Holdninger til
organdonasjon blant leger og sykepleiere
Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap
Lise Toubro Bratberg
Fakultet for helsefag
Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
Hvorfor studere holdninger til organdonasjon
blant helsepersonell?
Helsepersonell har en nøkkelrolle i frembringelsen av organdonorer
Identifisering og melding av potensielle donorer
Iverksette og opprettholde behandling for å ivareta organer for transplantasjon
Ivaretagelse av pårørende i sjokk og sorg, brå og uventet sykdom/ skade med dødelig utgang
Forklaring av død ved total ødeleggelse av hjernen og gi informasjon om organdonasjon
Ta opp spørsmålet om organdonasjon
Legge til rette for avskjed, syning og tilby ettersamtale
Dine holdninger har betydning
Helsepersonells holdning til organdonasjon kan på ulike måter ha en innvirkning på om potensielle organdonorer blir realisert.
Nasjonale donorrater har en sterk korrelasjon med helsepersonells holdning til organdonasjon, aksept av hjernedød, samt opplevd
trygghet og kompetanse i forhold til donorrelaterte oppgaver
(Roels et al., 2010).
Helsepersonells holdning til organdonasjon kan innvirke på om pårørende samtykker (Sanner, 2007; Simpkin, Robertson, Barber & Young, 2009;
Siminoff, Agyemang & Traino, 2013).
Perceived support among families deciding about organ donation for their loved ones:
donor vs nondonor next of kin
(Jacoby & Jaccard, 2010)
Pårørende som samtykket til organdonasjon hadde i større grad opplevd å få:
«Quality of care»
Forståelig informasjon om hjernedød
Nok tid til å forstå dødsbudskapet før de tok beslutningen
Tilstrekkelig informasjon om organdonasjon
Var i ettertid mer trygg på sin beslutning
Studiens hensikt - problemstilling
Kartlegge holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere som behandler og gir omsorg til pasienter som kan bli organdonorer og deres pårørende ved et norsk universitetssykehus.
Hva er holdninger?
An attitude is a relatively enduring organization of beliefs around an object or situation predisposing one to respond in some preferential manner.
(Rokeach, 1968, s. 112)
Holdninger
Holdninger bygger på meninger, antagelser,
overbevisninger => de «briller» man ser verden med.
Meninger er lært gjennom all den erfaring og kunnskap man har ervervet gjennom hele livet og kan bygge på fakta eller antagelser.
Holdninger handler om en stillingtaken, en evaluering av positive og negative egenskaper/ konsekvenser.
Nøytralitet?
Konsistens og stabilitet
◦ «Vi er predisponert for å selektivt persipere, gjenkjenne, forstå, bedømme, tolke, lære, glemme, huske og tenke i samsvar med våre holdninger».
(Rokeach, 1968, s. 122)
Bevisste og ubevisste prosesser
Valg av handlinger er alltid relatert til en situasjon og kontekst.
◦ F.eks. tid, sted, tilgjengelige ressurser, personer involvert, kultur, sosiale normer, etc.
Holdninger
Holdninger – 3 komponenter
(Rockeach, 1968; Fishbein & Ajzen, 2010)
Affektiv komponent
FØLELSER
Kognitiv komponent
FORNUFT
Adferds komponent
HANDLINGER
Gjennomføring av studien
Spørreskjema: Hospital Attitude Survey (Donor Action).
Populasjon: leger og sykepleiere ved alle10
intensivavdelinger som kan ha organdonorer ved OUS.
Tillatelse:
◦ Studien vurdert av NSD:
Ikke meldepliktig fordi data er anonyme.
◦ Alle avdelingsledere.
Datasamling
mai – september 2014
Antall spørreskjema 935
Antall respondenter 623 Leger n = 149 Sykepleiere n = 471
Svarprosent 67%
Leger 50%
Sykepleiere 74%
Resultater
Holdninger til organdonasjon
Helsepersonell mer positive enn befolkningen
Befolkningsundersøkelse 2015 (IMMI): 74% positive til å donere egne organer, kun 4% negative, 22% vet ikke.
Befolkningsundersøkelse 2009 (Respons Analyse): positive til å donere hjerte 75%, lunger 76%, nyrer 78%.
Samtykkerate blant pårørende som er spurt om organdonasjon på vegne av avdøde i intensivavdelinger er gjennomsnittlig ca. 75% de siste10 årene (Årsrapport om organdonasjon og transplantasjon fra OUS RH, 2015).
Leger og sykepleiere ved OUS (2014):
90% var positive til å donere egne organer.
______________________________________
Hvor stor prosentandel av Norges
befolkning tror du støtter organdonasjon?
1/3 mente at mindre enn halvparten av befolkningen støtter organdonasjon.
En betydelig andel av legene og sykepleierne mente at befolkningens støtte til organdonasjon er mye lavere enn det i virkeligheten er.
1/3 2/3
Fritekstsvar om holdninger
«De som jobber med tx/donasjon bør ha positiv holdning til donasjon.»
«Repetere viktigheten av å være bevisst på egen donorholdning.»
«Alle i avdelingen arbeider for at organdonasjon skal bli mulig.»
«Eliminere personlige antagelser om pårørendesamtykke.»
«Resultatet i den gitte situasjon kommer an på hvordan problemstillingen blir fremlagt.»
Har du informert dine nærmeste om
din holdning?
• Flere sykepleiere enn leger hadde informert sine
nærmeste om sin holdning (87% versus 77%,
p=0,006).
• 30 prosentpoeng flere av helsepersonell på OUS hadde informert sine nærmeste sammenliknet med befolknings-
undersøkelsen i 2015 (54% versus 84%).
Har du informert dine nærmeste
om din holdning?
Viktige meninger relatert til organdonasjon
Er du enig i at organdonasjon kan hjelpe pårørende å bearbeide sorg?
Er du enig i at organdonasjon kan redde liv?
Opphør av hjernesirkulasjonen er et gyldig dødskriterium.
Meninger relatert til organdonasjon
Hjelp i sorg - redde liv - aksept død
Trygghet – kompetanse - erfaring
Føler du der trygg i følgende situasjoner?
◦ 5 ulike situasjoner med organdonasjon
Mener du at du har den nødvendige kompetanse for å:
◦ 6 ulike situasjoner
Hvor mange situasjoner var du involvert i, i løpet av siste kalenderår?
◦ 6 ulike situasjoner
Hvor mange år har du arbeidet i en avdeling hvor det foregår organdonasjon?
Trygghet
Kompetanse
Hvor mange situasjoner med organdonasjon har
du vært involvert i siste året?
Korrelasjoner?
Holdninger Kompetanse
Erfaring Trygghet
Tre åpne spørsmål
1. Har du noen råd eller anbefalinger til donoransvarlig lege og sykepleier? (20%, n=122)
2. Hvilke forbedringer mener du kan bidra til størst mulig økning i organdonasjon? (30%, n=181)
3. Har du noen bekymringer eller motforestillinger når det gjelder organdonasjon? (12%, n=73)
Kategorisering av fritekstsvar
Totalt antall utsagn = 441
Behov for opplæring og kunnskap
Å ha bevissthet og fokus på organdonasjon
Regelmessig kurs, undervisning, informasjon
Rutiner og retningslinjer må være klare og kjent av alle
Opplæring i kommunikasjon og i å støtte pårørende i sorg og krise
Obligatorisk sertifisering?
Diskusjon omkring erfaringer, støtte og læring
Ressurser
«Det oppleves svært krevende, men også fint og meningsfullt når man får lov å gjøre dette ordentlig».
«Aksept for at donasjonsarbeidet, dvs. med pasient og pårørende, er ressurskrevende»
◦ «Mulighet for å hente inn ekstra personale for å kunne ivareta både donor/ familie og resten av avdelingen.»
«Donoransvarlig lege og sykepleier er veldig tilgjengelig, gir god råd og tilbyr hjelp og veiledning. Håper det kan fortsett slik!»
◦ «Dette gjør meg tryggere i slike situasjoner».
«Svært tidkrevende, en fordel med ekstra hjelp fra «donorteam» ...
«… er kritisk til at andre skal overta ansvar for pasient og pårørende enn de som har fulgt gjennom behandlingsforløpet.»
Samhandling i behandlingsteamet
Kontinuitet og godt samarbeid i behandlingsteamet.
Ha en plan for informasjonen som gis.
Erfarne leger og sykepleiere bør ha ansvar for potensielle donorer og deres pårørende.
Hvem skal spørre pårørende om organdonasjon? Hvem er best egnet?
◦ God kjennskap til pårørende
◦ Gode kommunikasjonsferdigheter
◦ Kunnskap om organdonasjon
◦ Motivasjon for oppgaven
Kommunikasjonen med pårørende
Ærlig og forståelig informasjon.
◦ Det oppleves vanskelig å drive behandling over lengre tid dersom pårørende ikke er informert om at formålet med behandlingen er organdonasjon.
Spørsmålet om organdonasjon må tas opp i alle aktuelle tilfeller.
Tidspunktet og måten spørsmålet presenteres på har betydning for pårørendes beslutning.
Aksept for negativ holdning til organdonasjon.
Pårørende må forstå hva donasjonsprosessen innebærer.
Når skal vi ta opp spørsmålet om organdonasjon med de pårørende?
«Tilstrebe optimalt tidspunkt for den enkelte pårørende for temaet organdonasjon.»
«Hver donasjonsprosess er ulik, og informasjon og spørsmål må
komme når det oppleves riktig for den enkelte samtale. ... Noen tar det opp selv, mens andre trenger tid for å ta inn over seg at deres mor/far/barn er død».
«Ikke vente til opphørt hjernesirkulasjon (hjernedød) før man kan begynne å nevne donormulighet. Veldig ofte lurer pårørende på hva som skal skje eller hva de kan forvente.»
Ulike oppfatninger i behandlingsteamet om hva som er riktig tidspunkt.
Sammenlikning to spørreundersøkelser
2008
Seks intensivavdelinger ved Ullevål.
282 respondenter.
Svarprosent 67%.
Donorenheten etablert 2007.
2014
10 intensivavdelinger ved OUS.
623 respondenter.
Svarprosent 67%.
Sammenslåing av OUS
2009.
Positiv utvikling fra 2008 til 2014
Positive holdninger til organdonasjon (4 spørsmål) - økt fra 85% til 88% = 3 prosentpoeng.
Har informert sine nærmeste om sin holdning - økt fra 84% til 74% = 10 prosentpoeng.
Mer enn halvparten av befolkningen støtter organdonasjon - økt fra 54% til 67% = 13 prosentpoeng.
Organdonasjon kan være til hjelp i sorg - økt fra 69% til 73% = 4 prosentpoeng.
Opplevd trygghet (økt 10 prosentpoeng) og kompetanse (økt 15 prosentpoeng) i situasjoner med organdonasjon.
15 - 20% flere har fått opplæring og tilsvarende færre ønsker opplæring.
Sykehuset har formelle retningslinjer for innhenting av samtykke økt fra 48%
til 78% = 30 prosentpoeng.
Sykehuset fungerer godt når det gjelder organdonasjon - økt fra 77% til 86% = 9 prosentpoeng.
Hovedfunn
Positive holdninger til organdonasjon blant leger og sykepleiere i intensivavdelingene.
En betydelig andel trodde at befolkningens støtte til organdonasjon er lavere enn det den i virkeligheten er.
Et sterkt fokus på god ivaretagelse og kommunikasjon med pårørende.
En stor andel anga å mangle tilstrekkelig trygghet, kompetanse og erfaring i organdonasjon.
Donoransvarlige leger og sykepleiere som innehar
spesialkompetanse i organdonasjon kan være en støtte for helsepersonell i intensivavdelingene.
Konklusjon
Hva kan understøtte positive holdninger til organdonasjon blant helsepersonell?
Økt kunnskap om organdonasjon
Økt kompetanse i kommunikasjon og i å støtte pårørende i sorg og krise
Kollegial støtte
Gode rutiner for oppfølging av pårørende
