Detaljplan landskap og miljø Trinn 1
Storlia kraftverk
MARS 2015
Innhold
1 Innledning... 2
2 Innhold i detaljplanen; trinnvis bygging ... 2
Om anleggseier ... 3
2.1 Storlia kraftverk ... 4
2.2 Flom og skredfare, erosjon ... 6
2.3 Forholdet til myndigheter etter annet lovverk ... 6
2.4 Fremdriftsplan ... 7
2.5
3 Beskrivelse av tiltaket i trinn 1 ... 7
Styrende forutsetninger for gjennomføringen ... 7
3.1 Problemområder og avbøtende tiltak i trinn 1 ... 7
3.2 Oversiktskart anlegg ... 8
3.3 Dagens arealbruk. Kort oversikt ... 10
3.4 Anleggsområdene ... 10
3.5 3.5.1 Inntaksområdet ... 10
3.5.2 Atkomst og uteområde kraftstasjon ... 11
3.5.3 Permanent massedeponi ... 13
3.5.4 Nettilknytning ... 13
3.5.5 Samband ... 13
Arealbruk i anleggsperioden ... 13
3.6
4 Oppsummering avbøtende tiltak ... 14
5 Internkontroll og miljøoppfølgingsplan (MOP) ... 15
1 Innledning
Statkraft Energi AS fikk 10.05.2005 tillatelse til bygging av Storlia kraftverk i Eidfjord kommune, Hordaland fylke. Storlia kraftverk vil nytte et fall mellom inntak kote 1002 og eksisterende inntak kote 977 i Bjoreio, vassdragsnr. 50.13, samt fall i eksisterende
overføringstunnel nedstrøms dagens inntak for overføring til Sysenvatnet, som er magasin for Sima kraftverk. Kraftstasjonen vil ligge i fjell med utløp i tunnel mellom eksisterende inntak i Bjoreio og Sysenvatnet. Frist for igangsettelse av anleggsarbeidene er etter utsettelse satt til 10.05.2015.
På grunn av krevende økonomi i prosjektet søkte Statkraft 22.12.2014 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om planendringer, og NVE satte frist for uttalelse til
planendringssøknaden til 20.03.2015. Hovedendringene består i flytting av inntaket ned til ca.
kote 1002 (normal vannstand i inntaket), samt større slukeevne i kraftverket for å minske flomtap. Disse endringene medfører vesentlig kortere tilløpstunnel (lavere utbyggingskostnad) med små endringer i produksjonen, som er beregnet til ca. 27 GWh i begge tilfeller. Lavere flomtap i Bjoreio vil gi noe økning i produksjonen i Leiro kraftverk og Sima kraftverk.
Samtlige høringsparter har avgitt høringsuttalelse til planendringssøknaden, og NVE godkjente planendring 12.03.2015.
Etter at søknaden var sendt, ble vi gjort oppmerksomme på at arealet avsatt til massedeponi kom i konflikt med kulturminne registrert i forbindelse med kommunedelplan-arbeid for
Sysendalen. Denne delen av søknaden ble derfor trukket, og overskuddsmassene må fraktes bort etter hvert som de produseres fra et lite mellomlager ved kraftstasjonsadkomsten.
Aktuelle alternativer for overskuddsmassene er at de enten kjøres til steder de kan benyttes på en fornuftig måte, eller at de blir deponert i Sysenvatnet. En kombinasjon av disse to alternativene er også en mulighet.
Planen er sammenfattet av søker med utgangspunkt i underlagsmateriale fra konsesjonsprosessen (miljøutredninger, høringsuttalelser og myndighetskrav) og prosjekteringen etter at konsesjon ble gitt med bidrag fra Norconsult, Ecofact Sørvest,
Hordaland fylkeskommune og interne fagmiljøer. NVEs Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon (Veileder nr. 03-2013) er benyttet ved utformingen.
2 Innhold i detaljplanen; trinnvis bygging
Med bakgrunn i godkjent planendring utarbeider Statkraft tilbudsunderlag og innhenter tilbud for de ulike komponentene i prosjektet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre dette og inngå nødvendige kontrakter for hele anlegget innen byggestartfristen. Prosjektet må derfor gjennomføres i to trinn.
Trinn 1 med oppstart innen 10.05.2015, som denne detaljplanen omhandler, tar for seg atkomstveger til kraftstasjonsportal og til inntaket, delvis opparbeiding av riggområde / uteområde til midlertidig bruk, samt forskjæring til tunnel. I tillegg vil det være aktuelt å bygge kabelgrøft fra koblingsstasjon ved Leiro kraftverk til kraftstasjonsområdet, samt grøft for signalkabel og evt. strøm (lavspent) fra det nye kraftverket og opp til både eksisterende og nytt inntak.
I tillegg til tegninger / skisser / fotos som tilhører trinn 1, har vi også tatt med generelt
materiale om Storlia kraftverk og oversiktsplan for arealdisponering for hele anlegget for å vise sammenhengen mellom trinn 1 og totalplanen i henhold til konsesjonen etter planendringen.
Trinn 2 vil inneholde detaljplaner for resten av anlegget, med portalbygg, massedeponi og inntak med inntaksdam som hovedelementer.
Fremdriftsplan for anlegget er beskrevet nærmere i pkt 2.5 nedenfor.
Berørte eiendommer (grunn og fall) eies dels av private grunneiere og dels av Statkraft.
Inntaksområdet på østsiden av Bjoreio og deler av området ved påhugget for kraftstasjonen ligger i Krossdalen sameige, som tilligger eiendommene gnr. 18, bnr. 1-5, mens arealet ved inntaket på vestsiden av Bjoreio tilhører gnr. 17, bnr. 1. Fallrettene på den berørte strekningen i Bjoreio eies med ca. 50 % av sameiet 18/1-5 på østsiden av Bjoreio, mens Statkraft eier de resterende fallrettene her og alle fallrettene på vestsiden av elven.
Det pågår drøftinger med grunneierne om erverv av nødvendige arealer og rettigheter.
Om anleggseier 2.1
Statkraft Energi AS er et datterselskap under Statkraft AS, som er heleid av Statkraft SF.
Statkraft SF er 100 % eid av Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet.
Adresse: Postadresse:
Statkraft Energi AS Statkraft Energi AS
Lilleakerveien 6, Postboks 200 Lilleaker
0283 Oslo 0216 Oslo
Org.nr.: 987 059 729 Tlf.nr.: 24 06 70 00
Storlia kraftverk. Organisasjonskart trinn 1
Kontaktperson i Statkraft vedrørende detaljplanen:
Kjell Saksgård, tlf. 24 06 71 78, [email protected] Arne Sandvold
Prosjektleder / kontaktperson Tlf. 24 06 71 82
Øyvind Sandstå Byggeleder Tlf. 53 67 30 57
Øyvind Sandstå@Statkraft.com
Ikke valgt Miljøkoordinator
Ikke valgt Hovedentreprenør
Storlia kraftverk 2.2
Generelt
Planene for Storlia kraftverk berører en elvestrekning på ca. 300 m fra nytt inntak i Bjoreio og ned til eksisterende inntak med overføringstunnel til Sysenvatnet.
Bjoreio har ved inntaket til kraftverket tilrenning fra et nedbørfelt fra ca. 1000 m nivå og opp til fjelltopper opp mot 1500 moh. Området domineres av høyfjellsterreng, og over halvparten av nedslagsfeltet til Storlia kraftverk ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark. Strekningen i Bjoreio som blir berørt er stort sett stryk med små stillere partier.
Landskapet er preget av tynt løsmassedekke, en del bart fjell, grunn myr og vassdrag.
Berggrunnen er hovedsakelig granitt, mens det lengre oppe i vassdraget også er mer næringsrike bergarter.
Fig. 2-1 Geografisk plassering av tiltaket
Kraftstasjonen er planlagt i fjell med inngangsportal like nedenfor RV 7. Det ligger en hytte på fradelt festetomt ved det planlagte anleggsområdet, mens nærmeste bebyggelse ellers er hyttefelt mellom dam Sysenvatnet og RV 7, ca. 700 m fra påhugget til kraftstasjonen.
Kraftstasjonen vil bli tilknyttet eksisterende nett ved å legge en 22 kV jordkabel i grøft delvis langs RV 7 ned til tilkobling ved Leiro koblingsanlegg. Hardanger Energi (område-
konsesjonær) vil oppgradere kapasiteten på sitt nett slik at tilkobling kan skje på en fornuftig måte.
Tabell 2-1 nedenfor viser de viktigste data for kraftverket, mens Tabell 2-2 oppsummerer konsesjonsvilkår og andre forhold som er omtalt under konsesjonsbehandlingen og som kan ha betydning for detaljplanen. Tema som er markert med Trinn 2 blir ikke omhandlet i denne planen for trinn 1.
Tabell 2-1: Grunnlagsdata for anlegget og aktuelle tema i konsesjonsbehandlingen Tema Fra NVE: Konsesjon10.12.2004, KTV-notat
14/2005 og godkjent planendring 12.03.2015
Eventuelle endringer Valg av alternativ Planendring godkjent
Inntak Ca. kote 1002 Trinn 2
Vannvei Tunnel i fjell Trinn 2
Kraftstasjon I fjell Trinn 2
Største slukeevne 11,0 m3/s Trinn 2
Minste driftsvannføring 1,5 m3/s Trinn 2
Installert effekt Ca. 2,5 + 6 = 8,5 MW Trinn 2
Generator - ytelse 9,9 MVA Trinn 2
Turbin 2 stk Francis Trinn 2
Veg Inntak og kraftstasjon får vegatkomst fra RV 7 Avbøtende tiltak Minstevannføring 1,0 m3/s 1. juni – 30.
september, 0,1 m3/s 1. oktober – 31. mai
Trinn 2
Tippmasser Bruk til ulike formål vurderes Trinn 2
Tabell 2-2: Konsesjonsvilkår og andre forhold omtalt / kommentert av NVE (KTV-notat)
Tema / omtaler Statkrafts kommentar
Minstevannføring 1,0 m3/s 1. juni – 30. sept. Trinn 2 (dam, tappeanordning) Minstevannføring 0,1 m3/s 1. okt – 31. mai Trinn 2 (dam, tappeanordning) Legge om turstier / klopper som evt. blir
berørt
Ingen opplysninger om at slike blir berørt av nåværende plan
Utforme anleggene for å unngå luftovermetning
Trinn 2 Post 14, ref. KTV: Is på vann / inntak som
mister bæreevnen må sikres
Trinn 2 / drift Kraftverkets slukeevne, ref. Post 2 i KTV: Trinn 2 Påhugget til kraftstasjon ligger i
aktsomhetsområde for stein- og snøras, ref.
NVEs skredatlas
Trinn 2: Vurdere tiltaksbehov ved portalbygget
Post 4, ref. KTV: Kontakte husdyrholdere Grunneierne informeres om plan for anleggsarbeidene
Post 5, ref. KTV: Anlegg skal ikke komme i konflikt med kulturminner, ref. Hordaland Fylkeskommune
Hordaland Fylkeskommune har klarert anleggsområdene for bygging, (område for permanent tipp er tatt ut)
Post 5, ref. KTV: Steinmasser bør lagres med tanke på etterbruk
Trinn 2 Post 5, ref. KTV: Ikke konflikt med planer etter
plan- og bygningsloven
Søknad om dispensasjon LNF-område sendes Eidfjord kommune
Post 5, ref. KTV: Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om veger m.v.
Ivaretatt.
Byggverk nærmere RV 7 enn 50 m må ha dispensasjon fra vegloven (vil gjelde Portalbygg og evt. lukehus).
Statkraft har hatt kontakt med Statens vegvesen om dette.
Tabell 2-3: Temaer som det søkes endringer i Endringer Forklaring
Massetak Det kan bli nødvendig å ta ut noe masser fra eksisterende deponi i
Sysenvatnet for bygging av bl.a. veger ved anleggsstart i 2015. Massene tas fra under HRV i Sysenvatnet.
Inngrepsstatus
Både påhugget til kraftstasjonen og inntaket i Bjoreio ligger nær RV 7, og berører i svært liten grad INON-område (ca. 70 daa). Samtlige berørte arealer, med unntak av det meste av kabelgrøften, ligger i LNF-område i kommuneplanen for Eidfjord.
Verneplaner
Grensen til Hardangervidda nasjonalpark går ca. 1,5 km vest for det planlagte tiltaket. Det er ingen øvrige verneområder i nærheten, og heller ingen kjente, fredede kulturminner som blir påvirket.
Flom og skredfare, erosjon 2.3
Det er ikke registrert arealer med skred- eller erosjonsfare i tiltaksområdet, men påhugget for adkomsttunnelen ligger i et aktsomhetsområde for snøras, ifølge NVEs skredatlas. Påhugget til kraftstasjonen ble i planendringen flyttet noe mot sør (opp dalen) i forhold til tidligere plan for å unngå inngrep i fyllingen for RV 7, noe som ellers kunne medført problemer med denne i anleggsfasen.
Inntakskulpen vil ikke ha noen effekt som flomdemping, og situasjonen med hensyn til høy vannføring vil stort sett være uforandret.
Forholdet til myndigheter etter annet lovverk 2.4
Plan- og bygningsloven
I kommuneplanen for Eidfjord kommune (2011-2022) er utbyggingsområdet avsatt som LNF- område (landbruks-, natur- og friluftsformål), der friluftsliv er dominerende.
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen blir sendt Eidfjord kommune.
Vassdragskonsesjon regnes for øvrig som selvstendig grunnlag for å gi dispensasjon fra kommuneplanen.
Verneområder
Tiltaket berører ikke vassdrag som er omhandlet av verneplan for vassdrag. Tiltaket berører heller ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven).
Bjoreidalen naturreservat er nærmeste verneområde, og ligger ca. 2,5 km lenger oppe i Bjoreidalen.
Samlet plan for vassdrag
Prosjektet har fritak fra Samlet Plan-behandling ved vedtak i Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) 28.11.2002.
Kulturminneloven
Hordaland fylkeskommune har vurdert områdene ut fra potensiale for nye kulturminnefunn, og har frigitt områdene for anleggsvirksomhet. Det er ikke kjent at det finnes automatisk fredede kulturminner i områdene som berøres etter at det omsøkte tippdeponiet ved påhugget til kraftstasjonen er sløyfet pga. kulturminner.
Dersom det avdekkes mulige funn av automatisk fredete kulturminner, skal Fylkeskommunen straks varsles og arbeidet opphøre, jfr. undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9.
Energiloven
Som del av tiltaket er det søkt om konsesjon for ca. 1,1 km ny 22 kV jordkabel fra eksisterende 22 kV-line fram til atkomsttunnelen for kraftstasjonen.
Forurensningsloven
Vi vil søke Fylkesmannen i Hordaland om utslippstillatelse i forbindelse med tunneldrift m.v., og det er laget eget Miljøoppfølgingsplan (MOP). Denne følger som Vedlegg 1 og gjelder for hele anleggsperioden, samt drift.
Avløpsvann fra toaletter og eventuelle brakker vil bli samlet opp i lukket beholder og levert på godkjent mottak. Levert og forbrukt mengde kjemikalier som er i bruk på anlegget vil bli registrert.
Ved olje- og drivstofflager skal det finnes lager av oljeabsorberende materiale. Påfylling av drivstoff, oljeskift, m.m. til anleggsmaskiner vil skje på plasser som er tilrettelagt for dette formålet. Kontraktøren/ entreprenøren skal presentere et sikkert opplegg for fylling av drivstoff som skal godkjennes av byggherren.
Vegloven
Statkraft har fått tillatelse til etablering av avkjørsler fra Statens vegvesen 22.01.2015 både til kraftstasjonen og til inntaket. Brukstillatelse vil bli på visse vilkår, og dette blir fulgt opp direkte overfor Statens vegvesen
Fremdriftsplan 2.5
I trinn 1, som omfatter anleggsarbeidene i 2015, vil det bli bygd veg både til inntaket og til forskjæringen for tunnelen til kraftstasjonen. Forskjæring til tunnelpåhogg etableres, og uttatte masser benyttes hovedsakelig til intern vegbygging. Etablering av parkerings- og riggplass for anleggsutstyr vil delvis bli gjort i trinn 1. Også kabelgrøfter er planlagt etablert i trinn 1. Med normal framdrift vil trinn 1 være ferdig høsten 2015.
Det er ikke planlagt anleggsarbeider vinteren 2015/2016. Trinn 2 planlegges startet våren 2016 vil vare i ca 1,5 år. Opprydding og avsluttende terrengbehandling vil til dels måtte utstå til sommeren 2018.
3 Beskrivelse av tiltaket i trinn 1
Styrende forutsetninger for gjennomføringen 3.1
Det vises til oversikten i tabell 2-1 og 2-2.
Problemområder og avbøtende tiltak i trinn 1 3.2
Avkjøringen fra RV 7 ved inntaket vil bli skiltet i tråd med krav fra Statens vegvesen. Ved avslutning av anleggsperioden vil avkjøringen bli fysisk stengt for å hindre kjøring og parkering inne på anleggsområdet.
Fig. 3-1 Fotografier fra berørte områder. Over: Inntaksområdet, med markering av damsted (rød strek). Under: Kraftstasjonsområdet mellom RV 7 og Bjoreio.
Terrenget ved inntaket er relativt jevn og med liten helling mot elven, og det er ikke forventet spesielle problemer i forbindelse med anleggsvirksomheten.
Ved avkjøringen til kraftstasjonen vil det bli tilordnet slik at hytteeier kan benytte avkjøringen også i anleggsperioden. Selve anleggsområdet vil bli fysisk avstengt ved avslutning av anleggsarbeidene i 2015.
Terrenget ved avkjøringen her er brattere, og arbeidene må foregå slik at stein m.v. ikke sklir ut under anleggsvirksomheten. Ellers forventes heller ikke her spesielle problemer.
Oversiktskart anlegg 3.3
Fig. 3-2 nedenfor viser oversiktskart for anlegget med plassering av de ulike anleggsdelene.
Ved Leiro vil det etableres boligrigg, men denne kommer ikke før i trinn 2 (ses helt i øverste høyre hjørne i fig 3-2)
Fig. 3-2 Oversiktskart arealbruk Storlia kraftverk.
Skjeggedal helkopterplass
Dagens arealbruk. Kort oversikt 3.4
Bygging av Storlia kraftverk vil berøre to atskilte arealer; kraftstasjonsområdet med atkomstveg og massedeponi, samt inntaksområdet med dam og lukehus.
Det er ikke registrert viktige forekomster av naturmangfold, og heller ikke rødlistede eller sjeldne arter, med unntak av at området ligger innenfor leveområdet for villrein på
Hardangervidda. Området ligger imidlertid i et perifert område for villreinen, der dyrene har tilpasset seg menneskelig aktivitet i relasjon til RV 7, hytter og turisme i Sysendalen, samt vannkraftutbygging.
Naturtyper og artsmangfoldet er representative for distriktet og vurderes som vanlige. Det er stasjonær ørret i Bjoreio, men den berørte elvestrekningen er vurdert som lite egnet som gyteareal pga. stryk.
Allmennhetens bruk av området er i stor grad knyttet til ferdsel på Rv. 7. Det er ikke anordnet rasteplasser på strekningen langs elva. Det er begrenset med avkjøringsmuligheter, bortsett fra avkjøringen ved ”Slaktebua” og en liten avkjøring og parkeringsmulighet like nedenfor denne. Slaktebua ligger knapt 150 m vest for inntaket. Ordinært friluftsliv, i form av
fjellvandring og fiske, foregår i hovedsak ovenfor utbyggingsområdet og lenger inn i fjellet.
Arealet for lagring av tippmasser ligger i et område med fjellbjørk og grunn myr, og det ligger en hytte på festet tomt like ved anleggsområdet. Avstanden til andre bygninger er hytter nedstrøms Sysendammen, og avstanden hit er ca. 700 m.
Anleggsområdene 3.5
3.5.1 Inntaksområdet
Området består stort sett av lavalpin vegetasjon på tynt vekstlag. Området er jevnt, svakt skrånende ned mot elven.
I Fig. 3-3 er anleggsdeler som skal opparbeides i trinn 1 merket med gult. I tillegg vil deler av det skraverte arealet (areal til midlertidig bruk) benyttes til parkering, jordlager og annen midlertidig bruk også i trinn 1.
Fig. 3-3 Arealbruk inntak Storlia kraftverk trinn 1. Gul markering: Anlegg trinn 1.
Vi vil da bygge avkjørsel fra RV 7 og en kort veg (permanent) på ca. 70 m. Avkjørselen vil bli bygd i henhold til krav til lengdeprofil, frisikt, vegbredde og svingradius fra Statens vegvesen
slik dette er angitt i brev 22.01.2015, se Vedlegg 2.
Lengdeprofil av vegen er vist i Fig. 3-4.
Vegen vil bli bygd på fylling av sortert sprengstein (max. 600 mm) og eksisterende masser, og med et forsterkingslag på toppen.
Skjæring i løsmasser og fyllingskanten vil få helling ca. 1:1,5. Bærelag og vil bli lagt i trinn 2.
I tillegg til bygging av vegen vil en mindre del av arealet innenfor anleggsområdet på nordsiden av Bjoreio vil grovplanert med tanke på bruk til maskinpark, betongrigg m.v.
Arealet på sørsiden av Bjoreio vil ikke bli berørt i 2015.
Vi regner med at skråningene vil gro til med stedegen vegetasjon uten tilsåing.
Fig. 3-4 Lengdeprofil veg til inntak
3.5.2Atkomst og uteområde kraftstasjon
Fra avkjøringen fra RV 7 vil det i Trinn 1 bli bygd permanent veg ned mot påhugget for atkomsttunnel på ca. kote 935 ca. 60 m vest / nedenfor RV 7 som vist i Fig. 3-5 og 3-6.
Anleggsdeler som skal opparbeides i trinn 1 er merket med gult. I tillegg vil deler av det skraverte arealet benyttes til parkering, jordlager og annen midlertidig bruk.
Fig. 3-5 Arealbruk inntak Storlia kraftverk trinn 1. Gul markering: Anlegg trinn 1.
Deler av skravert område (areal til midlertidig bruk) vil bli benyttet også i trinn 1.
Vegen vil bli ca 160 m lang og 6 m bred. Vegbredden tar hensyn til at lastebiler skal kunne møtes i anleggsperioden. Videre vil vi fylle opp et areal på ca. 2 daa foran portalbygget. Det kan bli satt opp arbeids- og hvilebrakke for anleggsarbeidene i 2015. Forskjæring til
tunnelpåhogg vil bli sprengt ut i trinn 1, mens portalbygg m.v. kommer i trinn 2.
Fig. 3-6. Lengdeprofil veg til kraftstasjonsområdet
Avkjørselen vil bli bygd i henhold til krav til lengdeprofil, frisikt, vegbredde og svingradius fra Statens vegvesen, slik dette er angitt i brev 22.01.2015, se Vedlegg 2. Vegen og et
riggområde blir grovplanert på fylling med skråner i helling 1:1,5. En mindre veiskjæring vil bli slaket ut eller avrundet for å gli bedre inn i terrenget, men omfanget av dette vil bli vurdert under anleggsperioden. I trinn 1 vil vi benytte sprengstein fra vegbyggingen og forskjæringen til tunnelen til opparbeiding av veg og riggområde.
Trær og buskvegetasjon vil bli kjørt bort til egnet sted etter nærmere avtale med Eidfjord kommune, mens løsmasser med røtter og lav vegetasjon vil bli lagt til side i ranke langs vegen utenfor frisiktlinjen. Disse massene vil bli lagt på fyllingsskråningene til vegen fra avkjøringen og ned til riggområdet og på, mens resten blir ivaretatt til trinn 2.
Det vil bli tatt stilling til om noe av veger og opparbeidede arealer skal asfalteres i forbindelse med trinn 2.
Ved avslutning av anleggsvirksomheten i 2015 vil vegen bli stengt ved avkjøringen og først åpnet når anleggsvirksomheten starter igjen i 2016. Avkjøring til parkering for hytteeier vil bli opprettholdt som i dag.
Området for påhugget er valgt med tanke på fjelloverdekning og fjellkvalitet for å kunne komme greit under RV7, samt for å minimalisere faren for snøras fra vestre fjellside.
3.5.3 Permanent massedeponi
Det er ikke behov for massedeponi i trinn 1, bortsett fra at avdekte jordmasser skal legges i lokalt depot / ranke. I trinn 2 vil aktuell deponering være under HRV i Sysenvannet, slik dette er vist i Fig. 3-2, dersom det ikke skulle lykkes å finne andre akseptable ordninger for bruk av massene. Dette diskuteres med grunneiere og kommunen, og spørsmålet vil vi komme tilbake til i trinn 2.
3.5.4 Nettilknytning
Kraftstasjonen skal knyttes til eksisterende kraftledningsnett med en 22 kV jordkabel i grøft fra Storlia til Hardanger Energi AS sin koblingsstasjon på Leiro. Kabelen får en lengde på ca.
2.100 m.
3.5.5 Samband
Det er mobildekning i prosjektområdet. I driftsfasen vil kommunikasjon mellom inntaket og kraftstasjonen skje via signalkabel lagt i grøft langs vegkanten av RV7, lengde ca. 850 m, inkl.
avgrening til eksisterende inntak. Fra kraftstasjonen kommuniseres trolig via fiber i grøft for el- kabel ned til Leiro kraftverk, og videre kommunikasjon mot Statkrafts regionssentral.
Arealbruk i anleggsperioden 3.6
Atkomstvegene vil i anleggsperioden bli skiltet som anleggsområde og forbud mot ferdsel ved kjøringene. Ved påhugget for tunnelen til kraftstasjonen vil det bli behov for oppsetting av gjerde.
Buskvegetasjon og trær vil bli deponert etter nærmere avtale med Eidfjord kommune.
Avdekkingsmasser (toppdekke) vil bli lagret i anleggsområdet og benyttet ved istandsetting av berørte arealer. Der det er mulig vil toppjord (øverste 300 mm av jordlaget) lagres separat og i ranker på inntil 2 meters høyde. Røtter skal bevares i vekstmassene for å gi grunnlag for raskere etablering av vegetasjon etter anleggsfasen. Noe av disse massene vil bli lagt på vegskråningen til den delen av den permanente vegen som blir bygd i 2015, mens resten blir tatt vare på til trinn 2.
Terrengformene på arealer til midlertidig bruk er relativt slakt og lite kupert. Noe planering for parkering, lager, verksted m.v. vil imidlertid være nødvendig, men dette vil bli tilordnet til områdene omkring ved avslutning av prosjektet og vil bli nærmere beskrevet i detaljplan for trinn 2.
Det blir ikke lagt opp til tilsåing, men det kan bli behov for en viss gjødsling for å framskynde gjenveksten ved inntaksområdet i inntil 3 år. Vi antar at den eksisterende frøbanken i jorda vil gi en naturlig revegetering ved bruk av stedegne avdekkingsmasser.
Det kan bli behov for tilkjøring av masser til vegbygging i 2015, mens tunnelarbeidene først vil starte i 2016. Masser kan hentes fra eksisterende deponi ved dammen i Sysen-magasinet, på samme sted som det for øvrig er ment å legge overskuddsmasser senere dersom det blir behov for slikt permanent deponi i trinn 2.
Det kan bli aktuelt med lagertanker for olje / diesel også i trinn 1, og nødvendig
oppsamlingskar under disse. Hvilebrakke i anleggsperioden blir enten parkert som hjulbrakke på areal som likevel skal opparbeides eller planeres, eventuelt plassert på ramme.
Opprydding etter anleggsperioden blir nærmere beskrevet i trinn 2, men arealer som brukes midlertidig vil bli tilbakeført, slik at det glir mest mulig inn i omkringliggende terreng. Bildet nedenfor viser eksempel på slik tilbakeføring i terreng som ligner på det vi har i Storlia.
Fig. 3-7 Eksempel på tilbakeføring terreng ved tilordning av tipp. Tyssedal, Odda.
Floren vest 2011
Ulemper i anleggsperioden, trinn 1
Det ligger en hytte like ved anleggsområdet for kraftstasjonen. Den har ikke innlagt vann, avløp eller elektrisitet. Det er avkjøring med parkeringsmulighet ved RV 7, og derfra går det en enkel sti ned til hytta, som brukes sporadisk. Trafikk og anleggsvirksomhet generelt vil kunne oppfattes som ulemper, spesielt i trinn 2 for brukere av hytta som ligger inn mot
anleggsområdet.
4 Oppsummering avbøtende tiltak
Føringer for tiltak for å minske skadevirkninger av anleggsarbeidene og tiden etter
anleggsvirksomheten vil først og fremst ligge i miljøoppfølgingsplanen, i konsesjonsvilkårene for vassdragskonsesjonen og konsesjon etter forurensingsloven. Tilsynsvirksomheten som vil bli ført både av NVE, Fylkesmannen og Statkraft i tillegg til internkontrollen hos entreprenør, skal følge opp at tiltakene blir gjennomført og at arbeidene utføres på en hensynsfull måte.
Det meste av dette vil i liten grad angå trinn 1, og vi vil komme tilbake til dette for trinn 2. Det vises til MOP for tiltak aktuelt for fase 1.
5 Internkontroll og miljøoppfølgingsplan (MOP)
Vassdragsanlegget omfattes av Statkrafts internkontrollsystem for vassdragsanlegg, jfr.
”Forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann” av 28.10.2011.
Systemet skal sikre at planlegging, utbygging og senere drift av anlegget skjer i medhold av gjeldende lover og regler. Det blir stilt krav til entreprenørens HMS-system inkludert
hensyntagen til ytre miljø.
Det vil også for trinn 1 bli utarbeidet nødvendige sjekklister for systematisk tilsyn knyttet til sikkerhet og miljø for anleggsperioden.
Vedlagte miljøoppfølgingsplan (MOP) gjelder begge trinn i prosjektet og vil være en del av tilbudsforespørselen.
Vedlegg
Vedlegg 1 Miljøoppfølgingsplan (MOP)
Vedlegg 2 Avkjørselstillatelse med vilkår frå Statens vegvesen
Storlia kraftverk,
Miljøoppfølgingsplan (MOP), Bygg- og anleggsarbeider
Dok. nr.: 204121
Mars 2015
Innholdsfortegnelse
1 OM MILJØOPPFØLGINGSPLANEN ... 3
2 PROSJEKTBESKRIVELSE ... 3
3 NATUR, LANDSKAP OG FRILUFTSLIV M.M. ... 3
3.1 Biologisk mangfold ... 3
3.2 Akvatisk miljø ... 4
3.4 Kulturminner ... 4
3.5 Forurensning og vannkvalitet ... 4
3.7 Landskap og friluftsliv ... 5
4 MILJØMÅL OG KRAV ... 5
4.1 Mål ... 5
4.2 Tillatelser ... 5
4.3 Terrenginngrep ... 6
4.4 Kulturminner ... 6
4.5 Utslipp og beredskap ... 6
4.6 Lagring av olje og drivstoff ... 6
4.7 Utslipp fra anleggsmaskiner ... 6
4.8 Renseanlegg og oljeutskillere (fra tunellarbeid, sanitæranlegg, verksted og vaskeplasser) ... 6
4.9 Stoffregnskap ... 6
4.10 Håndtering av avfall ... 7
4.11 Orden og ryddighet ... 7
5 MILJØSTYRINGSSYSTEM ... 8
5.1 Miljøtilsyn ... 8
5.2 Internkontroll ... 8
5.3 Meldeplikt og rapportering ... 8
6 MILJØRISIKOVURDERINGER ... 9
1 OM MILJØOPPFØLGINGSPLANEN
Miljøoppfølgingsplanens (MOP) formål er å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt i planleggingen og ved utførelse av bygge- og anleggsarbeider for Storlia kraftverk.
Dersom Entreprenøren avdekker problemstillinger av miljøkarakter som ikke er nevnt i dette dokumentet, skal Byggherren kontaktes.
Byggherre ved prosjektleder er ansvarlig for gjennomføring av prosjektets miljøoppfølgingsplan.
Byggherren er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av miljøoppfølgingsplanen.
Entreprenøren er ansvarlig for å bidra med informasjon slik at miljøoppfølgingsplanen til enhver tid er oppdatert.
Miljøoppfølgingsplanen for prosjektet revideres ved behov. Her vil fremdriftsplanen i forhold til planer til NVE bli beskrevet.
Entreprenøren skal etablere et miljøstyringssystem/plan for prosjektet som sikrer at krav og risiko beskrevet i prosjektets MOP blir ivaretatt. Entreprenørens miljøplan innleveres til Byggherre for godkjenning og eventuelle kommentarer minimum 4 uker etter
kontraktsinngåelse, hvis ikke annet avtales.
2 PROSJEKTBESKRIVELSE
Prosjektet omfatter:
Kraftstasjon i fjell ved Storlia/Sysen
Nødvendige hjelpeanlegg og nettilknytninger for anlegget.
Inntak i Bjoreio.
Tilløpssjakt, tilløpstunnel og utløpstunnel direkte ut i Sysen-magasinet.
Massedeponi i Sysenmagasinet, anleggsveier, midlertidige rigg- og lagerområder.
Egne arealdisponeringsplaner er utarbeidet for prosjektet, hvor alle inngrep, rigg, deponier, veier etc. er inntegnet. En oversiktsplan for arealdisponeringen er vist i vedlegg 1.
3 NATUR, LANDSKAP OG FRILUFTSLIV M.M.
3.1 Biologisk mangfold
Status for biologisk mangfold innen prosjektets influensområde, samt konsekvenser og avbøtende tiltak, er beskrevet i fagrapport tilhørende konsesjonssøknaden.
Influensområdet for utbyggingen består overveiende av vanlige forekomster av
naturmangfold. Med unntak av at området som omfatter leveområdet for villrein, er det ikke registrert noen viktige forekomster av naturmangfold innenfor området. Naturtyper,
vegetasjon, flora, vilt og ferskvannsressursene er representative for distriktet, og vurderes som vanlige.
Artsmangfoldet i influensområdet er representativt for høyfjellsområder i distriktet. Ingen rødlistede eller sjeldne arter er registrert i influensområdet, men strandsnipe (NT) hekker like ovenfor inntaksområdet. Det er heller ingen registreringer av skjermede artsfunn, dvs. funn unntatt offentligheten, fra området.
Selv om det biologiske mangfoldet er begrenset, skal det i hele anleggsperioden allikevel være kontinuerlig fokus på å minimere terrenginngrep for å bevare biologiske verdier. Dette gjelder spesielt ved elvekryssinger, over myrer og gjennom skog.
3.2 Akvatisk miljø
Det er stasjonær ørret knyttet til denne delen av Bjoreia, men den aktuelle elvestrekningen er vurdert som lite egnet gyteareal pga. stryk med stort fall.
Slipp av minstevannføring hele året i Bjoreio vil sikre en viss overlevelse av de bunndyrarter og vanntilknyttede moser og lav som måtte finnes i elva.
3.4 Kulturminner
Riksantikvarens database over fredete kulturminner (Askeladden) og bygninger (SEFRAK) ga først ikke treff for registrerte kulturminner. Ifølge tilbakemelding fra kommunen var det heller ikke kjent at det fantes automatisk fredede kulturminner i områdene som direkte berøres av utbyggingsplanene. Undersøkelser utført av Hordaland fylkeskommune i 2004 / 2007 avdekket imidlertid funn nær området for tippen. Denne lokaliteten vil en unngå å berøre gjennom markering av grensen for anleggsområdet.
Dersom arbeidene avdekker mulige funn av automatisk fredete kulturminner, skal Fylkeskommunen varsles omgående og arbeidet i dette området skal straks opphøre, jf.
undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9.
3.5 Forurensning og vannkvalitet
Ved håndtering av avfall og miljøfarlige produkter skal norske lover, regler og forskrifter følges slik at forurensing unngås. Grunn og vassdrag skal sikres mot forurensning.
Ved bygging av inntaksdam og tunnel og kraftstasjon kan det skje utslipp av olje og andre skadelige stoffer. Det skal derfor utøves varsomhet for å unngå utslipp direkte til Bjoreio.
Kontraktøren/entreprenør plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Levert og forbrukt mengde skal registreres.
Byggherren vil søke om utslippstillatelse til Fylkesmannen for utslipp av renset driftsvann i forbindelse med driving av tunneler.
Avløpsvann og gråvann fra boligrigg samles opp i lukkede beholdere og leveres på godkjent mottak etter Eidfjord kommunes godkjenning.
3.6 Landskap og friluftsliv
Utbyggingens arealinngrep er kun vurdert til å ha lokale landskapsmessige konsekvenser.
Portalbygget for kraftstasjonsadkomsten vil ligge godt skjermet for innsyn, og en må derfor tett innpå før en oppfatter dette som fremmedelementer i landskapet. Øvrige tekniske installasjoner, som adkomstveier til inntak og portalbygg, vurderes også å ha beskjeden påvirkning på landskapsbildet som i utgangspunktet er dominert av Sysendammen, RV. 7 og eksisterende inntak for overføring av Bjoreio til Sysen-magasinet.
Fraføring av vann vil være synlig ved middels og lave vannføringer. Slike vannføringer inntrer imidlertid normalt en forholdsvis kort periode av barmarks-sesongen. Området er for øvrig dekket av snø store deler av året, normalt fra slutten av september til godt ut i mai. Berørt elvestrekning er også kort, ca. 300 m, og det vil bli sluppet minstevannføring.
Inngrepet ligger på det lengste ca. 200 m fra riksvegen. Grensen for inngrepsfrie
naturområder forskyves tilsvarende, og dette vurderes å ha marginal betydning for INON.
De midlertidige anleggsområdene skal istandsettes og revegeteres med stedegen vegetasjon.
Hytte-området nedenfor Sysendammen vil bli påvirket av støy og anleggstrafikk under anleggsarbeidet. Det går en tursti over nåværende inntaksdam i Bjoreio og opp langs elva.
Turopplevelsen for folk som ferdes her vil bli påvirket i anleggsfasen.
Totalt sett vil imidlertid utbyggingen ikke være til hinder for bruken av prosjektområdet i friluftslivssammenheng.
Det vil bli informert om anlegget i lokalområdet/kommunen gjennom informasjonsbrev e.l., og det skal informeres med skilt i forbindelse med anleggsområdet.
4 MILJØMÅL OG KRAV
4.1 Mål
Arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget minimalieres.
Grunn, vann og elv/bekker skal ikke forurenses.
Ulemper for berørte naboer skal minimaliseres (trafikk, støy, støv).
4.2 Tillatelser
Byggherren sørger for å innhente nødvendige tillatelser fra myndighetene som kreves for å gjennomføre prosjektet med unntak av utslipstillatelse fra entreprenørens brakke / boligrigger og verksteder/serviceområder. Nødvendig utslippstillatelse fra disse skal entreprenøren sørge for selv.
Det skal foreligge en godkjent arealbruksplan (detaljplan for areal, landskap og miljø) samt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel før oppstart av prosjektet.
Arealbruksplanen vil vise grensene for alle permanente og midlertidige inngrep.
Denne er styrende for prosjektet. Byggherre lager planen og sender inn søknad.
Dersom det blir behov for endinger, må dette tas opp med Byggherren.
4.3 Terrenginngrep
Det skal ikke forkomme inngrep utenfor anleggsområdet (avmerket på godkjent arealbruksplan).
Ved avslutning av anleggsdriften skal anleggsområdene settes i stand og tilfredsstille myndighetenes og Byggherrens krav.
4.4 Kulturminner
Ved funn av kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og Byggherre varsles.
4.5 Utslipp og beredskap
Risiko for utslipp skal kartlegges og risikoreduserende tiltak skal iverksettes.
Entreprenøren skal integrere plan for å unngå akutt forurensning i en
beredskapsplan. Beredskapsplanen skal spesielt omfatte konkrete tiltak, dersom det er sannsynlighet for forurensning av vann og vassdrag.
Utslippstillatelse med vilkår fra FM skal følges.
4.6 Lagring av olje og drivstoff
Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje fra tank. Ved olje- og drivstofflager skal det også finnes lager av oljeabsorberende materiale.
Påfylling av drivstoff til anleggsmaskiner, reparasjoner, oljeskift etc. skal skje slik at spill unngås.
4.7 Utslipp fra anleggsmaskiner
Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Maskiner som ikke tilfredsstiller Byggherrens krav vil umiddelbart bli vist bort fra området.
4.8 Renseanlegg og oljeutskillere (fra tunellarbeid, sanitæranlegg, verksted og vaskeplasser)
Skal dimensjoneres og bygges iht. gitte utslippstillatelser og gjeldene forskifter.
Kravene til innhold av partikulært materiale olje og vannet surhetsgrad etter rensing skal overholdes. Se tillatelse fra FM. Det er entreprenørens ansvar å sørge for godkjenning av valgte løsninger.
Service områder for kjøretøy etableres med tette dekker og oljeoppsamling.
Entreprenøren skal etablere rutiner for håndtering av slam og støv på veger og deponier før anleggsstart (på de enkelte anleggsområdene).
4.9 Stoffregnskap
Entreprenøren plikter å ha et stoffregnskap som skal rapporteres til Byggherren.
Stoffregnskapet skal løpe fra start til slutt av anlegget/prosjektet. Dersom et
anlegg/prosjekt passerer et årsskifte, skal stoffregnskapet gjøres opp ved årsskiftet.
Stoffregnskapet skal omfatte stoffene listet opp i tabellen på neste side.
Stoff Dataomfang og enhet
Forbruk av drivstoff bensin (liter)
diesel (liter) Svinn av oljeprodukter
transformatorolje (liter)
hydraulikkolje/lagerolje (liter)
motorolje (liter)
4.10 Håndtering av avfall
Entreprenøren skal etablere avfallshåndteringssystem for all virksomhet i prosjektet.
I tillegg til å ta hånd om eget avfall skal entreprenørens avfallssystem dimensjoneres til også å ta hånd om avfall fra øvrige Entreprenører/Leverandører på anlegget.
Avfallshåndteringssystemet skal være i drift helt til all anleggsvirksomhet er avsluttet.
Avfall skal kildesorteres og håndteres i samsvar med gjeldene lover og forskifter.
Alt avfall skal transporteres bort fra anlegget og deponeres/leveres til godkjent mottaker.
Det er ikke tillatt med brenning av avfall uten spesiell godkjenning fra lokale myndigheter, ei heller nedgraving av noen form for avfall.
Alle leveranser skal dokumenteres og journalføres (miljøregnskap).
Alle avgifter og kostnader med levering bæres av entreprenøren.
Ved avsluttet prosjekt og/eller ved årets slutt skal mengde levert avfall og type og behandling oppgis fordelt på avfallstyper i henhold tabellen nedenfor.
Avfallskode- og type Håndtering Mengde Mottaker Farlig avfall i henhold til
avfallstoffnummer- og type i deklarasjonsskjema
Levert til godkjent
mottaker av farlig avfall
kg Kildesortert avfall.
Papp, papir, metall, EE-avfall, trevirke mm
Gjenvinning kg
Restavfall / blandet næringsavfall
4.11 Orden og ryddighet
I anleggstiden er entreprenøren pliktig til å holde anleggsplassen sikker og ryddig.
Materialer, utstyr, kjemikalier og drivstoff, avdekkingsmasser og søppel skal kun lagres innenfor avsatte områder iht. godkjent arealdisponeringsplan.
Alle potensielle forurensningskilder skal være lett tilgjengelige og oversiktlig for kontroll, slik at uregelmessigheter kan registreres før skade er skjedd.
5 MILJØSTYRINGSSYSTEM
Entreprenøren har ansvaret for å etablere et hensiktsmessig miljøstyringssystem/miljøplan for prosjektet. Dette bør minimum inneholde beskrivelse av:
Organisering, roller og ansvar mht ytre miljø
Rutiner for informasjon og opplæring
Plan for gjennomføring av tiltak iht. Byggherrens MOP
Rutiner for kontroll og rapportering
Rutiner for avvikshåndtering
Det er Entreprenørens plikt å sikre at alle hans ansatte, samt underentreprenørene, er orientert om gjeldende arealdisponeringsplan og om andre miljø-krav og - risiko i prosjektet.
Miljøoppfølging skal være en del av den faste oppfølging på bygge- og anleggsplassen, og vurdering av miljørisiko skal integreres i byggmøter, vernerunder og revisjoner.
5.1 Miljøtilsyn
Byggherre vil utarbeide en plan for gjennomføring av tilsyn med ytremiljø i prosjektet.
Gjennomført tilsyn skal dokumenteres i sjekkliste ”Kontroll av ytremiljø” (H-60/202)
5.2 Internkontroll
Byggherre vil sørge for at det etableres internkontroll for alle aktiviteter i henhold Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).
5.3 Meldeplikt og rapportering
Det påhviler alle på anlegget å melde fra dersom det registreres oljesøl, forurenset vann og søppel som kan lede til forurensning av vann og vassdrag. Videre skal det varsles dersom det registreres risiko for utrasing og erosjon.
Det skal lages en miljøavviksrapport hver måned. Avvik og observasjoner skal kategoriseres iht. følgende kategorier:
Alvorlig miljøhendelse
En hendelse som resulterer i vesentlig negativ
miljøpåvirkning/skade. Vesentlighet må vurderes i det enkelte tilfelle
Mindre alvorlig miljøhendelse
En mindre hendelse som ikke resulterer i vesentlig negativ miljøpåvirkning/skade.
Uønsket miljøforhold Et oppdaget forhold med risiko for miljø eller omdømme
6 MILJØRISIKOVURDERINGER
De vesentligste utfordringene i prosjektperioden forventes å være forhold rundt anleggsdriften med tunnelsprengning med støy og trafikk samt utslipp av drensvann og deponering av masser.
Arbeid / oppgaver Faremoment Mulig
konsekvens Risiko Tiltak / krav Ansvarlig for
tiltak Frist
Inntak i Bjoreio Anleggsarbeid i og nær Bjoreio.
Fare for
forurensning av Bjoreio.
a. Spesielle varsomhet ved arbeid nær elva – oppsamling av eks.
sprengstein og murrester utenfor elvas påvirkningsområde.
a. Entreprenør Før
anleggsstart ved inntak
Anleggsarbeid ved kraftstasjon og tunellarbeid
Utslipp av drensvann fra tunelldrift.
Lagring av drivstoff og kjemikalier
Forurensing av Bjoreio.
Forurensning av grunn.
b. Sørge for utslippstillatelse c. Prosessavløp fra anleggsdrift og
tunneldrift skal føres til olje og slamavskiller for oppsamling og utfelling før avløpet føres vekk d. Etablere og drifte renseanlegg iht.
godkjent utslippstillatelse e. Foreta månedlig kontroll og
analyser av vannkvalitet
b. Byggherre c. Entreprenør
d. Entreprenør e. Entreprenør
Før oppstart anleggs- arbeid
Deponering av masser. Lokalisering og utforming av deponi.
Brudd på godkjent detaljplan landskap og miljø
Naturinngrep endring av landskap
f. Sørge for godkjent detaljplan landskap og miljø
g. Sikre at arbeid utføres iht. plan
f. Byggherre g. Entreprenør
og Byggherre
Før oppstart
Avfall i tipp Forurensing h. Kun rene masser tillates lagt i tipp. h. Entreprenør
Arbeid / oppgaver Faremoment Mulig
konsekvens Risiko Tiltak / krav Ansvarlig for
tiltak Frist
Anleggstrafikk Støy og støv nær hyttefelt ved Sysendammen i anleggsperioden
Redusert trafikksikkerhet for de som ferdes i området
i. Plan for kommunikasjon med berørte parter
j. Merking av anleggsområdet k. Sikring av anleggsveier mot
alminnelig ferdsel
i. Byggherre og Entreprenør j. Entreprenør k. Entreprenør
Etablere nye anleggsveier
Varig
terrenginngrep
Synlig landskaps- inngrep
l. Trase tilpasset landskapet og arrondert – samt revegetering av veiskråninger.
l. Entreprenør
Rigg og andre anleggsområder
Terrenginngrep ved brakkerigg, portalområdet og inntaket
Varige
terrengskade
m. Anleggsområdet avmerkes på arealdisponeringsplan.
n. Foreta tydelig/fysisk merking av anleggsområdet iht. godkjent arealplan.
o. Ta vare på ev.
overdekningsmasser. (Brukes som grunnlag ved istandsetting)
p. Sikre dam-området slik at
besøkende 3-person ikke kan falle i inntaksdammen eller utfor
damkronen.
m. Byggherre
n. Entreprenør
o. Entreprenør
p. Entreprenør
Før oppstart
Utslipp fra
Sanitæranlegg
Verksteds- områder
Kjemikalie og drivstoff lager
Forurensing av grunn og vassdrag
q. Sørge for utslippstillatelse fra rigg og verksteder
r. Etablere renseanlegg/olje og slamavskillere iht. krav s. Lage kontrollprogram og
q. Entreprenør r. Entreprenør
s. Entreprenør
Før oppstart
Arbeid / oppgaver Faremoment Mulig
konsekvens Risiko Tiltak / krav Ansvarlig for
tiltak Frist
Fylleanlegg
Lager for farlig avfall
gjennomføre analyse for sjekk av vannkvalitet
t. Ved hvert driftsområde etableres det dieselfylleanlegg iht. gjeldende regelverk med doble tanker og oppsamlingskar. Alle tappesteder skal være låst mellom hver fylling.
u. Service områder for kjøretøy etableres med tette dekker og oljeoppsamling
v. Gjennomføre vernerunder (kontroll av orden og ryddighet på
anleggsplassen)
t. Entreprenør
u. Entreprenør
v. Entreprenør
Miljøstyring Manglende kjennskap til prosjektets
miljøoppfølingsplan (MOP) og
myndighetskrav
Feil utførte oppgaver, skade på ytre miljø
w. Sikre relevant informasjon og opplæring om miljørisiko og beredskap til alt personell i prosjektet
x. Gjennomføre miljøtilsyn
w. Entreprenør
x. Byggherre og Entreprenør
Før oppstart
VEDLEGG 1
2
