Håndtering av overvann i plan og byggesak.
- samspill med Vann- og avløp
Helsfyr 07.03.2018
Byutviklingssjef Annette Finnerud Porsgrunn kommune
Kommuneplan
Reguleringsplan og Byggesak Kartverktøyet
Tverrfaglig samarbeid
Praktiske eksempler
Kommuneplanens samfunnsdel
Samfunnsdelens fire utviklingsmål:
• En god kommune å bo i
• En fremtidsrettet byutvikling
• Et nyskapende og variert næringsliv
• En organisasjon med evne til endring og forbedring
Bærekraftig utvikling :
• Miljømessig bærekraft
• Økonomisk bærekraft
• Sosio-kulturell bærekraft
Kommuneplanens samfunnsdel
Målet om et bærekraftig miljø i
Porsgrunn, er den viktigste grunnen til at kommunen legger til rette en tettere
bystruktur.
En tettere by betyr kortere avstander, noe som reduserer behovet for bilbruk og
øker potensialet for kollektiv, sykkel og gåing.
Men fortetting og transformasjon kan fort komme i konflikt med etablerte
bomiljø, grønnstrukturen og naturmangfoldet.
Kommuneplanens samfunnsdel
Strategier for en fremtidsrettet bystruktur:
Boligbygging skjer i hovedsak ved fortetting og transformasjon i eksisterende
utbyggingsområder og ved fortettet utbygging, fortrinnsvis i tilknytning til tettbygde områder…..
En fremtidsrettet byutvikling
Et langsiktig utviklingsmål er å legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av Porsgrunn som by. En byutvikling som gjør det attraktivt å bo, jobbe og være i
sentrum skal kjennetegnes av:
• En fremtidsrettet bystruktur
• Et redusert transportbehov og mer miljøvennlig transport
• Porsgrunn som regionalt knutepunkt
• Urbane kvaliteter og pulserende kulturliv
• En regional bystrategi for Grenland
* Boliger i sentrum
Kommuneplanens samfunnsdel
Samfunnssikkerhet skal integreres i all kommunal planlegging.
Areal- og byggesaksbehandling er et av kommunens verktøy for å skape et trygt og sikkert samfunn. Kommunen vil planlegge og iverksette tiltak basert på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser.
Gjennom å kartlegge konsekvenser av et annerledes klima og innarbeide dette i samfunns- og arealplanleggingen vil kommunen være bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Strategier for å fremme innbyggernes trygghet:
• Sikre beredskap for å kunne fremme innbyggernes trygghet og ha evne til effektiv krisehåndtering
• Arbeide systematisk med å bedre trafikksikkerheten
• Ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og gi klimatilpasning en sentral plass i all planlegging
Kommuneplanens arealdel- bestemmelsene
16. Overvann
16.1 Samordning i arealplaner (pbl § 11-9 nr. 8)
I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier.
Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom.
For alle reguleringsplaner med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp i henhold til kommunens VA-norm og Standard abonnentsvilkår for vann og avløp. Rammeplanen skal vise hvordan
overvannet skal håndteres.
Kommuneplanens arealdel- bestemmelsene
16.2 Samordning ved søknad om tiltak
• I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne skal gi prinsippløsninger for området,
sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og
grønnstruktur.
• Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om lokal håndtering av overvann.
Overvannsplan skal samordnes med utomhusplan, se pkt 9.2.
• Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet Vaplan ikke foreligger, skal vann- og
avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan overordnet VA-plan kreves utarbeidet.
Kommuneplanens arealdel- bestemmelsene
16.3 Flomveier
• Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot
oversvømmelse oppnås.
• Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke.
• Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad
det er praktisk gjennomførbart. Et særlig hensyn skal
vises der bekken er anadrom.
Kommuneplanens arealdel- bestemmelsene
16.4 Blågrønn faktor
• For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport Blågrønn faktor
28.01.2014, Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende som er like godt dokumentert.
• Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på
minimum 0,3.
• Arealer berørt av hensynssone flomvei, kf pkt. 46.4, bør
ha en BGF på minimum 0,6.
Plan- og bygningsloven
• Sektorovergripende lov
• Lovens hovedformål er bærekraftig utvikling Reguleringsplan:
• Planbeskrivelsen er et juridisk dokument
• Plan kart med hensynsoner
• Bestemmelser- rekkefølge, tekniske krav m.m.
- utbyggingsavtaler
• Temakartlag- bekker og avrenning
• Overvann: regn og smeltevann. (ikke flom)
NB: Viktig å sikre hjemmel- gjøre krav juridisk gjeldene gjennom tydelige og klare bestemmelser (brukt tid på kvalitetssikring av bestemmelser)
Flere klimatilpasninger i lovverket
Ny plan- og bygningslov i 2008/2009
-Kommunen pålegges obligatorisk krav om ROS-analyse ved planer om ny utbygging, noe den tidligere ikke har hatt.
-Egenkontrollen i byggesaker erstattet av obligatorisk kvalitetssikring ved foretak med ansvarsrett
Revidert byggteknisk forskrifter TEK10 og Tek 17
Innføring av kvantifiserte krav til sikkerhet i forhold til flom og stormflo, og skjerpet krav i forhold til skred
Revidert byggesaksforskrift i 2010 (SAK10)
- Innføring av obligatorisk, uavhengig kontroll av visse tiltak som bla omfatter fuktsikring i alle boliger og andre tiltak med betydning for klimatilpassing (utsatt iverksetting til 1.07. 2012)
Endring pbl 01.07.2017- avledning av overvann- tidspunkt
Byggesak
Endringer fra 01.07.2017:
• Tidspunktet for når avledning av overvann må være sikret (§ 27-2)
• § 27-2 første ledd første punktum er endret. Endringen i første ledd presiserer at bortledning av avløpsvann skal være sikret privatrettslig før det gis tillatelse til et tiltak, og at slik bortledning må være i samsvar med forurensningslovens
bestemmelser.
• § 27-2 femte ledd første punktum er endret. Endringen klargjør på hvilket tidspunkt i byggesaken avledning av overvann må være sikret, og medfører at håndtering av overvann avklares før tiltaket er ferdig prosjektert. Kravet er at tilfredsstillende overvannssystem for avledning av grunn- og overvann må være sikret før det gis tillatelse til oppføring av bygning. Der tiltakshaver har valgt å dele opp søknaden i rammetillatelse og igangsettingstillatelse må avledning av grunn- og overvann være sikret før det gis rammetillatelse
Byggeteknisk forskrift: setter krav til terreng, fall, overvann skal håndteres lokalt m.m
Tverrfagligsamarbeid
1. Møter på ledernivå annenhver fredag (bypakke,
utbyggingsavtaler, strategiske kjøp, nye planer o.l.)
2. Samarbeidsmøter på fagnivå, pluss to virksomhetsledere. 1 gang per mnd.
3. Samarbeid knyttet til bestemmelser i kommuneplan (egen gruppe)
4. Stiller sammen på folkemøter
5. Fagpersoner VA (og Geodata) er tilstede på oppstartsmøter
og forhåndskonferanser. Interne høringer og enkelt møter
6. Opplæring i bruk av kartverktøy. Bestillingskompetanse
7. Kultur og relasjoner (felles kurs m.m)
Laser 2008
2008 2016
Flomveier kartlegges og opparbeides
Praktiske eksempler:
Både gode og dårlige
eksempler er nyttige for læring !!
- Ofte enklest å huske ☺
Porsgrunn Sør/Downtown:
Reg.plan nr. :371
Reg. plan vedtatt 2011
9. FAREOMRÅDER 9.1 Flom
200-årsflommen skal legges til grunn ved etablering av nye bygninger og spesielt viktig infrastruktur.
Bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner etc som ikke tåler fuktighet skal ikke ligge lavere enn kote +2,5m. Ombygging av eksisterende bebyggelse bør skje slik at en ikke øker skadepotensialet.
Garasjeanlegg og adkomstvei tillates etablert under flomsonenivå under følgende forutsetninger:
• Konstruksjoner må dimensjoneres for å tåle belastninger ved flom
• Det må etableres en innkjøringsterskel
• Elektrisk anlegg må etableres i taket
• Det må installeres egen pumpe for utpumping av flomvann
• Det må utarbeides en egen plan for evakuering.
Det er to viktige løp for flomveier som må ivaretas innenfor planområdet:
Franklintorget og Skippergata sørover mot Sundjordkanalen
Utdrag fra reguleringsbestemmelsene for reg.plan nr. :371
Helhetlig planlegging
Porselensfabrikken 2011
2.2 Rekkefølgekrav
3. Før det tillates etablering av ny virksomhet i planområdet skal nødvendige flomveier opparbeides.
2.3 Dokumentasjonskrav
3. Ved byggesøknad kreves utarbeidelse av tekniske planer med løsninger for vann, avløp, flomveier og annen teknisk
infrastruktur. Traseer for teknisk infrastruktur skal samordnes på en rasjonell måte.
Planbestemmelser- flomveier
Kruttmølleveien
Reguleringsplanbestemmelsene:
§ 4.10 Flom og oppfylling
• I de lavest liggende områdene er det fare for oversvømmelse / flom ved kraftig nedbør og/eller snøsmelting. Det er derfor ikke tillatt å oppføre
bygninger eller konstruksjoner i området uten at disse er beregnet på slike belastninger.
• Det er ikke tillatt å føre opp boliger uten at det er dokumentert at disse, eventuelt etter gjennomførte sikringstiltak, ikke vil være utsatt for betydelige vannskader eller setningsskader fra en 200-års flom, som i området er
antatt å være kote 191,5 m.o.h. (NGOs normalnull 1954 inklusiv sikkerhetsmargin).
• Nøyaktig kote må fastlegges i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.
Søknad om tiltak i området skal forelegges Norges vassdrags- og energidirektorat til uttalelse. Terrenget i de lavest liggende delene av områdene B1 og B3 kan fylles opp til kote 192 m.o.h.
• Bestemmelsene ble fulgt opp i byggesaken
• Boligene kunne ikke ha kjeller og boligene ble lagt over kote 192.
• Innflytting ca 2010
Høst 2015
Kommunen gjorde en
opprensking i bekken i 2013
Fare for oppstuing ikke
vurdert godt nok
Læring:
• Bestemmelser tar ofte utgangspunkt i øyeblikksbilde- har ikke stor nok robusthet fro fremtidige endringer
• Tiltak langs bekker påvirker fart og oppstuing. De har vi ikke alltid kontroll på
• Vi trenger også bestemmelser som hindrer eksiterende boliger å gjøre tiltak som påvirker bekkeløp, flomveier o.l.
• Se på effekter utenfor planområdet- bruk av rekkefølgebestemmelser.
• Kommuneplan, rutiner, m.m. var mangelfullt
• Styrtregn har blitt mer ekstremt bare siden 2008.
• Må ha inn større buffere fremover- hva skal vi dimensjonere for i planene ?
• Ingen vannskade innendørs på husene i planen- men her uteområdet ble ødelagt- Er det godt nok- dersom dette kan øke i hyppighet. Er dette kvalitet i boligplanleggingen ?
• Kommunen har ikke kapasitet til å gå å kontrollere store områder i etterkant – må være i forkant i planer.
Nytt torg
6.4 Gatetun (SGT) Området skal være tilgjengelig for
allmennheten……, er privat areal.
Høyden på gatetunet skal varieres slik at det omtrent midt mellom Sentrumsveien 14 og Sentrumsveien 18 blir et lavbrekk for eventuelt
flomvann fra Grøtterudbekken dersom denne flommer over Sentrumsveien.
Læring:
• Man begynte med tiltaket og skulle regulere i etterkant.
Økt risiko i forhold til samfunnssikkerhet
• Forhistorie påvirket/rushet beslutningene
• Totalt sett en mer utsatt løsning enn før
- lengre rør og mindre dimensjon. Mer ekstremt vær..
• Flomvei skal reparere en dårlig løsning… (kom inn i reguleringsplan)
• Antagelig må den kommunale veien graves opp..
• Viktig med god kommunikasjon mellom plan og den som
legger ut anbud.
Helhetlig planlegging - kommunikasjon
Kort oppsummering
Plan og bygningsloven er et godt verktøy hvis vi tar det i bruk:
• Må inn på kommuneplan nivå
• Følges opp i plan med rekkefølgebestemmelser, hensynsoner m.m.
• Plan er grunnlag for utbyggingsavtaler
• Byggesak trenger konkrete og gode bestemmelser
Vi har virkemidlene- vi må ha god kunnskap å tørre å bruke de aktivt.
=> Tverrfaglig samarbeid!
Tanker fremover:
• Har fokus på overvann i kommuneplan – er de gode nok?
• Er reguleringsplanbestemmelsene konkrete nok for byggesak?
• Har vi og skal vi ha kunnskap om ulike tiltak?
( grønne tak, regnbed, fordrøyingsbasseng, flomveier, m.m ).
Er blå grønn faktor kjent/ i bruk?
• Kan vannet brukes som en større ressurs i byutviklingen ?
• Har vi god nok avklaring av roller og ansvar ?
• Bruker vi erfaringer fra tidligere reguleringer og planer?
• Er innspillene i intern høring tydelige nok?
• Klarer vi å være i forkant?
• Vet vi hva vi skal dimensjonere for?
• Bruker vi alle tilgjengelige verktøy?
• Korttidsminne- husk å dokumentere og evaluere