NVEs innstilling - Søknad fra Godfarfoss Kraft AS om konsesjon tilbygging av Godfarfoss

Norges

Wä vassdrags— og

& energidirektorat

NVE I

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO

Vår dato: 17 DES 2013

Vår ref.: NVE 200900683-109 kv/maca

Arkiv: 312 — 015.N21 Saksbehandler:

Deres dato: Marit Carlsen

Deres ref.: 22 95 90 60/ [email protected]

NVEs innstilling - Søknad fra Godfarfoss Kraft AS om konsesjon til bygging av Godfarfoss kraftverk, Hol og Nore og Uvdal kommuner

NVE an befaler at Godfarfoss Kraft AS får konsesjon til bygging av Godfarfoss kraftverk etter vannressursloven § 8. Vi anser at § 25 i vannressursloven er oppfylt. Konsesjonen anbefales gitt på vedlagte vilkår med tilhørende manøvreringsreglement. Vår vurdering forutsetter

gjennomføring av avbøtende tiltak.

Vi har gjort en helhetlig vurdering av planene, resultatene fra konsekvensutredningene og de mottatte høringsuttalelsene, og mener nytten av tiltaket er større enn de antatte skadene og ulempene tiltaket vil medføre for allmenne og private interesser. Godfarfoss kraftverk vil i gjennomsnitt kunne produsere cirka 54 GWh per år med vårt forslag til slipp av minstevannføring, noe som tilsvarer strømforbruket til om lag 2 700 norske husstander. Mulige negative konsekvenser er i hovedsak knyttet til redusert vannføring, som vil gi endringer i landskapsopplevelse og endrede livsvilkår for vanntilknyttede arter. NVE foreslår økt minstevannsslipp i månedenejuli og august. Vi mener at minstevannføring sammen med andre avbøtende tiltak vil begrense de negative konsekvensene til et akseptabe It nivå.

E-post: nve@nve no. Postboks 5091 Majorstuen, 0301 OSLO. Telefon: 09575, lnlernett: www nve no Org nr NO 970 205 039 MVA Bankkonto 7694 05 08971

Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst

Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14—18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 1B Vangsveien 73

Postboks 5091. Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK ' Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223

0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

Innhold

Sammendrag ... 3

Utdrag fra søknaden 4 Søknadsbrcvet 4 Søknadens sammendrag ..4

Søknadens hoveddata.... 6

Høring ... 7

Søkers kommentar til høringsuttalelsene .. ... 19

Oppsummering av saken 27 Innledning ... 27

Utbyggingsplan ... ....28

Arealbruk, fallrettigheter 0g grunneierforhold ...29

Kraftproduksjon og byggekostnader ... 29

Forholdet til offentlige planer ... 29

Tiltakets virkninger ... 29

Vurdering av konsekvensutredningene og kunnskapsgrunnlaget 30 Merknader til konsekvensutredningene ... 30

Vurdering av kunnskapsgrunnlaget ... 3 [

Vurdering av konsesjonssøknaden ... 31

Oppsummering av høringspartenes vurdering ... 3 l Fallrettigheter og grunneierforhold ... 32

Utbyggingsaltemativ ... 32

Kraftproduksjon, utbyggingskostnader og ressursutnyttelse ... 33

Miljø, naturressurser og samfunn ... 33

Oppsummering av NVEs vurderinger ... 44

Vurdering av tiltaket opp mot andre relevante lover og forskrifter...45

NVEs anbefaling ... 46

Merknader til vilkårene ... 48

Merknader til manøvreringsreglementet 5]

Andre merknaderSZ

3

Sammendrag

Godfarfoss Kraft AS har søkt om tillalehe til å bygge (iudl'arl'oss kraftverk ved Dagali i Buskerud.

Kraftverket er planlagt som et elvekraftverk ulcn magasinregulering, med inntak fra Nedre

Svangljønn og utløp i Pålsbuljurdcn, med slipp av minslcvannførmg hclc året. Kraftverket skal koples

m nettet via en nedgravd 22 kV jnrdkabel.

lløringspanenc cr dclti synet på om Godfarfoss kraftverk bør bygges ut. Begge kommunene støtter planene, mens I’ylkcsmanncn og Nalurvemforbundel i Buskerud gnr imol.

Redusert vannføring Vil gjøre (iudfarfossen lil el mor beskjedent landskapaelcmcnt, spesielt ulovcr sommeren og i høstmånedene. [ de viktigste turisi— 0g friluflslivsmåncdcne mcncr vi at

minslevannføringcn bør økes for å sikre cn viss vannføring ! elva 0g dermed upprcnholde fossen som landskapsclcmcnt i noe større grad.

De fysiske inngrepene vil etter win syn medføre relativt små negative konsekvcnscr. Vcicn som er planlagt ned til inløpsnmrz'nlel må dctaljstikkes i samråd med botaniker for å unngå berøring mcd den stork! trucdc arten huldremrvmuse. Vi mener al masscdcpnniet kan holdes åpcnt cn begrenset pcriodc, msn al dcl må [ages cn tidfestet plan for avviklingen.

NVF. eri utgangspunktet positive til søkers forslag om avbøtende tiltak ,som Icrsklcr. gangbro over clva 0g utlegging av gylegrus, mcn vi mener at tiltakene må vurdcrcs nærmere før de eventuelt

urealår konsesjonsvilkår som blant annet gir hjemmel til gjennomføring av gjennomføres. NV

avbøtende tiltak,

litter en samlet vurdering mcncr NVF. al de negative konsekvensene av å bygge (;odfarfoss kraftverk er akseptable. Vi legger vekt på at kraftverket vil kunnc pmduserc om lag 54 GWh per år, mcd vårt forslag lil minslcvanntiaring, og at de tekniske inngrcpcnc vil Få relativt beskjedne konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Anbefalingen er gill med forutsemingcr um skånsom anleggadrift 0g avbøtende tiltak.

Utdrag

NVE har mottatt søknad om bygging og drift av Godfarfoss kraftverk fra Godfarfoss Kraft AS, datert 16.1.2012. I det følgende refererer vi fra søknadsbrevet, søknadens sammendrag og tabellen for hoveddata. Et kart som viser prosjektområdet finnes som vedlegg 1.

Søknadsbrevet

”Godfaifoss Kraft AS Ønsker & utnyttefallet i Goayoifossen iNumedalslägen i [lol og Nore og Uvdal kommuner [ Buskerudjilke, og søker med dette omfølgende tillatelser:

] . Etter vannressursloven,jf § 8, om tillatelse til å bygge Godfarfoss kraftverk.

Etter energiloven, jf. § 3-1 om tillatelse til bygging og drift av Godfarfoss kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden.

3. Etter oreigningsloven § 25, jf. vassdragsreguleringslovens § 16 nr 1 (ref vannressurslovens § 19}, om tillatelse til forhåndstiltredelse for tiltredelse av

nødvendig grunn og rettigheter ( også midlertidig bruk i anleggsperioden) for bygging og drift av Godfarfoss kraftverk i den grad dette ikke løses i minnelighet.

Nødvendige opplysninger om konsekvenser av tiltaketji'emgår av vedlagte konsekvensutredning gjennomført i henhold til Plan- 0g bygningsloven. ” Søknadens sammendrag

”Godfaifoss Krafi AS søker om konsesjon for bygging av Godfarfoss kraftverk. Kraftverket vil utnyttefallet i Godfarfoss, dvs mellom utløpet av Nedre Svangtjønn (kote 782) og

P&lsbufiorden ( 745-749). Godfaiffoss Kraft AS er eid av EB Krafiproduksjon AS og Nore og Uvdal og Hol kommuner. EB Kraftproduksjon AS vil slåfor planlegging og bygging av kraftverket.

GodfarfOSS ligger i øvre del av Numedalslågen ved Dagali i Hol og Nore og Uvdal kommuner. Planområdet ligger mellom tettstedet Dagali og Pålsbufiorden. Godfarfoss kraftverk vil produsere ca. 56 GWh i midlere årsproduksjon, og få en installert eflekt på ca.

20 MW. Vannet vil bliført i en 40 meter lang tilløpstunnelfia inntaket og ned til kraftstasjonen i fjell, og videre i en 830 meter lang avløpslurmel ned til utløpet i

Pålsbujjorden. Over kraftstasjonen vil det ligge et dagbygg. Dagbygget vil bliforsøkl lagt noe ned i terrenget, ytterveggene vil delvis kles med stein og glass og taket med torv. I

kraftstasjonen er det planlagt å installere tre like, vertikale Francisaggregat, med en total effekt på ca. 20 MW. Total slukeevne for aggregatene er 62 ”13/5. T erskelen planlegges lokalisert ved utløpet av Nedre S vangtjønn, der det er markerte nivåforskjeller i elva.

Oppstikkendefjellknatter erforsøkt integrert i terskelen for å skape et mest mulig naturlig utseende. Det er planlagt en minstevannføringpå 5 mj/s om sommeren og 2 ”13/5 om vinteren.

Nettilknytning er planlagt via en 2,5 km langjordkabel langs eksisterende vei inn til Dagali koplingsstasjon. Det erplanlagt korte adkomstveier til dagbygg/krafistasjon og utløpet. Ved utløpet er det planlagt et midlertidig massedeponi. Det er også planlagt å bygge en bro over elva nedstrøms terskelenforji'iluflslivsutøvere og lignende. Detaljutforming 0g plassering av denne vil gjøres i nært samarbeid med de potensielle brukerne av broa etter eventuell

konsesjon er gitt.

Godfarfoss har tidligere blitt behandlet i Samlet plan for vassdrag. Opprinnelig var det planlagt et kraftverk med en produksjon på I32 GWh som ble plassert i kategori III. Senere

ble prosjeklel redusert til 82 GWh. Prosjektet ble plassert i kategori I, og kan konsesjonssøkes.

Planområdet ligger innenfor landbruks—, natur— og =friluftsområde (LNF-område) uten bestemmelser om spredt bebyggelse i Hol og Nore- og Uvdal kommuner. Dagalivassa'raget ble vernet ned til utløpet av Nedre Svangtjørm i forbindelse med opprettelsen av

Hardangervidda nasjonalpark i I979. Dagens planlagte utbygging berører ikke vernet.

Godfarfoss er planlagt som et rent elvekraftverk som utnytter det tilsiget som til enhver tid er tilgjengelig. Det er ikke forutsatt noen regulering av Nedre Svangtjønn. Medforutsatt

slukeevne på 62 mj/s gjennom kraftverket vil det være overløp, og dermed mer vann enn minstevannføringen i elveløpet, i 15 % av tiden. Vannføringen vil bli redusert på en 950 meter lang strekning mellom inntaket og utløpet i Pålsbujjorden. I snitt vil vannføringen rett

nedstrøms inntaket bli redusertfra 33,22 mJ/s til 12, 09 m3/s, eller til 36,4 % av dagens vannføring. Størst volummessig reduksjon vil oppstå isommermånedene. I et middels år vil det være overløp over terskelen i 48 dager, mens kraftverket vil stoppe på grunn av for lite vann 38 dager i året.

Det planlagte kraftverket vil ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på over 40 GWh. Det skal derfor konsekvensutrea'es i henhold til Plan- og bygningsloven. I forkant av

konsesjonssøknaden er det derfor utarbeidet en melding med forslag til

konsekvensutredningsprogram. Melding medforslag til konsekvensulrea'ningsprogram ble sendt på høring våren 2009. Konsekvensutrea'ningsprogrammet ble fastsatt av N VE 30. mars 2011. Det er utarbeidet lZfagrapporter som samlet besvarerfastsatt utredningsprogram.

Disse er vedlagt konsesjonssøknaden. F astsatt verdi på de ulike utredningstemaene, og konsekvensen av tiltaket på disse er oppsummert under. Det er også foreslått en rekke avbøtende tiltak i de enkeltefagrapportene.

F agtema

Fisko erskvannsbioloi

Frilu sliv, 'akto lske

Eros'on. sedimenttrans orto skred

Kulturminner o kulturmil 'øer

Landskap og inngrepsfrie naturområder

Naturressurser

Natur er. kar lanter, moser, lav so

Pattedvr o u !

Reiseliv

Samfunn

-

-

Samlet verdi / kommentar

Middels

Liten / middels

Middels A/[ia'a'els

Liten verdi

[Middels Middels / stor

Liten

Samlet konsekvens

Liten / middels ne ativ

Liten ne ativ

Liten ne ativ

Alida'els / stor negativ

Ubetydeli

Liten / middels ne ativ

Middels ne ativ

Liten ne ativ

Ingen / liten positiv Ubetydelig

- Tjenestetilbud og kommunal økonomi - Liten / middels positiv

-

— Helsemessigeforhold - Ubetydelig

Vannkvalitet og forurensning Ubetydelig til Liten negativ moderat

forurenset

Søknadens hoveddata

I søknaden oppgis følgende hoveddata for de omsøkte planene:

”Tilsig (1981 — 2007)

Nedbørfelt k 1306, 6

Årlig tilsig til inntak mill. m3 1058, 5

Spesifikk avrennin g l/s/kmz 25, 69

Mddelvannføring (totalt) m3/s 33, 5

Alminnelig lavvannføring m3/s 4, I

5-persentil sommer (1/6 — 30/9) m3/s 7, 38

5-persentil vinter (1/10 — 31/5) mj/s 3, 65

Kraftverk

Inntak moh 782

Avløp moh 745 — 749

Lengde på berørt strekning m 950

Fallhøyde, brutto m 3 7 — 33

Midlere energiekvivalent kWh/mj 0, 0848

Slukeevne, maks m3/s 62

Slukeevne, min m3/s 5,2

T illøpssjakt, tverrsnitt m2 20

T illøpssjakt, lengde m 40

Avløpstunnel, tverrsnitt m2 50

Avløpstunnel, lengde m 870

T urbinsenter, kote moh 748

Installert eflekt, maks MW 19, 8

7

Brukstz'd timer 2800

Minstevannforing

V interstia' m3/s 2

Sommerstid m3/s 5

Produksjon (1981 — 2007)

Produksjon, sommer ( 1/6 — 3 0/9) GWh 29,5

Produksjon, vinter ( 1/ I 0 — 31/5) GWh 26, I

Produksjon, året GWh 55, 6

Økn in g i naturhestekrejier nat. hk. 598, 8

Økonomi

Byggekostnad mill. NOK 21 1,5

Utbyggingskostnad kr/kWh 3, 8 ”

Hø ring

NVE sendte søknaden på høring 8.3.2012. Søknaden med KU-rapporter ble gjort tilgjengelig for offentlig ettersyn ved kommunenes servicetorg. Høringsfristen ble satt til 20.6.2012. I forbindelse med høringen holdt NVE et åpent, offentlig møte på Dagali hotell 3.5.2012. Både høringen og møtet ble kunngjort i avisene Hallingdølen og Lågendalsposten og på NVEs nettsider. Til søknaden har vi mottatt ni høringsuttalelser. De delene av uttalelsene som angår saken direkte, siteres i det følgende.

Hol kommune uttalte i e-post den 22.6.2012:

”Etter en samlet vurdering mener Hol kommune at de samfunnsmessigefordeler ved utbygging av Godfarfoss er større enn ulempene. Hol kommune går derfor inn for utbygging av Godfarfoss kraftverk.

Det legges vekt på at området allerede i dag er vesentligpåvirket av tekniske inngrep med regulering av Pålsbujjorden, to 420 kraftoverføringslinjer, veier, flyplass og regulering av Halnefjora'en. Hol kommune mener miljøinngrepene blir godt ivaretatt av avbøtende tiltak og at den samlete miljøbelastningen er forholdsvis liten. Området er heller ikke i dag brukt mye tilfriluftsliv og turisme. Det legges også vekfpå at det er nødvendig å bygge ut vannkraft for å nå myndighetenes klimamål om utbygging av 26, 4 Ttornybar kraft innen 2020, samt Hol kommunes mål om bruk/utbygging av fornybar energi. Hol kommune mener det er en

utbygging som vil gi god økonomisk avkastning for Hol kommune ifiemtia’en.

H01 kommune mener de flemlagte konsekvensutredninger gir godt svar på detpålagte

konsekvensutredningsprogrammet. Godfarfossens betydning for vandring, næring, gyting og Oppvekst for storørretstammen i Pålsbu/Tunhova' synes imidlertid noe mangelfullt utredet.

Dette bør undersøkes videre i fiemliden og følges opp med eventuelle tiltak. Det er viktig at alle deforeslåtte avbøtende tiltakfølges opp, og Hol kommune ber om åfå den planlagte Landskaps- og miljøplanen til høring når den er utarbeidet.

Hol kommune påpeker viktigheten av at prosjektetfär en høy prioritet i den videre saksgang, slik at det kan væreferdig utbygd innen 2020 på grunn av tildeling av El-sertifikater. Det er derfor også viktig at det ikke pålegges nye utredningerfør søknaden konsesjonsbehandles. ” Nore og Uvdal kommune uttalte i brev datert 26.6.2012:

”Etter en samlet vurdering mener Nore og Uvdal kommune at de samfunnsmessigefordeler vea' utbygging av Godfarfoss er større enn ulempene. Nore og Uvdal kommune går derfor inn for utbygging av Goafarfoss kraftverk. Det legges vekt på at området allerede i dag er vesentligpåvirket av tekniske inngrep mea' regulering av Pålsbujjorden, to 420 kV

kraftoverføringslinjer, veier, flyplass og regulering av Halnejjorden. Nore og Uvdal kommune mener miljøinng'repene blir godt ivaretatt av avbøtende tiltak og at den samlete

miljøbelastningen er forholdsvis liten. Området er heller ikke i dag brukt mye til få'iluftsliv og turisme. Det legges også vekt på at det er nødvendig å bygge ut vannkraft for å nå

myndighetenes klimamål om utbygging av 26, 4 Ttornybar krafi innen 2020, samt Nore og Uvdal kommunes mål om bruk/utbygging avfornybar energi. Nore og Uvdal kommune mener det er en utbygging som vil gi god økonomisk avkastning for Nore og Uvdal kommune i fiemtiden.

Nore og Uvdal kommune mener de fi'emlagte konsekvensutrea'ninger gir godt svar på det pålagte konsekvensutredningsprogrammet. Det er viktig at alle de foreslåtte avbøtende tiltak følges opp, og Nore 0g Uvdal kommune ber om åfå den planlagte Landskaps— og miljøplanen

til høring når den er utarbeidet.

Nore og Uvdal kommune påpeker viktigheten av atprosjektetfår en høy prioritet i den videre saksgang, slik at det kan være ferdig utbygd innen 2020 på grunn av tildeling av

Elsertifikater. Det er derfor også viklig at det ikke pålegges nye utredningerfør søknaden konsesjons behandles. ”

Fylkesmannen i Buskerud uttalte i brev datert 20.6.2012:

"Effekt av tiltaket på biologisk mangfold

F ylkesmannen vil minne om at naturmangfoldloven §§ 8-12 må vurderes og synliggjøres skriftlig i det endelige vedtaket til N VE i saken.

Reguleringen vil føre til at Godfarfossen i hovedsak vil ha laveste minstevannføring det meste av året, bortsett fra i flomperioden om våren og i nedbørrike perioder om høsten. Bortfall av vann på den regulerte strekningen vil påvirke vannmiljøet negativt vea' tørrlegging av elve- arealer og strandsonen Oppstrøms terskelen og inntakskanalen anses reguleringen ikke å ha negativ eflekt for fisk og biologisk liv i Numedalslågen.

I vassdraget er dei ørekyte og ørret iNedre Svangtjønn, i tillegg til Ørret, røye og ørekyte i Pålsbufjorden. I Pålsbujjora'en har ørreten kvaliteter som tilsier slorørretstamme, medjlere store jiskespisende eksemplarer i bestanden. Det går ikke fi'am av rapporten om ørret kan vandre opp Godfakfossenfra Palsbujjorden. Dette kan imidlertid ikke utelukkes siden fossefallene ved gunstig vannføring anses å være forserbare for ørret.

Når det gjelder negative eflckter påflsk og biologisk mangfold, knytter dette seg l" første rekke til bortfall av vann i store deler av året i Godfarfossen. Vannføringen blir også vesentlig endret i elveleiet mellom utløpetfi'a kraftstasjonen og opp til GOdfalffOSSQn, [ dette elvepartier har vannforingenfi'amstått som uregulert, selv om vannstanden i Pålsbufiorden har variert.

9

Slik sett har områdelfortsallfungert som gytestrekning for ørret. Borifall av et viktig gyteområde. for ørret er derfor en vesentlig negativ eflekt av reguleringen.

Selv om dette gyteområdet blir påvirket av redusert vanngjennomstrømming, vil effekten kunne dempes ved å iverksette kompenserende tiltak som nevnt i fagrapporten. fra SWECO.

Slike tiltak vil være åforbedre substratet med egnet gytegrus og stein med skjulmuligheter for ørretunger. Disse arealene må lilpasxes iforhold til minstevannføringen på 2,0 mj/sek for å unngå tørrlegging. Etproblem vil være at ørret om høsten gyter på høgere vannføring enn 2,0 m3/.9ek. Disse gytearealene vil i såfall bli tørrlagte senere på vinteren.

I selvefossepartiet er del ikke spesielt viktige oppvekst og oppholdsplasser for Ørret, blant annetpå grunn av fjellpartier 0g stor stein. Det ble funnet meget lav tetthet av ørretunger på de undersøkte stasjonene påfossestrekningen. I enkelte mindre kulper kan det imidlertid stå Ørret.

De negative effektene i fossepartiet vil være at den muligefiskepassaajenfin‘ ørret vil bli påvirket negativt. Dette kan det imidlertid kompenseres ved å lede vannet til områder hvor tilretteleggingfor oppvandring kan etableres. Når det gjelder fisk som blir stående i kulper i fossen må det sikres at minstevannføringen gir tilfredsstillende gjennomstrømming, spesielt

om sommeren når vanntemperaturen er høyere.

Øvrir biolorisk man old

I følge fagrapporien ble det ikke påvist rødlistearter i fosseområdet. Artsrikhelen og diversiteten av bunndyr var imidlertid stor med mer enn 50 arter/Slekter i bunndyrprøvene.

Det ble blant annetfunnet mange eksemplarer av småmuslinger, vår- 0g døgnfluer. Reduserte vanndekte arealer vil påvirke disse artene negativt. Mange av disse artene er imidlertid temporære, vannlevende organismer, som vår- og døgnfluer.

Selv om endringer i vannregimet vil påvirke vannmiljøet negativt, er slike arter generell tilpasset vannstandqfluktuasjoner. Eflekten vil også bli lokal. T ilsvarende bekkeorganismer anses åforekomme både oppstrøms og nedstrøms inngrepsomrddet. Selv om produksjonen av bunndyr i fossepartiet vil bli betydelig redusert, vil minstevannføringen sikre at artene vil overleve, men i mindre antall

I Godfarfossen er det ogs'åfmsekall. Men sel v om vannføringen vil bli vesentlig redusert ved regulering, antas mim'tevannføringenfortsatt å kunne gi biotoper som kan husefossekall.

F orurensn ing

I anleggsfasen kan forurensning i form av utslippjra graving og tunelldriflføre til

tilslamming i vassdraget. F ylkesmannen forutsetter at dette tas hånd om påforsvarlig vis ved anlegg av fangdammer og lignende, men det kan ikke utelukkes at anleggsdriften vilføre til utslipp av partikler, suspendert materiale og rester av sprengstozf Siden elva har stor vannføring i flomperiodene går vi imidlertid utfra at virkningene av slike utslipp vil være kortvarige.

F iske o rekreas 'en

I dag erfosses'frekningen nedstrøms Nedre Svangtjønn ei viktig område for .s'porqiske. V ed redusert vannføring til 5, 0 mj/sek i sommermånedene vil dette stort settfalle bort. I rapporten over eflekt på ji'iluftsliv, blir det for øvrig hevdet at sportsfiske ikke vil bli vesentlig berørt.

Selv om det fortsatt vil være kulper 0g stryk hvorfiske vil kunne utøves, vil dette være en annen lj/pefiske enn på uregulert elv. I motsetning til kompenserende tiltak i forhold til fisk,

anses tiltakjbr å opprettholde sportsfiske å være lite realistisk, hvis det ikke innebærer en vesentlig høyere minstevannføring.

Landskag

Ved siden av redusert sportsfiske, vil bortfall av Godfarfossen som landskapselement med stor vannføring være den mest negative ejfekien av en regulering. Godfarfossen er en av de gjenværende størrefosser som fortsatt er uregulert i Buskerud Selv om det tilretteleggesfbr ferdsel med bru og stier, vil en regulertfoss ikke kunne erstatte det visuelle inntrykket av

brusendefossefall med intakte stryk. Etter regulering vil derfurfnssefallene bare oppleves i jlomsituasjoner.

I den sammenheng er det imidlertid viktig azfossepartiet bevares mest mulig intakt, uten skjemmende installasjoner i elvenære arealer. Veger, stier og lignende bør derfor legges i en viss avstandfra elvestrengen.

Det jbrutselies at terskelen ved vanninntaket gis en best mulig terrengmessig tilpasning ved bruk av naturstein.

Vanndirektivet 0 vann orskri ten

E Us rammedirektivjbr vann girføringerfbr en helhetlig vannforvaltning i Europa. Norge er forpliktet til å gjennomføre direktivet gjennom EØS—avtalen. Direktivet er hjemlet i norsk lov

gjennomforskrij? om rammerfor vannforvaltningen (vannforskriften).

Denneforskrijien har somjbrmål åjastsette miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det går viderejram av § 4 i forskriften at tilstanden i overflatevann skal beskyttes motforringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomslene skal ha minst gud økologisk og god kjemisk tilstand

Godfarfossen må i dag anses å ha meget god miljøtilstand i forhold til vannforskriftens krav.

Somfølge av regulering vil vann/brekomslenfå endret szalusfra meget god til moderat eller dårlig miljøtilstand. En så vidt betydelig endring av økologisk miljøtilsland er et moment som må tillegges vekt i vurderingen av konsesjonssøknaden.

Det gérfiam av vannforskriflen § 12 at ny aktivilel eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres, selv om dette medfører at miljømalene i §§ 4 - 6 ikke nås eller at tilstanden forringes. Det er imidlertid fastsatt visse forutsetninger for å gjøre tiltak som medfører . forringelse i miljøtilstanden i en vannjbrekomst. Et grurmlagfar & gjennomføre slike inngrep

er at det igangxettes ny bærekraftig aktivitet, og at samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet. Det er videre en betingelse at

hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader. F ylkesmannen anser at delforeliggendeforslag til utbygging av Godjarfbssen jer produksjon av elektrisk kraft ikke kan gjennomføres på en annen teknisk måte enn det som er foreslått i konsesjonssøknaden, og at vannforskriften § 12, c) er oppfylt. Kravet til minstevannføring [ sommerhalvåret kan imidlertid settes høyere, slik at de landskapsmessige interessene 0g det biologiske mangfoldet blir bedre ivaretatt.

Det grunnleggende spørsmålet som det må tas stilling til i forhold til vannforskrzften er imidlertid 0m den samfunnsmessige verdien av reguleringen kan oppveie den betydelige forringelsen i miljøtilstanden, i en vannforekomst som i dag har meget god miljøtilstand.

I]

F ylkesmannen går ut fra at regulering av Godfarfossen vil føre til at vassdraget på denne Strekningen vil bli klassifisert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF).

Vannforekomsten må i såfallfå egne miljømål, tilsvarende godt økologiskpotensiale (GØP).

F ylkesmannens vurderin g

En vikzigforutsemingjor å søke om konsesjon for utbygging av Godfar/Ossen er prosjektets plassering i kategori I i Samlet planI/or vassdrag. Fylkesmannen vil i denne forbindelse peke på at arbeidet med Samletplanforegikk i periodenfra 1982 til 1991. og planarbeidet omfattet

ialt 541 vannkra/lprogekZer med 913 prosjektalternativer. Godfarfoss, alternativ VT, ble plassert i kategori I i Samlet plan for vassdrag i St. meld. nr. 53 (1 986-8 7).

Siden utredningsarbeidet foregikk for lang tid tilbake, 0g det var et Stort antall prosjekter og alternativer som skulle gjennom en rask behandling, var kunnskapsgrunnlaget mangelfullt for mange av prosjektene. F or Godfarfossen ble det blant annet ikke gjennomført befaringer i forbindelse med vassdragsrapporten. I de senere årene er kunnskapsgrunnlaget blitt vesentlig

bedre for de fleste vannforekomster. Lovverket er også endret i løpet av de siste 25 år, og F ylkesmannen vil særlig vise til vannforskrijien som ble vedtatt i 2006, og

naturmangfoldloven fra 2009.

Utbyggingen vil ha negative virkninger. for naturmangfoldet, og den største ulempen vil bli for landskapsopplevelse og friluftsliv. V annføringen i Godfarfossen vil i henhold til den

hydrologiske rapporten være tilnærmet normal i flomperioden påforsommeren, men vil i de fleste år bli sterkt redusertfra begynnelsen avjuli. I år med lite nedbør vil det være sterkt

redusert vannføring i nesten hele året, og del blir lange perioder med minstevannfaring. Dette vil ha særlig negative virkningerforfrila/isliv i tilknytning til vassdraget, hvor det er størst aktivitet i månedenejuni, juli og august.

Ved en utbygging vil Godfarjossen mellom Nedre Svangtjønn og Pålsbujjorden bli endretfra meget god miljøtilsland til moderat eller dårlig i forhold til vannforskriftens krav. Under forutsetning av at det igangsettes ny bærekraftig aktivitet, og at samfunnsnytten av de nye

inngrepene eller akTivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, kan miljøtilstanden forringes i henhold til vannforskrijlen § I 2.

Konsesjonssøknaden gjelder utbygging av en del av et vassdrag som i stor gradji'amstår som intakt og lite berørt av regulering eller andre tekniske inngrep. Godfarfossen har en lang rekke større og mindrefossefall og stryk, og utgjør et svært viktig landskapselemenl. Det bør derforforeligge en god begrunnelse for å sette i verk tiltak som fører til en vesentlig

reduksjon av vannføringen i Godjarfossen.

Det gårfram av søknaden at målet med å bygge Godfarfoss kraftverk er å Øke produksjonen av fornybar energi. Det planlagte kraftverket vil produsere i gjennomsnitt ca. 56 GWh pr. år, noe som tilsvarer strømforbruket for ca. 2 800 husstander. Kraftverket vil også gi inntekter til EB Kraftproduksjon AS, Hol 0g Nore og Uvdal kommuner, Staten og grunneiere.

F ylkesmannen vil i denne forbindelse peke på at Norges vannkrajiproduksjon i 2011 var på 138,4 TWh, mens kraftpotensialet er beregnet til ca 125 TWh i et normalär. Godfarfoss krafiverk er til .vammenlikning beregnet åfå en kraftproduksjon på 0,057 TWh, eller 0,05 % av den samlede krafiproduksjonen. Isolert sett vil derfor ikke en utbygging av Godfarfossen gi noe nevneverdig bidrag til vannkraftproduksjonen i Norge.

Et annet mål med utbyggingen er at tiltaket skal gi Økede inntekter til EB Krafiproduksjon, Hol og Nore og Uvdal kommuner, Staten og grunneiere. Fylkesmannen kan ikke se at økte inntekterffa kraftproduksjon er forhold som kan tillegges vekt i en vurdering av den

samfunnsmessige nytten av å redusere miljølilslanden i et intakt vassdrag med store

landskapsmessige verdier. Utbygging av Godfaif/bssen vil heller ikke gi varige arbeidsplasser i området.

Konklusjon

Utbygging av Godfarfossen vil berøre et intakt vassdrag med stor verdi for

landskapsopplevelse og fi'iluftsliv, og vil redusere områdets verdi for allmenne natur- og fiiluftsinteresser. Sett i fbrhold til E Us rammedirektiv for vann vil miljøtilstanden endre status fra meget god til moderat eller dårlig miljøtilstand. Fylkesmannen kan ikke se at utbygging av

Godfarfossen vil gi et så vidt stort bidrag til kraftforsyningen at dei kan veie opp de negative virkningene. for miljømålene i vannforskriften § 4 samt de negative virkningene for landskaps—

og fiilufisinteressene i området.

F ylkesmannen viser til de allmenne interesser som blir berørt negativt 0g anbefaler at N VE ikke gir konsesjon for utbygging av Godfarfossen. "

Buskerud fylkeskommune uttalte i brev datert 21.6.2012:

”A utomaliskfreda kulturminne

Syner til vårt brev til N VE av 11.05.2009 med påfølgjande reviderte budsjett i brev til Godfarffoss Kraft AS av 04. 05. 2012 (seinare sendt i kopi til Hallgeir Aarbakk i S W EC 0). Det er gjennom desse breva stilt krav om arkeologisk registrering i gjeldande område. Dette er per i dag ikkje oppfizllt.

Det er som tidlegare vist til viktig atlbølkeskommunen er kjent med kulturminnelilhøvafør me kan gi vår endelege uttale. Det var av denne grunn eit poeng at me skulle prøva å

gjennomføra arkeologisk registrerings'arbeid i god tidfør høyringsfi'isten 20. juni 2012.

Budsjettet vart derimot aldri akseptert.

Syner vidare til rapport for Konsekvensutgreiinga i høve til kulturminne og kulturmiljø, utført av Mona Mortensen hjå SWECO, 13.05.2011. Det er gjennom denne rapporten indikasjon på kolgroper i området. Det vart 0g påpeike: al vernestatusen til desseførst kunne bli avklart gjennomjj/lkeskommunen gjennomføring av § 9 i kulturminnelova. Slik det ser ut gjennom KU for kulturminne, l igg ikkje desse gropene i direkte konflikt med tiltak, men det er likefullt

vesentleg å få avklart dette i god tidfør tiltak kan starte.

Slik saka står no vil kulturminnevernet påpeike at det er uheldig at me ikkje har fått

gjennomført arkeologiske registreringarfør høyringsfieislen på konsesjonssøknaden går ut, p.g.a. manglande aksept på budsjettet. Undersøkingsplikia 0g krav om gjennomføring av § 9 i kulturminnelova står like fullt ved lag, og må gjennomførastfør planlagde tiltak kan starte.

Dersom det syner seg at uregistrerte kulturminne kan vera i konflikz med tiltak i området, må desse enten vernast eller sakjastfiigjevne. Syner til §8, 1. ledd i kulturminnelova. Dette må me komma tilbake til etter endt registrering

Me ber am at tiltakshavar lek kontakt medj/lkeskommunen i denne saka. Sakshandsamar, arkeolog: Håvard Hoftun; Tlf." 32 80 87 30; e-post: havard. h0ftun@bflc n0

Vassforvaltning

Godfarfossen er ei vasslokalilel i Numedalslågen vassområde (015-106-1? Lågen Dagali Pålsbujorden). Vassområdet er ein del av förvalmingsplanen for vassregion Vest— Viken 2010—2015. Vasslokaliteten blei grovkarakleriserl i 2007 er vurdert til moderat tilstand med risiko for at miljømålet ikkje nås i 2015. Årsak er ikkje registrert i Varm-Nett. Lokaliteten er

l3

iklg'e karakterisert som ein sterkt modifisert vasslokalitet. Vassområde Numedalslågen vil

oppdatere karakteriseringen hausten 2012. Ansvarleg for dette er fylkesmannen iBuskerud i samråd med Den Grønne Dalen.

Fastsatt mil'amc'il or vasslokaliteten Ol5—l06-R Lå ren Da ali Pålsbtr orden

Det er korrekt at det i Vann—Nett ikkje er skriven inn vasslokaliletens miljømål slik det er skriven i fagrapporten frå SWECO om vasskvalitet og forureining. Vassmynden gjer N VE merksam på at det ved vedtak av forvaltningsplanen i bilkestinget 2] . oktober 2009 og ved kongelig resolusjon 11. juni 2010 erfastslått at miljømälet for alle vasslokalitetar i vassregionen omfatta av forvaltningsplanen er ”god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand". F orvaltningsplanen gjev utsatt frist for tiltak mot ein deljramande arter slik som Ørekyt av den grunn av det iklg'efinst efiektive metodar for éfierne denframande arten. Sja forvaltningsplanen side 53, 2. avsnitt.

F orvaltningsplanen fastlegg Økologisk mål for Lågen om at ovanfor lakseførande strekning skal vassmengda, vasskvalitet og miljøkvalitet i og langs Lågen være slik at gode bestander av dei naturlegelfiskeartane oppretthaldas. Eit slikt økologisk mål bør også, etter vassmyndens syn, gje føringar for andre vasslokalitetar enn sjølve Lågen.

Nv aktivitet eller ta 8 imr re — 0a n u‘l mil "amfi! :) økolo isk Uhland

Vassmynden legg til grunn at NVE gjer ein vurdering av om tiltaket vil medføre endring i Økologisk tilstand og kjemisk tilstand i samråd med F ylkesmarmen i Buskerud og Den Grønne Dalen (leiar vassområde arbeidet) og vurderer om tiltaket oppjjzller vilkår i § 12 a annet ledd bokstav a-c. Dette av omsyn til føre var prinsippet slik N VE sjølve har tatt til orde for i sitt notat om vassforskrzftas § 12 i lys av konse.<y'onslovgivinga. Dette i tråd med vassføreskrzftas føremål om heilskapleg og bærekraftigforvaltning av vatn.

Vassmynden legg til grunn at ein slikframstilling kjem fram i vedtaket. Vassmynden gjer N VE merksam på at kgl. resolusjon av 11. juni 2010 slårfast at ansvarlige sektormynde kan gjera vedtak som ikkje samsvarer med forvaltningsplanen og om det er aktuelt å avvike frå

føresemadene i godltjendforvaltningsplan, skal N VE informere vassmynden om avgjerda.

Om N V E avgjer at tiltaket samsvarer med vassforskrifta § 12 a annet ledd reknar vassmynden med at N VE gjer ein vurdering i samråd med fizlkesmannen i Buskerud om vasslokaliteten kan oppnå minst godt økologisk potensial og god Ig'emisk tilstand

T il an til data or karakteriserin s 'øremål

Vassmynden legg til grunn at økologiske 0g kjemiske data som er framkomne av

konsekvensutgreingsprogrammet blir gjort til gjengeleg for Åilkesmannens og vassområdets arbeid med karakterisering. Sakshandsamar, rådgjevar: Hilde Reine; T [ff 32 80 86 61; e- post: [email protected] "

Direktoratet for mineralforvaltning uttalte i brev av 16.5.2012:

”Direktoratet har gjennomgått sakens dokumenter og finner ikke at prosjektet kommer i berøring med kjente mineralskeforekomster eller gjeldende bergrettigheter, og har således ingen kommentarer til høringen. "

Statnett SF uttalte i brev datert 28.6.20 l2:

”Godfarfoss Kraft AS søker & tilknytte kraftverket som en produksjonsradial til Stamens eksisterende 22 eeaktoranleggpå Dagali. Produky'onsradialen bygges som en ny 22 kV jordkabel. Statnett er positiv til tiltak som legger til rette for utbygging av nyfornybar energi

og sikrer gode systemløsninger. Basert påfarelzggende informasjon har S tatnett folgende

merknader til planenefra Godfarfoss Kraft AS om å knytte Godfaiy'bss kraftverk til reaktoranleggei i Dagali.

Dagali reaktoranlegg er fullastet

I Dagali stasjon er det installert et reaktoranleggfor & regulere ned spenningen i 420 kV sentralnellet ved behov. Anlegget består av en transformator med 120 MVA ytelse, fire reaktorer og en 22 kV samleskinne.

Transformaloren i Dagali er fullastet når alle fire reaktorer er innkoblet og den har således ikke ledig kapasitet. Med en ny, forventet last på 20 MW, vil transformatoren lastes opp mot 122 MVA, som er over nominell ytelse. Statnett ser det som utfordrende & ha kontinuerlig overlast på transformatoren, spesielt ved høye uletemperaturer sommerstid Reaktorene i Dagali anvendes i store deler av døgnet, spesielt i lettlasl vår I sommer

/

Hallingsdalsnettet har utfordringer med høye spenninger og ved utgangen av år 2013 utløper Statnetts dispensasjon til å drijie nettet med for høye spenninger.

Når det gjelder spenningsvariasjoner viser vi til vår høringsuttalelse til meldingen om Godfarfoss kraftverk, datert 12.05.2009.

Utfra en samlet vurdering mener Statnett at kraftverket børfå en annen nettilknytn in g enn via reaktoranlegget i Dagali. Statnett viser til at det er vurdert andre alternative

lilknytningspunkær.

Dersom kraftverket likevel skullefå konsesjon . for tilknytning til del reaktive

kompenseringsanlegget i Dagali, forbeholder Statnett seg retten til å komme tilbake til de vilkår som vil målte gjelde for slik tilknytning. Statnett gjør oppmerksom på at slike vilkår vil kunne gå ut over gjeldende vilkår Statnett setter som nelleier og syslemansvarlig. Dette for å kunne legge til rette for sikker drift og rasjonell utvikling av kraftsystemet.

Kraftsystemets reguleringsevne 0g uregulert produksjon

Statnett er bekymret for utviklingen av kraftsystemets reguleringsevne. for spenning og fiekvens. Utbyggin g av krafiproduks/on med begrenset reguleringsevne reduserer

kraftsystemets reguleringsevne samlet, særlig i sommerhalvåret när uregulert produksjon dominerer. Denne type kraftproduksjon mangler viktige egenskaper som kraftsystemet er avhengig av.

Høy andel aregulerbar kraftproduksjonforringer tekniske egenskaper i kraftsystemet, gjør det mer sårbartforfeil, og mindre robusijbr endringer. Hvdrologiske og markedsmessige

forhold kan gjennom året, uker 0g døgnføre til svært ulik sammensetning av produksjon.

Statnett ser en utvikling med perioder der hovedtyngden av magasinkraftverkene i Norge ikke er tilkoblet nett, og at det samledeforbruket i stor grad dekkes av import sammen med uregulert krahproduksjon. Ordningen med elsertijikater antas & medføre at denne trenden styrkes ytterligere.

Frekvens

-

Krafnsystemet er avhengig av fiekvensstyræ reserverfor å takle de momentane

forbruksendringene [ nettet. Det er derfor viktig at andelen vannkraftverk med evne til å bidra med frekvensregulering er så høy som mulig. En forutsetning for aktiv eflektreserve er at

15

vannveien har reserve for noe svingning uten at dette går ut over gitte konsesjonskrav.

Reserve i vannveien reguleres ved å gi vannkraftverk slik reguleringsmulighet.

Kraftverket må ha turbinregulator

Statnett legger til grunn at aggregat i denne utbyggingen utstyres med fullverdig

turbinregulalor. F or & tydeliggjøre krav om ejfektjaktor presiseres det at generatorer skal legges ut med effekffaktor coscp5 0,86 kapasitivt (overmagnetisert) og coscp5 0,95 induktivt (undermagnetisert), referert generatorklemme vea'fullast.

Generelt 0m tilknytning av netlanlegg

En viktig forutsetning for vår uttalelse er at konsesjonærfølger krav ifbrskrifl om

systemansvarel i kraftsystemel (F05) ogforskrift om leveringskvalitet i krafisystemet (F OL).

Vi ber N VE gjøre konsesjonssøker spesielt oppmerksom på at Statnett legger til grunn at F (;S

§ 14 og veileder for funksjonskrav i kraftsystemel (FIKS) følges, og at konsesjonær uten ugrunnet opphold søker/informerer Statnett om anlegget etter at konsesjon er gitt.

Produksjonsanlegg i distribusjonsnettet som har en vesentlig betydningfor driften og utnyttelsen av regional- 0g sentralnettet skal informeres til Statnett. ”

Statnett SF kom med en ny uttalelse 8.1 1.2012 etter å ha hatt et møte med søker om nettilknytningen.

I uttalelsen skriver de følgende:

”Det vises til Stalnelts brev av 28. juni 2012 om høring av konsesjonssøknad for Godfarfoss kraftverk og møte mellom Godfarfoss kraftverk, S WE C O og Statnett 27. september 2012 vedrørende vilkår som vil måtte gjelde ved en eventuell tilknytning av kraftverket til reaktoranlegget i Dagali.

Dagali er en 420 koblingsstasjon som knytter sammen fire ledninger i Hallingdalsneltet.

Stasjonen ligger som et sentralt knutepunkt midt i et område med stor kraftproduksjon og høy efekioverføring. Statnett har pt ikke konkrete planer planer om å legge ned eller avvikle Dagali når levetiden begynner å bli høy. Når anlegget og komponentene begynner å nå levetiden sin, antas det at stasjonen trolig vil bli ombygd (reinvestert) omtrent i sin nåværende form.

Når transformatorer oppnår 50 års levetid, skal det utføres en omfattende gjennomgang av den, for å vurdere tilstand og restlevetid. T ransformatorer anses normalt å ha en levetid på minimum 60 år. For T 1 på Dagali vil dette si til år 2045 eller senere. Reaktorene på Dagali . forventes å ha tilsvarende restlevetia'. Sommeren 2010 ble store deler cw anleggene i

stasjonen skiftet ut 0g ombygd, slik at stasjonen i dag anses å være i meget god tilstand.

Det som ligger av planerfremover til år 2030 er:

. Kontrollanlegg: Skifte kontrollanlegg år 2025—203 0

' Apparatanlegg: Utskifting av 4 stk effektbrytere og diverse måletransformalorer 2025 -203 0.

Statnett opprettholder sin anbefaling om at kraftverket børfå en annen nettilknytning enn via reaktoranlegget i Dagali. Statnett viser til at det er vurdert andre alternative

tllknytningspunkter.

Dersom kraftverket likevel skullefå konsesjon for tilknytning til det reaktive

kompenseringsanlegget og Statnett kan sikre god drift av kraftsystemet, legger vi til grunn at disse vilkårene må være oppfvlt:

' Statnett kan nedregulere produksjonen ved overlast på transformatoren sommerstid vederlagsfritt

' Ved sanering eller reinvestering har Statnett ingenforpliktelser til å ta hensyn til kraftverkets nettilknytning

' Kravene til spenningssprang definert i forskrift om leveringskvalitet kommer ikke til anvendelse

En eventuell tilknytning til reaktoranlegget vil komplisere driften av kraftsystemet for Statnett som anleggseier og systemansvarlig. Dette er hovvedårsaken til vår anbefaling av annen nettilknytning. ”

Uvdal kraftforsyning SA uttalte i brev datert 18.6.2012:

”Uvdal Kraftforsyning SA (UKF ) har noen relevante punkter til utbyggingen av Godfarfoss kraftverk.

Under åpentfolkemøte i Dagali ble det presisert fra T rygve Øderud Godfarfoss kraftverk, at en overføring av kraft på 22—kVnettet til Uvdal sin side blir for kostbart med en strekning ned til Rødberg. I en utredning så bør lokalkunnskap bli spurt, da innmatingen vil skje til UKF sitt konsesjonsområde og en avstand på ca. 1 mil kortere enn til Rødberg som ligger i et annet konsesjonsområde Nore Energi AS. Det er det her snakk om overskytende kraft som ikke blir benyttetfør en leverer ut på regionalnettet i Uvdal I og mot HOL (GEIL 0). Med 2 utganger 22-kV mot Uvdal og Hol vil dette bli en god løsning.

UKF ser positivt på at det kommer kraftverk og at dette er ren energi. Det virker uforklarende på oss er at det ikke hensynstas at kraften bør leveres gjennom elverkene sine 22-kV nett, da

everkene har områdekonsesjon i område.

Det som kom fram fra N VE på folkemøte er at denne avdelingen som behandlet

kraftutbyggingskonsesjoner bare tok hensyn til det regelverket som omhandlet dette. Dette er for elforsyningen svært vanskelig da vi blir pålagt krav fra andre avdelinger i N VE. Vi må ha

en beredskap for å opprettholde leveranse ikonsesjonsområde. Dette vil være seg i ekstremvær situasjoner og havari på stasjoner som vi får utmatingfra . En mer sikker

elforsyning i vårt land bør også strebe seg etter at fagavdelinger i N VE kan samordne seg og forebygge og ivareta viktigforsyning når kraftverk skal få konsesjon. Elforsyningen på landet

har stort sett radiale nett og er veldig sårba re ved ekstreme situasjoner.

I . Med dette mener UKF at det primært bør prioriteres innmatinger mot 22—kVnettet, da med en mot UKF og en mot Hol. Viser til vedlagt kart.

2. Sekundært at det bør stilles krav om at Godfarfoss kraftverk må tilrettelegge

vederlagsfritt en 22-kVutgang klar for terminering av høyspentkabel med måling. En mot UKF og en mot HOL ”

N aturvernforbundet i Buskerud, med støtte fra N atur og Ungdom skrev i sitt brev datert 18.6.2012:

”Bakgrunn

Buskerud Kraftverker søkte konsesjon i 1974 for å gjennomføre svært store utbygginger av Dagalifallene. Hardangervidda nasjonalpark opprettet i 19 79/1981 og de store vassdragene

Veig og Dagalifallene ble heldigvis vernet samtidig. Imidlertid ble Godfarfoss ikke inkludert i vassdragsvernet, men flyttet til Samlet Plan for vassdrag.

l7

Ved supplerihg av Verneplanjor vassdrag ble vernet av Dagalifalleneforeslålt utvidet ned til Pålsbujjorden av styringsgruppen i dokument 12-2002.

Styringsgruppen (N VE og DN) . foreslo den gang at «Godfarfoss tas med [ verneplanen slik at hele Dagali blir omfattet av vassdragsvemet, og vektlegger at vassdragsvernet i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag/naturlige enheter». Dessverre ble ikke dennejaglige anbefalingen lagt lil grunn ved vedtak om supplering av verneplan for vassdrag i 2005.

Ved høringen av Supplering av verneplan for vassdrag uttalte F orum for natur og fiiluftsliv Buskerud (F NF Buskerud) blant annet at vassdragene (inkl. Godfarfoss) representerte betydelige verneverdier og at Godfarfoss burde «prioriteres svært høyt som verneobjekt»

(25.10.2002). [i)”iluftsorganisasjonene stiller seg dermed bak kravet om å bevare Godfarfoss intakt uten kraftutbygging.

I brev til OED 24. april 2003 anbefalte Fylkesmannen i Buskerud vern av Godfalffoss under henvisning til vassdragets betydning for landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og grad av intakt tilstand.

NIB vil minne om at det i Soria Moria-erklæringen er fiemhevet at ”hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de allerfleste vassdrag som står igjenforbli urørte. ”

NIBs merknader til konsesjonssøknadens enkelte deler F riluttsliv

I temakart F riluftsliv mangler kartsymbol for attraktivfiskeplass på sørsiden av Lågen omtrent ved inntakskanalen. Sefotografiet.

Tur- og ]iskesti langs hele nordsiden av elva har i sin helhet tegnes inn. Stien er på det meste av strekningen lett åfølge og kartet i konsesjonssøknadenfremstår som noe mangelfullt. Også på sørsiden av Lågen er det bålrester og spor etter fi‘iluftsliv.

(...)

Bildet viser attraktivt område for sportsfiske på sørvestsiden av Godfarfoss, men det er ikke inntegnet i temakartforfi'iluflsliv. Foto: NIB.

T ekniske inngrep somfor eksempel dam og veger vil redusere områdets verdi for friluflsliv.

F rilafls-vera'ieh må tolkes i lys av landskapets nåværende opplevelsess'tyrke. Mektigheten av vannmassene nedover Godfarfoss er en landskaps— og fi'ilujiskvalitet som tapes i takt med redusert vannføring. Slipp av minstevannføring vil bare et stykke på veg bøte på dette.

Vi vil minne om at Forumfor natur ogfi'iluflsliv (FNF) i Buskerud 25. oktober 2002 Ønsket &

prioritere vern av Godfarfoss høyt i forbindelse med Supplering av verneplan for vassdrag.

Dette synet støttes også av SRN.

I dokument 12-2002 gir N VE 0g DN Godfarfoss karakteristikken «Meget stor verneverdi»

under kapittel om landskapsbilde. [ boken Livet langs Numedalslågen er Godfarfoss beskrevet som «.. ett av dei vakraste parti av Lågen ..». Det er med god grunn. lnhlrykks-styrken er stor både på lang avstand og nær inntil Godfarflms. Elva oppleves som vakker og svært variertpå grunn av alle smäholmer og skjær som medfører at Lågen danner mange vannløp.

(...)