15.01.2015 Notat
Kommentarer:
Notatet tar for seg en vurdering av sannsynlighet for og konsekvensen av et oljeutslipp i Mjøsa ved å la Mjøskablene ligge i Mjøsa for all fremtid etter at visse tiltak er gjort for å minske sannsynligheten for at uønskede hendelser skal skje og konsekvensen av disse.
Innledning.
Eidsiva Nett AS har i brev til Fylkesmannen i Oppland og Hedmark samt til Miljødirektoratet ytret ønske om at de såkalte Mjøskablene blir forsøkt tappet for olje, forseglet for deretter å bli liggende på Mjøsas bunn i «evig» tid.
Eidsiva Nett AS mottok et samordnet svar fra disse der de etterspør sannsynligheten for et utslipp, størrelsen på dette, og over hvilken tidsperiode vi snakker om samt konsekvensen av et større eller mindre utslipp.
Eidsiva Nett AS har forsøkt å innhente informasjon fra ulike aktører, det være seg myndigheter, kabelprodusenter og andre energiselskap inkludert Statnett. Disse har også fått det underlaget vi opprinnelig sendte over til Miljømyndighetene slik at de kunne kommentere det aktuelle prosjektet.
Det har ikke vært enkelt å finne dokumentasjon på miljøeffekter, sannsynlighet for lekkasje eller konsekvens av det, men den informasjonen vi har fått tilgang til styrker vår antagelse om at det beste for miljøet er å utføre de tiltak som er beskrevet tidligere og la kablene ligge. En viss usikkerhet vil det alltid være i forhold til både sannsynlighet og konsekvens, men Eidsiva Nett AS mener at usikkerheten og risikoen ved å forsøke å heve kablene er større enn å la dem ligge og at også konsekvensene kan bli større.
Til
Monica Bernhardsen Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Miljødirektoratet
Fra
Eidsiva Nett AS Kopi
Tone Bleken Rud Eidsiva Nett AS Sv.
Sanering av Mjøskablene
01.15.2015 Memo S.2
Kablene
Her er det snakk om er 6 stk enleder kabler av typen OKRA. OKRA er betegnelsen på hvordan kabelen er oppbygd der O står for impregnert papir oljekabel og er den elektriske isolasjonen, K står for bly og er kappen på kabelen, R står for ståltråd og er armeringen på kabelen og A står for asfalt + garn av jute noe som er ytre kappe. Det er 2 ulike tverrsnitt på kablene, 3 ledere med 240 mm2 og 3 ledere med 300mm2.
Figur 1 Kabelens oppbygging.
Kablene inneholder i midten en oljekanal. Diameteren på oljekanalen er 10 mm. Dette ble målt på en bit av en av de defekte kablene i Mjøsa. Kabelprodusenten oppgir at 50 % av oljen ligger i denne oljekanalen, mens resten er bundet opp i papiret. Det er oljen i kanalen som vil bli forsøkt tømt ved å sette på trykk. Totalt mener vi lengden på en kabel som blir værende igjen i Mjøsa maks er 1600 meter. Ved en diameter på 10 mm vil oljekanalen i hver kabel inneholde:
V=G⋅h=πr2⋅h = π(0,005 m)2 x 1600 m = 0,126 m3 = 126 liter = 0,079 liter/m.
01.15.2015 Memo S.3
I tillegg ligger samme mengde olje bundet opp i papiret slik at hver kabel vil inneholde maksimalt 252 liter. Med 6 ledere blir dette totalt 1512 liter.
Et akutt utslipp av denne mengden er ikke sannsynlig. For det første vil en skade på en kabel kun føre til at denne kabelen lekker, det er samme trykk i og utenfor kabelen slik at det kun er oljens massetetthet som gjør at den eventuelt vil sive ut samt at halvparten av oljen i hver kabel er bundet opp i papiret noe som gjør at det vil ta mange år å vaske ut denne oljen selv om kabelen ligger åpen (noe den definitivt ikke gjør).
Oljen i disse kablene
Det er oversendt datablad over benyttet olje til miljømyndighetene. Kjemikaliets betegnelse er T 3570. Oljen i kablene er karakterisert som «ikke miljøskadelig», den er ikke brannfarlig og regnes ikke som helseskadelig ved normal bruk.
Oljen er lettere enn vann og løses ikke opp i vann slik at et eventuelt utslipp vil stige til overflaten. Det er antatt at et utslipp er til størst fare for fugler da den kan ødelegge
isolasjonsevnen i fjærdrakt. Sannsynligheten for at dette skal skje er ansett som begrenset.
Ved et eventuelt utslipp kan absorberende materiale benyttes for å «suge» opp oljen.
Bunnforholdene i Mjøsa
Det er foretatt en kartlegging av topografien i Mjøsa og den viser at det er raskanter på begge sider av Mjøsa som er utfordrende for nye og gamle kabler. Ved utplassering av nye (gul trase) er det viktig å forlegge dem så godt som mulig slik at de ligger trygt. Det har tidligere gått flere ras på ulike strekninger noe som tidligere har gått ut over både vann- og kloakkledninger.
Eventuelle nye kabler vil ikke inneholde olje.
01.15.2015 Memo S.4
Figur 2: Bunnkartlegging av Mjøsa med de gamle kablene og antatt ny trase.
Tiltak på kablene gitt at de ikke skal heves.
Dagens kabler står under oljetrykk for å sørge for at det er olje i kabelen og at ingen del er tørr.
Dette trykket tas av ved sanering. Deretter settes det trykk på kablene for å forsøke å presse ut den delen av oljen som er flytende (ca 50 %). Det er en viss usikkerhet til om dette lar seg gjøre pga det store dypet og de kreftene som må brukes for å presse opp oljen fra 220 meters dyp. Hvis det settes på for stort trykk kan dette skape en akutt lekkasje ved at det blåses hull på kabelen. Når kablene er forsøkt tømt, gjøres følgende:
1. Heise kabler opp på en lekter og forankre den her for kapping.
2. Etter kapping loddes det på loddeplombe på fasen.
3. Senke den ned på fjordbunnen.
4. Dykker vil være med og sjekke at den ligger trygt nede på bunnen.
Kablenes forlegning
De aktuelle kablene ligger i en støpt kulvert ut fra land. Kablene og kulverten er tenkt fjernet ved sanering.
01.15.2015 Memo S.5
Figur 3 Kabel ut fra muffehus.
Figur 4 Reparasjon av kabel etter feil
01.15.2015 Memo S.6
Figur 5 Lekter og båt som ble benyttet på feilretting.
Figur 6 Bilde av muffehus med trykktanker som blir revet ved sanering.
01.15.2015 Memo S.7
Sannsynlighet for utslipp
Sannsynligheten for et utslipp er begrenset så lenge kablene får ligge rolig på bunnen. Kablene har en kappe av bly og vil få en blyhette som loddes på i begge ender noe som gjør at kablene er helt tette. Den eneste måten å få en lekkasje på er ved en skade på blykappen. Ved at kablene kappes under nivå for isgang er sannsynligheten for en slik skade liten, men kan selvsagt skje i de rasutsatte stedene i Mjøsa. I og med at grunnen har en bratt nedstigning på begge sider av Mjøsa er det usikkerhet knyttet til hvor mye av kabelen man får opp, men her er det viktigste å få kappet kabelen lenger ut enn isgangen går da det er sterke indikasjoner på at det er isgang som har skadet kabelen tidligere. Det har historisk vært noen feil på kablene som alle har blitt reparert bortsett fra den siste feilen. Denne var det ikke noe å gjøre med da det hadde trengt vann inn i kabelen. Den ble derfor tettet og lagt elektrisk død. Reparasjoner har vært mulig fordi feilene har vært på grunt vann.
Kablene har derfor, bortsett fra disse feilene som dels er rettet, ligget i Mjøsa i mange år uten lekkasje. Hvis tidligere feil kan relateres til isgang vil som nevnt problemet unngås ved å kappe kablene lenger ut. Dette mener vi er med på å underbygge påstanden om at kablene ligger trygt og at sannsynligheten for et større utslipp er minimalt.
Skulle det imidlertid bli hull på en eller flere av kablene vil oljen meget sakte lekke ut til vann slik at det heller ikke da vil bli et akutt utslipp.
Konsekvens av et utslipp
Konsekvensene av et utslipp er små ut fra de opplysninger vi har kunnet fremskaffe. Pga at oljen ikke er miljøskadelig samt at et utslipp vil ha et begrenset omfang vil konsekvens for miljø og omgivelser være små. Det har blitt stilt spørsmål rundt om et utslipp kan være skadelig for vanninntaket ved Gjøvik og eventuelt i Furnesfjorden, men i og med at det mest sannsynlig ikke vil forekomme utslipp og at et eventuelt utslipp vil være begrenset og i tillegg vil stige direkte til overflaten anser vi at konsekvensen er minimal.
Ut fra en miljøvurdering foretatt av Statnett i forbindelse med et prosjekt i Oslofjorden er det antatt at et eventuelt oljeutslipp ikke vil ha innvirkning på naturtyper, beinfisk, bruskfisk, marine pattedyr eller flora, men kan ha en eventuell effekt på virvelløse dyr og sjøfugl. Med et
01.15.2015 Memo S.8
begrenset utslipp er vår antagelse at sannsynligheten for at også sjøfugl og virvelløse dyr skal bli skadelidende er meget liten.
Videre i rapporten står det: «Oljeutslipp fra kabel Sjøkabler med oljeisolering fungerer ved at lavviskøs (tyntflytende) olje pumpes inn i kabelens isolasjon under høyt trykk. Trykket opprettholdes via pumpestasjoner på land, og ved skader på kabelen vil olje lekke ut. For å forhindre vanninntrenging i kabelisolasjonen ved lekkasje er det nødvendig å pumpe inn olje for å opprettholde trykket. Et
kabelbrudd på en av Statnetts oljekabler i Oslofjorden i april 2008 førte til at det lakk ut ca 80 liter per time før trykket ble redusert (Worzyk 2009). Oljen som brukes i sjøkabler er hovedsaklig lineære alkylbenzener (LAB). LAB har en lav vannløselighet og bindes ofte til partikulært materiale som kan sedimentere (Sherblom m fl. 1992, Takada & Ishiwatari 1987). LAB i sedimenter brytes relativt raskt ned av bakterier ved god oksygentilgang, men relativt langsomt ved anoksiske (oksygenfrie) forhold (Eganhouse & Pontolillo 2008, Johnson & Barry 2001). LAB-konsentrasjoner i organismer i marine miljø er vanligvis lave. Dette kommer trolig av at de fjernes ved at de inngår i metabolismen hos for eksempel fisk, og derfor i liten grad akkumuleres i miljøet (Murray m.fl. 1991, Phillips m fl. 2001).
Utslipp av olje kan påvirke sjøfugler negativt ved at fjærdraktens vannavstøtende evner ødelegges (Clark 1984, O'Hara & Morandin 2010). Vi har ikke funnet rapporter om skader på biologisk mangfold etter lekkasjer fra denne typen kabler.”
I drift står jo kablene under trykk der olje presses ut i kabelen noe som gjør at en skade på kabelen vil medføre et visst utslipp. Når kablene fases ut tas trykket av og en skade på kablene vil medføre minimale utslipp. Det er umulig å svare på hvor mye som lekker ut over tid, men i utgangspunktet er det ingenting så lenge kabelen er uskadd. Forekommer det en skade på EN kabel vil lekkasje avhenge av størrelse på skade, men det vil ikke bli et akutt utslipp, men en
01.15.2015 Memo S.9
langsom prosess der det vil ta mange år å tømme kabelen helt hvis den noen gang blir tom.
Uttalelser fra eksterne aktører
Det har vært vanskelig å samle kunnskap om disse sakene, da det virker som om ikke så mange energiverk har blitt pålagt en slik analyse og det da foreligger liten praksis på området.
Eidsiva Nett AS har imidlertid kontaktet både myndigheter (NVE), kabelprodusenter, (Nexans og General Cable), Statnett og Sunnhordaland kraftlag som har hatt prosjekter med sjøkabel.
Det er selvsagt mange andre som har sjøkabel i sitt distrikt, men det kan virke som om det først er nå og fremover at behovet for reinvesteringer i gamle kabler dukker opp og at dette dermed vil bli en økende utfordring. Eidsiva Nett AS har ikke mange oljefylte sjøkabler i sitt område og vi har derfor liten praksis med dette selv. Det er også andre faktorer som er utfordrende i Mjøsa i forhold til å heve kablene, for det første er det ikke mulig å få opp sjøkabelforlegningsfartøy i Mjøsa. Det må derfor benyttes lektere som må ha tilstrekkelig kapasitet til å løfte eksisterende kabler gitt at de skal heves, for det andre er dybden en utfordring da tyngden på kablene vil bli stor. Eventuelle kryssinger av vann- og kloakkrør gjør prosjektet usikkert samt at kablene antagelig ligger godt begravet i sedimenter på bunnen, noe som gjør en heving utfordrende og kan potensielt være en miljøutfordring.
01.15.2015 Memo S.10
Nexans
Nexans uttaler at det beste er å forsøke å tømme kablene for olje, kappe og tette dem utenfor grensen for isgang og la de ligge.
General Cable
De er av samme oppfatning som Nexans og nevner videre: «men er litt forundret over at ingen nevner/har beskrevet hvor lite forurensende kabelolje er? Jeg vil si at kabelolje er flyktig, den har lavt fordampningspunkt, og som all olje lettere enn vann, det vil jo si at alt som lekker ut på Mjøsas bunn vil flyte opp og fordampe.»
Statnett
Statnett har følgende uttalelse i saken. Statnett er slik vi har kunnet bringe på det rene de med mest kunnskap på dette foruten kabelleverandørene.
“Det er nok ikke helt rett frem å si noe om dette ut over det som alt er sagt.
Det som er sagt i vedlagt dokumentasjon virker i utgangspunktet fornuftig. Hvis kablene er nedgravd vil det være svært vanskelig og kostbart å prøve å fjerne kablene. Det vil også være stor risiko for oljelekkasje hvis det forsøkes å ta dem opp. En forsegling av kablene etter å ha prøvd å få litt olje ut av dem er nok den mest hensiktsmessige løsningen. Det vil nok være litt usikkert hvor mye olje som vil kunne fjernes. Hvis kablene får ligge i ro på bunnene og i tillegg er godt beskyttet ved at de er gravd ned i sjøbunnen, vil de kunne ligge trygt i "uoverskuelig"
fremtid. Blykappa vil ligge helt i ro og det vil ikke være tilgang på oksygen. Det vil da ikke forekomme lekkasjer. Det eneste som kan være kritisk er landtakene. Der bør det gjøres tiltak ved at kablene kappes på så dypt vann som mulig og at de der graves ned.”
Sunnhordaland kraftlag
Eidsiva fikk oppgitt Sunnhordaland kraftlag av NVE som en mulig aktør med erfaring på området. De har dessverre ikke svart på vår henvendelse vedrørende saken, men også de har sjøkabel i saltvann og har dermed tilgang til fartøy som er beregnet til denne typen oppdrag.
01.15.2015 Memo S.11
NVE
NVE ble kontaktet for om mulig å få tips om selskap med erfaring på området, det var imidlertid begrenset med opplysninger og Eidsiva har kontaktet de vi fikk oppgitt. (Statnett og
Sunnhordaland)
Sintef
En uttalelse fra Sintef i 2006 er klippet ut og limt inn her, vi vil imidlertid presisere igjen at ved landtakene vil tiltak utføres slik at isgang og bølger ikke skaper ytterligere skader på kablene.
Aktører
NVE har pålagt Eidsiva Nett AS å kontakte lokale miljømyndigheter ved Fylkesmannen i Hedmark og Oppland, samt Miljødirektoratet. Fylkesmannen ønsker vi skal ta kontakt med kommunene, samt et innspill fra Hias som ber oss involvere både dem og mattilsynet.
Denne saken begynner å ese ut og trekke ut i tid, og vi er redd det vil bli store forsinkelser i saken hvis vi skal gå en runde med alle instanser og alle har sine ønsker og synspunkt. Med bakgrunn i notatet ber vi om en vurdering på om dette er nødvendig gitt den dokumentasjonen som er fremlagt.
01.15.2015 Memo S.12
Konklusjon
Eidsiva Nett AS anser at det er liten sannsynlighet for akutte utslipp og at et eventuelt utslipp vil ha liten konsekvens for miljø, vannforsyning, dyreliv og annet som eventuelt kan ta skade av oljen. Vi mener videre at sannsynligheten for et større utslipp og dermed større konsekvenser er større med å forsøke å heve kablene og opprettholder vår tidligere holdning om at kablene bør ligge. Vi mener også at oljemengden er langt mindre enn først antatt og vil ha liten eller ingen negative miljøkonsekvenser gitt et utslipp skulle forekomme.
Vi imøteser en uttalelse fra miljømyndighetene i saken.