i 2014 og også kan ses i
undersøkelser siden 2011.
Noe av forklaringen kan være det omfattende rovfisket som ble påvist i øvre del av vassdraget – men det kan neppe være hele forklaringen. Derfor må kommende års undersøkelser særlig vektlegges i bestandsutviklingen i øvre del av Storelva.
LAKS 2014 LAKS 2015
SJØRØYE 2014 SJØRØYE 2015
”Småblink” er ikke gytemoden sjørøye som har vært en tur i sjøen. I 2014 ble det påvist en rimelig stor mengde av Småblink som altså ikke gyter i vassdraget, men betegnes som en god rekruttering for neste års gytebestand. Derimot i 2015 ble det observert lite av Småblink både i øvre og nedre del av vassdraget. Årsakene kan være flere, men den store havneaktiviteten som i år har vært i Berlevåg med mudring og sprengningsarbeid kan ha påvirket oppvandringen av Småblinken. Det kan få stor betydning for neste års gytebestand.
OVENFOR FOSSEN MOT STORELVAS KILDER
Den offisielle grensen i vassdraget for anadrom strekning er i fossen. Endringer har skjedd i selve fossefallet, noe som gjør det mulig for laksen og passere lett – og under gunstig vannføring trolig også sjørøye. Om fisken kan passere vil det finnes lange og gode gytestrekninger innover mot Storelva´s kilder og i sidevassdraget Øvre Raggobekk som også har god vannføring sesongen igjennom.
I tidligere års undersøkelser har de to første kulpene ovenfor fossen blitt sjekket, det skjedde også i år både i juli og august. Fra tidligere er det kun en gang tidligere en sikker observasjon av større fisk her. I høst ble hele elvestrekningen fra fossen og opp til elvedelet mellom Storelva og tilløp fra Øvre Raggobekk (bildet under).
Undersøkelsen skjedde i september, noe som ha vært for sent for røya. Det ble ikke funnet gytefisk, heller ikke av betydning gytegroper – men om anadrom fisk har vandret forbi fossen er de videre elvestrekninger flere kilometer uten
vandringshinder, med dype flotte kulper – og et vell av gytemuligheter.
Elvestrekningen bør inngå i neste års undersøkelser og drivtelling her utføres i
august. Det bør også ses på om det er permanent innlandsrøye i elva og omliggende vann.
Veien videre
De siste års undersøkelser har vist en gledelig og positiv vekst i bestandene både av laks og sjørøye i Storelva. Et grovt tegnet bilde av bestandens volum så kan man si at den opprinnelige bestanden i vassdraget – sjørøya i dag representerer noe i underkant av 1/3 av den totale fiskeoppgangen (laks og sjørøye). Likevel er det all mulig grunn til å glede seg over en positiv utvikling av sjørøyebestanden.
For laksen er utviklingskurven bratt og det er lite tvil om at den vil fortsette om BJFF som forvalter tar sitt ansvar for Storelva og fiskebestandene her. Den kan klart skape grunnlag for en forsiktig beskatning gjennom åpning av større deler av vassdraget.
Det forutsetter likevel en streng forvaltning med stramme beskatningsregler med en bag limit som må legges lavt – og naturligvis må all hunnlaks fredes for beskatning om det skal være håp for like god vekstrate som hittil. Sjørøyebestanden tåler fortsatt ingen beskatning, så det er sterkt å anbefale at den fortsatt holdes fredet i Storelva.
***
Det aller viktigste fremover og for kommende sesong er at BJFF tar et mye større ansvar for vaktholdet. Får det mer målrettet mot de ulovligheter man vet foregår i øvre del av vassdraget – og som i denne rapporten er godt underbygget og
dokumentert. Nå skal det sies at vakthold i Storelva er krevende. Områdene er store, og elvedalen vid og åpen. Så vaktene som skal arbeide her må være vant med uteliv, og må oppholde seg i lengre tid i den veiløse øvre del av dalen. Det må også bli et bedre samarbeid mellom forvaltning og vakthold. Vaktholdet må også suppleres med teknisk overvåking i enkeltområder
***
Overvåking av oppgangen kan være helt avgjørende for Storelva i fremtiden. En videoregistrering i nedre del av vassdraget kunne gi et noe sikrere bilde over oppgangen, arter, tidsløp og volum. Det er foreslått etablering av noe lignende oppgangsregistrering med videotelling som med hell er driftet i Kongsfjordelva gjennom flere år. Det er et forslag som har fremtiden i seg, og ytterst viktig for Storelva.
Videre er det urovekkende hva som skjer i øvre del av Storelva. Derfor skal det her og nå foreslås en fast overvåking i 2. Laksholla både over og under vann. For overvåking i selve kulpområdet har man allerede fått gode rutiner og mye erfaring.
For noe tilsvarende under vann, bør det ses etter enklere kamerasystem som tegner et situasjonsbilde hvert døgn, hver time, minutt eller sekund. Teknisk finnes slikt, som med hell også kan tangere de krevende rammevilkår som finnes rundt 2. Laksholla:
Ingen strøm, og intet permanent tilsyn.
***
Utvidelse av fiskeområdet har vært et ønskemål for BJFF gjennom flere år. En utvidelse av den fiskbare sonen opp til 2. Laksholla skulle bety større fiskeinteresse for Storelva, og med det noe bedre økonomiske rammevilkår for forpakteren. Hittil har alle forslag fått lunken mottakelse hos myndighetene, og etter som man kjenner til er ny søknad for 2016 allerede fremmet.
En utvidelse og mer bruk av sportsfiskere kan være positivt for Storelva. Trolig skulle det bremse opp for noen av de ulovlighetene som etter hvert har blitt tradisjon her.
Men en beskatning av bestandene må gjøres forsiktig, og kun laksen kan forsiktig beskattes med stram bag limit og all hunnlaks fredet.
Fredede kulper kan være veien å gå for å oppnå gehør hos myndighetene om økte fiskemuligheter i Storelva med åpning av større del av elva. Det kunne da være et overmåte fornuftig forslag å frede permanent Laksholla ved skihytta og 2.
Laksholla. Det er begge kulper som har helt avgjørende betydning for oppgangen og er i tillegg gyteplasser både for sjørøye og laks.
Bastholmslåtta i øvre del av Storelva.
Vedlegg – fordeling av undersøkelsene i øvre og nedre del av Storelva.
All karlegging og undersøkelser i Storelva ble plottet inn i en oversikt for Nedre del av vassdraget – og en Øvre del.
Grenselinjen mellom er 2. Laksholla. Det er et naturlig skille i vassdraget og omtrent midtveis i Storelvas anadrome elvestrekninger.
Øvre og Nedre er brukt for å skape oversikt over opphold, vandringsmønster og gyting. Samme modell ble brukt under undersøkelsene i 2013 og 2014 og er dermed sammenlignbare.
Vedlegg - Elvemunning og oppgang
Storelva har sitt utløp i ytterkanten av fiskerihavna i Berlevåg. Opprinnelig hadde sjørøya en oppgangssone som strakk seg mot østsiden av vågen – Revnes, men da moloutbyggingen kom i gang ble utstrøm fra elva, samt oppgangen endret. Nå må både sjørøye og laks passere den smale moloåpningen samt tangere ytterkant av havneområdet for å nå frem til Storelvmunningen (merket med rødt på kartet).
Fiskens vandring tidligere er merket med blått.
I tillegg til dette er det store havneutbygginger på gang i Berlevåg. Det ble forrige høst og vinter gjort mudrings og sprengningsarbeid over store deler av
havneområdet. Om dette har hatt betydning for oppgang og utvandring er usikkert.
Referanser
Schulstad T., Vistnes H. 2011. Undersøkelse av sjørøyevassdrag Berlevåg kommune Finnmark.
Vistnes H. 2012. Fiskebiologiske undersøkelser I Storelva, Vesterdalsvassdraget og Østre Risfjordelv
Schulstad T., Vistnes H. 2013. Undersøkelser i sjørøyevassdrag i Berlevåg kommune.
Kartlegging, oppfølging og bestandsovervåking i: Kongsfjordelva Østre Risfjordelv, Storelva, Molvikvassdraget, Trollfjordelva.
Schulstad T., Vistnes H. 2014. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storelva.
Rikardsen 2001, NINA-Rapport -Vurdering av sjørøyebestanden i Stordalselva, Berlevåg kommune
